Retningslinjer for fysioterapi til pasienter i palliativ fase - Helse Bergen

More documents

Recommendations

Info

5.1.2. Undersøkelse av fysisk funksjonsnivå For generelt om undersøkelse, se kap. 2: Undersøkelse og kartlegging. Ved kartlegging av funksjonsnivå kan EFAT være et aktuelt kartleggingsverktøy for fysioterapeuten. Det er nyttig å kjenne til ECOG/WHO score (se kap.3.5), fordi dette ofte anmerkes i legejournalen. Ved undersøkelse er det spesielt viktig å ha fokus på årsaker til nedsatt fysisk funksjon hos pasienten (Helbostad et al. 2007). 5.1.3. Målsetting ved redusert fysisk funksjon Målsetting for fysioterapi ved funksjonstap og inaktivitet vil være avhengig av funn, pasientens symptomer, allmenntilstand og motivasjon. Aktuelle mål, basert på allmenn fysioterapikunnskap og erfaring, er: • Forebygge/redusere komplikasjoner som følge av inaktivitet • Øve positiv effekt på viktige kroppsfunksjoner • Vedlikeholde eller bedre fysisk funksjon • Forebygge og lindre smerte • Gi gode kroppsopplevelser og økt velvære 5.1.4. Aktuelle fysioterapitiltak ved redusert fysisk funksjon Valg av tiltak og dosering vil variere i løpet av sykdomsforløpet og tilpasses kontinuerlig (Helbostad et al. 2007). Treningen bør være positiv, oppleves meningsfull og foregå helt på pasientens premisser. Følgende tiltak er aktuelle (Doyle et al. 2004, Helbostad et al. 2007, erfaringskunnskap): • Tromboseprofylaktiske øvelser i seng • Indirekte respirasjonsøvelser • Passive, ledet aktive og aktive øvelser i seng • Funksjonstrening (forflytning i seng, mobilisering opp i sittende stilling på sengekanten med bena godt mot underlaget, ståtrening, balansetrening, gangtrening med eller uten hjelpemidler, trappegang, tur utendørs mm.) • Aktive øvelser i ulike utgangsstillinger (kan være aktuelt å bruke Terapi Master, strikk eller manualer) • Utarbeide treningsprogram til egentrening og veilede og oppmuntre pasienten til ulike former for fysisk aktivitet • Veilede i bevegelse og forflytning, f eks ved skjelettmetastaser, bruddfare, bevegelsesrelaterte smerter og ved usikkerhet og frykt for bevegelse • Tilrettelegge og tilpasse tekniske hjelpemidler for å muliggjøre fysisk aktivitet på ulike nivå (skinner, ortoser eller korsetter ved pareser, smerter eller bruddfare, ulike ganghjelpemidler eller transportrullestol for å øke pasientens aksjonsradius) • Veilede pasient, personale og pårørende i forflytningsstrategier som stimulerer til bruk av pasientens egne ressurser • Stimulere pårørende og personale til å legge til rette for aktivitet og unngå unødig sengeleie • Gruppetrening eller bassengtrening 12
5.1.5. Kontraindikasjoner/forsiktighetsregler • Som hovedregel bør aktiviteten ikke fremprovosere smerter (Helbostad et al. 2007) • Må utøves spesiell forsiktighet ved lavt hemoglobinnivå, lave blodplateverdier, uttalt kakeksi, symptomer på infeksjon og ved frakturfare ved skjelettmetastaser (ibid) (Se også kap.5.5.) • Aktiviteten bør ikke trøtte ut pasienten og må hele tiden tilpasses den aktuelle situasjonen 5.2. Fysioterapi ved smerter 5.2.1. Grunnlagsinformasjon Smerte er et vanlig symptom i palliativ fase. Smerte kan være et direkte resultat av sykdommen, resultat av kreftbehandling og annen behandling, eller sekundært til sykdom og behandling (Helbostad et al. 2007). Pasienten kan også ha smerter som er uavhengige av