Utdanning nummer 15 2011 - Utdanningsnytt.no

Min favorittlærer | 20 – Hun var magisk Fotoreportasjen | 28 Barnehagebarn på kokkekurs 

Frisonen | 35 Fascinert av fugler Aktuelt | 26 Flere søker norske skoler i Spania 

15 

23. SEPTEMBER 2011 

www.utdanningsnytt.no 

Hovedsaken Videreutdanning 

FÅR 

FÅR 

IKKE 

1 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Redaksjonen 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 


23. september 2011 


Innhold 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

William Gunnesdal 

Journalist 

wg@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

12 

Hovedsaken: storsatsning med skuffelser 

Da regjeringen lovet videreutdanningsløft gjennom «Kompetanse for kvalitet» 

var målet å fylle 2500 studieplasser, men til tross for over fire tusen søkere i år, 

står tusen plasser tomme. Satsningen stopper opp i kommunene. 

Flere vil til skolene i solen 

De norske skolene i Spania opplever økt 

søkning i høst. 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hj@utdanningsnytt.no 

Innhold 

Randi Skaugrud 

Salgskonsulent 

rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 


bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 


ha@utdanningsnytt.no 

Ane Alvik 

Redaksjonskonsulent/ 

korrektur 

aa@utdanningsnytt.no 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 10 

Kort og godt 18 

Min favorittlærer 20 

Aktuelt 22 

Ut i verden 24 

Aktuelt 26 

Fotoreportasje 28 

Aktuelt 32 

Friminutt 34 

Frisonen 35 

Bøker 36 

Innspill 40 

Dilemma 44 

Aktuelt 45 

Debatt 46 

Rett på sak 51 

Kronikk 52 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 56 

Kryssord 60 

Minneord 61 

Aktuelt 62 

Lov og rett 63 

Fra forbundet 65 

20 

Min favorittlærer 

– Kari Beichmann Hovden fikk hele gutteklassen til å stå oppreist ved pultene og 

synge. Tostemt! Det var en fryd. Vi sang av hjertens lyst, forteller forfatter Jan 

Kjærstad om sin favorittlærer ved Grorud barneskole i Oslo. 

2 | Utdanning nr. 15/23. september 2011

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet 

i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

Leder 

knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2010: 143.516 

issn: 1502-9778 

design 

Itera Gazette 

Valgvinneren som ikke 

ville møte lærerne 

Kommunevalget ble en stor opptur for Høyre med en 

framgang fra forrige kommunevalg på rundt 8 prosent. 

Arbeiderpartiet gjorde også et godt valg, men det er ingen 

tvil om hvilket parti som var den virkelige vinneren: Det 

var Høyre og leder Erna Solberg. Slik det ser ut nå, peker 

det i retning av et regjeringsskifte om to år med Solberg som 

ny statsminister. Med et svekket Fremskrittsparti og et noe 

sterkere sentrum kan det bli en bredere borgerlig regjering 

enn den vi eventuelt kunne ha fått for to år siden. For Høyre 

har kunnskap i skolen og å styrke lærernes kompetanse 

stått sentralt i de siste valgkampene. 

28 

Fotoreportasjen 

Fisk, rundstykker, sveler og honning. 

400 unger fra hele Østfold smakte og bakte seg 

gjennom matfoldfestivalen i Gamlebyen 

i Fredrikstad. 

35 

Fascinert av fugler 

Kvitter, fløyting, pip og sang. Lærer Pål Rønningen 

fra Hedmark er fortrolig med alle slag fuglelåt, 

fuglekikker som han er. I Utdannings nye spalte 

«Frisonen» forteller våre lesere om hva de trives 

med å gjøre i fritiden. 

trykk 

Aktietrykkeriet 

abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

forsidebildet 

Mens enkelte kommuner hvert år sender 

flere titalls lærere på videreutdanning gjennom 

den gunstige ordningen «Kompetanse 

for kvalitet», er det andre som ikke sender 

en eneste én. Marita Hodne Skjørestad og 

Marit Birkeland Johannesen jobber i to nabokommuner, 

men kun én av dem får tilbudet.. 

foto Marie von Krogh 

leder Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder Haldis Holst 

2. nestleder Ragnhild Lied 

sekretariatssjef Cathrin Sætre 

På bakgrunn av det tok Utdanning i august kontakt med 

ledelsen i Høyre for å få partileder Erna Solberg med i et 

hovedoppslag hvor hun skulle møte vanlige lærere. Tanken 

var å ta utgangspunkt i Høyres skoleresolusjon fra landsmøtet 

i våres og deres «Fem visjoner for skolen» som ble 

presentert i juli. Der kan vi blant annet lese at «den viktigste 

skolepolitiske utfordringen fremover ligger i å heve læreryrkets 

status. Kvaliteten på et skolesystem kan aldri overstige 

kvaliteten på lærerne. Gode lærere er den eneste faktoren 

som trumfer sosial bakgrunn.» Det heter også at lærere skal 

kunne gjøre karrière i klasserommet og bli spesialister med 

økt ansvar og lønn. 

Vi fikk positiv tilbakemelding på henvendelsen, og vi ble 

også enige om en dato for når dette skulle skje. I tillegg foreslo 

Høyre selv en skole i Oslo hvor møtet mellom Solberg 

og lærerne skulle foregå. I innspurten av en valgkamp hvor 

skolepolitikk stod høyt på dagsordenen, var dette noe vi 

trodde ville bli et spennende oppslag. Men så kom kontrabeskjeden 

fra Høyre med følgende begrunnelse: «Vi som 

skoleeiere og arbeidsgivere ønsker ikke (om så utilsiktet) å 

øve press ovenfor skolene om at deres lærere må vise sine 

politiske holdninger.» Redaksjonen i Utdanning trodde nesten 

ikke det vi leste – at lærere skulle ha behov for beskyttelse 

for å gi uttrykk for sine meninger som fagpersoner 

og samfunnsborgere? Nei – det blir rett og slett for tynt, 

Høyre. Skal partiet vinne kampen om skolen, må det også 

tåle å møte vanlige lærere og høre deres synspunkter om 

hvor skoen trykker. I et åpent demokrati er det helt ufarlig. 

Et annet parti som trenger å ha mye kontakt med vanlige 

lærere i tiden som kommer, er valgtaperen SV. Det hjelper 

ikke å komme med fagre løfter om bedre lærertetthet og 

større ressurser til skolen, hvis det ikke skjer noe i praksis. 

Lærerne har ventet i seks år hittil, de orker ikke å vente så 

mye lengre. 


Aktuelt 

noen utvalgte får likevel statsstøtte 

etter noen måneder i tenkeboksen har Kunnskapsdepartementet 

kommet til at noen antimobbeprogrammer 

likevel skal få statlig støtte. 6,6 millioner kroner fordeles 

til Pals, et program mot uro og atferdsproblemer; 

antimobbeprogrammet Zero; læringsmiljøprogrammet 

respekt; læringsmiljømodellen lP og antimobbeprogrammet 

olweus. 

Barnevern 

Utelukker ikke 

nasjonal undersøkelse 

kunnskapsdepartementet har 

ikke egne tall på hvor mange 

barnevernsbarn som ikke får 

den opplæringa de har krav på. 

dersom problemet er så stort 

som Utdanning har avdekket, 

kan det bli satt i verk en 

landsomfattende undersøkelse. 

tekst Fred Harald nIlssen 

Dette går fram av kunnskapsminister Kristin 

Halvorsens (SV) svar til Trine Skei Grande (V). 

Statsråden uttrykker bekymring dersom det 

viser seg at barnevernsbarn ikke får det opplæringstilbudet 

de har rett til etter opplæringslova. 

Hun viser til at fylkesmannen i Troms i januar i 

år 2011 slo alarm da det gjennom tilsyn med ulike 

barnevernsinstitusjoner ble slått fast at enkelte 

barn ikke fulgte ordinære opplæringsløp. 

Kunnskapsministeren viser til Troms i svaret 

sitt. Fylkesmannens bekymringsmelding er imidlertid 

basert på enkelte observasjoner gjennom 

tilsyn. Fylkesmannen skal nå undersøke skoletilbudet 

og organiseringa av det ved alle barnevernsinstitusjonene 

i fylket. Funnene vil avgjøre 

hvilke tiltak som eventuelt bør settes i verk. Det 

kan bli aktuelt med en tilsvarende landsdekkende 

undersøkelse. 

I et oppslag i Utdanning 13/2011 ble det slått fast at ett av fire barnevernsbarn ikke får opplæring i tråd med 

opplæringslova. 

ill.foto: tommy ellIngsen 

– Fylkeskommunene har mye 

av ansvaret 

I svarbrevet trekker statsråden fram at det kan 

være flere og sammensatte årsaker til at barnevernsbarn 

ikke får den opplæringa de har krav 

på. Hun understreker særlig fylkeskommunenes 

ansvar. Det kan være at disse ikke har rutiner for 

til enhver tid å ha oversikt over hvilke barn og 

unge som bor i barnevernsinstitusjonene. Fylkeskommunens 

opplæringsansvar forutsetter gode 

samarbeidsrutiner med institusjonene. Det er ikke 

minst vesentlig at institusjonene har gode rutiner 

for å melde fra til ansvarlig fylkeskommune om 

nyankomne barn og unge til institusjonen, slik at 

opplæringa kan komme i gang så raskt som mulig. 

Varslingsrutiner 

Ellers blir forhold ved barnet selv og institusjonene 

nevnt, som sjukdom og skolevegring og at 

institusjonen samarbeider for dårlig med skolene 

eller har for dårlig kjennskap til elevenes rettigheter 

og plikter. Til sist i brevet blir det vist til at 

Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet 

tidligere i fellesskap har sendt 

ut et brev til landets kommuner, fylkeskommu- 

ner, fylkesmenn og fylkesnemnder om varslingsrutiner 

når barn plasseres utenfor hjemmet etter 

barnevernstiltak. Kunnskapsdepartementet har 

dessuten nylig tatt kontakt med Barne- og likestillingsdepartementet 

om å sende et oppdatert brev 

om varslingsrutiner, i tråd med dagens ansvarsbestemmelser. 

Bakgrunn 

På bakgrunn av et oppslag i Utdanning 13/2011 hvor det 

blir slått fast at én av fire barnevernsbarn ikke får opplæring 

i tråd med opplæringslova, ble statsråden bedt 

om å gjøre rede for omfanget og hvilken strategi statsråden 

har for å sikre et tilfredsstillende opplæringstilbud 

for alle barnevernsbarn. 


statsorgan bryt mållova 

nær halvparten av nynorskkommunane får sjeldan eller aldri brev frå statsorgan på 

nynorsk, trass i at dei har krav på det etter mållova. språkrådet ber no alle statsorgan 

om å skjerpe rutinane for målform i skriv til kommunar, skriv rådet i brev til ei rekkje 

statsorgan. 

skolemåltid har liten betydning 

I en studie fra nordisk ministerråd om skolemåltidets betydning i de nordiske land slås 

det fast at skolemåltidet i seg selv ikke har noen betydning for elevenes læring, helse 

eller vektkontroll. studien omfatter 13 systematiske oversikter og 20 enkeltstudier av 

forholdet mellom mat i skolen og læring og helse. 

Fosterbarn 

Fosterbarns psykiske helse 

skal kartlegges 

Mange barn i fosterhjem 

sliter med skolegang. nå skal 

norske forskere kartlegge 

fosterbarnas psykiske helse, 

og skolegang vil stå sentralt i 

undersøkelsen. 

tekst Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

og sonJa Holterman | sh@utdanningsnytt.no 

Forskningsprosjektet «Fosterbarns psykiske 

helse» starter opp denne høsten og omfatter rundt 

500 fosterbarn i alderen 6-12 år. 

- Kartlegging av skolegang er en veldig viktig 

del av studien, og derfor henvender vi oss til hvert 

barns kontaktlærer for å spørre om forhold rundt 

skole. Fosterbarn presterer dårligere enn andre 

jevnaldrende på skolen, og vi vet fra undersøkelser 

i Sverige at barn som presterer dårlig på skolen, 

har mer psykiske vansker senere i livet, sier 

psykologspesialist Stine Lehmann, stipendiat ved 

Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. 

Utdanning har i flere artikler satt barnevernsbarn 

og skolegang i fokus, noe som har ført til at 

kunnskapsminister Kristin Halvorsen nå vurderer 

en nasjonal undersøkelse på feltet. 

Første norske studie 

Lehmann leder studien, som er den første av sitt 

slag i Norge. Kartleggingen skal følges opp hvert 

tredje år frem til 2025 for å se hvordan det går med 

barna i voksen alder. 

– Er det forskjell på barnevernsbarn som er i fosterhjem, 

og de som er i institusjon? 

– Det vet vi ikke så mye om, men tradisjonelt er 

barn og unge i institusjon mer belastet enn barn og 

unge i fosterhjem. Myndighetene har nå gitt føringer 

om at barn fortrinnsvis skal plasseres i familier 

fremfor i institusjon. Derfor antar vi at gruppen 

fosterbarn fremover vil vokse og bli en mer heterogen 

gruppe, noe som øker behovet for kunnskap 

om disse barna, sier Lehmann. 

Brev og nett-undersøkelse 

Fosterforeldre, barnevernet og kontaktlærer vil 

bli spurt om å delta i undersøkelsen. Områder 

som blir tatt opp, er læring, humør, aktivitetsnivå 

og evne til å konsentrere seg, atferd, sterke sider, 

sosiale ferdigheter og skolesituasjon. 

– Mange barnevernsbarn får ikke den skolegangen de 

har rett til. Hvorfor er det slik når alle studier viser at skolegang 

er det viktigste tiltaket for et normalt voksenliv? 

– Min praksiserfaring i feltet tyder på at det er et 

generelt behov i barnevernet for en mer systematisk 

kartlegging av barnets behov, når det gjelder 

både psykisk helse og skolegang. I barnevernet er 

man i økende grad opptatt av å styrke barnevernbarns 

mestring av skolen, fordi den er en veldig 

substansiell del av hverdagslivet, ikke bare for 

læring, men også for det sosiale og for trivselen, 

sier Lehmann. 

Kontaktlæreren til fosterbarna som er med 

i undersøkelsen, vil motta en henvendelse per 

brev, og kartleggingen skjer gjennom en nettbasert 

spørreundersøkelse. 

– Det tar rundt 20 minutter å svare på undersøkelsen. 

Vi håper at flest mulig av de kontaktede 

lærerne svarer, sier Lehmann. 

Omfang 

Undersøkelsen av fosterbarns psykiske helse gjennomføres 

i Bufetat region sør, som omfatter Vestfold, Buskerud, 

telemark, aust-agder og Vest-agder. 

Bruker privatlærere til leseopplæring: 

Foreldre bruker hundretusener av kroner på privatundervisning 

til barn som ikke har lært å lese og skrive på 

skolen, skriver romerikes Blad. 

– det er skolens oppgave å lære elever å lese og skrive. 

men at bruk av spesialundervisning øker, gjør innføringen 

av en minstestandard for lærertetthet stadig viktigere, 

for å sikre nok lærere til undervisning i små grupper, 

større fleksibilitet og mer tilpasset opplæring, sier mimi 

Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, til Utdanning. 

For første gang kartlegges fosterbarns psykiske helse i en stor studie som blant annet tar for seg betydningen av 

skolegang. 

ill.foto: tommy ellIngsen 


Aktuelt 

For mange fritak 

Fylkesmennenes tilsyn med gjennomføringa av nasjonale 

prøver i til sammen seks kommuner i rogaland og austagder 

i fjor viser at kommuner ikke hadde et forsvarlig 

system for å sikre at prøvene ble gjennomført i samsvar 

med reglene i forskrifter og forvaltningslova. samtlige kommuner 

får påtale for ikke å ha sikret at skolene praktiserer 

fritak fra nasjonale prøver i samsvar med opplæringslova. 

skolene fritar flere elever enn de som har rett til det. 

Kommune- og fylkestingsvalget 

– Økonomien styrer 

skolepolitikken 

Politisk farge på flertallet i 

fylkestingene har lite å si for 

hvordan de videregående skolene 

blir styrt, mener evy ann 

eriksen, sentralstyremedlem i 

Utdanningsforbundet. 

teKst Fred Harald nIlssen 

Evy Ann Eriksen er leder av kontaktforum for 

videregående opplæring i Utdanningsforbundet. 

Hun synes det er vanskelig å si hva ulike politiske 

konstellasjoner betyr for videregående skole. 

– Det er ikke noe mønster for hvordan skolesektoren 

blir styrt. Vi er opptatt av at fylkeskommunene 

prioriterer skole, sier hun. 

- Gjør de det? 

– Vi ser dessverre at det er økonomien og ikke 

pedagogikken som blir prioritert. Vi ser at elever 

ikke får de timene de har krav på, og at lovpålagte 

forpliktelser blir brutt. Utdanningsforbundet 

er opptatt av at det blir investert i skole, at lærertettheten 

blir økt, og at elevene får de timene de 

har rett på. 

– Det er en del eksempler på at fylkeskommunene bygger 

nye skoler. 

– Vi har noen eksempler på flotte arkitektoniske 

bygg, men noen av dem er bygd uten at lærerne 

er blitt involvert i utforminga. Nybygg må skje i 

dialog med lærerne, sier Eriksen. 

Selv om hun registrerer at det blir investert 

i skolebygg, mener hun at det er viktig å være 

oppmerksom på at det mangler penger til å oppgradere 

utstyr. 

Arne Bergsvåg, lærer i videregående skole, 

uttrykker det slik i et debattinnlegg på utdanningsnytt.no: 

«De siste åtte årene har ikke pedagogikk vært 

tema. Penger er det eneste det har dreiet seg om. Vi 

hadde trygge økonomiske rammer. Ble en klasse 

bestemt opprettet, fulgte det såkalte rammetimer 

med. På den måten kunne vi være trygge på at selv 

om søkertallet til en gitt linje var lavt, så var det 

likevel ikke et økonomisk sjansespill å sette klassen 

i gang», skriver Bergsvåg. 

Få maktskifter etter valget 

Det ser ut til å bli få politiske skifter i fylkene. 

Den mest oppsiktsvekkende endringa synes å 

finne sted i Telemark. Selv om Høyre har gjort et 

brakvalg her og dobler representasjonen sin i fylkestinget, 

må likevel fylkesordfører Gunn Marit 

Helgesen gi fra seg ordførerklubba. 

Senterpartiet er fortsatt et lite parti i Telemark, 

med kun 7,8 prosent av stemmene og tre plasser 

på tinget. Partiet, som historisk har lent seg mot 

borgerlig side i fylket, har skiftet side slik at partiets 

førstekandidat, tidligere olje- og energiminister 

Terje Riis-Johansen, kunne manøvrere seg 

til topps. Han krevde ordførervervet for å støtte 

Høyre, men ble avvist. Han har imidlertid lyktes 

å forhandle seg til vervet med Ap og SV. 

I Buskerud ligger det an til at Høyre tar fylkesordføreren 

fra Ap. Dermed ser det ut til at 

Telemark, Sogn og Fjordane, Østfold, Hedmark 

Erna Solberg og Høyre hadde størst grunn til å juble etter 

kommune- og fylkestingsvalget. Men det er usikkert hvor 

mye partifargen har å si for prioriteringer lokalt. 

foto: aleKsander andersen/sCanPIX 

og Oppland blir rød-grønne fylker i Sør-Norge. 

Nordafjells blir det antakelig bare Troms som blir 

borgerlig styrt. 

Høyre fester grepet 

I kommunevalget sikret Høyre seg et godt grep 

om landets største byer, og partiet har gjort brakvalg 

i flere kommuner. Partiet befestet posisjonen 

sin i Oslo, Stavanger og Bergen og står klar til å 

overta Tromsø. I Kristiansand inngår de borgerlige 

partiene valgteknisk samarbeid, og Høyre får 

ordføreren. I Drammen fikk partiet flertall, men i 

Trondheim lyktes ikke Høyre å overta for de rødgrønne. 

Arbeiderpartiet fikk på sin side nesten halvparten 

av stemmene i Fredrikstad. Partiet tar dermed 

over ordførertaburetten etter Frp-ordføreren som 

har hatt den de fire siste åra. 


jenter får fortsatt best karakterer 

jenter har i gjennomsnitt høyere karakterer enn gutter i de fleste fag. Unntaket er i 

kroppsøving, der gutter gjør det bedre enn jenter. Minst forskjell mellom kjønnene er det 

i matematikk. I snitt har jenter 4,1 grunnskolepoeng mer enn gutter. det viser analysen 

av grunnskoleelevenes karakterer siste skoleår. 

Foreslår lik lengde på alle lærerutdanninger 

ei arbeidsgruppe oppnevnt av nasjonalt råd for lærerutdanning foreslår at alle lærerutdanninger 

skal bli 5-årige. arbeidsgruppa er likevel ikke samstemmig i hvorvidt også 

førskolelærerutdanninga skal være på mastergradsnivå, eller om den fortsatt skal være 

treårig med gode overgangsordninger til en toårig påbygning til mastergrad. 

Kartleggingsprøver 

Gjorde opprør 

mot regnetest 

Boken Kunnskapsbløffen 

har ført til hissig debatt 

om det økte testregimet 

i skolen. nå er årets 

nasjonale prøver i gang. 

teKst og foto jørgen jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

På Lilleaker skole i Oslo har lærerne 

tidligere i år gjort opprør mot en regneprøve 

for førsteklassinger, da skolene ble 

bedt om å gjennomføre en ny obligatorisk 

kartleggingsprøve i matematikk på første 

trinn. Nivået var lagt opp til elever på 

andre trinn, og skolen mente det var feil å 

gjennomføre prøven slik den var. De ville 

ikke utsette så unge elever for en testsituasjon 

de ikke hadde forutsetninger for 

å mestre, derfor varslet de om at de ville 

«jukse». 

– Vi ble bedt om å legge bort våre planer 

for undervisningen og drille elevene 

til denne regneprøven, men det gjorde vi 

ikke. Vi øver til prøver vi som alle andre, 

og det skal man gjøre. Men vi kan ikke 

legge bort alt annet vi driver med, for 

å øve til enkelte prøver, for hva blir det 

igjen av skolen da, spør fungerende rektor 

Brit Boye Pedersen. 

