Tromsø - KS

Beregnet utgiftsbehov per innbygger for barnevern var på 102,3 prosent av
landsgjennomsnittet i 2008 og er på 101,0 prosent i 2009. Beregnet utgiftsbehov per
innbygger til barnevern har de siste årene vært synkende sammenliknet med
landsgjennomsnittet. Nedgangen i 2009 skyldes hovedsakelig at Tromsø hadde nedgang i
andel skilte og separerte per innbygger sett i forhold til landsgjennomsnittet.
Utvikling utgiftsbehov over tid
Tabell x viser hvor stor mye mer/mindre beregnet utgiftsbehov har økt årlig over tid i Tromsø
kommune sammenliknet med landsgjennomsnittet i perioden 2006 til 2009.
Tabell x Utvikling i utgiftsbehov i Tromsø sett i forhold til landsgjennomsnittet. Prosentvis
vekst
Endring ift landsgj.sn 2006 2007 2008 2009
Befolkning 0,9 0,5 0,0 0,3
Utgiftsbehov per innb 0,0 0,3 -0,2 0,5
Sum 1,0 0,8 -0,2 0,8
Vi ser at i 3 av årene har folketallet i Tromsø økt mer enn landsgjennomsnittet, mens
økningen var lik landsgjennomsnittet i 2008. Dette bidrar isolert sett til at Tromsø har hatt
sterkere vekst i utgiftsbehovet enn landsgjennomsnittet. Effekten av sterk befolkningsvekst i
Tromsø har blitt forsterket av at utgiftsbehovet per innbygger har økt i forhold til
landsgjennomsnittet. Unntaket var i 2008 da Tromsø hadde nedgang i beregnet utgiftsbehov
per innbygger. Når vi ser de 4 årene under ett har veksten i utgiftsbehov i Tromsø vært om lag
2,3 prosent sterkere enn landsgjennomsnittet.
2.2. Utgiftsbehovet fremover
I figur 12 og i tabell x har vi sett utgiftsbehov per innbygger og utviklingen i utgiftsbehov i
perioden 2006 til 2009. Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og
befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å undersøke innenfor hvilke sektorer
Tromsø kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Videre ser vi på om det er
sektorer der Tromsø vil ha større eller mindre utfordringer enn de andre ASSS-kommunene
og resten av kommunene.
Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og fremskrivninger fra SSB. Vi bruker det
såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Dersom Tromsø ut fra sin kunnskap
om kommunen har valgt å legge andre forutsetninger til grunn i egne befolkningsprognoser,
vil kommunens egne prognoser trolig gi et riktigere bilde av forventet befolkningsutvikling i
kommunen enn det vi har lagt til grunn i dette kapitlet. Men siden vi sammenlikner forventet
utvikling i Tromsø med andre kommuner, er vi avhengig av å legge samme forutsetninger til
grunn for alle kommuner.
Figur 13 viser veksten i samlet befolkning i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og resten
av landet. Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2009 = 100.
26