Retningslinjer for fysioterapi til pasienter i palliativ fase - Helse Bergen

More documents

Recommendations

Info

• Smertelindrende tiltak som termoterapi, massasje, tøyninger/bevegelser, avspenning, TENS og hvilestillinger • Tiltak for å bedre respirasjon • Trening av forflytning og gange, ev. med hjelpemidler • Tilpasning av ortopediske og tekniske hjelpemidler for stabilisering og avlastning samt tilrettelegging av omgivelsene • Aktuelle tiltak ved nevropatier (Richardson et al. 2001, Wittink et al. 2002): - Fallforebygging, inkludert styrke- og balansetrening og tilpasning av ortopediske og tekniske hjelpemidler - Sansemotorisk stimulering og sirkulasjonsfremmende tiltak • For tiltak ved ALS henvises til Metodehåndbok, nevromuskulære sykdommer, Fysioterapiavdelingen, HUS; 2003 og retningslinjer for ALS ved HDS. ALSkompendiet utgitt ved Sunniva klinikk (2007) anbefales, samt kap. 38 i Kaasa: Palliasjon (2007). 5.8.5. Kontraindikasjoner / forsiktighetsregler Det må tas hensyn til pasientens form og sykdomsfase, og pasientens toleransegrense må overholdes. For kontraindikasjoner ved truende tverrsnittslesjon, se kap. 5.6: "Fysioterapi ved truende tverrsnittslesjon". Ved nedsatt sensibilitet er varmebehandling kontraindisert, og man må være forsiktig med dosering ved TENS- behandling. Ved trening av funksjon hos pasienter med nedsatt sensibilitet, styrke og/eller balanse, må man ivareta sikkerheten godt nok ved f eks å bruke tilstrekkelig hjelpemidler, personhjelp eller annet for å unngå fall. Det er viktig å huske at tilstanden kan endres raskt. 5.9. Fysioterapi til barn i palliativ fase Dette kapitlet er skrevet ut fra erfaringer, rutiner og praksis ved Barneklinikken (BKB), Haukeland universitetssjukehus. 5.9.1. Grunnlagsinformasjon De vanligste aktuelle diagnosene vi møter ved Barneklinikken, HUS: • Barn med kreft i terminal fase • Barn på cellegiftkur • Alvorlig hjertesykdom • Syndromer med organsvikt • Nevrologiske sykdommer 5.9.2. Undersøkelse av barn Vanlig praksis ved BKB: Kartlegging foregår ved gjennomgang av aktuell journal og samtale med lege/sykepleier før møtet med barnet og foreldrene. Spesiell undersøkelse utføres ikke utover diskret observasjon av barnet i løpet av første samtale. Barnets ansiktsuttrykk og eventuelle grimaser observeres, likeledes barnets pust. Gråter barnet? Gjør barnet greit rede for seg? Er barnet spesielt fredelig, kan dette være tegn på smerte. Fysioterapeuten er på tilbudssiden i første møte og unngår å stille krav til barnet, men fokuserer på at fysioterapi skal søke å gi barnet økt velvære. Fysioterapeuten spør hva barnet liker å gjøre til vanlig og gjør seg litt kjent med familien. Sammen med barn og 24
foreldre drøftes forventninger til ev. behandling/oppfølging. Supplerende samtale med foreldre alene gjennomføres etterpå. 5.9.3. Målsetting ved behandling av barn • Forebygge og lindre smerte • Avlede • Gi opplevelse av fysisk og psykisk velvære • Fremme/opprettholde funksjon Forebygging og lindring av smerte forutsetter at det skapes en trygg, oversiktlig og forståelig situasjon for barnet. Dette omfatter både de fysiske rammene og helsepersonellets og foreldrenes atferd. Jo mer barnet gis opplevelse av kontroll over situasjonen, desto større er sjansen for at smerteopplevelsen blir mindre intens (Lunde et al. 2005). 