Brit Boye Pedersen 

Overrasket over tause rektorer 

I høstens debatt om det økte resultatjaget 

i skolen har hun uttalt seg i media flere 

ganger. 

– Det overrasker meg litt at så få ledere 

uttaler seg i denne debatten, sier Pedersen. 

Hun synes at de nasjonale prøvene isolert 

sett er bra. 

– Det er bruken av dem som er problemet. 

Utdanningsetaten blir for opptatt av 

de lett målbare resultatene som prøvene 

gir. Rektorene blir målt etter hvor godt 

skolen gjør det på prøvene, sier Pedersen. 

Hun er skeptisk til antallet prøver i 

Oslo-skolen, som nå inkluderer nasjonale 

prøver, statlige kartleggingsprøver 

og Oslo-prøver. 

– Det som er skummelt med et stadig 

økt fokus på slike prøver, er at det er 

prøvene som etter hvert blir læreplanen. 

Det er ikke prøver som skal bestemme 

målene i skolen, det er det Stortinget som 

gjør, sier Pedersen. 

Lærerne Hanne Eilhardt Pedersen og Vidar elvekrok er positive til kartleggingsprøver 

til internt bruk, men mener resultatjaget og rangering av skoler er 

problematisk. – Man blir dratt inn i en konkurransekultur, sier Pedersen. 

Konkurransekultur 

To av lærerne på skolen, Hanne Eilhardt 

Pedersen og Vidar Elvekrok, har nettopp 

gjennomført høstens første nasjonale 

prøve, en 90 minutters leseprøve, i hver 

sin femteklasse. 

Lilleaker skole er blant skolene som 

scorer høyt på de nasjonale prøvene. 

Både Elvekrok og Pedersen synes prøvene 

er bra som kartleggingsverktøy til 

internt bruk, og de understreker at de 

ikke er imot prøver for elevene. Men de 

er skeptiske til måten prøveresultatene 

blir brukt på. 

– Det blir fort en rangering av skoler, 

og jeg synes Oslo kommune bruker det 

til nettopp det, sier Elvekrok. 

Hanne Eilhardt Pedersen nikker. 

– Man blir dratt inn i en konkurransekultur. 

Jeg har jobbet på denne skolen 

i 20 år, og jeg har kjent på hvordan dette 

påvirker arbeidsmiljøet og læringssituasjonen, 

sier hun. 

Resultatpress 

Hanne Eilhardt Pedersen mener det 

ensidige fokuset på tester fort fører til et 

resultatpress nedover i systemet. Skoleledelsen 

blir kontaktet av områdedirektøren 

hvis resultatene er litt dårligere enn 

forventet. 

– Og da er det kun prøveresultatene 

som teller. Det er også masse i skolen som 

ikke måles, som trygghet og skolemiljø. 

Vi skal utvikle hele mennesket på skolen, 

men slike resultater er det ingen som spør 

om, sier Pedersen. 

tilspisset debatt 

etter Kunnskapsbløffen 

I boken «Kunnskapsbløffen» 

av Magnus Marsdal 

kommer det frem at lærere 

i Oslo-skolen er redde 

for å ytre seg av frykt for 

sanksjoner fra kommunen. 

lærere forteller i boken at 

resultatjaget fører til juksing 

på nasjonale prøver. 

skolebyråd i Oslo, 

torger ødegaard, har kalt 

boken «vrøvl» og en hån 

mot lærerne. 

Marsdal svarte med å 

si at ødegaards reaksjon 

minnet om «Komiske ali». 


Aktuelt 

Skole renvasket i mobbesak 

I fjor sommer ble dokka barneskole i Nordre land i Oppland 

og rektor ved skolen politianmeldt for brudd på opplæringslova 

i ei mobbesak. Nå har politiet henlagt saka 

som intet straffbart forhold, ifølge NrK Oppland. 

tid for å søke barnehagepris 

den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur skal 

stimulere utvikling, mangfold og bredde i arbeidet med 

kunst og kultur og styrke kvaliteten. I år deles prisen ut 

for fjerde gang. Søknadsfristen er 1. november, ifølge 

kunstkultursenteret.no. 

Yrkesfag 

Gode resultater med 

praksisbrevordninga 

foreløpige funn viser at praksisbrevkandidatene 

gjennomfører 

opplæringa. i tillegg 

viser en foreløpig oppsummering 

at ungdommene som 

er med i praksisbrevforsøket, 

lærerne og instruktørene i 

bedriftene anser ordninga 

som svært vellykket. 

teKSt Fred HArAld NIlSSeN 

Det går fram av sluttrapporten som Nordisk institutt 

for studier av innovasjon, forskning og utdanning 

(Nifu) har levert til Utdanningsdirektoratet. 

Nifu har evaluert forsøket med praksisbrevordninga 

i 2008-2011 i pilotfylkene Akershus, Rogaland 

og Vestfold. 51 ungdommer deltar i forsøket. 

De fleste deltakerne sikter mot ordinært fagbrev. 

Praksisbrevkandidatene er ungdom som står 

i fare for å falle ut av videregående opplæring, 

men Nifu konkluderer med at ungdommene 

henger med. Utgangspunktet for halvparten av 

deltakerne i praksisbrevforsøket var at de hadde 

strykkarakter eller ikke var vurdert i ett eller flere 

fag fra grunnskolen. Ut fra tidligere erfaringer ville 

en regne med at elever med dette utgangspunktet 

enten ville være ute av opplæringa eller forsinket 

etter to år. 

Praksisbrevordninga er et toårig opplæringsløp 

hvor elevene er ansatt i bedrift samtidig som de får 

undervisning i fellesfagene norsk, matematikk og 

samfunnsfag én dag i uka. 

Praktisk arbeid og opplæring i bedrift er det 

viktigste skillet mellom praksisbrev og ordinær 

opplæring på videregående trinn 1 (vg1) og vg2. 

Nifu mener det er praksisen som er det mest 

utslagsgivende for at kandidatene har klart å gjennomføre 

opplæringa. 

Når eleven klarer å fullføre fellesfagene, kan det 

Praksisbrevordninga er et toårig opplæringsløp hvor 

elevene er ansatt i bedrift samtidig som de får undervisning 

i norsk, matematikk og samfunnsfag én dag i uka. 

arKiV-/ill.foto: BjØrN-erIK lArSeN 

blant annet forklares med hvordan undervisninga 

har vært organisert. Én dag i uka med fellesfag på 

skolen, oppfølging i veldig små grupper og store 

anstrengelser fra de fleste lærerne for å yrkesrette 

fagene har gitt resultater. 

I tillegg ser det ut til at mange av kandidatene 

har fått et løft i selvfølelsen av å være i en bedrift. 

Samtidig har det i denne perioden blitt tydeligere 

for dem at fellesfagene er noe de må gjennom for 

å fullføre opplæringa og gå opp til fagbrevet. 

Praksisbrevløpet er blitt en slags mellomstasjon 

mot fagbrev. Flertallet av elevene som deltok 

i undersøkelsen, ønsker å gå videre mot ordinær 

lærekontrakt og fagbrev på linje med de som har 

gått to år i skole på ordinært vg1 og vg2. 

Frafall 

Store utfordringer 

På norsk initiativ publiserer OECD for første gang 

sammenlignbare tall over videregående opplæring 

i ulike land. Det skjer gjennom den årlige 

undersøkelsen Education at a Glance, og tallene 

viser at Norge ligger under gjennomsnittet for de 

19 landene som har levert statistikk. Det er særlig 

i yrkesfaglige programmer Norge har store utfordringer. 

Gjennomsnittet av landene som deltar 

i undersøkelsen, har en grad av fullføring som 

ligger ti prosentpoeng over Norge. På tross av de 

svake gjennomføringstallene for yrkesfag klarer 

Norge likevel å produsere relativt mange kandidater 

med fagbrev hvert år. Dette skyldes at voksne i 

Norge har gode muligheter til å fullføre videregående 

opplæring, ikke minst gjennom praksiskandidat-ordningen. 

For mer informasjon se www. 

oecd.org/edu/eag2011. 


Nye millioner til Ny Giv 

I en budsjettlekkasje under Ny Giv-konferansen i Oslo 7. september lovet kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen (SV) ytterligere 20 millioner kroner til Ny Giv, regjeringas storsatsing 

for økt gjennomføring i videregående skole, i neste års statsbudsjett. 

Én av fire faller helt utenfor 

Av 20.343 ungdommer tilmeldt oppfølgingstjenesten sist skoleår var 4711 ukjente for 

fylkeskommunene ved skoleårets slutt, det vil si nær en firedel av ungdommene som har 

sluttet i videregående opplæring, viser en rapport fra Utdanningsdirektoratet. 

Frafall 

– Fylkeskommunene må 

ta ansvar 

Stortingsrepresentant anne 

tingelstad Wøien (Sp) har 

registrert at mange fylkeskommuner 

ikke har oversikt 

over frafallet blant borteboende 

elever i videregående 

opplæring. Statsråd Kristin 

Halvorsen mener at fylkeskommunene 

må ta dette ansvaret. 

Statsråd Kristin Halvorsen 

(SV) forutsetter at 

fylkeskommunene har gode 

systemer for oppfølging og 

veiledning av borteboende 

elever i videregående skole. 

arKiV-/ill.foto: tOm-eGIl jeNSeN 

arKiV-/ill.foto: ANNelISe FlAVIK 


Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) 

forutsetter at fylkeskommunene har gode systemer 

for oppfølging og veiledning av elever som 

er «borteboere». Hun mener det er avgjørende at 

fylkeskommunene utnytter det lokale handlingsrommet 

for oppfølging av elever som har behov 

for ekstra støtte og veiledning. Når det gjelder 

eventuell utvidelse av statistikken som rapporteres 

om videregående opplæring, må administrative 

kostnader og personvernhensyn veies opp 

mot informasjonsverdien til nye statistikkområder. 

– I dette tilfellet vurderer jeg det slik at informasjonsverdien 

på nasjonalt nivå av statistikk om 

«borteboere/hybelboere» ikke veier tyngre enn 

administrative kostnader og personvernhensynene. 

Det finnes allerede forskning på denne problemstillingen, 

og det er mulig å få ytterligere kunnskap 

gjennom nye forskningsoppdrag, eventuelt også 

gjennom mer avgrensede spørreundersøkelser, 

skriver statsråden i svaret til Tingelstad Wøien. 

Nasjonale prøver 

Lover åpenhet om fritak 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) 

mener det er viktig at statistikk om fritak fra 

nasjonale prøver er offentlig. det vil gi et riktig 

bilde av de nasjonale prøvene. Hun kan imidlertid 

ikke love absolutt åpenhet. 


Stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V) er 

opptatt av størst mulig åpenhet om antall fritak 

fra nasjonale prøver. Derfor har hun tatt opp dette 

i et skriftlig spørsmål til statsråden. I svaret skriver 

Halvorsen at hun er opptatt av at offentliggjøring 

av statistikk om fritak fra nasjonale prøver gjennomføres 

på en slik måte at elever kan føle seg 

trygge på at personvernet deres blir ivaretatt, og at 

taushetsplikten overholdes. Derfor vil hver enkelt 

innsynsbegjæring blir vurdert. 

Statsråden slår fast at statistikk om fritak fra 

nasjonale prøver skal være offentlig så langt 

lovverket gir rom for det. I svaret vises det til at 

offentliggjøring av statistikk om antallet fritatte 

elever fra nasjonale prøver er regulert av offentlighetsloven 

og forvaltningslovens regler om lovbestemt 

taushetsplikt. Samtidig vises det til at hvis 

det statistiske materialet gis ut på en slik måte at 

elevenes behov for beskyttelse mot identifisering 

ikke blir ivaretatt, er dette brudd på taushetsplikten. 

Utdanningsnytt.no har nylig omtalt hvor stor 

prosentandel av elevene som ikke gjennomførte 

nasjonale prøver i 2010. 


Aktuelt navn 

Norgesmester 

Årets skolevalg ble det beste for Arbeiderpartiet (Ap) noensinne. Partiet 

fikk 29,7 prosent av stemmene. Resultatet ble dessuten det beste noe 

parti noen gang har oppnådd siden skolevalgordningen begynte i 1989. 

Ap ble rett og slett norgesmester i skolevalg. 

tekst Ingunn Blauenfeldt Christiansen | Foto Monica Strømdahl, Aftenposten / Scanpix 

Eskil 

Pedersen 

(27) 

Hvem 

Leder av Arbeidernes 

Ungdomsfylking (AUF). 

Aktuell 

Arbeiderpartiet (Ap) 

gjorde det beste skolevalget 

noensinne. 

«Vi skal redde 

verden!» 

Hvorfor bør folk være opptatt av skolevalget? 

Fordi skolevalget sier noe om hva ungdom mener, 

og hvem de stemmer på. Det sier også noe om 

trenden. Ofte gjør partiene som har gjort gode 

skolevalg det også godt på valgdagen. 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? 

Gro Harlem Brundtland. Hun sitter inne med så 

mye kunnskap og formidler det på en inspirerende 

måte. Hver gang jeg hører henne holde et 

foredrag, lærer jeg noe viktig og nytt. 

Hvem ville du gitt straffelekse? 

Det ville være lett å si navnet til en politisk motstander, 

men jeg tror jeg vil gi straffelekse til alle 

dem som ikke bruker stemmeretten sin. Det finnes 

ingen unnskyldning. Vi har sett hvor viktig 

det er. Alle bør bruke sin rett til å delta i og kjempe 

for demokratiet. 

du får holde en undervisningstime for den norske 

befolkning. Hva handler timen om? 

Jeg «underviser» rett som det er – holder foredrag 

på skoler. I dag skal jeg til en videregående skole 

i Narvik. Jeg skal snakke om hvor viktig det er 

at ungdom engasjerer seg og deltar i debatter om 

toleranse og det flerkulturelle Norge. At de står 

opp for demokratiet og engasjerer seg mot høyreekstreme 

krefter. 

Hva liker du best med deg selv? 

At jeg har fått muligheten til å ha en jobb som gjør 

at jeg får reise Norge rundt og treffe flotte og engasjerte 

mennesker fra hele landet. 

Hvilke lag og foreninger er du medlem av? 

Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), Arbeiderpartiet 

(Ap) og Landsorganisasjonen (LO). Det er 

noen andre også, men de tre er de viktigste. 

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? 

Den siste til Jo Nesbø. Etter valgkampen skal jeg 

lese den. 

Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? 

Trener kanskje … og noen ganger må jeg bare sette 

meg ned og roe meg helt, men trening er bra, jogging 

og i treningsstudio. 

Hvem er din favorittpolitiker? 

Må jeg velge bare én? Mine favorittpolitikere er 

alle de unge menneskene som bruker fritiden sin 

til å sitte i kommunestyrer og fylkesting rundt i 

hele landet. De er alle mine favorittpolitikere, ikke 

bare AUF-ere, men alle sammen. 

Har du lagt ut noe på Facebook denne uka? 

Jeg legger ut noe stort sett hver dag. Nå for tiden 

er det mest bilder fra forskjellige steder der vi har 

hatt valgkamp. 

Hvilke tvangshandlinger foretar du? 

He, he … jeg må banke i bordet rett før flyet lander. 

– men bordet er jo slått opp rett før flyet lander? 

Jeg får alltid banka i det, på en eller annen måte. 

Hva er ditt bidrag for å redde verden? 

Å være med i AUF. Vi skal redde verden! 


Det magiske klasserommet 

Prøv Redd Barnas unike, digitale læringsverktøy. Her kan elevene 

utforske og lære om barns rettigheter, skolegang og klimautfordringer 

i andre land. 

I Det magiske klasserommet kan elevene utforske 

ulike virtuelle klasserom – Klima og nødhjelp, 

Nicaragua, Nepal og Uganda. Rommene inneholder 

fakta, oppgaver og lmer om forholdene 

for barn i de forskjellige landene og om Redd 

Barnas arbeid. 

Lærere får gode verktøy til menneskerettighetsundervisningen 

og tilgang på spennende og 

engasjerende aktiviteter som elever kan arbeide 

med på skolen og hjemme. Elevoppgavene er 

utviklet av lærere og opplegget ivaretar kompetansemål 

i Kunnskapsløftet. 

Alt materiell er gratis! 

Hovedmålgruppen er elever på 4. til 7. trinn. 

Det magiske klasserommet er tilgjengelig 

på våre nettsider. 

Lærerveiledning og cd til bruk i skolen kan 

bestilles på Redd Barnas nettsted: 

www.reddbarna.no/klasserom 

Redd Barna tilbyr også besøk og foredrag om 

Barnekonvensjonen, barns rettigheter og internasjonale 

tema. For mer informasjon, ta kontakt 

med ditt regionkontor. 

Utforsk! 

Se! 

Hør! 

Still spørsmål! 

Lær sanger, språk og leker! 

Møt barn! 


Hovedsaken 

VIDEREUTDANNING 

Store forskjeller fra kommune til kommune: 

Vinner 

Marit Birkeland Johannesen 

jobber i Sandnes kommune 

og har fått videreutdanning 

i engelsk under satsingen 

«Kompetanse for kvalitet». 

Dermed fikk hun fri for å 

studere. Marita Hodne Skjørestad 

bor i Time kommune 

og må ta videreutdanning i 

matematikk på fritiden. 

Det tar 15 

minutter å 

kjøre fra 

Smeaheia 

barneskole 

i Sandnes til 

Frøyland 

ungdomsskole 

i Time. 


taper 

Marit i 

Sandnes 

har fått en 

gunstig 

videreutdanning 

som Marita 

i Time ikke 

får. 


Hovedsaken 

Videreutdanning 

For tre år siden ble en historisk avtale om satsing på 

videreutdanning for lærere satt i gang. Mens enkelte 

kommuner hvert år sender flere titalls lærere på 

videreutdanning gjennom den nye ordningen, er det 

andre som ikke sender en eneste én. 

tEKSt JØRGEN JELSTAD og FRED HARALD NILSSEN | jj@utdanningsnytt.no 

FOtO MARIE VON KROGH 

«Kompetanse for kvalitet»: 

Kommuner 

boikotter 

satsing 

Motstanden mot vidareutdanningsstrategien har vore 

stor og tydeleg i Rogaland frå strategien vart sett i verk. 

Fylkesmannen i Rogaland, 2011. 

– Jeg ga beskjed til rektor om at jeg kunne tenke 

meg videreutdanning under den nye ordningen. 

Rektor snakket med kommunen, og de sa blankt 

nei, sier Marita Hodne Skjørestad, lærer ved Frøyland 

ungdomsskole i Time kommune i Rogaland. 

Ordningen hun snakker om, er «Kompetanse for 

kvalitet», lansert i 2008 av regjeringen som «et 

varig opplegg for videreutdanning av lærere». 

Staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene inngikk 

en historisk avtale, men for mange lærere 

stopper historien der. Time er en av mange kommuner 

som ikke har sendt en eneste lærer i videreutdanning 

gjennom ordningen i år. 

– Politikerne snakker om at kvalitet og videreutdanning 

er så viktig, men hva gjør vel det, når 

kommunen ikke vil hjelpe oss med det, sier Skjørestad. 

Hun tar en liten pause. 

– Jeg har en venninne i Sandnes, sier hun og 

ser ut gjennom vinduet, der vannet bølger friskt 

i vinden. Sandnes er nabokommunen, bare noen 

minutters kjøretur unna. 

– Hun fikk videreutdanning under denne ordningen 

to år på rad. 

Good morning, Sandnes! 

Det er ikke til å stikke under en stol at vårt kontor har 

mottatt henvendelser fra fortvilte lærere som har fått 

beskjed om at kommunen ikke vil delta i ordningen. 

Fylkesmannen i Vest-Agder 

– Good morning, everybody! Marit Birkeland 

Johannesen hilser klassen velkommen, og de 

kvitrer samstemt tilbake på prikkfritt engelsk. 

Johannesen er lærer ved Smeaheia barneskole, og 

hele fjoråret hadde hun én dag fri i uka for å videreutdanne 

seg i engelsk. I dag henger fargeklatter 

på tavla, og klassen snakker om red og yellow og 

turquoise og synger om regnbuen mens regnet 

høljer ned. 

– Jeg videreutdannet meg ved Universitetet i Stavanger. 

Der var det mye snakk om hva slags støtte 

kommunen hadde gitt. Til slutt tok vi en håndsopprekning 

over hvor mange av deltakerne som fikk 

utdanningen gjennom «Kompetanse for kvalitet»: 

tre-fire stykker, sier Johannesen. 

Hun sitter nå inne på rektors kontor og husker 

tilbake. 

– De tre-fire var fra Sandnes. Ingen av lærerne 

fra de andre kommunene fikk delta i denne ordningen. 

De måtte gjøre alt i fritiden, sier Johannesen. 

Da regjeringen lovet videreutdanningsløft gjennom 

«Kompetanse for kvalitet», var målet å fylle 

2500 studieplasser, men til tross for over fire tusen 

søkere i år står tusen plasser tomme. Satsingen 

stopper opp i kommunene. I sommer har landets 

fylkesmenn rapportert til departementet hvordan 

storsatsingen fungerer ute i kommunene, og 

Utdanning har fått tilgang til rapportene. 

Fylkesmannen i Oppland skriver at kommunenes 

oppslutning om videreutdanningen i «Kompetanse 

for kvalitet» ikke har vært spesielt stor. 

Under halvparten av de frikjøpte plassene fra 

staten ble benyttet. I Vest-Agder har over halvparten 

av kommunene ikke meldt på lærere i det 

hele tatt. Fylkesmannen i Møre og Romsdal melder 

at en hel region med sju kommuner boikotter 

«Kompetanse for kvalitet», og konkluderer med 

at intensjonene med ordningen ikke oppfylles i 

fylket. Froland i Aust-Agder har kommunestyrevedtak 

på at de ikke skal delta i satsingen. 

Samtaler med flere fylkeslagsledere i Utdanningsforbundet 

bekrefter inntrykket av at mange 

kommuner nærmest boikotter ordningen. 

– Hele den nordre delen av Rogaland har 

bestemt at de ikke skal delta i ordningen, sier 

Kristian Bøe, fylkesleder i Rogaland. 

