You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Nord-Norges næringsblad<br />
Løssalg kr. 20,-<br />
Denne utgave: Bygg- og eiendomsmarkedet<br />
Ukjent husleie<br />
NR. 2, 2001<br />
Bygger<br />
Mega-prosjekt<br />
Det opphetede<br />
boligmarkedet i<br />
Tromsø skaper<br />
mange fantasifulle<br />
metoder for<br />
å hekte kunder<br />
på kroken.<br />
I mange tilfeller<br />
er det trolig<br />
at kjøpere<br />
inngår<br />
kontrakter på<br />
nye leiligheter<br />
i private<br />
borettslag<br />
som etter 5 til<br />
7 år kan føre<br />
til ruin for<br />
kjøperen.<br />
Side 4 og 5<br />
HVA KOSTER DENNE? Med andel fellesgjeld skulle prisantydningen vært 930.000<br />
kroner høyere.<br />
Etter lang tids drift i Midt-Troms<br />
klarte parhestene Terje Arnulf<br />
Johansen og Bernt Endrerud å<br />
klore til seg en betydelig andel<br />
av de mange utbyggingsoppgavene<br />
i Tromsø. På Tomasjord<br />
planlegger Bygg Gruppen as et<br />
kjempeprosjekt med rundt 300<br />
leiligheter, butikker og marina.<br />
Kostnadsrammen er på rundt<br />
700 mill. kroner. På bildet<br />
øko<strong>no</strong>misjef Trond Eide.<br />
Side 6<br />
Bodøs<br />
lille Thon<br />
Før han var 20 kjøpte Tord<br />
Ueland Kolstad (28) sin første<br />
eiendom. Det var en leilighet<br />
han kjøpte i Bodø. Leiligheten<br />
pusset han opp, han fikk ny takst<br />
og dermed hadde han <strong>no</strong>k egenkapital<br />
til å gå inn i neste<br />
prosjekt. Slik har det fortsatt.<br />
Unge Kolstad har gått fra<br />
tilnærmet null i egenkapital for<br />
ni år siden, til å ha en netto<br />
formue på vel 20 millioner<br />
kroner i dag.<br />
Side 31
2<br />
SYKELØNNSORDNINGEN<br />
Døfødt sykelønnsforslag<br />
NHO i Nord-Norge<br />
velger å parkere all<br />
debatt om<br />
Sandmannsutvalgets<br />
forslag til ny sykelønnsordning.<br />
De vil<br />
vente til etter høstens<br />
valg før de vil<br />
diskutere sykelønn.<br />
- Ufornuftig, mener lederen<br />
for Nord<strong>no</strong>rske Entrepenørers<br />
Serviceorganisasjon (NESO)<br />
Sandmanutvalgets forslag til<br />
ny sykelønnsordning har ikke gått<br />
upåaktet hen i landsdelens små<br />
og mellomstore bedrifter. Fra<br />
NESOs kontor i Svolvær kommer<br />
det signaler om at den<br />
foreslåtte modellen i verste fall<br />
vil føre til konkurs for flere av<br />
medlemsbedriftene.- Vi ser det<br />
slik, at dersom dette gjen<strong>no</strong>mføres,<br />
vil det slå ekstra hardt<br />
ut for våre medlemmer, sier<br />
Ruben Jensen i NESO. Ekstra<br />
kostnader på flere hundre tusen<br />
er ikke enkelt å takle for små<br />
bedrifter.<br />
NESO er naturlig opptatt av<br />
forholdene for byggebransjen, og<br />
mener at Sandmanforslaget også<br />
vil føre til høyere bolig- og<br />
generelle byggekostnader som<br />
følge av den kraftige kostnadsøkningen<br />
for småbedriftene.<br />
Dette vil igjen føre til økt bruk<br />
av kontraktører i byggebransjen,<br />
og dermed vil floraen av småbedriftene<br />
i bransjen være de<br />
største taperne - Som representant<br />
for småbedrifter, vil vi<br />
også påpeke at vi reagerer<br />
sterkt på at NHO har støttet<br />
dette forslaget, sier Ruben<br />
Jensen. Vi stiller spørsmål ved<br />
om dette skyldes manglende<br />
kunnskaper om småbedriftene<br />
eller at det er de store bedriftene<br />
som styrer NHO? Fra NHOs<br />
KURS • KONTROLL•TRUCKER<br />
• Truckførerkurs (påbudt)<br />
• Sakkyndig kontroll (påbudt)<br />
• Service, reservedeler, utstyr<br />
• Alle typer trucker<br />
• Brukttrucker<br />
• Jekketraller<br />
TA KONTAKT!<br />
Tlf. 77 63 16 11, faks 77 63 96 70<br />
tom-tromsoe@c2i.net<br />
Evjenvn. 138, Boks 5225 Tr.d., 9285 Tromsø<br />
JÆGER TRUCKIMPORT AS<br />
Info: www.truckimport.<strong>no</strong><br />
DETTE GAR IKKE: Ruben Jensen i Neso er lite fornøyd med NHOs innsats isykelønnssaken.<br />
kontorer i Nord-Norge får vi flere<br />
svar. Steinar Jensen i Tromsø<br />
mener at NHO sentralt har gitt<br />
en god høringsuttalelse og at den<br />
støttes av Tromsøkontoret - som<br />
ikke har engasjert seg så mye i<br />
dette utvalget. -Vi mener at det<br />
er et godt kompromiss som<br />
ligger i flertallsinstillingen, og<br />
når det gjelder utgifter for<br />
bedriftene, er det mulig å<br />
forsikre seg mot sykefravær<br />
hele året. Dermed blir ikke den<br />
ekstra kostnaden ved den nye<br />
modellen så stor.<br />
Erling Fløtten hos NHO i<br />
Finnmark har fått henvendelser<br />
fra SMB-medlemmene og mener<br />
at det er positive og negative<br />
sider i dette forslaget. -Vi har gått<br />
inn for det som er flertallsinnstillingen<br />
og der slipper vi å<br />
betale for de første sykedagene,<br />
mens det er klart at det kan bli<br />
utgifter ved langvarig sykefravær.<br />
I og med at LO har gått imot<br />
dette, ogAP-regjeringen ikke<br />
vil ta en debatt, ser vi det slik<br />
at det er bedre å ta en skikkelig<br />
debatt etter valget, sier Fløtten.<br />
I Bodø sitter Kurt Gjessen<br />
Johansen for NHO, og han mener<br />
at denne innstillingen er bortimot<br />
fredet til etter valget. -Det er helt<br />
klart et massivt press fra LO som<br />
får Arbeiderpartiet til å legge<br />
denne innstillingen på is. Vi<br />
ønsker ikke å diskutere utvalgets<br />
arbeid utover den høringsuttalelsen<br />
som er levert.<br />
- De vil med andre ord ha<br />
det tyst fram til valget - like tyst<br />
som det har vært i prosessen<br />
fram til nå, mener Ruben<br />
Jensen i NESO. Jeg er skuffet<br />
over NHOs innsats i denne<br />
saken, som for oss er veldig<br />
viktig.■<br />
John Inge Johansen<br />
Robuste <strong>no</strong>rske vareheiser<br />
for løftebehov inntil 1500 kg.<br />
AHP 1500<br />
• Skruedrift.<br />
Ikke oljesøl eller behov for<br />
ventilering av olje gasser.<br />
•<br />
Mange plattformstørrelser<br />
Tilpasses hele dm.<br />
Max. 150 x 250 cm.<br />
•<br />
Plassbesparende løsning.<br />
Ikke behov for maskinrom.<br />
• Sikkerhet<br />
Sikkerhetsdetaljer som<br />
på personheiser.<br />
•<br />
Prefabrikert sjakt<br />
- gir rask og ri melig montering.<br />
•<br />
Typegodkjente heiser<br />
for drift med og uten fører.<br />
Access er et spesialfirma for heiser og<br />
dørautomatikk. Som en av <strong>no</strong>rges ledende<br />
heisleverandører tilbyr vi et produktspekter<br />
som dekker alle behov på området.<br />
Ta kontakt for nærmere informasjon.<br />
Personheiser i ny og eksisterende bebyggelse<br />
• Vareheiser<br />
Modernisering av heisanlegg<br />
Dørautomatikk<br />
• Trappeheiser<br />
CC<br />
Typegodkjent<br />
MASKINROMLØS<br />
HEIS<br />
Vi ønsker nærmere opplysninger<br />
om AHP 1500 vareheiser<br />
Navn............................................<br />
Adr...............................................<br />
Postnr..........................................<br />
Sted.............................................<br />
Vi ønsker å bli kontaktet på<br />
tlf.................................................<br />
Navn............................................<br />
Region Nord-Norge:<br />
Access AS,<br />
P.b. 616, 8001 Bodø<br />
Telefon 75 50 99 02<br />
Telefax 75 50 99 03<br />
Fredrikstad • Moss • Larvik • Drammen • Oslo • Tromsø • Trondheim • Verdal • Bodø • Harstad Fabrikk: Access Heisproduksjon AS, Kirkenær<br />
Hovedkontor: Access AS, Hamar H-side: http://www.access-gruppen.<strong>no</strong> E-post: heiser@access-gruppen.<strong>no</strong><br />
Grafisk Form AS, Elverum NRF 34<br />
Avd. Harstad:<br />
Access AS,<br />
P.b. 3035, 9498 Harstad<br />
Telefon 77 07 70 66<br />
Telefax 77 07 70 67<br />
Sandmannsutvalgets<br />
innstilling sier at med<br />
en ny sykelønnsordning<br />
kan arbeidsgiver betale<br />
80 prosent lønn i de<br />
første 16 dagene av en<br />
sykemelding.Deretter<br />
betaler arbeidsgiveren<br />
20 prosent lønn og<br />
resten dekkes av folketrygden.<br />
I dag betaler<br />
arbeidsgiver 100 %<br />
lønn de første 16<br />
dagene mens folketrygden<br />
overtar lønnsansvaret<br />
(med 100%)<br />
etter dette. Med andre<br />
ord reduseres inntekten<br />
til de som er syke i de<br />
første 16 dagene<br />
dersom dette forslaget<br />
går igjen<strong>no</strong>m, og<br />
utgiftene blir høyere<br />
ved langtidssykemelding.<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>. 2-2001
LEDERSIDEN 3<br />
Over bekken etter vann<br />
Det er trist å se hvordan det har gått<br />
med familie-formuen til møbelhandler<br />
Jønsson. En kvart milliard kroner bygd<br />
opp gjen<strong>no</strong>m generasjoner er i løpet<br />
av få år fordunstet på rå aksjespekulasjon!<br />
. . Og det verste er at i stedet for<br />
å bruke den høyst oppgående og profesjonelle<br />
meglerstaben til Arne<br />
Johansen & Co i Sparebank1 Nord-<br />
Norge, så har Jønsson som mange<br />
andre, latt seg sjarmere av striglete<br />
aksje ”selgere” med østlandsdialekt.<br />
Nå er det duket for et oppgjør i<br />
rettsalen mellom meglerforbindelsen<br />
i Oslo, Norse Securities, og familien<br />
Jønsson. Det er likevel høyst usikkert<br />
om <strong>no</strong>e av familieformuen kan<br />
reddes. Det vil uansett ta lang tid og<br />
bli mange runder i rettsapparatet før<br />
familien Jønsson kan se en eneste<br />
krone. I mellomtiden vil betydelige<br />
beløp fortsette å renne ut i form av<br />
advokatho<strong>no</strong>rarer.<br />
Historien<br />
Historien som nylig ble avdekket i<br />
full bredde i Dagens Næringsliv er<br />
kort som følger. Møbelhandler<br />
Jønsson hadde deler av formuen i<br />
aksjer. Det var relativt sikre aksjer<br />
som var plassert i børs<strong>no</strong>terte selskaper<br />
via Fokus Bank og Karl Johan<br />
Fonds. Avkastningen var god. Da<br />
Norse Securities kom på besøk med<br />
toppsjefen selv, Stig Rognstad og den<br />
etterhvert så kjente finansakrobaten<br />
BRUK HAM: Fondssjef Arne Johansen i Sparebank1 Nord-Norge kan aksjemarkedet. Det er<br />
ingen grunn til å bruke strigelete aksjeselgere med østlandsdialekt.<br />
Thomas Øye, var Svein Jønsson<br />
lydhør til de forslag som kom, investeringer<br />
i u<strong>no</strong>terte aksjer med stort<br />
kurs-potensiale. Dette skjedde tidlig<br />
i 1997 og Jønsson ble kunde av Norse<br />
Securities. En avgjørelse han trolig<br />
angrer bittert på i dag.<br />
Det ene tok det andre og etterhvert<br />
var hele formuen plassert i høyrisiko<br />
aksjer hos Norse Securities. Høyt<br />
kurs- potensiale betyr også høy risiko<br />
for kursfall. Og kursfall ble det etter<br />
hvert. Innen utgangen av 1998 var<br />
største-delen av familie-formuen på<br />
over en kvart milliard kroner borte<br />
og det var med et nødskrik at ikke<br />
møbelforretningen også gikk med.<br />
Nå har møbelhandler Svein Jønsson<br />
signalisert at han vil prøve å vinne<br />
tilbake <strong>no</strong>e av familieformuenvia<br />
rettssystemet.<br />
Tromsø Finans<br />
Det er også grunn til å se nærmere på<br />
den rollen Tromsø Finans spiller når<br />
<strong>no</strong>rdlendinger skal handle aksjer.<br />
Tromsø Finans har låneformidling og<br />
formidling i aksjemarkedet som<br />
virksomhetsområde. Nå har ikke<br />
Tromsø Finans løyve til å drive<br />
aksjehandel. Selskapet har omgått<br />
dette problemet ved å formidle kunder<br />
til meglerhus i Oslo-området. Deretter<br />
deler Tromsø Finans og melgerhusene<br />
kurtasjene kundene betaler på de<br />
handlene som gjøres.<br />
Så hvorfor ble kundene kanalisert<br />
til Oslo-meglere og ikke til Arne<br />
Johansen & Co?<br />
Svaret er såre enkelt. Skal Tromsø<br />
Finans tjene penger må kundene<br />
kanaliseres til meglerhus som<br />
oppfordrer til eller sørger for at<br />
kundene handler mye, slik at det<br />
legges igjen mye kurtasje-kroner.<br />
Det gir mye penger å dele. Norse<br />
Securities er et slikt meglerhus<br />
Tromsø Finans har hatt avtale med.<br />
Mange kunder har tapt store beløp.<br />
Selvfølgelig er kundene blitt meget<br />
misfornøyde. Tromsø Finans og<br />
Norse Securities har derimot tjent på<br />
all kurtasjen som kunden har betalt.<br />
Vårt råd er ikke gå over bekken<br />
etter vann. Bruk den høyst oppgående<br />
staben til Arne Johansen & Co<br />
hvis du skal plassere penger i aksjemarkedet.<br />
■<br />
INNHOLD NR. 2–2001:<br />
Bøfødt sykelønnsforslag ..............................2<br />
Over bekken etter vann...............................3<br />
Ukjent husleie ..............................................4<br />
Å kjøpe skinnet............................................5<br />
Bygger Tromsøs solside ...............................6<br />
Ny bydel .....................................................7<br />
Vanskelig å bygge billig ..............................8<br />
Familien Strøm.............................................9<br />
Boligkjøpere tjente på Bjørn underskudd ...10<br />
Bevisste kjøpere - roligere marked.............11<br />
Våre hjem på supermarked .......................11<br />
Er markedet så smått mettet? ....................12<br />
Freeport blir næringspark ..........................14<br />
Tromsø drar opp........................................15<br />
Per Byggmakker........................................16<br />
Høyere margin i annendivisjon ..................17<br />
Kvinner bygger på omsorg ..................18/19<br />
Forsiktige og heldige .................................20<br />
To selskap, 3 mill. i utbytte ........................21<br />
Sparebanken best i år 2000 ......................22<br />
Tromsø-gjen<strong>no</strong>mbrudd for Alta-malere ......23<br />
Kommer du på Clarion .........................24/25<br />
Aksjeselskap neste?...................................26<br />
Stift AS - råbillig.........................................27<br />
Fantasien florerer ......................................28<br />
Utflytting stopper.......................................29<br />
Bedre til halve prisen .................................30<br />
Bodøs lille Thon..........................................31<br />
Olsen tar teten ...........................................32<br />
Uten en tråd ..............................................33<br />
En kraftkar går..........................................34<br />
Sentralbord Kirkenes .................................35<br />
Under falsk flagg.......................................36<br />
Prøver igjen ...............................................37<br />
Solid avis-fighter i Tromsø..........................38<br />
Posten skal frem ..................................39/40<br />
Fortsatt sang og sement fra Tysfjord ..........41<br />
Silda tilbake i regnskapene........................41<br />
SND satser millioner på golf.......................42<br />
Arnts agenda.............................................43<br />
Skal du til Svolvær? ...................................44<br />
NæringsRapport<br />
REDAKTØR: Leiv Berg<br />
Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00<br />
Fax : 77 68 65 30 - e-mail: mail@<strong>nrapp</strong>.<strong>no</strong> - internett: www.<strong>nrapp</strong>.<strong>no</strong>, Markedskonsulent: Dag Danielsen,<br />
Bidragsytere: Guttorm Lindquist, Geir Gisnås, Arnt Ryvold, Anne Lene Lie, Arne Reidar Hole, Per Helge Berg,<br />
Knut Ørjasæter, Birgit Sildnes, Odd Mikalsen, John Inge Johansen<br />
Grafisk produksjon: BokstavHuset AS, Tromsø Trykk: Harstad Tidende An<strong>no</strong>nse-/abonnementshenvendelser:<br />
Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 400,- pr. år<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.1-2001
4<br />
EIENDOMSMARKEDET<br />
Ukjent husleie<br />
Det opphetede boligmarkedet<br />
i Tromsø<br />
skaper mange fantasifulle,<br />
for ikke å si tvilsomme<br />
metoder for å<br />
hekte godtroende<br />
kunder på kroken.<br />
Alle meglere vi har vært<br />
i kontakt tror at<br />
prisstigningen på nye<br />
boliger vil flate ut i løpet<br />
av de nærmeste årene.<br />
Men foreløpig er de<br />
fleste utbyggingsprosjekter<br />
god butikk<br />
for meglere og utbyggere.<br />
Men, i mange<br />
tilfeller er det trolig at<br />
kjøpere inngår kontrakter<br />
på nye leiligheter<br />
i private borettslag<br />
som etter 5 til 7 år kan<br />
føre til ruin for kjøperen.<br />
Avdragsfritt<br />
Bak denne påstanden ligger<br />
selgerens ønske om å legge frem et<br />
prosjekt som på tross av høy<br />
kjøpesum allikevel gir lave<br />
husleiekostnader. I første omgang.<br />
Mange av de private borettslagene<br />
opptar nemlig lån i Husbanken<br />
med rimelige renter og avdragsfritt<br />
for eksempel de første 5-7 år. Dette<br />
er jo vel og bra. Men i prospektene<br />
som meglerne sender ut, nevnes<br />
husleiekostnadene med store<br />
bokstaver med utrolig lave kostnader.<br />
F. eks. reklamerer Postbankens<br />
Eiendomsmegling i et<br />
prospekt at husleia utgjør 5.289,00.<br />
pr.mnd. Med meget liten skrift står<br />
det at lånet i Husbanken er<br />
avdragsfritt i 5 år. Men det står<br />
altså.<br />
Målselv Maskin & Transport AS<br />
er en av landsdelens største<br />
maskinentreprenører.<br />
Vi bygger veier, vann og avløp<br />
og idrettsanlegg.<br />
Vi leverer masser fra egne gruver<br />
og massetransport<br />
Målselv Maskin & Transport AS<br />
Rossvoll, 9322 Karlstad<br />
Telefon 77 83 28 80, Telefaks 77 83 56 20<br />
11.000 i husleie<br />
En henvendelse til Postbankens<br />
Eiendomsmegling i Tromsø skapte<br />
en viss panikk. Det var nemlig<br />
ingen som kunne opplyse undertegnede<br />
om hva husleien ville bli<br />
når den avdragsfrie periode tok<br />
slutt. Dette måtte de undersøke<br />
nærmere, og flere timer etterpå<br />
ringte megleren og opplyste at<br />
”husleia <strong>no</strong>k ville stige en del, men<br />
ikke så mye”. Da blir det jo rom<br />
for et visst skjønn, og den samlede<br />
avdragstid er selvsagt med på å<br />
regulere den månedlige innbetaling.<br />
Men dette er jo egentlig et enkelt<br />
regnestykke, tross alt. Med et<br />
husbanklån på 905.000 kroner,<br />
og samlet avdragstid på 25 år<br />
utgjør avdragene 3.916,00<br />
pr.mnd, + renter, omkostninger<br />
og fellesutgifter. Med avdragsfrihet<br />
på 5 år, reduseres nedbetalingstida<br />
til 20 år, og den<br />
månedlige kostnaden hopper<br />
plutselig opp med nesten 2.000<br />
kroner pr.måned. Det er ikke<br />
umulig at dette vil gi utslag både<br />
i pengeboka, og i markedsverdien<br />
på leiligheten. Et slikt regnestykke<br />
vil nemlig gi månedskostnader i<br />
overkant av 11.000 kroner for<br />
denne leiligheten fra år 5, og da<br />
blir det dyrt å bo i borettslag,<br />
privat eller offentlige.<br />
Også Notar<br />
I et prospekt på en leilighet som<br />
skal selges i Hansbrevegen 5 i<br />
Tromsø unnlater man å opplyse om<br />
husleie-eksplosjonen som vil<br />
komme. I følge prospektet er<br />
månedlige fellesutgifter 6.622,00<br />
kroner. Dessuten sminkes prospektet<br />
med opplysningen om<br />
at renter utgjør hele 5.580<br />
kroner , og minner samtidig om<br />
skattefradrag. I følge Husbankens<br />
avdeling i Hammerfest<br />
utgjør fellesgjelda hele 930.000<br />
kroner på denne leiligheten.<br />
Lånets løpetid er 25 år, men det<br />
er gitt 5 års avdragsfrihet, eller<br />
mer korrekt, avdragsutsettelse.<br />
Lånet var konvertert i februar<br />
i år, slik at i februar 2006 vil<br />
husleia øke med hele 3.875<br />
kroner hver måned. Samlet<br />
leie blir da 10.500 kroner i<br />
tillegg til lånekostnader som<br />
kan utgjøre opptil 5.000<br />
kroner i tillegg. Dette betyr jo da<br />
at det fra februar 2006 vil koste<br />
hele 15.500 kroner å leie denne<br />
leiligheta med et bruttoareal på<br />
80 kvm. Dette er jo galskap, og vi<br />
kan ikke si annet enn ” Gratulerer<br />
med dagen.”<br />
Opplysningsplikt<br />
Det som skiller denne siste leiligheta<br />
fra den første er at det ikke<br />
med et eneste ord nevnes <strong>no</strong>e om<br />
avdragsfrihet, eller økning i<br />
husleie, eller risiko for verditap<br />
når skyhøye bokostnader slår til.<br />
Det nevnes heller ikke <strong>no</strong>e om det<br />
kollektive ansvar en kjøper påtar<br />
seg. I stedet for salgssum på<br />
690.000 kroner, skulle det på<br />
forsida ha vært opplyst om at den<br />
samlede kjøpesum egentlig er<br />
1,620.000 kroner når en inkluderer<br />
HVA KOSTER DENNE? Med andel fellesgjeld skulle prisantydningen vært 930.000<br />
kroner høyere.<br />
leilighetens andel av fellesgjelda.<br />
Med et bruttoareal på 80 kvm blir<br />
kvadratmeterprisen hele 20.250<br />
kroner. Det er antagelig riktig å<br />
være litt skeptisk til disse priser.<br />
For dersom utflatinga i oppnådde<br />
priser for nye leiligheter fortsetter<br />
å flate ut i Tromsø, er det<br />
ikke urimelig å anta at flere enn<br />
beboerne vil få søvnløse netter.<br />
Og sånn sett er paralellene tilbake<br />
til krakket på slutten av 80-årene<br />
klare. Verdien av bankenes pant i<br />
leiligheter og eiendommer for øvrig<br />
reduseres kraftig, og krisen kan på<br />
nytt være et faktum. Kanskje bør<br />
banksjefer og andre med utlånsansvar<br />
begynne å se seg om etter<br />
finansielle Viagra piller, om de<br />
finnes.<br />
Tilsyn<br />
Det er en merkelig ting i vårt lille land.<br />
Skal du kjøpe en flaske brus, eller et<br />
kilo kjøttdeig er opplysningplikten<br />
både omfattende og nøye kontrollert.<br />
Men på tross av Kredittilsyn,<br />
Forbrukerråd og alskens lover og<br />
regler om markedsføring, er det<br />
liksom ingen som bryr seg <strong>no</strong>e særlig<br />
om hvordan reklame og markedsføring<br />
av vårt livs investering foregår.<br />
Det virker å være <strong>no</strong>kså likegyldig<br />
om sannheten sminkes eller om brura<br />
pyntes som det heter . ■<br />
HITACHI<br />
– fornøyde kunder vender tilbake!<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001
EIENDOMSMARKEDET 5<br />
Å kjøpe skinnet….<br />
Et gammelt ordtak<br />
sier at en skal ikke<br />
kjøpe skinnet før<br />
bjørnen er skutt. Dette<br />
blåser man av i<br />
eiendomsmeglerbransjen.<br />
Her selges<br />
leiligheter som bare<br />
eksisterer på papiret.<br />
Det er heller ikke<br />
uvanlig at leiligheter i<br />
nye prosjekt omsettes<br />
flere ganger i løpet av<br />
byggeperioden. Og<br />
hver gang blir<br />
leiligheten litt dyrere.<br />
Ofte blåses det av<br />
regler om meglernes<br />
egetsalg, eller man<br />
bruker forlovere og<br />
andre nære venner<br />
som formelle kjøpere<br />
og selgere.<br />
Kompliserte kjøp<br />
Vi har fulgt et kjøp av leilighet i<br />
nybyggefeltet Workinn- marka i<br />
Tromsø. Kjøper er innflytter til<br />
Tromsø, og er ikke kjent med<br />
lokale forhold her. Formell selger<br />
er Ørjan Nilsen i Oslo, og megler<br />
er NOTAR i Tromsø. Utbygger er<br />
Polarhus as på Finnsnes med Frank<br />
Rognsaa som frontfigur. I denne<br />
kompliserte saken kjøper altså<br />
Ørjan Nilsen en ubygd leilighet hos<br />
utbyggeren Polarhus as. Dette er<br />
i og for seg ikke uvanlig. Frank<br />
Rognsaa hevder overfor <strong>Nr</strong>app at<br />
det er vanlig at utbyggerne selger<br />
leiligheter før oppføringen fysisk<br />
skjer. Dette ikke minst som et ledd<br />
i finansieringen av utbygginga.<br />
Denne fremgangsmåte er verken<br />
ulovlig eller etisk tvilsom.<br />
Meglerne kjøper<br />
Tvilsomt blir det derimot når<br />
eiendomsmeglere eller nære venner<br />
og forlovere kjøper leiligheter på<br />
tegnebrettet, selvfølgelig etter avtale<br />
med megleren som ofte er den første<br />
som får kjennskap til nye prosjekter,<br />
eller på børsspråket : innsideinformasjon.<br />
Eller hva kan sies om<br />
dette: Ørjan Nilsen i Oslo er<br />
tilfeldigvis kompis og studiekamerat<br />
med daglig leder Ivar K<br />
Nerdal i Notar i Tromsø. Faglig<br />
ansvarlig for Notars meglervirksomhet<br />
i Tromsø er Stig Østgaard,<br />
advokat i Notar-selskapet Codex.<br />
Dette triumviratet kan ha hatt en<br />
formidabel fortjeneste på omsetning<br />
av denne leiligheta.<br />
Kjøpet<br />
Den 4.10.99 skrev Ørjan Nilsen<br />
under kjøpekontrakten med Polarhus<br />
as. Kontrakten omfattet en<br />
leilighet på Tromsøyas vestside.<br />
Kjøpesummen utgjorde 1.932.000<br />
kroner. Av denne summen skulle<br />
kun 50.000 kroner innbetales ved<br />
kontraktsinngåelse. Det resterende<br />
skulle betales innen overtagelsen<br />
av leiligheten. Med andre<br />
ord kan en si at Ørjan Nilsen skaffet<br />
seg et inntektspotensiale med en<br />
inngangsbillett på 50.000 kroner.<br />
Etter et halvt år selger Ørjan Nilsen<br />
kontrakten sin til den endelige<br />
kjøper av leiligheta. Også denne<br />
gangen skal det betales en sum ved<br />
kontraktsinngåelse, og en sum ved<br />
overtagelse av leiligheta. Men<br />
Ørjan Nilsen er adskillig grådigere<br />
enn Polarhus as var ved<br />
inngåelse av den opprinnelige<br />
kontrakt. Nå skal det betales hele<br />
246.000 kroner ved kontraktsinngåelse,<br />
og de resterende<br />
260.010 kroner ved overtagelse<br />
av leiligheten. Den samlede<br />
kjøpesummen blir da på hele<br />
2.438.010.<br />
Superfortjeneste<br />
Ørjan Nilsen klarte altså i løpet av<br />
seks måneder å få 50.000 kroner<br />
til å bli hele 506.010. Hele 456.000<br />
kroner i gevinst. Nå skal sant sies,<br />
det har ikke lyktes oss å<br />
dokumentere hvilke lommer denne<br />
superfortjenesten egentlig havnet<br />
i. Kanskje var dette et avtalt spill<br />
som fant sted mellom gode<br />
venner. En meget brysk Frank<br />
Rognsaa i Polarhus as utbrøt<br />
overfor <strong>Nr</strong>app at dette var en<br />
vanlig fremgangsmåte som<br />
omfattet mange leiligheter.<br />
Eller kanskje var det en gavepakke,<br />
et håndslag fra Tromsø<br />
til en fattig kompis i Oslo,<br />
som kanskje til og med hadde<br />
planer om å flytte til Tromsø.<br />
Alt dette er imidlertid<br />
spekulasjoner, og endrer<br />
ikke på fakta : 50.000<br />
kroner i innsats ga en<br />
gevinst på 456.000<br />
kroner på et halvt år. Er<br />
det rart at boliger blir<br />
dyre i Tromsø så lenge<br />
det er fritt fram for<br />
slike transaksjoner i<br />
ren sjørøverstil?<br />
Ikke ulovlig<br />
Kjøper av leiligheta har altså<br />
betalt adskillig mer enn det<br />
utbygger av leiligheta skulle ha.<br />
Kjøper fikk imidlertid aldri beskjed<br />
om det. Det ble heller aldri opplyst<br />
av megler at her selger man en<br />
leilighet der interessekonflikt kan<br />
oppstå. Tvert i mot fikk kjøper<br />
inntrykk av at dette var et regulært<br />
salg der selger hadde bestemt seg<br />
