Tromsø - KS

1. Regnskapsanalyse
1.1. Formål og datagrunnlag
I dette kapitlet foretas det en enkel analyse av Tromsø kommunes regnskaper i perioden 2006
til 2008. Utviklingen i Tromsø sammenliknes med de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet
og kommunene i alt. Analysen omfatter Tromsø som konsern. Konsernet omfatter
kommunekassen og særbedriftene som inngår i konsernregnskapsstatistikken til Statistisk
sentralbyrå. De særbedriftene som inngår i konserntallene for Tromsø i 2008 er Tromsø havn
KF, Tromsø miljøpark KF, Tromsø parkering KF, Remiks Tromsø KF, Kulturhuset Tromsø
KF, Aurora kino IKS (70 prosent) 1 , Komrev Nord IKS (32,8 prosent) og K sekretariatet IKS
(31,9 prosent).
Hensikten med analysen er å få frem særtrekkene ved regnskapstallene for Tromsø kommune
sammenliknet med gjennomsnittet for de øvrige ASSS-kommunene og kommunene i alt.
Regnskapsanalysen er analysen konsentrert om størrelser målt i forhold til driftsinntektene. Vi
ser på hvordan kommunenes inntekter er sammensatt, hvordan inntektene anvendes og
forholdet mellom inntektsnivå og utgiftsnivå. Vi er primært ute etter hva som skiller
utviklingen i Tromsø fra den generelle utviklingen i kommunesektoren og hva som er
årsakene til forskjellene. Det legges således liten vekt på å analysere den generelle utviklingen
i kommuneøkonomien i Norge.
Siden ASSS-kommunene bare omfatter 10 kommuner vil regnskapsdataene for Tromsø
innvirke på gjennomsnittstallene for ASSS-kommunene. For å unngå at Tromsø
sammenliknes med seg selv, er Tromsø utelatt fra gjennomsnittstallene for ASSSkommunene.
Det er således kun de øvrige ASSS-kommunene vi sammenlikner Tromsø med.
I tillegg er ASSS-kommunene utelatt fra gruppen andre kommuner. Data for andre kommuner
viser dermed totaltall for kommunene utenom ASSS-kommunene. Dermed bygger
gjennomsnittstallene for de øvrige ASSS-kommunene på regnskapsdata for Fredrikstad,
Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen og Trondheim.
Både tallene for de øvrige ASSS-kommunene og de andre kommunene er veide gjennomsnitt,
der store kommuner teller mer enn små. Oslo er utelatt fra alle gjennomsnittstall. Dette
skyldes at både at Oslo ikke er direkte sammenliknbar med de andre kommunene fordi Oslo
også har fylkeskommunale oppgaver og at Oslo på grunn av størrelsen vil ha sterk
innvirkning på gjennomsnittsberegningene.
Alle data er hentet fra KOSTRA, med unntak av tallene for selskapsskatt som er hentet fra
den beregningstekniske dokumentasjonen for Inntektssystemet for kommunene (Grønt hefte).
Regnskapstallene fra KOSTRA er i hovedsak hentet fra tabellene 04949 og 04952. For å få
sammenliknbarhet over tid, er det bare kommuner som har innrapportert data til de
overnevnte KOSTRA-tabellene hvert eneste år i perioden 2006 til 2008 som inngår i tallene
for landsgjennomsnittet som brukes i analysen. Tallene for andre kommuner bygger på data
fra 417 kommuner.
1 Interkommunale selskap (IKS) fordeles kommunene imellom etter eierandel.
9