Tromsø - KS

inntekter vil per definisjon bli anvendt enten til netto driftsutgifter, netto avdrag og
renteutgifter eller bli avsatt som netto driftsresultat. Som en følge av at vi har tatt ut
pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift utgår også premieavviket. Dette slår direkte ut i netto
driftsresultat, slik i dette kapitlet er også netto driftsresultat korrigert for forskjeller i
pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift.
Kommuner som har høyere disponible inntekter enn landsgjennomsnittet kan i sum anvende
mer ressurser enn landsgjennomsnittet, mens kommuner med lavere inntekter enn
landsgjennomsnittet nødvendigvis vil ha lavere samlet ressursanvendelse enn
landsgjennomsnittet. Resultatene for Tromsø fremgår av fig 18.
Fig 18. Avvik fra landsgjennomsnittet korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Tromsø
kommune. Kr per innbygger.
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
0
‐500
‐1 000
‐1 500
‐2 000
‐2 500
Disp innt
Sum ISsekt
ekskl
adm
Admin
Sum Nto rente
andre sekt avdrag
Nto drift
res
2006
2007
2008
Fig 18 viser at Tromsø hadde høyere disponibelt inntektsgrunnlag enn landsgjennomsnittet. I
2008 var forskjellen på om lag 3 030 kroner per innbygger eller samlet sett om lag 198 mill
kroner. Definert på denne måten hadde Tromsø et disponibelt inntektsgrunnlag i 2008 som
var på 110,3 prosent av landsgjennomsnittet.
Når Tromsø i 2008 hadde om lag 3 030 kroner mer til anvendelse per innbygger enn
landsgjennomsnittet, så kom dette til uttrykk gjennom høye netto driftsutgifter til
tjenestesektorene innenfor inntektssystemet og høye netto renteutgifter og avdrag. Netto
driftsutgifter innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet var om lag 1 850 kroner per
innbygger høyere enn landsgjennomsnittet, noe som tilsvarte 121 mill kroner. Netto
renteutgifter og avdrag var om lag 1 800 kroner per innbygger høyere enn
landsgjennomsnittet. Dette tilsvarte 117 mill kroner.
Det var hovedsakelig på sektorene utenfor inntektssystemet og administrasjon at Tromsø i
2008 hadde lavere netto driftsutgifter enn landsgjennomsnittet.
Tromsø hadde noe nedgang i disponible inntekter sammenliknet med landsgjennomsnittet i
2008. Samtidig har netto driftsutgifter til både sektorene innenfor og utenfor inntektssystemet
samt netto renteutgifter og avdrag gått klart ned i forhold til landsgjennomsnittet. Dette har
bidratt til at en klar økning i Tromsøs netto driftsresultat sammenliknet med gjennomsnittet.
Til slutt skal vi se på avvik mellom ressursbruken i Tromsø og landsgjennomsnittet, der
landsgjennomsnittet er korrigert til inntektsnivået i Tromsø 9 . Tallene er justert for forskjeller i
9 Det er en svakhet ved dette opplegget at vi ikke korrigerer for at de ulike anvendelsene kan ha forskjellige
inntektselastisiteter, det vil si at noen anvendelser kan være mer følsomme for inntektsforskjeller enn andre. Hvis
vi for eksempel får frem at en kommune med lave inntekter bruker en relativt stor andel av inntektene på
35