for å selge av private grunner.<br />
Ukjent med forholdene i Tromsø<br />
ble altså den endelige kjøpesum<br />
på drøye 2,4 mill.kroner<br />
akseptert som brukbar, eller som<br />
markedspris opplyst av megleren.<br />
En megler som en vil ha vanskelig<br />
å oppfatte som nøytral i denne<br />
sammenhengen. Andre ville<br />
kanskje ha følt seg snytt for nesten<br />
en halv million kroner. Notarkjeden<br />
er ikke medlem i Norges<br />
Eiendomsmegler-Forbund, og er<br />
dermed ikke underlagt de samme<br />
strenge regler for omsetning av<br />
eiendommer som mange andre.<br />
Imidlertid gjelder selvsagt lover og<br />
forskrifter om eiendomsmegling<br />
også for Notar. Men i disse<br />
forskrifter er det i dag ikke ulovlig<br />
å utføre salgsoppdrag med<br />
betydelig egeninteresse både for<br />
salget og prisen. Det er jo heller<br />
ikke ulovlig å tjene penger i Norge.<br />
Men som de sier i Las Vegas : ”Det<br />
fødes en hvert minutt”. ■<br />
Først kjøper Ørjan Nilsen leilighet...<br />
KOSTBART: Ukjent med forholdene i Tromsø ble altså den endelige kjøpesum<br />
på drøye 2,4 mill.kroner akseptert som brukbar, eller som markedspris opplyst<br />
av megleren.<br />
og selger kontrakten videre med kjempegevinst.<br />
Datterselskap av NordlandsBanken<br />
Moloveien 16, 8002 Bodø<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
6<br />
UTBYGGERNE<br />
Bygger Tromsø´s solside<br />
Etter lang tids drift i Midt-<br />
Troms klarte parhestene Terje<br />
Arnulf Johansen og Bernt<br />
Endrerud å klore til seg en<br />
betydelige andel av de<br />
mange utbyggingsoppgavene<br />
i Tromsø. Etter et<br />
dårlig år i 1998 ble de<br />
mange selskaper i Bygg i<br />
Nord-gruppen omorganisert.<br />
Terje A. Johansen tok<br />
sirkelsaga og hammeren<br />
med seg til Tromsø, og siden<br />
har alt gått i 100.<br />
Mange selskaper<br />
Virksomheten er organisert i mange<br />
forskjellige selskaper. Dette kan virke<br />
uoversiktlig, men ifølge øko<strong>no</strong>misjef i<br />
konsernet, Trond Eide, er dette ikke uvanlig<br />
i selskaper som driver med forskjellige<br />
utbyggingsprosjekt. En av mange underliggende<br />
hensikter er selvsagt å kunne spre<br />
risikoen. En annen effekt er ifølge Eide at<br />
det blir lettere å adskille virksomheten, samt<br />
å kunne delta i andre prosjekter. Selskapene<br />
er i dag konstruert på tre nivåer med<br />
holdingselskapene på topp. Terje Arnulf<br />
Johansen eier 100 % av selskapet TAJ<br />
Holding as. Dette selskapet eier i sin tur<br />
91 % av Bygg Gruppen as, og dette er<br />
morselskapet for den store virksomhet<br />
som er skapt i rekordfart i Tromsø.<br />
Fjoråret godt<br />
Gruppens samlede virksomhet innbrakte<br />
i år 2000 rundt 170 mill.kroner i omsetning.<br />
Resultatet før skatt endte på rundt<br />
15 mill. kroner, og dette er øko<strong>no</strong>misjef<br />
Eide bare måtelig fornøyd med. Men på<br />
den annen side, hvem har hørt om en<br />
fornøyd øko<strong>no</strong>misjef ? Man skal også ha i<br />
bakhodet at årsregnskaper for denne type<br />
selskap ikke nødvendigvis faller sammen<br />
med avslutning av de forskjellige prosjekter<br />
som er på gang. Dette medfører stor<br />
usikkerhet for eksempel omkring balansen.<br />
Er årsregnskapet belastet med bare utviklingskostnader<br />
og ingen inntekter, vil<br />
balansen være kunstig negativ. Det er<br />
nemlig ikke sikkert at selskapene velger å<br />
føre framtidige inntekter i balansen. Det er<br />
også spesielle skatteregler for slik drift, og<br />
dette innebærer en anledning for konsernet<br />
å beregne skatt av eventuell netto ved<br />
prosjektavslutning.<br />
Gode venner<br />
De to glade herrer Endrerud og Johansen<br />
er ifølge Trond Eide fortsatt gode venner.<br />
Det er et visst krysseiersystem mellom<br />
de to. De er gjensidige mi<strong>no</strong>ritetseiere i<br />
hverandres morselskap. Endrerud er i<br />
tillegg eier av en drøy tredjedel av<br />
BYGG-GRUPPEN: Trond Eide er øko<strong>no</strong>misjef<br />
selskapet TAJ Eiendom as som i sin<br />
tur er eier av megaprosjektet Tomasjordnes<br />
as. Dessuten er det en betydelig<br />
samhandel mellom selskapene under de to<br />
herrenes vinger. Bl.a. nevner Eide spesielt<br />
Endrerud-selskapet Senja Elementer as<br />
som en betydelig leverandør til Bygg-<br />
Gruppen as i Tromsø. Terje Arnulf Johansen<br />
har ikke blitt akklimatisert Tromsø-væring.<br />
Han bor fortsatt på Finnsnes og skatter til<br />
Lenvik kommune, og trives med denne<br />
situasjonen.<br />
Tomasjordnes AS<br />
Dette er i prinsippet den tidligere Austadeiendommen<br />
på Tomasjord på Tromsøs<br />
fastlandsside. Investoren Inge Falck Olsen<br />
kjøpte eiendommen av Austad- familien<br />
i mai i fjor for 4,1 mill. kroner, eiendommen<br />
er imidlertid delt opp i et utall<br />
parseller, og det har vært svært vanskelig<br />
å få dokumentert summen. Det er mer<br />
trolig at den samlede kjøpesum i fjor lå<br />
nærmere 10. mill kroner. Troms Bildemontering<br />
as kjøpte samtidig en parsell, og betalte<br />
1.mill. for denne. Hva Terje A. Johansen og<br />
Bernt Endrerud har betalt for eiendommen<br />
er en dypt bevart hemmelighet. Trond Eide<br />
vil bare si at de betalte flere millioner for<br />
aksjene i selskapet. Dette vil imidlertid<br />
komme fram når årets regnskap for Tomasjordnes<br />
as legges frem. Bare for å ha sagt<br />
det, da Austad-familien i 1988 fordelte eiendommene<br />
internt i familien snakket en om<br />
en verdiansettelse på 15 .mill.kroner for bare<br />
en del av eiendommen.<br />
300 leiligheter<br />
På Tomasjord planlegger Bygg Gruppen<br />
as et kjempeprosjekt med rundt 300<br />
leiligheter, butikker og marina.<br />
Kostnadsrammen er på rundt 700 mill.<br />
kroner. Det er gjort avtale om kjøp av<br />
parsellen som eies av Troms Bildemontering,<br />
og arbeidet med reguleringsplan<br />
er godt i gang. Trond Eide regner<br />
allikevel med at det vil gå 3 til 5 år før<br />
prosjektet er ferdig innflyttet.<br />
Men dere er ikke redde for at behovet<br />
for så mange leiligheter har blitt borte i<br />
mellomtida. ?<br />
- Det er <strong>no</strong>k mulig at etterspørselen kan<br />
flate <strong>no</strong>e ut i løpet av de nærmeste år, men<br />
med en god beliggenhet, og mange<br />
alternative leilighetstyper er det ingen grunn<br />
til å være bekymret for øko<strong>no</strong>mien i<br />
prosjektet” sier øko<strong>no</strong>misjef Eide til <strong>Nr</strong>app.<br />
Gode medarbeidere<br />
Terje Johansen har lyktes i å skape en<br />
betydelig virksomhet i Tromsø. Og dette i<br />
et marked som preges av utrolig mange<br />
snarveger og fallgruber. Hva er Terjes<br />
hemmelighet for å lykkes?<br />
Jo, det er ifølge han sjøl viktig å finne<br />
dyktige og gode medarbeidere i alle ledd.<br />
Som eksempel nevner lederne i selskapet<br />
bruken av innleide styrerepresentanter.<br />
Navnet Stig Knutsen dukker ofte opp i<br />
forbindlese med konsernet. Knutsen er<br />
tidligere revisor og bosatt i Sørreisa der<br />
han lever av styreoppdrag i forskjellige<br />
Nord-Norske selskaper. Men også i et<br />
trangt arbeidsmarked er det nødvendig<br />
å finne folk som selvstendig kan utføre<br />
et arbeid. ■<br />
Morten Mikalsen prøver seg på nytt i Tromsø. Etter kjempekonkurser med<br />
Bonusclub, SuperScoop startes det ny virksomhet i samme lokaler. I stort<br />
anlagte an<strong>no</strong>nser søkes det etter butikkansatte i hopetall til et ”nytt” varehus<br />
i de tidligere lagerlokalene til Mack as på Lanes i Tromsø. Som ”kontaktperson”<br />
oppgis et mobiltelefon-nummer, og gjett hvem du treffer der? Morten Mikalsen,<br />
han sjøl. Vi ønsker de nye ansatte lykke til. Med bare minste tillatte aksjekapital<br />
på 100.000 kroner satser Mikalsen på ny frisk med selskapet Outlet<br />
City Tromsø as. ■<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
UTBYGGERNE<br />
7<br />
Organisasjonskart Bygg-gruppen, Tromsø selskaper<br />
Terje Johansen til venstre og Bernt Endrerud<br />
Ny bydel<br />
Investoren Inge Falck<br />
Olsen tenkte stort da<br />
han overtok den<br />
gamle Austadeiendommen<br />
på<br />
Tomasjordnes. I de<br />
opprinnelige planer<br />
inngikk boligblokker<br />
på 12 etasjer,<br />
småbåthavn og<br />
strandpromenader.<br />
Selv om Bygg-gruppen<br />
nå har overtatt<br />
området beholdes de<br />
opprinnelige planer<br />
med hele 400<br />
leiligheter. Dette<br />
tilsvarer nesten 1.000<br />
nye innbyggere i<br />
området.<br />
Selgeren<br />
Utbyggingen av området er et ledd<br />
i en langsiktig satsing. Prosjektet<br />
regnes å være ferdigstillet i løpet<br />
av 4 til 6 år. Bygg-gruppen har ikke<br />
kjøpt området, men har kjøpt selskapet<br />
Tomasjordnes as av Inge<br />
Falck Olsen, og er dermed blitt eier<br />
av mesteparten av området. Det er<br />
ikke kjent hvor mye gruppen har<br />
betalt for selskapet, men det har<br />
versert rykter om en kjøpesum<br />
på flere titalls millioner, samt<br />
selgers fortsatte medvirkning i<br />
prosjektet. Falck Olsen er imidlertid<br />
kjent for å ha god teft for<br />
avkastning på sine investeringer,<br />
og vi håper dem lykkes.<br />
Kjøperne<br />
Bygg-gruppen med Terje Arnulf<br />
Johansen i spissen er optimistiske<br />
både med tanke på størrelsen av<br />
prosjektet, samt gjen<strong>no</strong>mføringen.<br />
De samlede investeringer kan<br />
komme opp mot 600 til 800<br />
mill.kroner. Tromsø Bildelsenter<br />
as holder i dag til på eiendommens<br />
hjerte, og eier selv tomta. Det skal<br />
imidlertid foreligge en avtale om<br />
overtagelse av også denne tomta,<br />
men ingen av partene vil foreløpig<br />
bekrefte dette. Det virker også som<br />
at verken kommune eller naboer<br />
har for store motforestillinger mot<br />
boligbygginga. Med andre prosjekt<br />
i samme området blir den<br />
samlede utbygging på hele 1.400<br />
leiligheter, <strong>no</strong>e som tilsvarer<br />
NY BYDEL: Med kjempeboligblokker skal Tomasjordneset bli den nye statusperlen, på solsiden av Tromsø.<br />
drøye 3.000 nye beboere. Dette<br />
stiller store krav til ny infrastruktur<br />
i området. Bygggruppen<br />
har også for vane å<br />
gjen<strong>no</strong>mføre sine prosjekt med<br />
stort hell, så det hele ser lyst ut?<br />
Hvorfor<br />
Men en kan jo lure litt på følgende:<br />
Hvorfor selger Inge Falck Olsen<br />
et selskap der fortjenestepotensialet<br />
virker e<strong>no</strong>rmt?<br />
-Først og fremst på grunn av<br />
kapasiteten i mitt selskap. Vi er<br />
tungt inne i for eksempel Sentrum<br />
Terasse, og innså at vi ikke kunne<br />
klare to slike kjempeprosjekt samtidig.<br />
Vi var derfor på utkikk etter<br />
en entrepenør som samarbeidspartner,<br />
og kom derfor fram til en<br />
grei avtale med Terje og Bygggruppen.”<br />
Du har solgt aksjene i selskapet<br />
Tomasjordnes as. Betyr dette at<br />
du dermed har frasagt deg muligheten<br />
til å tjene penger på dette<br />
prosjektet ?<br />
-Nei, jeg er fortsatt knyttet til<br />
prosjektet, men jeg vil ikke<br />
kommentere formen på denne<br />
tilknytningen, sier Olsen.<br />
Frykter du at det for mange<br />
store boligprosjekt skal gjøre det<br />
vanskelig å få solgt leiligheter ?<br />
Nei, på grunn av den utrolige<br />
beliggenheten regner jeg med at<br />
dette går greitt. Dessuten kan<br />
prosjektet ferdigstilles i flere trinn,<br />
slik at investeringsbehovet kan<br />
reguleres over flere år dersom<br />
behovet skulle tilsi det. ■<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
8<br />
EIENDOMSMEGLERNE<br />
Selv nøkternt blir for dyrt:<br />
Vanskelig å bygge billig<br />
Det bygges fortsatt<br />
for lite til å dekke<br />
behovet, spesielt for<br />
de nyetablerte. Den<br />
etablerte<br />
kjøpergruppe som<br />
ønsker ny bolig som<br />
følge av endret<br />
livssituasjon, er i stor<br />
grad komfortabel<br />
med pris og standard<br />
på det som bygges,<br />
men i den lavere<br />
prisklasse er tilbudet<br />
alt for lite. Årsaken<br />
er kostnadene. Det er<br />
nemlig dyrt å bygge,<br />
og selv nøkterne<br />
boliger blir såpass<br />
dyre at unge<br />
nyetablerte familier<br />
ofte ikke har råd.<br />
— Det viktigste tiltaket for å få<br />
kontroll med prisveksten, er<br />
tilstrekkelig nybygging. Men det<br />
er ikke bare utbyggingskapasiteten<br />
som styrer dette. For at boligbyggingen<br />
skal kunne holdes på et<br />
høyt <strong>no</strong>k nivå, er det en forutsetning<br />
at kjøperne kan leve med<br />
prisnivået, og kjøper de boligene<br />
som bygges. Dersom boligkjøperne<br />
skulle mene at prisene er<br />
for høye, blir nybyggingen<br />
lammet, og problemet desto<br />
større. Derfor er det svært lite<br />
som tilsier at vi står ovenfor en<br />
nedgang i boligprisene. Man kan<br />
godt si at dersom kjøperne ikke<br />
godtar prisnivået, så reduseres<br />
nybyggingen, og bruktboligprisene<br />
presses ytterligere opp som følge<br />
av ubalanse i tilbud og etterspørsel.<br />
— De prosjektene som er satt<br />
i gang den senere tid, later dog til<br />
å selge bra, <strong>no</strong>e som er positivt<br />
med tanke på nødvendigheten av<br />
økt boligbygging. Det er uenighet<br />
om hvor stort behovet er,<br />
byggebransjen mener 400<br />
boliger bør være <strong>no</strong>k, mens<br />
kommunens analytikere snakker<br />
om 600 nye boliger årlig.<br />
Uansett målsetting, så må det<br />
være samsvar mellom<br />
byggekostnad og akseptabel<br />
markedspris på nye boliger,<br />
dersom målet skal nås. Så dette<br />
dreier seg ikke bare om kommunale<br />
reguleringer og planer, det<br />
er i langt større grad hva folk er<br />
villig til å betale som bestemmer<br />
hastigheten i boligbygginga.<br />
Det er statsautorisert eiendomsmegler<br />
Børge Martinussen i<br />
Eiendomsmegler1 som har denne<br />
analysen av nyboligmarkedet i<br />
Tromsø.<br />
— Legger utbyggerne seg på<br />
for høy standard?<br />
— Nei, jeg tror ikke det er<br />
utbyggerne som legger seg på for<br />
høy standard. Det er andre ting som<br />
gjør at det blir dyrt. Blant annet de<br />
nye byggeforskriftene, som setter<br />
høyere standardkrav enn tidligere.<br />
Dertil har vi relativt høye<br />
tomtepriser. Det viser seg at<br />
leiligheter som i utgangspunktet<br />
skal være av meget nøktern<br />
standard, også blir dyre .<br />
En av grunnene til at det er dyrt<br />
å bygge, er at det nå er høykonjungtur<br />
for byggebransjen. Akkurat<br />
nå er det stor byggevirksomhet<br />
både i offentlig og privat regi når<br />
det gjelder store byggekomplekser.<br />
Også i dette segmentet viser det<br />
seg at byggeprisene blir høyere enn<br />
man har regnet med – det er i stor<br />
grad entreprenørenes marked. Med<br />
mangel på handverkere innvirker<br />
dette også på kostnadene i boligbygginga.<br />
Og det er vel få som<br />
tror at rørleggere, elektrikere og<br />
snekkere vil redusere sine priser i<br />
et presset marked.<br />
Dette i stor kontrast til første<br />
halvdel av 1990-årene, da hele<br />
byggebransjen opplevde en<br />
gedigen nedgangstur. ■<br />
Arne R. Hole<br />
ALT ER DYRT: Eiendomsmegler Børge Martinussen påpeker at selv nøkterne<br />
boliger er for dyre å bygge i forhold til hva dette markedet ønsker å betale.<br />
De største eiendomsmeglerne etter omsetning<br />
(i millioner kroner)<br />
Selskap Solgte enheter Totalomsetning Driftsinntekter Resultat drift Res. f.skatt Res. e.skatt<br />
Notar Eiendom Troms AS, Tromsø 496 571,5 20,0 0,2<br />
Notar Eiendom Nordland AS 386 428,7 14,7 0,74 0,593<br />
EiendomsmeglerEN, Tromsø 305 405,0 11,6 -1,1 ÷0,975 ÷0,707<br />
Dnb 361 343,4 9,27 1,79<br />
Harstad 97 78,3 2,35 0,35<br />
Alta 190 170,8 4,97 2,28 finanskostn tas sentralt<br />
Tromsø 74 94,3 1,95 - 0,84<br />
NordMegler AS, Bodø 240 315,0 8,0 0,600 0,670 0,480<br />
Skansen Eiendomsmegling, Tromsø 143 198,4 4,6 0,509 0,366<br />
Troms Eiendom, Tromsø 97 195,3 3,1 0,433 0,618 0,567<br />
Eiendomsmegleren, Mo 184 172,9 vil ikke off.gjøre tall<br />
Bodø Eiendomsmegling, Bodø 130 141,2 4,3 0,192 0,138<br />
Meglerhuset AS, Bodø 130 125,0 4,5 0,720<br />
Bugge Eiendom AS, Tromsø 76 96,0 2,2 0,228 0,368 0,228<br />
Harstad Eiendom AS 60 57,3 vil ikke off.gjøre tall<br />
©NæringsRapport<br />
Foto: Tim Platt/ ImageBank<br />
IT-Akademiet - Hele Norges IT-skole<br />
Som første skole i Norge inngikk IT-Akademiet Campus Agreement med Microsoft Norge og Fujitsu Siemens som gjør at alle studenter får Microsoft Office og Windows 2000<br />
Pro m.m. IT-Akademiet gir programpakken til både heltids- og deltidsstudenter.<br />
IT-Kandidat<br />
Vårt populære IT-Kandidat-studium er en<br />
praktisk, yrkesrettet IT-utdannelse, som gir<br />
deg dokumentert kompetanse blant annet<br />
gjen<strong>no</strong>m attraktive MCP-sertifiseringer.<br />
Etter avsluttet studium står flere alternative<br />
studiemuligheter åpne for deg – både<br />
mot MCSE og Cisco-sertifisering, eller<br />
innen web-fag. Studiet tilbys på dagtid<br />
over 1 år, og er godkjent av Lånekassen.<br />
Kontakt oss på grønt nummer800 32 200 eller www.it-akademiet.<strong>no</strong><br />
IT-Akademiet – størst i Norge innen IT-utdannelse og internasjonale sertifiseringer<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001<br />
Sertifiseringer (inkl. i studiet):<br />
• MOUS Word Core<br />
• MOUS Excel Core<br />
• MOUS Access<br />
• A+ og I-Net+<br />
• Implementing and Administering<br />
Windows 2000 professional<br />
• Implementing and Administering<br />
Windows 2000 Server<br />
IT-Akademiet Nord AS avd. Tromsø: Kløverveien 12 • 9016 Tromsø • tlf. 776 33646 • E-post: ita@tromso.it-akademiet.<strong>no</strong>
MEGLERBEDRIFTEN 9<br />
Tromsøs eldste eiendomsmegler:<br />
Familien Strøm<br />
Det negative er at<br />
hele familien er<br />
avhengig av en og<br />
samme arbeidsplass.<br />
Det positive er at alle<br />
vet hva det dreier seg<br />
om – vi har for<br />
eksempel ikke<br />
sykefravær her i<br />
bedriften! Og så<br />
gjelder det å opptre<br />
slik at vi kan se<br />
kundene i øynene når<br />
et salg er avsluttet.<br />
God forretningskikk<br />
og godt omdømme er<br />
vårt sterkeste våpen i<br />
konkurransen.<br />
Slik karakteriserer Erling Strøm<br />
familiebedriften Troms Eiendom,<br />
et lite meglerfirma med fire ansatte,<br />
omsetning på 195,3 millioner kroner<br />
som resultat av et salg på 97 eiendommer<br />
i 2000. Og et årsresultat på<br />
en drøy halv million kroner.<br />
Et resultat som meglerhus<br />
med langt større omsetning har<br />
vanskeligheter med å matche.<br />
Familie<br />
Troms Eiendom AS er en ren<br />
familiebedrift i alle henseende.<br />
Familien eier den, og er de eneste<br />
som jobber der: Erling Strøm og<br />
hans kone Ragnhild Berg samt<br />
sønnen Haagen Berg og datteren<br />
Thale Stigen. Og de ønsker slett ikke<br />
å bli større.<br />
BYENS ELDSTE: Tre fjerdedeler av familien utenfor meglerforretninga i Grønnegata i Tromsø. Fra venstre sønnen<br />
Haagen Berg, mor Ragnhild Berg og far Erling Strøm. Datter Thale var ikke til stede da bildet ble tatt.<br />
— Nei, vi har en filosofi om å<br />
forsøke å begrense oppdragene, slik<br />
at vi makter å jobbe skikkelig med<br />
de oppdragene vi har. Vi har erfaring<br />
helt fra den tida markedet lå helt<br />
nede i begynnelsen av 1990-årene,<br />
og det drar vi nytte av nå.<br />
— Med å jobbe godt og<br />
seriøst, og behandle våre kunder<br />
– både kjøpere og selgere av<br />
eiendom – på en skikkelig og<br />
ryddig måte, har vi opparbeidet<br />
oss et godt omdømme på. Det<br />
gjør at vi stadig får tilgang<br />
på oppdrag – uten å drive<br />
egenreklame, forteller Erling<br />
Strøm.<br />
Først i Tromsø<br />
Troms Eiendom AS var det<br />
første eiendomsmeglerhuset i<br />
Tromsø, med historie helt tilbake<br />
til gamle Tromsø Forretningsbank<br />
i midten av 1970-årene.<br />
Banken opprettet en eiendomsavdeling<br />
som følge av at kundene<br />
etterspurte en slik tjeneste. Den<br />
gangen var det bankens filosofi å<br />
prøve å tilby sine kunder en<br />
komplett service. Etter at banken<br />
hadde skiftet navn til Tromsbanken<br />
AS ble Troms Eiendom AS<br />
opprettet som heleid selskap av<br />
banken. Erling Strøm fikk<br />
oppgaven med å bygge opp selskapet.<br />
Da Fokus Bank kjøpte opp<br />
Tromsbanken ville man ikke lenger<br />
satse på eiendom, og Strøm fikk<br />
tilbud om å overta selskapet.<br />
Jeg sa ja takk, og fant snart<br />
ut at næringsmegling ikke var<br />
<strong>no</strong>e å satse ensidig på. Dette var<br />
midt under bankkrisa og næringslivet<br />
var meget forsiktige. Så<br />
vi gikk over på privatmarkedet.<br />
Idag betjener vi begge markedene.<br />
I tillegg er vi inne i en del<br />
eiendomsprosjekter.<br />
Markedskunnskap<br />
Det virker som om det er tøff<br />
konkurranse med mange og delvis<br />
agressive aktører?<br />
Veldig tøfft. Men i den konkurransen<br />
som kom utover mot<br />
slutten av 90-åra hadde vi to<br />
fordeler: Vi var opprinnelige<br />
næringsmeglere og kjente til den<br />
delen av markedet.<br />
— Dessuten hadde vi levd oss<br />
gjen<strong>no</strong>m den øko<strong>no</strong>miske krisa og<br />
hadde den erfaringa med oss. Vi<br />
har derfor klart oss godt på grunn<br />
av erfaring, innsikt og kompetanse.<br />
I fjor kvittet vi oss med underskuddet<br />
på 3 millioner som vi<br />
overtok med selskapet. Vi har hele<br />
tida drevet uten lån og kreditt. Så<br />
nå føler vi oss meget komfortabel<br />
— Og selger boliger som aldri<br />
før?<br />
Prisnedgang<br />
— Det har vært en periode med<br />
voldsom aktivitet, og både omsetning<br />
og priser som hele tida pekte<br />
oppover. Men det bremset <strong>no</strong>e<br />
opp etter renteøkninga på ettersommeren<br />
i fjor. Sjøl om prisene<br />
fremdeles er høge og <strong>no</strong>k vil fortsette<br />
å være det , får vi ikke<br />
samme økning i år som de siste<br />
årene. Våre tall viser faktisk at<br />
prisene er gått 2% ned i første<br />
kvartal i år i forhold til siste kvartal<br />
i fjor. Så får vi se hvordan det<br />
utvikler seg videre utover.<br />
— Troms Eiendom vil klare<br />
seg uansett?<br />
— Med vår forretningsfilosofi<br />
vil vi klare oss. Det er alltid behov<br />
for meglertjenester i eiendomsomsetning,<br />
sier Erling Strøm. ■<br />
Arne Reidar Hole<br />
Eiendomsmeglere med best resultat i forhold til driftsinntekter<br />
Selskap Tot.oms. Driftsinn. Res. drift % av dr.innt<br />
Dnb 343,4 9,27 1,79 19,31<br />
Meglerhuset AS, Bodø 125,0 4,5 0,720* 16,00<br />
Troms Eiendom, Tromsø 195,3 3,5 0,433 12.37<br />
Bugge Eiendom AS, Tromsø 96,0 2,2 0,228 10.36<br />
Skansen Eiendomsmegling, Tromsø 198,4 4,6 0,366 7,96<br />
NordMegler AS, Bodø 315,0 8,0 0,600 7,50<br />
Notar Eiendom Nordland AS 428,7 14,7 0,74 5,30<br />
Bodø Eiendomsmegling, Bodø 141,2 4,3 0,192* 4,47<br />
Notar Eiendom Troms AS, Tromsø 571,5 20,0 0,2 1,00<br />
EiendomsmeglerEN, Tromsø 405,0 11,6 -1,1 -9,48<br />
*) = resultat før skatt (driftsresultat mangler)<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
10<br />
EIENDOMSMARKEDET<br />
Boligkjøpere tjente<br />
på Bjørn-underskudd<br />
– Det er egentlig ganske flaut! Administrerende<br />
direktør Terje Wiik i Bjørn-gruppen unner seg ikke<br />
en smule selvmedlidenhet etter at Bjørn Bygg AS<br />
gikk med to millioner kroner i underskudd i fjor.<br />
Noen jubler imidlertid over underskuddet, boligkjøperne<br />
som fikk en gavepakke ved at Bjørn Bygg<br />
AS ikke hadde tatt tilstrekkelig høyde for den<br />
sterke kostnadsveksten.<br />
– Det er klart <strong>no</strong>en har tjent penger på<br />
dette. Det finnes en rekke spekulanter<br />
i eiendomsmarkedet som kjøper<br />
leiligheter som skal føres opp, med<br />
den kalkulerte risiko om at de skal<br />
være mer verdt når de er bygget. Ellers<br />
finnes det også boligkjøpere som har<br />
fått sine leiligheter rimeligere enn de<br />
<strong>no</strong>rmalt skulle, innrømmer en fortvilet<br />
Terje Wiik.<br />
– Det er ingenting å legge skjul<br />
TAR IGJEN DET TAPTE: Adm.<br />
Direktør Terje Wiik innrømmer at han<br />
er flau over underskuddet på to millioner<br />
kroner i entreprenørselskapet.<br />
på. Det er flaut å gå med underskudd<br />
i en periode som ellers er preget av<br />
gode tider for byggebransjen.<br />
Wiik ønsker ikke å kommentere<br />
på hvilke prosjekt Bjørn Bygg AS har<br />
svidd fingrene. Han sier imidlertid at<br />
det dreier seg om selskapets egne<br />
boligutviklingsprosjekter. I en redegjørelse<br />
for regnskapet 2000 heter det<br />
greit <strong>no</strong>k at ”et par enkeltprosjekt har<br />
gitt svært dårlig resultat”. Man<br />
forklarer ellers de dårlige resultatene<br />
med at omsetningen ble lavere enn<br />
forventet og at det har vært en<br />
kostnadsvekst som man ikke har<br />
maktet å ta inn i prisene.<br />
Selv om entreprenørselskapet som<br />
utgjør hovedtyngden i konsernet gikk<br />
med et solid underskudd er det ingen<br />
fare for Bjørn-gruppen. De to øvrige<br />
selskapene i gruppen, Bjørn<br />
Eiendom AS og Ferdigbetong AS<br />
gikk begge med henholdsvis 2,8 og<br />
2,6 millioner kroner i overskudd før<br />
skatt.<br />
Samlet omsatte Bjørn-gruppen<br />
for 250 millioner kroner i 2000. Det<br />
er åtte millioner kroner mindre enn<br />
i 1999. Samtidig er ikke kostnadene<br />
redusert mer enn 600 000 kroner,<br />
<strong>no</strong>e som blir en belastning for konsernet.<br />
Resultat før skatt er derfor<br />
redusert fra vel 14 millioner kroner<br />
i 1999 til drøye to millioner kroner<br />
i 2000.<br />
Soliditeten i selskapet er det heller<br />
ingenting å bekymre seg over. Med<br />
en bokført egenkapital på 55 millioner<br />
kroner står selskapet som en påle.<br />
Bjørn-gruppen AS tilhører den<br />
eksklusive klubben i Tromsø som har<br />
SND Invest AS inne på eiersiden med<br />
36,5 prosent. Administrerende direktør<br />
Terje Wiik er selv hovedaksjonær med<br />
39 prosent av aksjene. Det resterende<br />
fordeler seg på Tind Selskapsdrift AS<br />
(9,5%), Jostein Rinde (9,5%) og<br />
Bjørnar Danielsen (5,5%). Aksjekapitalen<br />
er på 7,6 millioner kroner.<br />
– Hvordan er det å ha SND inne<br />
som eier?<br />
– SND er en profesjonell eier som<br />
vi er svært komfortable med. En stabil<br />
og god partner.<br />
– De krever avkastning på sine<br />
investeringer, hva sier de om fjorårsresultatene?<br />
– Det er svært positivt at de er<br />
