Utgave - Etter Lemkin

6 ETTER LEMKIN
«Men det er ikke definisjoner som skal dyrkes her. Viktigst av alt
er videreføringen av hans [R. Lemkin] engasjement», kan man
lese i hvert nummer av dette tidsskriftet. Vi mener fortsatt at det
er gjennom gode diskusjoner og fagdebatter at den akademiske
forståelsen av menneskelig ondskap blir mulig, og ikke nødvendigvis
gjennom sjonglering av ulike forståelser av folkemordsbegrepet.
Fokuset rettes med andre ord heller mot hvilke enkeltepisoder som
går under betegnelsen «folkemord og politisk massevold» utarter seg.
Det er likevel på sin plass å foreta noen refleksjoner og presiseringer
rundt hva slags bidrag og diskusjoner Etter Lemkin ønsker å være et
forum for.
I tiden etter folkemordkonvensjonens tilbliven i 1948, har det
forekommet mange ulike definisjoner av begrepet ’folkemord’.
Først og fremst har de fleste av disse tatt utgangspunkt i
Folkemordkonvensjonens lovtekst, men andre har i varierende
grad og form stått i opposisjon og kritisk forhold til konvensjonens
folkemordsdefinisjon.
Holocaust - Unikt og ubegripelig?
Fra ’Holocaustsentrisme’ til komparativ folkemordsforskning
Den historiografiske situasjonen til folkemordstudier 1 har på mange
måter blitt forskjøvet fra den Holocaust-sentrerte forskningen, til et
felt med studier av flere ulike tilfeller av folkemord. De sistnevnte
er enten blitt juridisk konstatert som instanser av folkemord (jf.
Bosnia og Rwanda-tribunalene), eller som resultat av konsensus fra
forskerhold om visse tilfeller av folkemord (for eksempel Armenia
1915). Dette komparative trekket ved folkemordsforskningen
har hatt som utgangspunkt at forskere og folkemordstudenter
epistemologisk sett er en god del å vinne på ved sammenlikningen
av ulike instanser av folkemord. Denne forskyvningen har ikke
foregått i det stille, men er heller vært karakterisert av internasjonale
diskusjoner og forskning. Det måtte først tas et oppgjør med den