Veiledning - Morsmål for språklige minoriteter - Udir.no

Det er også mulig å la selve tekstlesingen foregå som hjemmearbeid. Dette
er spesielt relevant for de eldste elevene, som i størst mulig grad selv bør
overlates ansvaret for egen læring. Lesing er dessuten en aktivitet som er
relativt tidkrevende. Ved å la tekstlesingen foregå som hjemmearbeid, vil det
bli frigjort tid til mer kommunikative aktiviteter på skolen. Men det kreves da
tekstforberedelse på skolen, konkrete oppgaver knyttet til tekstlesingen, og
etterarbeid på skolen. Hvis elevene leser en relativt lang tekst, kan det være
en idé å nærlese en sekvens av teksten, som læreren har forstørret og overført
for eksempel til et lysark. Utdraget som velges, bør være kort og innholdsmessig
sentralt. Under lesingen avdekker læreren linje for linje. Det gir
mulighet for å trekke fram detaljer som elevene ikke kan forventes å se
alene. Elevene involveres ved at læreren stiller spørsmål til så vel form som
innhold. Nærlesing bør imidlertid begrenses til korte sekvenser og ikke praktiseres
hver gang elevene leser, jf. det som er sagt tidligere om strategier.
En viktig del av tekstarbeidet vil alltid være arbeid med å utvide ordforrådet.
Bruk av ordbøker, oppslagsverk og digitale hjelpemidler er et kompetansemål
på nivå 2.
Strategier for lesing (kompetansemål nivå 3)kan være strategier som skal
sikre leseforståelse. Elevene skal lære å spørre seg om de har forstått det
som står i teksten. De kan prøve å lese et avsnitt på nytt, de kan merke av
ord de ikke forstår og spørre/samtale om hva ordene betyr, En legger vekt på
at elevene ikke skal lese mekanisk, men lese for å forstå. Ordforrådet de har
på morsmålet, vil som oftest hjelpe dem til å få mening ut av teksten, i
motsetning til en norsk tekst, der ordforrådet kan være den største
utfordringen.
Etterarbeid
Etterarbeidet er like viktig som forarbeidet. Tekstlesingen kan føre fram til
både muntlige og skriftlige aktiviteter, noe som igjen viser hvordan arbeidet
med de fire ferdighetene hele tiden veksler og går over i hverandre. I gruppesamtaler
kan man prøve å finne ut om de innholdsmessige forventningene
elevene hadde til teksten, ble innfridd. Dette er spesielt aktuelt dersom forarbeidet
har dreid seg om å få fram disse forventningene. Etterarbeidet må
også tilpasses sjangertype og hensikten med å lese teksten. Ellers er skriftlige
øvelser, som gjenfortelling, sammendrag, anmeldelse (hvis teksttypen
inviterer til det) en naturlig del av etterarbeidet, i hvert fall for elever på ungdomstrinnet
og i videregående opplæring. De yngste elevene kan for eksempel
tegne til det de har lest, skrive logg til læreren om det de har lest, lage
ny overskrift til teksten. Det vil også ofte være ønskelig å knytte en del av
etterarbeidet til rent språklige øvelser.
40