lønnsomhetsorientert, det er også vi.<br />
De synes ikke regnskapet for 2000 er<br />
<strong>no</strong>e hyggelig, og det gjør ikke vi heller,<br />
sier Terje Wiik.<br />
Han kommenterer ellers at<br />
fusjonen mellom Bjørn-gruppen og<br />
Meland AS nesten er ”glemt”. – Det<br />
har gått så bra at vi nesten ikke tenker<br />
på det. Nå håper vi bare at vi klarer å<br />
opprettholde en høy omsetning som<br />
forsvarer at det i prinsippet er ”to”<br />
selskap som opererer under Bjørnparaplyen.<br />
Inneværende år har utviklingen<br />
for Bjørn-gruppen i følge Wiik vært<br />
svært positiv, og man regner med å<br />
kunne ta igjen <strong>no</strong>e av det ”tapte”. Selskapet<br />
er i ferd med å ferdigstille to<br />
større leilighetsprosjekter for TBBL<br />
og har nylig overlevert 72 boliger til<br />
ROYAL BJØRN: Det ble et aldri så lite<br />
”skup” for Bjørn-gruppen da H.M.<br />
Kronprins Haakon gjestet Sametinget<br />
under byggingen og tok på seg Bjørnhjelm.<br />
Skedsmo Boligbyggelag. Blant de<br />
større nye oppdrag er kontrakten på<br />
utvidelsen av Reinen skole, mens man<br />
i egen regi skal bygge en boligblokk<br />
med 29 leiligheter i Trollia. ■<br />
Nøkkeltall Bjørn-gruppen<br />
Konsern-Tall i hele 1000<br />
2000 1999<br />
Omsetning 253 595 262 465<br />
Driftsresultat 8 826 17 087<br />
Res. f. skatt 2 386 14 163<br />
Årsresultat 1 580 10 147<br />
Egenkapital 55 179 54 162<br />
TROMSØ:<br />
Markedshuset AS<br />
Telefon: 77 75 26 26<br />
Telefaks: 77 75 26 27<br />
NARVIK:<br />
NB Engros AS<br />
Telefon: 76 96 94 44<br />
Telefaks: 76 96 94 45<br />
HARSTAD:<br />
NB Engros AS<br />
Telefon: 77 07 03 20<br />
Telefaks: 77 07 18 80<br />
BODØ:<br />
ButikkMateriell AS<br />
Telefon: 75 50 73 50<br />
Telefaks: 75 50 73 55<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001
EIENDOMSMARKEDET 11<br />
Boomen over for denne gang?<br />
Bevisste kjøpere - roligere marked<br />
Nok et eventyrlig år<br />
for eiedomsmeglerne i<br />
Nord-Norge er<br />
unnagjort. Ut fra de tall<br />
NæringsRapport har<br />
innhentet, økte omsetningen<br />
med 41% i<br />
kroner og øre, mens<br />
antall solgte enheter<br />
økte med 20 %<br />
Gjen<strong>no</strong>msnittlig<br />
prisøkning pr<br />
boligenhet ble 9,5% for<br />
hele Nord-Norge, med<br />
Tromsø på topp med<br />
prisøkning på 10,6<br />
prosent, fulgt av Bodø<br />
med 9,6 %.<br />
Men nå ser det ut til at<br />
markedet flater mer ut.<br />
Eller gjør det ikke det?<br />
Erling Strøm i Troms Eiendom<br />
merker at markedet er roligere nå<br />
enn det var til samme tid i fjor. Han<br />
statistikk for første kvartal i år viser<br />
at prisene har falt ca 2% i forhold<br />
til siste kvartal i fjor. Økningen i<br />
antall enheter for salg - og omsatte<br />
enheter - er også lavere i det første<br />
kvartalet i 2001.<br />
Det er ikke utrolig at renteøkninga<br />
vi fikk på etteråret i fjor<br />
er begynt å gjøre seg gjeldende,<br />
og at folk er blitt mer forsiktige.<br />
I så måte har myndighetene<br />
oppnådd det de ville da renteøkninga<br />
ble gjen<strong>no</strong>mført, mener<br />
Strøm.<br />
I EiendomsmeglerEN vurderer<br />
Børge Martinussen markedet <strong>no</strong>e<br />
annerledes.<br />
— I fjor fikk vil veldig mange<br />
oppdrag på våren, på grunn av en<br />
kampanje vi kjørte. I år ser det ut<br />
til at vi får samme mengde - uten<br />
kampanjen, Dette tolker jeg slik at<br />
markedet i alle fall ikke er labrere<br />
men holder seg på samme nivå.<br />
— Vil prisutviklingen vise<br />
samme økning som de siste par<br />
årene?<br />
— Vi ser at selgerne har store<br />
forventninger til hva de kan få for<br />
boligene sine, på bakgrunn av<br />
prisene den siste tida. Men -<br />
kjøperne er blitt mer prisbevisste,<br />
de stiller høyere krav til kvaliteten<br />
på boligen. Det er derfor ikke<br />
entydig at prisene vil øke - i alle<br />
fall ikke i samme takt som i fjor,<br />
mener Martinussen. ■<br />
EKSEMPEL PA HANDELSVARE: Ferskt ferdigstilt utbyggingsområde i Tromsø - Øvre Fagereng<br />
Arnr Reidar Hole<br />
Redusert til forbruksvare:<br />
Våre hjem på<br />
supermarked<br />
Omsetning og enhetspris 1999 - 2000<br />
1999<br />
(i millioner kroner)<br />
2000<br />
Omsetn. Enheter Gj.sn. pris Omset. Enheter Gj.sn. pris % endr<br />
I alt 2157 2036 1,059 3050 2608 1,170 9,5<br />
Tromsø 1101 945 1,170 1560 1191 1,310 10,6<br />
Bodø 848 824 1, 030 1010 886 1,140 9,6<br />
Våre hjem er ikke lenger det de var. De<br />
er redusert til vanlig handelsvare – i<br />
beste fall investeringsobjekter. Blant<br />
avisenes an<strong>no</strong>nser for mobiltelefoner,<br />
oppvaskmaskiner og PC’er, biler og<br />
hobbyverktøy, brer boligan<strong>no</strong>nsene seg<br />
over halvsider, helsider og dobbelsider.<br />
Våre hjem er blitt handelsvarer.<br />
— Hva er det som har skjedd, eiendomsmegler Børge Martinusen?<br />
— Det ser ut til at det er en trend i samfunnet at man skifter bolig<br />
ut fra de behov man har i øyeblikket. Boligbehovet er annerledes<br />
når man er relativt nyetablert med små barn, enn når barna er<br />
voksne og flyttet for seg selv. Folk foretrekker å bo sentrumsnært<br />
i boliger med mindre vedlikeholdsarbeid og forpliktelser når<br />
de er kommet i den situasjonen.<br />
— Jeg tror også at den store oppmerksomheten som mediene<br />
gir meglerbransjen gjør at flere blir fristet til å endre bolig. Først<br />
blir folk nyskgjerrig på hva de kan få for boligen. Så oppdager<br />
de kanskje at den er mer verdt enn de trodde, og dermed kommer<br />
de i en posisjon hvor de har kapital til å bytte bolig, og<br />
kanskje kakken til. Dermed er det gjort. Et annet moment er at<br />
de kan realisere sine drømmer om idealboligen eller ønsket<br />
boligområde.<br />
Og EiendomsmeglerEN, hvor Martinusen regjerer, bidro til denne<br />
farten i boligomsetningen ved å økte omsetningen med 50% fra<br />
1999 til 2000.<br />
— Det er vi fornøyde med, er hans kommentar til den saken. ■<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001
12<br />
ENTREPRENØRENE<br />
Fett maked for dyre boliger<br />
Er markedet så smått mettet?<br />
Vi ser det i<br />
avisan<strong>no</strong>nsene:<br />
Leilighetsprosjekter<br />
i 2, 3 eller 4-<br />
millioners klassen<br />
legges ut for salg.<br />
Det ene etter det<br />
andre. Utbyggere<br />
ser øyensynlig at det<br />
er mest penger å<br />
hente i det øvre sjikt<br />
i markedet. Men nå<br />
ser det ut til at dette<br />
markedet begynner<br />
å bli mettet.<br />
Bjørn Bygg AS sitt prosjekt<br />
sentralt i Tromsdalen, Bellveue<br />
Tereasse, fikk riktig<strong>no</strong>k en god<br />
start med Arthur Arntzen som<br />
profilert kjøper til en av<br />
leilighetene. Senere gikk det rykter<br />
om at salget av de 30 leilighetene<br />
gikk så tregt at det var tvil om man<br />
klarte å selge <strong>no</strong>k til at prosjektet<br />
kunne gjen<strong>no</strong>mføres.<br />
Men salgssjef Kjell-Ivar Jaklin<br />
beroliger.<br />
— Vi har solgt 18 av leilighetene,<br />
og tar det relativt rolig.<br />
Ved slike utbyggingsprosjekter<br />
trenger vi ikke selge alle<br />
leilighetene på forhånd, og i dette<br />
er 18 leiligheter tilstrekkelig. Vi<br />
regner med at det ikke skal bli<br />
vanskelig å selge resten etterhvert<br />
som arbeidet skrider frem og<br />
etterhvert blir ferdig.<br />
— Er det riktig at det gikk tregt<br />
med salget?<br />
— Ikke slik at vi ble nervøse.<br />
Men det ser ut til ut til at det nå er<br />
borettslagsmodellen som fenger.<br />
Årsaken til det er at inngangsbilletten<br />
til borettslagsleiligeheter<br />
er enklere. Et borettslag gir<br />
kollektiv sikkerhet for finansinstitusjonene.<br />
Dermed kan man<br />
oppnå 100 % finansiering, i<br />
motsetning til selveierleiligheter<br />
hvor det som regel gis bare 80%.<br />
— Så det er ikke slik at vi er<br />
over den perioden hvor<br />
leilighetene helst skal være dyre<br />
og ekslusive?<br />
— Der er klart at den delen av<br />
markedet mettes. Vi ser at rimeligere<br />
boliger etterspørres. Dessuten<br />
er boligkundene mer kritiske,<br />
med krav til individuelle løsninger.<br />
Men det er fremdeles slik at folk<br />
betaler godt for å bo i bynære og<br />
attraktive områder. Det ser vi ut<br />
fra at vårt prosjekt på Storelva,<br />
hvor prisene ligger mellom 3 -<br />
400.000 kroner rimeligere enn<br />
på øya, har vi omtrent null<br />
respons. ■<br />
Arne Reidar Hole<br />
Byggingen av Bellevue Terasse meget sentralt i Tromsdalen fortsetter ufortrødent. Men fremdeles er 12 leiligheter<br />
ledige....Innfelt: Oluf har kjøpt seg leilighet på Bellevue.<br />
Ikke lån penger til aksjer<br />
Belåningslista er spennende lesning for de som tenker seg inn på aksjemarkedet. Den<br />
prosentandelen du får låne, er basert på bankens vurdering av den enkelte aksjes<br />
framtid. Mens du får låne opptil 70% av kjøpesummen hvis du kjøper aksjer i Bergesen<br />
d.y. asa, får du ikke låne fem flate ører om du skulle finne på å kjøpe en aksjepost i<br />
Altinex asa .De selskaper som har størst tillit i Kreditkassens låneliste er en underlig<br />
blanding. Øverst finnes så uensartede selskaper som Merkantildata, DnB, Norsk<br />
Hydro,Nycomed og Royal Carribean Cruises LtD. I andre enden finner vi foruten<br />
Altinex selskaper som C. Tybring Gjedde, Selmer og Senso<strong>no</strong>r. Skulle du ønske å bli<br />
eier i Nordlandsbanken kan du belåne kjøpet med 55 %<br />
Lån til aksjer er ingen umulighet. Flere selskaper markedsfører forskjellige løsninger.<br />
Felles for de fleste er at de stiller krav til egenkapital. Christiania Bank og Kredittkasse<br />
asa tilbyr for eksempel en ordning der du må stille med egenkapital på minst 50 % av<br />
lånebeløpet. Dessuten er det begrensninger i hvor mye av det totale aksjekjøpet du<br />
kan lånefinansiere.<br />
MEGET SLITESTERKE<br />
EPOXY-/ACRYL GULV/-<br />
VEGGLØSNINGER FOR:<br />
• Fiskeindustri • Mekanisk industri<br />
• Bilhaller • Lagerlokaler m.m.<br />
PROBLEMLØSEREN<br />
•Totalrehabilitering av betong/stål<br />
• Kjemisk injeksjon i betong • Vanntetting av betong<br />
• Membran • Sandblåsing<br />
NORD-NORGE<br />
ØST-/SØR-NORGE<br />
NORD-NORGE<br />
Schultz gt. 4A, 0365 Oslo<br />
Rundhaug, 9334 Øverbygd<br />
Tlf: 23 20 15 80 • Mob. 90 82 14 20 Tlf: 77 83 75 44 • Mob. 94 80 83 18<br />
Fax: 23 20 15 81<br />
Fax:77 83 74 80<br />
E-mail: berg@betongconsult.<strong>no</strong> E-mail: kjell@betongconsult.<strong>no</strong><br />
www.betongconsult.<strong>no</strong><br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
Størst på eiendom i<br />
Nord-Norge!<br />
Notar gjør alt for å oppnå høyest mulig pris,<br />
derfor selger vi flere boliger enn <strong>no</strong>en annen<br />
megler i Nord-Norge.<br />
Notar Tromsø<br />
Storgt. 44, 9001 Tromsø<br />
Tlf 77 60 39 00 Fax 77 60 39 40<br />
Notar Bødø<br />
Storgt. 44, 8006 Bodø<br />
Tlf 75 54 94 00 Fax 75 54 94 40<br />
Notar Harstad<br />
Strandgata 12, 9404 Harstad<br />
Tlf 77 00 05 00 Fax 77 00 05 40<br />
Notar Mo i Rana<br />
Strandvegen 50<br />
Tlf 75 80 00 00 Fax 75 80 00 40<br />
Kontakt oss i dag for en gratis verdivurdering!<br />
www.<strong>no</strong>tar.<strong>no</strong><br />
Yter mer<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001
14<br />
INDUSTRI<br />
Stikker spaden i jorda:<br />
Freeport blir næringspark<br />
Mo i Rana Freeport<br />
har fått tilført vel 6<br />
millioner kroner<br />
gjen<strong>no</strong>m emisjon og<br />
starter nå bygging<br />
av et næringsbygg<br />
på 2.900 kvadratmeter.<br />
Tre<br />
leietakere, hvorav<br />
en representerer<br />
flere svenske<br />
interessenter, er<br />
klare til å satse i<br />
den omdiskuterte<br />
næringsparken i<br />
Rana.<br />
Det har vært mye fram og tilbake,<br />
og tålmodigheten er <strong>no</strong>k flere<br />
ganger satt på prøve for<br />
frihavndirektør Frank Høyen. Men<br />
etter at styret, med bakgrunn i<br />
inngåtte og delvis inngåtte<br />
leiekontrakter, nylig har gitt grønt<br />
lys for et næringsbygg kan selskapet<br />
endelig komme et skritt videre<br />
og realisere det som, forhåpentligvis<br />
for Mo i Rana<br />
Freeport A/S, bare er første trinn i<br />
arbeidet med å skape aktivitet ved<br />
den nye næringsparken på <strong>no</strong>rdre<br />
felt i Mo i Rana.<br />
Direktør Frank Høyen forteller<br />
til Næringsrapport at de<br />
nye eierne nå er kommet på<br />
plass, og at vel 6 millioner kroner<br />
i frisk kapital skal kultivere det<br />
videre arbeidet. Mo Industripark<br />
A/S (MIP) og Rana Invest<br />
A/S er de største eierne, men her<br />
er også kommet til svenske interesser.<br />
I tillegg er Seafarm Invest<br />
Fakta Mo i Rana Freeport A/S<br />
Direktør: Frank Høyen<br />
Etablert: 17. mars 1999<br />
Offisiell innvielse: 12. <strong>no</strong>vember 1999.<br />
A/S i Lovund og aktører fra<br />
Rana kommet inn på eiersiden,<br />
opplyser Høyen.<br />
Vanskelig<br />
Selv om arbeidet med interesserte<br />
etablere har gått tungt har selskapet<br />
likevel, uten å ha <strong>no</strong>e ferdig produkt<br />
å presentere, klart å selge ut<br />
ca. 2.500 kvadratmeter av det 2900<br />
kvadratmeter store næringsbygget<br />
som nå skal reises. Det betyr at det<br />
fortsatt er <strong>no</strong>en ledige arealer igjen<br />
innen lager, produksjon og kontor,<br />
forteller Høyen.<br />
Det har tidligere vært påpekt,<br />
bl.a. av adm. dir. Steinar Høgaas<br />
i Rana Utviklingsselskap A/S, at<br />
det var håpløst å selge når en<br />
verken hadde produkt eller pris å<br />
tilby, og at et næringsbygg var nødvendig<br />
for å få virksomhet til<br />
området.<br />
Men Mo i Rana Freeport<br />
A/S, med Frank Høyen i spissen,<br />
har altså klart det kunststykket<br />
å selge en idé, selv om mangelen<br />
på produkt på mange måter har<br />
vanskeliggjort arbeidet.<br />
Øst/vest-forbindelse<br />
Tre leietakere er på plass; en<br />
transportør, en importbedrift og en<br />
representant for flere hovedsakelig<br />
<strong>no</strong>rdsvenske bedrifter som<br />
satser på det <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske markedet.<br />
Disse etablerer bl.a. et showroom<br />
i næringsbygget med permanente<br />
utstillinger.<br />
De svenske eier- og leietakerinteressene<br />
i prosjektet harmonerer<br />
for øvrig godt med arbeidet med å<br />
forsterke øst/vest-forbindelsen.<br />
Deler av Ranas næringsliv, ikke<br />
minst industrien, har store<br />
markedsandeler på svensk side<br />
av grensen. Dessuten har<br />
Åpnet av næringsministrene i Norge og Sverige,<br />
Dag Jostein Fjærvoll og Mona Sahlin.<br />
Arbeidsplasser:<br />
Internett:<br />
Forventet 3-4 i adm.<br />
http://www.freeport.<strong>no</strong>/<br />
ranværingene alltid vært<br />
nysgjerrige på å utvikle sterkere<br />
næringsmessige bånd med<br />
svenskene. Interessen fra det<br />
<strong>no</strong>rdsvenske næringslivet har<br />
vært gjensidig. Noe som også ble<br />
bekreftet av den svenske næringsministeren<br />
Mona Sahlins nærvær<br />
under den offisielle åpningen av<br />
frihavna for halvannet år siden.<br />
Det har derfor vært satset fra<br />
Mo i Rana Freeport A/S på å<br />
etablere nettopp svenske interesser<br />
i næringsparken, og det har de<br />
lyktes med.<br />
Clusterfilosofi<br />
Ideen med å basere Mo i Rana<br />
Freeport sin virksomhet på<br />
frihavnfordelene er for lengst<br />
forlatt. Kommunens forhåpninger<br />
om flere hundre arbeidsplasser<br />
har veket plassen for et<br />
mer realistisk bilde. Og politimesterens<br />
frykt for økt horetrafikk<br />
knyttet til frihavna, og<br />
som også vekket en type frihavnforventninger<br />
hos enkelte, er en<br />
saga blott.<br />
Til gjengjeld virker det som<br />
om selskapets strev med å få etablert<br />
en mer nøktern oppfatning av<br />
prosjektet er i ferd med å slå rot i<br />
ranasamfunnet.<br />
- Når Mo i Rana Freeport A/S<br />
IKKE skal være ei frihavn, hva<br />
skal det da være?<br />
- Da arbeidet med frihavna<br />
startet for 20 år siden var det helt<br />
riktig å tenke seg ei frihavn som<br />
en god satsing, også strategisk i en<br />
vid regional forstand.<br />
- Nå har vi fått frihavnstatus.<br />
Den fordelen ligger der, og den vil<br />
vi ta med oss i fortsettelsen. Men<br />
mye har selvfølgelig endret seg i<br />
løpet av denne tida. Vi har derfor<br />
vektlagt andre etableringsfordeler<br />
i dag, ikke minst forsøkt å bli en<br />
næringspark som er konkurransedyktig<br />
på pris. Dette betyr at vi er<br />
blitt <strong>no</strong>e mer enn ”bare” ei frihavn,<br />
sier Frank Høyen.<br />
- En av de virkelig store<br />
fordelene med å etablere seg her<br />
er næringsmiljø og infrastruktur.<br />
Vi arbeider etter en idé om å<br />
samlokalisere leietakere med<br />
beslektede virksomheter som kan<br />
ha nytte av hverandre, og som kan<br />
være med på å videreutvikle virksomheten<br />
i næringsparken i en<br />
Frihavndirektør Frank Høyen er glad for at han nå endelig kan stikke spaden<br />
i jorda og starte byggingen av et næringsbygg.<br />
retning som de selv kan ha nytte<br />
av, forteller Høyen.<br />
- Etter min mening sitter vi<br />
på en av de mest interessante<br />
næringsområdene i landsdelen;<br />
Transportmessig nærhet til havn<br />
med egen containerhavn,<br />
jernbane og vei, som <strong>no</strong>en av de<br />
viktige fordelene ved etablering<br />
i næringsparken, mener Høyen.<br />
Han viser til at selv om det kun<br />
er om lag 400 kvm ledige arealer<br />
igjen i det bygget som nå skal<br />
reises, så disponerer Mo i Rana<br />
Freeport store områder med god<br />
plass til flere næringsbygg n år<br />
ytterligere henvendelser skulle<br />
gjøre dette aktuelt.<br />
Nå vil utleiearealet alene ikke<br />
være tilstrekkelig til å sikre<br />
øko<strong>no</strong>mien til selskapet. Men Mo<br />
i Rana Freeport A/S akter å basere<br />
en del av sin virksomhet på salg<br />
av tjenester av administrativ og<br />
infrastrukturell karakter.<br />
Høyen antar at næringsbygget<br />
vil stå ferdig om et drøyt halvår,<br />
og at leietakerne vil være innflyttet<br />
umiddelbart etterpå. ■<br />
Geir Gisnås<br />
FIRMA-<br />
TURER<br />
Opplev<br />
Vesterålens<br />
natur og<br />
kultur<br />
www.finvag.<strong>no</strong><br />
Telefon:<br />
76 13 35 70<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
EIENDOMSMARKEDET<br />
Tromsø<br />
Hiace<br />
drar opp<br />
I følge offisielle tall fra Statistisk Sentralbyrå finner vi den største<br />
gjen<strong>no</strong>msnittsverdien av solgte eiendommer i Troms. Gjen<strong>no</strong>msnittlig er<br />
hver solgte eiendom hele 38 % mer verdt enn i Nordland. Men Finnmark<br />
økte mest i antall solgte enheter.<br />
Pris fra kr. 191.000,-*<br />
Hilux<br />
Jevn økning<br />
De offisielle tallene viser at<br />
eiendomsmarkedet øker jevnt og<br />
trutt både når det gjelder antall<br />
solgte eiendommer og samlet<br />
verdi av omsetningen. Finnmark<br />
var det fylket i hele Norge som<br />
kunne vise til størst økning i<br />
antall solgte eiendommer. Men<br />
ettersom verdien av de samme<br />
eiendommer ikke økte tilsvarende<br />
kan en hevde at verdien av<br />
eiendom i Finnmark er på tur<br />
nedover. Fra Statistisk sentralbyrå<br />
kommer følgende tabell (se<br />
tabell 1).<br />
Gjen<strong>no</strong>msnittsverdien sank<br />
fra 303.000 kroner i 1999 til<br />
283.000 i 2000. Dette betyr at det<br />
for tiden ikke er spesiellt attraktivt<br />
å investere i eiendom i Finnmark,<br />
på tross av at de er både Heftig<br />
og Begeistret der oppe. I<br />
underliggende tabell fremgår det<br />
at Troms har hatt den største<br />
verdistigningen på fast eiendom<br />
de siste 4 år. Det er vel ingen<br />
risikabel antagelse å tro at<br />
mesteparten av denne stignigen<br />
skyldes den voldsomme prisoppgangen<br />
på eiendomsmarkedet<br />
i Tromsø. I år 2000 var gjen<strong>no</strong>msnittsprisen<br />
801.000 kroner på<br />
landsbasis. (se tabell 2)<br />
I følge tall fra Statisitisk<br />
Sentralbyrå er hele to tredjedeler<br />
av eiendomsomsetningen<br />
boligeiendom. Den største<br />
økingen i pris finner man<br />
imidlertid under gruppen<br />
fritidseiendom. Det er klart at<br />
”Røkkebua” og lignende slott er<br />
med på å øke interessen og viljen<br />
til å betale for fritidseiendommer.<br />
Det er allikevel også klart at et<br />
stadig sterkere ønske om å bo i<br />
sentrum av de store byene også<br />
øker folks behov for å ha en liten<br />
hytte der naturen kan nytes, og<br />
altså inntil videre har Arbeiderpartiet<br />
lagt bort tankene om<br />
hytteskatt.<br />
Megler Smith<br />
Det finner sted en omfattende<br />
omsetning av eiendommer også<br />
utenfor meglerforretningene i<br />
NordNorge. Ifølge tall fra<br />
Kredittilsynet omsatte meglerne<br />
i Nordland for 1,164 milliarder<br />
i år 2000, mens den totale<br />
omsetning i samme periode var<br />
3,682 milliarder. Også i Troms<br />
har de autoriserte meglerne en<br />
uventet liten andel av solgte<br />
eiendommer. Av en samlet<br />
verdi på omsetningen på 2,818<br />
milliarder sto meglerne for<br />
bare 849 millioner. I Finnmark<br />
hadde de lokale meglerne liten<br />
innflytelse på eiendomsomsetningen.<br />
Eiendommer for 27 millioner<br />
ble omsatt, mens verdien<br />
av det samlede salg var 872 millioner<br />
i samme periode..<br />
Nå skal det dog sies at det kan<br />
knyttes en del usikkerhet til disse<br />
tallene. De er nemlig basert på<br />
statistikk utgitt av Kredittilsynet<br />
som igjen har basert seg på<br />
innsendte tall fra meglerbransjen.<br />
Det er jo ingen grunn til å tro<br />
at denne bransjen er ryddigere<br />
enn andre, og en del etternølere<br />
finnes det garantert. Tallene skal<br />
allikevel ha troverdighet, sies det<br />
fra Kredittilsynet. ■<br />
Tromsø drar opp eiendomsprisene for eiendommer i Troms. Bildet er fra<br />
Workin-marka - et boligfelt med høye priser.<br />
Pris fra kr. 170.300,-*<br />
Dyna 100<br />
Pris fra kr. 172.900,-*<br />
Land Crusier<br />
Tabell 1:<br />
Antall salg<br />
Verdi av solgte eiendommer:<br />
Mill.kroner<br />
FYLKE 1997 1998 1999 2000 1997 1998 1999 2000<br />
NORDLAND 9 163 8 815 9 145 9 418 2 955 3 002 3 426 3 682<br />
TROMS 4 903 4 693 4 982 5 231 2 000 2 111 2 491 2 818<br />
FINNMARK 2 621 2 539 2 743 3 082 818 676 833 872<br />
© NæringsRapport<br />
Tabellen under viser gjen<strong>no</strong>msnittlig verdi av omsatte eiendommer i Nord Norge :<br />
1997 1998 1999 2000 Øk/Mink<br />
NORDLAND kr 322 493 kr 340 556 kr 374 631 kr 390 953 21%<br />
TROMS kr 407 914 kr 449 819 kr 500 000 kr 538 712 32%<br />
FINNMARK kr 309 805 kr 266 247 kr 303 682 kr 282 933 -9%<br />
© NæringsRapport<br />
Skaff deg en<br />
bedre arbeidsplass!<br />
Toyota har bilene som holder deg i gang gjen<strong>no</strong>m tøffe,<br />
lange og skiftende arbeidsdager. Vi leverer kvalitet du kan<br />
leve av. I tillegg gir vi deg et av markedets beste garantiordninger,<br />
fabrikkgaranti i 3 år eller 100 000 km, 3 års<br />
lakkgaranti og 6 år mot gjen<strong>no</strong>mrust uansett kjørelengde.<br />
Bodø: M. Nordvik AS, tlf: 75 52 91 00 Dverberg: Sørensen Auto AS,<br />
tlf: 76 14 62 17 Finnsnes: Midt-Troms Bil AS, tlf: 77 85 07 00<br />
Glomfjord: M.Nordvik AS, tlf: 75 75 04 00 Harstad: Toyota Harstad AS,<br />
tlf: 77 01 90 20 Kirkenes: Sandnes Auto AS, tlf: 78 97 37 00<br />
Leknes: M. Nordvik AS, tlf: 76 08 88 01 Mo: Ranenget Bil AS, tlf: 75 13 47 77<br />
Mosjøen: Bilcentrum AS, tlf: 75 18 86 88 Narvik: Toyota Narvik AS, tlf: 76<br />
96 78 00 Sortland: Toyota Vesterålen AS, tlf: 76 11 31 00 Svolvær:<br />
M. Nordvik AS, tlf: 76 06 66 00 Tromsø: Brødr. Harila AS, tlf: 77 67 98 00<br />
Ulsvåg: M. Nordvik AS, tlf: 75 77 16 50 Vestre Jakobselv: Brødr. Harila AS,<br />
tlf: 78 95 45 60<br />
* Veil. pris inkl.mva lev. Drammen.<br />
Frakt kommer i tillegg<br />
Pris fra kr. 333.600,-*<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
16<br />
BYGGEVARER<br />
Per Byggmakker<br />
Her er han. Harstadmannen<br />
Per Halvard<br />
Strand (55). De siste<br />
tiåret har han lagt<br />
sten på sten for å<br />
bygge opp hele<br />
kongeriket. Byggmakker-kjeden<br />
kjenner vi. Men en av<br />
personene bak<br />
kjeden,- Per Strand, -<br />
kjenner vi ikke like<br />
godt.<br />
I hjembyen er han kjent for å være<br />
en dyktig forretningsmann som vet<br />
å tjene penger. Lignigstallene forteller<br />
selv sanheten. Inntekt i 1999:<br />
Kr :3.279.400 , Skatt kr: 1.902.222<br />
mens formuen landet på 43,06<br />
millioner kroner. Tar man også med<br />
at firmaet Per Strand A/S og Per<br />
Strand Eiendom AS betalte 5.8<br />
millioner kroner i bedriftsskatt til<br />
Harstad kommune i 1999 skjønner<br />
man at dette er en gullkantet “vare”<br />
for Harstad kommune.<br />
Per Strand betaler den skatten<br />
han skal. Det synes han er et<br />
bekvemt problem. Men han synes<br />
dagens skatteordning er urettferdig<br />
fordi delingsmodellen slår<br />
helt galt ut.<br />
Historien om Per Strand er som<br />
et eventyr. Han er født i Sigerfjord<br />
og 27 år gammel satset han<br />
sparepengene sine på egen butikk<br />
etter å ha tilbakelagt en kort tid som<br />
reisende i trelast og byggevare.<br />
Utdanningen hans er tømmerlinje<br />
og BI-studier på kveldstid.<br />
- Livets skole er <strong>no</strong>k den<br />
viktigste likevel, sier han<br />
Stor, større. størst<br />
Per Strand er som alle oss andre.<br />
Han går sine skiturer i Folkeparken<br />
og liker å være ute i friluft,<br />
men tiden strekker ikke alltid til.<br />
Han stod sentralt i oppbyggingen<br />
av Norgros AS. De har Byggmakkerkjeden<br />
som merkenavn.<br />
Han har 10 år fartstid bak seg i<br />
styret derav seks år som<br />
formann. I dag er Per Strand<br />
nestleder i Norgros og Per Strand<br />
AS eier 7 % av aksjene i Norgros<br />
AS.<br />
Fra 1979 da Per Strand etablerte<br />
eget varehus i Kanebogen sør<br />
for Harstad, til han i fjor flyttet inn<br />
i splitter nytt bygg på Seljestad,<br />
oppå den gamle søppelfyllinga, har<br />
millionene trillet jevnt og trutt inn<br />
i kassa. Penger er også grunnen til<br />
at han har egne butikker på<br />
Stokmarknes, Narvik, Sortland,<br />
Andenes, Finnsnes og Tromsø. Per<br />
Strand begynte i det små, men har<br />
takket være folk iver etter å bygge,<br />
vokst seg til stadig nye høyder.<br />
Per Strand-gruppen omsatte<br />
i år 2000 for ca. 270 mill. og med<br />
