Tromsø - KS

Levekårsindeksen er imidlertid litt over snittet med 7 %. Netto driftsutgifter pr innbygger 18-
66 år og nettodriftsutgifter til økonomisk sosialhjelp ligger også lavt. Andel mottakere 20 – 66
år er 10 % lavere enn snittet for nettverket.
Tromsø har en relativt høy andel ungdommer som mottar hjelp. Ingen eller liten jobberfaring
og sammensatte problemer for øvrig kjennetegner målgruppen. Dette gjenspeler seg i profilen
som viser at andelen mottakere 18 – 24 år av befolkningen 18 – 24 år er omtrent på snittet,
mens andel unge mottakere av alle mottakere er 8 % over snittet og blant de høyeste i
nettverket. Tromsø utskiller seg ved å ha lave utgifter og særdeles korte stønadsperioder.
Kommunen forklarer at dette gjennomføres i praksis ved å benytte statens veiledende satser,
at det fattes korte vedtak – og at ungdom i særdeleshet får kun vedtak for 1 mnd om gangen.
Styringsindikatoren stønadslengde med sosialhjelp som hovedinntekt er lav, 22 % under
snittet. Andel mottakere med stønad i 6 mnd + er 23 % under snittet og blant de laveste i
nettverket. Tromsø viser til at de arbeider aktivt med å henvise til og veilede om andre
alternative ytelser enn sosialhjelp og antar at det er en av grunnene til at kommunen ligger
lavt her.
.
Brutto driftutgifter til økonomisk sosialhjelp pr mottaker har sunket siden 07, og ligger 30 %
under snittet, klart blant de laveste i nettverket
Fordelingen av ressurser mellom de fire KOSTRA-funksjonene på sosialtjenesten viser at
dette varierer mellom kommunene. Tabellen under viser Tromsøs fordeling og
gjennomsnittlig fordeling i nettverket.
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten inkludert funksjon 273 fordelt mellom funksjonene 242,
281, 243 og 273 i 2008
F 242
Råd og veiledning
F 281
Økonomisk
F 243 Tilbud til
personer med
F 273 Kommunale
sysselsettingstiltak
sosialhjelp rusproblemer
Snitt nettverk 28 % 45 % 19% 8 %
Tromsø 16 % 50 % 26 % 9 %
Tromsø ligger under gjennomsnittet og er lavest i nettverket på råd og veiledning, og
tilsvarende høyest på økonomisk sosialhjelp. Det kan være en sammenheng mellom
prioritering av driftsutgifter på disse funksjonsområdene, at terskelen er for lav, og at
kommunen bruker for lite ressurser i mottaksfasen – dvs på arbeidet med å finne rett
alternative tiltak/stønad til rett tid for brukerne. Tromsø bekrefter i sin tilbakemelding KS sin
antagelse og viser til at kommunen grunnet lang ventetid (saksbehandling) nå har ansatt 2
gjeldsrådgivere som faller inn under funksjon 242 råd og veiledning. Videre vises det til at
kommunen grunnet lav bemanning i tjenesten ikke får jobbet godt nok tiltaksrettet.
Kommunen ligger høyest i nettverket på utgifter til F 243. I Tromsø er arbeid etter lovens
kapittel 6 skilt ut og lagt inn under rus- og psykiatritjenesten (sosialmedisinsk senter). Dette
kan være en medvirkende forklaring til utgiftsfordelingen på funksjon 243.
Sykefravær er på 8,0 %. Det er ikke gjennomført undersøkelser på brukertilfredshet og det
finnes derfor ikke tall. Medarbeidertilfredsheten ligger på 4,1, Tromsø viser til at det jobbes
kontinuerlig med medbestemmelse og arbeidsmiljø innenfor tjenesten.
60