Retningslinjer for fysioterapi til pasienter i palliativ fase - Helse Bergen

More documents

Recommendations

Info

o Generell avspenning, beroligende effekt og velvære Massasje og/eller Mensendieck sykegrep kan gi avspenning, smertelindring og gode kroppsopplevelser. La barnet selv bestemme hvor på kroppen det vil bli behandlet, og la barnet ha kontroll. Begynn gjerne distalt med hender og føtter. Behandlingen skal kun være behagelig. Noen barn ønsker behandling på smertefulle steder og sovner under behandlingen. Fysioterapeuten kan arbeide med barnets føtter og gi positive sanseopplevelser i form av oljemassasje og varierte stimuli ved hjelp av for eksempel fjær og børster. Sørg for at ingen kommer inn i rommet og avbryter. I noen tilfeller trengs mindre smertestillende medisin etter fysioterapien. Noen barn gleder seg til denne behandlingen hele dagen. Foreldre har gitt tilbakemelding om at cellegiftkuren har gått lettere med enn uten fysioterapi fordi barnets humør ble merkbart bedre. Avspenning og fantasireise / Guided Imagery Fantasireise eller Guided Imagery (Whitaker 2002) kan med fordel prøves for å hjelpe barnet til mestring og avspenning, gjerne i kombinasjon med bløtvevsbehandling (praksis ved BKB). Fysioterapeuten kan med tilpasset stemmebruk lede barnet til å hente fram gode ferieminner eller foreta en drømmereise ut fra barnets egne interesser. Dette kan for eksempel være en tur på stranden, en ridetur på hesteryggen eller en seiltur. Barnet velger hvor det vil ri, hvordan hesten ser ut. Fysioterapeuten spør stille om barnet kjenner om solen varmer, om det ser en flagrende sommerfugl osv. Blått hav og blå himmel kan være behagelig å tenke på, likeså prøve å kjenne sommerlige lukter og lyder. Etter hvert kan noen barn bruke fantasireisen også på egen hånd, og fysioterapeuten trenger ikke komme med så mange innspill under behandlingen dersom barnet ønsker å konsentrere seg om stillhet og nytelse (praksis ved BKB). Avspenningsteknikker som Basal Kroppskjennskap, Jakobsens progressive avspenning eller en kombinasjon av disse kan tilpasses barnets alder (Olsson og Jylli 2001, Skjærven 1999). Passive bevegelser Passive bevegelser i ryggleie kan føre til dypere pust hos barnet. Dette kan være rolig armstrekk oppover og diagonalt, eller bøy og strekk av beina opp mot magen og ned igjen. Begge deler påvirker pustemusklene, gir dyp pust og avspenning (Bunkan 1996). Utadrotasjon i skulderledd med bevegelse av skulderbuen i sideleie (Lingsten og Halvorsen 2001) gir samme effekt og kan gjerne kombineres med fantasireise (erfaring fra BKB). Musikk For noen vil massasje sammen med rolig musikk være angstdempende og beroligende. Musikkverket MusiCure (CD som fåes kjøpt ved Apotek1) er spesielt utviklet til medisinsk bruk og er velegnet som avspenningsmusikk. For veiledning i valg av musikk vises til Retningslinjer for smertebehandling av barn ved BKB, HUS, 2005; Ikke-medikamentell smertebehandling; musikkterapi. Mobilisering Referanser til dette avsnittet er hentet fra Olsson og Jylli 2001 og Roxendal 1985. Aktive øvelser i stående, sittende og liggende kan gjennomføres hvis barnet orker og må tilpasses barnets dagsform. Bevegelsestrening og sensorisk stimulering er vesentlige for å få i gang kroppens eget smertelindrende system og vil samtidig øke barnets kroppsbevissthet. Øvelsene skal i prinsippet ligge under smertegrensen. Ballonglek kan virke avledende og være en lystbetont aktivitet for barn i ulike 26
