Retningslinjer for fysioterapi til pasienter i palliativ fase - Helse Bergen

More documents

Recommendations

Info

kan oppleve dyspné. Dyspné kan oppleves som livstruende for pasienten, og skaper ofte angst hos både pasient og pårørende (Helbostad et al. 2007). I palliativ fase gis ofte et anticholinergicum for å hemme slimproduksjon og morfin for å lindre dyspné. 5.3.2. Undersøkelse ved dyspné For generelt om undersøkelse, se kap. 2: Undersøkelse og kartlegging. For kartlegging av dyspné og lungefunksjon må man kartlegge fysisk funksjonsnivå, ev. smerte og anspenthet, grad av dyspné, i hvilken grad den hindrer fysisk funksjon, og pasientens egne strategier for å mestre dyspné (Helbostad et al. 2007). Man må observere respirasjonsleie, frekvens, bruk av hjelpemuskler i aktivitet og hvile og ev. bruk av O 2 (ibid). Ved ev. lungesekret må man observere lokalisasjon, mengde, konsistens og hosteteknikk/-kraft (ibid). Aktuelt undersøkelsesskjema er Breathlessness Assessment Guide. (Se kap.2.5) 5.3.3. Målsetting ved dyspné Målsetting for fysioterapi vil være avhengig av funn, pasientens symptomer og allmenntilstand. Aktuelle mål, basert på erfaring, er: • Fremme en mest mulig basal og avspent respirasjon • Bidra til bedre mestring og økt trygghet for pasient og pårørende • Ved sekretstagnasjon: løsne og fjerne sekret 5.3.4. Aktuelle fysioterapitiltak ved dyspné Det er viktig å samkjøre fysioterapi med ev. andre tiltak, som for eksempel medikamentell inhalasjon eller saltvannsinhalasjon. Følgende tiltak er aktuelle (Doyle et al. 2004, Helbostad et al. 2007): • Sekretmobilisering (stillingsendringer, aktiv syklus, mini-PEP, thoraxmobiliserende øvelser, direkte og indirekte respirasjonsøvelser, støt-/hosteteknikker på lavt lungevolum, hostestøtte, Cough Assist, IMP2) • Hvilestillinger som fremmer basal pust • Direkte og indirekte respirasjonsøvelser • Innlæring av leppepust • Thoraxmobiliserende øvelser • Ulike avspenningsteknikker • Lett massasje/strykninger • Veiledning i energiøkonomiserende tiltak • Tilrettelegging og bestilling av hjelpemidler • Råd og tiltak som frisk luft, håndvifte, mye drikke, varm drikke med mer • Veiledning av pasient og pårørende for å bedre mestring og trygghet 5.3.5. Kontraindikasjoner/forsiktighetsregler Man må være forsiktig med kompresjon/vibrasjoner på thorax ved skjelettmetastaser til costae (Bunting og Shea 2001). I sen palliativ fase må man hele tiden vurdere å avslutte sekretmobiliserende tiltak dersom pasienten ikke lenger har kraft til å få sekretet opp og det ikke er aktuelt å suge pasienten (Helbostad et al. 2007). Dette må avklares med lege. Andre fysioterapitiltak kan fortsatt være aktuelle. 16
5.4. Fysioterapi ved ødem/lymfødem 5.4.1. Grunnlagsinformasjon Referanser til dette avsnittet er Engeset og Petlund 2000, Twycross et al. 2000 og Pyszora et al. 2007). Når lymfesystemets transportkapasitet er redusert i et område, kan det oppstå en opphopning av lymfe. Denne opphopningen av proteinrik, interstitiell væske kalles lymfødem. Lymfødem kan føre til ubehag, sprengfølelse, tyngdefornemmelse, nedsatt leddbevegelighet og dermed redusert fysisk funksjonsevne. Det kan oppstå hudforandringer som tørrhet, sprekkdannelser og sår, og det er økt fare for infeksjon i området. Lymfødem deles inn i primære lymfødem (30 %) som skyldes medfødte misdannelser i lymfeåresystemet, og sekundære lymfødem (70 %) som i all hovedsak skyldes skade av lymfeårer og lymfeknuter som følge av tumorvekst og kreftbehandling, særlig kirurgiske