et overskudd på ca. 10 mill.<br />
Egenkapitalen i gruppen er 58<br />
mill.<br />
BYGGMAKKER-MANNEN: Per Strand (55) og Per Strand AS eier 7% av aksjene i Norgros - selskapet bak<br />
Byggmakker-kjeden.<br />
Generasjonsskifte<br />
For 2-3 år siden ble alle eiendommene<br />
og en del aksjer fisjonert ut i<br />
et eget eiendoms-selskap. Eiendomsselskapet<br />
eies av sønnene<br />
Fritz-Arild, Kjetil, Håvard og Per<br />
Inge. Driftsselskapet eies fortsatt<br />
av Per.<br />
En av sønnene hans, Kjetil<br />
Strand, leder nå virksomheten i<br />
Harstad.<br />
- Betyr det at at dette forblir en<br />
familiebedrift ?<br />
- Vi har ingen andre planer.<br />
Men altfor mange har tviholdt på<br />
at familien skal være eiere og brent<br />
seg på det. Vi vurderer den<br />
situasjon nøye og ofte, men i dag<br />
har vi ingen andre planer, sier<br />
Strand. ■<br />
Odd Mikalsen<br />
80 ansatte skal få inn<br />
265 millioner kroner<br />
Byggmakker-kjeden Per Strand A/S<br />
har et budsjett for inneværende år<br />
på 265 millioner kroner. De vel 80<br />
ansatte kjenner tallene og vet det er<br />
dem som er i fremste linje og skal<br />
tjene inn pengene.<br />
- Jeg har alltid hatt gode medarbeidere. Det skal<br />
<strong>no</strong>k gå bra, sier den lune bedriftseieren.<br />
Hovedhuset i Harstad forventes å være lokomotivet<br />
fortsatt i <strong>no</strong>en år. 105 milloner forventes inntjent i<br />
2001, mens Tromsø kommer med 78 millioner<br />
kroner.<br />
I fjor overok Per Strand A/S Tromsø Trevare og<br />
eier 66 prosent av aksjene fra de tidligere eierne<br />
Tom Jensen og Viggo Vatne.<br />
- Kan det komme på tale å flytte virksomheten fra<br />
Harstad til Tromsø ?<br />
- - Harstad er og blir hovedsete. Men vi har<br />
datasystemer som gjør at det ikke er den store forskjellen<br />
hvor hovedkontoret for vår virksomhet<br />
ligger, sier Per Strand. ■<br />
Byggevareomsetning i Norge:<br />
Det totale markedet i Norge er på 36 mrd, og de største er:<br />
Byggmakker<br />
Maxbo<br />
Bygger'n Norge<br />
ca. 7,1 mrd.<br />
ca. 3,7 mrd.<br />
ca. 3,3 mrd.<br />
I Norge er det ca. 1050 byggevarehandlere med mere enn 3 årsverk. Av disse er ca. 850 kjedetilknyttet.<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
BANKMARKEDET<br />
17<br />
Bankene i Nord-Norge:<br />
Høyere margin i annendivisjon<br />
De to store distrikts<br />
sparebankene, Sparebanken<br />
Rana og Helgeland<br />
Sparebank, skiller seg<br />
vesentlig ut fra de to store<br />
bankene i landsdelen på<br />
flere område. Ett område<br />
bør bekymre kundene,<br />
rentemarginen er vesentlig<br />
høyere.<br />
I praksis betyr dette at Sparebanken Rana<br />
og Helgeland Sparebank har større forskjell<br />
mellom innlåns- og utlånsrente enn Sparebank1<br />
Nord-Norge og Nordlandsbanken.<br />
Denne forskjellen er det kundene som<br />
betaler i form av lavere innskuddsrente<br />
eller høyere rente på utlån, eventuelt begge<br />
deler. Dette viser bankenes tall fra<br />
fjoråret.<br />
Nå er det ikke uvanlig at mindre<br />
sparebanker har bedre rentemarginer enn<br />
store banker. Vanligvis skyldes dette at<br />
sparebankkundene ikke får like høy rente<br />
på innskudd. Ofte skyldes dette at bankene<br />
har relativt sett mange små privatkunder.<br />
Disse er ikke like flinke til å be om at rentene<br />
justeres hver gang det skjer renteendringer,<br />
<strong>no</strong>e mindre sparebanker profitterer på.<br />
Begge de to nevnte bankene klager<br />
likevel på at de opplever økende konkurranse<br />
og et press på rentemarginen. Bankene<br />
ønsker derfor som de fleste andre banker<br />
her i landet å satse mer på andre finansielle<br />
tjenester som fonds sparing og forsikring<br />
fremover.<br />
Like store<br />
Sparebanken Rana og Helgeland Sparebank<br />
er tilnærmet like store med vel 4,5 milliarder<br />
kroner i forvaltningskapital. Sparebanken<br />
Rana er den som driver mest effektivt av<br />
de to, målt etter forvaltningskapital per<br />
årsverk. Sparebanken Rana har 40 millioner<br />
kroner i forvaltning per årsverk,<br />
som også er bedre enn Sparebank1 Nord-<br />
Norge. Helgeland Sparebank ligger på<br />
33,5 millioner kroner per årsverk. Nordlandsbanken<br />
er i en klasse fro seg selv<br />
med 60 millioner kroner per årsverk.<br />
Dårlig inntjening<br />
Til tross for høye rentemarginer bør dårlig<br />
inntjening virkelig bekymre ledelsen i de to<br />
regionale sparebankene. Helgeland Sparebank<br />
har en egenkapital rentabilitet på<br />
beskjedne 5,99 prosent. Det er under en<br />
tredjedel av rentabiliteten i Nordlandsbanken.<br />
Inntjeningen er <strong>no</strong>e bedre for Sparebanken<br />
Rana med 10.00 prosent, men heller ikke<br />
det er etter vår mening godt <strong>no</strong>k. ■<br />
Knut Ørjasæter<br />
MÅ TJENE MER: Sparebanken Rana og Helgeland Sparebank sliter med lav inntjening til tross for at de<br />
tar mer fra kunden i form av høy rentemargin. Til venstre Trond Forshaug i Helgeland Sparebank og Arnt<br />
Krane i Sparebanken Rana til høyre..<br />
Sparebanken Rana vs Helgeland Sparebank 2000 (MNOK)<br />
Sparebanken % av gj . Helgeland % av gj .<br />
Rana forv. kap Sparebank forv. kap<br />
Netto inntekter 119 2,63 140 3,12<br />
Andre inntekter 25 0,55 20 0,45<br />
Res. før tap 59 1,11 49 1,09<br />
Driftsres. etter tap 54 1,19 29 0,65<br />
Res. e. skatt 40 0,88 20 0,45<br />
Egenkapital rentabilitet 10,00 5,99<br />
Forvaltningskap. 4525 4490<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
18<br />
SEMINARET OMSORGSSENTER<br />
Vi har klarert for god omsorg og gratulerer!<br />
konsept MUR<br />
Frøyasvei 21<br />
9019 Tromsø<br />
Telefon: 77 68 55 07<br />
Telefaks: 77 68 55 06<br />
Mobil: 99 23 12 45<br />
Vi takker for tilliten og gratulerer<br />
Tromsø Kommune med<br />
Seminaret Omsorgssenter.<br />
Vi har forestått alt flisarbeid!<br />
Takk for oppdraget.<br />
Alt av grunnarbeider er utført av..<br />
Postboks 2231, 9268 Tromsø, Telefon: 77 68 74 35, Telefaks: 77 68 97 38<br />
Skanda AS er et firma som leverer innredninger til kontor, lager, verksted samt<br />
byggvarekonstruksjoner til byggebransjen. Videre utfører vi montasje av de fleste<br />
av våre produkter<br />
Vi har levert ståltrapper,<br />
postkasseanlegg og bodveggsystem<br />
Alt av betongelementer<br />
montert av oss, i samarbeid med NCC.<br />
Takker for oppdraget!<br />
Carl Bertheussensvei 10<br />
9020 Tromsdalen<br />
Tlf: 77 63 98 83, Faks: 77 63 70 98<br />
Mobil: 90 99 89 92<br />
E-post: post@skanda.<strong>no</strong><br />
Telefon: 950 25092<br />
Telefax: 778 35178<br />
Tel: 0046 911 19218<br />
Fax: 0046 911 147 18<br />
Box 153, SE-94124 Piteå, Sverige<br />
Vi har montert alt<br />
av stålkonstruksjoner<br />
og tetteskikt i<br />
parkeringsanlegget<br />
Telefon: 0046-924-10200<br />
Telefaks: 0046-924-10777<br />
Vi takker<br />
for oppdraget !<br />
Vi har levert og lagt<br />
alt av gulvbelegg!<br />
Vi har levert badenesom<br />
er prefabrikkerte og leveres som et rom,<br />
ferdig innredet med alt utstyr<br />
Sabin as<br />
Pancoveien 28, N-1624 Gressvik,Fredrikstad<br />
Tlf +47 69 36 03 50, fax +47 69 36 03 55, (http://www.sabin.<strong>no</strong>)<br />
Partbyggen AB<br />
Produsent<br />
Postboks 3376, 9276 Tromsø<br />
Telefon: 77 67 74 97, Telefaks: 77 67 74 96<br />
Vi har utført all<br />
branntetting på<br />
Seminaret<br />
Omsorgssenter<br />
Vi takker for tilliten!<br />
Vi har utført sanitær, -varme, -og sprinkleranlegg<br />
på Seminaret Omsorgssenter.<br />
Postboks 3407, Ringveien 9, 9276 Tromsø<br />
Telefon: 77 67 58 00, Telefaks: 77 67 47 92<br />
www.siemens.<strong>no</strong><br />
Vi har levert og<br />
prosjektert alt<br />
av elektrotekniske<br />
og teletekniske<br />
installasjoner<br />
Arbeid utført på Seminartomten:<br />
– Gulvlegging med Anhydrit (flytende gips).<br />
– All montering av dører og listverk.<br />
Postboks 2200, 9268 Tromsø<br />
Telefon/fax: 77 63 65 01<br />
Mob: 90910402 / 95234660 / 90837048<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001
SEMINARET OMSORGSSENTER 19<br />
Kvinner bygger på omsorg<br />
Det er en kjent sak at det er kvinnene som holder<br />
omsorgssektoren gående. Mer interessant er det imidlertid<br />
i Tromsø der også kvinnene leder byggingen på<br />
omsorgsseksjonen. Ved Seminaret rehabilitering og<br />
omsorgssenter er det jentene som leder byggearbeidet.<br />
For byggherren Tromsø kommune er det Gunn Irene Andersen som leder arbeidet.<br />
Hun har riktig<strong>no</strong>k sluttet i kommunen og begynt i konsulentselskapet Opak, men er<br />
leid inn av kommunen for å sluttføre arbeidet. Hos totalentreprenøren NCC er det<br />
en annen kvinne som styrer utbyggingen. Finske Raja Niemi har i mange år vist seg<br />
som en dyktig kvinne i byggebransjen, og nå har hun ansvaret for aktiviteten ved<br />
Seminaret.<br />
Det er ikke <strong>no</strong>e småtteri jentene er satt til å lede. Bygget når det står ferdig vil<br />
det ha en prislapp på 118 millioner kroner. I tillegg kommer parkeringsanlegget til<br />
25 millioner kroner. Bruttoarealet på omsorgssenteret er 11.000 kvadratmeter, mens<br />
parkeringsanlegget i tillegg er 4000 kvm.<br />
Seminaret rehabilitering og omsorgsenter som vil åpne dørene til høsten omfatter<br />
60 omsorgsboliger, 8 leiligheter for yngre funksjonshemmede og 24 plasser for<br />
rehabilitering. I tillegg inneholder bygget kafé. Det underjordiske parkeringsanlegget<br />
rommer 174 biler.<br />
Bygget er ført opp ved bruk av den mest moderne tek<strong>no</strong>logi. Ikke minst når det<br />
gjelder trygghetstiltak. Her er det lagt opp til størst mulig trygghet, uten at beboerne<br />
skal føle seg overvåket. ■<br />
Raja Niemi er en av flere kvinner som har hatt<br />
ledelsen under oppføringen av omsorgssenteret<br />
på den gamle lærerskoletomta Seminaret.<br />
Telefon: 0046-980-66980<br />
Telefaks: 0046-980-66990<br />
Vi takker for tilliten!<br />
Vi medvirket på<br />
Seminaret Omsorgssenter<br />
i Tromsø med utarbeidelsen<br />
av stålkonstruksjonene!<br />
Vi har levert trapper og<br />
vegger i betongelementer.<br />
Telefon: 78 44 92 00<br />
Telefaks: 78 44 91 80<br />
E-post: post@jaro.<strong>no</strong><br />
Vegmerkeren AS<br />
FLYPLASSER • VEGER • TUNNELER<br />
Postboks 5007, 9020 Tromsdalen<br />
Telefon 90 83 43 71<br />
Telefaks 77 63 42 03<br />
Oppmerking av parkeringsplasser,<br />
samt levering/oppsetting av trafikkskilt<br />
Oppmerking med maling og termoplast.<br />
Vi har prosjektert veg og<br />
fortau rundt Seminaret Omsorgssenter<br />
Rådgivende Ingeniører<br />
Myrveien 22, 9020 Tromsdalen<br />
Tlf: 77639105, Fax: 77639464<br />
Skal dere i gang med/kjøpe skyllerom, personløftere, lager for<br />
medisinsk forbruksmateriell, sykehjemssenger, hev/senk badekar,<br />
arbeids/ergobord etc. Be oss om prisoverslag, konsulentbistand<br />
og demonstrasjon.<br />
HandiCare ASA, tel 77042750, boks 695, 9487 Harstad.<br />
Vi har levert takmonterte<br />
personløftere på<br />
Seminaret Omsorgssenter.<br />
Vi takker for oppdraget!<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001
20<br />
KOMPANJONGENE<br />
Et lite lukrativt nettverk:<br />
Forsiktige og heldige<br />
Nøktern og forsiktig. Ingen<br />
finansielle sprell som de ikke<br />
har hatt kontroll med. Det er<br />
oppskriften Per Aronsen gir<br />
når han skal beskrive egen<br />
og kompanjongen Ole<br />
Monsens øko<strong>no</strong>miske<br />
suksess fra 1988 og frem til i<br />
dag. — Og så har vi vært<br />
heldige! legger han til.<br />
Gjen<strong>no</strong>m Proco<strong>no</strong>r AS og AM<br />
Invest AS har de to bygd et<br />
lite nettverk av selskaper<br />
som har innbrakt både<br />
rimelig god lønn og rimelig<br />
godt utbytte. Og et rimelig<br />
godt bidrag til fellesskapet<br />
gjen<strong>no</strong>m skatteseddelen.<br />
Det var i 1988 at siviløko<strong>no</strong>men Per Aronsen<br />
og sivilingeniøren Ole Monsen etablerte<br />
Proco<strong>no</strong>r og gikk inn i selskapet med en<br />
halvpart hver.<br />
Ideen var å drive et konsulentselskap som<br />
skulle gå inn i prosjekter de kunne være med<br />
å utvikle, og om mulig gå inn som medeiere<br />
i. Arbeidsområdet definerte de den gangen<br />
som Troms og Finnmark. Etterhvert fikk<br />
de så mange oppdrag på ingeniørsiden at<br />
det var formålstjenlig å splitte selskapet i<br />
to for å holde oppdragene med byggeledelse<br />
og prosjektering fra øko<strong>no</strong>misk<br />
bedriftsrådgiving - og etablerte Proco<strong>no</strong>r<br />
Bedriftsutvikling AS.<br />
Proco<strong>no</strong>r fikk etterhvert 9 ansatte - hovedsakelig<br />
ingenører som arbeidet med byggeog<br />
prosjekteledelse. I 1998 ble denne delen<br />
av virksomheten solgt til Barlindhaug-konsernet.<br />
En del av salgsavtalen var at Monsen<br />
skulle følge med inn i Barlindhaug, og idag<br />
bruker han sin sivilingeniør-kompetanse der.<br />
AronsenMonsen Invest AS ble etablert<br />
for å fortsette det øko<strong>no</strong>miske kompaniskapet<br />
mellom de to. Det er gjen<strong>no</strong>m dette selskapet<br />
investeringene i nye virksomheter skjer.<br />
Senere er Proco<strong>no</strong>r AS gje<strong>no</strong>ppstått som et<br />
av selskapene i gruppen, og med en tredje<br />
partner som medeier.<br />
— Det vakte litt oppsikt i Bodø at dere<br />
kjøpte opp majoriteten i Jørgensen-selskapene?<br />
— Ja, vi kjøpte aksjene i den totale virksomheten<br />
som Jørgensen-familien eide. Blant<br />
annet gjaldt det Russånes fabrikker på<br />
Rognan, som produserer den kjente<br />
Saltdalshytta. Det er denne delen av<br />
Jørgensen-selskapene vi satser videre på.<br />
Russånes Fabrikker ser ut til å gå bra<br />
- i fjor hadde de en omsetning på nær 11<br />
mill. kroner, mens vi i år ligger an til å<br />
komme opp i 20 mill. kroner, forteller<br />
Aronsen.<br />
NETTVERKSBESTYRER: Per Aronsen styrer sitt lille nettverk av bedrifter og bedriftsengasjementer<br />
fra kontoret i Storgata 102 i Tromsø.<br />
Vi satser kraftig både på utviklingstiltak<br />
i bedriften og markedsføring, i tillegg til at<br />
vi tenker oss kjøp av tomter og utvikling av<br />
hyttefelt gjen<strong>no</strong>m AM Invest, forteller<br />
Aronsen.<br />
Den øvrige delen av Jørgensen-selskapene<br />
avhendes etterhvert - gjen<strong>no</strong>m salg av<br />
eiendommen på Rønvikleira til et<br />
eiendomsselskap, og salg av driftsselskapet<br />
Jørgensen Bygg til Selmer.<br />
— Hotelldrift og reiseliv er også et<br />
område dere har interesser i?<br />
— Ja - personlig gikk jeg inn i eiendomsselskapet<br />
til Scandic Hotell Tromsø<br />
som heter Pedago AS , sammen med Dag<br />
Høibakk og Ole Monsen. Dette selskapet<br />
driver Scandic og eier også Sommarøy kurs<br />
og feriesenter. I dette selskapet er SND Invest<br />
og brødrene Weding fra Stokmarknes inne.<br />
Vi har også vært med å utvikle Sapmi<br />
AS i Karasjok, og har også eierandeler der,<br />
i likhet med engasjement i reiseliv på<br />
Svalbard.<br />
I tillegg har jeg personlig en liten<br />
eierandel i fiskeribedriften North Eksport i<br />
Gjesvær i Nordkapp - et engasjement som<br />
jeg synes er meget interessant.<br />
— Og mesteparten av dette går meget<br />
godt?<br />
— Sjølsagt går det opp og ned for oss<br />
som med alle andre. Vi så etterhvert at vi<br />
brukte mye tid på engasjement for klienter<br />
og fant at vi like godt kunne bruke både tid<br />
og kunnskaper til egen virksomhet og<br />
fortjeneste. Det blir ofte lange dager, og da<br />
er det greit å ha egennytten som motivasjonsfaktor.<br />
Så lenge arbeidet er interessant<br />
og variert, er det greit å motivere seg. Men<br />
når jeg føler at det blir et ork - den dagen er<br />
det på tide å trappe ned! ■<br />
Arne Reidar Hole<br />
arhole@world-online.<strong>no</strong><br />
Oversikten viser hvilke<br />
selskaper Aronsen og<br />
Monsen har styre- eller<br />
lederroller i. Kilde:<br />
Brønnysundregistrene.<br />
Aronsen/Monsen-nettverket<br />
AlbrigtsensTreningssenter<br />
AS, Tromsø<br />
Styremedlem<br />
Legejobb AS<br />
Tromsø<br />
Styremedlem<br />
Troms Pelagic AS<br />
Tromsdalen<br />
Styremedlem<br />
North Export AS<br />
Gjesvær<br />
Styremedlem<br />
Pedago AS<br />
Tromsø<br />
Hotell Pedago AS<br />
Tromsø<br />
Sommarøy Arctic<br />
Hotell AS, Tromsø<br />
Styremedlem<br />
Styremedlem<br />
Styreleder<br />
Styremedlem<br />
Styremedlem<br />
Per Ingvart Aronsen,<br />
Tromsø<br />
Født: 30. april 1951<br />
Ligningstall 1999:<br />
Formue: 7,992 mill kroner<br />
Inntekt: 2, 692 mill kroner<br />
Skatt: 896.099 kroner<br />
Styremedlem<br />
Styreleder<br />
Styreleder<br />
Sapmi AS<br />
Karasjok<br />
AS Samelandssentret<br />
Karasjok<br />
KS Samelandssentret<br />
Karasjok<br />
Eiendomsselskapet Aas<br />
og Jørgensen AS, Bodø<br />
Styremedlem<br />
Styreleder<br />
Styremedlem<br />
Brefront Invest AS<br />
Longyearbyen<br />
Eiendom Nord AS<br />
Bodø<br />
Dreyfushammarn 18 AS<br />
Bodø<br />
Styremedlem<br />
Styreleder<br />
Styremedlem<br />
Styreleder<br />
Ole Johannes Monsen,<br />
Tromsø<br />
Født: 2. januar 1954<br />
Ligningstall 1999:<br />
Formue: 3,575 mill kroner<br />
Inntekt: 1,615 mill kroner<br />
Skatt: 548.463 kroner<br />
Styremedlem<br />
Styremedlem<br />
Brefront AS<br />
Longyearbyen<br />
Svalbard Wildlife Service<br />
AS,Longyearbyen<br />
Jørgensen Bygg AS<br />
Bodø<br />
Russånes Fabrikker AS<br />
Røkland<br />
Styremedlem<br />
Styreleder<br />
Styremedlem<br />
Styreleder<br />
Varamedlem<br />
Proco<strong>no</strong>r Narvik AS,<br />
Narvik<br />
Styremedlem<br />
Styreleder<br />
Styreleder<br />
Styremedlem<br />
Adm. direktør<br />
Styreleder,<br />
Adm. direktør<br />
Styremedlem<br />
Styreleder<br />
Styremedlem<br />
Proco<strong>no</strong>r AS<br />
Tromsø<br />
AronsenMonsen<br />
Invest ,ASTromsø<br />
Proco<strong>no</strong>r Bedriftsutvikling<br />
AS, Tromsø<br />
Kløverveien 17 AS<br />
Tromsø<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
KOMPANJONGENE 21<br />
To selskap, 3 millioner i utbytte<br />
Resultat før skatt i<br />
AM Invest AS kom<br />
på 855.879 kroner<br />
i 1999. Når skatten<br />
var trukket fra,<br />
viste årsresultatet<br />
633.610 kroner.<br />
Driftsinntektene var på en<br />
drøy million kroner, fordelt<br />
på en knapp kvart million<br />
i leieinntekter og 850.000<br />
kroner i gevinst ved salg av<br />
aksjer.<br />
Egenkapitalen i selskapet<br />
utgjorde pr 31.12.<br />
1999 788.590 kroner, etter<br />
at man hadde overført 1,38<br />
millioner kroner fra<br />
egenkapitalbeholdningen<br />
og dermed kunne avsette<br />
vel to millioner kroner til<br />
utbytte.<br />
Prosjekt Workinmarka<br />
(Nøkken) var bokført<br />
med en verdi på 5,3 millioner<br />
kroner - et prosjekt<br />
med et godt fortjenestepotensiale<br />
- dersom boligmarkedet<br />
i Tromsø ikke<br />
faller helt sammen.<br />
Driftsresultatet for<br />
Proco<strong>no</strong>r Bedriftsutvikling<br />
AS var samme år vel<br />
600.000 kroner, med et<br />
årsresultat på 462.000 etter<br />
skatt. Dette etter ei omsetning<br />
på 1,7 mill kroner.<br />
Utbytte ble satt til 1 mill<br />
kroner i dette selskapet. ■<br />
La oss samarbygge!<br />
Seminaret Omsorgsboliger i Tromsø<br />
NABOER:<br />
Kompanjongene<br />
Per Aronsen og<br />
Ole Monsen er<br />
nære naboer i<br />
Nøkken-feltet<br />
på Tromsøya.<br />
Huset til venstre<br />
er Aronsenhuset,<br />
til høyre<br />
er Monsens.<br />
Postterminalen i Bodø<br />
◆ NCC er et av landets ledende entreprenør- og eiendomsselskap, og består av divisjonene<br />
NCC Anlegg, NCC Bygg, NCC Eiendom, NCC Bolig og NCC Industri .<br />
◆ Opprinnelig ble selskapet etablert 22. <strong>no</strong>vember i 1922 under navnet Haakon Eeg-Henriksen.<br />
Virksomheten er dermed et av de eldste entreprenørselskapene i Norge.<br />
◆ Vår kunnskap om kundens behov gjør oss i stand til å utføre den beste kvalitet. Dine<br />
behov er vår kompetanses viktigste byggesten.<br />
NCC er totalleverandør. Vi påtar oss alle typer oppdrag<br />
innen bygg og anlegg i landsdelen.<br />
www.ncc<strong>no</strong>rge.<strong>no</strong><br />
Trondheim Bodø Narvik Tromsø<br />
Travbanevn. 3 Notveien 9B Fagernesveien 132 Alkeveien 9<br />
Tel: 73 98 51 00 Tel: 75 56 53 50 Tel: 76 95 07 00 Tel: 77 75 36 30<br />
Fax: 73 98 51 01 Fax: 75 56 53 51 Fax:76 96 06 65 Fax: 77 75 36 31<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
22<br />
INDUSTRI<br />
Fortsatt sang og<br />
sement fra Tysfjord<br />
I sterk konkurranse<br />
med så vel <strong>no</strong>rske som<br />
utenlandske selskaper<br />
fikk Nordland<br />
Betongelement AS<br />
leveransene av<br />
bærekonstruksjonene<br />
til Seminaret rehabilitering<br />
og omsorgsenter.<br />
Selskapet<br />
leverer også SWT<br />
stålbærekonstruksjon<br />
og hulldekker som fylt<br />
med betong er en god<br />
trygghet mot brann og<br />
brannspredning.<br />
Totalt har leveransen fra Nordland<br />
Betongelement en verdi rundt<br />
halvannen million kroner. – Det er<br />
klart denne leveransen har vært<br />
viktig for oss. Vi liker å reise til<br />
Nøkkeltall Nordland Betongelement (Tall i hele 1000)<br />
2000 1999 1998 1997<br />
Omsetning 24 972 24 366 21 467 19 988<br />
Driftsresultat 3 640 3 665 3 751 3 045<br />
Resultat f.s. 3 886 3 856 3 770 3 007<br />
Nettoresultat 2 768 2 753 2 701 2 260<br />
Egenkapital 9 433 8 044 6 671 4 870<br />
Totalkapital 16 870 14 503 15 568 10 439<br />
Tromsø, og vi vil jo gjerne ha <strong>no</strong>e<br />
med oss når vi kommer dit, spøker<br />
daglig leder i Nordland Betongelement,<br />
Svein Helge Nøstdal<br />
overfor Næringsrapport.<br />
– Vi arbeider i et marked der<br />
vi har konkurrenter både i sør<br />
og <strong>no</strong>rd, og i Sverige med, men<br />
vi har likevel maktet å bli<br />
markedsledende i landsdelen.<br />
Noe av årsaken til det kan jo<br />
faktisk være at vi befinner oss<br />
midt i sentrum, her i Kjøpsvik,<br />
sier han.<br />
Selskapet har stadig økt omsetningen<br />
fra rundt 20 millioner<br />
kroner i 1997 til stabilt rundt 25<br />
millioner kroner i dag. Millio<strong>no</strong>verskudd<br />
hvert eneste år har etter<br />
hvert gitt selskapet en egenkapital<br />
på 9,4 millioner kroner, hvorav<br />
400 000 er ordinær aksjekapital.<br />
Totalkapitalen i selskapet var ved<br />
årsskiftet 16,8 mill. kr.<br />
Nordland Betongindustri AS<br />
er betydelig inne på eiersiden i selskapet<br />
med 21 prosent av aksjene.<br />
Resten er fordelt på en rekke<br />
SANG, SAND OG SEMENT: Vi liker å reise til Tromsø, og vi vil jo gjerne ha <strong>no</strong>e med<br />
oss når vi kommer dit, spøker daglig leder i Nordland Betongelement, Svein Helge<br />
Nøstdal overfor Næringsrapport.<br />
privatpersoner. – Vi er blant annet<br />
tre tysfjerdinger inne på eiersiden,<br />
sier Nøstdal, som selv har<br />
bakgrunn fra Tysfjord Sang og<br />
Sement, som på 70-tallet var<br />
verdensberømt i Nord-Norge.<br />
Navnet på bandet røper imidlertid<br />
Tysfjord og Kjøpsvik sterke<br />
tradisjoner når det gjelder sand og<br />
sement.■<br />
Silda tilbake i regnskapene<br />
Ved inngangen til det<br />
nye årtusenet sto<br />
Fryseriet AS i Lødingen<br />
fullstendig ribbeti en<br />
ille posisjon. Egenkapitalen<br />
var ikke bare<br />
tapt, men også negativ<br />
med nær åtte millioner.<br />
Kollapsen i den<br />
russiske øko<strong>no</strong>mien og<br />
et hovedmarked som<br />
forsvant over natta<br />
hadde fått dramatiske<br />
følger for den lille<br />
fiskeribedriften.<br />
Nå er silda formelig tilbake i<br />
regnskapene. Fryseriet AS klarte<br />
med sine drøye 56 millioner kroner<br />
i omsetning et driftsresultat på nær<br />
en million kroner. Etterslepet fra<br />
tidligere år med en negativ finansside<br />
ga imidlertid en halv million kroner<br />
i minus.<br />
Nå er det imidlertid nytt håp<br />
for Fryseriet AS. Med ekstraordinære<br />
inntekter på 5,7 millioner<br />
kroner etter salg av selve<br />
fryseridelen til Lødingen Fryseri<br />
AS letter den <strong>no</strong>e på situasjonen.<br />
og ny, frisk egenkapital fraI tillegg<br />
har eierne på gjort om 6,6 mill.<br />
kroner er bedriften igjen solid<br />
med enfra ansvarlig lån til egenkapital<br />
aksjekapital slik at egenkapitalen<br />
er på nær 4 mill. kroner.<br />
Ytterligere 6,4 mill. av lånet på 13<br />
millioner kroner blir konvertert i år.<br />
– Det har ikke sett særlig bra ut,<br />
jeg innrømmer det. Hadde ikke<br />
Fryseriet AS hatt eiere som var villig<br />
til å investere ytterligere i selskapet<br />
hadde det neppe vært <strong>no</strong>e drift,<br />
sier daglig leder Magnus Ytterstad<br />
til Næringsrapport. Han har nå gravd<br />
dypt i lommene og satset ytterligere<br />
på fortsatt drift i Lødingen.<br />
Ytterstad er nemlig aktør i flere<br />
leire. Gjen<strong>no</strong>m Ytterstad Fiskeriselskap<br />
AS tar han del i fisket som<br />
bl.a. holder Fryseriet AS med råstoff.<br />
Dette selskapet omsatte i fjor for<br />
65 millioner kroner, og hadde et<br />
årsresultat på 6,48.7 mill. kroner<br />
før skatt.<br />
I mars i år fikk Ytterstad<br />
Fiskeriselskap AS levert fartøyet<br />
”M. Ytterstad” fra Myklebust Mek.<br />
Verksted på Sunnmøre. Med sine<br />
77,4 meter er skipet regnet som<br />
Norges største fiskebåt. Dette er en<br />
kombinert snurper og pelagisk tråler<br />
og byggeprisen var på imponerende<br />
165 mill. kroner. ■<br />
FRYSERIET: Silda tilbake<br />
i regnskapene til<br />
Magnus Ytterstad<br />
Postboks 141, 9252 Tromsø, Telefon: 77 60 06 00 Telefax: 77 60 06 01<br />
Vi gratulerer Ytterstad Fiskeriselskap med M/S “M. Ytterstad”.<br />
Nybygget er forsikret hos oss. Vi takker for tilliten!<br />
- DITT EGET SELSKAP -<br />
M/S «M. YTTERSTAD»<br />
RSW og fryseanlegget er levet av oss.<br />
Vi takker rederi, verft, konsulenter og<br />
Det Norske Veritas for hyggelig<br />
samarbeid med prosjektet.<br />
MIDT-TROMS<br />
KJØLESERVICE A/S<br />
Finnsnes 77 85 27 70 Fax: 77 85 27 71<br />
Tromsø 77 66 72 60 Fax: 77 66 72 61<br />
Egersund 51 49 40 90 Fax: 51 49 40 22<br />
Svolvær 78 07 33 38 Fax: 78 07 27 02<br />
Skipskjøling - Industrikjøling - Butikkjøling - Varmepumper - Prosjektering - Montasje - Service<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001
HOTELLMARKEDET<br />
Tromsøgjen<strong>no</strong>mbrudd<br />
for<br />
Alta-malere<br />
For det unge Alta-firmaet Malertjenester Nord AS<br />
kan byggingen av Clarion Bryggen Hotel bety det<br />
