XI 217 1955 - Statistisk sentralbyrå

42 Skogbruk.
Tabell 29. Hoggere i arbeid. Etter rapporter fra skogdirektøren.
1950/51 1951/52 1952/53 1953/54 1954/55 1955/56
Pr. 15. november
» 15. desember.
» 15. februar
» 15. mars
» 15. april
20 583 20 444 13 043 17 499 14 767
25 672 26 615 21 113 25 274 19 918
23 975 29 367 27 081 24 245 23 514
22 222 25 372 23 312 20 243 23 136
15150 6 914 2 325 9 405 12 025
17 250
Tabell 30. Antall sysselsatte menn i skogbruk og fløtingl. Etter Arbeidsdirektoratets
oppgaver over pliktig syketrygdede.
Dato 1950 1951 ( 1952 1953 1954 1955
28. februar
31. mai
31. august
30. november
42 900 41 900 47 100 42 200 37 300
28 000 30 100 26 300 21 600 21 200
26 300 30 900 23 900 20 800 21 900
37 600 40 200 31 400 32 400 29 100
36 400
21 100
22 800
1 Tallene avrundet til nærmeste hundre.
sember 1954. Resolusjonen fastsatte kr. 70
pr. m3 fast mål som maksimalpris på midtmålt,
øksebarket tømmer av gran fra skoger på Østlandet
og Sørlandet ved levering i vassdrag eller
opplastet jernbane. For de andre virkesgrupper
og distrikter fikk departementet myndighet til
å fastsette maksimalprisene.
Resolusjonen av 3. desember 1954 fastsatte
videre at bedrifter som produserer cellulose,
tremasse, cellull, papir, papp, kartong, fiberplater
eller treull, skulle svare en avgift av
kr. 11 pr. m3 fast mål eller kr. 8 pr. m 3 løst
mål for virke av gran innmålt eller framdrevet i
1954-55. Samme avgift skulle også svares av
virke som bedriftene hadde på lager 3. desember
1954. Departementet skulle fastsette avgiften
for virke av furu.
Avgiften ' fra bedriftene skulle gå til «Prisreguleringsfondet
for tømmer». Fra dette fond
ville det så senere bli gitt tilskott til skogeierne
for alt tømmer levert i 1954-55. Størrelsen
av tilskottet kunne ikke fastsettes før
det forelå endelige oppgaver over driftskvantumet
for 1954-55 og fordeling av dette på
de enkelte tømmersortimenter var kjent. En
forhåndsberegning under forutsetning av vanlige
tømmerkvanta viste at avgiftsbeløpet ville
gjøre det mulig å utbetale et tilskott til skogeierne
på vel kr. 6 pr. m3 i tillegg til maksimalprisen
på kr. 70. Vedtektene for «Prisreguleringsfondet
for tømmer» ble senere fastsatt ved kongelig
resolusjon av 14. januar 1955.
Selger- og kjøperorganisasjonene fant at bestemmelsene
om prisregulering for tømmer var
utilfredsstillende. Etter nye f orhandli] :4 g er mellom
Norges Skogeierforbund, Norges Treforedlingsråd
og Norges Trelastforbund kom partene
fram til en ny frivillig avtale om tømmerprisene
for 1954 55, som ble framlag: 14. desember
1954.
Denne avtale bygde på en pris pr. ;n 3 midtmålt
grantømmer på Østlandet av kr. 79,50 og
208 prosent tillegg til gjeldende grunn pr. istabell
for toppmålt gran. Avtalen forutsatte stigning
i de innenlandske skurlastpriser, men industrien
var villig til ved en særskilt avgiftsordning å
skaffe de beløp som trengtes for ned:.;tirivning
av prisene på trelast til boligbygging ( )g driftsbygninger
i landbruket.
I brev av 20. desember 1954 meddelte Regjeringen
at den ikke fant å kunne godkjenne den
nye avtale. Resolusjonen av 3. desene. her 1954
ble derfor fastholdt.
På grunn av den situasjon som opi: ;sto etter
Regjeringens avgjørelse om tømmerprisene, ble
det i brev fra Norges Skogeierforbund av
21. desember 1954 til Finansdepartemtontet gitt
forhåndsvarsel om at det ville bli aktuelt for
forbundet å sette i verk motvirkningstiltak etter
Prislovens § 45 eller å oppfordre til de , t . Regjeringen
meddelte at den ikke kunne anse dette
forhåndsvarsel for lovlig, fordi det it: ke ga de
nødvendige opplysninger om hva motvirkningstiltakene
gikk ut på. Norges SkogeLTforbund
sendte da i brev av 7. januar 1955 nytt f orhåndsvarsel
etter Prislovens § 45 og underrettet
om at det utvidde styre hadde be;iluttet at
leveringen av gran- og furutømmer fra medlem-