Fylkeslaget sendte ut en e-post til medlemmene 

der de ba om tilbakemelding om hvordan 

det hadde gått for dem som søkte. 

– Vi fikk sikkert inn hundre e-poster. Mange 


– Skal det satses på 

videreutdanning av lærere, 

må det kjøpes fri tid, sier 

Marit Birkeland Johannesen 

(t.h.), som forrige 

skoleår fikk et slikt tilbud. 

Utdrag fra 

fylkesmennenes 

rapporter 

hadde fått begrunnet sitt avslag med at kommunen 

ikke er med i ordningen, sier Bøe. Han forteller 

at rundt 150 lærere fordelt på 11 kommuner i 

Rogaland får videreutdanning gjennom ordningen. 

– Det vil si at over halvparten av kommunene 

boikotter ordningen, sier Bøe. 

– Føler meg ført bak lyset 

Kommunene sier de gjerne skulle, men ikke har råd til å 

videreutdanne lærere gjennom denne strategien. 

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 

I nesten alle rapportene fra fylkesmennene går 

ett argument igjen fra kommunene for at de ikke 

deltar i ordningen: De har ikke råd. «Kompetanse 

for kvalitet» er en avtale som innebærer at staten 

tar 40 prosent av regningen, læreren tar 20 prosent 

og kommunen de siste 40 prosentene. Regjeringen 

ønsker å bruke rundt 300 millioner statlige kroner 

i året til ordningen. Hvis alle plassene fylles opp, 

innebærer dette en utgift for kommunene på 300 

millioner, mens lærerne betaler rundt 150 millioner 

i egenandel. Samlet sett er det altså snakk om 

videreutdanning for rundt 800 millioner kroner. 

I en bladhylle i pauserommet på Frøyland 

ungdomsskole stikker «Studiekatalog 2011» fra 

Utdanningsdirektoratet så vidt opp bak andre brosjyrer. 

På første side i katalogen skriver tidligere 

direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, 

at «høyere kompetanse gir bedre læring» 

... «Snakk med din skoleleder om muligheten for 

å delta». 

I den turkise sofaen noen meter bortenfor sitter 

Marita Hodne Skjørestad, som fikk sin egen entusiasme 

lagt på hylla sammen med studiekatalogen 

da hun stilte det spørsmålet. Hun bestemte seg for 

å ta videreutdanning i matematikk uansett, i fritida, 

noe som er billigere for kommunen. 

– Jeg kunne ikke vente på kommunen. Det kan 

jo fort ta flere år, sier hun. 

Når en lærer videreutdanner seg gjennom 

«Kompetanse for kvalitet», innebærer det at de 

frikjøpes fra arbeidstid, for eksempel én dag i 

uken, for å kunne studere, og det innebærer vikarutgifter 

for kommunen. Fylkesmannen i Rogaland 

sier at de kommunene som deltar i strategien, 

melder at de reelle vikarkostnadene er rundt 200 

000 kroner for at en lærer skal få ta 60 studiepoeng. 

For Skjørestad blir det hundre prosent jobb ved 

siden av studier og alt annet som skal gå i hop i 

hverdagen, og hun oppnår da 30 studiepoeng over 

tre år. 

– Det går fort utover kvaliteten på undervisningen. 

Det er nesten umulig å klare å gi hundre 

prosent begge steder. Det er absolutt ikke som det 

burde være, sier Skjørestad, som ikke tror hun vil 

orke å ta mer videreutdanning etter dette hvis ordningene 

ikke blir bedre i kommunen. 

Inn kommer en annen lærer, Arna Helle, som 

også fikk avslag da hun ønsket å søke videreutdanning 

i norsk. Mot slutten av samtalen lener 

hun seg frem. 

– Jeg føler meg egentlig litt ført bak lyset, sier 

hun. 

Hun synes det er urettferdig at man ikke trenger 

å dra lenger enn til nabokommunen før situasjonen 

er helt annerledes. 

– Det blir lovet masse penger og stor satsing fra 

regjeringen, men det er opp til hver enkelt kommune 

om det blir noe av, sier Helle. 

Motstand og entusiasme 

Når det gjelder videreutdanningsstrategien så ser vi at 

det er lav deltakelse fra skoleeierne. 

Fylkesmannen i Finnmark 

Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Rogaland, 

Sølvi Ona Gjul, sier at resultatene over hvor 

mange kommuner i Rogaland som deltar i ordningen, 

tydelig viser en motstand. 

– Bare 10 av 26 kommuner er med i ordningen 

I Rogaland er det kun 

11 av 27 kommuner 

som sender lærere på 

videreutdanning gjennom 

den nasjonale strategien 


– Det vil si at over 

halvparten av kommunene 

boikotter ordningen, sier 

Kristian Bøe, fylkesleder 

i Utdanningsforbundet 

Rogaland. 

> 

Rogaland: 16 av 27 kommuner 

har ikke meldt på 

lærere i år. 

Vest-agder: Over halvparten 

av kommunene har ikke 

meldt på lærere, inkludert 

fylkets største kommune 

Kristiansand. 

Finnmark: 11 av 19 kommuner 

meldte ikke på lærere 

i 2010. 

Oppland: Under halvparten 

av studieplassene ble benyttet 

i 2010. 

Vestfold: 9 av 14 kommuner 

har ikke meldt på lærere i år. 

Møre og Romsdal: 8 av 36 

kommuner har ikke meldt på 

lærere siden strategistart 

i 2009. 

Hordaland: 31 av 33 kommuner 

meldte på lærere i 

år men innmeldte behov for 

midler til videreutdanning er 

under halvparten av beløpet 

staten dekker. 

telemark: 8 av 18 kommuner 

har ikke meldt på lærere i år. 

Hedmark: 9 av 22 kommuner 


i 2010. 

nordland: 44 av 123 tildelte 

studieplasser i 2010 sto 

ubrukte. 

Sogn og Fjordane: Meldte på 

1lærer i 2010. Meldte på 64 

lærere i år. 

Oslo og akershus: 4 kommuner 


i 2010. 

De fleste fylkeskommunene 

har meldt på lærere fra 

videregående skole. 

15 | Utdanning nr. 15/23. september 2011

Hovedsaken 

Videreutdanning 

Rektor Tor A. Isene på 

Smeaheia skole i Sandnes 

er glad for at kommunen 

satser slik at han får dyktigere 

pedagoger.. 

Studiekatalogen med påskriften «Kompetanse for kvalitet» 

har havnet bak andre brosjyrer på Frøyland ungdomsskole 

ettersom kommunen ikke satser på ordningen. 

Kompetanse for kvalitet 

Strategi for videreutdanning av lærere i grunnskole og 

videregående skole 2009–2012. 

Underskrevet av lederne i Kunnskapsdepartementet, KS, 

Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Norsk Skolelederforbund, 

Skolenes landsforbund og Nasjonalt råd for 

lærerutdanning. 

Lærerne får frikjøpt deler av sin arbeidstid for å studere. 

Av 2500 plasser står 1000 ubrukt, selv om 4000 lærere 

søkte ordningen i år. 

Av 96 videreutdanningstilbud ble 21 avlyst grunnet lav 

oppslutning. 

Utgiftene dekkes 40 prosent av staten, 40 prosent av 

kommunen og 20 prosent av læreren. Hver plass beregnes 

å koste 300.000 kroner. Regjeringen bruker i år rundt 

300 millioner kroner på ordningen. Ubenyttede midler 

grunnet få deltakere er omdisponert til etterutdanning. 

Ordningen evalueres nå av Danmarks Pedagogiske Universitetsskole 

/ Oxford Research. 

Skoleeierne ga over 3000 lærere videreutdanning gjennom 

andre ordninger i 2009/2010. 

Kilde: Utdanningsdirektoratet, Aftenposten og strategiplanen 

for «Kompetanse for kvalitet». 

gjennom «Kompetanse for kvalitet». Det er to 

hovedargumenter for ikke å delta fra kommunenes 

side, kostnaden og at det kommer for få lærere 

til gode, sier Gjul. 

De to storkommunene Stavanger og Sandnes 

ivrer imidlertid for ordningen. 

– Sandnes markerte seg sterkest i utgangspunktet 

med å sette av veldig mye midler til dette i budsjettplanen. 

De har vist en forbilledlig entusiasme, 

sier Gjul. 

På sitt kontor på Smeaheia skole i Sandnes sitter 

rektor Tor A. Isene og smiler fra øre til øre mens 

han sparker lett i luften med et par lyseblå crocs. 

– Sandnes har gått ut høyt på banen fra dag én, 

sier han. 

Isene synes ikke det er noe problem at en av 

hans ansatte må unnværes én dag i uken for å ta 

videreutdanning. Han er bare glad for å få en dyktigere 

pedagog tilbake etter endt løp. Ordningen 

har vært svært populær i Sandnes, særlig på ungdomsskolene, 

der mange lærere har søkt. 

– Lærere som har deltatt på dette opplegget, 

har gitt overveldende positive tilbakemeldinger, 

sier Isene. 

Selv fikk han sendt lærer Marit Birkeland 

Johannesen på engelsk videreutdanning, og hun 

tok 15 studiepoeng på et år. 

– Skal det satses på videreutdanning av lærere, 

må det også kjøpes fri tid. Det er ikke greit å måtte 

gjøre alt på fritiden, sier Johannesen. 

Over 70 lærere videreutdannet på tre år 

Me vil særskild nemna at Hordaland fylkeskommune 

hadde 25 deltakarar på vidareutdanning i 2010/2011, 

medan det neste skuleår er søkt om 3 plassar. Kommunane 

melder at behovet for vidareutdanning framleis er 

stort, men at finansieringsmodellen gjer at dei ikkje kan 

innfri fleire søknadar. 

Fylkesmannen i Hordaland 

Også i Time kommune, med ordfører fra Kristelig 

folkeparti, forsøkte man i fjor å benytte seg av 

– Det blir lovet masse 

penger og stor satsing fra 

regjeringen, men det er opp 

til hver enkelt kommune om 

det blir noe av, sier lærer 

Arna Helle ved Frøyland 

ungdomsskole. Hun fikk 

avslag da hun søkte på 

videreutdanningsordningen. 


– Ordningen er veldig god for de lærerne som 

får tilgang til den, men samtidig gir den for få 

lærere tilgang til videreutdanning sammenlignet 

med andre muligheter vi har, sier kommunalsjef 

Ørjan Daltveit i Time kommune. 

I år har de derfor valgt å videreutdanne lærere 

gjennom lokale avtaler med Universitetet i Stavanger, 

slik de har gjort tidligere. 

– Er det en boikott av «Kompetanse for kvalitet»? 

– Nei, men når vi ser at vi får flere studiepoeng 

til flere lærere gjennom andre ordninger, gjør vi 

det vi synes er best. Ordningen i «Kompetanse for 

kvalitet» er kjempegod for lærerne, men den blir 

for dyr for oss sett mot de studiepoengene vi får 

igjen, sier Daltveit. 

I år har de sendt rundt ti lærere til videreutdanning 

i matematikk, 30 studiepoeng ved Universitetet 

i Stavanger, men altså ikke gjennom 


– Men deres lokale ordning er dyrere for lærerne? 

– Studiet er gratis og på dagtid, og forelesningsdagene 

får de permisjon med lønn. Men lesingen 

må de gjøre i fritiden. Slik sett er «Kompetanse for 

kvalitet» gunstigere enn vår ordning, sier Daltveit. 

– Hvorfor kan nabokommunen Sandnes sende tretti 

lærere i året gjennom ordningen, mens Time ikke kan 

sende noen? 

– Det må du nesten spørre Sandnes om, sier 

Daltveit. 

I Sandnes kommune, som har Høyre-ordfører, 

fikk rådgiver i fagstab for oppvekst og skole, Hege 

Egaas Røen, for noen år siden ansvaret med å 

skape en kompetanseutviklingsstrategi for skolene. 

– Ett av Sandnes-skolens mål er at elevene 

skal være blant de beste i landet i grunnleggende 

ferdigheter. Da trenger vi høy kompetanse blant 

lærerne, sier Røen. 

Alle parter i skolemiljøet ble involvert for å 

komme i gang med strategien. Det første året 

«Kompetanse for kvalitet» ble innført, sendte 

kommunen 15 lærere på videreutdanning. De to 

påfølgende årene har de sendt rundt 30 lærere i 


Marita Hodne Skjørestad 

og Marit Birkeland Johannesen 

er skjønt enige om at 

det burde være like muligheter 

til videreutdanning 

når det kun er en enkelt 

kommunegrense som skiller 

arbeidsplassene deres. 

året. Det vil si at over 70 lærere er videreutdannet 

gjennom ordningen i løpet av tre år. Røen sier at 

satsingen utfordrer kommunen til å tenke langsiktig. 

– Vi skal ha de ansatte i kommunen i mange år, 

og skal vi oppfylle kravet om at lærere på ungdomstrinnet 

skal ha minimum 60 studiepoeng i 

enkelte fag, krever det en langsiktig tankegang, 

sier Røen. 

Hun har imidlertid forståelse for at små kommuner 

sliter med å følge opp ordningen fordi den 

er ressurskrevende å administrere og dyr. Hun 

mener derfor at man bør spørre om ordningen, 

slik den fremstår nå, kanskje er for god for de få 

som får benytte seg av tilbudet. 

– Samtidig mener jeg at når kommunene ser at 

dette er kommet for å bli, må de tenke «hvordan 

skal vi få til dette i vår kommune?», sier Røen. 

Hun tror at samarbeid mellom kommunene kan 

være veien å gå. 

– Da kunne de små kommunene fått drahjelp av 

de store. Rogalands store kommuner Stavanger og 

Sandnes har satset mye på «Kompetanse for kvalitet», 

men det finnes også små kommuner som har 

lyktes, som Sauda og Suldal. De har tenkt kreativt 

innenfor rammene, sier Røen. 

Stemmer for studier 

Dei fleste offentlege skoleeigarar søkjer altså ikkje om 

studieplassar via denne ordninga. 

Fylkesmannen i Rogaland 

Marit fra Smeaheia barneskole i Sandnes og 

Marita fra Frøyland ungdomsskole i Time møtes i 

et kort øyeblikk for et bilde. Marita sier at lærerne 

i alle kommunene i samme fylke burde ha like 

muligheter. 

Marit nikker. Snart forsvinner hun tilbake over 

kommunegrensen igjen, til der hvor «Kompetanse 

for kvalitet» er en hit. Marita Hodne Skjørestad 

står igjen i Time og titter ut på regnet. 

– Jeg bor i Sandnes, og i valget nå stemmer jeg i 

Sandnes. Jeg hadde håpet å flytte før valget, så jeg 

kunne være med å påvirke litt her i Time, men jeg 

rakk ikke det, sier Skjørestad. 

Hun smiler forsiktig. 

– Det er jo nesten litt komisk. 

– Ikke fornøyd 

– Vi er ikke fornøyd med at måltallet på 

2500 lærere i videreutdanning ikke er 

nådd, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet 

Lisbet Rugtvedt (SV). 

– Samtidig er det en utfordring at mange kommuner 

mener ordningen er for dyr. Departementet samarbeider 

nå med partene for å utvikle en ny strategi, sier 

Rugtvedt. 

Hun mener imidlertid det er gode grunner til å velge 

videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet» 

fremfor lokale ordninger. 

– Høy grad av frikjøp fra undervisning gjør at alle 

lærere kan gjennomføre videreutdanningen, ikke bare de 

som har kapasitet til å gjennomføre store deler av studiet 

på fritiden, sier Rugtvedt. 

– Er det aktuelt at staten finansierer enda mer av 

ordningen? 

– Dette er et budsjettspørsmål som vi ikke kan svare 

på nå, sier Rugtvedt. 

Har måttet legge ned fire av fem tilbud 

Høgskulen i Volda mener at «Kompetanse for kvalitet» har spilt falitt, skriver Fylkesmannen i Møre og Romsdal. 

I rapporten fra Fylkesmannen står det at Høgskulen i Volda har måttet legge 

ned fire av fem videreutdanningstilbud grunnet for få søkere. 

– Høgskulen i Volda har Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som 

nedslagsfelt, og der har kommunene nærmest boikottet denne ordningen. 

Det har selvsagt gått ut over søkningen til våre tilbud, sier seniorrådgiver 

Oddbjørn Nes ved Høgskulen i Volda. 

Han sier finansieringen gjør at det stopper opp. 

– Kommunene opplever det som en veldig dyr ordning, sier Nes. 

Han mener derfor ordningen fører til at få lærere får videreutdanning. 

Under den tidligere ordningen med mer lokal styring tilbød de i Volda videreutdanning 

i matematikk. Men nå har staten bestemt at dette ikke inngår i 

ordningen. 

– Hvis noen lærere i fylket vil ta videreutdanning i matematikk, må de til 

Trondheim. Der har staten kjøpt plasser innen det faget, sier Nes. 

Han etterlyser mer fleksibilitet i ordningen og viser til at selv om få 

lærere i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane får videreutdanning gjennom 

«Kompetanse for kvalitet», foregår det likevel mye videreutdanning. 

– 1500 lærere får videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet» i 

år, men bare her på Høgskulen i Volda har vi 800 studenter i skolerelevante 

videreutdanninger utenfor ordningen, sier Nes. 

– Det er vel fordi lærerne tar mer av regningen og kommunene mindre? 

– Det gjør de nok, men lærerne opplever også at videreutdanning styrker 

dem lønnsmessig, sier Nes. 


Kort og godt 

«Produksjonen av en genser kan stå for et klimagassutslipp 

som tilsvarer opp mot 40 kilo CO 2 

.» 

Fra Bellonas nettside http://miljofakta.no 

Tittel 

Lydbøker 

Lydbøker – når som helst, hvor som helst 

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) lanserer nedlasting 

og direkte avspilling (streaming) av alle lydbøkene i 

samlingen, heter det i en pressemelding fra NLB. På www. 

nlb.no/ har NLBs lånere tilgang til hele boksamlingen 

via den selvbetjente utlånsløsningen MappaMi. Her kan 

lånerne nå også laste ned lydbøker til PC-en eller spille 

av boken direkte. Alle lydbøker leveres med integrert 

DAISY-spiller som gjør det enkelt å høre på lydbøkene. 

Lånere som velger direkte avspilling (streaming), kobles 

automatisk til NLB-direkte. Via NLB-direkte får du boken 

du ønsker å lese med det samme, uten at den tar plass 

på PC-en. En avtale mellom rettighetshaverne og Kulturdepartementet 

er grunnlaget for at denne løsningen 

kan etableres. Alle lydbøkene inneholder digital vannmerking 

med kryptert informasjon for å forhindre ulovlig 

spredning. NLB er et gratis lydbokbibliotek for alle med 

dysleksi, synshemming eller andre dokumenterte vansker 

med å lese trykt tekst. 

Åpning av Geitmyra matkultursenter med byråd Torger Ødegaard, landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 

og elever fra 6B ved Ila skole i Oslo i sving. FOTO GEITMYRA GÅRD 

Matkultursenter for barn åpnet i Oslo 

1. september åpnet Geitmyra matkultursenter for barn på Geitmyra gård i bydelen 

Sagene i Oslo. Geitmyra gård er en fredet 1700-tallsgård. Her skal barn lære om mat 

og matglede gjennom skole og i fritida. I tillegg skal det arrangeres kurs for spedbarnsforeldre 

og undervisningspersonell. For mer informasjon se www.geitmyra. 

no, eller kontakt Karin Rasmussen, karinrasmussen@hotmail.com, 95809158; Lene 

Gjelsvik, lene@geitmyra.no, 98257582 eller Andreas Viestad, andreas.viestad@getmail.com, 

41506633. Landbruksdepartementet, Sparebankstiftelsen, Mills og ingeniørbedriften 

Sweco og Fiskeri- og kystdepartementet bidrar med penger til driften av 

gården. 

Dikt 

Ei nysåen eng 

Vektlause svever vi tel og ifra, 

lasta med det som vi ikkje kan sei. 

Hemmelig fer det vi ikkje kan sei, 

langane lei. 

Inderlig leker vi lenge i lag. 

Avstand betyr ikkje nòkken ting no. 

Måtte det vare og bli nòkke no 

mellom oss to! 

Langsomt, så vev vi et mønster av gull. 

Smykka av ord lagt som frø utpå eng. 

Så skal vi gje tel ei nysåen eng 

det som ho treng. 

Kato Løvstad 

Senja 

Skriv og fotografer favoritt-treet 

Det norske skogselskap, en ideell medlemsorganisasjon 

for fremme av skogens mangesidige betydning, inviterer 

alle landets 6.-klassinger i skoleåret 2011/2012 til den 

landsomfattende konkurransen «Tre om tre». Elevene 

skal, gjennom bilder og tekst fra en skogstur, formidle 

hva skogen betyr for dem, og sende inn bidragene. Konkurransen 

er støttet økonomisk av Sparebankstiftelsen. 

Undervisningsmateriell er utarbeidet til bruk i skolene, og 

Skogselskapet vil være behjelpelige i gjennomføringen av 

skoleskogdager. For mer informasjon om frister og konkurranseregler 

se www.treomtre.no/ 

I en konkurranse 

utlyst av Det norske 

skogselskap skal 

elevene i bilder og 

tekst formidle hva 

skogen betyr for dem. 

ARKIVFOTO TOM-EGIL JENSEN 

HØRESPILLKONKUR- 

RANSE FOR ELEVER 

Elever i ungdomsskolen oppfordres til å delta 

i en konkurranse om å lage hørespill for NRK 

Radioteateret. Alt de trenger av informasjon 

om hvordan lage hørespill, ligger her: www.nrk. 

no/lyddrama/. Fristen for å sende inn ferdige 

hørespill er 1. mars 2012. Vinnerne blir lagt ut på 

NRK.no, og den beste produksjonen lages også 

profesjonelt av NRK og sendes i radioen. Alle 

skoler får tilsendt informasjon fra NRK i løpet av 

høsten, slik at prosjektet kan legges inn i planene 

for dem som ønsker å bruke det faglig. 

18 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011

VINNER AV 

“Gledessprederen” og “Publikumsprisen”, Den Norske Filmfestivalen 2011 

Forandringer begynner i det små. 

