Veiledning - Morsmål for språklige minoriteter - Udir.no

er at eleven skal kunne bruke egne erfaringer til å snakke om forskjeller og
likheter mellom eget morsmål og norsk”. For nivå 3 er målet utvidet noe:
Eleven skal kunne ”reflektere over sammenhengen mellom morsmålsopplæring
og opplæring i norsk”.
Minoritetsspråklige elever utgjør en svært sammensatt gruppe, men felles
for dem er at de i sin hverdag forholder seg til to eller flere språk på en eller
annen måte. Det er vanlig å betegne elevenes hjemmespråk som deres førstespråk
eller morsmål, norsk som deres andrespråk og engelsk (og ev. andre
språk som læres på skolen) som fremmedspråk. Det kan likevel i noen
tilfeller stilles spørsmål ved hva som er en elevs førstespråk, og hva som er
andrespråket. Elevene er kreative språkbrukere, som tar i bruk alle sine
språklige ressurser for å nå sine kommunikative mål.
Den språklige praksisen til barn og unge på ulike arenaer er ofte kompleks,
noe som er godt dokumentert blant annet i et par publiserte norske doktoravhandlinger
om flerspråklige barns språkveksling, såkalt kodeveksling:
Svendsen, Bente Ailin 2004: Så lenge vi forstår hverandre. Språkvalg,
flerspråklige ferdigheter og språklig sosialisering hos norsk-filippinske barn
i Oslo, Avhandling for dr.art.-graden, Universitetet i Oslo
Aarsæther, Finn 2004: To språk i en tekst. Kodeveksling i samtaler mellom
pakistansk-norske tiåringer, Avhandling for ph.d.-graden, Universitetet i Oslo
Barn kan tilegne seg to (ev. flere) språk parallelt allerede fra fødselen av,
eventuelt fra svært tidlig alder av. Vi snakker da om simultan flerspråklig utvikling.
I slike tilfeller kan det være hensiktsmessig å si at vedkommende
har to (eller flere) førstespråk. Fenomenet omtales også som ’tospråklighet
som førstespråk’. Dette kan være situasjonen til enkelte av de elevene som
trenger særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Andre kan ha lært et nytt språk i tillegg til førstespråket, enten i skolesammenheng
eller uformelt, før de starter skolegangen i Norge. Mange av
de som begynner i norsk skole uten grunnleggende ferdigheter i norsk, kan
altså i utgangspunktet allerede være to- eller flerspråklige, mens andre bare
har tilegnet seg ett språk, førstespråket eller morsmålet, før de begynner å
lære norsk. De siste er dermed helt i startfasen av en to- eller flerspråklig
utvikling. Uansett dreier det seg nå om såkalt suksessiv flerspråklig utvikling,
altså en språkutvikling der innlæringen av et nytt språk starter etter at førstespråket
er etablert, noe som vanligvis skjer i 3-4 årsalderen.
Flerspråklige elever ser ut til å ha et unikt forhold til hvert enkelt av sine forskjellige
språk. Det språket de har fått i arv, kan ha helt ulike symbolske og
praktiske funksjoner. Identifikasjon og språkbeherskelse går heller ikke nødvendigvis
hånd i hånd. Flere forskere har påpekt at det finnes en generell
forestilling om flerspråklighet som følger det vi kan kalle en dobbel enspråk-
8