XI 217 1955 - Statistisk sentralbyrå

Penge- og kredittmarkedet. 117
165 mi I L, kr., folioinnskott med 80 mill. kr .,
mens k , eholdningen av statskasseveksler økte
med 32 mill. kr .
2. F , rretnings- og sparebankene.
Det er et velkjent forhold at forretnings- og
spareby ::ukene har muligheter for på egen hånd
å stille ikvider til disposisjon for publikum ved
å yte 1; n. Størsteparten av de midler som tilføres
n:.Lrkedet på denne måten vil normalt
vende i Lbake til bankene i form av innskott,
og kan i neste omgang danne basis for nye
utlån. ] ten det er en grense for hvor langt en
slik krc , {eittekspansjon kan drives. Grensen er
satt vei I bankenes egne likvide beholdninger og
de lovb , stemmelser som til hver tid gjelder om
innskot! sreserver, forholdet mellom forpliktelser
og like: i.e beholdninger m. v.
I hel. etterkrigstiden har bankenes likviditet
gjennori .gående vært så høy at den ikke har
lagt nc e bånd på bankenes kredittskapende
evne. S r titens bestrebelser for å redusere bankenes
liks iditet må derfor sees som et forsøk på
igjen å skaffe de pengepolitiske myndigheter
kontroll over bankvesenets muligheter for å
stille Hi; til publikums rådighet. LikviditetsinnuI
ragningen i første halvår 1955 var et
betydet: skritt i denne retning. Men fremdeles
har lik . iditeten vært høy nok til at bankene
har ku] i eiet fortsette sin utlånsøking, om enn
i langsi rnmere tempo enn i tidligere år.
I de tre første kvartaler av 1955 økte utlånene
rried 393 mill. kr. I samme tidsrom året
før var .utlånsøkningen 611 mill. kr. 13. kvartal
stoppet utlånsøkingen praktisk talt opp, mens
det i 3 kvartal 1954 ble lånt ut 121 mill. kr .
Banken reduserte i de tre første kvartaler 1955
sin beh 3 i dning av verdipapirer med 24 mill. kr .
Praktis I;: talt hele denne nedgang faller på
ihendel iverobligasjoner. Dette tall er bemerkelsesve
redig når en tar i betraktning at bankene
i samm periode har tatt over nyemitterte obligasjone
, for 217 mill. kr. Selv om det må regnes
med bet ydelig avgang i form av amortiseringer,
har ban kene likevel solgt store beløp i obligasjoner
tor å styrke sin likviditet. I tilsvarende
periode 1954 økte bankene sine beholdninger av
verdipcirer med 154 mill. kr . Av nyemitterte
obligas;1 :)ner hadde de da overtatt for 422
mill. k:
Tilst: lmmingen av bankkreditten viser seg
også i c;. en bevilgede, men ikke utnyttede kassekreditt
I de tre første kvartaler av 1955 gikk
denne ;:)osten ned med 174 mill. kr ., mot en
øking I a 59 mill. kr. samme periode året før.
Nedgarn g en i 1955 henger dels sammen med at
bevilga ingene er redusert med 61 mill. kr . og
dels at utnyttingen har vært sterkere.
Band: remissene viser normalt en sterk sesongsvingni
ig, og endringene de to siste årene var
praktis k: talt de samme.
De nevnte transaksjoner forklarer stort sett
den likviditetstilførsel til markedet på 442 mill.
kr. som bankenes virksomhet førte til i de tre
første kvartaler av 1955. Tilsvarende tall året
før var 1 119 mill. kr. Den relative tilbakegang
her må sies å være betydelig.
Av den samlede tilførsel av likvider til markedet
på 442 mill. kr. er det i samme periode
strømmet tilbake til bankene 385 mill. kr . i
form av nye innskott. I tilsvarende periode i
1954 økte innskottene med 970 mill. kr . I begge
periodene var det således ca. 13 prosent av
midlene som ikke kom tilbake som innskott.
Denne diffëransen måtte da dekkes ved at bankene
reduserte sine egne likvide beholdninger.
I de tre første kvartaler av 1955 måtte bankene
således disponere i alt 231 mill. kr ., mot 90
mill. kr. tilsvarende periode foregående år.
Likviditetsreduksjonen i 1955 fordelte seg på
nedgang i seddelbeholdning med 49 mill. kr .,
nedgang i folioinnskott i Norges Bank med
171 mill. kr., nedgang i postgiroinnskott (1 mill.
kr.) og reduksjon av beholdning av statskasseveksler
(10 mill. kr.). Reduksjonen fant sted i
første halvår. I 3. kvartal derimot viste beholdningene
en øking på 137 mill. kr . og utgjorde
pr. 30. september knapt 900 mill. kr. Av dette
var 242 mill. kr. pliktige innskottsreserver i
Norges Bank. De totale likvider utgjorde 6.8
prosent av bankenes forpliktelser (ekskl. aksjekapitalen),
mot 8.6 prosent ved årets begynnelse.
Nedgangen i bankenes likviditet er derfor
sterkere enn nedgangen i likvide beholdninger,
da de forpliktelser som midlene danner reserve
for, har økt sterkt.
,forre/nings- Ø sporebonkØS beholdninger ov
s/erk/ /ikrØ ^/er A^/i//iorØr kroner:
•.
/.
.,
,
. ,
/,4 ^ . . .• •. ,
,
. ,•. •.
. •. ,•
..
/, , .
,
^
. .
. ., . . ,.
. •.
42
•..-., - /
'/9S4 ^:,,.
f/
!r 0
0, 9
0,6'
J
4-^9SS
N n^j
. , . ^^ ^e .' M, i r^., I A1 s N^ D I
Fig. 46.
G
G
S
4
2
0
9
8