den aktuelle sykdommen (ibid). Smerteopplevelsen er påvirket av psykiske, sosiale, kulturelle og åndelig/eksistensielle forhold (Kaasa og Borchgrevink 2007). Smertebildet og årsaksforholdene er derfor vanligvis komplekse og sammensatte og bør være kartlagt av legen (ibid). Medisinsk palliativ smertebehandling omfatter først og fremst analgetika og strålebehandling, men annen tumorrettet behandling som cytostatika, hormonbehandling og kirurgi kan også ha smertelindrende effekt. Det bør være en tverrfaglig og helhetlig tilnærming til smerten. 5.2.2. Undersøkelse ved smerter For generelt om undersøkelse, se kap.2: Undersøkelse og kartlegging. Ved smerte bør en spesielt kartlegge lokalisasjon og utbredelse, varighet, karakter, intensitet og variasjon. En bør videre se på hva som forverrer og lindrer smerten, i hvilken grad og på hvilken måte smerten hemmer funksjon, og pasientens strategier for å unngå eller lindre smerte (Helbostad et al. 2007). Man bør også være oppmerksom på psykososiale og åndelige/eksistensielle aspekter som vil påvirke pasientens smerteopplevelse (Kaasa og Bochgrevink 2007). Aktuelle hjelpemidler ved undersøkelse er smertekart og VAS-skala. Dersom avdelingen bruker ESAS, vil dette gi et godt bilde av smerteutviklingen over tid. 5.2.3. Målsetting ved smerter Målsetting for fysioterapi vil være avhengig av funn, pasientens symptomer og ønsker. Aktuelle mål, basert på erfaring, er: • Forebygge og lindre smerte • Fremme avspenning og velvære • Fremme mestring og fysisk funksjonsevne 5.2.4. Aktuelle fysioterapitiltak ved smerter Fysioterapeutiske tiltak vil som regel komme i tillegg til den medisinske smertebehandlingen. Tiltakene er uten bivirkninger og bør alltid vurderes ved smertetilstander. Noen tiltak påvirker smerte lokalt, mens flere av tiltakene vil gi en generell avspenning og smertelindring gjennom at kroppens egne smertehemmende mekanismer aktiveres (Helbostad et al. 2007). Følgende tiltak er aktuelle (Helbostad et al. 2007): 13
Page 1 and 2: Retningslinjer for fysioterapi til
Page 3 and 4: 5.2.3. Målsetting ved smerter ....
Page 5 and 6: FORORD I tråd med økt vektlegging
Page 7 and 8: 1.4. Pasienter i palliativ fase 1.4
Page 9 and 10: • Lungefunksjon: - Respirasjonsle
Page 11: • Funksjonstrening • Smertelind
Page 15 and 16: elektrode på innsiden av underarme
Page 17 and 18: 5.4. Fysioterapi ved ødem/lymføde
Page 19 and 20: 5.4.5. Kontraindikasjoner/forsiktig
Page 21 and 22: symptomene kan opptre hver for seg
Page 23 and 24: 5.7.5. Kontraindikasjoner / forsikt
Page 25 and 26: foreldre drøftes forventninger til
Page 27 and 28: aldersgrupper (praksis ved BKB). Of
Page 29 and 30: 6.4. Rutiner ved bestilling av orto
Page 31 and 32: • Ved stråling av lymfeårer og
Page 33 and 34: virkning og kan gi trøtthet, svimm
Page 35 and 36: 8.3.2. Ved overføring til andre in
Page 37 and 38: ikke føler press til å åpne seg
Page 39 and 40: 12. AKTUELLE NETTADRESSER Nasjonalt
Page 41 and 42: Dropsy. Den harmoniska Kroppen. Sto
Page 43 and 44: Prandoni P, Lensing AW, Prins MH, F
Page 45: Vedlegg 1: ESAS skjema og forløpss
Page 48 and 49: Vedlegg 3: Karnofsky performance st
Page 50 and 51: Vedlegg 5: Edmonton Functional Asse
Page 52: Vedlegg 7: Breathlessness Assessmen

Retningslinjer for fysioterapi til pasienter i palliativ fase - Helse Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?