TARA 

FILMMAGASINET 

B A S E R T P Å D E N S E N S A S J O N E L L E B E S T S E L G E R E N 

PÅ KINO FRA 7. OKTOBER 


Min favorittlærer 

Jan Kjærstad: 

– Hun var 

magisk 

Eleven 

Hvem 

Forfatter Jan kjærstad, 

født i Oslo 6. mars 1953. 

Utdannet ved det teologiske 

menighetsfakultet i 

Oslo (cand.theol.). 

debuterte som forfatter 

i 1980. 

har skrevet ti romaner, 

flere billedbøker og 

noveller. 

har fått flere priser, blant 

annet nordisk råds litteraturpris 

i 2001. 

Lærer'n 

Hvem 

kari Beichmann hovden, 

født i Gulen i sogn og Fjordane 

4. oktober 1930. 

Utdannet allmennlærer, 

grunnfag i engelsk. 

lærer i barneskolen i 

Bergen og i Oslo, sluttet da 

hun var 32. 

Fikk kunstnerstipend, hospiterte 

tre år ved kunstog 

håndverksskolen i Oslo. 

Ble maler og har levd som 

kunstner. 

Forfatter Jan Kjærstad har aldri tatt et slikt kvantesprang 

i kunnskap og dannelse som i 1. klasse med 

«frøken» Kari Beichmann Hovden som lærer. 

tEKSt lena Opseth | lo@utdanningsnytt.no 

– Hun var den perfekte los inn i den nye, kompliserte 

verden som åpnet seg da jeg forlot den lille 

verden hjemme, sier han. 

Han tror hele klassen bare har varme og gode 

minner om «frøken», som de kalte henne, læreren 

i 1.-3. klasse ved Grorud barneskole i Oslo. 

– Jeg hadde bare sporadisk gått i barnehage og 

kunne verken skrive eller lese da jeg begynte på 

skolen. Plutselig ble jeg en del av den store verden. 

I 1. klasse måtte vi lære alt: Fra å gå på do til 

oppførsel og kunnskapsinnlæring. «Frøken» var 

døråpneren som lærte meg å lese og skrive, og som 

ga meg kjærlighet til begge deler, sier han. 

Kjærstad maler fram et bilde av en «frøken» 

med et usedvanlig varmt, sjenerøst og imøtekommende 

vesen. En bredspektret dame med mange 

talenter: flink til å tegne, til å ta klassen med på 

tur, glad i sang og musikk. 

– Hun fikk hele gutteklassen til å stå oppreist 

ved pultene og synge. Tostemt! Det var en fryd. Vi 

sang av hjertens lyst. Hun var en oppdrager i dannelse 

og fikk hele klassen inn i en god utvikling. 

Jeg gledet meg hver dag til å gå på skolen, minnes 

Kjærstad. 

– Lærerne fortjener ros 

Forfatteren har invitert Utdanning hjem til leiligheten 

sin bak Slottet for å fortelle om favorittlæreren 

sin. Han vil gjerne snakke om de gode lærerne! 

Han har hatt flere. Og han synes lærerstanden har 

fått ufortjent mye juling. 

Når han må trekke fram én, er det Beichmann 

Hovden som peker seg ut: Ingen annen lærer har 

hatt en så skjellsettende betydning for ham, forteller 

han. – Hun var magisk. 

Samtalen foregår ved langbordet i Kjærstads 

svært bebodde kjøkken der kjøkkenmaskiner av 

diverse slag, barnetegninger (forfatteren er i gang 

med barnekull nummer to), planter, fotografier, 

bøker, papirer og en svær peis slåss om plassen. 

Omtalt i «Forføreren» 

Med ett kommer han på noe han har forberedt, 

spretter opp og kommer viftende tilbake med 

noen siders utskrift han vil vise fram. 

– Det er et utdrag fra romanen «Forføreren», 

forklarer han. 

Over en hel side er favorittlærer Beichmann 

Hovden på Grorud barneskole omtalt med navns 

nevnelse og i vakre ordelag. På de fire påfølgende 

sider er andre gode lærere beskrevet. 


«Vi burde 

skryte 

lærerne 

huden full 

offentlig. De 

gode lærerne 

fins!» 

Jan Kjærstad 

Jan Kjærstad gikk i ren 

gutteklasse med 26 gutter. 

Bildet er tatt i 1. klasse på 

Grorud skole i Oslo. 

Foto privat 

– Vi burde skryte lærerne huden full offentlig. 

De gode lærerne fins! sier Kjærstad. Han opplever 

dem daglig gjennom sine to døtre i småskolen på 

Uranienborg skole. 

– Litteraturen flommer over av utspekulerte 

lærere som driver elevene til vanvidd. Derfor har 

jeg bestrebet meg på å skrive om de gode lærerne. 

Det er vanskeligere, sier Kjærstad, pekende på 

arkene med en tykk blyant med bred spiss. 

– Vi fikk en lignende i 1. klasse, kommer han på. 

– Jeg bruker fortsatt blyant når jeg står fast i 

skriveprosessen. Da løsner det gjerne. Det skjer 

noe når grafittpartiklene legger seg ned på det 

hvite arket og jeg ser teksturen. Gode minner dras 

i gang. 

– Fantasieggende tegninger 

Kjærstad snakker begeistret om metoden «frøken» 

brukte for å få klassen til å knekke lesekoden. 

– Når en ny bokstav skulle læres, hadde hun 

med seg en stor plakat. På den tegnet hun alle de 

tingene vi foreslo som begynte på bokstaven. Vi 

var fulle av beundring. Hun tegnet så fint! Etter 

hvert hadde vi 26 papplater med fantasieggende 

figurer hengende i klasserommet og som åpnet 

vinduer mot helt nye verdener. Frøken viste oss 

at bokstavene er den frukt som vokser på kunnskapens 

tre, sier Kjærstad. 

Han tilføyer at han helt siden 1. klasse har vært 

fascinert av skrifttegn, ja for tegn på alle plan. 

– Romanen «Tegn til kjærlighet» hadde vært 

umulig å skrive uten Beichmann Hovdens store 

plakater med bokstaver, forteller han. 

– En god lærer betyr alt 

– Det er avgjørende å ha en god lærer i barneskolen, 

en som trykker på de rette knappene, som 

utløser potensialet i eleven, og som vipper eleven 

i en riktig retning. 

I barneskolen lærer man alt, hjernen er myk, 

man er mottakelig, sier Kjærstad, som lett humrende 

og avslutningsvis vedgår at han ikke helt har 

gitt opp håpet om å oppleve et lignende kvantesprang 

i sin utvikling som han gjorde i 1. klasse. 

– Men det forutsetter at man bestreber seg på å 

være myk i hjernen hele livet. 

– Husker godt Jan 

– Jeg husker godt de mørke øynene til Jan. Han satt 

bakerst i klasserommet og strålte. Når han hadde 

noe å si, gikk han rolig fram og fortalte det i fortrolighet. 

Han var en beskjeden gutt. Jeg husker jeg 

skrev i meldingsboka at han hadde gode muligheter 

for framtida, minnes «frøken» Kari Beichmann 

Hovden på telefon fra Ridabu, der hun bor. 

Hun fylte 80 i fjor, forteller hun. 

– Og da kom hele jenteklassen fra Bergen på 

overraskelsesbesøk enda det var over 50 år siden 

jeg har hatt dem! 

– Jeg er dypt rørt over at elevene er takknemlige 

overfor læreren sin, at jeg har klart å skape noe 

som har betydd noe for dem. At en stor forfatter 

som Jan Kjærstad både har skrevet og snakket så 

varmt om meg, har gitt meg stor glede. Det er raust 

og storsinnet! 

– Som lærer forsøkte jeg å leve etter det min 

farfar, dikterpresten Anders Hovden, hadde lært 

meg: Å kaste lys, være en gledesspreder, skape liv, 

røre og festivitas. Jeg forsøkte å få barna til å tro på 

seg selv, ha det moro, få livsmot, sier hun. 

Øverst: Grorud skole i Oslo. 

Foto chell hill, wikipedia cOmmOns 

Nederst: «Frøken» kari Beichmann hovden fylte 80 år i 

fjor og husker både klassen og Jan kjærstad godt. 

Foto privat 


Aktuelt 

Lærere 

drilles 

i spill 

Hvordan tenker ungdom som bruker 

mye tid på dataspill? Lærere 

på Østre Toten kurses for å få ungdommer 

i tale. 

tEKSt Bjørn kvaal 

– Jeg forstår at noen foreldre blir frustrerte og 

truer ungdom med å ta fra dem PC-en. Dataspill 

kan gå på bekostning av søvn og omgang med 

venner og skape konflikter i hjemmet, sier Hugo 

Brekken, prosessleder og ansatt innen forebyggende 

arbeid ved Vardal ungdomsskole i Oppland. 

Men skal det lages kjøreregler, mener han det 

må skje gjennom dialog med ungdommene. De 

skal samtidig få vite at adferd som bekymrer foreldrene, 

også opptar politiet og lærere. 

I Østre Toten utdannes det nå 30 prosessledere 

fra skolene og fra Nav og skolehelsetjenesten. De 

skal lede diskusjoner i grupper med seks–åtte 

ungdommer. Hensikten er å skape refleksjoner 

om adferd som er eller kan bli problematisk. 

Trøtte elever 

På kurset lærer de en metode som skal få elevene 

til å diskutere og reflektere. Målet er å gi ungdommene 

mestringsstrategier. Innenfor dataspill kan 

dette være nødvendig hvis de begynner å bruke 

svært mye tid på PC-en, blir oppfordret til å legge 

ut bilder av seg selv på nettet, hvis noen mobbes 

og så videre. 

–Vi merker at noen elever er trøtte og uopplagte 

i skoletiden etter å ha brukt mye tid på dataspill. 

Men om det er spill i seg sjøl som fenger dem, eller 

om det er andre grunner til at de bruker time etter 

time foran PC-en, er et viktig spørsmål, sier Brekken. 

– Noen ungdom spiller på grunn av ensomhet, 

andre fordi det er meningsfullt. Dataspill kan også 

føre til ensomhet. Da kan det spørres om de allerede 

har en sårbarhet, sier spesialrådgiver Øystein 

Bjørke Olsen. 

Han jobber ved Kompetansesenter rus–region 

øst i Sykehuset Innlandet og skolerer de 30 prosesslederne 

i Østre Toten. Senteret er ett av syv 

regionale spesialmiljø innen rus i Norge. Denne 

avdelingen har i tillegg nasjonalt ansvar for spilleavhengighet 

og dobbeltdiagnose rus og psykiske 

lidelser. 

Bakgrunnen for satsingen i Østre Toten er kommunens 

og Kompetansesenterets treårige frafallsprosjekt. 

Det legger vekt på tidlig intervensjon 

innen problemadferd. 

Gir status 

Bjørke Olsen trekker opp positive sider ved dataspill: 

Det gir mestring, knytter kontakter og gir 

spenning, gir status og deltakelse, utvikler konsentrasjon, 

koordinasjon, språk, kunnskap om data 

og samhandling. Dessuten gir det ro i hjemmet og 

ungdommer som ikke driver ikke gatelangs. 

Negative sider kan være at ungdommene dropper 

skole og lekser og bryter samvær med venner. 

Det kan føre til krangling og tap av foreldreautoritet. 

Fysiske plager som mangel på søvn, dårlig 

hygiene og å være lite opptatt av utseende kan 

være en følge. Det samme kan redusert sosial 

kompetanse og mindre interesse for samhandling 

Lærere i Østre Toten forteller om dataspill som 

går under begrepet Massive Multiplayer Online 

(MMO). Man må spille hundrevis av timer for å 

komme på høyeste nivå, og likevel er det ikke slutt. 

Nye verdener og oppgaver legges til. 

Samtidig er nettbruken gratis og spillene billige. 

På kurset får lærerne oppleve World of Warcraft og 

krigsspillet Call of Duty, som er to av spillene som 

det rapporteres mest problemer med. 

Overdreven bruk av dataspill er ingen diagnose 

i dag. 

– Men det er også en generasjonskløft her, sier 

Bjørke Olsen. – Hvilke foreldre vil gå ut på fotballbanen 

midt under kampen og dra den fotballglade 

14-åringen av banen? 

Harald Lødemels elever er 15–16 år gamle. 

– Deres nettbruk går ut over søvn, skolearbeid 

og sosial omgang med venner. Men jeg vet ikke om 


7 spørsmål 

1) Antall timer i uken på 

dataspill: 

2) Hvor mange timer 

kan du bruke hvis du får 

bestemme selv? 

3) Det beste med 

dataspill? 

4) Det verste? 

5) Går dataspill ut over 

skolearbeidet? 

6) Lærer du noe av dataspill 

som du har nytte av i 

skolearbeidet? 

7) Har dataspill vært tema 

i skolen? 

Er det spillet som fenger, 

eller er det andre grunner 

til at unge bruker time 

etter time foran PC-en? 

Det er et viktig spørsmål, 

ifølge Hugo Brekken. 

Espen gjermundrød (15), 

gjøvik: 

1) 6–7 timer i uka. 

2) Jeg kunne sikkert spilt 

mye mer, men etter hvert 

blir det litt kjedelig. 

3) Du får et slags «kick». 

4) Det går en del tid, og 

enkelte klarer ikke å skille 

mellom spill og virkelighet. 

5) Hvis det går veldig mye 

tid og man begynner å 

spille utover natta. 

6) Nei, tror ikke det. 

7) Vi har snakket om det 

en gang. Jeg tror ikke jeg 

lærte så mye av disse 

diskusjonene. 

Vilde Cecilie Kristiansen 

(15), gjøvik: 

1) Cirka to timer, men det 

er ikke så vanlig at jenter 

på min skole bruker veldig 

mye tid på dataspill. 

2) Foreldrene mine har 

ikke satt noen spesiell 

grense. 

3) Det er underholdende 

og litt lærerikt. 

4) Det er avhengighetsskapende, 

og man bruker 

veldig mye tid på det. 

5) Det kan gå ut over skolearbeidet 

hvis jeg blir altfor 

avhengig av å spille. 

6) Litt engelsk, men ikke 

så mye at det er nyttig i 

skolearbeidet. 

7) Databruk generelt, ikke 

bare spill, har vært tema. 

Erik Martinovic (15), 

gjøvik: 

1) Maks fire timer. 

2) Ikke mer enn fem timer. 

3) Det gir meg mestringsfølelse 

og spenning. 

4) Sløsing av tid og 

avhengighet. 

5) Det gjorde det før, men i 

år tar jeg skole seriøst. 

6) Engelsk, men ikke 

ting jeg har bruk for i 

hverdagen. 

7) Ja, det har vært tema i 

skolen. Men har ikke noe 

effekt på min databruk. 

Foto: MIkAL SCHLoSSEr/SCANPIx 

Les om spill 

det kan kalles spilleavhengighet, sier han. 

Trude Stasviken er kontaktlærer for sjetteklassinger. 

Med unntak av noen gutter som hun vet 

bruker en del tid på spill, har hun ikke inntrykk 

av at dette er et stort problem blant hennes elever. 

På www.ros-ost.no kan 

du laste ned brosjyren 

Veileder for ansatte i skolen. 

Her finner du også en 

veileder for foreldre. 


Ut i verden 

Kort fra kloden 

Libya 

Far og datter på vei til en lekeplass i Misrata i nord-vestre Libya. Foto: Carl de Souza, AFP/Scanpix 

India 

Barn som endringsagenter 

En håndbok om rettighetsbasert forskning, utgitt av The i nærmiljøet. Derfor ble barn i organisasjonen «Makkala 

Concerned for Working Children (CWC) i India, viser hvordan 

barn kan påvirke lokalpolitikken. Boken er utviklet 

landsbyen ren»-aksjon. De plukket opp tomme sprit-poser 

Panchayat» (barnas kommunestyre) enige om en «hold 

på bakgrunn av barns aktiviteter i landsbyen Nandrolli i og telte dem, gjennom en hel uke, inklusive en høytidsdag 

Keradi, Karnataka. Med hjelp av voksne veiledere greide og en lørdag, som var lønningsdag for arbeiderne. Til slutt 

barna å påvirke lokalpolitikerne når det gjaldt alkoholisme, regnet de ut snittet: 300 poser per dag. En pose arak koster 

elleve rupier (ca. 1,35 kroner). Tre hundre koster 3300 

skriver Solidaritetsaksjon for utvikling (FORUT) på sine 

nettsider. 

rupier (kr 406). Det ble 99.000 rupier (kr 12.187) i måneden 

og 1.188.000 rupier (kr 146.242) per år: en enorm sum for 

– Nøyaktigheten og engasjementet til barna, ærligheten og en liten landsby med 400–450 mennesker. For slutten på 

ønsket om å finne sannheten har vært forbløffende, sier historien se CWC-håndboken via denne lenken: http://www. 

Kavita Ratna, informasjonsleder i CWC. 

forut.no/barn-som-endringsagenter.4904940-57993.html. 

Boken inneholder også metodekommentarer som gjør det 

I landsbyen led kvinner og barn under mennenes drikking, 

som skapte uro og frustrasjoner både i familien og barn til 

lettere for andre å benytte samme teknikk for å mobilisere 

handling. 

Estland 

Estiske lærere krever 

anstendig lønn 

Estiske lærere bruker 

sosiale medier i kampen 

for bedre lønn. Facebookgruppa 

«Anstendig lønn 

til lærere» har til nå over 

10.000 medlemmer. Ifølge 

nasjonal statistikk er gjennomsnittslønna 

for yngre 

lærere litt over 600 euro 

(ca. 4500 kroner) i måneden, 

vel 250 euro under 

snittlønna ellers i samfunnet. 

Den estiske lærerorganisasjonen 

har krevd en 

lønnsøkning på 20 prosent, 

noe statsminister Andrus 

Ansip har karakterisert som 

urealistisk, ifølge nettsidene 

til det estiske kringkastingsselskapet 

ERR. 

Tyskland 

Tysk-polsk barnehage opna 

Sist månad opna ein polsktysk 

barnehage i den vesle 

byen Löcknitz, 16 kilometer 

frå grensa til Polen, i 

delstaten Mecklenburg- 

Vorpommern nordaust i 

Tyskland. 41 av dei 250 

barna er polske, og talet 

på polske barnehagebarn 

er venta å stige, skriv 

nettstaden taz.de. Mange 

polakkar flyttar over 

grensa. Byen har alt ein 

skole med namnet Europaskolen. 

Her kjem nokre 

av elevane frå Polen. Ein 

av tankane er at dei skal 

lære tyskarane polsk. Ifølgje 

taz.de meiner mange 

at den opne grensa mot 

Polen gir etterspurnad 

etter både arbeidskraft 

og husvære. Likevel satsar 

Tysk nasjonaldemokratisk 

parti, (NPD) sterkt på oppslutnad 

i regionen, mellom 

anna under slagordet «Vår 

heimstad, vårt arbeid». Dei 

ønskjer ikkje innvandringa 

frå Polen. 

Russland 

Slapp løs griser i 

departementet 

Tre unge demonstranter 

ble arrestert etter at 

de slapp løs til sammen 

seks griser i det russiske 

utdanningsdepartementet. 

Dette var en protest mot 

den vedtatte utdanningsreformen, 

som blant annet 

innebærer store kutt i 

antallet lærerstillinger. 

Ifølge nettavisa KM.ru ble 

grisene fanget av kommandanten 

for sikkerhetsvaktene 

i departementet. 

Internasjonalt 

Dårlig undervisning 

for fattige 

Flere barn i fattige land 

går på skole, men kvaliteten 

på undervisningen er 

stort sett elendig. 

– Det hjelper lite om flere 

går på skole, hvis de ikke 

lærer noe, sier Anders 

Breidlid, professor i internasjonale 

studier ved Høgskolen 

i Oslo og Akershus, 

på høyskolens nettsted. 

– I mange fattige land er 

undervisningen på engelsk 

eller et annet kolonialt 

språk, og ikke på det lokale 

stammespråket. Forskning 

viser at da blir læringsutbyttet 

dårlig, sier han. 

Norge har nedprioritert 

utdanning i bistandspolitikken 

de siste årene, 

ifølge fagfolk ved Institutt 

for internasjonale studier 

ved Høgskolen i Oslo og 

Akershus (HiOA). 

– Vi mener denne utviklingen 

er svært uheldig. 

Bistand bør være langsiktig 

for å ha effekt. Det 

gjelder ikke minst bistand 

til utdanning, sier Karen B. 

Feldberg, høyskolelektor 

ved HiOA. 


Indias hemmeligheter 

15.990,- 

Enkeltrom + kr. 2.990,- 

Delhi 

Himalaya 

Darjeeling Gangtok 

Agra 

INDIA 

Bagdogra 

Varanasi 

Eksotiske togturer, det magiske Taj Mahal, pilegrimer i Varánasi, te i Darjeeling og tibetansk kultur i 

Himalaya i det gamle kongedømmet, Sikkim, 13 dager med norsk reiseleder. Avreise 19/2-2012. 

Vi starter i Delhi med moskeer, basarer og kolonihistorie. Derfra drar vi til Agra der vi ser Det røde fortet og Taj Mahal. Videre til 

hinduenes hellige by Varánasi der vi følger pilegrimenes ferd ved Ganges på sykkelrickshaw. Så går reisen videre nordover med 

nattog til de rolige fjellbyene i Himalaya. Vi besøker først en teplantasje i tebyen Darjeeling og et senter for tibetanske flyktninger. 

Vi skal også reise med dampdrevet tog mellom Darjeeling og Siliguri, med en fantastisk panoramautsikt over Darjeeling 

og verdens tredje høyeste fjell, Kanchenjunga. Turen går videre til Gangtok, der den tibetanske innflytelsen for alvor begynner å 

vise seg. Vi suger inn fjelluften, nyter utsikten og går i dybden i tibetansk kultur når vi besøker de vakre buddhistklostrene og Det 

nasjonale institutt for tibetologi. Tett på grensen til Bhutan besøker vi Dr. Grahams homes – et skolehjem for foreldreløse barn. 

Til tross for triste skjebner med tap av foreldre, har barn i alderen fra 3 måneder til 18 år her fått en ny familie i form av skolen. 

