Utgave - Etter Lemkin

ÅRGANG 2, NR. 1 (2010) 63
Noter
1 Lagrou, Pieter: The legacy of Nazi occupation : patriotic memory and national recovery in Western
Europe,1945-1965. Cambridge, Cambridge UP 2000.
2 For en god innføring i Tysklands oppgjør med fortiden, se Hobson, Rolf: ”Det Tyske
oppgjøret med fortiden – og hva vi kan lære av det?” i P2-Akademiet, 23.mai 2009 (NRK
[online]), URL: http://www.nrk.no/programmer/radio/p2-akademiet/1.6713247 [sjekket 28
mars 2010]. Det finnes for øvrig en rik litteratur på dette feltet, se eksempelvis Reichel, Peter:
Vergangenheitsbewältigung in Deutschland : die Auseinandersetzung mit der NS-Diktatur in Politik und
Justiz. München, Beck 2007. Nyligst utkommet på norsk er Anette Storeide, Arven etter Hitler :
Tysklands oppgjør med naziregimet. Oslo, Gyldendal 2010.
3 Det er vanlig å regne med om lag 8,7 millioner omkomne sovjetiske soldater og ca. 18
millioner sivile tap, men tallene er usikre. For en diskusjon av grunnlaget for disse beregningene,
se Haynes, Michael: ”Counting Soviet Deaths in the Great Patriotic War: A Note,” Europe-Asia
Studies 55, 2 (2003).
4 Sovjetisk og postsovjetisk historieskrivningen om beleiringen av Leningrad er inngående
analysert i Enstad, Johannes Due: Mellom triumf og tragedie: beleiringen av Leningrad (1941-1944) i
sovjetisk og postsovjetisk historiografisk tradisjon. Masteroppgvae i historie, Universitetet i Oslo 2009.
5 Lubbeck, William og Hurt, David B.: At Leningrad’s Gates. The Combat Memoirs of a Soldier with
Army Group North. London, Greenhill 2006: 101-2.
6 Jf. Ganzenmüller, Jörg: Das belagerte Leningrad 1941 - 1944 : die Stadt in den Strategien von
Angreifern und Verteidigern. Paderborn, Schöningh 2007.
7 Artikkelen om beleiringen hos norsk Wikipedia opplyser at beleiringen var ”et forsøk fra tyske
styrker på å innta Leningrad”. ”Beleiringen av Leningrad”, http://no.wikipedia.org/wiki/
Beleiringen_av_Leningrad [Sist besøkt 27 mars 2010].
8 Knjazev, S. P.: Na zasjtsjite nevskoj tverdyni: Leningradskaja partijnaja organizatsija v gody Velikoj
otetsjestvennoj vojny. Leningrad, Lenizdat 1965: 179.
9 De følgende avsnitt bygger allment på Enstad 2009.
10 Frolov, M. I.: ”Blokada Leningrada: vse li zjertvy utsjteny?,” Vojenno-istoritsjeskij zjurnal 3
(2000).
11 Jf. Platonov, S.P., red.: Bitva za Leningrad: 1941-1944. Moskva, Vojenizdat Ministerstva oborony
SSSR 1964: 26, fotnote 1.
12 Halder, Franz: Kriegstagebuch. Der Russlandfeldzug bis zum Marsch auf Stalingrad (22.6.1941-
24.9.1942), b. 3. Stuttgart, W. Kohlhammer Verlag 1964.
13 Det mest illustrerende eksempel finnes i Nikita Lomagins forskning. Se f. eks. Lomagin,
Nikita: Neizvestnaja blokada. St. Petersburg, ”Neva” 2004.
14 Frolov, M. I.: ”Khotel li Gitler vzjat Leningrad?”, Nestor. Ezjekvartalnyj zjurnal istorii i kultury
Rossii i Vostotsjnoj Evropy 8, 2 (2005): 73.
15 Rusanov, V. Ju, et al., red.: Gorod vystojal i pobedil. Moskva, Institut vojennoj istorii Ministerstva
Oborony RF 2003: 18.
16 Komarov, N. Ja.: Fenomen blokadnogo Leningrada. Moskva, Kutsjkovo pole; Mezjdunarodnyj
blagotvoritelnyj fond ”Zjivaja pamjat” 2008, 153.
17 Selivanov, Valerij: Stojali kak soldaty: Blokada, deti, Leningrad. St. Petersburg, Izdatelstvo ”EGO”
2002: 218. Min uthevelse.
18 Mer om historiepolitikk i Putins Russland i Enstad, Johannes Due: ”Putinistisk
historiepolitikk”. Klassekampen 5. mars 2009.
19 ”Historians Split on Siege View”. St. Petersburg Times, 30 august 2005. http://www.sptimes.
ru/index.php?action_id=2&story_id=15366 [sjekket 28 mars 2010].
Tema: Forsoning