Veiledning - Morsmål for språklige minoriteter - Udir.no
Veiledning - Morsmål for språklige minoriteter - Udir.no
Veiledning - Morsmål for språklige minoriteter - Udir.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Setningsstruktur<br />
Språk med mye bøyning har vanligvis <strong>no</strong>kså fri ordstilling, språk med liten<br />
eller ingen bøyning kjennetegnes ved at ordstillingen er fast. Tyrkisk er eksempel<br />
på det første, vietnamesisk og kinesisk er derimot språk uten bøyning<br />
og har fast ordstilling. Norsk er et språk som har en del bøyning og<br />
samtidig temmelig fast ordstilling, det er begrensninger på hvor i setningen<br />
de ulike leddene kan plasseres. Eleven som skriver Før går jeg hjem, da jeg<br />
leker med vennene mine, bryter både med regelen <strong>for</strong> plassering av verbal i<br />
helsetningen: da jeg leker … og i leddsetningen: før går jeg … En hovedregel<br />
<strong>for</strong> <strong>no</strong>rsk setningsstruktur er at verbalet alltid skal på den andre plassen i<br />
helsetningen (jeg leker / da leker jeg). Her avviker <strong>no</strong>rsk, sammen med de<br />
andre skandinaviske språkene og tysk, fra de fleste andre språk. Det vanlige<br />
er at rekkefølgen mellom subjekt og verbal beholdes selv om et annet ord<br />
enn subjektet plasseres først i setningen. I leddsetninger, derimot, skal subjektet<br />
stå <strong>for</strong>an verbaler (før jeg går). Norsk setningsstruktur er vanskelig <strong>for</strong><br />
de fleste, både på grunn av regelen om at verbalet skal på andre plass i helsetningen,<br />
og <strong>for</strong>di det er ulike regler <strong>for</strong> verbplasseringen i helsetning og<br />
leddsetning.<br />
Andrespråkslæring – en sluttkommentar<br />
Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål<br />
og om <strong>no</strong>rsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Ved å ta utgangspunkt<br />
i morsmålet kan læreren gjøre elever oppmerksom på spesielle problemer<br />
i <strong>no</strong>rsk.<br />
Tospråklige lærere kan også gjen<strong>no</strong>m sine kunnskaper i elevens morsmål gi<br />
<strong>no</strong>rsklærere hjelp til å <strong>for</strong>stå trekk i innlærerspråket som de kan nyttiggjøre<br />
seg når de underviser i grunnleggende <strong>no</strong>rsk. Kunnskaper om elevens morsmål<br />
og om <strong>no</strong>rsk er også viktig når morsmålslærere og <strong>no</strong>rsklærere skal<br />
hjelpe elevene med å nå kunnskapsmålene innen<strong>for</strong> hovedområdet språklæring<br />
i de to planene. (Jf. avsnittet ”Et sammenlignende perspektiv” i dette<br />
kapitlet og kapittel 9).<br />
Videre lesing<br />
Forslag til videre lesing:<br />
Harnæs, Liv Andlem: Uttale og uttaleopplæring i <strong>no</strong>rsk som andrespråk.<br />
Mac Donald, Kirsti og Else Ryen: Strukturer i morsmål og målspråk.<br />
Begge artiklene i Selj, Elisabeth og Else Ryen (red): Med språklige <strong>mi<strong>no</strong>riteter</strong><br />
i klassen. Cappelen Akademisk <strong>for</strong>lag 2008.<br />
Kontrastiv beskrivelse <strong>for</strong> <strong>no</strong>rsk – albansk / amharisk / arabisk / berbersk /<br />
bosnisk / kroatisk / serbisk / filipi<strong>no</strong> / finsk / hindi / kinesisk / latvisk /<br />
persisk / panjabi / polsk / russisk spansk / somali / tamilsk / thai / tyrkisk /<br />
urdu / vietnamesisk.<br />
Henvisning til litteratur <strong>for</strong> hvert enkelt språk finnes på<br />
http://hio.<strong>no</strong>/content/view/full/55881<br />
20