Dagsprogram: 

Dag 1 Avreise fra Norge 19. februar 2012 

Dag 2 Ankomst til New Delhi, byrundtur 

Dag 3 Delhi–Agra 

Dag 4 Agra, Besøk ved Verdens vidunderet Taj Mahal, fly til Varánasi 

Dag 5 Varánasi. Rickshaw-tur, basar og Ganges 

Dag 6 Varánasi, Sarnath, Skolebesøk, nattog til New Jalparguri 

Dag 7 Darjeeling, bytur 

Dag 8 Darjeeling, Toy Train, Himalayan Mountaineering Institute 

Dag 9 Darjeeling–Gangtok (Sikkim) 

Dag 10 Gangtok, Rumtek klosteret og mulighet for helikoptertur 

til Kanchenjungga 

Dag 11 Gangtok–Kalimpong, Dr. Grahams Homes skole. Markedsdag 

Dag 12 Kalimpong - Delhi, avskjedsmiddag 

Dag 13 Hjemreise og ankomst Norge 

Prisen inkluderer: 

• Norsk reiseleder 

• Fly Oslo–Delhi t/r. 

• Utflukter og entreer 

i følge dagsprogram 

• Innkvartering i delt dobbeltrom 

(tillegg for enkeltrom). 

• Helpensjon. 

• 1 natt om bord på 

nattog i 4-sengskupé. 

Oppgi annonsekode 

UTD ved påmelding 

Booking og mer informasjon på info@albatros-travel.no eller telefon 800 58 106 

UTDANNING 

Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag 09.30 – 17.00. Se hele programmet på www.albatros-travel.no/ut. 


Aktuelt 

Rekordstor søkning til 

norske 

skoler 

i Spania 

De fem norske privatskolene i Spania opplever sterk 

økning i søkermassen dette skoleåret. Flere skoler er 

fullt belagt og har ventelister. 

tEKSt Og FOtO Arne Bjørndal 

– Helt fullt på barne- og ungdomstrinnet! For første 

gang har vi nådd «taket» og fylt opp alle våre 

105 godkjente plasser, sier rektor Signy Munkeby 

ved Den norske skolen i Rojales på Costa Blanca, 

midt på den spanske middelhavskysten. Bare på 

videregående skole finnes det fortsatt noen ledige 

plasser. 

– Vi søker om dispensasjon for å ta inn flere 

elever i grunnskolen fra neste skoleår. 

– Rekordsøkning 

Også «naboskolen» Costa Blanca Undervisning 

melder om klart flere søknader enn tidligere år: 

– Her er det helt fullt. Vi har godkjenning for å ta 

inn 60 elever på barne- og ungdomstrinnet, men 

kunne nok tatt inn både og 80 og 100 elever, sier 

skoleleder Lill Bakkelund Strømsnes. Ved skolestart 

sto 10 elever på venteliste. 

På Costa del Sol, lengst sør på den spanske middelhavskysten, 

er situasjonen den samme: 

– Søkningen er klart større enn tidligere, og 

grunnskolen er full med 80 elever, opplyser 

konstituert daglig leder ved Den norske skolen i 

Málaga, Stefan Östgård. Også til det videregående 

studietilbudet har søkningen vært større enn tidligere: 

– Vi har ti elever, men har plass til ti til. 

– Noen ledige plasser 

Selv om en av de største norske privatskolene, 

Den norske skole Costa Blanca, fortsatt har ledige 

plasser, sier rektor Knut Lithell at søkningen på 

skoleplass har vært større enn tidligere: 

– Vi har godkjenning for 205 elever på grunn- 

skolen og har 135. På videregående har vi til 

sammen 200 elever. 

Får fortsatt henvendelser 

– Ikke helt fullt ennå. Vi får stadige henvendelser 

om plass på både grunnskole og videregående 

skole og tar inn til det er fullt, sier rektor Benedikte 

Grongstad ved den norske skolen på Gran 

Canaria, Colegio Noruego. 

Skolen har 196 elever i grunnskolen, og på videregående 

er det hittil 76. Taket er 90 elever, ifølge 

Grongstad, som sier søkningen har vært veldig bra 

i forhold til fjoråret. 

– Vår skole ble startet som et tilbud til kronisk 

syke barn med særlig lunge-, astma- og allergiproblemer. 

I samarbeid med sykehus i Norge 

kommer grupper av elever hit til Kanariøyene 

i vintermånedene. Medregnet disse er også det 

videregående studietilbudet fullt, sier Grongstad. 

Hvorfor Spania? 

Det finnes flere forklaringer på populariteten til de 

200 søkere til 

hver lærerjobb 

– Vi får 200 søkere til hver 

lærerstilling. Utvelgelseskriteriene 

er harde: Gode 

kunnskaper og lang og 

bred erfaring fra skolen er 

nødvendig før det blir aktuelt 

med jobbintervju, sier 

konstituert daglig leder ved 

Den norske skolen i Málaga, 

Stefan Östgård: 

– Dessuten må søkerne 

ha sosiale egenskaper og 

kunne stille opp på våre 

arrangementer. Det er helt 

nødvendig i det lille norske 

miljøet her nede. 


Ønsker: 

gode venner 

og gode opplevelser 

5.-klasseelever ved Den norske skolen i Málaga 

vet hva de vil ha ut av oppholdet i Syden. 

– alle er venner 

– Det beste ved skolen 

er at alle er venner, sier 

Christer. Han har begynt 

på sitt andre år ved Den 

norske skolen Málaga. 

Historien om hvordan han 

og familien havnet i Spania, 

deler de med mange 

andre: 

– Mamma og pappa 

bestemte at vi skulle 

prøve noe nytt, sier 

Christer, som slett ikke 

har noe imot et par års 

sydenliv. 

– Vil gjerne lære 

litt spansk 

Vetle kommer fra Stavanger 

og har begynt på sitt 

første år ved skolen. 

– Det verste var å flytte 

fra vennene hjemme, sier 

han. Men allerede etter 

drøyt tre uker på Solkysten 

har han fått mange 

nye, norske venner. 

– Vi skal i alle fall bli i ett 

år, kanskje tre om vi 

trives, sier Vetle, som 

sier han ønsker å lære 

seg litt spansk. 

Aldri tidligere har flere norske foreldre søkt om plass til sine håpefulle ved de norske privatskolene i Spania. Stadig 

flere ønsker seg et friår i sola med nye opplevelser. 

norske skolene i Spania. Flere skoleledere peker på 

at skolene driver mer aktiv markedsføring, særlig 

på skolenes hjemmesider på Internett. 

Dessuten er jo været og klimaet i seg selv et 

argument for å ta et friår, mener rektor Knut Lithell 

på Costa Blanca. 

– Jeg tror på «munn til munn»-metoden, sier 

rektor Signy Munkeby: – Folk er kjempefornøyd 

med oppholdet. Når dette spres, vil flere prøve. I 

tillegg har finanskrisen gjort det billigere å leie og 

kjøpe bolig i Spania. 

Fleksibelt arbeidsliv 

– Jeg tror det finnes enda en forklaring: Dagens 

norske arbeidsliv er mer fleksibelt, sier konstituert 

daglig leder Stefan Östgård i Málaga: 

– Mange familier bor her nede mens mor eller 

far jobber skift i offshoreindustrien. Andre tar med 

seg jobben hit og er like effektive som om de satt på 

et kontor i Norge. Det sørger datateknologien for. 

– Omtale gir oppmerksomhet 

Skolen på Gran Canaria står i en særstilling blant 

utenlandsskolene. Etter at Utdanningsdirektoratet 

i fjor høst gjennomførte tilsyn ved skolen, ble det 

påpekt en rekke brudd på privatskoleloven og statuttene 

for skolens norske godkjenning. 

Skolens nye rektor Benedikte Grongstad hevder 

skolen har ryddet opp og «følger lovverket til 

punkt og prikke» nå. 

– Har uroen skadet skolens renommé? 

– Det ser ut til at Utdanningsdirektoratet er 

fornøyd med ryddejobben, og at skolens framtid 

er sikret. Gjennom medieomtalen har folk blitt 

oppmerksomme på skoletilbudet vårt. Det tyder 

jo den rekordstore søkningen på, avslutter Benedikte 

Grongstad. 

– Kanskje blir vi lenger 

enn ett år 

Lina er også ny elev ved 

skolen: 

– Det er morsomt å prøve 

ut forskjellige ting. Det ser 

bra ut, sier hun. Lina har 

allerede fått veldig mange 

nye venner. Hun tror ikke noen år siden. Nå ville 

hun kommer til å savne vi gjerne prøve å bo her 

den norske vinteren. et helt år og se hvordan 

– Familien min kjøpte det er. Kanskje vi til og 

ferieleilighet her nede for med prøver et par år. 

– Mange nye venner 

– Jeg synes alt er bra ved 

skolen, sier Alvi som har 

startet på sitt tredje år 

ved skolen. I tillegg til 

veldig mange norske venner, 

har hun også fått to 

engelske og to spanske. 

– Da vi bestemte at vi blir nok her nede i hvert 

skulle dra til Spania, gledet 

jeg meg, sier Alvi: – 

fall to år til. 

Vi 



Matfold 

– Skal vi gjøre noe med kostholdet vårt, må vi 

begynne med barna! 

Slik tenker kokk Bård Greni i Urban Food i 

Fredrikstad. Derfor arrangerte han i høst for 3. 

år på rad Matfoldfestival i Gamlebyen og inviterte 

400 barnehageunger fra hele Østfold til å 

komme. Og ungene kom – fra nært og fjernt. 

FOtO Tom -Egil Jensen 

tEKSt Lena Opseth 

Kokk Bård demonstrer hvordan en fisk sløyes. 

– Slik får man filetene dere skal bruke når dere skal lage 

skattkiste, forklarer han. Seinere viser det seg at skattkista 

er ei pakke med fisk, grønnsaker og saus som barna 

komponerer selv, og som Bård griller. 

– Nam! 

Men hva skjer? Plutselig er fileten borte. Hvem har tatt 

den? 

– Kokkelibom til venstre, viser det seg, uten at verken Frida, 

Lukas, kokk Bård eller festivalleder Terje Bård Hansen har 

oppdaget det. 

Men publikum har! 

28 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Sola gløttet. 

Glade barn (og voksne med) koste seg med et innholdsrikt program: Her var fiskeskole, 

grønnsakskole, smoothieskole, nøtteskole, bakeskole og honningskole – med smaksprøver 

på samtlige poster! 

Tid for underholdning ble det også. Fra scenen viser kokk Bård fram en diger fisk. 

– Hvilken fisk er dette? 

Etterpå sendes både denne og andre fisker rundt blant publikum til skrekkbladet fryd! 

– Noe så sleipt! 



En gjennomsiktig bikube! 

Er det sånn biene lever? 

Oscar i Gråtass barnehage er full av undring. Tenk å lure biene 

med sukkersaft og ta fra dem honningen! Og hvor er dronningen? 

Hun med hvit krone? Ja, ikke ordentlig krone da! En hvit 

flekk på hodet bare, og så er hun litt større enn de andre biene. 

– Kanskje dere vil bli birøktere? undrer birøkter Kari Bjørnsgård 

fra Østfold birøkterlag. Hun har stand på Matfold. – Vi 

trenger flere, sier hun og frister med smaksprøver på kortreist 

honning. 


Edderkoppbaking 

I Kommandantens hus i Gamlebyen i Fredrikstad er det fyrt opp i bakerovnen. 

Gråtass barnehage er på plass rundt langbordet. Baker Bengt er full av spennende 

historier om huset de er i, og om baking. 

– Rundstykker skal bakes som en edderkopp! forklarer han. – Først griper dere om 

deigklumpen som rundt en edderkopp med utfalne bein. Så ruller dere deigen mellom 

hendene mens dere trekker inn beina. 

– Åh ja! Så lett! synes ungene. Bakingen går som en lek. 

Det lukter godt på svelestanden. 

Nymalte jenter og gutter fra Gråtass barnehage er klare for en smaksprøve. Med 

epler og gulrot på kinn røres det i røra og stekes på takker. Oscar, Niklas og Klara 

deltar ivrig. 

– Umm, sukker ungene. Så mye god mat på en dag! Fiskemåltid, fruktsmoothie, 

rundstykker, svele, nøtter og honning! Og i tillegg: Visstnok sunt alt sammen! 


Aktuelt 

I 2009 gjorde høgskolelektoren 

Ønskjer ny debatt 

om makstid 

Fleire og fleire småbarn går lengre 

og lengre dagar i barnehagen. Styrarane 

i Volda-barnehagane vil ha 

debatt om lange dagar. 

tEKSt John Roald Pettersen 

Det vart lagt merke til då ei samla styrargruppe i 

Volda kommune kom med eit «hjartesukk» om 

makstid under høyringa til NOU-en «Med forskartrong 

og leikelyst» tidlegare i år. Der skreiv både 

barnehageadministrasjonen og styrarane i alle 

private og kommunale barnehagar at dei sakna 

ein diskusjon om maksimal opphaldstid, og at dei 

meinte det var på tide å innføre dette. 

Debatt om makstid er debatt om barnehagekvalitet, 

meiner Rune Humberset, styrar i Trollsletta barnehage, 

Reidun Klepp nilsen, barnehagesjef i Volda, og inger Anne 

Holm, styrar i engeset barnehage. Foto JoHn RoALD PeTTeRsen 

- Bakgrunnen var ein diskusjon som oppstod på 

styrarmøtet vårt, der fleire styrarar gav uttrykk for 

ei viss bekymring for dei lange dagane nokre av 

barna har. Etter at eittåringane fekk lovfesta rett til 

barnehageplass, har talet på små barn auka sterkt, 

og mange av desse går lange dagar. Fleire av styrarane 

fortalde om barn som verkar slitne på slutten 

av dagen, fortel barnehagesjef i Volda kommune, 

Reidun Klepp Nilsen. 

Kommunen har i dag ei form for makstid ved 

at vedtektene for dei kommunale barnehagane 

fastset at ingen barn skal vere meir enn ni timar i 

barnehagen kvar dag. Eit forslag om å utvide dette 

til ti timar er førebels lagt på is. Enkelte foreldre 

har fått unntak frå nitimarsregelen på grunn av 

særlege omstende. 

Handlar om kvalitet 

Rune Humberset er styrar i den private Trollsletta 

barnehage. Dei har følgt dei kommunale vedtektene 

om opphaldstid, og Humberset meiner det 

ikkje er sjølvsagt at tida skal utvidast sjølv om det 

kjem ønskje om det. 

– Dette er ein del av ein større diskusjon som 

vi må vere viljuge til å ta. Daglegvarebutikkane 

har ope til kl. 23, men vil vi at barnehagane skal 

følgje denne utviklinga? Synest vi som fagfolk det 

er greitt at eitt- og toåringar er ti–elleve timar eller 

meir i barnehagen? Og følgjer det fleire tilsette 

med utvida opningstid? 

Han får følgje av Inger Anne Holm, styrar i Engeset 

barnehage. 

- Utvidar vi opningstida utan meir personale, 

må vi strekkje vaktene i begge endar. Da får vi 

færre timar midt på dag med fullt personale og 

førskolelærar til stades ein mindre del av opningstida. 

Difor er dette ein del av den kvalitetsdebatten 

vi bør ta, seier ho. 

Holm og Humberset er einige om å ikkje seie 

bombastisk at vi skal ha makstid, eller kor mange 

timar makstida skal vere. Men fagfolk må tørre å 

ta debatten, også med foreldra. Førskolelærarane 

må gje råd om kva dei trur er best ut frå kva dei ser 

hos barna, anten det er seine kveldar, stress med 

fritidsaktivitetar eller lange barnehagedagar som 

gjer barna slitne. 

Foreldra si arbeidstid avgjer barnehagetida 

– Debatt om makstid er eit feilspor, meiner 

Hanne Fehn Dahle 

I 2009 gjorde høgskolelektoren ved førskolelærarutdanninga 

ved Høgskolen i Oslo ei 

undersøking hos foreldre som nytta kveldsopne 

barnehagar. Ho har ved fleire høve argumentert 

for barnehagar tilpassa foreldra si arbeidstid. 

– I debatten om makstid ser det ut til at mange 

trur foreldra ønskjer minst mogleg tid saman 

med barna. Eg trur dei ønskjer mest mogleg tid. 

Men folk med normal arbeidsdag må ha barna i 

barnehage meir enn åtte timar, seier Fehn Dahle. 

Undersøkinga om kveldsopne barnehagar viste 

at alternativet var at andre enn foreldra henta 

barna og passa dei den tida barnehagen ikkje var 

open. Det trur ho vil skje også om det vert innført 

makstid, og at dette ikkje er betre for barna. 

– Vi førskolelærarar bør ikkje ha fokus på 

makstid, men på korleis barnehagen kan gje eit 

best mogleg tilbod. Er barna slitne, må barnehagen 

og foreldra diskutere det. Men vi skal ikkje 

gje foreldra dårleg samvit for å nytte barnehagen, 

seier Fehn Dahle. 


Små barn blir slitne etter ein lang dag i barnehagen. Likevel er det usemje om makstid er eit godt tiltak. iLL..F oto Tom-egiL Jensen 

– Små barn blir slitne 

nei frå kunnskapsministeren 

– Mange små barn blir slitne av lange barnehagedagar. 

Det treng ikkje ha negativ effekt på sikt, 

men kan bety mykje for livskvaliteten til barna her 

og no, seier førsteamanuensis May Britt Drugli ved 

Regionsenter for barn og unges psykiske helse ved 

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 

(NTNU). Ho har gjennomført fleire forskingsprosjekt 

i barnehagen, og saman med kollega Anne 

Mari Undheim kom ho tidlegare i år ut med boka 

«Liten i barnehagen». 

– At små barn blir slitne, kom veldig tydeleg 

fram i vår intervjuundersøking blant 40 foreldre og 

barnehagepersonale til barn under eitt år. Særleg 

personalet syntest dei små hadde alt for lange dagar, 

og prøvde å ta godt vare på dei på slutten av dagen. 

Trass i dette verka mange av barna slitne når dei 

vart henta. 

Foreldra merka særleg at barna vart meir og meir 

slitne utover i veka. Dei foreldra som hadde redusert 

jobb og henta barna tidlegare, opplevde ikkje det. 

– Men det er viktig å hugse at barn er ulike. 

Og jo meir sensitiv og tilpassa omsorg barnet får i 

barnehagen, og jo meir barnehagen har eit tilbod 

tilpassa dei yngste barnas behov, til dømes behovet 

for emosjonell tryggleik, jo mindre belastande vil 

det vere for dei. 

Spørsmålet om makstid eller reguleringar er 

vanskeleg, synest Drugli. Men ho meiner vi bør ta 

debatten. Skal barn ha lenger barnehagedagar enn 

foreldra har arbeidstid? Må det reguleringar til for 

å sikre barnas behov? 

– Uansett bør barnehage og foreldre snakke om 

at barnet blir slitent, og kva alternativ ein har. Foreldre 

må få støtte i kor viktige dei er for sine små 

barn, så vi i det minste sikrar at dei ikkje undervurderer 

dette, seier May Britt Drugli. 

Nasjonale reglar for opphaldstid er ikkje føremålstenleg, 

meiner kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

(SV). Ho trur dei aller fleste foreldra ønskjer 

mest mogleg tid med barna sine, men at det av 

ulike grunnar kan vere nokre som treng å vere 

lenge i barnehagen. 

– KrF har foreslått ei makstid på 47,5 time i 

veka. Eg meiner det ikkje vil hjelpe foreldre som 

opplever press frå arbeidsgjevaren om å jobbe lengre 

dagar, tvert imot. – Eg veit at tilsette i barnehagar 

er bekymra for at nokre barn er for lenge i 

barnehagen. Men eit arbeidsliv godt tilpassa småbarnsforeldre, 

og ein kollektivtransport som fungerer 

bra er viktige forhold her, seier ho. 


Friminutt 

Tilbakeblikk 

Petit 

Swing-armer til besvær 

Stein Gjulem 

pensjonist og 

frilansskribent 

– Nu hvil Dig, Borger! Det er fortjent, som han 

skrev, nå salige Henrik. 

Sitatet dukket opp i internminnet da jeg fant min 

plass i godstolen etter en utfordrende og lærerik 

kveld på dansegolvet. For det er ikke bare bare å 

delta på swingkurs for såkalt videregående. På den 

annen side, for oss som har levd en stund, er det 

alltid noe å hente. Noen nye turer og litt korreksjon 

på fotarbeid og lang armføring. 

– Kortere armer, hvisket den unge, sjarmerende, 

dyktige kvinnelige instruktøren som holder 

swingkurs på Solvang i Grimstad. 

– Enda litt kortere, hvisket hun på nytt, så diplomatisk 

som bare en ung, sjarmerende, kvinnelig 

danseinstruktør kan hviske, idet hun vandret forbi 

med sitt falkeblikk. For jeg regner med at det hun 

egentlig hadde sett, var noen overstadig lange 

blekksprutlignende fangarmer som slang løst og 

ledig fra side til side, til fare for noen hver i det 

overfylte danselokalet. Armer som våre roterende 

kvinnelige dansepartnere måtte forholde seg til så 

godt de kunne. Og det var de gode til. Danserinnene 

på Solvang er svært tilpasningsdyktige. Det 

skal de ha! 

– Kortere armer, gjentok den instruktøren, nå 

med litt mer kraft i stemmen. 

– Da får dere bedre kontroll på jentene, motiverte 

hun. Til trøst og oppmuntring observerte jeg 

at instruktøren nå snakket i flertallsform. «Dere». 

Felles skjebne, felles trøst, tenkte jeg i mitt stille 

sinn og registrerte at det var flere hankjønnsblekkspruter 

på dansegolvet den kvelden. 

Etter evne tok vi gutta tipset – til etterretning, 

som politikerne pleier å si. Så vidt jeg har skjønt 

– og ifølge min kone har jeg i mange henseender 

skjønt mye – er den vanligste forståelsen av «å ta 

til etterretning», at man ikke bare hører hva som 

blir sagt, men at man faktisk, i tråd med gitte meddelelse, 

også forsøker å endre handlingsmønster i 

neste sving. 

«Danserinnene på Solvang 

er svært tilpasningsdyktige.» 

Og det gjorde vi, etter beste evne, i neste swing. 

