Veiledning - Morsmål for språklige minoriteter - Udir.no

være utgangspunkt for en felles leseopplæring. Rekkefølgen av bokstavene
kan være bestemt av hvor lett det er å uttale språklyden som bokstaven
representerer, hvor mye bokstaven blir brukt, hvor lett det er å lage ord av
den sammen med andre bokstaver, og kanskje – hvor lett den er å skrive.
Om en sammenligner to eller tre ortografier med latinske bokstaver – som
for eksempel albansk og norsk, eller somali og norsk, eventuelt alle tre, kan
en først finne de bokstavene som representerer den samme språklyden –
grovt sett. Her vil konsonantene: , , , , , , , , ,
og representere omtrent den samme språklyden, så disse kan være
greie å starte med. Vokalene , >e>, , kan det også være aktuelt å ta
med tidlig. En kan så velge bokstaver som står for felles språklyder, men
som ser forskjellig ut, for eksempel og for språklyden /o/. Deretter
kunne en velge bokstaver for språklyder som bare finnes på det ene eller det
andre språket, slik som og som ikke finnes på somali, bare på
albansk og norsk, eller som representerer hver sin språklyd på somali og
norsk, men ikke eksisterer som egen bokstav på albansk. (For mer om
sammenligning mellom norsk og andre skriftsystemer, se for eksempel
Bøyesen 2008).
En konkretisering av kompetansemål i læreplan i morsmål og i grunnleggende
norsk må også ses i sammenheng med elevenes alder og tidligere
skoleerfaring. Det vil samtidig være et godt utgangspunkt for å utarbeide
undervisningsopplegg tilpasset elevenes behov.
I tradisjonell språkopplæring har ofte tekstboka og lesing som aktivitet
utgjort et hovedelement. Problemer med å lese kan bunne i dårlig utviklede
lesestrategier generelt, men ikke nødvendigvis. Svake lesere kan for eksempel
henge seg opp i enkeltords ortografi eller betydning på bekostning av
sammenhengen. Dette kan gjelde lesing både på morsmålet og på andrespråket.
Men problemene kan også ha sammenheng med manglende
kompetanse i det språket eleven skal lære å lese på. I slike tilfeller vil som
regel leseforståelsen bli bedre når kompetansen utvikles.
Det er et viktig prinsipp at lesetreningen bygger på muntlige språkferdigheter,
slik at lesing ikke bare blir en mekanisk avkodingsferdighet. Barn bør helt fra
de begynner å lese bli vant til å oppfatte lesing som en meningssøkende
aktivitet. Dette er selvsagt viktig også for eldre begynnerlesere.
Ved noen skoler (for eksempel Tøyen skole i Oslo og Åsen skole i Lørenskog)
gjennomføres noe de kaller Lesevenner. Der leser skolebarn regelmessig for
barn i barnehage på norsk eller morsmålet. De minste, førskolebarna, venner
seg til å lytte til bøker og oppleve glede ved dem, og de begynne å forstå
forholdet mellom muntlig og skriftlig språk, mens de eldre elevene får en
38