aldersgrupper (praksis ved BKB). Ofte handler det om å våge å bevege seg, og treningen kan gi barnet økt selvtillit. Fysisk aktivitet og lek i samspill med fysioterapeuten Referanser til dette avsnittet er Bunkan 1996, Dropsy 1988, Olsèni og Wollmer 2003 og Roxendal 1985. Hos noen barn som gjennomgår mye vondt, kan sorg, smerte og sinne sette seg fast i muskulaturen og føre til skjevstillinger og for eksempel vond rygg. Barnet kan vise sinne og utagerende atferd for eksempel i forbindelse med cellegiftkur, noe som kan medføre mye negativ tilbakemelding til barnet, som er i en sårbar situasjon. Gjennom fysioterapi kan barnet få utløp for følelser gjennom fysisk aktivitet og lek i samspill med fysioterapeuten. På den måten kan pusten frigjøres og muskelspenninger slippe. Timen bør ha faste tidsrammer, og de samme øvelsene, ev. supplert med nye, gjentas ved neste møte for å skape forutsigbarhet og trygghet hos barnet. Prinsipper fra Veronica Sherbornes øvelser med fokus på kraft og flyt kan gjerne benyttes. Fysioterapeuten bør i etterkant av timen informere ansvarlig sykepleier om hvordan barnet hadde det i behandlingstimen. TENS TENS kan noen ganger gi smertelindring til barn og ungdommer og må utprøves nøye ved behov (Olsson og Jylli 2001). Utprøving kan skje i samarbeid mellom behandlende fysioterapeut ved BKB og fysioterapeut ved Smerteklinikken. Behandling av spedbarn Referanser til dette avsnittet er Bunkan 1996, Dropsy 1988 og Skjærven 1999. Følgende passive øvelser kan gi god avspenning og smertelindring til spedbarn: Rolig tvist av bøyde bein fra side til side. Dette gir barnet en indre massasje av magen som ofte er behagelig. Barnet ligger i ryggleie med knærne hektet inn i fysioterapeutens tommelviker. Tilsvarende kan passiv tvist med grep om øverste skulder og hofte gi indre massasje når barnet ligger i sideleie. Passiv diagonal armføring i sideleie med bøyde knær kan også benyttes for å gi dyp pust og avspenning til barnet. Øvelsen utføres noen ganger i rolig tempo i begge sideleier. Avslutt gjerne med skrått mageleie på pute der barnet får lange strykninger på ryggen og ev. inspireres til ryggstrekk og hodeløft. Øvelsene kan utføres mens barnet ligger, reiret i et teppe, oppå en pute i fysioterapeutens fang, gjerne skråstilt for å unngå reflux (praksis ved BKB). Alternativt kan behandlingen skje på stellebordet med teppe/dyne under. Foreldrene kan lære øvelsene. De rådes til å benytte teppe til reiring av barnet slik at det oppnår best mulig avspenning og trygghet. Noen foreldre setter pris på å bli minnet om at det er deres eget barn og ikke sykehuset sitt. Henvisning til 1. linjetjenesten Disse barna henvises i første rekke til fysioterapeuter med kompetanse på psykomotorisk fysioterapi eller Basal Kroppskjennskap, eller som har spesiell interesse for å arbeide med denne type pasienter. 5.9.5. Kontraindikasjoner/ forsiktighetsregler Det bør utvises spesiell forsiktighet ved: • Skjelettmetastaser • Blødningsfare Snakk alltid med behandlende lege ved mottatt henvisning. 27
Page 1 and 2: Retningslinjer for fysioterapi til
Page 3 and 4: 5.2.3. Målsetting ved smerter ....
Page 5 and 6: FORORD I tråd med økt vektlegging
Page 7 and 8: 1.4. Pasienter i palliativ fase 1.4
Page 9 and 10: • Lungefunksjon: - Respirasjonsle
Page 11 and 12: • Funksjonstrening • Smertelind
Page 13 and 14: 5.1.5. Kontraindikasjoner/forsiktig
Page 15 and 16: elektrode på innsiden av underarme
Page 17 and 18: 5.4. Fysioterapi ved ødem/lymføde
Page 19 and 20: 5.4.5. Kontraindikasjoner/forsiktig
Page 21 and 22: symptomene kan opptre hver for seg
Page 23 and 24: 5.7.5. Kontraindikasjoner / forsikt
Page 25: foreldre drøftes forventninger til
Page 29 and 30: 6.4. Rutiner ved bestilling av orto
Page 31 and 32: • Ved stråling av lymfeårer og
Page 33 and 34: virkning og kan gi trøtthet, svimm
Page 35 and 36: 8.3.2. Ved overføring til andre in
Page 37 and 38: ikke føler press til å åpne seg
Page 39 and 40: 12. AKTUELLE NETTADRESSER Nasjonalt
Page 41 and 42: Dropsy. Den harmoniska Kroppen. Sto
Page 43 and 44: Prandoni P, Lensing AW, Prins MH, F
Page 45: Vedlegg 1: ESAS skjema og forløpss
Page 48 and 49: Vedlegg 3: Karnofsky performance st
Page 50 and 51: Vedlegg 5: Edmonton Functional Asse
Page 52: Vedlegg 7: Breathlessness Assessmen

Retningslinjer for fysioterapi til pasienter i palliativ fase - Helse Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?