Mortepumpen nr. 2 2009 - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Placebo- eller credoeffekten Av Eivind Haga Hva vet du om placeboeffekten? Dreier det seg om «narretabletter» som legen gir deg. Eller gjelder det betydningen av tro og tillit i lege-pasient-forholdet? Historien utspiller seg i sykehusmiljøet, som i dag heter Universitetssykehuset i Stavanger. Der hadde forfatteren sitt virke som overlege fra 1973 til 2007. For en del år siden mente den kjente stavangerlege, professor Birger Kaada at han hadde funnet svaret på placebogåten. Det vil blant annet si hvorfor «narretabletter» likevel hjelper mange. Disse oppdagelsene ville han presentere på et stort legemøte. For å være sikker på at ikke foredraget ble forbigått i taushet, ba han meg kommentere det etterpå. Slik ble det. Jeg avsluttet innlegget med å foreslå at vi kunne omdøpe det negativt belastede placebobegrepet til «credoeffekten». Han svarte at det var et godt forslag som han ville tenke mer på. Ingen andre sa noe og møtet var slutt. På veien ut, takket han for innlegget og visket: Men hva betyr credo? Det endte med at foredraget kom på trykk, og jeg måtte forklare credoeffekten i et leserbrev: Credo er latin og betyr jeg tror. Med credoeffekten i lege-pasientforholdet menes betydningen av tillit, håp og tro for et godt behandlingsresultat. Credovirkningen har sitt utspring i det tidlige foreldre-barn forhold. Når vår medfødte avhengighet og hjelpeløshet møtes med omsorg og kjærlighet, legges grunnlaget for en tillit til livet og til forhold mellom mennesker. Vi elsker fordi hun (og Han) har elsket oss først, for å vri litt på et visdomsord. Svarene på leserbrevet endte med at at det var viktig å minne om betydningen av tillit, håp og tro i all behandling. Å omdøpe det 200 år gamle placebobegrepet, ville imidlertid være bort i mot en umulighet. «Med vår nåværende viten representerer placebo/credo en realitet i den forstand at det aktiveres en rekke sentralnervøse mekanismer og hormoner, som deltar i selvhelbredelsesprosessene.» I boken «Kirken og de syke» (4) skriver forfatteren, Arnfinn Engeset, (som også har virket i Stavanger) s. 81: Tro, tillit og forventning er betingelser som må være tilstede for å oppnå placeboeffekt, som gjerne kunne kalles credoeffekt. En slik navneendring er også blitt foreslått fra legehold, fordi det er tro det i bunn og grunn dreier seg om. Videre på s. 82: Først og fremst vil de psykosomatiske sykdommer være påvirkelige av bønnens placebo- eller credoeffekt, og disse utgjør en ikke liten gruppe av de som helbredes ved bønn. Siden fortalte Gerhard Fichtner, professor i medisinsk historie ved universitetet i Tübingen meg, at placebo er langt eldre enn 200 år. Det står i Bibelen! (5) I den latinske Vulgataoversettelsen, heter det i salme 14, vers 9: Placebo Domino in regione vivorum. Placebo er 1. person entall futurum av placere og betyr: Jeg ønsker å behage (Herren i de levendes land). Opprinnelig var det altså jeg, mennesket, som skulle behage, være Herren til behag. Gjelder ikke dette egentlig i dag og? 48
