Mortepumpen nr. 2 2009 - Stavanger kommune

TRO OG TANKE
Den svarte flekken
Det fortelles at en mann hadde vært på et oppbyggelig møte. Da han kom hjem, spurte
kona om hva taleren hadde snakket om. «Jo, han snakket om synden,» svarte mannen.
«Hva sa han om synden da?» spurte kona. «Han var visst imot den,» svarte mannen.
Hvis det er slik med deg og meg at vi ikke husker hva vi har lest eller hørt, kan mangt
være bortkastet. Jeg ønsker å skrive en andakt som får folk til å reagere. Du kan godt
bli sint eller forarget. Ta en telefon til han som skrev andakten og fortell vedkommende
«hvor David kjøpte ølet!» Eller du kan kjenne deg glad og fornøyd med lyst til å takke
andaktsholderen personlig.
De fleste samtalene våre dreier seg om problemer og vanskeligheter, og da særlig
sykdom. Dette temaet kan vi trekke ut i det uendelige. Og ikke blir vi særlig oppløftet
eller glade etterpå. Det er som å vise frem et hvitt ark med en svart flekk oppi ett av
hjørnene. Når du så spør: «Hva ser du her?» så svarer de fleste: «En svart flekk!» Det
er jo rett svar. Flekken er der, men 99,99% av arket er hvitt! Her er ubegrenset plass til
å regne eller skrive eller tegne. Det er derfor «Se og Hør», «Her og Nå», «Dagbladet»
og «VG» har så mange lesere. Det er «den svarte flekken» som trekker!
En annen sa det slik: «Det du konsentrerer deg om, gir du plass i livet ditt.»
Livet blir så mye lettere å leve hvis noen hjelper oss til å se det gode og det positive.
Jeg husker for mange år siden da daværende redaktør i Stavanger Aftenblad, Christian
Oftedahl, fortalte at han hadde et skriftord på veggen på kontoret sitt. Det var fra Filipperbrevet
4, v. 8: «For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt
som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!»
Like foran dette skriftstedet står et annet som også er verd å ta med: «Vær ikke
bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme frem for Gud i bønn
og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter
og tanker i Kristus Jesus.»
Ofte, meget ofte, bestemmer jeg meg for å begynne et nytt og bedre liv. Men så går
det i totlevase. Da er det godt å kunne vende seg til en som kjenner meg og forstår meg.
Slik opplever jeg å komme til Gud. For Jesu Kristi skyld både kan og vil han tilgi og la
meg få begynne på nytt. Slik jeg selv trenger tilgivelse, slik skal jeg også møte mine
medmennesker. Ha en god dag!
Svein Nielssen
11