XI 217 1955 - Statistisk sentralbyrå

Penge- og kredittmarkedet. 111
lånegjel var 997 mill. kr. tatt opp til elektrisitets'
#:prmål. Lånegjelden økte med 113 mill.
kr. i le pet av budsjettåret 1953 54, og av
denne (1 :ingen var 70 mill. lån til utbygging
av eleki risitetsverker o. 1.
Komg:: tunenes beholdninger av kontanter,
banking kott og verdipapirer steg med 233
mill. kr i løpet av budsjettåret 1953-54 og
var der vred kommet opp i 1 545 mill. kr. pr.
30. jun 1954.
Det ;. a,mlede garantiansvar for kommunene
steg mel 258 mill. kr. i budsjettåret 1953-54
til 1 33°1 mill. pr . 30. juni 1954. Av det sistnevnte
Beløp utgjorde 769 mill. kr . ansvar overfor
Hu:; 1Danken og 185 mill. overfor Småbrukog
bust !,ilbanken. Stigningen i disse to postene
var på henholdsvis 138 mill. og 30 mill. kr .
Kommii :enes garantiansvar for kommunale og
fellesko amunale elektrisitetsverker er ikke tatt
med i ca,w tall som er gjengitt ovenfor, da disse
bedrifte rs gjeld er ført opp sammen med kommunene
-c øvrige gjeld.
Penge- og kredittmarkedet.
Mynd ighetene har i 1955 lagt større vekt enn
tidligere på regulering av den realøkonomiske
utvikling ved hjelp av penge- og kredittpolitiske
tiltak. I første avsnitt vil en gi en oversikt over
de viktigste pengepolitiske tiltak som har vært
virksomme i året. Deretter følger en oversikt
over renteutviklingen og enkelte hovedtendenser
i den pengemessige utvikling. I de senere
avsnitt blir spesielle deler av penge- og kredittmarkedet
behandlet mer detaljert. Likviditetsutviklio
,gen blir behandlet i tredje avsnitt,
ihendel ja,verobligasjoner, emisjoner og obligasjonsm
i kedet i fjerde avsnitt ; aksjemarkedet
er kort omtalt i femte avsnitt ; og endelig i
sjette vsnitt blir utlånsvirksomheten drøftet.
Pengepolitiske tiltak.
Det viktigste mål for pengepolitikken i de
siste år har vært å oppnå en reduksjon av kredittytingen
for å bremse investeringene. Av de
tiltak som har vært virksomme i 1955 hadde
en del 1 yrt i kraft i lengre tid, mens andre først
ble sat - i verk i løpet av året.
1. «N k llômbels lov om høve til regulering av
rente o;:., provisjon» av 17. juli 1953 ble satt i
kraft v d kgl. res. av 11. desember samme år.
Norges Bank er etter denne lov bemyndiget til
å sette vilkår for nominell rente, provisjoner,
amortiA o ring, løpetid og salgskurs ved emisjoner
av ihen Iehaverobligasjonslån. Banken kan også
bestem ne om og i tilfelle når et lån kan bys
ut på carkedet. Ordningen gjør det således
mulig føre direkte kontroll med låneopptak
knyttet til ihendehaverobligasjoner. For realkreditti
L :)reningene (her regnes ikke skipskredittforeningene
med) blir kredittytingen begrenset
ved at det settes opp bindende budsjetter for
emisjonene. I 1955 var grensen for disse låneopptak
satt til 53 mill. kr., mot 124 mill. kr .
i 1954. Både i 1954 og i de tre første kvartaler
i 1955 ble imidlertid de fleste innkomne lånesøknader
fra andre låntakere approbert. Loven
har derfor først og fremst hatt betydning ved
at renten og vilkårene ellers er holdt på det
nivå myndighetene har godtatt. Derved er det
stort sett overlatt til selve markedet å begrense
størrelsen av låneopptakene.
2. Finansdepartementet har de senere år utarbeidd
retningslinjer for forretnings- og sparebankenes
utlånsvirksomhet. Nye retningslinjer
ble fastsatt 3. januar 1955. Liknende retningslinjer
ble også sendt ut av Samarbeidsnemnda
den 16. mai 1955. I disse retningslinjer ble det
henstilt til bankene å vise større tilbakeholdenhet
ved bevilgning av nye lån og dessuten å
skjerpe sine krav om regelmessige avdrag på
utestående lån, også kassekreditter.
3. Under og etter krigen har staten utstedt
statskasseveksler til bankene. Vekslene er meget
likvide og kan når som helst diskonteres i
Norges Bank. Hensikten har vært å skape muligheter
for utbyttegivende plasering av bankenes
likvide beholdninger på annen måte enn
ved utlån til publikum. De midler som kom inn
ved salget ble satt inn på separatkonto i Norges
Bank. Fra 15. januar 1955 ble statskassevekslene
gjort om til ihendehaverpapirer. Derved
ble det mulig for andre enn banker å plasere
midler i statskasseveksler, noe som ville virke
til å redusere bankenes likviditet. Adgangen
har imidlertid vært lite nyttet. Ved utgangen
av september var det bare ca. 40 mill. kr. i
statskasseveksler i omløp utenom bankene. En
ytterligere modifisering av systemet ble gjennomført
fra 17. juni. Tidligere ble det utstedt
statskasseveksler med forskjellig løpetid. Løpetiden
ble nå satt til 3 måneder for alle statskasseveksler
med fast salg en gang hver uke.
Ved denne ordningen er det åpnet større muligheter
for å skape et kortsiktig pengemarked.
4. I siste halvpart av 1954 ble det gitt adgang
for Kommunalbanken til å ta imot bankinnskott
fra bestemte innskytergrupper, bl. a. kommuner
og kommuneforetak. Hensikten med
denne bestemmelsen var i første rekke å skaffe
banken midler. Dessuten ville ordningen virke
til å redusere forretnings- og sparebankenes
likviditet i den utstrekning innskott ble ført
over fra disse til Kommunalbanken. Ordningen
har imidlertid hittil hatt liten praktisk betydning.
Eksempelvis kan nevnes at kommuner og
kommuneforetak pr. 31. desember 1954 hadde
innestående i alt 1 248 mill. kr. i forretningsog
sparebanker mot 10 mill. kr . i Kommunalbanken.