XI 217 1955 - Statistisk sentralbyrå
XI 217 1955 - Statistisk sentralbyrå
XI 217 1955 - Statistisk sentralbyrå
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Sluttord. 129<br />
gang. Lytteforholdet overfor utlandet var<br />
svært g, .nstig. Men også eksportvolumet var<br />
større e r 7 .n året før.<br />
Innen Hinds har framfor alt den fortsatte<br />
oppgang i investeringsvirksomheten vært en<br />
drivend( kraft i utviklingen. For året under<br />
ett er bruttoinvesteringen foreløpig beregnet<br />
til om 1:,g 9,4 milliarder kroner, eller ca. 450<br />
mill. kr mer enn i 1954. Omtrent hele oppgangen<br />
faller på private investeringer. De<br />
of f entlil. c! investeringer hadde omtrent samme<br />
omfang ,ryom året før. I tallet for <strong>1955</strong> er det<br />
regnet 1 i ed en lagernedgang på ca. 100 mill.<br />
kr. Brt Ltoinvesteringen i fast kapital var 9,5<br />
milliard r kroner, svarende til ca. 36 prosent<br />
av brut onasjonalproduktet. Dette er en litt<br />
høyere investeringsrate enn i de to foregående<br />
Økingen skyldes i det alt vesentlige<br />
inti .steringene i skip, som steg særlig<br />
sterkt i <strong>1955</strong>. Også investeringene i bygninger<br />
og nlegg gikk opp, mens investeringen i<br />
maskine r og annet transportmateriell enn<br />
skip val. noe lavere enn året før. Den nedgang<br />
i :i nvesteringsetterspørselen som kunne<br />
merkes i. siste del av året, er omtalt nærmere<br />
nedenfor.<br />
Det prvate konsum har vært stigende, stimulert<br />
i )lant annet av en betydelig øking i<br />
lønnstal,. ernes reallønninger og i realinntekten<br />
for selvstendige i alle næringer unntatt<br />
jordbrui : et. Målt i faste priser er stigningen<br />
i konsumet fra året før beregnet til vel 3 prosent.<br />
Den relativt største utgiftsstigningen<br />
finner vi for postene boliger, brensel og drikkevarer.<br />
Det samlede private konsum utgjorde<br />
i <strong>1955</strong> ca. 15,2 milliarder kroner, eller<br />
nesten 700 mill. kr. mer enn i 1954. Dette er<br />
en oppgang, målt i løpende priser, på bortimot<br />
5 prosent.<br />
Stign i rigen i konsumutgiftene svarer nokså<br />
nøyakti til oppgangen i de private inntekter.<br />
liv: i enten disse måles før eller etter at<br />
skatter er betalt, finner vi også her en stigning<br />
på ca. 5 prosent. De private inntekter<br />
av arbeid og kapital gikk opp med ca. 950<br />
mill. kr. Av denne inntektsøkingen tilfalt 600<br />
mill. kr. lønnsmottakerne, som dermed opprettholct,<br />
sin prosentvise andel av de samlede<br />
ervervsinntekter fra året før, nemlig ca. 55<br />
prosent. Bøndenes og fiskernes andel gikk<br />
noe ned i <strong>1955</strong>, mens det var stigning i andre<br />
produsentens andel, hovedsakelig som følge<br />
av de betydelig økte inntekter av skip i utenriksfart.<br />
Fra 1 . 954 til <strong>1955</strong> steg gjennomsnittslønnen<br />
pr. lønnsmottaker med vel 4 prosent. Stigningen<br />
skyldtes i stor utstrekning tariffrevisjonene<br />
året før, men henger i noen grad<br />
også simmen med lønnsglidning og overgang<br />
fra lavt til høyere lønte yrker. I <strong>1955</strong><br />
9 Økonomisk utsyn.<br />
var det tariffoppgjør bare for 40-50 000<br />
arbeidere i det private næringsliv. Statstjenestemennene<br />
fikk sine lønninger forhøyd<br />
fra 1. oktober med jamt over ca. 12 prosent.<br />
Da den gjennomsnittlige økingen i<br />
lønnsinntektene i <strong>1955</strong> var betydelig sterkere<br />
enn prisstigningen, gikk reallønnen opp. Om<br />
vi tar levekostnadsindeksen som uttrykk for<br />
prisoppgangen, blir reallønnsstigningen pr.<br />
lønnstaker om lag 3 prosent i gjennomsnitt.<br />
Prisutviklingen i <strong>1955</strong> var relativt stabil.<br />
Det fant sted visse prisendringer, men stort<br />
sett opphevet de hverandre, slik at det alminnelige<br />
prisnivå bare viste en ubetydelig<br />
oppgang i forhold til året før. Utviklingen<br />
må sees på bakgrunn av de tiltak som myndighetene<br />
i årets løp satte i verk blant annet<br />
med sikte på å dempe prispresset. Disse tiltak<br />
er omtalt i detalj i tidligere avsnitt.<br />
Den offentlige finanspolitikk virket alt i<br />
alt noe mer kontraktivt enn året før. Dette<br />
kan i sin helhet tilskrives staten. Forsvarsutgiftene<br />
gikk noe ned i <strong>1955</strong>, og skatteinntektene<br />
steg sterkere enn de offentlige utgifter<br />
for sivile formål.<br />
Den offentlige kapitaltilvekst, som i de senere<br />
år har falt tildels sterkt, steg igjen med<br />
ca. 200 mill. kr. fra 1954 til <strong>1955</strong>. Også den<br />
private kapitaltilvekst økte noe, men betydelig<br />
mindre enn året før. De store variasjoner<br />
i den private kapitaltilveksten i de senere år<br />
kan i det alt vesentlige føres tilbake til endringer<br />
i bedriftenes fondsopplegg. Summen<br />
av den offentlige og private kapitaltilveksten,<br />
som er lik økingen av nasjonalformuen, er<br />
for <strong>1955</strong> beregnet til vel 3,7 milliarder kroner.<br />
Dette svarer til ca. 82 prosent av nettoinvesteringen,<br />
som var vel 4,5 milliarder kroner.<br />
Av nettoinvesteringen ble således ca. 18<br />
prosent dekket ved utenlandske lånemidler.<br />
Et viktig trekk ved utviklingen i <strong>1955</strong> var<br />
at stigningstakten i produksjonen synes å ha<br />
vært avtakende i løpet av året. Det er nærliggende<br />
å se dette i sammenheng med forholdene<br />
på penge- og kredittmarkedet. For<br />
første gang etter krigen kan en si at pengeog<br />
finanspolitiske virkemidler brukt på en<br />
selektiv måte har spilt en viktig rolle<br />
for det økonomiske hendingsforløp. Det har<br />
ikke vært tatt sikte på en alminnelig kontraksjon,<br />
men i første rekke på å ramme investeringene.<br />
Som kort karakteristikk kan en si at den<br />
penge- og finanspolitiske tilstramning som<br />
ble innført i 1954 og skjerpet i begynnelsen<br />
av <strong>1955</strong>, har gått i to retninger. For det første<br />
har myndighetene søkt å redusere investeringslysten<br />
ved å gjøre investeringene
Change language