store gjen<strong>no</strong>mbruddet. – Vi tjener kanskje ikke<br />
penger på dette oppdraget, men vi får i alle fall vist<br />
utenfor hjemmemarkedet hva vi er gode for, sier<br />
daglig leder Bjarne Kristoffersen til NæringsRapport.<br />
Når regningene gjøre opp vil rundt<br />
1,3 millioner kroner gå til Altafirmaet.<br />
Det er oppgjøret for 10<br />
malere som har hatt all maling og<br />
tapetseringsarbeid på nyhotellet.<br />
– Oppdraget sånn i størrelse er vel<br />
midt på treet for oss. Det viktigste<br />
har imidlertid vært å få vist oss<br />
fram for en stor utbygger som<br />
Selmer ASA, og få kontakter<br />
som kan bli viktige framover,<br />
sier Kristoffersen.<br />
Han innrømmer at man<br />
allerede har regnet på<br />
utbyggingene ved Universitetet i<br />
Tromsø, men uten at man har gått<br />
inn i direkte kontraktsforhandlinger.<br />
– Vi har mange interessante<br />
ting på gang, men uten at<br />
jeg kan snakke om det nå, sier<br />
malermesteren fra Alta som er<br />
sulten på oppdrag også utenfor<br />
Finnmark.<br />
Malertjenester Nord AS er<br />
et relativt nytt selskap. Det er<br />
bare to og et halvt år siden<br />
Kristoffersen etablerte seg med<br />
egen bedrift. Første oppdrag var<br />
flyplassen i Båtsfjord, og siden<br />
har det vært en rekke større og<br />
mindre oppdrag. Et av dem var<br />
et nytt kjøpesenter i hjemfylket.<br />
– Det skjer mye interessant i<br />
Finnmark, det er ikke derfor vi<br />
søker oss bort. Alta har en rekke<br />
solide entreprenører som står for<br />
mange oppdrag, men det er samtidig<br />
stor konkurranse i malerbransjen.<br />
I Tromsø er utbyggingene<br />
større enn hva det<br />
lokale næringslivet kan håndtere,<br />
og vi konkurrerer da med andre<br />
bedrifter utenfra. Det er vel like<br />
bra om et firma i Alta kan delta<br />
som at svenskene kommer inn og<br />
tar over, sier han.<br />
Svenske arbeidere blir det<br />
uansett. Malertjenester Nord AS<br />
har nemlig en rekke svenske<br />
malere i stallen. – Vi har vært nødt<br />
til å se til grannelandet for å få<br />
fagfolk <strong>no</strong>k, innrømmer Kristoffersen,<br />
men lover at det er dyktige<br />
fagfolk.<br />
Selv har han 15 malere i<br />
arbeid, og ti av disse har i den<br />
senere tid arbeidet i Tromsø. Men<br />
gutta på hotell løper selvfølgelig<br />
kostnadene, men Kristoffersen<br />
lover leilighet til arbeiderne om<br />
oppdragene i Ishavsbyen skulle<br />
bli flere.<br />
– Er arbeidet under kontroll på<br />
nyhotellet?<br />
– Vi er godt i rute, og regner<br />
med å kunne snike oss ut bakdøra<br />
før første gjest kommer inn<br />
hovedinngangen, sier han, og<br />
legger til at firmaet da vil ha<br />
gjort de nødvendige malerstrøk og<br />
at tapeten på suitene vil være<br />
tørket. ■<br />
I RUTE: Bjarne Kristoffersen (t.h.) og maler Johan Petterson i Malertjenester<br />
Nord AS regner med å kunne snike seg ut bakdøra med alt arbeid utført før<br />
første gjest kommer inn på Clarion Hotel Bryggen 11. juni.<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
24<br />
HOTELLMARKEDET<br />
Kommer du på Clarion<br />
Bygget til Clarion Hotel Bryggen i Tromsø ble storbutikk for<br />
eierne allerede før åpningen 11. juni. Det inngikk nemlig som<br />
ett av ti hoteller i handelen mellom Eiendomsspar AS og Vital.<br />
Salget realiserte 325 millioner kroner.<br />
Det ser ikke dårligere ut for de som skal drive det nye hoteller. Clarion Hotel Bryggen er<br />
nemlig fullbooked fra første dag. Den offisielle åpningen vil nemlig ikke finne sted før<br />
ferierushet har lagt seg, en gang i slutten av august. Dermed kommer hotellet i drift uten<br />
at den lokale ”fiffen” har fått velsigne bygget med sine sedvanlige kanapeer med tilhørende<br />
champagne.<br />
Prosjektdirektør Arnljot Flaate i Eiendomsspar AS som har fulgt opp nybygget for de<br />
gamle eierne sier at alt går etter planen, og at bygget vil være ferdig til åpningen. Litt<br />
hektisk kan det bli i sluttfasen, men det er det alltid med slike nybygg.<br />
Ørjan Sigvartsen (32) er ansatt som direktør ved Clarion Hotel Bryggen. Han kommer<br />
fra stillingen som salgsdirektør ved Radisson SAS hotellene i Nord-Norge.<br />
Nyhotellet presenteres som et moderne og spennende hotellalternativ i Tromsø.<br />
Klassifiseringen som Clarion betyr et fullservice forretningshotell med internasjonal<br />
atmosfære. Førsteklasses rom, restauranter og konferanseavdeling. Proff betjening og<br />
sentral beliggenhet – i by eller ved flyplass.<br />
Hotellet vil være drevet av Choice-kjeden som ledes og i stor grad også eies av Petter<br />
Anker Stordalen. Han var tidligere kjent som landets kjøpesenterkonge etter overtakelsen<br />
av Steen og Strøm, som han etter hvert bygget en hel kjede rundt. Etter salget av kjøpesenterkjeden<br />
hoppet han over i hotellbransjen der han har tilrevet seg makten og bygget opp<br />
Choice-kjeden. I Tromsø driver han dermed Comfort Homes Hotel With, Comfort Saga<br />
Hotell og nå det nye Clarion Hotel Bryggen.<br />
– Vi har hatt et godt samarbeid med Tromsø kommune, både med denne utbyggingen<br />
og utbyggingen som er planlagt ved Radisson SAS i Tromsø. Vi ser jo at det skjer stor<br />
utbygging i Tromsø. Samtidig er Tromsø en spennende by i en rivende utvikling, sier Arnljot<br />
Flaate i Eiendomsspar.<br />
I tillegg til Clarion Hotel Bryggen omfattes Comfort Homes Hotel With, Radisson SAS<br />
Hotell og det videre utbyggingprosjektet mot Holmboe-bryggene i Tromsø av salget til<br />
Vital. Vitaldirektør Gunn Wærsted bladde opp 1,5 milliarder kroner overfor Christian<br />
Ringnes i Eiendomsspar for de ti hotellene, der tre var plassert i Tromsø.■<br />
Vi har levert badenesom<br />
er prefabrikkerte og leveres som et rom,<br />
ferdig innredet med alt utstyr<br />
Sabin as<br />
Pancoveien 28, N-1624 Gressvik,Fredrikstad<br />
Tlf +47 69 36 03 50, fax +47 69 36 03 55, (http://www.sabin.<strong>no</strong>)<br />
Partbyggen AB<br />
Produsent<br />
KOM PA CLARION: Clarion Hotel Bryggen vil snart åpenbare seg som et nytt og spennende<br />
hotell-alternativ.<br />
Vi takker for oppdraget<br />
vedrørende stål til ventilasjonsrom<br />
Telefon: 77 68 66 65 • Mobil: 900 45612 • Telefaks: 77 65 68 69<br />
Vi takker for oppdraget med legging av<br />
AcryliCon industrigulvbelegg på kjøkken.<br />
Vi har levert fasader, vinduer<br />
og hovedinngang i glass og aluminium<br />
Jernbaneveien 34, 8012 Bodø<br />
Tlf.: 75 58 80 80, Fax: 75 56 80 70<br />
Postboks 4, 7820 Spillum, Tlf: 74 27 63 22, Faks: 74 27 66 99<br />
AS NØKLER OG LÅS<br />
...har levert og montert<br />
lås og beslag til<br />
Clarion Hotel Bryggen<br />
Vi takker for et spennende oppdrag!<br />
Vi har isolert og tekket taket<br />
på Clarion Hotel Bryggen<br />
Postboks 3437, 9276 Tromsø<br />
Telefon: 946 42598 • 909 16650, Telefaks: 776 96145<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
HOTELLMARKEDET 25<br />
Vi har utført entrepriser for prosjektering<br />
Clarion Hotel Bryggen, Tromsø<br />
og utførelse av elektro -og teletekniske<br />
arbeider på Clarion Hotel Bryggen<br />
Storgt. 52/56, 9008 Tromsø<br />
Tlf: 77 66 43 70, Faks: 77 66 43 85<br />
www.jmhansen.<strong>no</strong><br />
Bulls gate 2 a, 3110 Tønsberg<br />
Telefon 33 37 84 84, Telefaks 33 37 84 80<br />
Fotomontasjen er laget av AS Kristiansen & Bernhardt arkitekter<br />
Rådgivende ingeniør byggeteknikk<br />
Rådgivende ingeniør elektro<br />
Elektroingeniøren Tromsø AS<br />
Org.nr. 978 689 574 MVA<br />
Postadr.: Postboks 2338,<br />
9270 Tromsø<br />
Kontor: Kantarellv. 51 Telefon: 77 65 17 00<br />
E-post:: elto@c2i.net Telefaks: 77 65 17 99<br />
Tlf: 78 43 68 33<br />
Fax: 78 43 18 27<br />
Vi gratulerer med<br />
ferdigstillelsen av<br />
Clarion Hotel Bryggen<br />
og takker for oppdraget!<br />
Vi har utført beleggsarbeider<br />
og alt av<br />
malingsarbeider!<br />
Skanda AS er et firma som leverer innredninger til kontor, lager, verksted samt<br />
byggvarekonstruksjoner til byggebransjen. Videre utfører vi montasje av de<br />
fleste av våre produkter<br />
Vi har levert rekkverksystemer i<br />
hovedtrapp, bitrapp, balkonger og<br />
tak, samt foldevegger<br />
Carl Bertheussensvei 10<br />
9020 Tromsdalen<br />
Tlf: 77 63 98 83, Faks: 77 63 70 98<br />
Mobil: 90 99 89 92<br />
E-post: post@skanda.<strong>no</strong><br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
26<br />
KONSULENTMARKEDET<br />
VINN i Narvik:<br />
Aksjeselskap neste?<br />
Reduserte<br />
statsbevilgninger<br />
betyr mindre<br />
innsats for<br />
gründere og småbedrifter.<br />
VINN i Narvik (tidligere<br />
Veiledningsinstituttet for<br />
Nord<strong>no</strong>rsk Næringsliv) er en<br />
konsulent- og rådgivningsbedrift<br />
som gradvis retter seg mer mot det<br />
kommersielle markedet, bort fra<br />
avhengighet av statsbevilgninger.<br />
For <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk næringsutvikling<br />
kan det være en tvilsom bakside<br />
av medaljen: Ettersom bevilgningene<br />
reduseres, blir det<br />
mindre ressurser til å yte billig<br />
hjelp til nyetablerte gründere og<br />
småbedrifter.<br />
I 1988 ble VINN omdannet fra<br />
et statlig eid rådgivningsselskap<br />
til en stiftelse hvor staten ikke lenger<br />
hadde et formelt øko<strong>no</strong>misk<br />
ansvar. Staten hadde fortsatt<br />
ansvaret for å forvalte stiftelsens<br />
vedtekter, dvs oppnevne styre og<br />
lignende. Fra februar i år er vedtektene<br />
endret slik at staten ikke<br />
lengre skal forvalte vedtektene og<br />
oppnevne styret. Dette overlates<br />
nå til et råd som oppnevnes fra<br />
NHO, LO og en rekke andre<br />
organisasjoner.<br />
Den statlige tilknytningen, og<br />
næringspolitiske styringsønsker,<br />
har ført til at stiftelsen har fått<br />
TENK<br />
statlige bevilgninger til å bistå<br />
gründere og mindre bedrifter.<br />
Bevilgningene over statsbudsjettet<br />
er gradvis redusert de to<br />
siste årene fra 19.7 mill kr til at<br />
i 2001 vil de utgjøre 12,2 mill<br />
kroner og ca 15% av omsetningen<br />
hos VINN.<br />
Adm. dir. Roald Halvorsen<br />
opplyser at det hittil ikke har vært<br />
vanskelig for VINN å finne oppdrag<br />
i det kommersielle markedet<br />
som erstatter statlige bevilgninger.<br />
Det reduserte tilskuddet og<br />
skjerpede krav til inntjening fører<br />
til at stiftelsen ikke kan ofre like<br />
mye tid og ressurser på billig eller<br />
gratis bistand til gründere og de<br />
bedriftene som er minst betalingsdyktige.<br />
VINN har utviklet 4 strategiske<br />
satsingsområder:<br />
- Design/produktutvikling<br />
- Informasjonstjenester og<br />
–systemer, herunder Narviktelefonene,<br />
det nasjonale<br />
nettstedet Bedin og<br />
infotjenester for EUkommisjonen.<br />
- Strategisk kompetanseutvikling<br />
i bedriftene<br />
- Verkstedtek<strong>no</strong>logi, med eget<br />
laboratorium i Harstad<br />
Halvorsen fremhever VINN’s miljø<br />
for produktutvikling og design som<br />
landets ledende. Innenfor dette<br />
forretningsområdet har VINN 25<br />
ansatte og meget omfattende<br />
tek<strong>no</strong>logisk utviklingsutstyr.<br />
OMFORT<br />
Komfortable møbler<br />
til komfortable priser<br />
Kontor<br />
kurs- og konferanse<br />
kafé og kantine<br />
undervisning<br />
Totalt har VINN-konsernet 71<br />
ansatte og en årsomsetning som<br />
nærmer seg 83 mill kroner.<br />
Herunder kommer 14 ansatte i<br />
datterselskapet FEM Design AS<br />
hvor VINN eier 56%. FEM Design<br />
er lokalisert i Trondheim og Oslo<br />
og bidrar til å opprettholde<br />
spissmiljøet innenfor design og<br />
produktutvikling.<br />
Ifølge Halvorsen kan statsstøtten<br />
i hovedsak henføres til 3<br />
konkrete programmer rettet mot<br />
gründere og mindre bedrifter:<br />
- Program for design og produktutvikling<br />
- Program for strategisk<br />
kompetanseutvikling i<br />
bedriftene, herunder<br />
planlagt fellesprosjekt med<br />
SND i Nord-Norge<br />
- Program for<br />
tek<strong>no</strong>logioverføring og<br />
tek<strong>no</strong>logiutvikling i verkstedsektoren<br />
og andre<br />
mekaniske bedrifter<br />
I 2000 hadde VINN ca 160<br />
produktutviklingsprosjekter rettet<br />
mot gründere og mindre bedrifter.<br />
Halvorsen opplyser at prosjektutvelgelsen<br />
må bli påvirket av<br />
reduserte bevigninger og sterkere<br />
krav til egeninntjening og<br />
kundebetaling. VINN regner ikke<br />
med å redusere prosjektomfang<br />
eller antall ansatte som følge av<br />
reduserte bevilgninger, fordi<br />
oppdragstilgangen ikke er en<br />
knapphetsfaktor.<br />
Det siste året har VINN hatt<br />
suksess med informasjonssystemer<br />
og utvikling av Internettportalen<br />
www.balticmarket.org. Utviklingen<br />
viser at <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk ekspertise<br />
og k<strong>no</strong>whow kan være god <strong>no</strong>k<br />
ULEMPE: VINN-sjefen Roald Halvorsen er bekymret over at reduserte<br />
statsbevilgninger betyr mindre innsats for gründere og småbedrifter.<br />
Tusenvis ringer Narvik<br />
på det internasjonale markedet.<br />
Hva mere er: En <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rsk bedrift<br />
har ledende europeisk spisskompetanse<br />
på hvordan man<br />
bygger opp systematisk, offentlig<br />
informasjon for gründere, småbedrifter<br />
og etablerere. Det neste bør<br />
bli at egen landsdel og tilknyttede<br />
regioner utnytter denne kompetansen<br />
til egen fordel, før alle andre<br />
har kjøpt kunnskapen. ■<br />
Ifjor svarte VINNs rådgivere på over 15.000 henvendelser, dvs over 60 pr dag, året rundt. Veksten<br />
i antall henvendelser var på 30%. Av spørsmålene blir 90% stort sett besvart på direkten, resten<br />
besvares innen 24 timer. Som resultat av samtalene sender VINN ut skjemaer, veiledninger,<br />
søkerinformasjon, blanketter osv vedr offentlige og private etablerings- og utviklingsspørsmål.<br />
tlf.: 75 19 77 00 fax: 75 19 77 10<br />
8640 HEMNESBERGET<br />
Laminert<br />
gummitre<br />
Naturvennlig<br />
Høykvalitet<br />
Godkomfort<br />
: contrast - mo i rana<br />
Internasjonal rådgiving på web<br />
VINN i Narvik åpnet nylig en felles internett-portal for offentlig informasjon som er rettet mot<br />
bedriftsetableringer i 11 samarbeidende land. De 11 landene er Latvia, Litauen, Estland, Russland,<br />
Norge, Sverige, Danmark, Finland, Polen, Tyskland og Island som er medlemmer i The Council<br />
of Baltic Sea States( CBSS).<br />
Den <strong>no</strong>rske delen utgjøres av Bedin, og som er tidligere utviklet av VINN.<br />
Erfaringene fra Bedin gjør at VINN kan påta seg rådgivning og prosjektledelse overfor de<br />
andre nasjonene i prosjektet. Nå har VINN et koordineringsoppdrag som skal bidra til at innhold<br />
og informasjon fra alle land når et nivå som kan hjelpe bedriftene.<br />
Det <strong>no</strong>rske næringsdepartementet finansierer selve fellesportalen og den <strong>no</strong>rske nasjonalinnsatsen.<br />
Det siste betaler man allerede gjen<strong>no</strong>m utviklingen av Bedin, men nå kommer mer på engelsk.<br />
Hittil har innsatsen for Norges del kostet 1,7 millioner kroner. De løpende kostnadene til drift og<br />
videre utvikling er anslått til ca 1 mill kr pr år for Norges del.<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
FORRETNINGSJUS 27<br />
Stift AS - råbillig<br />
Narvik-advokaten<br />
Svein Arne Jenssen<br />
kan hjelpe deg<br />
med å etablere et<br />
aksjeselskap til en<br />
femtedel av <strong>no</strong>rsk<br />
pris. Betingelsen er<br />
er å starte hovedkontor<br />
i England.<br />
Det har vært helt vilt etter at jeg<br />
an<strong>no</strong>nserte tilbudet i riksavisene.<br />
Over 700 prospekter er sendt ut.<br />
Et 20-talls firmaer er så langt<br />
registrert, og ytterligere åtte under<br />
registrering, sier en oppglødd<br />
Svein Arne Jenssen. Betingelsen<br />
for å kjøpe et aksjeselskap på<br />
billigsalg er å starte hovedkontor<br />
i London. I dag er <strong>no</strong>rske<br />
aksjeselskap nødt til å stille minimum<br />
100.000 kroner i aksjekapital.<br />
Advokatfirmaet Haavorstad<br />
og Jenssen i Narvik tilbyr nå å<br />
ordne alt for 18.900 kroner. Med<br />
registrering av avdelingskontor i<br />
Norge er prisen 21.500 kroner.<br />
Innbakt i kostnaden ligger også<br />
informasjon, lover og bestemmelser<br />
som angår driften av selskapet.<br />
Regnskapsloven<br />
Ifølge Narvik-advokaten risikerer<br />
de «billigere» aksjeselskapene<br />
heller ikke tvangsoppløsning.<br />
Regnskapsloven gjelder. Det<br />
innebærer at man ikke er pliktig<br />
å sende regnskap til Brønnøysundregistrene.<br />
Ifølge regnskapsloven<br />
trenger man ingen<br />
revisor, så lenge omsetningen<br />
er under fem millioner kroner<br />
eller antall ansatte er under fem.<br />
Også der sparer man tid og penger.<br />
Ett pund er <strong>no</strong>k<br />
Han sier at det heller ikke finnes<br />
nedre eller øvre grense for aksjekapital.<br />
Nettopp det er den største<br />
forskjellen mellom den <strong>no</strong>rske og<br />
engelske aksjelovgivningen. Det<br />
er heller ikke <strong>no</strong>en frist for<br />
innbetaling av aksjekapital. Ett<br />
pund er <strong>no</strong>k når det gjelder nedre<br />
grense for aksjekapital. Det er<br />
imidlertid en betingelse at selskapet<br />
skal ha fast forretningsadresse<br />
i England. Når formalitetene<br />
er i orden, er det fritt<br />
fram for å etablere avdelingskontor<br />
i Norge, sier Sven Arne<br />
Jenssen.<br />
Fullt lovlig<br />
På spørsmål om det er et smutthull<br />
i lovverket han har utnyttet, svarer<br />
han et bombastisk nei. EUdomstolen<br />
har på bakgrunn av<br />
en sak med et dansk firma<br />
involvert slått fast at dette er<br />
fullt lovlig. Jeg hadde aldri gått<br />
ut med dette tilbudet dersom<br />
det hadde vært tvilsomt. I så fall<br />
hadde jeg ødelagt mitt re<strong>no</strong>mmé<br />
som advokat. Har du ikke hatt en<br />
eneste henvendelse fra Brønnsøysundregistrene<br />
eller Finansdepartementet<br />
i sakens anledning?<br />
Nei. Og det har de heller ikke hatt<br />
grunn til. Det jeg holder på med<br />
er renslig. Dette går på EUs fire<br />
friheter.<br />
Mest fra Østlandet<br />
Svein Arne Jenssen forteller at de<br />
fleste selskapene han så langt har<br />
fått registrert i England, er basert<br />
i østlandsområdet. Det er forholdsvis<br />
få fra Nord-Norge. Litt<br />
artig er det at til og med et engelsk<br />
selskap har bedt meg å bistå<br />
registrering av hovedkontor i<br />
England og avdelingskontor i<br />
Norge. Vi har for øvrig en avtale<br />
med den engelske ambassaden i<br />
Oslo. De henviser <strong>no</strong>rske og<br />
engelske klienter til oss.<br />
Ingen anmerkning<br />
Kan hvem som helst registrere et<br />
selskap i England?Ja. Men dersom<br />
SELGER BILLIG AS: Narvik-advokaten Svein Arne Jenssen hjelper daglig<br />
etablererkåte <strong>no</strong>rdmenn med å etablere aksjeselskap i England. ˆ Det jeg<br />
holder på med, er fullt lovlig, sier han.<br />
hensikten bak registreringen er<br />
kreditorsvik eller konkurskarantene,<br />
stiller saken seg annerledes.<br />
Dette er <strong>no</strong>e Foretaksregistrene i<br />
Brønnøysund i så fall må påvise.<br />
Og så langt har jeg ikke fått en<br />
eneste anmerkning fra Foretaksregistrene<br />
om de <strong>no</strong>rske avdelingskontorene<br />
som er registrert. Du<br />
føler ikke at du som jurist er med<br />
å undergrave intensjonen med den<br />
<strong>no</strong>rske aksjeloven? Nei, tvert imot.<br />
Jeg ser aksjeloven som et hinder<br />
for småetablerere som ønsker å<br />
starte eget firma. Nå får de<br />
denne muligheten for et<br />
overkommelig kapitalinnskudd,<br />
sier advokat Svein Arne<br />
Jenssen. ■<br />
Per Helge Berg<br />
Lærekandidatordningen - bedre muligheter for bransjen å rekruttere folk<br />
Elever som er under videregående opplæring og av forskjellige grunner, ikke er i stand til å nå målet om full studiekompetanse, kan nå få<br />
tilrettelagt en utdannelse som ligger på et <strong>no</strong>e lavere nivå enn studie- eller yrkeskompetanse dokumentert med fag-/svennebrev. Bransjen<br />
har dermed bedre muligheter å få tak i flere folk.<br />
Det er innført en ordning for lærekandidater, en parallell til lærlingordningen, men begrenset ut fra den enkeltes faglige nivå<br />
Opplæringsmodellen<br />
Hovedmodellen som gjelder for fagopplæringen, som er 2 år i skole og 2 år i bedrift, skal også<br />
i størst mulig grad brukes for lærekandidater. Det skal også i forbindelse med opplæringsårene<br />
i skole, etableres ordninger med utplassering i bedrift. Dette for å ”dempe” det tradisjonelle<br />
skolepresset som for mange virker negativt.<br />
Utdanningsavdelingen vil initiere til at innsøkningen til lærekandidatordningen skal være<br />
et resultat av en planlagt prosess som starter allerede før innsøkning, eller ved oppstart i videregående<br />
skole.<br />
Næringslivets rolle<br />
På lik linje med lærlingeordningen er arbeidslivet en forutsetning for denne opplæringsmodellen.<br />
Dette gjelder både i forbindelse med utplasseringsdelen fra skolen og ved avsluttende opplæring<br />
på kontrakt.<br />
Utdanningsavdelingen/yrkesopplæringsnemnda har utarbeidet en kortfattet informasjonsfolder<br />
og legger nå til rette for et dagskurs hvor temaet blir opplæring av lærekandidater. Kursene som<br />
gjen<strong>no</strong>mføres fra høsten, vil ha som målgruppe faglige ledere fra lærebedriftene og personell<br />
fra videregående skoler.<br />
Innsøkning til ordningen<br />
Søknadsfristen vil være 1.mars og det benyttes samme skjema som for elever/lærlinger. Det vil<br />
dog utarbeides et vedlegg som gir nødvendige tilleggsopplysninger som grunnlag for opplæringsplan<br />
i den aktuelle lærebedriften. Opplæringsplanen bør utarbeides i samarbeid med skole/elev/foresatte<br />
og lærebedrift for å oppnå sammenheng og riktig progresjon.<br />
Alle nødvendig dokumentasjon skal ligge ved formidlingepapirene når disse sendes<br />
til bedriften. Bedriftene som skal inngå opplæringskontrakt ma vite ved vurdering av<br />
”inntak” hva som kreves av dem – både av fagkompetanse, utstyr og øvrige ressurser.<br />
Kompetanseprøve avlegges etter endt opplæring.<br />
Godkjenningskriterier for opplæringskontrakt<br />
Det stilles samme krav til godkjenning av en opplæringskontrakt som til en lærekontrakt. Kravet<br />
for å bli godkjent som lærebedrift er i hovedsak som for lærebedrifter. Lærebedriften skal ha<br />
produksjon, utstyr og kompetanse innenfor det området som lærekandidaten skal ha opplæring<br />
i. Yrkesopplæringsnemnda har ansvar for oppfølging av lærekandidatene som for<br />
lærlingene.Voksne, med og uten rett, har også anledning til å inngå opplæringskontrakter.<br />
Nå blir det bedre muligheter å rekruttere folk<br />
Troms Fylkeskommune<br />
Fagopplæringskontoret<br />
Fylkeshuset<br />
9296 Tromsø<br />
Tlf.: 77 62 30 00, Fax: 77 62 31 87<br />
Nordland Fylkeskommune<br />
Fagopplæringskontoret<br />
Fylkeshuset<br />
8048 Bodø<br />
Tlf.: 75 53 12 20, Fax: 75 53 12 30<br />
Finnmark Fylkeskommune<br />
Fagopplæringsavdelingen<br />
Fylkeshuset<br />
9800 Vadsø<br />
Tlf.: 78 96 21 63, Fax: 78 96 23 72<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
28<br />
NYSKAPING<br />
NT-programmet for Nord-Norge:<br />
Fantasien florerer<br />
Med alle milliardene i<br />
omløp i investormiljøet<br />
i Norge, skulle man<br />
tro at statlige<br />
programmer for næringsutvikling<br />
er<br />
overføldig. Men slik er<br />
det ikke. Næringsutvikling<br />
er ikke<br />
investorenes favoritt,<br />
der i gården skal investeringene<br />
gi gedigen<br />
avkastning fra dag<br />
en.<br />
At investormiljøene har en tendens<br />
til å opptre som en flokk lemen,<br />
som løper i samme retning uansett<br />
om stupet nærmer seg, er en del av<br />
samme mønstret. Så når vi spør<br />
direktør Bjørn Nilsen i NTprtogrammet<br />
for Nord-Norge om<br />
vi trenger dette offentlige programmet,<br />
svarer han et kontant JA.<br />
— Jeg svarer ja fordi dette<br />
dreier seg ikke bare om penger.<br />
Vi følger opp hver enkelt bedrift<br />
vi involverer oss i, og jobber<br />
aktivt for å få opp gode prosjekter.<br />
Som det fullstendige<br />
navnet forteller - "Nyskapingsog<br />
Tek<strong>no</strong>logiprogrammet for<br />
Nord-Norge" - dreier dette seg<br />
vel så mye om in<strong>no</strong>vasjon som<br />
om finansiering. Vi følger<br />
bedriftene opp med rådgiving,<br />
innhenting av nødvendig ekspertise<br />
og hjelp til utvikling og<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001<br />
FRA IDE TIL PRODUKT: Produksjonslokalene til Melbu Tech AS på Melbu.<br />
Her harbedriften utviklet et mobilt renseanlegg for prosessvann fra<br />
havbruksnæringen.<br />
markedsføring. Vår rolle er å<br />
gå inn hvor gründere har gode<br />
ideer for å bistå med å jobbe<br />
frem ideene.<br />
— Er det lett å få investorkapital<br />
til slike prosjekter?<br />
— En del av bøygen med<br />
slike prosjekter er å presentere<br />
dem på en skikkelig måte slik at<br />
investorene fatter interesse.<br />
— Det ser jo ut til at investormiljøet<br />
i Norge plukker seg ut<br />
områder hvor alle skal inn - sist<br />
var det IT. Er det vanskelig å få<br />
midler til annen virksomhet?<br />
— Det er en del av jobben<br />
vår - å hjelpe bedriftene mot de<br />
riktige miljøene. Og stort sett<br />
klarer vi det - investorene går<br />
tross alt ikke bare i flokk.<br />
— NT-programmet har holdt<br />
på siden 1987. Har dere <strong>no</strong>en<br />
oversikt som viser hvor mange<br />
bedrifter dere har hjulpet på<br />
beina, eller hvor mange arbeidsplasser<br />
som er kommet ut av<br />
dette?<br />
— Det beste kriteriet vi har<br />
FRA IDE TIL PRODUKT: Operatørene hos Norwegian Crystallites AS på<br />
Drag i Tysfjord kontrollerer framstillingen av super-ren kvarts til bruk i<br />
halogenlamper. Innfelt fabrikken til Norwegian Crystallites AS på Drag i<br />
Tysfjord.<br />
for å måle effekten av NT-programmet<br />
er hvor mange prosjekter<br />
som er vellykket. Vi<br />
regner med at 30% av de prosjektene<br />
vi går inn i er vellykket<br />
- og dette er et meget<br />
høyt tall for høyrisikoprosjekter.<br />
Det er vanskelig å måle<br />
hvor mange bedrifter og arbeidsplasser<br />
som er skapt, fordi en<br />
rekke av de prosjektene vi går<br />
inn i er i allerede eksisterende<br />
bedrifter. Det er derfor vanskelig<br />
å si hvor mye av utviklingen i<br />