5.9.4. Aktuelle fysioterapitiltak ved behandling av barn Fysioterapeuten møter et barn med en familie i krise, og familiens reaksjoner kan være spesielle og svært forskjellige. Mange barn og ungdommer regredierer når de blir alvorlig syke, og tilnærmingen må tilpasses dette (Lunde et al. 2005). Fysioterapeuten er på tilbudssiden mht tiltak og tilbyr barnet sine tjenester. Det gjennomføres samtaler med foreldrene og sykepleier/lege i for- og etterkant av behandlingstimene for å gjøre foreldrene så trygge som mulig, samt sikre nødvendig informasjon i forhold til behandling (praksis ved BKB). Det er viktig å være til stede i samme ”boble” som barnet. Dette forutsetter felles fokus og tilstedeværelse i barnets opplevelse, og at man straks gir respons når barnet reagerer (Lunde et al. 2005). Følgende tiltak er aktuelle: Berøring Referanser til dette avsnittet er Lunde et al. 2005 og Olsson og Jylli 2001. Gode hender formidler trygghet. Dette forutsetter at hendene er varme. La strykninger av en arm eller et ben gå helt ut til fingerspissene eller tærne. Unngå å stoppe midt på armen eller benet, dette for å gi barnet en helhetlig opplevelse av egen kropp. La strykningene være rolige og faste. En myk sminkepensel/kost eller en liten fjær kan i noen tilfeller være et greit hjelpemiddel for å kose med barnet og gi gode kroppsopplevelser. Noen foreldre er usikre på hvordan de skal ta på eller kose med barnet sitt når det er tilkoblet slanger og ledninger. Foreldre må få informasjon om at barnet kan beveges og taes opp på fanget likevel. Bløtvevsbehandling Referanser til dette avsnittet er Lingsten og Halvorsen 2001, McGrath et al. 1996 og Olsson og Jylli 2001. Massasje/ Mensendiecksykegrep benyttes med forventning om følgende effekt: o Bedre sirkulasjon til hud og muskulatur o Bedre venøs tilbakestrømning og redusere ødemdannelse o Øke strekkbarhet i bindevev o Senke muskeltonus o Øke muskelens yteevne o Smertedemping; den mekaniske stimulering hemmer smerteimpulser 25
Page 1 and 2: Retningslinjer for fysioterapi til
Page 3 and 4: 5.2.3. Målsetting ved smerter ....
Page 5 and 6: FORORD I tråd med økt vektlegging
Page 7 and 8: 1.4. Pasienter i palliativ fase 1.4
Page 9 and 10: • Lungefunksjon: - Respirasjonsle
Page 11 and 12: • Funksjonstrening • Smertelind
Page 13 and 14: 5.1.5. Kontraindikasjoner/forsiktig
Page 15 and 16: elektrode på innsiden av underarme
Page 17 and 18: 5.4. Fysioterapi ved ødem/lymføde
Page 19 and 20: 5.4.5. Kontraindikasjoner/forsiktig
Page 21 and 22: symptomene kan opptre hver for seg
Page 23: 5.7.5. Kontraindikasjoner / forsikt
Page 27 and 28: aldersgrupper (praksis ved BKB). Of
Page 29 and 30: 6.4. Rutiner ved bestilling av orto
Page 31 and 32: • Ved stråling av lymfeårer og
Page 33 and 34: virkning og kan gi trøtthet, svimm
Page 35 and 36: 8.3.2. Ved overføring til andre in
Page 37 and 38: ikke føler press til å åpne seg
Page 39 and 40: 12. AKTUELLE NETTADRESSER Nasjonalt
Page 41 and 42: Dropsy. Den harmoniska Kroppen. Sto
Page 43 and 44: Prandoni P, Lensing AW, Prins MH, F
Page 45: Vedlegg 1: ESAS skjema og forløpss
Page 48 and 49: Vedlegg 3: Karnofsky performance st
Page 50 and 51: Vedlegg 5: Edmonton Functional Asse
Page 52: Vedlegg 7: Breathlessness Assessmen

Retningslinjer for fysioterapi til pasienter i palliativ fase - Helse Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?