Trygghetsavdelingen på Vålandstunet et hotell i særklasse! Men 3-dagers regelen ødelegger for mange Tekst og foto: Helga Laake «Føler du deg utrygg hjemme? Velkommen til ny trygghetsavdeling». Dette var overskriften i den første annonsen Vålandstunet sykehjem lot trykke i Mortepumpen nr. 1 2008 i forbindelse med at trygghetsavdelingen på Stokka sykehjem ble flyttet til Vålandstunets sykehjem på nyåret 2008. Jeg vet ikke hva folk tenkte da de leste denne overskriften. Jeg for min del tenkte: Hva i all verden er en trygghetsavdeling? Jeg leste videre i annonsen, men teksten for øvrig gav ingen informasjon verken om hva dette var eller hvem målgruppa var. Det sto bare litt om sykehjemmets beliggenhet, forskjellige avdelinger, bemanning og at man kunne ringe 51 84 96 21 dersom man ønsket mer informasjon. Jeg prøvde å tenke logisk; all den tid målgruppa er folk som føler seg utrygge hjemme, er det kanskje et slags tilfluktsted for gamle mennesker. Et krisesenter kanskje? Jeg hadde nemlig hørt om gamle folk som blir mishandlet i sine egne hjem, og også om gamle ektepar som er slemme mot hverandre. Så kanskje er det mange som føler seg utrygge hjemme, tenkte jeg, og trakk den konklusjon at trygghetsavdelingen i hvert fall måtte være et sted man kan ty til når livet krongler seg til for en gammal stakkar. Vel, jeg tok feil. I hvert fall litt feil. For trygghetsavdelingen på Vålandstunet sykehjem er på ingen måte et krisesenter for mishandlede gamle folk – selv om den nok kan være det også – i en nødssituasjon. Målgruppa er følgelig ikke – i hvert fall ikke primært – folk som føler seg utrygge hjemme av den grunn! Målgruppa for trygghetsavdelingen er faktisk langt bredere. Egentlig henvender trygghetsavdelingen seg i prinsippet til alle over 60, som bor hjemme alene, eller sammen med sin ektefelle eller annen familie, og som stort sett – og dette er viktig – er i stand til å klare seg selv. I hvert fall så lenge alt går på det jevne og ikke noe uventet eller for så vidt planlagt skjer, som gjør at hun eller han ikke mestrer situasjonen, og derfor føler det utrygt å bo hjemme (for eksempel være alene) for en periode. Det Vålandstunet prøvde å fortelle oss i denne annonsen, var ganske enkelt at nå kan den nye 49
Page 1 and 2: NR. 2 2009 32. ÅRGANG INFORMASJONS
Page 3 and 4: BYPROFILEN Steinar Sivertsen - En k
Page 5 and 6: «Råd til andre? Nei, det har jeg
Page 7 and 8: Barndomsminner fra Stavanger på sl
Page 9 and 10: grønnsaker og blomster. Like neden
Page 11 and 12: TRO OG TANKE Den svarte flekken Det
Page 13 and 14: et langt seinere tidspunkt, tilbød
Page 15 and 16: Den siste dagen Fortellingen er skr
Page 17 and 18: mer enn noen - om timene - og om å
Page 19 and 20: Det ble laget utlodning på inngang
Page 21 and 22: Hele bygningsmassen fra 1959 skal r
Page 23 and 24: 60+ skal få pensjonister opp av «
Page 25 and 26: Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen
Page 27 and 28: INTERMEDIAIRE - OVERGANG MELLOM SYK
Page 29 and 30: GOD MORGEN, FRU VARAORDFØRER! Teks
Page 31 and 32: ROGALAND FYLKESKOMMUNE I dag har de
Page 33 and 34: Byfogden som ble en «institusjon»
Page 35 and 36: På bildet av H.L. Reusch fra 1832
Page 37 and 38: Byfogdens hus vis-á-vis Kongsgård
Page 39 and 40: ved Josephinestiftelsen, en institu
Page 41 and 42: Thoralv Christiansen: Fra SIF-keepe
Page 43 and 44: Familien Christiansen i begynnelsen
Page 45 and 46: mekamper. De obligatoriske kampene
Page 47: gått opp for poser til den, og i f
Page 51 and 52: en liten ferie for eksempel!), selv
Page 53 and 54: «og vi blir jo ikke yngre»! Men s
Page 55 and 56: Alle kirkemedlemmer kan stemme ved
Page 57 and 58: let hva gjør den nye data/nettekno
Page 59 and 60: Hvert år arrangerers det Eldreråd
Page 61 and 62: W skipper worse AKTIVITETER på Ski
Page 63 and 64: W skipper worse FELLESTURER OG BYVA
Page 65 and 66: Samlet oversikt over foreninger, la
Page 67 and 68: Navn Adresse Tilbud Dag Tid Kampen
Page 69 and 70: Navn Adresse Tilbud Dag Tid St. Joh
Page 71 and 72: Navn Adresse Tilbud Dag Tid Tasta m

Mortepumpen nr. 2 2009 - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?