disse vi har medvirket til.<br />
Men jeg vil tro at for mange<br />
slike bedrifter har nyutvikling<br />
og satsing på nye og bedre produksjonsmetoder<br />
vært avgjørende<br />
for at de har klart seg i konkurransen..<br />
— I årsmeldinga viser dere<br />
til at NT-programmet sist ble<br />
evaluert vinteren 2000, og at det<br />
da ble anbefalt videreført i en ny<br />
fireårsperiode. Dreier dette seg<br />
om sjølevaluering, eller er det<br />
kompetente krefter utenfra som<br />
foretar evalueringen?<br />
— I dette tilfelle var det<br />
Ernst&Young sin avdeling i<br />
Bodø som foretok evalueringen.<br />
Det ble anført i evalueringsrapporten<br />
at de<br />
vurderer at NT-programmet<br />
er det beste eksemplet på<br />
praktisk nyskaping i Norge,<br />
og at det burde danne mønster<br />
for lignende programmer i<br />
andre landsdeler. Det var en<br />
fjær i hatten for oss! fastslår<br />
direktør Bjørn Nilsen.<br />
— Og dere har selvfølgelig<br />
stor etterspørsel etter midler og<br />
hjelp?<br />
— Kjempeetterspørsel. Til<br />
styret legges det frem ca 100<br />
søknader årlig. 60% av disse blir<br />
innvilget. Men pågangen er<br />
større enn det. Vi får langt flere<br />
forespørsler, og har mange<br />
kontakter som vi forhåndsvurderer<br />
før søknadene kommer inn.<br />
— Så det mangler ikke på<br />
gode ideer?<br />
— Det står veldig bra til<br />
med iderikdommen i Nord-<br />
Norge - det er massevis av<br />
spennende prosjkter som er<br />
kommet i gang - og svært<br />
mange spennende prosjekter<br />
som ligger i startgropa, forsikrer<br />
Bjørn Nilsen oss. ■<br />
Arne Reidar Hole
STATISTIKK 29<br />
Nord-Norge:<br />
Utflytting stopper<br />
Utflyttingen fra Nord-<br />
Norge og sørover har<br />
stanset opp. Årsaken<br />
er bedre og<br />
strammere<br />
arbeidsmarked. Flere<br />
distriktsbedrifter har<br />
faktisk store problemer<br />
med å få tak i<br />
kvalifisert personell.<br />
Nylig la Sparebank1 Nord-Norge<br />
frem det kvartalsvise konjunktur<br />
barometeret. Der blir temperaturen<br />
på <strong>no</strong>rd-<strong>no</strong>rsk øko<strong>no</strong>mi målt og<br />
sammenliknet med resten av<br />
landet. Her kom det frem at fjoråret<br />
utviklet seg mer positivt for Nord-<br />
Norge enn resten av landet. I første<br />
rekke er det Troms som har godt<br />
av utviklingen og har hatt vekst i<br />
sysselsettingen. Det som likevel<br />
skremmer er at en stor del av<br />
sysselsettingsveksten har vært i<br />
offentlig tjenesteyting. I industrien<br />
og i primærnæringene som<br />
landbruk og fiske gikk sysselsettingen<br />
ned.<br />
De siste 10 årene har det vært<br />
en netto avgang på vel 2000<br />
personer årlig i alderen 16 til 44 i<br />
Nord-Norge. I 1999 ble det derimot<br />
en liten vekst i den <strong>no</strong>rd-<strong>no</strong>rske<br />
befolkningen og i fjor var det<br />
stabilt. I første rekke skyldes dette<br />
netto til flytting fra utlandet i<br />
tillegg til at fødselsoverskuddet<br />
dro opp. I alt bor det vel 465.000<br />
personer i Nord-Norge. Det er<br />
mindre enn i Oslo alene.<br />
Til byene<br />
Trenden er at folk flytter fra<br />
utkantene til byene eller til større<br />
region sentra. Både Bodø og<br />
Tromsø øker antallet innbyggere.<br />
Tromsø har vel 60.000<br />
innbyggere og Bodø vel 42.000.<br />
Tromsø er Nord-Norges største<br />
by og byen med sterkest vekst. Det<br />
bør gi byen et sterkt kort i<br />
kampen om Nord-Norges<br />
offisielle hovedstad. Fortsatt bor<br />
over halvparten av alle <strong>no</strong>rdlendinger<br />
i Nordland.<br />
Lite i oppdrett<br />
Det kanskje mest overraskende i<br />
konjunkturbarometeret, er at ferske<br />
tall viser at oppdrettsnæringen bare<br />
utgjør 0,5 prosent av den samlede<br />
<strong>no</strong>rd-<strong>no</strong>rske sysselsettingen og 1,3<br />
prosent av landsdelens samlede<br />
verdiskapning. En viktig årsak er<br />
at næringen er blitt stadig mer<br />
automatisert og kapitalkrevende.<br />
Selv om det er betydelig vekst i<br />
næringen kan en derfor ikke regne<br />
med at oppdrettsnæringen skal få<br />
særlig innflytelse på sysselsetting<br />
og bosettingsmønster. Regner en<br />
med leverandørindustrien og<br />
indirekte virkninger gir oppdrettsnæringen<br />
5,5 prosent av samlet<br />
FÅ ARBEIDSPLASSER: Oppdrettsnæringen betyr relativt lite for<br />
sysselsettingen i Nord-Norge.<br />
produksjonsverdi i landsdelen.<br />
Tall fra Statistisk Sentralbyrå<br />
viser at spesielt Nordlands<br />
metallindustri har hatt en sterk<br />
økning i investeringene i 1999 og<br />
i år 2000. Aktiviteten i Glomfjord<br />
er stor <strong>no</strong>k til å slå ut i statistikkene,<br />
videre er det også gjort relativt<br />
betydelige investeringer ved de<br />
store verkene i Mosjøen. ■<br />
Tall & Tull<br />
fra Brønnøysund<br />
I NæringsRapport nr. 6 i fjor kritiserte vi Brønnøysundregisterene<br />
for å samle inn mye meningsløs<br />
informasjon og informasjon med store mangler. Vi<br />
lurte på hvilken nytte denne villedende<br />
informasjonen har.<br />
… Men en kritiserer ikke en offentlig elefant uten å få tilsvar.<br />
BLIR DU MER FORNØYD MED EN ANNEN BIL,<br />
KJØP DEN<br />
Forhold nr 1<br />
Det var spesielt to forhold vi kritiserte. For det første at selskaper i<br />
henhold til regnskapsloven er pålagt å oppgi lønn til daglig leder.<br />
Dette er en bestemmelse som det syndes mye mot, vel 40 prosent av<br />
alle selskaper unnlater å oppgi denne informasjonen. Direktør Erik<br />
Fossum påpeker at det ikke er Brønnøysundsregisterenes rolle å<br />
kontrollere at denne informasjonen er med i regnskapene registerene<br />
mottar og skyver ansvaret over på de ansvarlige i selskapene (styret,<br />
styres leder og revisor). Men hvem kontrollerer de ansvarlige? Vårt<br />
poeng er simpelthen at hvis informasjonen ikke er til å stole på, er<br />
den heller ikke verd å samle inn og gjøre offentlig tilgjengelig. Om<br />
det er den ene eller den andre som er ansvarlig er også av liten interesse.<br />
Direktør Fossum burde imidlertid ha interesse av at registerene<br />
han forvalter samler inn informasjon med mening og dermed gjøre<br />
det han kan for at registerene har den informasjonen som skal være<br />
registrert.<br />
Forhold nr 2<br />
Dette gjelder også det andre forholdet vi påpekte. Når det gjelder<br />
antall ansatte er det store forvirring med det som registreres. I følge<br />
Fossum er personer tilknyttet en juridisk enhet basert på tall fra Rikstrygdeverket.<br />
Igjen er dette informasjon som har begrenset<br />
informasjonsverdi. Hvem er for eksempel interessert i at det er 69<br />
ansatte i det juridiske selskapet OVDS når det faktiske er nærmere<br />
1300 ansatte i konsernet?<br />
Igjen mener vi at Brønnøysund registerene må samle inn informasjon<br />
med mening, ikke det som er enklest tilgjengelig og finne juridiske<br />
bortforklaringer.<br />
Jobb heller for å gi mer informasjon med mening!<br />
ETTERLYSES: Vi etterlyser mer informasjon<br />
med mening fra Brønnøysundregistrene<br />
direktør Erik Fossum.<br />
Kraftig 2,0 motor 125hk - All wheel drive AWD* - Reduksjonsgear (2x5 gir) manuelt - Bakkefolder (Hill holder) man.• Klima.anlegg<br />
(aircondition) (WZ.)- Stort elektrisk soltak (WZ) - Konstant fartsholder (WZ) - 19 cm bakkeklaring - Elektrisk drevne<br />
vinduer m/barnesikring - Automatisk nivåregulering på bakaksel - 12v uttak i bagasjerom - Lyktespylere - 5 stk. hodestøtter<br />
og 5 stk. tre-punktsseler - Høyt sikkertsnivå; ABS bremser, 4 kollisjonsputer, 5 stk. hodestøtter, 5 stk. trepunktsseler<br />
+ mye, mye mer. Besøk oss for nærmere informasjon og prøvekjøring! *Subaru`s avanserte 4-hjulsdriftsystem<br />
Subarus permanente All Wheel Drive (AWD)<br />
system sørger for at kreftene til enhver tid fordeles<br />
med 25% på hvert hjul. I motsetning til<br />
tradisjonelle 4-hjulstrekk som først kobles inn<br />
“når du trenger det.” Da kan det nemlig være for<br />
sent. Derfor har Forester suverent veigrep og<br />
overlegen stabilitet under alle kjøreforhold. Samtidig<br />
har man lykkes i å kombinere terrengegenskapene<br />
med stasjonsvognens komfort. Til tross for<br />
store hjul og høy bakkeklaring sørger<br />
den dravillige og stillegående boksermotoren for<br />
lave tyngdepunkt og maksimal kjørekomfort. Subaru<br />
har de mest fornøyde eierne. Dette<br />
utsagnet er basert på Imprezias 1. og Legacy`s 2.<br />
Subaru Forester Turbo 4WD<br />
plass i verdens tøffeste bilkonsumenttest -<br />
amerikanske JD Powers - der bileierne selv setter<br />
karakter på bilmerkene sine.<br />
VERDENS LEDENDE PRODUSENT AV<br />
4-HJULSDREVNE BILER. 25 ÅR I NORGE<br />
ALTA: Brødr. Andersen Bilverksted AS, Tlf: 78 44 96 30, BALLANGEN: Bil & Motor AS, Tlf: 76 92 86 96,<br />
BODØ: Centrum Bil & Karosseri AS, Tlf: 75 58 67 00, HARSTAD: Tor & Bjørn`s Autoservice AS, Tlf: 77 01 79 00,<br />
LEKNES: Bil & Fritid AS, Tlf: 76 08 18 00, MO: Antonsen & Krutå, Tlf: 75 12 65 00,<br />
SORTLAND: Auto 3000 Sortland AS, Tlf: 76 12 17 69, TROMSØ: Autohuset AS, Tlf: 77 60 74 20<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
30<br />
INDUSTRI<br />
Bedre til halve prisen<br />
Her er vårens<br />
gladmelding til<br />
båtfolket. Nå kan<br />
du få en bedre og<br />
hendigere<br />
sinka<strong>no</strong>de til halve<br />
prisen av det du<br />
måtte betale før.<br />
Markussen<br />
Metallstøperi i<br />
Harstad vet<br />
hvordan og hvorfor.<br />
Ny former i<br />
stål.<br />
Verkstedmiljøet i Harstad er sitt<br />
eget “VerkstedLaboratirie”(VDL)<br />
De har utviklet en ny sinka<strong>no</strong>de<br />
som er bort i mot dobbel så god,<br />
og det til halve prisen.<br />
- Helt fantastisk, sier daglig<br />
leder Sigmund Høybakk om<br />
hvordan den nye a<strong>no</strong>den lages.<br />
- Hemmeligheten er like enkel<br />
som det er å lage a<strong>no</strong>den. Vi<br />
sparer etterarbeid. Nye former i<br />
stål er kluet. Dermed sparer vi tid<br />
og penger, sier Høybakk.<br />
- Med utgangspunkt i de<br />
eksisterende modellene ble nye<br />
a<strong>no</strong>der støpeformet i stål. Rundt<br />
denne formen er det så laget et<br />
komplett støpeverktøy for a<strong>no</strong>der.<br />
De produseres fra 0.2 til 0-5 og<br />
opp til et kilos størrelse.<br />
Hele årsproduksjonen<br />
- På <strong>no</strong>en få dager støper vi hele<br />
årsproduksjonen. I den nya forma<br />
forekommer det så å si ikke<br />
feilproduksjon eller etterarbeid.<br />
Resultatet er at vi for de små lystbåtene<br />
har redusert prisen på<br />
a<strong>no</strong>dene fra kroner 37 til 20.50,<br />
sier Høybakk-<br />
_ Men da taper dere vel<br />
penger ?<br />
- Å nei, slett ikke. Faktum er<br />
at vi nå tjener bedre på sinka<strong>no</strong>dene<br />
enn det vi gjorde før da<br />
vi knapt <strong>no</strong>k tjente penger på<br />
prosjektet, sier han. Han ser for<br />
seg en utvidelse av det geografiske<br />
nedlagsfeltet Markussen<br />
metallsptøperi har i dag.<br />
- Sinka<strong>no</strong>dene sin oppgave er<br />
å hindre at alger og andre bunndyr<br />
spiser metall på båtene, ved at de<br />
selv blir spist opp. Markussen<br />
metallspøreri er Nord-Norges<br />
eneste metallspøri som lager<br />
sinka<strong>no</strong>der til båter i alle<br />
størrelser. I fjor produserte<br />
bedriften 55 tonn sinka<strong>no</strong>der.<br />
Produktutvikling<br />
Dette er produktutvikling av beste<br />
sort. Utvikleren VTD mener for<br />
mange av de gamle bedriftene<br />
produserer slik de alltid har gjort.<br />
Leder Kurt Johansen sa det<br />
slik:<br />
- Jeg tror det er et forholdsvis<br />
stort behov for produktutvikling<br />
og produktforbedring innen<br />
<strong>no</strong>rsk verkstedindustri. Mange<br />
produserer slik de alltid har gjort.<br />
I dagens samfunn er ikke dette<br />
godt <strong>no</strong>k, verken bedriftsøko<strong>no</strong>misk<br />
eller med tanke på å<br />
beholde kundene. Derfor er det<br />
regningssvarende å ta kontakt<br />
med et eksternt fagmiljø. Kanskje<br />
man da får effefktivisert driften,<br />
sier han.<br />
5 millioner kroner<br />
Markussen Metallstøperi er en<br />
familiebedrift som ble etablert i<br />
1946. Hovedaksjonær Johan<br />
Markussen er 78 år og har solgt<br />
<strong>no</strong>en av aksjene. Bedriften har<br />
seks ansatte.<br />
Bedriften omsatte for 5 millioner<br />
kroner i fjor, men venter at<br />
resultatet i år blir svakere.<br />
- Vi har hatt permiteringer<br />
som gjør at omsetningen vil ligge<br />
tett opp mot fem millioner, men<br />
ikke over sier Høybakk.<br />
- Egenkapitalen er på 1.5<br />
millioner. ■<br />
Odd Mikalsen<br />
Sigmund Høybakk viser fram de nye sinka<strong>no</strong>dene som gjør at Markussen<br />
metallspøeri kan levere billigere og bedre a<strong>no</strong>der til små og store båter.<br />
Ny<br />
Leter du etter<br />
drø<br />
I v r<br />
behov ø er.<br />
du 32 nye<br />
rieres etter dine<br />
Kontakt oss og be om den rykende<br />
ferske<br />
Grafisk Form as. NRF 34<br />
www.hedalm-aneby hus.<strong>no</strong><br />
Bodø<br />
55 02 00<br />
er AS<br />
Ag i -Troms og Ofoten<br />
Od Johansen<br />
Tlf. 44 81<br />
er AS<br />
Tr ø<br />
435<br />
Tr ø<br />
Tlf. 68 07 70<br />
D e n solide n o r s k e bolig leverand ø r e n<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
EIENDOMSUTVIKLEREN 31<br />
Tord Ueland Kolstad:<br />
Bodøs lille Thon<br />
Før han var 20 kjøpte<br />
Tord Ueland Kolstad<br />
(28) sin første eiendom.<br />
Det var en leilighet han<br />
kjøpte i Bodø.<br />
Leiligheten pusset han<br />
opp, han fikk ny takst<br />
og dermed hadde han<br />
<strong>no</strong>k egenkapital til å gå<br />
inn i neste prosjekt. Slik<br />
har det fortsatt. Unge<br />
Kolstad har gått fra<br />
tilnærmet null i egenkapital<br />
for ni år siden,<br />
til å ha en netto formue<br />
på vel 20 millioner<br />
kroner i dag.<br />
Tord Ueland Kolstad var imidlertid<br />
ikke fornøyd med kun å drive<br />
med kjøp og salg av boligeiendommer.<br />
I 1994/1995 rykket han<br />
opp en divisjon. Han begynte med<br />
næringseiendommer.<br />
- I løpet av de første fire til fem<br />
år som eiendomsinvestor hadde<br />
jeg erfaring og <strong>no</strong>e egenkapital.<br />
Det var tilstrekkelig til å begynne<br />
med næringseiendommer, sier<br />
Tord Ueland Kolstad. – Samtidig<br />
fikk jeg meget god hjelp av banken<br />
min, Nordlandsbanken. Jeg har<br />
også vært godt hjulpet av litt flaks<br />
med pen prisstigning på eiendommer.<br />
Sammen med sin onkel<br />
kjøpte han sin første næringseiendom<br />
ultimo 1994, eiendommen<br />
til Teppeland i Bodø.<br />
Prisen de to betalte for eiendommen<br />
var 12,5 millioner<br />
kroner.<br />
Etter dette har det gått slag i<br />
slag med utvikling av nye boligeiendommer<br />
og kjøp av nye næringseiendommer.<br />
I dag kontrollerer<br />
Ueland 3 større næringseiendommer<br />
på til sammen vel 10.000<br />
kvadratmeter. I tillegg til eiendommen<br />
i Bodø har han to større<br />
eiendommer i Oslo området, en på<br />
Holmlia og en i Mysen sentrum.<br />
Høy gjeldsgrad<br />
Dagens priser gir eiendomsporteføljen<br />
en samlet verdi på<br />
mellom 110 og 120 millioner<br />
kroner. Gjelden utgjør mellom<br />
90 og 95 millioner kroner. Dette<br />
er en relativt sett høy gjeldsgrad<br />
også for et eiendomsselskap.<br />
- Eiendommene er leid ut på<br />
langsiktige kontrakter, sier Ueland<br />
Kolstad. – Det tar bort store deler<br />
av risikoen med prosjektene. Vi<br />
kan planlegge på lang sikt siden vi<br />
hele tiden vet hvilke pengestrømmer<br />
vi har å forholde oss til.<br />
I tillegg er vel 60 prosent av gjelden<br />
i valutalån med lav rente. Dette<br />
reduserer kapitalutgiftene. Valutalån<br />
gir på den annen side en<br />
valutarisiko vi må forholde oss til.<br />
Vi reduserer denne risikoen ved<br />
hele tiden å ha en nøye overvåkning<br />
av det som skjer i valutamarkedene.<br />
Vi kan raskt endre vår<br />
eksponering hvis nødvendig. Hittil<br />
har vi spart store summer i forhold<br />
til om vi skulle vært finansiert<br />
utelukkende i <strong>no</strong>rske kroner.<br />
Teppeland eiendommen illustrerer<br />
godt hvordan den unge<br />
eiendomskometen fra Bodø<br />
tenker. Da eiendommen ble<br />
kjøpt var det med minimal egenkapital,<br />
i overkant av 100.000<br />
kroner. Nordlandsbanken hadde<br />
stor tro på den unge bodøværingen<br />
og planene til han og<br />
hans onkel. Banken lånte de to<br />
tilnærmet alle pengene som var<br />
nødvendig for å finansiere kjøpet<br />
på 12,5 millioner kroner. I dag<br />
er det bygd opp en egenkapital<br />
på nær fem millioner kroner i<br />
prosjektet.<br />
Olav Thon et forbilde<br />
- Det er en genuin interesse for<br />
eiendommer som driver meg, sier<br />
Tord Ueland Kolstad. – Du kan vel<br />
si at Olav Thon er en av mine store<br />
forbilder.<br />
Eiendommer er både hobby og<br />
arbeid for eiendomskometen. Han<br />
er eiendomsmegler i tillegg til å<br />
være eiendomsinvestor. Han både<br />
eier og driver Melgerhuset i Bodø.<br />
Ifjor startet han også opp eiendomsmegling<br />
i Mo gjen<strong>no</strong>m<br />
etablering av Meglerhuset i Mo.<br />
Eiendommer han selv utvikler<br />
kan imidlertid ikke selges gjen<strong>no</strong>m<br />
Meglerhuset. Det setter de<br />
etiske reglene for eiendomsmegling<br />
en effektiv stopper for. Det er<br />
derfor konkurrentene og kollegaene<br />
i andre meglerhus som nyter<br />
godt meglerprovisjonene på<br />
utviklingsprosjektene til Ueland<br />
Kolstad.<br />
- Meglervirksomheten gir<br />
meg første hånds kunnskap om<br />
hva som rører seg i eiendomsmarkedet,<br />
sier Tord Ueland<br />
Kolstad. – Videre får jeg også<br />
meget god kunnskap om de problemer<br />
som kan oppstå med<br />
eiendommer. I neste omgang er<br />
dette verdifull kunnskap for meg<br />
som eiendomsinvestor og eiendomsutvikler.<br />
Spør vi den unge Bodøværingen<br />
om hvilke mål han har<br />
I TURBOFART: Tord Ueland Kolstad har i bygd seg opp en eiendomsportefølje<br />
på over 110 millioner kroner i løpet av ni år. Han startet uten egenkapital.<br />
satt seg blir vi møtt med taushet.<br />
- Det ønsker jeg ikke å uttale<br />
meg om, sier han. – Men for et par<br />
år siden fortalte jeg en av dine<br />
journalist kolleger at jeg har et mål<br />
jeg ikke en gang tør å fortelle min<br />
mor. Jeg har fortsatt det samme<br />
målet og jeg har fortsatt ikke fortalt<br />
henne eller <strong>no</strong>en andre hva mine<br />
mål er.<br />
Det er ikke bare eiendom som<br />
interesserer den ambisiøse eiendomskometen.<br />
Han har investert<br />
penger i alt fra pizza og cateringvirksomhet,<br />
til bilutleie og IT.<br />
- Dette er imidlertid mindre<br />
investeringer der venner og<br />
bekjente av meg har invitert meg<br />
med, sier Ueland Kolstad. – Jeg<br />
har eierandeler og sitter i styret,<br />
men tar ikke del i den daglige<br />
driften.<br />
Han er grossist i styreverv. En<br />
utskrift fra Brønnøysundregistrene<br />
viser at han har i alt 14 ulike<br />
styreverv. Nedenfor har vi listet<br />
opp selskapene til den unge eiendomskometen<br />
fra Bodø. ■<br />
Knut Ørjasæter<br />
EN MANN UTEN FRITIDSPROBLEMER –<br />
Engasjementene til Tord Ueland Kolstad<br />
Selskap Posisjon Eierandel Virksomhet<br />
direkte og<br />
indirekte<br />
Kappa Holding as Styreleder 100 % Hoved eiendomsselskapet til Kolstad, grunnpilaren i<br />
virksomheten<br />
TK Partner Personlig selskap 100 % Selger tjenester til de andre selskapene Kolstad er involvert i.<br />
T Kolstad Eiendom as Styreleder 100 % Eier aksjer og selger administrative tjenester ti andre sel<br />
skaper Kolstad er involvert i. Resutltat før skatt<br />
1,8 MNOK i 2000<br />
Saltstraumen Oppl.senter as Styremedlem 0 %<br />
Bedriftsinvest as Styreleder 46 % Driver med servering på City Nor, Bodø + investerer i<br />
børs<strong>no</strong>terte papirer. Resultat på ca. 1 MNOK i 2000. Skal<br />
også starte servering virksomhet i Glassbygget i Bodø.<br />
Plassmyra 58-60 as Styreleder 50 % Eier og driver utleie av Teppeland bygget i Bodø, eies<br />
sammen med onkelen. Resultat på vel 1,5 MNOK i 2000<br />
Dynamikk as Styrets leder 15 % Holdingselskap for pizza virksomhet. Eier Nordlandspizza<br />
som har franschise for Peppes Pizza,. Resultat på ca. 0,5<br />
MNOK i 2000<br />
Nordlandspizza as styremedlem Driftsselskap som eies 100 % av Dynamikk<br />
Meglerhuset as Dagl. leder/styreleder 100 % Eiendomsmegler virksomhet i Bodø. Resultat på 0,75<br />
MNOK i 2000<br />
Melgerhuset Mo as Styreleder 100 % Eiendomsmegler virksomhet på Mo.<br />
Gjeldnes as Styrets leder 100 % Eier bygget i Eidsberg/Mysen. Resultat på 0,55 MNOK<br />
i 2000.<br />
Armageddon as Styrets leder 87,5 % Eier og driver et kombinert kontor lagerbygg på<br />
Holmlia utenfor Oslo.. Resultat på 0,6 MNOK i 2000<br />
Nord Norsk Næringsliv as Styrets leder 33 % Konkurrent av NæringsRapport<br />
Ofotpizza as Styremedlem 25 % Pizza virksomhet i Narvik, Peppes Pizza<br />
Magic North as Styremedlem 0 %<br />
Vi leverer masser til:<br />
• Vegbygging<br />
• Drenering<br />
• Ballbaner<br />
• Hagepukk<br />
• Betongtilslag<br />
Åpningstider 1. juni - 31. oktober<br />
Mandag - Fredag: kl. 07.00-16.00<br />
Torsdag kl. 07.00-19.00<br />
Resten av året:<br />
Mandag - Fredag: kl. 07.00 -16.00<br />
Torsdag kl. 07.00 -14.30<br />
Tlf.: 77 67 00 13 • Fax: 77 67 36 41<br />
Mail: firmapost@vekve.<strong>no</strong><br />
http://www.vekve.<strong>no</strong><br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
32<br />
IT/DATA<br />
Vanskelig fusjon:<br />
Olsen tar teten<br />
Utviklingen i Nord-Norge<br />
største dataselskap, itet, har<br />
ikke gått helt som planlagt.<br />
I fjor tapte selskapet over 30<br />
øre per krone omsatt. Med en<br />
omsetning på 250 millioner<br />
kroner i fjor blir tapet stort,<br />
trolig nær 80 millioner kroner.<br />
Nå trenger Itet sårt ny kapital<br />
for å overleve. Eierne går inn<br />
med vel l40 millioner kroner<br />
for å få selskapet over den<br />
finansielle krisen.<br />
Det har vært stilt store forventninger til itet.<br />
Da NordlandsData og Moment Data<br />
fusjonerte i fjor vår så en for seg en lønnsom<br />
og slagkraftig regional datagigant som kunne<br />
stå i mot så vel store nasjonale som internasjonale<br />
dataselskaper. Forventningene ble<br />
ikke mindre da virksomhetene til Merkantil<br />
Data/Geotronics Nord-Norge også ble<br />
fusjonert inn. Foreløpig er Itet et skadeskutt<br />
og ikke et slagkraftig dataselskap. Problemene<br />
Itet står ovenfor er de samme som ved mange<br />
andre fusjoner.<br />
- Dette ble vanskeligere enn vi hadde<br />
regnet med, sier Inge Falck Olsen som nå er<br />
adm.dir. i itet. – Tallene for år 2000 er ikke<br />
lystig lesning og ikke <strong>no</strong>e vi er stolte over.<br />
Itet i tall (MNOK)<br />
2000 Forventet 2001 Anslag<br />
Omsetning 250 350<br />
Resultat etter finanskostnader -20 3<br />
Omstillingskostnader -15 0<br />
Nedskrivning Goodwill -50 0<br />
Årsresultat -85 3<br />
Eiere i Itet<br />
Merkantil Data 42 %<br />
Nordlandsbanken 25 %<br />
Inge Falck Olsen 10 %<br />
Ansatte 23 %<br />
TAR STYRINGEN: For å få Itet på rett kjøl fortest mulig går Inge Falck Olsen inn som administrerende<br />
direktør.<br />
Vi er imidlertid i ferd med å ta de skritt som<br />
er nødvendig for at itet skal bli et lønnsomt<br />
og slagkraftig selskap.<br />
Hva gikk galt?<br />
- Vi feilberegnet kostnadene og jobben<br />
med å integrere 8 kontorer. Det var ikke<br />
bare Moment Data og NordlandsData som<br />
skulle integreres. Vi skulle også integrere<br />
Merkantildata/Geotronics virksomhet i<br />
Nord-Norge. Det var 8 ulike systemer og<br />
8 ulike måter å løse oppgavene på som<br />
skulle samordnes. Samtidig fikk vi markedet<br />
mot oss med full kraft.<br />
Når ble dere klar over situasjonen?<br />
- Vi visste at år 2000 ville bli vanskelig,<br />
men det var først tidlig i februar at vi så hvor<br />
galt det bar hen, sier Falck Olsen. – Siden<br />
har vi tatt de skritt som er nødvendig for at<br />
Itet skal bli et lønnsomt selskap.<br />
Hard kur<br />
Inge Falck Olsen har overtatt den daglige<br />
ledelsen av Itet, og Kåre-Bjørn Kongsnes vil<br />
fokusere mer på markedssiden av virksomheten,<br />
storkunder og forretningsutvikling.<br />
Hva gjøres for å få skuta på rett kjøl?<br />
- Vi har iverksatt en rekke tiltak for å<br />
redusere kostnadene. Samtidig blir flere selskaper<br />
slått sammen og antallet nivåer i organisasjonen<br />
redusert. For å bedre selskapets<br />
finansielle situasjon går eierne inn med<br />
mellom 15 og 20 millioner kroner i ny egenkapital.<br />
Det er for tidlig å si om det skjer<br />
i form av et ansvarlig lån eller i form av<br />
ny aksjekapital, eventuelt en kombinasjon.<br />
Videre blir datterselskapet Itet Ticket<br />
Solution as solgt til dagens aksjonærer i<br />
Itet. Sammen med øvrige tiltak for å styrke<br />
balansen vil Itet samlet få tilført nærmere<br />
50 millioner kroner.<br />
itet Ticket Solution har utviklet et eget<br />
system for salg av billetter til ki<strong>no</strong>er,<br />
konserter, idrettsarrangementer og lignende.<br />
Selskapet er inne i en fase der selskapet skal<br />
gå internasjonalt og det trenger også å få<br />
styrket egenkapitalen for denne satsningen.<br />
- Samtidig ser vi det som en ubetinget<br />
fordel for både iItet og iItet Ticket Solution<br />
as at de ikke er en del av samme konsern.<br />
itet Ticket Solution har helt andre oppgaver<br />
foran seg enn itet. Frem til nå har itet Ticket<br />
Solution måttet konkurrere om ledelsens tid<br />
og itet-konsernets øvrige ressurser med<br />
resten av virksomheten. Med de problemene<br />
vi har hatt i itet, sier det seg nesten selv at<br />
dette ikke er en heldig løsning for Itet Ticket<br />
Solution. Etter at itet Ticket Solution er<br />
løsrevet fra resten av gruppen vil vi invitere<br />
nye inn i selskapet som kan bidra til selskapets<br />
videre utvikling.<br />
Kjerne virksomheten til Itet er salg<br />
av dataløsninger. Dette omfatter salg av<br />
data ”bokser” så vel som salg av nødvendig<br />
programvare og installasjon av<br />
slike løsninger etter kundenes<br />
spesifikasjon. Personalkostnader er en av<br />
de største utgiftspostene til selskapet. itet<br />
kommer ikke unna bemannings reduksjoner<br />
for å igjen bli et lønnsomt selskap.<br />