Siden motivasjonen var å få bedre kontroll på 

jentene – både de yngre og de litt eldre – brettet 

vi gutta opp ermene og svingte med kortere 

fangarmer. 

Sånn gikk det med den saken! 

For 25 år siden 

Oslo-barnehagene: 

Aksjoner mot bemanning 

Det er bemanningskrise i 

Oslo-barnehagene. Mellom 

100 og 200 førskolelærerstillinger 

er ubesatt. 

Dersom politikerne ikke 

handler raskt, står flere 

barnehageavdelinger i 

fare for å bli stengt etter 

1. oktober. Oslo førskolelærerlag 

har klar en 

tiltaksplan som innebærer 

at avdelinger vil måtte 

stenge dersom Oslo kommune 

ikke ordner opp i 

vanskene. 

Norsk Skoleblad 

nr. 30/1986 

For 50 år siden 

Norsk Lektorlags syn 

Norsk Lektorlag ga i mai 

en uttalelse om et P. M. fra 

Lærerskolerådet om samordning 

og spesialisering 

i lærerutdannelsen. (…) 

Lærerskolerådets hovedsyn 

er at vi må komme bort 

fra såkalte skarpe skiller 

i lærerutdannelsen. (…) 

Etter vår mening er dette 

hovedsynet ikke holdbart 

som det bærende prinsipp 

for utdannelsen. Dette 

må legges opp med reelle 

behov for høye, og reelt er 

det behov for forskjellige 

kategorier av lærere. Alle 

må under utdannelsen få 

tid til å fordype seg i problemene 

og forberede seg 

for den spesielle lærergjerning 

de går til. 

Den høgre skolen 

nr. 14/1961 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 


Frisonen 

I denne spalten forteller 

våre lesere om hva de trives 

med å gjøre i fritiden. 

Her kan du få hjelp 

Kontakt Norsk ornitologisk forening (NOF), en frivillig 

naturvernorganisasjon med hovedvekt på fugler og fuglevern. 

NOF har rundt 9 500 medlemmer og fylkesavdelinger 

i alle fylker med unntak av Sogn og Fjordane, samt 

51 lokallag. 

Mine 

tips 

Pål 

Rønningen 

Hvem 

Lærer for 7. trinn ved 

Breidablikk skole, 

Ilseng i Hedmark 

Hva 

Fuglekikking 

Dette trenger du: 

– kikkert 

– teleskop 

– stativ 

– felthåndbok 

– notisbok 

– cd med fuglelyder 

« … lille måltrost, hvorfor er du så glad?» synger Alf Prøysen. Kanskje fordi den skal dra? Lærer Pål Rønningen ønsker fuglen god tur til Afrika. Kanskje 

ses de til våren? 

Fuglekikkeren 

Når lærer Pål Rønningen kaster et fjernt blikk 

ut av vinduet i klasserommet, regner elevene 

hans med at det flyr en flokk fugler forbi. 

TEKST OG FOTO: Marianne Ruud 

– Det kan hakke litt hvis jeg får øye på en flokk grågjess, 

innrømmer Rønningen, som underviser elever på 7. trinn 

ved Breidablikk skole på Ilseng i Hedmark. 

– Jeg har vokst opp med friluftsliv og fiske. Fuglekikking 

begynte jeg med da jeg gikk på allmennlærerutdanningen 

ved Høgskolen i Hedmark, avdeling Hamar. 

Inspirasjonskilde var førstelektor i naturfag, Trond Vidar 

Vedum. Han har skrevet flere bøker om ornitologi. 

Denne formiddagen har Rønningen alliert seg med 

kompis Jan Fredrik Bøhler-Iversen for å vise Utdanning 

hvordan den lokale avdelingen av Norsk ornitologisk 

forening (NOF) ringmerker fugler. Bøhler-Iversen har 

A-lisens som gir ham lov til å fange fugler i nett. 

Vi kjører til en gård i nærheten av skolen. Her forvalter 

NOF, avdeling Hamar, et våtmarksområde i samarbeid 

med bonden som er grunneier. Vi vasser på en leirete 

gårdsvei ned til feltbrakka. Her har Bøhler-Iversen spent 

opp tre nett. Den første fuglen vi ser i nettet er: – Kjøttmeis, 

sier Rønningen og legger til: – De pleier ofte å være 

litt hissige. 

Kjøttmeisen hakker etter fingrene til fuglekikkeren, 

mens han skånsomt løsner den fra nettet. 

– Denne metoden får vi lov å bruke fordi den svært 

sjelden skader fuglene, sier Rønningen. Han putter fuglen 

forsiktig i en hvit lerretspose. 

– Her har vi en munk. Det vises på den mørke hetten på 

hodet. Og her er en hunnfugl av samme art, forklarer han. 

Bøhler-Iversen tar ut en løvsanger: – Norges vanligste 

fugl. Likevel er den relativt ukjent. 

Når alle fuglene er hentet, setter fuglekikkerne seg 

ved bordet utenfor feltbrakka, åpner fuglebok, loggbok 

og en plastboks med ringer. Én og én fugl tas ut av lerretsposene. 

Rønningen holder fuglene med kyndig hånd 

og klemmer ringene på. 

Deretter blir fuglen målt og gransket for å bestemme 

kjønn og alder. Alt loggføres. Rundt 2000 fugler merkes 

her hvert år. Rønningen og Bøhler-Iversen skulle gjerne 

sett lappugle i år. Hele ti hekkende par av den sjeldne ugla 

er observert i området. 

– Denne kan hakke og bite, sier Rønningen, tar på seg 

hanske og tar ut ei baksende kråke. 

Så merkes en måltrost som snart er på vei til Afrika. 

Nå kan fuglekikkere i Afrika gå inn på Internett og fortelle 

Rønningen hvor fuglen overvintrer. 

– Vi har ofte med elever når vi merker fugler. Ved å 

lytte til sangen og se dem på nært hold prøver de å artsbestemme, 

sier Rønningen, som forsøker å spre interessen 

sin til elevene. 

– Har interessen for fuglekikking tatt seg opp? 

– Det har vel ikke akkurat blitt mote. 

Hva med resten av familien? Rønningen har kone, en 

datter på seks år og en sønn på åtte. 

– De er kanskje litt lei av busslommer, når jeg vil ut med 

kikkerten og kameraet og ta et overblikk over våtmarksområdene 

her, sier han ettertenksomt. 

I familien Rønningen sykler kona Birken. 

– Jeg synes av og til hun kunne trenge å roe seg ned 

med litt fuglekikking, smiler han. 

Les mer 

www.birdlife.no 

no.wikipedia.org/wiki 

no.wikipedia.org/wiki 

Liste_over_viktige_fugleområder_i_Norge 


På tavla 

Bøker 

Aktuell bok ANMELDT AV Turi Pålerud 

Bok for tanken 

Etikk for pedagoger 

Lars Gunnar Lingås 

Gyldendal Akademisk, 


192 sider 

Hva skal til for at lærere og førskolelærere reflekterer 

over egen praksis i lys av etikk? Dette er et viktig spørsmål 

for Utdanningsforbundet, som i dag arbeider med å 

utvikle en yrkesetisk plattform. I dette arbeidet trengs 

det inspirasjon og kunnskap. Begge deler kan hentes i 

boka «Etikk for pedagoger» av Lars Gunnar Lingås. 

Boka begynner med en kort innføring i moralfilosofi – og 

på 25 sider blir dette knapt noe mer enn en oppramsing. 

Derfor er det godt at Lingås viser sitt eget ståsted og sin 

faglige prioritering ved å gå dypere inn i en diskursetisk 

tradisjon i neste kapittel. Etisk argumentasjon etter 

denne modellen stiller store krav til deltagernes evne til 

å reflektere over samtalen. Det er ikke en hvilken som 

helst småprat på lunsjrommet som oppfyller prinsippene 

for den gode samtalen. Det er viktig at førskolelærere og 

lærere jobber med den profesjonelle samtalen om etikk, 

og dette budskapet er overbevisende i boka. 

Forfatteren følger opp med kunnskapsrike drøftinger 

av forholdet mellom etikk og livssyn –utvilsomt aktuelle 

problemstillinger i en flerkulturell barnehage og skole. 

Overskrifter som «Den islamske utfordring» og «Politisk 

frihet eller sharia» er utfordrende formulert og antyder 

konflikt og konfrontasjon. Kapittelet rommer refleksjoner 

over ulike religiøse tolkninger. Dette kan være viktig 

nok, men de kulturelle praksisene som kan gjenfinnes i 

skole og barnehage, blir litt utydelige. Dette kapittelet 

svarer ikke så godt på utfordringene som ligger i et flerkulturelt 

samfunn – fordi religion blir viktigere enn kultur. 

Det pedagogiske og yrkesnære 

Etter et kapittel hvor fenomenet yrkesetikk problematiseres, 

kommer Lingås til essensen i pedagoggjerningen: 

menneskesynet. Hvordan forstår vi barn og unge, og 

hvordan preger vårt syn på barn, barndom og ungdom vår 

pedagogiske praksis? Dette følges opp med et kapittel 

om barns rettigheter, konsentrert om barnekonvensjo- 

nen og vesentlig stoff i en tid hvor vi i stadig større grad 

innarbeider forståelsen av barn som medborgere. Barns 

medvirkning i barnehage og skole representerer et viktig 

område for etisk refleksjon. 

Så følger et kapittel om verdigrunnlaget i utdanning og 

noen etiske utfordringer hentet fra det pedagogiske 

feltet. Noen er lette å kjenne seg igjen i – andre er kanskje 

litt mer på siden? Men sammen med eksemplene gis et 

begrepsapparat for å sortere etiske utfordringer. Det kan 

vi trenge. 

Siste kapittel gir en modell for refleksjon over etiske 

problemstillinger. Den heter GODT, som står for grunnlagsverdier, 

omstendigheter, deontologiske perspektiver 

(som handler mest om plikten og selve handlingen) og 

teleologiske perspektiver (som handler mest om formål 

og konsekvenser av handlingen). 

I Utdanningsforbundets arbeid med en yrkesetisk 

plattform kan boka «Etikk for pedagoger» være til nytte, 

mener anmelderen. 

ILL.-/ARKIVFOTO: RAMI ABOOD SKONSENG 

Det vi gjør – og det vi sier 

Hvilken sammenheng er det egentlig mellom evnen til å 

tilegne seg teoretisk kunnskap og muligheten for overskridende 

praksis? Lingås viser i sin bok en sterk tro på 

rasjonaliteten. Jeg kunne ha ønsket at forfatteren hadde 

jobbet enda mer med å forankre boka til en pedagogisk 

praksis og i skolens og barnehagens materielle og politiske 

virkelighet. Men kanskje må førskolelærere og 

lærere selv gjøre denne jobben i møtet med teksten. Det 

er sannsynligvis verdt bryet. 


Aktuell bok ANMELDT AV Per Arneberg 

Imponerende 

arbeid, men med 

mangler 

Å utforske praksis 

– grunnskolen 

Marit Aas og Ruth Jensen 

Cappelen Damm 

Akademisk 2011 

208 sider 

Boka «Å utforske praksis 

– grunnskolen» satser høyt 

i nettopp å ville utforske 

praksis. Den inneholder 

gode og relevante oppgaver, 

og eksemplene er 

konkrete og lette å ta tak 

i. Men teorien og eksemplene 

burde vært knyttet 

tettere sammen. 

Mangfoldig om 

krydder 

Krydderleksikon 

Kari Vetlesen 

520 sider 

Vega forlag 

Målet med Kari Vetlesens 

«Krydderleksikon» er som 

hentet fra læreplanen 

i kokkefaget – der det 

står at elevene skal lære 

hvordan de skal «bidra 

med smaksopplevelser». 

Og i boka skriver Vetlesen 

ikke bare om det som vi 

tradisjonelt oppfatter som 

krydder, blant annet nevner 

hun matprodukter der 

Da jeg bladde i boka første 

gang og begynte å lese den, 

var min første tanke «at de 

tør!». Etter å ha lest boka 

er jeg glad for at de turte. 

Hva kom så min første 

tanke fra? 

Jo, forfatterne er i gang 

med et meget stort prosjekt: 

å utforske praksis. 

De har som intensjon å 

fange inn hele kompleksiteten 

i skolen. Vi får en 

innføring i ulike lærings-, 

organisasjons- og ledelsesteorier 

samt den evige 

utfordringen i pedagogikken: 

forholdet mellom teori 

og praksis. Dette krever 

mot, omfattende teoretiske 

kunnskaper, gode 

analytiske evner og innsikt 

i og erfaring fra praksis. 

Forfatterne har helt klart 

denne kompetansen. 

Spørsmålet er likevel om 

det blir for mange teorier 

og perspektiver på en gang. 

Ville det vært bedre å 

konsentrere seg om færre 

teorier og gå mer i dybden 

ansjos kan være en egnet 

smakstilsetning. Boka er 

et resultat av et innsamlingsarbeid 

som har foregått 

over mange, mange 

år. Hun inkorporerer også 

urter i det omfangsrike 

oppslagsverket, som inneholder 

rundt fire hundre 

artikler. Hun innleder med 

i noen av teoriene? Forfatterne 

har imidlertid tatt et 

valg. De vil ha bredde og 

kompleksitet, fordi det er 

slik praksis er. Skal leseren 

henge med, skal interessen 

ikke bare vekkes, men også 

holdes ved like, blir oppbyggingen 

av boken viktig. 

Og forfatterne har valgt en 

stram oppbygging av boka, 

en oppbygging som holder 

leseren fast, som gjør at 

leseren ikke faller ut. Boka 

har en innledning der bokas 

valg av tema begrunnes, en 

drøfting av de ulike teoriene, 

en oppsummering der 

essensen i teoriene løftes 

fram, og til slutt spørsmål 

som innbyr til refleksjoner 

over teksten. Videre følger 

forfatterne opp med en 

egen leseveiledning, og helt 

til slutt samles trådene. 

Denne oppbyggingen gjør 

at stoffet sitter, det gjentas 

og bearbeides. 

Når dette kombineres med 

at boka er forbilledlig når 

det gjelder å forklare nye 

eller vanskelige begreper, 

når oppgavene oppleves 

et kapittel om krydderhistorie. 

Allerede for fire 

tusen år siden ble krydder 

fraktet fra Østen til 

Sørøst-Europa. Boka har 

også informasjon om hva 

de ulike krydderne heter 

på dansk, svensk, engelsk, 

spansk, tysk, fransk og italiensk. 

Ei liste med latinske 

artsnavn er også tatt med. 

Navnet på de enkelte krydderartene 

er ledsaget av 

en kort historikk, anvendelse 

og en illustrasjon. 

OMTALT AV 


som gode og relevante for 

teksten og eksemplene er 

konkrete og lette å ta tak i, 

må konklusjonen bli at det 

er et imponerende stykke 

arbeid som her er gjort. 

Likevel dukker følgende 

undring opp: Boka er 

omfattende, veldig omfattende, 

hvert kapittel er i 

seg selv verdt ei egen bok. 

Her omtales og drøftes 

læring, organisasjonsteori, 

ledelse med mer. Det skjer 

i forholdsvis kortfattede 

kapitler, kanskje for 

kortfattede og muligens 

med for lite dybdedykk. 

Spørsmålet er om det blir 

for omfattende, blir det å 

skulle gripe såpass mye av 

kompleksiteten i skolen for 

komplekst? 

Jeg undrer også litt over 

oppbyggingen der hele teorien 

kommer først. I boka 

presenteres spennende 

caser som tar utgangspunkt 

i bruk av elevresponser, 

elevsamtalen og 

kartleggingsproblematikk. 

Men disse eksemplene 

dukker først opp etter en 

80–90 siders lesing. Kommer 

de for sent? Hvorfor 

ikke knytte teori og praksis 

tett sammen med en gang? 

Må teori og praksis skilles 

på denne måten? Hvorfor 

har forfatterne ikke startet 

opp med praksis? Eller 

hvorfor ikke knytte teorikapitlet 

og praksiskapitlet 

sammen. Kanskje hadde 

det blitt lettere for leseren 

praksisnær videreutdanning i sandnes: 

trening av sosial kompetanse 

med utgangspunkt i art (aggression replacement training) 

gir utdanningen en grundig teoretisk og praktisk opplæring i 

ulike programmer for etablering av sosial kompetanse, hvor du 

utdannes til å kunne identifisere, forebygge og behandle 

problematferd hos barn og unge. 

å kople teori og praksis da. 

Til slutt noe om målgruppa: 

Hvis lærere er målgruppe, 

er det da lurt å starte 

innledningene til de ulike 

kapitlene med massiv 

namedropping? Det gir et 

unødvendig tungt bilde av 

boka. Å møte en mengde 

kanskje ukjente navn som 

forutsettes kjent av leseren, 

er muligens ikke den 

beste måte å introdusere 

stoffet på. Hvis målgruppa 

er akademia, faller imidlertid 

mitt poeng. 

Helt til slutt: Hvorfor i all 

verden kommer leseveiledningen 

helt til slutt i boka? 

Den burde vært først, spør 

dere meg. 

Utdanningen retter seg mot deg som har helse-, sosial- eller 

pedagogisk bakgrunn, som jobber med barn og unge og er i et 

ansettelsesforhold hvor det gis mulighet for praksis og veiledning 

innenfor ART. 

For mer informasjon: 

www.diakonhjemmet.no/art 

e-post: art@diakonhjemmet.no 

tlf: 51972200 

Omfang: deltid, 

60 studiepoeng over 2 år. 

Studiestart: januar 2012 

Søknadsfrist: 11.11.2011 


På tavla 

Bøker 

Aktuell bok anmEldt av John Roald Pettersen 

Slitsom vei 

ut av arbeidslivet 

min vei – med Parkinson 

på slep 

Anne Britt Stapelfeldt 

112 sider 

Commentum forlag 

Å forlate arbeidslivet på grunn av at man har nådd 

pensjonsalder, kan være krevende nok. Å måtte forlate 

arbeidslivet ufrivillig på grunn av sykdom er langt mer 

krevende. 

I boka «Min vei» forteller Anne Britt Stapelfeldt hvordan 

hun opplevde å forlate skolen på grunn av Parkinsons 

sykdom. 

I Norge er det rundt 8000 mennesker som har diagnosen 

parkinsonisme, og hver dag får to–tre nye vite at de har 

sykdommen. Parkinsonisme er en kronisk, nevrologisk sykdom 

som rammer bevegelsesapparatet slik at bevegelser 

som før var automatiske, ikke lenger er det. Årsaken er 

mangel på stoffet dopamin i hjernen. Skjelving og dirring i 

kroppen er typiske symptomer, og den som rammes, fratas 

motoriske, kommunikative og mentale funksjoner. 

Anne Britt Stapelfeldt har hele sitt voksne liv jobbet som 

lærer i Halden. Hun har «alltid» vært stiv i kroppen, men 

har ellers hatt normalt god helse. Det var først da hun var i 

femtiårene at det som senere viste seg å være symptomer 

på Parkinsons sykdom, dukket opp. Stapelfeldt begynte 

å dirre i kroppen når hun var i pressede situasjoner, for 

eksempel når hun skulle si noe på lærermøter eller foreldremøter, 

og det uten at stemmen skalv og uten at hun var 

spesielt nervøs. Etter hvert begynte det å dirre i kroppen 

også når hun skulle slappe av, for eksempel i pauser på jobben. 

At hun hele tiden ville prøve å skjule denne dirringen 

og skjelvingen, tappet henne for krefter. Folk rundt henne 

skjønte at noe ikke var som det skulle, og en kollega rådet 

henne til å oppsøke en nevrolog. Etter også å ha mistet 

følelsen i de ytterste leddene i en hånd, kom hun til nevrolog, 

som umiddelbart stilte diagnosen Parkinsons sykdom. 

Anne Britt Stapelfeldt var da 58 år og visste at hun ikke 

«Min vei» er blitt en nyttig og interessant bok. Den kan lære både skolefolk og andre hvordan det oppleves å måtte 

forlate arbeidsplassen ufrivillig, og hvordan kollegaer, arbeidsgiver, hjelpeapparat og medmennesker fungerer i en 

slik sammenheng. 

aRKiv-/ill.Foto: ERIK M. SUNDT 

kunne bli frisk. Men hun ønsket å fortsette å jobbe så lenge 

hun maktet. 

Det er flere forhold som gjør at denne boken er lærerik og 

nyttig lesning. For det første historien om denne sykdommen, 

som alle kan ha nytte av å vite mer om. For det andre 

historien om Stapelfeldts møte med trygdesystem og 

offentlig hjelpeapparat. Deler av dette er en historie vi har 

hørt altfor mange ganger før, og det er merkelig at det ikke 

skal være mulig å bli bedre på samordning og skjemabruk. 

Sist, men ikke minst er det svært interessant å lese om 

hvordan det oppleves gradvis å måtte forlate arbeidsplassen 

sin på denne måten, og hvordan kollegaer, skolen og 

Stapelfeldt selv taklet dette. 

En reduksjon til 50 prosent stilling kom ganske raskt på 

plass, men sykdommen gjorde også dette utfordrende. 

Toleransenivået for stress ble blant annet lavere og lavere, 

og en episode under en inspeksjon fikk en kollega til å 

si at «Du skal slippe å ha inspeksjon, jeg tar dine!» Dette 

var raust gjort, skriver Stapelfeldt, men samtidig et stort 

nederlag. Hun var ikke i stand til å utføre jobben sin. Tunge 

stunder førte det også til da hun i stedet for å følge klassen 

sin fra fjerde til femte trinn ble plassert i første klasse 

som en slags ekstraressurs. Dette er en type erfaringer 

som kan overføres til mange andre felt, uavhengig av 

arbeidsplass og type sykdom. 

Det året Stapelfeldt rundet 60 år, ble hennes siste som 

yrkesaktiv. Hun ble invitert til juleavslutningen sammen 

med pensjonistene og satt med tårer i øynene i kirken og 

så på «de små førsteklassingene som jeg ikke greide å 

jobbe med, og de store elevene som jeg var så glad i og 

gjerne ville ha fortsatt med. For aller første gang satt jeg 

på sidelinja. Jeg skulle aldri mer delta». 

