Mortepumpen nr. 2 2009 - Stavanger kommune

Oppvekst og yrkesmessig bakgrunn
– Far stammet fra en kvekerslekt i Tysvær.
Farmor kom derfra. Hun var kveker. Jeg
tror far hadde kvekergener, forteller sønnen
Jan og grunngir det også med at faren
var så mild og beskjeden.
– Far og mor tok artium sammen på St.
Svithun skole i 1924. Mor drog til Oslo og
begynte på Stabekk husstellskole. Hun
utdannet seg til barnepleier og arbeidet
med dette i såkalte «pene» familier. Senere
reiste hun til Frankrike som au pair, mens
far ventet hjemme, spilte fotball og bridge.
Mens han ventet tok han mercantil utdannelse
ved Uldals handelsskole i Stavanger.
Deretter fikk han stilling som kasserer i firmaet
Mathiessens Bananmodneri. Først
etter ni år i utlendighet kom mor hjem fra
Frankrike og de giftet seg i 1934, forteller
han.
Han fortsetter med at året etter, året
1935 ble et stort år for faren: – For da kom
jeg til verden, beretter han med synlig
stolthet. Og følger opp med sensasjon nr. 2
dette året idet faren da ble utnevnt til disponent
i bananmodneriet, en stilling han
hadde i 35 år. På toppen av dette fikk han
Christiansen rydder opp i feltet i en kamp mellom
SIF og Viking på Stavanger stadion i 1928.
Dommeren i forgrunnen er sjåføren på 5-bussen
til Stokka, Paulus Nilsen.
også samme år dømme cupfinalen mellom
Sarpsborg og Fredrikstad. Den som husker
så langt tilbake vil nok erindre at «Banan-
Mathiessen» med kontor og modneri holdt
til i Bergesens sjøhus i den såkalte
«Søylå», altså ved siden av der hvor firmaet
Elektro-Brukt holdt til. Det var et sted i
dagens faste rute for noen hver til å stikke
oppom bananlageret for å få en såkalt
«skaddiss» (vi regner med at dette betyr en
skadet banan). Samtidig var dette stedet for
å høre nytt fra fotballfronten. Rene fotballbørsen,
får vi tro.
Brødre med SIF på maden
Thoralv Christiansen vokste opp i Rosenkranzgate
52 på Våland. Den gang var dette
å betrakte som langt ut på landet og han
hadde derved også idrettsområdet «Gamlingen»
som nær nabo. Han hadde to eldre
brødre: Niels var født med «SIF på maden»
og spilte samtlige plasser på A-laget, var
supersupporter og æresmedlem i klubben.
Den andre broren var Christian som spilte
wing (den gang posisjonen på banen var
benevnt slik), inntil han senere drog til
Amerika (1921). Thoralv var yngst i søskenflokken
på fem. Og han fulgte i brødrenes
fotspor. – Den skotske treneren
«Paddy» Travers, som trente SIF i 1920,
var fars store inspirasjonskilde. Og farfar
var skomaker. Det var nok et godt utgangspunkt
for de tre fotballspillende brødrene,
forteller Jan videre.
Datteren Tove mest interessert i
håndball
Vi har nettopp hørt at sønnen Jans ankomst
til denne verden var et «stort år for faren».
Vi forutsetter at det samme året også var
stort for moren, Tordis!! Og selv om ikke
dette ble understreket, at de tross alt var to
om å sette sønnen til verden, så regner vi
42