Mortepumpen nr. 2 2009 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr. 2 2009 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr. 2 2009 - Stavanger kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
sats nevnes, ettersom han også presenterte<br />
bye vår til Christiania – miljøet på en<br />
fremragende måte.<br />
Han nøt stor anseelse i Stortinget og ble<br />
valgt til president i Lagtinget en rekke år. I<br />
1848 ble han først valgt til president i<br />
Odelstinget; senere samme år ble han<br />
Stortingets president. Han oppnådde altså<br />
den ære å ha vært president i alle Stortingets<br />
«avdelinger.» Christensen var en av<br />
tingets beste talere og utmerket seg med en<br />
verdig og klar opptreden i alle sammenhenger.<br />
I en av hovedstadavisene het det<br />
om ham da han var i midten av 40-årene:<br />
«Christensen er en høy, mager, velbygget<br />
mann med et mørkladent hår;<br />
skarpe, regelmessige trekk og i det hele<br />
en meget smukk mann. Han har et tydelig,<br />
klart organ, og hans foredrag utmerker<br />
seg ved det sirlige språk og den<br />
varme hvormed han som oftest taler.»<br />
Han tilhørte den kretsen av det gamle<br />
embetsmannspartiet som særlig tok sikte<br />
på Norges fulle selvstendighet i unionen<br />
med Sverige og gikk inn for flere liberale<br />
reformer, særlig dissenterloven, opphevelse<br />
av stattholderposten og at man<br />
innførte årlige Storting.<br />
For sitt virke «for statsborgerlig og<br />
embetsfortjeneste» ble han i 1863 tildelt<br />
ridderkorset av St. Olavs Orden, og ti år<br />
senere ble han utnevnt til kommandør av<br />
1. klasse av St. Olavs orden. Rikspolitisk<br />
var han en mann som gjerne ville gjøre<br />
samfunnet rommelig og fritt.<br />
Noen radikal omlegging i den ene<br />
eller den andre retningen ønsket han<br />
ikke, og han brydde seg ikke om alvorlige<br />
kampsaker.<br />
I vår by ble Christensens verv fra 1835<br />
styrt med fast hånd fra det store, hvite<br />
trehuset, som lå vis-a-vis Kongsgård,<br />
omtrent der «undergangen» befant seg<br />
inntil i fjor. Bygningen ble kjøpt fra<br />
krigskommissær Michael Smith for<br />
2.000 spesidaler og var lenge det største<br />
bolighus i byen. Her var det en vrimmel<br />
av værelser, ganger og loft, ja, til og med<br />
en «hemmelig» trapp i et skap. I dette<br />
romslige våningshuset, som ble sanert<br />
omkring 1900, hadde byfogden hovedkontoret<br />
sitt, og her holdt også hans fullmektiger<br />
og betjenter til. Derimot ble byting<br />
og «extra-retter» avholdt i et rom i<br />
den gamle Maria-kirken som fungerte<br />
som rådhus.<br />
Tegning av byfogdens hus, sett fra Kongsgård i 1830.<br />
36
Change language