Anne Britt Stapelfeldt forteller at hun på grunn av sykdommen 

har en knudrete, nesten uleselig håndskrift. Men 

skrive på et tastatur kan hun tydeligvis, og hun forteller 

også hvordan hun bruker skriving – både poesi og prosa – 

som terapi. «Min vei» er blitt en nyttig og interessant bok. 

Den kan lære både skolefolk og andre hvordan det oppleves 

å måtte forlate arbeidsplassen ufrivillig, og hvordan 

kollegaer, arbeidsgiver, hjelpeapparat og medmennesker 

fungerer i en slik sammenheng. På godt og vondt. 


Inspirasjon til 

kunstarbeid 

i barnehagen 

Kunst, kultur og kreativitet. 

Kunstfaglig arbeid i 

barnehagen 

Kari Bakke, Cathrine 

Jenssen og Aud Berggraf 

Sæbø (red.) 

250 sider 

Fagbokforlaget 

Denne boken tar for seg 

barnehagens arbeid med 

drama, forming, musikk 

og litteratur, og målet er 

å lære førskolelærerstudentene 

å skape gode 

Primstaver 

og helgener 

Primstaven i lys av 

helgenkulten 

Audun Dybdahl 

308 sider 

tapir akademisk forlag 

barnehager for dagens og 

framtidens barn. Forfatterne 

ønsker å inspirere 

til å integrere arbeid med 

bildebøker, musikk, fiksjon, 

rollelek, tegning og 

tredimensjonale former 

og digitale uttrykk i prosjektbasert 

arbeid i barnehagen. 

Ifølge forlaget 

er boken velegnet for alle 

studieårene i utdanningen. 

Åtte forfattere har skrevet 

hvert sitt kapittel, de 

tre redaktørene er blant 

de åtte. Det skal godt gjøres 

å skrive uttømmende 

om et tema som kunst, 

kultur og kreativitet, 

men bokens forfattere 

gjør et ærlig forsøk! 

Redaktør Aud Berggraf 

Sæbø, førsteamanuensis 

ved Universitetet i 

Stavanger, har skrevet 

det første kapitlet, som 

på overordnet plan tar 

for seg kunstfagenes 

plass i barnehagen, mens 

redaktør Cathrine Jenssen, 

rådgiver ved Nasjonalt 

senter for kunst og kultur 

i opplæringen (KKS), i det 

åttende og siste kapitlet, 

Første stavelsen i ordet 

primstav – prim – er rett 

og slett det norrøne ordet 

for nymåne, og en kan 

få kjøpt kopier av gamle 

primstaver. Historien bak 

disse fortidens kalendre 

er imidlertid nokså omfattende. 

Professor Audun 

Dybdahl ved Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet har skrevet 

boka «Primstaven i lys 

av helgenkulten». Hans 

grunnlagsmateriale for 

boka har vært 319 primstaver, 

alle datert før 

1750. Tidligere holdt en 

styr på tidsregningen ved 

hjelp av måne- og solsyklusene. 

I katedral- og klosterskolene 

ble det i sin tid 

undervist i computistikk, 

Den nasjonale barnehageprisen 

for kunst og kultur, 

presenterer tre konkrete 

vinnerprosjekter som er 

blitt tildelt prisen. 

I kapitlene imellom skriver 

førsteamanuensis Tone 

Birkeland, Høgskolen i 

Bergen (HiB), om språket; 

førstelektor Morten 

Sæther ved Dronning 

Mauds Minne, Høgskole 

for førskolelærerutdanning, 

Trondheim om musikk 

og estetiske prosesser; 

høgskolelektor Kari 

Thorkildsen (HiB) slår 

til med fortellinger om 

smårollinger på vågale 

ekspedisjoner; redaktør og 

høgskolelektor Kari Bakke 

(HiB) tar for seg rom og 

flater; høgskolelektor 

Helene Torsteinson (HiB) 

skriver om barns medvirkning, 

og førstelektorstipendiat 

Ann-Hege Lorvik 

Waterhouse, Høgskolen i 

Oslo, presenterer de digitale 

mulighetene. 

omtalt av Arne Solli, 

Første steg 

som nettopp var å beregne 

de to nevnte syklusene. 

I tillegg til en oversikt 

over årstidene ble etter 

hvert minnedager for et 

stigende antall helgener 

avmerket på primstavene. 

Boka har grundige 

beskrivelser av disse 

merkedagene. 

I mange hjem og kanskje 

i en del skoler finnes det 

kopier av gamle primstaver. 

Med Dybdahls bok 

tilgjengelig kan en nokså 

sikkert finne bakgrunnen 

for markeringene på ulike 

typer primstaver. 

omtalt av 


Hva lykkes man 

med i barnehagen? 

Suksess i barnehagen 

Reidar J. Pettersen (red.) 

280 sider 

SEBU Forlag 

Erfaringsdeling på sitt 

beste – det må man kalle 

det vi kan lese i boka 

«Suksess i barnehagen». 

Forlaget sendte ut en 

oppfordring til barnehagefolket 

i Norge om å skrive 

inn om det en syntes en 

lykkes med i den barnehagen 

der en arbeidet. 

Flere hundre sendte inn 

sine bidrag. Det er blitt ei 

tipsbok om både smått 

og stort. Den er tematisk 

inndelt, slik at de som skal 

starte barnehageåret, kan 

gå rett inn et kapittel som 

omhandler nettopp denne 

fasen. Hva skal barna få 

være med og bestemme? 

Dette er et viktig tema 

• Pedagogikk årsstudium 

• Sosiologi årsstudium 

• Statsvitenskap årsstudium 

• Spesialpedagogikk 

• GLSM for førskolelærere 

• Biologi 

• Karriereveiledning 

NYHETER 

• Bachelor i pedagogikk 

• Mediepedagogikk 

• Pedagogisk utviklingsarbeid 

www.nks.no/skole 

både i barnehage og heim. 

Ulike erfaringer fra det å 

være ute på tur deles også 

i boka. Det heter at den 

som har skoen på, vet hvor 

den trykker. Dette er ei 

bok som nettopp har tips 

om hvordan man kan lette 

trykket. Og det slås fast at 

en viktig forutsetning for 

at barna skal trives, er at 

også de voksne føler seg 

vel i sin posisjon. Forming 

er en mye brukt aktivitet i 

barnehagen – barns kreativitet 

er derfor viet stor 

plass. 

omtalt av 


60 stp. 

60 stp. 

60 stp. 

30 stp. 

30 stp. 

30 stp. 

7,5 stp. 

180 stp. 

15 stp. 

15 stp. 

BRANCA LIE, veileder 

Førsteamanuensis, spesialpedagogikk 

PÅ NETT MED DE BESTE 


Innspill 

«Alle vet at Mariam bruker hijab, men hvem sk 

lærerstudentene hvorfor Mariam bruker hijab 

Lars Unstad 

høgskolelektor i religion, 

livssyn og etikk, Høgskolen 

i Sør-Trøndelag / 

lektor ved Kvislabakken 

skole, Stjørdal 

F0T0 PRIVAT 

Innspillforfatteren tar for seg 

pedagogikk og elevkunnskap 

(PEL) og innpassing av andre fagområder 

enn pedagogikk i faget. 

I Stortingsmelding 11 2008/2009 Læreren – rollen 

og utdanningen, blir vi introdusert for det nye 

faget i grunnskolelærerutdanningen, pedagogikk 

og elevkunnskap (PEL). I samme stortingsmelding 

blir, for første gang i norsk skolehistorie, kunnskap 

om religion(er) utelatt som et obligatorisk fag 

i lærerutdanningen. 

I Stortingets debatt rundt stortingsmeldingen blir 

det fra opposisjonen reist spørsmål rundt konsekvensene 

denne omprioriteringen kan få, spesielt 

med tanke på lærerens møte med elever og foreldre 

med forskjellig religion, livssyn og kultur. 

Svarene fra alle regjeringspartiene er at denne 

siden ved lærerens virke vil bli godt ivaretatt i det 

nye PEL-faget. Stortingsrepresentant og medlem i 

kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Anna 

Ljunggren fra Arbeiderpartiet, går til og med så 

langt som å si at «RLE-faget, eller den verdiformidlingen 

som ligger i RLE-faget i dag, skal bakes 

inn i pedagogikkfaget pedagogikk og elevkunnskap, 

og være en viktig del der». 1 I min naivitet 

trodde jeg det ville innebære at lærerne i religion, 

livssyn og etikk (RLE) fra lærerutdanningen skulle 

undervise i disse temaene i det nye PEL-faget. Men 

er det slik? 

Vi finner i stortingsmeldingen (s. 21) klart uttrykt 

at også andre enn fagpedagoger skal trekkes inn 

som lærere i faget, men ved den høgskolen hvor 

jeg arbeidet våren 2011, ser ikke det ut til å være 

tilfelle. Hvordan er det så ved de andre lærerutdanningsinstitusjonene 

i landet med tanke på 

bruk av lærere fra andre fag enn pedagogikk i PELundervisningen? 

I forbindelse med lærerutdanningsreformen 

er det dannet en følgegruppe som 

underveis skal vurdere hvordan de forskjellige 

sidene ved reformen blir ivaretatt og fulgt opp. I en 

oppsummering av lærerutdanningsinstitusjonenes 

1. mai-rapporter til Kunnskapsdepartementet 

datert 06.09.2010 skriver følgegruppa at det kan 

trekkes «et grovt skille mellom de institusjonene 

som har lagt dette arbeidet til PED-seksjonen, og 

de institusjonene som har utarbeidet fagplaner i 

tverrfaglige arbeidsgrupper». 2 Denne oversikten 

viser at et lite flertall har valgt å legge utviklingen 

av PEL til pedagogikkseksjonene alene, kun med 

mulighet for innspill fra og i dialog med andre fagområder, 

mens et mindretall har valgt å opprette 

tverrfaglige arbeidsgrupper i arbeidet med PEL i 

grunnskolelærerutdanningen. Så langt det som er 

uttrykt i stortingsmeldingen og innrapportert til 

Kunnskapsdepartementet. Men hvordan er situasjonen 

i praksis nå, nesten ett år senere, når første 

året med PEL er gjennomført, undervisningsressursene 

er fordelt og planlegging av kommende 

års undervisning er godt i gang ved de forskjellige 

institusjonene? 

For å få vite mer om dette har jeg i en e-post til 

seksjonslederne i RLE ved landets lærerhøgskoler 

04.05.11 etterspurt hvordan det går med 

innpassingen av RLE-faglige områder i PEL og 

bruk av faglig kompetanse fra RLE-seksjonen i 

undervisningen av disse områdene. Tilbakemeldingene 

jeg har fått, viser at det er variasjoner 

mellom de ulike institusjonene. De fleste RLEfagmiljøene 

opplever at de må «slåss» for å få 

slippe til med det som de ifølge stortingsmeldingen 

skal ha, og da får de et absolutt minimum av 

tid. Andre steder blir ikke RLE-fagfolk trukket 

inn i PEL-undervisningen i det hele tatt. Enkelte 

steder fungerer samarbeidet godt. Interessant 

nok virker det som om det ikke har betydning 

for samarbeidet om det er PED-seksjonen alene 

som har hatt ansvaret for utviklingen av faget, 

eller om det har skjedd i en tverrfaglig gruppe. 

Det som framheves som avgjørende (og alarmerende?) 

fra flere RLE-seksjoner, er at det virker 

som om samarbeidet er avhengig av enkeltpersoner 

i pedagogikkseksjonene. 

Under grunnskulelærarutdanninga-konferansen 

i Oslo 15. mars i år kommenterer Arve Thorshaug 

fra Høgskolen i Nord-Trøndelag i et panelinnlegg 

Rapport nr. 1 2011 fra Følgjegruppa for lærarutdanningsreforma 

3 . I sitt innlegg benevner han 

konsekvent PEL-faget som PED-faget, og når han 

selv blir klar over det, sier han «Æ e litt trassig, 

så æ vælge fortsatt å kaill det pedagogikkfaget, 

uinnskyld mæ!» Og han fortsetter innlegget med 

å uttrykke sin bekymring over andre fagområders 

forventninger om innpass i PEL og de konsekvenser 

det vil få for pedagogikkfaget. I sitt avslutningsinnlegg 

tar statsråd Tora Aasland opp denne 

tråden og poengterer at det nye pedagogikk- og 

elevkunnskapsfaget er noe mer enn det gamle 

pedagogikkfaget, og at noe av utfordringen blir 

utformingen av faget framover, hvor ikke minst 

elevkunnskapen er en viktig del. Og det er nettopp 

her, i spørsmålet om elevkunnskap, at lærere fra 

andre fagområder enn pedagogikk må være viktige 

samarbeidspartnere. Og det er her jeg mener 

at RLE-fagkunnskapen må inn i forbindelse med 

viktige emner fra RLE-faget som ikke lenger er 

obligatorisk i den nye grunnskolelærerutdanningen. 

Hvilke emner fra det obligatoriske RLE-faget i 

allmennlærerutdanningen er det så det nye PELfaget 

i grunnskolelærerutdanningen bør ha med? 

Hva er så viktig elevkunnskap at alle lærere i en 

flerkulturell grunnskole bør ha god kjennskap til 

den? Her kan nevnes alt fra livet i det flerreligiøse 

klasserommet generelt, via heim-skolesamarbeid 

med religions- og livssynsmessig relaterte spørsmål, 

til mer detaljerte renhetsforskrifter, mat- og 

klestradisjoner i ulike religioner som berører flere 

skolefag og ikke minst hvordan vi i skolen skal 

løse dette med offentlige norske høytidsmarkeringer 

som jul, påske og pinse og eventuelt andre 

høytidsmarkeringer i andre religioner. Listen 

kan (og bør) være mye lenger, og den inneholder 

mange temaer som mange har til dels sterke 

meninger om, temaer som har vært langt framme 

i samfunnsdebatten de senere årene. Og nettopp 

derfor er det viktig for alle kommende lærere å ha 

god kunnskap om disse tingene. 

Et av argumentene som er blitt brukt om at RLEseksjoner 

ikke er blitt trukket mer inn i PEL-faget, 

er at PED-seksjonene sier at de selv har god fag- 


al fortelle 

» 

Har du et innspill? 

Et innspill er et poengtert, lengre leserinnlegg, med 

lengde fra 2500 til 12500 anslag/tegn med mellomrom. 

Lengden inkluderer en kort tittel og ingress på til sammen 

maksimum 200 anslag. Ingressen skal fungere som en 

interessevekkende oppsummering av hovedpoenget. Litteraturliste 

må være inkludert i antallet tegn. 

Legg ved et digitalt portrettfoto av deg selv, minimum 

500 kB i oppløsning, og oppgi fotografnavn. Bilder fra 

nettsteder er som regel ikke høyoppløste nok til å trykkes 

på papir. 

Køen av innspill til Utdanning er gjerne lang. Vil du raskere 

på trykk, forkort innspillet ditt til debattinnlegg, det vil si 

under 2500 anslag, og få plass på debattsidene. 

kunnskap på disse områdene. Mitt hovedpoeng 

er at for å undervise lærerstudenter godt nok i 

disse RLE-relaterte emnene kreves at du har en 

bredde- og dybdekunnskap som gjør at du kan gå 

bak de mange meningene og skape en forståelse 

for både hvorfor og hvordan ting er som de er, og 

kanskje få fram at tingene slett ikke er slik som 

de ofte blir framstilt i massemedienes noe spesielle 

lyssetting. Og her kommer RLE-fagmiljøene 

inn i bildet. Disse miljøene sitter inne med den 

fagkunnskapen og den erfaringen som skal til for 

å kunne formidle dette stoffet på en best mulig 

måte til lærerstudentene, slik at de kan få den 

kunnskapen om elevene og deres bakgrunn som 

er nødvendig i den flerkulturelle skolen. 

innpass i faget, tror jeg heller ikke at vi får utviklet 

det nye PEL-faget på best mulig måte. Dette vil 

være til hinder for å gi lærerstudentene ved våre 

høgskoler den beste utdanningen de kan få. 

Jeg er derfor glad for at statsråden er våken og 

fanger opp de signalene som (u?)bevisst blir gitt 

av en pedagog om synet på PEL-faget. Jeg er også 

glad for at hun signaliserer så tydelig som hun gjør 

at dette synet ikke skal få være det rådende synet. 

Så gjenstår det å se om ledelsen ved de forskjellige 

lærerutdanningsinstitusjonene fanger opp signalene 

fra statsråden og er like tydelige inn mot 

fagmiljøene om intensjonene om tverrfagligheten 

i PEL-faget slik det framkommer i Stortingsmelding 

11 2008/2009. Da vil det kanskje bli slik at det 

er de som er best kvalifisert til det, som forteller 

lærerstudentene hvorfor Mariam bruker hijab. 

1. http://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Referater/ 

Stortinget/2008-2009/090402/1/ 

2. http://ffl.uis.no/category.php?categoryID=6424&articl 

esearchstring=&incategories=6459 

3. http://ffl.uis.no/article.php?articleID=35565&categor 

yID=7051 (Del 4: Kommentarer til rapporten og avslutning 

ved statsråd Aasland) 

Dersom Arve Thorshaug er representativ for sin 

faggruppe, er jeg litt usikker på hvordan de utfordringene 

jeg peker på, vil bli ivaretatt i PEL-faget 

ved de forskjellige lærerutdanningsinstitusjonene. 

I sitt innlegg snakker han varmt om samarbeid 

mellom de forskjellige fagene i grunnskolelærerutdanningen, 

samtidig som han klart fra pedagogenes 

side avviser et samarbeid om PEL-faget, et 

fag som etter stortingsmeldingens intensjon skal 

være et samarbeidsfag, selv om det skal ha sitt 

faglige tyngdepunkt i pedagogikkfaget. Jeg tror 

at dersom pedagogikk og elevkunnskap skal bli 

det «nye» faget det er tenkt å være ut fra stortingsmeldingen, 

og ikke bare en utvidelse av det 

«gamle» pedagogikkfaget, så er det viktig å få inn 

andre fagområder enn pedagogikk i både planleggingen 

og gjennomføringen av de deler av faget 

hvor lærere i andre fag har den beste fagkunnskapen. 

Og de må komme inn, ikke som konkurrenter 

til pedagogikkfaget eller som en «oppstykking» av 

faget, men nettopp for å hjelpe lærerstudentene til 

å se det helhetlige i en skolehverdag hvor nettopp 

det med evnen til samarbeid og samhandling er et 

bærende element i lærergjerningen. 

Hvis det derimot oppstår en situasjon hvor de 

forskjellige fagområder må «slåss» med pedagogikkmiljøet 

for å få det innpasset de ifølge stortingsmeldingen 

skal ha, vil vi automatisk få den 

oppstykkingen av faget Arve Thorshaug er redd 

for: da vil ikke faget være utviklet i et samarbeidende 

og inkluderende klima. Og dersom det skal 

være personavhengig ved de forskjellige fagseksjonene 

om andre fagområder enn pedagogikk får 

«De fleste 

RLE-fagmiljøene 

opplever 

at de må 

«slåss» for 

å få slippe 

til med det 

som de ifølge 

stortingsmeldingen 

skal ha, og 

da får de 

et absolutt 

minimum av 

tid.» 

[design: rekylreklame.no] 

reklame.no] 

[foto: Studio Expose/Linda Varpe-Karlsen] 

Teknologer 

skal redde verden! 

Ønsker du som realfaglærer 

inspirasjon til å 

utdanne disse? 

Teknologifestivalen 

i Nord Norge 

25. – 26. oktober 

Høgskolen i Narvik 

Info og påmelding på 

teknologifestival.no 

teknologifestival.no 


Innspill 

Grunnleggende misforståelser 

om grunnleggende ferdigheter 

Eivind Solfjell 

student, Lektorprogrammet 

ved 

Universitetet i Oslo 

F0T0 PRIVAT 

Klara Furuberg 

student, Master i lesing og 

skriving ved 

Universitetet i Oslo 

F0T0 PRIVAT 

Det er med forbauselse og undring 

vi merker oss skolebyråd Torger 

Ødegaards (H) respons på kritikken 

mot bruken av de nasjonale 

prøvene, slik den blant annet 

fremkommer i Magnus Marsdals 

bok Kunnskapsbløffen. 

I debatt med Marsdal i Politisk kvarter i NRK P2 

23. august sier Ødegaard blant annet at det ikke 

kan være noe galt i å forberede seg til nasjonale 

prøver ved å løse gamle oppgavesett, og at tidligere 

prøver er tilgjengelige for nettopp dette formålet. 

Også tidligere har Ødegaard kommentert kritikken 

mot prøveforberedelsene: « … det er ikke 

noe galt i å drille på grunnleggende ferdigheter, 

jeg mener det er fint å pugge gangetabellen» (til 

NRK, 04.11.2010). Ifølge Ødegaard er det altså nyttig 

å øve til prøvene, fordi det er det samme som 

å utvikle de grunnleggende leseog regneferdighetene 

til elevene. 

Dette er ikke riktig. Vi ønsker oss en informert 

og faglig fundert skoledebatt og vil derfor prøve 

å oppklare noen grunnleggende misforståelser: 

Det er en misforståelse av man jobber med grunnleggende 

ferdigheter når man øver på prøveknekking. 

God leseutvikling fordrer en god lærer, 

ikke en god prøveadministrator – en lærer som 

vet at effektiv videreutvikling av leseferdigheter 

krever tidlig innsats, gode lesestrategier, og 

fremfor alt motivasjon. For å si det folkelig: Det 

er bedre å hekte elevene på Harry Potter enn å 

terpe på gamle prøver. Hvis det virkelig er slik 

at det å pugge til nasjonale prøver er det mest 

læringsfremmende vi kan gjøre – så mye at vi bør 

legge vekk annet pensum og bare fokusere på det 

– burde vi ikke gjort dette hele tiden? Svaret er 

selvsagt at kompetansene elevene skal tilegne seg, 

er mer sammensatte enn det man kan få testet på 

en standardisert prøve; at skolen er ment å være 

så mye mer enn bare prøvepugging; og at så mange 

av skolens mål er umålelige. Vi kan kanskje måle 

leseferdighet. Men kan vi måle leseglede? 