Bemanningen blir redusert ned til vel 150<br />
personer mot i overkant av 190 ansatte før<br />
tiltakene ble iverksatt. Denne ned<br />
bemanningen skal skje gjen<strong>no</strong>m naturlig<br />
avgang, samt en viss bruk av<br />
”omstillingspakker”. Itet ledelsen regner<br />
med at det i liten grad blir nødvendig med<br />
oppsigelser.<br />
- Vi må ha 2,5 millioner kroner i omsetning<br />
per ansatt for at vi skal få et anstendig<br />
resultat. I fjor hadde vi under 2,0 millioner<br />
kroner per ansatt nå vi justerer for fusjonene.<br />
Dramatiske avskrivninger<br />
Itet omsatte for 250 millioner kroner i år 2000.<br />
Da er Geotronics/Merkantildata regnet med<br />
fra fusjonstidspunktet 1. juli. I år regner en<br />
med en omsetning på vel 350 millioner kroner.<br />
I forbindelse med fusjonene har Itet bygd<br />
opp store goodwill poster. Ved årets slutt<br />
hadde selskapet goodwill poster på mellom<br />
90 og 95 millioner kroner før avskrivninger.<br />
Det er ekstraordinære nedskrivninger av<br />
disse postene som får Itet regnskapet til å<br />
bli virkelig ille. Itet gikk med 8 mill. kroner<br />
i underskudd første tre måneder av en omsetning<br />
på 80. ■<br />
Knut Ørjasæter<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001
IT/DATA 33<br />
Uten en tråd<br />
Mens andre legger<br />
bredbånd i kabel har<br />
Tromsø-bedriften<br />
Nordix Data as utviklet<br />
et trådløst<br />
bredbåndstilbud i<br />
Tromsø. På denne måte<br />
slipper en å vente på at<br />
telefonsentraler skal<br />
oppdateres, og i tillegg<br />
hevder daglig leder<br />
Stein Tore Gustavsen at<br />
det er rimeligere å<br />
sende signaler gjen<strong>no</strong>m<br />
lufta enn på kobbernett.<br />
Overskudd<br />
Bedriften ble etablert i 1992<br />
av skiløperen Leiv Bjørn Walle<br />
og skolekameraten Stein Tore<br />
Gustavsen. Med avdelinger både i<br />
Tromsø og i Bardu sysselsetter selskapet<br />
6 ingeniører og øko<strong>no</strong>mer.<br />
Av en omsetning på 9,3 mill.<br />
kroner klarte Nordix Data as et<br />
overskudd rundt en halv mill.<br />
kroner i år 2000. Av totalkapitalen<br />
på 1.934.980 utgjør den samlede<br />
gjeld 958.000 kroner. De to har<br />
dermed lyktes i å bygge opp et<br />
levedyktig selskap på de 9 årene<br />
som har gått siden etableringa.<br />
Radio-lan<br />
Gustavsen er spesielt stolt over det<br />
nyutviklede bredbåndsnettet som er<br />
utviklet og satt i drift i Tromsø. På<br />
dette nettet har selskapet et titalls<br />
store private og offentlige brukere.<br />
Systemet har i følge daglig leder vært<br />
svært stabilt etter oppstarten.<br />
Nettverket kan erstatte bruk av<br />
kabelnett fullt ut, og selskapet tilbyr<br />
totalpakker for dette nettet. Som<br />
eksempel nevner Gustavsen fastlinjer<br />
City-2-city, Internett og hjemmekontorløsninger.<br />
Taxitrafikk<br />
Hører du med til de priviligerte som<br />
tar taxi på kreditt, eller betaler<br />
taxituren med kredittkort som Visa<br />
eller lignende genialiteter, er det<br />
stor sjanse for at regnskapsføring,<br />
og videresending av regninga til<br />
Visa skjer ved hjelp av programmer<br />
og utstyr levert av nettopp Nordix<br />
Data as. Pilotkunde har vært<br />
Tromsø Taxisentral. Systemet<br />
baserer seg på avregninger av kunde<br />
transaksjoner fra bestillingssystemet<br />
OTT som er utviklet av Oslo Taxi.<br />
Systemet opererer både via satellitt<br />
og vanlig radiokommunikasjon. I<br />
Bodø har taxisentralen systemet under<br />
vurdering, og det er ventet at en<br />
avgjørelse vil falle i løpet av<br />
sommeren.<br />
Visma-forhandler<br />
Nordix Data as er såkalt A-forhandler<br />
i Troms for suksessbedriften Visma<br />
as. Visma utvikler og vedlikeholder<br />
flere kjente regnskapssystem som for<br />
eksempel traveren Micro-80. I fjor<br />
utgjorde inntekter fra service- og<br />
vedlikeholdsarbeider nesten 25 %<br />
av omsetningen. Gustavsen forventer<br />
at denne andelen kommer til å øke<br />
etter hvert som flere totalkunder<br />
knyttes til bedriften. Utviklinga på<br />
Internett har bremset litt i det siste<br />
året. Ifølge Gustavsen skyldes mye<br />
av dette at mange har satset på utvikling<br />
av tjenester som det foreløpig<br />
ikke er behov for, samt at en del<br />
optimister har kommet fra helt andre<br />
bransjer og satt i gang superprosjekter<br />
uten bakkekontakt. Dette<br />
medfører at viljen til å satse penger<br />
på nye Internett-produkter blir en del<br />
redusert. ■<br />
TRÅDLØS LEDER: Stein Tore<br />
Gustavsen hos Nordix Data as<br />
foretrekker trådløse forbindelser.<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
34<br />
KRAFTMARKEDET<br />
Harald Mellerud:<br />
En kraftkar går<br />
En av de mest markerte profilene i <strong>no</strong>rd-<strong>no</strong>rsk<br />
kraftmarked, Harald Mellerud, går i løpet av kort tid av<br />
som administrerende direktør i Salten Kraftsamband.<br />
Han skulle egentlig gått av for aldersgrensen allerede i<br />
fjor, men styret ba ham om å fortsette. Nå takker han<br />
for seg etter å ha vært med siden starten for 25 år siden.<br />
MARKERT PROFIL: Harald Mellerud<br />
har vært en markert profil i <strong>no</strong>rd-<strong>no</strong>rsk<br />
næringsliv. Nå går han av for alders<br />
grensen, men vi regner med at han<br />
fortsatt vil la høre fra seg.<br />
Mellerud har av mange blitt<br />
oppfattet som kontroversiell. Han<br />
har ikke vært redd for å si det han<br />
mener. Det har provosert enkelte.<br />
Ingen skal likevel være i tvil om<br />
hans hjerte har banket for Salten<br />
regionen og han har arbeidet med<br />
en visjon om å bygge opp en<br />
regional kraft- og næringslivssammenslutninger<br />
som kan stå i mot<br />
press fra store nasjonale og internasjonale<br />
enheter.<br />
Formelt skal Mellerud gå av 1.<br />
juli, men han har bedt om å få gå en<br />
måned tidligere for å ”rydde” pulten.<br />
Troms Kraft inn bakveien<br />
Nylig ble det kjent at Dragefossen<br />
Kraftanlegg har avtalt å selge<br />
sine sju prosent i Salten Kraftsamband<br />
til Troms Kraft. Etter<br />
det NæringsRapport forstår ligger<br />
prisen Troms Kraft betaler på<br />
mellom 160 og 170 millioner<br />
kroner. Det priser i såfall Salten<br />
Kraftsamband til mellom 2,3 og<br />
2,4 milliarder kroner.<br />
I fjor sommer ble det tatt et<br />
initiativ til en samordning av Salten<br />
Kraftsamband og Troms Kraft.<br />
Dette initiativet ble imidlertid <strong>no</strong>e<br />
merkelig, men effektivt stoppet av<br />
politikere i Bodø. De fryktet en sterk<br />
Tromsø dominans og ønsket i stedet<br />
en utredning av muligheter om<br />
samordning av kraftselskaper i<br />
Bodø/Salten regionen. Nå kommer<br />
Troms Kraft trolig inn ”bakveien”.<br />
- Jeg ser ikke problemer med at<br />
Troms Kraft eier aksjer i Salten<br />
Kraftsamband, tvert i mot kan<br />
gjensidig eierinteresser bidra til en<br />
raskere samordning av kraftbransjen<br />
her i Nord-Norge, sier Mellerud.<br />
Trussel drivkraft<br />
- Det er betydelig turbulens i<br />
bransjen, sier Mellerud. – Strukturendringer<br />
og stadig nye sammenslutninger<br />
ser dagens lys. Opprettelsen<br />
av Fjord Kraft i Agderregionen<br />
er et eksempel. Nå må vi<br />
forvente at denne utviklingen også<br />
vil komme til Nord-Norge med full<br />
styrke. Det er synd at utviklingen<br />
presser seg frem som følge av det<br />
en ser på som en trussel uten i fra.<br />
Det er langt å foretrekke om strukturendringene<br />
skjer i regi av selskapene<br />
selv. Da kan en være<br />
proaktiv og ta styring av utviklingen<br />
før et trussel bilde opptår. Frem<br />
til nå virker det som om holdningen<br />
hos eierene har vært at det er bedre<br />
med status quo enn å være proaktiv.<br />
Jeg håper bare at eierne og styret i<br />
de store kraftselskapene i landsdelen<br />
nå er i stand til å vise handlekraft<br />
og at en har visjoner. Ellers blir<br />
maktbasen et annet sted enn her i<br />
Nord-Norge.■<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001
IT/DATA 35<br />
Sentralbord Kirkenes<br />
Et nystartet Kirkenes-firma<br />
tar sikte på å utføre driftsog<br />
administrasjonstjenester<br />
for små og mellomstore<br />
bedrifter i hele Nord-Norge.<br />
Ambisjonene er store: Ny<br />
filial innen året er omme og<br />
20-25 årsverk.<br />
Ringer du Norsk Reklame AS i Oslo, svarer<br />
en hyggelig stemme med finnmarksdialekt.<br />
Stemmen befinner seg på Back Office-<br />
Center AS, Bocas, på Kirkenes. Sentralbord<br />
er én av de mange tjenestene Bocas tilbyr.<br />
Ellers skilter de for eksempel med juridisk<br />
og øko<strong>no</strong>misk bistand, marketing, alle<br />
mulige former for kunde- og kontorsørvis<br />
og grafiske tjenester.<br />
Mer tid<br />
Forretningsideen til Bocas bygger på den<br />
velkjente sammenhengen mellom tid og<br />
penger. I mindre bedrifter må de ansatte<br />
gjerne dele på oppgaver som ikke tilhører<br />
bedriftens kjernevirksomhet. Kjøper de<br />
slike tjenester eksternt i stedet, får de mer<br />
tid å bruke på det bedriften primært tjener<br />
penger på.<br />
Alle disse tjenestene skal altså selges<br />
fra Kirkenes, via et superavansert<br />
datasystem med bredbåndshastighet.<br />
Potensielle kunder er små og mellomstore<br />
bedrifter fra Nord-Trøndelag og<br />
<strong>no</strong>rdover. Eierne, Bolar-gruppen og Ole<br />
Brubakken, befinner seg i Oslo. Så hvorfor<br />
ble Bocas etablert nettopp på<br />
Kirkenes?<br />
SND-støtte<br />
Det skyldes i hovedsak Kirkenes Utvikling;<br />
selskapet som skal skaffe ny<br />
virksomhet til kommunen som i løpet av<br />
90-tallet mistet gruvedriften og 600 arbeidsplasser.<br />
Bolar-gruppen kom i kontakt med<br />
utviklingsselskapet for to år siden. Oslofirmaet<br />
var på jakt etter nye steder å etablere<br />
seg. Kirkenes var interessant - både på<br />
grunn av manglende arbeidsgiveravgift og<br />
et velvillig SND.<br />
– Men dette firmaet er ikke basert<br />
på store offentlige tilskudd, understreker<br />
daglig leder Kai Lund. SND stilte<br />
med 1,5 millioner kroner. Resten er<br />
privat finansiert. Totalt er det investert<br />
for seks millioner kroner ved Kirkenesbedriften.<br />
seinsommeren. På sikt er målet 20-25<br />
årsverk ved Bocas.<br />
Daglig leder Lund er svært optimistisk<br />
på vegne av bedriften. Innen året er omme<br />
har han tro på at Kirkenes-firmaet skal ha<br />
opprettet en ny avdeling, enten i Nord-<br />
Norge eller i Nord-Trøndelag. Han ser<br />
også for seg at de stadig skal kunne tilby<br />
tjenester innenfor nye nisjer. Lund vil for<br />
eksempel ansette russere. Da kan eposter<br />
fra Norge og Russland gå gjen<strong>no</strong>m Bocas<br />
til oversettelse, for eksempel med en<br />
tidsgaranti på en time. ■<br />
Birgit Sildnes<br />
OPTIMISTISK: Raymond Pedersen, Key Account Manager, har stor tro på at callsentret både<br />
skal kunne utvide og åpne ny filial innen året er omme<br />
Pilotprosjekt<br />
Driften startet 1. januar i år. Ut mai leverer<br />
firmaet en del tjenester som i prinsippet er<br />
gratis. Bocas stiller arbeidskraft og<br />
datasystem til disposisjon, mens kunden<br />
må betale for eksempel porto. Begge parter<br />
tjener på dette. Bocas får trent opp<br />
medarbeiderne sine, og pilotkundene får<br />
kundefordeler hvis de seinere ønsker å<br />
inngå regulære avtaler.<br />
Raymond Pedersen, Key Account<br />
Manager, understreker at de ikke har vært<br />
uten inntekter denne perioden. Enkle<br />
tjenester har de tatt betalt for fra starten<br />
av, mens de mer kompliserte tjenestene<br />
krever utprøving.<br />
Store vyer<br />
Pedersen er en av seks ansatte, men skal<br />
etter planen få selskap av seks nye på<br />
Kontakt et av våre salgskontorer.<br />
Bodø: 75 59 11 30 Narvik: 76 94 85 00 Harstad: 77 01 34 70<br />
Mo i Rana: 75 13 97 00 Hammerfest: 78 40 71 35<br />
Alta: 78 40 71 35 Tromsø: 77 69 10 60<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
36<br />
FINANS<br />
Tromsø Finans:<br />
Under falsk flagg<br />
Tromsø Finans i tall (MNOK)<br />
Anslag 2000 1999 1998<br />
Driftsinntekter I overkant av 3 MNOK 2,7 3,0<br />
Driftsresultat Noen hundre tusen i pluss 0,8 0,2<br />
Res. etter skatt Noen hundre tusen i pluss 0,7 0,1<br />
Tromsø Finans<br />
reklamerer med ”Høy<br />
avkastning til lav<br />
risiko” på sine internettsider.<br />
Dette er neppe et<br />
ærlig og troverdig slagord,<br />
spesielt om en ser<br />
på resultatene av investeringene<br />
til kunder for<br />
<strong>no</strong>en år tilbake..<br />
Varme gulv med minimal byggehøyde<br />
TAP: Kunder av Tromsø Finans og<br />
Steinar Myrland har tapt stort på<br />
kjøp av aksjer i Pickupcat.<br />
Rehabilitering. Dersom du skal pusse opp<br />
eller bygger nytt og dermed heve<br />
standarden i huset ditt, bør du investere i<br />
varmekabler under fliser, belegg eller<br />
parkett/tregulv. Ved å velge en slik<br />
oppvarming skaffer du deg et system som<br />
er enkelt og hurtig å regulere, og som også<br />
er energibesparende.<br />
Gulvfliser. Millimat sørger for meget lav<br />
byggehøyde og er enkel å legge. Millimat<br />
er godkjent direkte i flislim på brennbart<br />
underlag og kan benyttes i alle rom for<br />
Millimat bygger bare 10 – 14 mm inkl. fliser.<br />
Kan legges direkte på brennbart underlag.<br />
kortvarig opphold som bad, gang etc.<br />
I oppholdsrom bør man velge en TKXP<br />
toleder-varmekabel med 10 W/m, sammen<br />
med lavtbyggende masse. Man følger de<br />
samme valg for styring som før, termostat<br />
med gulvføler i “barfotområder”, eller<br />
romtermostat.<br />
Belegg og parkett/tregulv.<br />
Her benytter man TKXP varmekabel med<br />
10 W/m i kombinasjon med lavtbyggende<br />
støpemasse. Alternativt kan man velge å<br />
legge Millimat. Bruk gulvføler!<br />
Nexans Norway AS<br />
Ta kontakt med<br />
din lokale el-entreprenør<br />
Tromsø Finans sendte mange<br />
kunder til Norse Securities i Oslo<br />
på slutten av 1990-tallet. Mange<br />
av disse tapte store formuer på råd<br />
de fikk Tromsø Finans og deres<br />
allierte. Kunder ble overtalt til å<br />
investere i selskaper som<br />
Pickupcat, Autofill, ICB, Green<br />
Media med flere. Det disse selskapene<br />
har til felles er at det knapt<br />
finnes verdier igjen i selskapene.<br />
Børsbobler<br />
Et eksempel illustrerer poenget. Å<br />
lese listen over de største investorene<br />
fra Tromsø som investerte<br />
i børsboblen Pickupcat er som<br />
hentet fra listen over personer/-<br />
familier med store formuer i<br />
Tromsø. Åsmund Nordgård, Nils<br />
Olsen, Bjørn Martinsen, Tore<br />
Jønsson for å nevne <strong>no</strong>en.<br />
I rettferdighetens navn skal det<br />
nevnes at de fleste som investerte<br />
tyngst i Pickupcat også har hatt<br />
posisjoner i Tromsø Finans som<br />
styremedlemmer eller som aksjonærer.<br />
Hvor store tapene har vært<br />
er det ingen som ønsker å oppgi til<br />
NæringsRapport. I en rekke<br />
bebudede rettssaker mot nettopp<br />
Norse Securtities kan dette bli opplysninger<br />
som kommer frem.<br />
Vi trekker likevel frem ett<br />
eksempel. Bjørn Martinsen hadde<br />
i 1997 en likningsformue på vel<br />
12 millioner kroner. I 1998 var<br />
formen på 25 millioner kroner og<br />
i 1999 var likningsformuen<br />
forsvunnet. Det kan jo være mange<br />
årsaker til dette, for eksempel<br />
skatteplanlegging som får formuen<br />
redusert. Vi tror heller at det i<br />
hovedsak skyldes tap rå aksjespekulasjon.<br />
- I løpet av de siste to årene<br />
har vi ikke tilført Norse Securities<br />
kunder, sier daglig leder av Tromsø<br />
Finans Steinar Myrland til<br />
NæringsRapport. – Vi har i stedet<br />
valgt å satse på å formidle produktene<br />
til SEB Enskilda Banken<br />
som vi oppfatter som meget gode.<br />
Tjener godt<br />
Tromsø Finans som selskap ser<br />
ikke ut til å ha lidd på grunn av<br />
kundenes miserer. I tillegg til å<br />
”rekruttere” kunder til selskaper<br />
som driver med aktiv forvaltning<br />
av kundenes penger i aksjemarkedet,<br />
driver Tromsø Finans med<br />
låneformidling. Det er fire ansatte<br />
i selskapet. Vi lar regnskapstallene<br />
fra de siste årene tale for seg<br />
selv. ■<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
TRANSPORT 37<br />
TFDS & TIRB:<br />
Prøver igjen<br />
Ledelsen i TFDS og TIRB har prøvd flere ganger å få til et sterkt og slagkraftig<br />
rutebilsselskap med base i Troms, senest for godt og vel to år siden uten å ha<br />
lykkes. Nå prøver de igjen. Denne gangen ved at TIRB overtar aksjene TFDS<br />
har i Tromsbuss og i Senja Rutebil og TFDS får oppgjør i TIRB aksjer.<br />
MODEN: Tiden<br />
begynner å bli moden<br />
for å få til en<br />
samordning av<br />
rutebilbransjen i<br />
Troms.<br />
TFDS eier 10 prosent av Tromsbuss<br />
og 45 prosent av Senja Bilruter.<br />
Rutebilnæringen sliter med pressede<br />
marginer. Det har derfor lenge ligget<br />
i kortene at det må skje en<br />
samordning av rutebilselskapene i<br />
Troms-regionen. Tromsbuss er et<br />
av selskapene som sliter. Selskapet<br />
tapte 2,6 millioner kroner i fjor<br />
til tross for en hyggelig økning på<br />
seks prosent i passasjertrafikken.<br />
Mange problemer<br />
Men problemene for å få til en<br />
samordning har vært mange. Motstand<br />
fra ansatte og aksjonæravtaler med<br />
sterke begrensninger, har bidratt<br />
til at en foreløpig ikke har klart å komme<br />
i mål.<br />
Det er Troms Kommune som<br />
sitter med nøkkelen til en samordning<br />
av rutebilnæringen i Troms. Kommunen<br />
har 80 prosent av aksjene i<br />
Tromsbuss, 19 prosent av aksjene i<br />
TFDS og 13 prosent av aksjene i<br />
TIRB. Fra å bli sett på som arvesølv<br />
sitter aksjene nå løsere. I løpet av de<br />
siste årene har stadig flere politikere<br />
tatt til ordet for et salg. Samtidig<br />
trenger Tromsø Kommune sårt<br />
penger og kommunen har ikke<br />
tradisjon for å være en aktiv eier.<br />
For å møte utfordringene rutebilbransjen<br />
står ovenfor er aktivt eierskap<br />
en nødvendighet.<br />
NæringsRapport vil gjenta<br />
oppfordringen fra i fjor der vi foreslo<br />
at kommunen selger sine aksjer.<br />
Det vil trolig få fart i strukturendringsprosessen<br />
og kommunene får sårt<br />
tiltrengte midler til en slunken<br />
kommunekasse.<br />
Et annet problem som har satt<br />
kjepper i hjulene for en tettere<br />
samordning av aktivitetene i TIRB<br />
og TFDS har vært at TFDS er sterkt<br />
involvert i Nor-Cargo, mens TIRB<br />
er sterkt involvert i Linjegods via<br />
Transportinvest.<br />
For to år siden var det tette<br />
samtaler og forhandlinger mellom<br />
TromsBuss, TFDS og TIRB for å få<br />
til et nært og forpliktende samarbeid.<br />
Det gikk så langt at en klarte å få frem<br />
en innstilling om en fremtidig<br />
samarbeidsmodell som styrene i<br />
TFDS og TIRB sluttet seg til. Til slutt<br />
var det styret i Tromsbuss som avviste<br />
innstillingen.<br />
Når TromsBuss ikke klarer å<br />
tjene penger og samtidig trenger<br />
kapital for å fornye bilparken og<br />
har en hovedeier som heller ikke<br />
har penger, vil vi tro at tiden for<br />
en samordning er moden for å få<br />
dette til. ■<br />
Kjøp<br />
NæringsRapport<br />
hos Narvesen<br />
også.<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
38<br />
BANKMARKEDET<br />
Sparebank1 NN vs Nordlandsbanken:<br />
Sparebanken best i år 2000<br />
De to store bankene i<br />
Nord Norge, Sparebank1<br />
Nord-Norge og<br />
Nordlandsbanken<br />
kriger om<br />
markedsandeler og<br />
om å være best i<br />
klassen. For 2000<br />
endte kampen med<br />
seier til Sparebanken<br />
på de fleste områder.<br />
De to bankene opererer <strong>no</strong>e<br />
forskjellig. Det kan derfor være<br />
vanskelig å kåre en vinner. I<br />
motsetning til for 1999 kan Sparebank1<br />
for år 2000 vise til de beste<br />
forholdstallene. Sparebank1 er<br />
størst og banken har best inntjening<br />
nesten uansett hvilket resultat<br />
tall som legges til grunn. Det er<br />
bare på resultat før tap Nordlandsbanken<br />
ligger foran. Størrelsen på<br />
en bank måles <strong>no</strong>rmalt i gjen<strong>no</strong>msnittlig<br />
forvaltningskapital. Sparebank1<br />
hadde i fjor en gjen<strong>no</strong>msnittlig<br />
forvaltningskapital på<br />
over 31 milliarder kroner. Det<br />
er 35 prosent over ditto forvaltningskapitalen<br />
til Nordlandsbanken<br />
som lå på 23 milliarder<br />
kroner.<br />
Spesielle forhold<br />
Ser en nærmere på tallene er det et<br />
par forhold som er av så stor betydning<br />
at det slår ut sammenlikningen<br />
for i fjor. For det første ble det<br />
heleide datterselskapet Nordlands-<br />
Data fusjonert med Moment Data.<br />
Samtidig gikk banken over til å<br />
bruke A/S EDB Fellesdata. Denne<br />
endringen i medførte en del<br />
engangskostnader i forbindelse med<br />
konvertering fra egen drift til<br />
ekstern drift. Videre reduserte<br />
Nordlandsbanken inntekter ved<br />
salg av verdipapirer med 55 millioner<br />
kroner i år 2000 sammenliknet<br />
med året før. Begge forhold<br />
slår ut i resultat tallene.<br />
For Sparebank1 er det spesielt<br />
et forhold som trekker resultat<br />
tallene opp. Banken solgte<br />
eierandelene sine i Fellesdata da<br />
A/S EDB overtok dette selskapet.<br />
Denne transaksjonene ga<br />
alene en gevinst på 222 millioner<br />
kroner. Sparebanken økte med<br />
andre ord posten gevinster ved salg<br />
av verdipapirer kraftig, mens Nordlandsbanken<br />
reduserte denne<br />
posten sammenliknet med 1999.<br />
Mye daukjøtt<br />
Vi har tidligere påpekt at Sparebanken1<br />
synes å være kraftig<br />
overbemannet sammenliknet med<br />
andre banker og i særdeleshet<br />
sammenliknet med Nordlandsbanken.<br />
Dette gjelder i høyeste grad<br />
fortsatt.<br />
Nordlandsbanken har i<br />
gjen<strong>no</strong>msnitt i underkant av 60<br />
millioner kroner under forvaltning<br />
per årsverk. Ditto tall<br />
for Sparebank1 er i underkant<br />
av 40 millioner kroner. Tallet sier<br />
mye om hvilken bank som driver<br />
mest rasjonelt. Den rivende tek<strong>no</strong>logiske<br />
utviklingen der kundene<br />
selv utfører stadig mer av tjeneste<br />
de ønsker utført, gjør at selv de<br />
mest effektive banken hele tidene<br />
må vurdere ytterligere kutt i<br />
bemanning.<br />
Sparebank1 NN uttalte i årsmeldingen<br />
for to år siden at det skal<br />
forsvinne 180 årsverk i konsernet<br />
i løpet av 3 år. Hittil er det netto<br />
nedbemannet med 134 årsverk til<br />
et totalt antall årsverk på 854 i fjor.<br />
Nordlandsbanken har på sin side<br />
415 årsverk inklusive ansatte i<br />
datterselskaper. Vi tror Hans Olav<br />
Karde må se på tallene sine en gang<br />
til om han har tenkt å klare å<br />
beholde inntjeningen i årene<br />
fremover.■<br />
BEST I ÅR 2000: Hans Olav Karde i Sparebank1 Nord-Norge.<br />
Nordlandsbanken vs Sparebank1 Nord-Norge 2000 (MNOK)<br />
Nordlands- % av gj . Sparebank1 % av gj .<br />
banken forv. kap NordNorge forv. kap<br />
Netto inntekter 510 2,19 929 2,96<br />
Andre inntekter 235 1,01 241 0,76<br />
Res. før tap 369 1,58 357 1,14<br />
Driftsres. etter tap 269 1,15 504 1,61<br />
Res. e. skatt 217 0,93 384 1,23<br />
Egenkapital rentabilitet 14,94 19,22<br />
Forvaltningskap. 23318 31404<br />
© NæringsRapport<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001
AVISMARKEDET 39<br />
Solid avis-fighter i Tromsø<br />
Det kjempes en<br />
aviskamp på ”liv og<br />
død” i Tromsø.<br />
Landsdelsavisa Nordlys<br />
som sliter med alt fra<br />
identitetsproblemer til<br />
leserflukt tjener fortsatt<br />
penger så det griner.<br />
Lokalavisa Tromsø<br />
rendyrker den lokale<br />
profilen, og finner godt<br />
stoff i hvert snøfnugg<br />
som faller over<br />
Ishavsbyen. Resultatet<br />
er at ”lilleputt”, bladet<br />
Tromsø stadig tilriver<br />
seg nye lesere. Men<br />
fremdeles er det<br />
himmelvid forskjell på<br />
pengene som strømmer<br />
gjen<strong>no</strong>m systemene i<br />
de to avisene.<br />
Lokalavisen Tromsø har gått både<br />
opp og ned de siste tiårene. VGs<br />
inntreden på eiersiden på 80-tallet<br />
skulle være eksempelet på at det er<br />
mulig å blåse luft i hvilken som helst<br />
ballong, bare man har penger <strong>no</strong>k. I<br />
stedet ble det et skoleeksempel på at<br />
alt som går opp, en dag må komme<br />
ned.<br />
Først etter at gjerrigknarkene<br />
Iversen fra Harstad Tidende kom inn<br />
på eiersiden ble det fart på tingene i<br />
avisen. Ledelsen lærte det eiendommelige<br />
prinsippet med å tjene pengene<br />
før de brukte dem, de satte ledelse<br />
på avdelingen som skulle skaffe inntekter,<br />
an<strong>no</strong>nser og abonnement og de<br />
plasserte en bygutt på redaktørkrakken.<br />
Avisen er ikke største, den er heller<br />
ikke nest størst, men tar innpå så det<br />
rekker.<br />
I fjor omsatte Tromsø for nær 45<br />
millioner, en drøy million mer enn året<br />
før. Økningen skyldes salg av trykkeridelen<br />
til et nytt selskap der man selv<br />
har gått inn på eiersiden sammen med<br />
andre aviser i Harstad Tidende-gruppen.<br />
Abonnementsmessig hadde man en<br />
liten økning, mens man an<strong>no</strong>nsemessig<br />
hadde en nedgang på hele 700 000<br />
kroner.<br />
Driftsoverskuddet for avisa Tromsø<br />
ble i fjor nær to millioner kroner. Det<br />
er rundt millionen lavere enn året før.<br />
Med en positiv finansside ble resultatet<br />
i fjor nær 2,8 millioner kroner, drøye<br />
800 000 lavere enn 1999. Når vi tar i<br />
betraktning at avisa Tromsø mottar 4,5<br />
millioner kroner i pressestøtte, 424<br />
kroner pr. solgte avis, er vel kanskje<br />
ikke resultatet mer enn man kunne<br />
forvente.<br />
Selskapet har i løpet av jubileumsåret<br />
2000 slettet all langsiktig gjeld.<br />
101-åringen står dermed fram som en<br />
solid bedrift med en bokført egenkapital<br />
på 17,2 millioner kroner. ■<br />
Vi former og<br />
beskytter<br />
• Metallisering<br />
• Sveisede<br />
stålkonstruksjoner<br />
• Fjellsikringsutstyr<br />
• Pulverlakkering<br />
• Blåserensing<br />
• Industrilakkering<br />
Med andre ord kan vi påta oss jobben helt fra dine<br />
tegninger til det ferdige produkt. Formet og beskyttet<br />
for lang tid fremover.<br />
Kontakt oss for mer informasjon<br />
TROMSØ STAR PA: Disponent Dag Norvang fra venstre, medeier Johan Iversen og ansvarlig redaktør<br />
Yngve Nilssen.<br />