glandeltoalett og strålebehandling. De kreftlokalisasjoner som oftest fører til lymfødem, er brystkreft, underlivskreft og øre-nese-halskreft. I palliativ fase oppstår ofte blandingsødemer med svært sammensatte årsaksforhold. I tillegg til fjerning, skade eller kompresjon av lymfeknuter og lymfeårer, kan ødemene ha sentrale årsaker som ved hjertesvikt, nyresvikt eller leversykdom. Disse ødemene er ofte generelt utbredte og mest declive. Ødemene kan også ha andre perifere årsaker som for eksempel inflammasjon, venøs insuffisiens eller dyp venetrombose. I langtkommet palliativ fase skjer det ofte en forverring av ødemene. Dette kan skyldes økende tumorvekst med kompresjon av eller innvekst i lymfeknuter og blodkar, anemi, ascites, hudmetastaser, medikamentpåvirkning, økende lever- og nyresvikt og stråleskader. Immobilitet pga. sykdom og behandling er også en medvirkende årsak til generelt økt ødemtendens hos alvorlig syke pasienter. 5.4.2. Undersøkelse ved ødem/lymfødem For generelt om undersøkelse, se kap. 2: Undersøkelse og behandling. Ved ødem og lymfødem i palliativ fase er det viktig å innhente opplysninger om diagnose, kirurgisk behandling og eventuell fjerning av lymfeknuter, strålebehandling, tumor- og metastaseutbredelse, samt tidligere lymfødem og lymfødembehandling. Andre faktorer som også kan påvirke ødemet, inkludert sentrale årsaker, bør kartlegges for å få klarhet i ødemets årsak og karakter. Til undersøkelsen hører også inspeksjon og palpasjon av hud og underhud, måltaking for å kartlegge ødemets omfang og utbredelse, og kartlegging av funksjon (Engeset og Petlund 2000, Helbostad et al. 2007). 5.4.3. Målsetting ved ødem/lymfødem Hva som er realistisk målsetting, vil blant annet være avhengig av årsaksforhold og sykdomsfase. Erfaring viser at det kan forventes mindre ødemreduksjon når ødemet i all hovedsak skyldes sentrale årsaker og pasienten er i en sen palliativ fase, enn ved lymfødem i tidligere fase. Aktuelle mål, basert på erfaring, er: • Lindre ubehag og smerte • Redusere og/eller begrense ødemet • Vedlikeholde eller bedre funksjon • Forebygge infeksjon • Avspenning og velvære 17
Page 1 and 2: Retningslinjer for fysioterapi til
Page 3 and 4: 5.2.3. Målsetting ved smerter ....
Page 5 and 6: FORORD I tråd med økt vektlegging
Page 7 and 8: 1.4. Pasienter i palliativ fase 1.4
Page 9 and 10: • Lungefunksjon: - Respirasjonsle
Page 11 and 12: • Funksjonstrening • Smertelind
Page 13 and 14: 5.1.5. Kontraindikasjoner/forsiktig
Page 15: elektrode på innsiden av underarme
Page 19 and 20: 5.4.5. Kontraindikasjoner/forsiktig
Page 21 and 22: symptomene kan opptre hver for seg
Page 23 and 24: 5.7.5. Kontraindikasjoner / forsikt
Page 25 and 26: foreldre drøftes forventninger til
Page 27 and 28: aldersgrupper (praksis ved BKB). Of
Page 29 and 30: 6.4. Rutiner ved bestilling av orto
Page 31 and 32: • Ved stråling av lymfeårer og
Page 33 and 34: virkning og kan gi trøtthet, svimm
Page 35 and 36: 8.3.2. Ved overføring til andre in
Page 37 and 38: ikke føler press til å åpne seg
Page 39 and 40: 12. AKTUELLE NETTADRESSER Nasjonalt
Page 41 and 42: Dropsy. Den harmoniska Kroppen. Sto
Page 43 and 44: Prandoni P, Lensing AW, Prins MH, F
Page 45: Vedlegg 1: ESAS skjema og forløpss
Page 48 and 49: Vedlegg 3: Karnofsky performance st
Page 50 and 51: Vedlegg 5: Edmonton Functional Asse
Page 52: Vedlegg 7: Breathlessness Assessmen

Retningslinjer for fysioterapi til pasienter i palliativ fase - Helse Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?