Retningslinjer for fysioterapi til pasienter i palliativ fase - Helse Bergen

Termoterapi
Termoterapi brukes etter vanlige indikasjoner, men man bør være spesielt
oppmerksom på strålebehandlet hud, områder med nedsatt sensibilitet og områder
hvor det er fjernet lymfeknuter (Helbostad et al. 2007). Huden må inspiseres før og
etter behandling (ibid).
Massasje
Massasje har både en lokal og generell virkning, fremmer sirkulasjon og avspenning,
kan lindre smerte og gi generelt velvære (Gray 2000, Helbostad et al. 2007, Post-
White 2003). Taktil stimulering kan også være viktig for å fremme kroppskontakt og
et positivt selvbilde (Gray 2000). Massasje er direkte kontakt mellom to personer og
kan fremme nærhet og kontakt med pasientens eget følelsesliv (ibid). Dette kan føre
til sorgreaksjoner over tap av både kroppslig, sosial og eksistensiell karakter. Fokuset
på velværet og det friske i personen kan også bidra til å styrke håpet og gi en
opplevelse av kontroll (ibid). Ulike teknikker kan brukes. Ansikts- og fotmassasje,
samt strykninger på ulike kroppsdeler kan være spesielt aktuelt i langtkommet
palliativ fase og når avspenningsaspektet er viktig (Helbostad et al. 2007).
Massasjeteknikker som gir muskulaturen stimuli, kan være et godt supplement til
ledet aktive bevegelser hos immobiliserte, sengeliggende pasienter
(erfaringskunnskap). Man bør være forsiktig med strålebehandlet hud, områder med
skjelettmetastaser og områder med tumorvev (Helbostad et al. 2007). Det er viktig å
være klar over at man kan få følelsesmessige reaksjoner som følge av massasje. Man
må derfor være var for pasientens signaler og være forberedt på å ta imot de
reaksjonene som ev. kommer (ibid). Mange pårørende ønsker å gjøre noe for
pasienten, men er redde for å gjøre noe galt ved massasje og kan derfor ha nytte av
enkel veiledning (ibid).
Lymfødembehandling
Lymfødem kan gi smerter, spreng og ubehag, og lymfødembehandling kan derfor
være et viktig lindrende tiltak. Dette beskrives nærmere i kap. 5.4.
Avspenning
Man kan bruke ulike teknikker eller kombinasjon av teknikker med fokus på pust,
avspenning og kroppsbevissthet (Helbostad et al. 2007). Man kan også bruke ”fantasireiser”,
musikk og andre virkemidler for å fremme avspenning. Mange pasienter kan
oppmuntres til å bruke dette på egen hånd. Dette kan gi pasienten et redskap til å
oppleve en viss grad av kontroll og kan være til hjelp ved smerte,
innsovningsproblemer, ubehagelige undersøkelser, dyspné og i andre situasjoner
(ibid).
Transcutan elektrisk nervestimulering (TENS)
TENS er indisert ved nevropatiske smerter, smerter fra skjelettmetastaser og ved
muskulære smerter (Helbostad et al. 2007, Paulsberg 2002). Det er viktig at pasienten
selv, pårørende eller personalet er i stand til å følge opp behandlingen, og at den ikke
blir for stor belastning for pasienten i forhold til ev. effekt (Helbostad et al. 2007).
Dosering ved utprøving bør ved høyfrekvent behandling være minst 40 min x 3
daglig, og det bør gis tydelig, helst skriftlig instruks med inntegnet
elektrodeplassering for de som skal følge opp behandlingen (ibid). Elektrodene skal
normalt ikke plasseres i områder med nedsatt sensibilitet (ibid). TENS kan også
erfaringsmessig ha effekt ved kvalme. Ved behandling for kvalme plasseres sort
14