Eiendomsspars forretningsidé er å eie, utvikle og<br />
foredle eiendommer for utleie.<br />
Vi har ca. 300.000 kvm. næringseiendom av høy kvalitet<br />
og med førsteklasses beliggenhet hovedsakelig i Oslo.<br />
Vår driftsfilosofi er basert på service og profesjonalitet,<br />
og har gitt selskapet en sterk posisjon i utleiemarkedet.<br />
• Solid<br />
• Profesjonell<br />
• Fremtidsrettet<br />
Tollbugata 2, Postboks 1350 Vika, 0113 Oslo<br />
Tlf: 22 33 05 50 Fax: 22 33 05 51<br />
Kirkeveien 17, Postboks 143, 8201 Fauske<br />
Tlf. 75 60 11 00 • Faks 75 60 11 01<br />
E-mail: galva<strong>no</strong>@galva<strong>no</strong>.<strong>no</strong><br />
www.galva<strong>no</strong>.<strong>no</strong><br />
E-mail: firmapost_es@eiendomsspar.<strong>no</strong> - Internett: www.eiendomsspar.<strong>no</strong><br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001
40<br />
OFFENTLIGE TJENESTER<br />
Posten skal fram!<br />
I<br />
Fasaden på det nye bygget til Postterminalen i Bødo. Arkitekter har vært Astrup Helleren AS<br />
juli tar Posten i bruk<br />
den nye Postterminalen<br />
i Bodø. Da er <strong>no</strong>k et<br />
skritt tatt i retning av en<br />
mer effektiv og<br />
forhåpentlig bedre<br />
postgang i <strong>no</strong>rd. –<br />
Nybygget i Bodø er en<br />
såkalt A-post-terminal,<br />
og en del av prosjektet<br />
Logistikk 2000 som<br />
Posten nå<br />
gjen<strong>no</strong>mfører, sier<br />
informasjonssjef i Nord-<br />
Norge, Per Jarl Elle.<br />
Kundesøk<br />
www.nns.<strong>no</strong><br />
TROMSØ<br />
BRØNNØYSUND<br />
BODØ<br />
ANDENES<br />
www.nns.<strong>no</strong><br />
SKJERVØY<br />
Tlf. 77 01 80 80, epost: adm@nns.<strong>no</strong>.<br />
Fax. 77 01 80 85, Internett: www.nns.<strong>no</strong><br />
HARSTAD<br />
FAUSKE<br />
FINNSNES<br />
SANDNESSJØEN<br />
BARDU<br />
ALTA<br />
STOKMARKNES<br />
Nord<strong>no</strong>rske muskler!<br />
13 aviser til en an<strong>no</strong>nsepris<br />
Admiralen as, Harstad, Foto: To-Foto (Manipulert)<br />
Selv om bygget tas i bruk må den<br />
offisielle åpningen vente til bygget<br />
står helt ferdig en gang i august.<br />
Da kan de ansatte virkelig slippe<br />
jubelen løs over å ha fått skikkelig<br />
plass og arbeidsforhold, etter år<br />
med trange forhold i Postens<br />
hovedbygg i Bodø sentrum.<br />
Nybygget er på 8 600 kvm,<br />
fordelt på både to og tre etasjer.<br />
Når det står ferdig vil det ha en<br />
prislapp på 106 millioner kroner.<br />
All omlastning av post vil nå skje<br />
under tak, og i tillegg til selve<br />
postsorteringen vil det også huse<br />
omdelingstjenesten i Bodø.<br />
– Fase 1 av prosjektet<br />
Logistikk 2000 er å få opp<br />
postterminaler rundt om. Derfor<br />
selger vi nå ut en rekke mindre<br />
postgårder rundt om i landet,<br />
deriblant Nord-Norge, sier Elle,<br />
som mener at dette er skritt i<br />
retning av å gjøre postgangen<br />
bedre.<br />
– Siste året har det gått ”krute<br />
godt” for posten når det gjelder<br />
å få posten fram i tide. Vi ligger<br />
langt over de mål som er satt,<br />
men du vet, er det et brev som<br />
ikke kommer i tide, så står det i<br />
avisen dagen etter, sier Elle, som<br />
synes framstillinga i media til<br />
tider kan være <strong>no</strong>e misvisende.<br />
Nasjonalt skal det bygges til<br />
sammen 14 tilsvarende<br />
terminaler, og Posten bruker en<br />
milliard for å oppgradere seg. –<br />
Dette er bare første fase. I neste<br />
fase kommer maskiner og annet<br />
utstyr, og prosjektet som sådan<br />
vil gå til utgangen av 2003. Da<br />
kan vi garantere at vi har en<br />
effektiv og sikker postgang som<br />
brukerne vil merke, mener Elle.<br />
Posten i Bodø sorterer daglig<br />
rundt 130 000 A-post-sendinger.<br />
Aktiviteten foregår hele døgnet<br />
slik at rundt 80 000 sendinger av<br />
disse sorteres i nattens mulm og<br />
mørke.<br />
Det er NCC som har hatt<br />
hovedentreprisen ved byggingen<br />
av den nye postterminalen i Bodø.<br />
Sentrale underentreprenører har<br />
vært Arnfinn Jelstad AS med<br />
grunnarbeid, ABB med elektriske<br />
arbeider, GK Inneklima med<br />
ventilasjon og Nordland Rør AS<br />
med sanitær, varme og<br />
kjøletekniske løsninger.■<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001
OFFENTLIGE TJENESTER 41<br />
Gratulerer med ny Postterminal!<br />
Vi takker for oppdraget!<br />
Vi har foretatt alt av<br />
grunnarbeid på Postterminalen.<br />
Tel: 75 54 45 20, Fax: 75 54 45 30<br />
Telefon: 0046-924-10200<br />
Telefaks: 0046-924-10777<br />
Vi takker<br />
for oppdraget !<br />
Vi har levert og lagt<br />
alt av gulvbelegg!<br />
Vi gratulerer med den nye Postterminalen!<br />
ØSTBØ AS leverte avfallstjenestene med full<br />
kildesortering under byggeperioden<br />
Nord-Norsk Industrigulv AS og<br />
Hesselberg Bygg har i samarbeid<br />
utført sparkling av gulv og påføring<br />
av ca. 3500 m 2 epoxy belegg.<br />
Bodø: tlf: 75 50 09 00<br />
Mo i Rana: tlf: 75 13 23 44<br />
Leknes: tlf: 76 08 08 10<br />
Tel.: 75 56 44 46, Fax: 75 56 44 45<br />
e-post: knut@industrigulv.<strong>no</strong><br />
Tel: 22 88 72 00, Fax: 22 88 72 50<br />
www.hesselberg.<strong>no</strong><br />
Vi har utført<br />
sanitær, -varme, kjøling<br />
– og trykkluftarbeid<br />
Telefon: 75 58 68 00 Telefaks: 75 58 68 40<br />
Vi har prosjektert og utført sterk<br />
- og svakstrømsanlegg samt sikkerhets<br />
- og automatiseringsanlegg på<br />
Postterminalen i Bodø<br />
ABB Installasjon AS<br />
Gidsken Jakobsensvei 22, 8037 Bodø<br />
Tlf: 75 55 11 00, Fax: 75 55 11 01<br />
www.abb.<strong>no</strong><br />
Vi takker for oppdraget !<br />
Vi har levert alt av luftbehandlingsanlegg<br />
til Postterminalen i Bodø.<br />
Vi takker for tilliten!<br />
Vi har foretatt alt av blikkenslagerarbeider<br />
ved Postterminalen i Bodø.<br />
Gunnar Karlsen a.s<br />
Telefon: 75 54 45 25<br />
Telefaks: 75 54 45 30<br />
www.gk.<strong>no</strong><br />
Tlf.: 75 51 60 50, Kontor: 75 51 57 98, Fax: 75 51 60 51<br />
E-mail: aune.blikk@sensewave.com<br />
Besøksadresse: Bodø Engrossenter, Bygg A, Inng 5<br />
Postadresse: Postboks 1354, 8001 Bodø<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001
42<br />
TURISME<br />
SND satser millioner på golf<br />
Det går mot en aktiv<br />
turistsesong i Nord-<br />
Norge. Kombinasjon<br />
turisme og aktivitetsopplevelser<br />
er sterkt<br />
økende. Aldri tidligere<br />
har landsdelen vært seg<br />
mer bevisst det e<strong>no</strong>rme<br />
potensialet de har ved å<br />
kombinere turisme med<br />
annen type næring.<br />
Noe av den næring det satses på er<br />
de mange golfklubber som<br />
etableres i landets tre <strong>no</strong>rdligste<br />
fylker. Golf har som kjent en voksende<br />
interesse også blant hvermannsen.<br />
Selv de minste <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske<br />
golfklubbene er seg bevisst<br />
det markedspotensialet som ligger<br />
i å kombinere golf og turisme.<br />
- Det er klart at vi får litt<br />
ekstra drahjelp ved å etablere<br />
en golfklubb midt i hjerte av<br />
Vesterålen og ”The Whaleroute”,<br />
sier representanten for<br />
Vesterålen golfklubb på Sortland,<br />
Tom Lindback. Med dette<br />
håper de å få inn inntekter på<br />
greenfeespillere (gjestespillere)<br />
blant turistene, spillere som<br />
spiller på annen bane enn den<br />
utøveren er medlem av.<br />
Bygging av golfanlegg er en<br />
kostbar sak som krever finansiering<br />
både fra det private, det<br />
offentlige og forhåpentlig fra<br />
greenfeespillere. Men skal man få<br />
grennfeespillere, ikke-medlemmer,<br />
til å komme til de <strong>no</strong>rd<strong>no</strong>rske<br />
klubbene må man se golfklubben<br />
i sammenheng med flere turistattraksjoner.<br />
Og det er dette SND<br />
legger vekt på når de velger å gå<br />
inn med øko<strong>no</strong>misk støtte. Det må<br />
være grunnlag for utvidet turistnæring<br />
i tilknytning til golfanlegget.<br />
Og kun 18-hullsbaner gir<br />
reell golfturisme.<br />
Med gode internasjonale 18-<br />
hulls turistbaner kombinert med<br />
ville og vakre naturopplevelser<br />
som den <strong>no</strong>rdligste landsdelen har<br />
i mangfold, vil dette kunne bli det<br />
nye trekkplastret til Nord-Norge.<br />
Golf og slalåm i midnattssol<br />
Noe av det spektakulære ved golfturisme<br />
i Nord-Norge er de mange<br />
og spesielle naturopplevelsene og<br />
aktivitetene du får i tillegg. Og<br />
denne kombinasjonen, satses det<br />
sterkt på. Både hvalsafari, havfiske,<br />
fjellklatring, dykking og andre<br />
naturopplevelser står på menykartet<br />
når den opplevelsessultne golfturist<br />
løfter kølla. Det mest<br />
ekstreme man kan oppleve som<br />
golfspiller i Nord-Norge er mulighetene<br />
for å kombinere slalåm og<br />
annen vintersport med golfspilling.<br />
Narvik Golfklubb i Skjomen<br />
Klubbene SND midler Finansiering Greenfee Medlemmer Ant. hull Planlagt<br />
Salten GK privat kr.10000 230 6 Jan-00<br />
Harstad GK 1.3 mill,STUI privat 10% 500 9 18<br />
Helgeland GK privat 6<br />
Narvik GK 2,4 mill (98-00) 7mill 630 18<br />
North Cape ?ja? privat+kom ca 30-40000 150 6 18<br />
Tromsø GK*) 3.8 mill privat 20% 442 9 18<br />
Polarsirkel privat 5-10% 240 6 9<br />
Hammerfest<br />
og Kvalsund åpnes aug-01 privat ca. 200 6 9<br />
Lofoten 500,000 privat <strong>no</strong>e 350 6 9<br />
Brønnøys.GK privat betydelig 121 6 9<br />
Vesterålen GK privat <strong>no</strong>e 80 6 9<br />
*) emisjon på 2.2 - 2.5 mill.kr. © NæringsRapport<br />
BIPTOP: Narvik Golfklubb i Skjomen er verdens <strong>no</strong>rdligste 18-hullsbane. Golfbanen som er lokalisert til Skjomen,<br />
en smal fjord som virker som en bakerovn hvor både epler og kirsebær modnes, er spesielt til å være så langt <strong>no</strong>rd.<br />
er verdens <strong>no</strong>rdligste 18-<br />
hullsbane. Golfbanen som er<br />
lokalisert til Skjomen, en smal<br />
fjord som virker som en<br />
bakerovn hvor både epler og<br />
kirsebær modnes, er spesielt til<br />
å være så langt <strong>no</strong>rd.<br />
De starter golfsesongen uker<br />
før skianleggene i distriktet<br />
stenger. Som eneste sted i verden<br />
kan man både kjøre slalåm og<br />
spille golf i midnattssol. Golfbanen<br />
i Narvik åpner første uka<br />
i mai, mens skianlegget i byen<br />
fortsatt er åpent. Skianlegget på<br />
Riksgrensen stenger ikke før St.<br />
Hans. På Gimsøy utenfor Svolvær,<br />
finner man Lofoten golfklubb. Her<br />
finner man et baneanlegg av de<br />
sjeldne hvor midnattssolen henger<br />
på <strong>no</strong>rdhimmelen og hvite sandstrender<br />
med små holmer ligger<br />
Byggeentreprenør i Hammerfest som dekker Finnmark/Troms, stiftet i 1995.<br />
Godkjenning tiltaksklasse 3 på de fleste områder. I år 2000 28 ansatte,<br />
omsetning ca. 41,5 mill.<br />
Referanseprosjekt:<br />
• Sametinget, 18 mill<br />
• Kaianlegg i Vardø, 13 mill<br />
• Kaianlegg i Berlevåg, 18 mill<br />
• Kaianlegg i Hammerfest, 19,5 mill<br />
• Rica Hotell i Hammerfest, 13 mill<br />
Postboks 1072, 9616 Hammerfest<br />
Telefon: 78 42 87 50, Telefaks: 78 42 87 55<br />
e-post: kbjorkum@c2i.net<br />
der som en utrolig ramme rundt<br />
banen. Ved flere av hullene er<br />
havet vannhinder og sandstrendene<br />
er naturlige sandbunker. Alt dette<br />
gir en betagende opplevelse av<br />
uvirkelighet. Som Lofoten golfklubb<br />
er også Narvik golfklubb<br />
bygd som terrenget ligger.<br />
SND satser på golfturisme<br />
Et av SNDs satsningsområder er<br />
reiseliv. Golfklubber må bygge<br />
anlegg der man har eksisterende<br />
turiststrømmer. Dette gjelder<br />
spesielt i utkantstrøk hvor ikke<br />
befolkningstettheten er så stor.<br />
Et 18-hulls anlegg må ha minst<br />
20 000 innbyggere for å kunne<br />
drive lønnsomt.<br />
- Det er ikke <strong>no</strong>k at lokalbefolkningen<br />
ønsker seg et golfanlegg,<br />
sier Audun Pettersen i<br />
SND. Golf alene er ikke turistattraksjon<br />
god <strong>no</strong>k. Vi satser derfor<br />
på større anlegg som er nær<br />
tilknyttet annen turistnæring. Golf<br />
i turistmessig sammenheng er<br />
derfor helt avgjørende for at SND<br />
skal bidra med øko<strong>no</strong>misk støtte.<br />
Siden 1998 har SND brukt 5 mill.<br />
kroner på golfanlegg i Nord<strong>no</strong>rge.<br />
North Cape golfklubb som i<br />
dag har et lite 6-hullsanlegg vil<br />
til tross for lavt innbyggertall<br />
bygge et nytt 18-hullsanlegg.<br />
Ideen er å utnytte det populære<br />
turistområde i Lakselv hvor både<br />
Nordkapp-platået, de mange lakseelvene,<br />
havfiske og midnattsol<br />
allerede er trekkplaster. Med<br />
strategisk plassering av den nye<br />
golfbanen få meter fra Lakselv<br />
flyplass, vil de kunne tilby passasjerene<br />
et slag golf i ventetiden.<br />
Et markedsscoop av de sjeldne.<br />
Med en slik tilgang til kontinuerlig<br />
tilstrømming av turister, vil de<br />
kunne sikre seg en betydelig<br />
inntekt av greenfeespillere. ■<br />
Anne Lene Lie<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
ARNT`S AGENDA 43<br />
Bygg Business?<br />
Neste nedtur blir trolig<br />
byggebransjen. I likhet<br />
med IT-boblen som<br />
sprakk, er dagens<br />
byggeboom basert på<br />
kunstig oppdrevne,<br />
skyhøye priser. En sterk<br />
drivkraft for det er en<br />
overetablert meglerbransje.<br />
Snart kan den<br />
få sin egen boom som<br />
en boomerang.<br />
Vegen fra byggeboom til byggebom<br />
vil bli brolagt med eiendomsmeglere,<br />
og langs grøftekantene vil<br />
bygningsarbeidere og -firmaer ligge<br />
<strong>no</strong>kså livløse. Det gjelder også dine<br />
og mine verider. Hva bygger jeg på?<br />
Et resonnement som følger, og særlig<br />
gjelder Tromsø.<br />
Sentralisering og urbanisering<br />
gir alltid større byer og pressområder<br />
etterspørsel etter husvære. Tromsø<br />
har lenge hatt vokse-smerter, med<br />
gylne tider for byens byggebransje.<br />
I begynnelsen ble blokkbygg reist<br />
av boligbygge-lagene og leid ut,<br />
eneboliger av selvbyggere, gjerne<br />
med hybel eller sokkel til leie. Nå<br />
er trenden eie, ikke leie, støttet av<br />
jevn prisstigning. Det moderne samfunns<br />
stadige jobbskifter og flyttinger<br />
har gjort bolig til handelsvare og<br />
investeringsobjekt. Skift jobb, selg<br />
hus, flytt dit, kjøp hus, skift jobb og<br />
selg med fortjeneste, - det er<br />
karusellen.<br />
Boligmote og byggetrend<br />
Samtidig har vi fått en mote-trend<br />
med nye leiligheter i sentrumsområder.<br />
De første som bet på, var<br />
de rike, og de rikes look-alikes; de<br />
som hadde en enebolig å selge for å<br />
finansiere toppleilighet på byens tak,<br />
med glassfasader mot hav og<br />
himmel. De rike har alltid vært smaksettere,<br />
på godt og grelt, og nå skal<br />
alle tettsteder ha sitt Aker Brygge. I<br />
forlengelsen av denne trenden, men<br />
i skyggen av den rike smørøya , kommer<br />
kompakte blokker for folk flest<br />
i sentrumsnære områder. Innimellom<br />
er også innslag av små eneboliger,<br />
der astro<strong>no</strong>misk kvadratmeterpis har<br />
skapt lilleputthus et steinkast fra<br />
søttitallets rommelige villastrøk.<br />
Eiendomsmeglerne gribber<br />
Alt dette har økt etterspørsel og<br />
omsetning i boligmarkedet. Og nye<br />
aktører, eiendoms- og boligutviklingsselskaper,<br />
har dukket opp,<br />
gjerne i samarbeid med (store)<br />
entreprenørselskaper. Og så kom<br />
bransjens handelsmenn, pusherne og<br />
langerne, de som skulle tjene penger<br />
på provisjon av kjøp og salg. Jeg<br />
mener meglerne, eiendomsmeglerne,<br />
ofte nå i store kjedeselskaper. Som<br />
handelsmenn flest vil de tjene mest<br />
mulig. Og som meglere flest har de<br />
en særlig mulighet til å påvirke markedet.<br />
Som særlig innsiktsfulle på tips<br />
og trender i boligmarkedet nyter de<br />
ufortjent tillit. De er nemlig ikke<br />
bare rådgivere, de er samtidig<br />
handelsmenn i hus og hytte, og har<br />
en klar egeninteresse i å gi bestemte<br />
råd. De framstiller gjerne markedet<br />
i et vekstperspektiv, og trigger<br />
dermed markedet selv. Er markedet<br />
i vekst, understreker de det veldig.<br />
Er det labert, blir det underkommunisert,<br />
mens forventninger<br />
om stigning om kort tid, blir<br />
overeksponert. Begge deler fremmer<br />
etterspørselen fordi folk vil sikre seg<br />
en bolig i et marked på opptur. Eller<br />
har du opplevd en eindomsmegler<br />
som ber kjøperne vente, fordi markedet<br />
ventes å falle? I beste fall<br />
www.idecom.<strong>no</strong><br />
innrømmer de i ettertid om at man<br />
var for optimistisk.<br />
Meglerne er også meget profesjonelle<br />
på markedsføring. Det kan<br />
du lese av helsides og dobbelsides<br />
boligan<strong>no</strong>nser med fargebilder i<br />
dagspressen. Og dels kan du lese det<br />
i redaksjonelle oppslag, der<br />
meglernes vurderinger formidles<br />
ukritisk som sannhet. Kan denne<br />
til nyopprettet stilling med arbeidssted i Vadsø.<br />
Stillingen rapporterer til øko<strong>no</strong>misjef, og skal fungere som<br />
stedfortreder i dennes fravær. Noe reising må påregnes.<br />
Oppgaver vil bl a være:<br />
•Oppfølging og videreutvikling av øko<strong>no</strong>miske styresystemer<br />
• Budsjettarbeid<br />
• Øko<strong>no</strong>miske analyser og oppfølging<br />
• Opplæring og faglig veiledning<br />
• Diverse kontroll- og avstemmingsoppgaver<br />
• Bistand årsoppgjør/selvangivelse<br />
Kvalifikasjoner:<br />
• Høyere øko<strong>no</strong>misk utdannelse, gjerne siviløko<strong>no</strong>m.<br />
• 1-3 års praksis innenfor øko<strong>no</strong>mistyring/finans.<br />
Nyutdannete vil også bli vurdert.<br />
Vi tilbyr:<br />
• Et utfordrende og stimulerende miljø fra en bedrift i<br />
vekst og endring<br />
• Faglige utfordringer<br />
kritikkløshet fra avisene skyldes at<br />
de tjener grovt på megleran<strong>no</strong>nsene,<br />
og altså har sammenfallende interesser?<br />
Journalister er jo ellers ikke<br />
kjent som kritikkløse.<br />
Oppblåst marked<br />
Følgen er en oppblåsing av boligmarkedet,<br />
uten tilsvarende økning i<br />
realverdier. Altså det samme som man<br />
kan lese ut av dot.com-selskapenes<br />
vekst og fall. Boble-øko<strong>no</strong>mier<br />
sprekker før eller senere. I<br />
boligbransjen er det allerede sent.<br />
Ser vi konkret på Tromsø, har<br />
bransjen trolig feilvurdert flere<br />
forhold. De bygger på en påstand<br />
med svak dekning, nemlig at Tromsø<br />
er på etterskudd i boligbygging.<br />
Sannheten er en betydelig bygging<br />
og store planer om enda mer.<br />
Bransjen har undervurdert markedets<br />
evne til å tåle så høye priser i en<br />
globaløko<strong>no</strong>mi som viser tegn på<br />
svikt. Den kan ha undervurdert fortettingen<br />
som skjer, der eneboliger<br />
utvides med leiligheter i høyde og<br />
bredde. Den kan ha oversett at de som<br />
bygde eneboliger på 70-80-tallet,<br />
begynner å frigi boliger, når de flytter<br />
til sentrum, til syden eller overlater<br />
dem til etterkommerne. Og verst har<br />
de kanskje overvurdert fortsatt flytting<br />
til Tromsø. Småkommunene har<br />
ikke stort mer ungdom å eksportere<br />
til byen. Siste kvartal hadde Tromsø<br />
et flytteoverskudd på bare 40. Er det<br />
et stopp-signal, betyr det at byens<br />
egne førstegangsetablerere skal<br />
”bære” de 1500 nye leilighetene som<br />
skal bygges de neste 5-6 årene.<br />
Byggebom<br />
Er det slik fatt, får bransjen et betydelig<br />
problem. Det vil ramme selskaper som<br />
driver boligutvikling, entreprenørselskaper,<br />
maskin-entreprenører<br />
og eiendomsmeglere. Det vil ramme<br />
eiendomsprisene. Og fall i<br />
eiendomsverdi er dårlig nytt i et<br />
øko<strong>no</strong>misk system som i stor grad<br />
bygger på panteverdier. Sånn sett kan<br />
en boligbyggebom ramme oss alle,<br />
som en boomerang. ■<br />
Arnt Ryvold<br />
Varanger Kraft As driver omsetning og overføring av elektrisk energi. Selskapet har ca. 110 ansatte fordelt på<br />
hovedkontoret i Vadsø og 5 lokale avdelinger. I år 2000 hadde vi en omsetning på 190 millioner kr.<br />
Varanger Kraft eier Pasvik Kraft AS som har en årlig <strong>no</strong>rmalproduksjon<br />
på 400 GWh, samt Sydvaranger AS.<br />
For å styrke øko<strong>no</strong>mifunksjonen søker vi<br />
Controller<br />
• Lønn etter avtale<br />
• Gode pensjons- og forsikringsordninger<br />
• Mulighet for barnehageplass om ønskelig<br />
• Hjelp til bolig og flytting<br />
• Firmahytter/fritidsboliger<br />
Vi ønsker en person med initiativ, som kan arbeide selvstendig og<br />
være en pådriver på sitt område. Det stilles krav til samarbeid og<br />
serviceholdning. Godt kjennskap til bruk av IT som styrings- og<br />
analyseverktøy er en fordel.<br />
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til<br />
øko<strong>no</strong>misjef Trond Knudsen eller personalsjef Arve Iversen, tel<br />
7896 2600.<br />
Kortfattet søknad med kopi av attester og vitnemål sendes<br />
Varanger Kraft AS, Nyborgveien 70, 9815 Vadsø, eller pr. e-mail<br />
til trond.knudsen@varanger-kraft.<strong>no</strong> innen 9. juni 2001. Merk<br />
søknaden "Controller". Alle henvendelser behandles<br />
konfidensielt, også overfor eksisterende arbeidsgiver om<br />
ønskelig.<br />
NæringsRapport<br />
<strong>Nr</strong>.2-2001
44<br />
TURISME<br />
Skal du til Svolvær så...<br />
I forbindelse med den<br />
store fiskerimessa i<br />
Svolvær hadde<br />
undertegnede den<br />
udelte glede å besøke<br />
Svolvær. En sjarmerende<br />
liten by der tilsynelatende<br />
verken<br />
arkitekter eller<br />
byplanleggere har<br />
fått satt <strong>no</strong>e særlig<br />
preg på byen. Rica<br />
Hotell og restauranten<br />
”Du Verden” skapte<br />
også varige inntrykk i<br />
en stakkars<br />
journalists allerede<br />
omtåkete hjerne.<br />
LOKAL KUNSTNER: Yngve<br />
Henriksen hadde ustilling i Du<br />
Verdens lokaler.<br />
Kunstnerens bilde: «Svart gavel»<br />
Mange svinger<br />
For etter å ha reist med ferga fra<br />
Melbu til Fiskebøl, forøvrig ei<br />
rullebøtte av de virkelig skjeldne,<br />
kjørt langs en veg som hadde så<br />
mye svinger at jeg til slutt ikke<br />
visste om jeg var på tur til eller<br />
fra, ankom jeg Svolvær. Målet var<br />
å finne Rica Hotellet. Det klarte<br />
jeg, og faktisk ikke uten en viss<br />
stolthet. For det viste seg at et<br />
gjeng med smådjævla hadde dreid<br />
en av de ikke plagsomt store pilene<br />
som skulle vise den eneste mulige<br />
veg gjen<strong>no</strong>m den labyrinten som<br />
på kartet er merket med navnet<br />
Svolvær. Men plutselig sto jeg<br />
bare i en rundkjøring utenfor et<br />
utrolig vakkert miljø. Helt nytt,<br />
men bygd i passende stil med den<br />
ærverdige bebyggelse rundt om.<br />
Hyggelige<br />
Vel inne i resepsjonen ble det med<br />
engang klart at dette var et hotell<br />
i særklasse. Du kommer inn i et<br />
svært rom som rommet både<br />
resepsjon, restaurant og bar bygd<br />
mot havna på samme måte som i<br />
Tromsø. I resepsjonen sto en<br />
usedvanlig hyggelig lofotinne, og<br />
jeg følte meg vel mottatt.<br />
Direktøren ble utpekt som en av<br />
de tjenende ånder som arrangerte<br />
en større lunch. Jim Eide er<br />
direktør og etter utseendet å<br />
bedømme holdt familien hans<br />
konfirmasjonsmiddag på hotellet<br />
og glemte han igjen på hotellet<br />
etterpå. Usedvanlig ung og driftig.<br />
Ut å pess...<br />
Jeg kan med handa på hjertet<br />
YTTERST PÅ BRYGGA: Rica hotell i Svolvær har en lun avslappet atmosfære som beliggenheten må ta en del av<br />
æren for.<br />
anbefale dette hotellet på det<br />
varmeste. Ikke bare på grunn av<br />
at Norges åndselite åpenbarte seg<br />
der i form av Kjell Magne, Odd<br />
Roger og flere andre partitopper<br />
fra sentrumskameratene, eller<br />
gutteklubben k........ som de ble<br />
kalt der nede. Vel, en liten sak, be<br />
om å få rom ut mot havna. Så<br />
slipper du å bli vekket av<br />
møkkfulle urinvånere som var for<br />
full til at de torte å gå ut på<br />
kaikanten for pisse. I likhet med<br />
hundene var de på utkikk etter et<br />
tre, og det er det jo ikke mange av,<br />
slik at nærmeste husvegg fikk<br />
gjøre tjenesten. Og ettersom<br />
urinereren ble støttet av en solid<br />
heiagjeng ble nattesøvnen lettere<br />
amputert.<br />
Du verden<br />
Dette er en restaurant. Ja, kanskje<br />
en restaurant i særklasse. På<br />
kaikanten, lokalisert i et slags<br />
butikklokale. Kaffebar,garderobe,<br />
restaurant og bar i et og samme<br />
lokale. Toalettene var dog plassert<br />
i et annet rom. Førsteinntrykket<br />
skapte en viss skepsis, men<br />
kanskje først og fremst på grunn<br />
av den uvanlig innredningen. Alt<br />
holdt i en slags minimalistisk,<br />
modernistisk stil med betydelig<br />
vekt på den kunsneriske utsmykning<br />
på veggene. Der var bilder i<br />
forskjellige størrelser av den<br />
lokale kunstneren Yngve<br />
Henriksen. I stil minnet han mye<br />
om maleren Synvis fra Karlsøy.<br />
Mørke bakgrunner med sterke<br />
farger og lettere naive proporsjoner.<br />
De passet godt inne i<br />
miljøet. Stilen var gjen<strong>no</strong>mført til<br />
minste detalj, til og med i bestikk<br />
og servise. Dette var så bra at en<br />
kanskje ikke ventet å finne en så<br />
gjen<strong>no</strong>mført stil på et mindre sted<br />
i NordNorge, men hvorfor ikke ?<br />
Også mat<br />
Maten er ikke minimalistisk. En<br />
meny med forholdsvis få retter,<br />
og ikke spesiellt rimelig. Jeg<br />
bestillte en italiensk rett som i form<br />
og smak minnet mest om<br />
tomatsuppe med alskens smågodt<br />
fra havet. Litt for nøytral i smaken<br />
etter min mening. En anelse pesto<br />
samt kanskje litt syltet paprika<br />
hadde <strong>no</strong>k funnet vegen oppi gryta<br />
om jeg skulle ha snekret sammen<br />
dette. Men rekene du. Kongereker<br />
kokt, nei varmet akkurat lenge<br />
<strong>no</strong>k. Gjen<strong>no</strong>mkokt, men helt<br />
perfekt i konsistensen. Ikke<br />
tyggegummi der i gården. All<br />
honnør til kveldens kokk som<br />
klarte akkurat dette som så få<br />
andre klarer å få til. Lenge å vente<br />
på maten, og ettersom servitøren<br />
ikke hadde forslag til vin, ble det<br />
vann til maten.<br />
Reiser du til Svolvær, unn deg<br />
et besøk på denne høyst storbykontinentale<br />
restauranten. Du vil<br />
bli overrasket.■<br />
NæringsRapport <strong>Nr</strong>.2-2001