Utgave - Etter Lemkin

16 ETTER LEMKIN
Ifølge Jehovas vitner lever vi nå i «hedningenes tider», og «Satan er denne verdens
usynlige hersker». 4 Derfor vil de rettroende kristne til stadighet bli motarbeidet
av det bestående, siden Satan forsøker å knuse Guds makt på jorden. Denne
tilstanden verden befinner seg i, vil ikke opphøre før Kristus vender tilbake
til jorden, og overgangsperioden vi nå angivelig er inne i omtales ofte som
«tingenes ordning». 5 Russell mente å kunne forutse Kristi komme ved å tolke
noen av Bibelens mange profetier, og denne tidsregningen har alltid vært sentral
for Jehovas vitner. 6 Tidspunktet for Kristi tilbakekomst har vært satt mange
ganger, eksempelvis 1925 og 1975, men fra 1995 har man unngått å sette et
presist årstall, og heller sagt at det vil skje i nær fremtid. 7 Når Kristus vender
tilbake, vil verden bryte ut i krig, i et slag mellom det onde og det gode, det
såkalte Harmageddon. Her vil Jehova knuse alt det onde i verden og opprette
en ny verden for de overlevende, de rettroende. 8 Selv mener Vitnene at de er de
eneste rettroende kristne og at resten av verden vil motarbeide dem for å forsøke
å ødelegge deres tro. Hvis de er tro mot sin Gud, vil de få evig liv i Den nye
verden, som er tilværelsen Vitnene tror vil komme etter Harmageddon. 9
På dette grunnlaget er dagens stater, politikk og andre forsøk på å styre
menneskene, verktøyene til onde krefter. Fordi Vitnene ikke vil assosieres med
noe nasjonalt, statlig eller jordlig, kan de virke isolert fra resten av samfunnet.
De er fullstendig uavhengige politisk og hverken stiller til eller stemmer ved
valg. I tillegg er de erklærte pasifister, hvilket umuliggjør avtjening av verneplikt.
Imidlertid er det en plikt ved deres tro som gjør at de må forkynne «Sannheten»
for så mange som mulig, blant annet gjennom skrifter som forkynnelsesskriftet
Vakttårnet, og aktiv misjonering er også en svært sentral del av deres religiøse
praksis. 10 Kombinasjonen av isolasjon og aktiv forkynnelse har bidratt til at
de har fått en spesiell posisjon i mange samfunn, og det er ikke uvanlig at
trossamfunnet av mange blir sett på som en sekt. 11
Forfølgelsen under Naziregimet – 1933-1945
Konsekvensene av nazistenes maktovertagelse i 1933 var store. Folkemordet
på de europeiske jødene er et allment kjent, mørkt kapittel i Europas historie,
hvor årsaken til forfølgelsen bunnet i tanken om jødene som en underlegen,
ødeleggende rase. Det samme var tilfellet for sigøynerne, eller romanifolket,
som var over jødene på den rasemessige rangstigen, men som ifølge nazistene
likevel var ugress som måtte lukes ut av samfunnet. Homofili ble sett på som
en deformitet som heller ikke hørte hjemme i samfunnet, og kommunister var
erklærte politiske motstandere av NS-regimet. Jehovas vitner passet ikke inn
i noen av disse kategoriene, og ble heller ikke ansett som kriminelle, men var
likevel gjenstand for forfølgelse helt fra regimets første år.