Tromsø - KS

Figur 16 Utvikling i folketall over 67 – 79 år i Tromsø, øvrige ASSS-kommuner og i resten av
landet 2003-2015. Indekser. 2009 = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM (2010-2015)
145
140
135
130
125
120
115
Tromsø
Øvrige ASSS
Resten av landet
110
105
100
95
90
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Vi ser at mens det forventes en vekst i antall personer over 67 – 79 år i Tromsø på 40 prosent
frem til 2015, er forventet vekst i de øvrige ASSS-kommunene og i resten av kommunene
25 ½ prosent. Også fra 2003 til 2009 hadde Tromsø betydelig sterkere vekst i antall
innbyggere 67 – 79 år enn resten av kommunene.
I figur 18 ser vi på hvordan den demografiske utviklingen frem mot 2015 påvirker
utgiftsbehovet i Tromsø, de øvrige ASSS-kommunene og resten av landet.
Vi har fulgt TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunesektorens utgifter påvirkes av
den demografiske utviklingen. Metoden tar utgangspunkt i en forenkling av kostnadsnøklene,
slik at bare aldersfordelte innbyggertall inngår. Det er videre forutsatt at utgiftene til
barnehager følger aldersgruppen 0 – 5 år.
I TBUs rapport fra april 2009 er det beregnet brutto driftsutgift per innbygger i de ulike
aldersgruppene i 2009. Ved å bruke disse ”satsene” per innbygger og videreføre disse på
anslagene for befolkningsutviklingen fremover, kan vi beregne demografikostnadene for hver
kommune 8 . Demografikostnaden viser hvor mye brutto driftsutgifter til nasjonale
velferdstjenester må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og
dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2009 og forutsatt at
produktiviteten er konstant. Med nasjonale velferdstjenester menes barnehager og de tjenester
som inngår i de kommunale kostnadsnøklene.
8 Jfr vedleggstabell 5
30