XI 217 1955 - Statistisk sentralbyrå

Verdensøkonomien.
Aret 1.955 framstår som et nytt økonomisk
rekordår for de fleste land. De viktigste trekk i
utviklingen har vært det kraftige økonomiske
oppsvin f; i Sambansdstatene etter tilbakeslaget
året før og det fortsatt stigende aktivitetsnivå i
Vest-Europa. I de økonomisk underutviklede
land i verden har det jamt over vært merkbar
økonomisk framgang.
For aret sett under ett nådde verdensproduksjonen
og det internasjonale varebyttet et
nytt re kordnivå. Varetilgangen har stort sett
vært tilstrekkelig. Det internasjonale råvaremarked
har ikke som i flere tidligere år vært
forstyrret av krigsfrykt og strategiske lagringskjøp,
og på tross av den stigende etterspørsel
for løpende behov har prisnivået vært bemerkelsesverdig
stabilt.
I fler e land tiltok etterspørselspresset etter
hvert i et omfang som bidro til økende importoverskott
og bevirket et press på det innenlandske
pris- og lønnsnivå. For å dempe det
høye aktivitetsnivå ble det i årets løp satt i
verk forskjellige mottiltak. Utover mot slutten
av året begynte virkningene av disse tiltak å
gjøre sei; mer eller mindre gjeldende i en del
land, og stigningstakten i den økonomiske ekspansjon
ble der noe langsommere.
Verdensproduksjonen.
Det anslag som er gjort over verdens jordbruksproduksjon
i 1955 tyder på at den totalt
sett var større enn året før. Men blant annet
som følge av dårlig vær i visse områder og
innskrenkning av jordbruksarealet i USA
var stigningen trolig mindre enn den har vært
de siste årene. Avlingene ble bedre enn i 1954
både av hvete og av fôrkorn, særlig mais.
Økingen i hveteproduksjonen skyldes i første
rekke den svære kornhøsten i Canada, hvor
avlingene ble rundt to tredjeparter større enn
foregående år. Rishøsten i sesongen 1954-55
er anslått til noe mindre enn sesongen før, men
var like vel den nest største hittil. Av kaffe ser
det ut t.il å bli rekordhøst, mens produksjonen
av sukker og kakao trolig blir omtrent som
året før.
Verde rasproduksjonen av ull har de siste årene
ligget på litt over 1 mill. tonn og vil i inneværen&
sesong etter alt å dømme vise en del
stigning. Bomullshøsten anslås til omtrent samme
størrelse som i forrige sesong.
Av en rekke jordbruksvarer finnes det nå
meget betydelige lager i produsentlandene.
Kornlagene i de fire viktigste eksportland,
USA, Canada, Argentina og Australia, var i
sommer kommet opp i nærmere 120 millioner
tonn og var dermed større enn noen gang tidligere.
USA hadde 70 prosent av disse kornreservene.
I de amerikanske overskottslagrene
av jordbruksvarer, som foruten korn omfatter
blant annet ull og bomull, tobakk, smør og ost,
er det nå investert mellom 8,5 og 9,0 milliarder
dollar. Disse store lagrene er en betydelig usikkerhetsfaktor
i produksjons- og prisutviklingen
både i det amerikanske landbruk og på verdensmarkedet,
og myndighetene i USA arbeider
med planer som dels tar sikte på en produksjonsbegrensning
og dels på en gradvis reduksjon
av lagrene over en periode på 4-5 år.
Verdens industriproduksjon, som i de tre
første kvartalene av 1954 viste nærmest stillstand,
fikk et kraftig oppsving utpå høstparten
samme år. Den kvartalsindeks som FN's statistiske
kontor beregner for verdensproduksjonen
i industri og gruvedrift (ekskl. de østeuropéiske
land og China) nådde nye rekordnivåer
både i siste kvartal 1954 og i de to første
kvartaler av 1955. I 2. kvartal 1955 var den
oppe i 151 (1948 = 100). I gjennomsnitt for
første halvår 1955 lå produksjonen om lag 9
prosent over nivået i samme tidsrom året før.
Praktisk talt alle land bidro til denne sterke
produksjonsstigningen, men i varierende grad.
Det kan særlig være grunn til å feste oppmerksomheten
ved at framgangen relativt sett var
noe større i Vest-Europa enn i USA. I de
siste 6-7 årene har den vesteuropéiske produksjonsutviklingen
vært raskere og framfor
/SO
/40
/3 0
/20
/10
/00
/ndekser for indus/ri,oroduks, jonen. /949=100
_
_
_
_
.•
NORGE
• • • • • O. E. E.C.- LANDENE
*---- • U S A
ir
Z 17 Ill ,
_ _ _
I
,
^ ,/ i.
^ ,
N A.
17 Ø S I a Ø S I il a!•
____ .wi. w .w .. w
Fig. 1.
,
a 1a ,`
iw,/
N
_
_
.' -
N
I , 1II 8
i/1,f
/S O
4 0
30
/20
// 0
/0 0