Det er ikke riktig at Utdanningsdirektoratet oppfordrer 

til å lese og regne seg gjennom tidligere 

prøver. De nasjonale prøvene er ment som objektive 

kartleggingsverktøy; detaljerte forberedelser 

gjør tallene verdiløse. Skal de nasjonale prøvene 

måle leseog regneundervisningens kvalitet, må 

man undervise etter kompetansemålene og normene 

for grunnleggende ferdigheter som allerede 

står i læreplanen. Motsatt av hva Ødegaard sier, 

forutsetter de faktisk at man ikke pugger spesielt 

til prøvene. 

På skole- og kommunenivå blir prøvene brukt 

som mål på skolens kvalitet. Dette er en utbredt, 

men også feilaktig slutning. Resultatene kan si 

noe om kompetanseområder en skole trenger å 

styrke, og en lærer kan bruke dem diagnostisk. 

Men de sier lite om hvor faglig dyktige lærerne 

eller skolen er, eller hvor godt de jobber med 

lesing og matematikk. Forskning slår entydig fast 

at elevprestasjoner mer enn noe annet er en funksjon 

av sosioøkonomiske forhold: En klasse som 

skårer relativt lavt, kan utmerket godt ha en dyktig 

lærer. Når det på toppen av dette er slik at noen 

terper på prøvene i månedsvis, mens andre følger 

læreplanen, blir tallene tilnærmet intetsigende. I 

debatten med Marsdal sier Ødegaard også at Osloskolen 

er landets beste. Om de nasjonale prøvene 

er grunnlaget for denne slutningen, kan vi ikke si 

annet enn at den er helt feilaktig. 

Det absurde – og uendelig triste – utslaget av 

testfokuset og prøvedrillingen er selvsagt dette: En 

klasse som presterer godt på en nasjonal prøve, 

kan paradoksalt nok ha utviklet mindre gode 

grunnleggende ferdigheter enn en klasse som presterer 

mindre godt – om den første klassen har 

brukt tiden frem mot testen på tester, mens den 

andre klassen har brukt tiden på læring. 

«Vi kan kanskje måle leseferdighet. 

Men kan vi måle 

leseglede?» 


Er du gullenkemann? 

Sylvia Johnsen 

jurist i Utdanningsforbundet 

Hordaland 

F0t0 privat 

Lov om Statens pensjonskasse er 

endret, slik at også menn nå får 

rett til gullenkepensjon. 

Gullenkepensjon har til nå vært forbeholdt kvinner 

og innebærer at enker etter menn som ble innmeldt 

i offentlige tjenestepensjonsordninger før 

1.10.1976, har fått etterlattepensjonen samordnet 

på en mer fordelaktig måte enn andre etterlatte 

pensjoner. Bakgrunnen for lovendringen var at 

EFTA-domstolen 30. oktober 2007 kom til at den 

norske praksisen er i strid med EUs likestillingsdirektiv. 

Rett til enkemannspensjon fra Statens pensjonskasse 

ble innført 1.10.1976. Fra samme dato 

innførte man reglene for avkorting i pensjonen for 

egen inntekt. Enker etter menn som var innmeldt i 

offentlige tjenestepensjonsordninger før 1. oktober 

1976, fikk beholde retten til uavkortet pensjon. Det 

gjaldt derimot bare enker – ikke enkemenn. 

Enkemannspensjon har således, siden den ble 

innført i 1976, alltid vært inntektsredusert. Siden 

menn ofte har tjent mer enn kvinner, har inntektsreduksjonen 

ført til at det ikke har kommet noe til 

utbetaling fra den offentlige tjenestepensjonsordningen. 

Dette har igjen ført til at enkemenn som 

har henvendt seg til konens pensjonsordning, kan 

ha fått opplyst at det ikke er noe vits å søke, fordi 

det likevel ikke kommer noe til utbetaling. 

Hvem er gullenkemann? 

For å bli gullenkemann må følgende vilkår være 

oppfylt: 

– Du må være født før 1. januar 1955. 

– Avdøde ektefelle må ha vært innmeldt i en 

offentlig tjenestepensjonsordning første gang før 

1.10.1976. 

– Ekteskapet må ha vært inngått før 1. januar 

2010. 

– Du må ikke ha inngått nytt ekteskap. 

Gullenkepensjon innebærer som nevnt at etterlattepensjonen 

ikke skal samordnes med egen 

inntekt, og at enkepensjonen ikke skal samordnes 

med egenopptjent tilleggspensjon i tjenestepensjon. 

For å få enke-/enkemannspensjon må man være 

formelt gift eller registrert partner. 

Utdanningsforbundet gjør oppmerksom på 

at også fraskilte menn kan være gullenkemenn. 

Vilkårene er at du ikke er gift på nytt (du kan godt 

være samboer), at ekteskapet varte minst ti år, og 

at du var fylt 45 år på skilsmissetidspunktet. 

Hvordan søker man, og hvor søker 

man? 

Mange av Utdanningsforbundets medlemmer har 

hatt ektefeller som har vært innmeldt i kommunale 

tjenestepensjonsordninger som Kommunal 

landspensjonskasse (KLP) eller andre kommunale 

pensjonskasser. De kommunene eller fylkeskommunene 

som ikke har egen pensjonskasse eller 

som ikke er med i KLP, har sine offentlige tjenestepensjonsordninger 

i enten Vital eller Storebrand. 

Jobbet din kone/registrerte partner i helsevesenet 

eller i kommuner/fylkeskommuner, var hun 

sannsynligvis medlem i en av disse ordningene. 

Var hun lærer eller jobbet i staten, var hun medlem 

av Statens pensjonskasse. 

«Ikke stol 

på at din 

enkemannspensjon 

blir 

igangsatt 

utbetalt fra 

tjenestepensjonsordningen.» 

Nyhet 

Det kan være du allerede i dag har etterlattepensjon 

fra disse tjenestepensjonsordningene, 

men er du gullenkemann, skal disse omregnes, 

og du skal ha etterbetaling. Du må selv sørge for å 

fremsette krav om det. 

Fikk du i sin tid beskjed om at det ikke hadde 

noen hensikt å søke fordi pensjonen ville blitt så 

ervervsredusert at det ikke ville komme noe til 

utbetaling, må du søke nå. 

Avslutning 

Dette var en kort orientering om gullenkepensjon 

og dekker ikke unntaksregler som står i lov om 

Statens pensjonskasse eller i hovedtariffavtalen. 

Ikke stol på at din enkemannspensjon blir igangsatt 

utbetalt fra tjenestepensjonsordningen. Det er 

ikke engang sikkert at de som forvalter pensjonsordningen 

vet om du har en pensjonsrett, så du 

rådes til å fremsette kravet selv. Du kan lese mer 

om disse nye reglene på spk.no eller klp.no 

www.lingit.no 

LINGDYS LingdysTysk 

– fullverdig tysk leseog 

skrivestøtte i ett og 

samme program. 

Lingdys Tysk inneholder stavekontroll tilpasset norske skrivefeil, 

ordfullføring og tospråklige ordbøker av høy kvalitet. Skjermleseren 

Lingspeak er inkludert. Den har tysk stemme og kan lese tekst fra 

alle Windowsprogrammer. Lingdys Tysk er et hjelpemiddel godkjent 

av NAV. Det kan også kjøpes som skolelisens eller privatlisens. 

Nå får du altså komplette leseog skrivestøtteprogrammer fra Lingit 

for både norsk, tysk og engelsk. For mer informasjon om pris og 

bestilling, gå inn på www.lingit.no 

LingdysNorsk 

LINGDYS LingdysTysk 

LingrightEngelsk 

– større leselyst og skriveglede på PC og nett 

Scanpartner 


i denne spalten skriver ulike bidragsytere innen utdanningsfeltet 

om mot profesjonsetiske problemstillinger 

som de er opptatt av. 

Dilemma 

Hvorfor lærere trenger en profesjonsetisk plattform 

SpørSmål: trenger lærere en profesjonsetisk 

plattform for sin yrkesutøvelse? Er det ikke 

nok med skolens og barnehagens detaljerte 

lære- og rammeplaner? 

Lærere gjør omtrent 700 valg hver dag, og mange 

av disse valgene har klare etiske dimensjoner. 

Noen av valgene kan synes trivielle og skjer med 

støtte av en intuitiv moralsk vurdering. Andre er 

vanskelige og kalles etiske dilemmaer. Dilemmaene 

oppstår når ulike handlingsalternativer står 

mot hverandre og læreren må balansere mellom 

ulike etiske hensyn. For eksempel i situasjoner der 

lærere skal veie hensynet til et enkelt integrert 

barn på bekostning av klassens eller gruppens 

behov eller vice versa. 

Detaljerte planer for skole og barnehage gir 

lærere liten hjelp i vanskelige etiske valgsituasjoner. 

Planene har et uklart verdihierarki (Colnerud, 

1995), og signaliserer en rekke gode verdier, 

men angir i liten grad hva som er viktigst. Planene 

gir altså ikke føringer for hva læreren bør ta mest 

hensyn til. 

Spørsmål har blitt reist om dokumenter i form 

av etiske plattformer eller retningslinjer egentlig 

vil være av noen verdi. Er ikke læreres intuitive 

moral nok for å kunne handle moralsk riktig? 

Problemet med å stole på egen samvittighet er 

at samvittighetens innhold og omfang varierer 

mellom mennesker. En annen innvending jeg har 

hørt, er at lærere som trenger etiske retningslinjer 

ikke burde være lærere. Denne uttalelsen hviler 

på antakelsen om at noen, de som kan bli i yrket, 

er etisk perfekte. Jeg vil hevde at ingen er etisk 

perfekte i dag, verken lærere eller andre, men at 

alle kan etterstrebe en høyere etisk kompetanse 

for sin profesjonsutøvelse. 

Min argumentasjon for at det er nødvendig å 

utvikle en profesjonsetisk plattform for norske 

lærere, bygger på følgende resonnement: 

Alle barn og unge har krav på å bli etisk godt 

behandlet. Barn og unge er utlevert til de lærere 

de møter. Det er ikke frivillig for dem å gå på skolen, 

ofte heller ikke i barnehagen. Erfaringer og 

opplevelser i skole og barnehage skal være gode 

for dem både her og nå og i fremtiden. Det er en 

etisk forpliktelse for alle lærere. Barn og unge er 

heller ikke i stand til selv å vurdere om de blir 

etisk godt behandlet. Lærernes maktposisjon gjør 

ansvaret enda sterkere på bakgrunn av den ujevne 

relasjonen. 

Lærere har krav på etisk veiledning. Det finnes 

ikke noe fasitsvar på hvordan lærere skal håndtere 

de etiske dilemmaene som oppstår. Skoler og 

barnehager varierer for mye, og ingen situasjon er 

lik den andre. Men det er mulig å peke på etiske 

hensyn som er nødvendige å ta. Da er det viktig å 

gi lærerne mulighet til å granske, drøfte og reflektere 

over egne handlingsvalg og begrunnelser. Selv 

John Dewey (1957[1891]) understreket i sin tid at 

etiske retningslinjer kan være vurderingsgrunnlag 

for refleksjon: «A rule is a tool for analysis». 

Det aller viktigste er altså at det gis tid og rom 

for kontinuerlige og levende etiske diskusjoner i 

lærergruppene. Slike samtaler må starte allerede i 

lærerutdanningene - både i praksisopplæringen og 

i fagstudiene. Studentene kan da få hjelp til å identifisere, 

analysere og handle på etisk gode måter i 

skole og barnehage. 

Gjennom en eksplisitt profesjonsetikk kan 

lærerprofesjonen skape og opprettholde tillit i 

samfunnet. Lærere må kunne overbevise foreldre 

og andre om at vi er seriøse og tar barn og unge 

på alvor, også i etisk vanskelige situasjoner. Tillit 

skapes gjennom at vi synliggjør at samfunnsmandatet 

vi har fått, tas på alvor, og at det ikke er andre 

hensikter, som lærernes egne eller profesjonsfellesskapets 

hensikter, som har forrang når valgene 

gjøres (Grimen, 2008). En profesjonsetisk plattform 

vil også kunne understreke de felles verdiene 

lærernes valg gjøres ut fra. 

Nyere forskning (Colnerud, 1995; Ohnstad, 

2008) viser at etiske dilemmaer får liten oppmerksomhet 

i lærerkollegiene, at lærerne i dag 

opplever å være alene med sine etiske dilemmaer 

og ofte håndterer vanskelige situasjoner ut 

fra sin egen privatmoral. Men mange lærere har 

ideer om hvordan en god lærer bør handle, selv 

om dette ikke eksplisitt knyttes til profesjonsetikkens 

begreper. 

Det er viktig at vi, i lærerutdanningene og i kollegiene 

på skoler og i barnehager, i fellesskap tolker 

og reflektere over hva som ligger i vår profesjonsetiske 

plattform. Slike diskusjoner og etiske samtaler 

vil bidra til lærernes profesjonelle utvikling. 

Frøydis Oma 

Ohnstad 

Førsteamanuensis, 

lærerutdanningen ved 

Høgskolen i Oslo og 

Akershus 

Foto privat 

«Problemet med å stole på 

egen samvittighet er at samvittighetens 

innhold og omfang 

varierer mellom mennesker.» 

Les mer 

Colnerud, g. (1995). Etik 

och praktik i läraryrket: en 

empirisk studie av lärares 

yrkesetiska konflikter i 

grundskolan. doktorgradsavhandling. 

Stockholm: 

HlS förlag 

dewey, J. (1957 [1891]). 

outlines of a Critical 

theory of Ethics. new York: 

Hillary House 

grimen, H. (2008). profesjon 

og profesjonsmoral. 

i: molander, a & terum. 

l.i. (red.). profesjonsstudier 

(s. 144–160). oslo: 

Universitetsforlaget 


Intervju 

Nyskrevet norgeshistorie 

uten vikinger 

Hans Jacob Orning, May-Brith Ohman Nielsen og 

Magne Njåstad har skrevet Norges historie i bare fire 

bind og uten vikinger. 

TEKST William Gunnesdal | wg@utdanningsnytt.no 

– Vikingtid er en periode der folk 

fra nord drar ut i verden. Dette skjer 

over et lengre tidsrom enn det som 

vanligvis regnes som vikingtiden. Vi 

skriver om en periode med utferdstrang, 

og den har vi sett på i et bredt 

perspektiv. Derfor har vi valgt ikke å 

bruke begrepene viking og vikingtid, 

sa professor Hans Jacob Orning, 

professor ved Høgskolen i Volda. Han 

presenterte det nye verket, som har 

fått navnet «Norvegr», på forlaget 

Aschehougs pressekonferanse i Oslo. 

- Hva er nytt i verket? 

– Det spesielle er at det er så kort. 

Vi har valgt å legge vekt på økonomi, 

fellesskap, på byen, på det regionale 

og på det nasjonale, sier førsteamanuensis 

Magne Njåstad, som ser fram 

til diskusjonen som vil komme om 

valgene de tre har gjort. 

– Rent faglig kan vi i dag ikke skrive 

en norgeshistorie uten kvinneperspektivet. 

Synet på kjønn og på de 

kulturelle og sosiale rommene vi 

beveger oss i, forandrer seg hele 

tiden. Dessuten var det for tjue år 

siden et sterkere sjangerkrav for 

historieskriving. Vi har åpnet rammene, 

og vi kan i dag diskutere hva 

en norgeshistorie skal være. Det kan 

resultere i interessante debatter blant 

annet om historiske perioder, mener 

May-Brith Ohman Nielsen, professor 

ved Universitetet i Agder. 

– Jeg tror vår vektlegging vil føre til 

refleksjon over hvilke betingelser 

vi lever under i dag, som jo er ganske 

forskjellige fra de våre forfedre 

hadde. Det har vært om å gjøre for 

oss at teksten skal være allment tilgjengelig, 

og at den har en skikkelig 

form, sier Orning. 

Den siste norgeshistorien Aschehoug 

ga ut, var på 12 bind. Utgivelsen 

av den startet for 17 år siden. 

KLASSETUR MED 

CLUB ENGLAND 

CLUB ENGLAND40 

YEARS 

Velkommen på klassetur med Club England! I 40 år har de fleste 

skoler besøkt oss, mange år etter år. 

Lærerike programmer med dyktige guider. 3-10 dager fra kun 1695,- 

pr. elev og gratisplasser for foresatte og lærere*. Vi hjelper gjerne 

klassen med flyreisen. Velg mellom koselig pensjonat, vertsfamilier 

eller hotell. 

Bli med oss til fantastiske England og få et klasseminne for livet! 

Scarborough 

Spennende og solfylt ferieby nær York, 

med Englands råeste fornøyelsespark. 

Klassetur-favoritten i 40 år. 

York 

Verdenskjent kulturby med The Viking 

Centre og den mektige katedralen. 

Brighton 

Stor og berømt badeby nær London, 

som vi besøker på dagstur. Et populært og 

fantastisk reisemål. 

Edinburgh 

Skottlands imponerende hovedstad er 

et annerledes reisemål med rik historisk arv. 

Vikinger og vikingtid er begreper som ikke forekommer i norgeshistorien «Norvegr». 

FOTO: ALF ØYSTEIN STØTVIK 

www.clubengland.net 

info@clubengland.net 

* Priseksempel for arrangement i England. 

Gratis lederplasser avhengig av gruppens størrelse. 

22 11 13 33 

55 56 02 02 

90 02 23 10 


Debatt 

Nasjonale prøver 

SV driver 

høyrepolitikk 

En av mine største politiske skuffelser 

var at SV kom i regjering, til og med fikk 

styre Kunnskapsdepartementet og fortsatte 

med de nasjonale prøvene som jo er 

rendyrket høyrepolitikk. 

Jeg har vært mot nasjonale prøver fra 

de var på utredningstadiet, og de er en 

viktig grunn til at jeg gikk ut av SV. Jeg 

synes at Magnus Marsdal får frem poengene 

på en meget klar måte. Håper at 

det kan hjelpe. Det første steget mot en 

bedre norsk skole er at vi gir en bredest 

mulig allmennutdanning. De nasjonale 

prøvene har ledet oss inn på den mest 

smalsporede bane man kan tenke seg. Gi 

oss bredden tilbake og norsk skole blir 

best – i Norge! 

Jan nordstrøm 

At SV brukte regjeringsmakt til å opprettholde 

nasjonale prøver er min største 

skuffelse, skriver innsenderen. På bildet: 

Kunnskapsminister og SV-leder Kristin 

Halvorsen. FOtO TOM-EGIL JENSEN 

SALABY HAR NÅ 100 000 * 


Følg debatten på utdanningsnytt.no 

Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. 

Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, 

nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget 

ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for 

å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspel-plass er lengda 3000–12.500 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd 

på mellom 12.500 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

Kommuneøkonomi 

Det ble som ventet 

til artikkelen «– Det er krise i flere kommuner» 

i Utdanning 11/2011 vil jeg si følgende: 

At det nå er forskjeller på opp mot 90.000 

kroner per år i finansieringen av et barnehagebarn 

fra én kommune til en annen, er 

som ventet. De som har fulgt overgangen fra 

særtilskudd til rammefinansiering tidligere, 

kjenner til denne effekten. 

Et typisk eksempel var tilskuddet til 

skolefritidsordningen, der de som hadde 

høy dekningsgrad, fikk mindre, og de som 

hadde lav, fikk mer. Staten bruker «enkel» 

matematikk. Samlet nasjonalt særtilskudd 

de siste årene blir bare fordelt på en annen 

måte, uten annen økning enn eventuelt 

kostnadsindeks. 

tidligere ble tilskuddet gitt per faktisk 

barn som oppholdt seg i kommunal eller 

privat barnehage. Nå blir det gitt i forhold 

til en standardfaktor, avhengig av kommunenes 

innbyggertall, justert noe i forhold 

til alderssammensetning. De som hadde 

full barnehagedekning, får dermed mindre, 

de som hadde lav barnehagedekning, får 

mer: en omvendt belønning. Dette er enkel 

matematikk når samme potten bare skal 

omfordeles. 

Som kjent er det store ulikheter mellom 

kommunene i Norge. Noen har mange barn i 

befolkningen, noen har forgubbing (mange 

eldre). Den nye fordelingsnøkkelen greier 

ikke å fange opp dette fullt ut, og effekten 

kommer i ettertid, når befolkningsstatistikken 

foreligger. Men den viktigste problemstillingen 

er kommunenes økonomistyring. 

Som kjent har kommunene bare fått flere og 

flere livsviktige oppgaver å forvalte, riktignok 

med økte rammebevilgninger. Men igjen 

har kommunene vidt forskjellige forutsetninger 

for å løse oppgavene, høy og lav sysselsetting, 

forskjellig næringsgrunnlag, ulikt 

kostnadsnivå, grunnet i bosetning, geografi, 

kompetanse, med mer. 

det er den velkjente «dårlige» kommuneøkonomien 

som først og fremst skaper 

problemer. Upopulære prioriteringer og 

dramatiske kutt er velkjente medieoppslag, 

ikke minst i et valgår. Riktignok har lokalpolitikere 

ridd mange kjepphester gjennom 

årene, så det er ikke bare å skylde på staten. 

Men det som forundrer en tidligere kommunebyråkrat, 

er at KS og lokalpolitikere bare 

vil ha mer og mer av denne «friheten» som 

de tror rammetilskuddene representerer. I 

tilfelle burde de se på de urettferdighetene 

som ligger i overføringsnøklene. Det er 

langt igjen før norske kommuner er «standardisert» 

på en slik måte – og ikke bør de 

komme dit heller. 

Oddvar isene | pensjonert kommunalsjef 

INNBYGGERE! 

Salaby fortsetter å vokse 

og er nå Norges femte 

største by. 

Også på innholdssiden 

vokser Salaby med 

spennende nyheter som 

presenteres i løpet av 

høsten. 

Følg med på salaby.no! 

* Betalende, aktive brukere 


Debatt 

Velferd 

Myter om privat sektor 

Overlatt til seg selv vil privat sektor alltid 

finne måter å skaffe til veie tjenester på 

som er raskere, billigere og mer effektive 

enn offentlig sektor. Dette er mytene vi 

stadig blir foret med, som om det skulle 

være evige sannheter. Fakta leder oss 

imidlertid til motsatt konklusjon, skriver 

amerikaneren David Morris i en omfattende 

artikkel der han dokumenterer at 

private innslag innen helse, utdanning og 

det militære i USA har gitt både dyrere og 

dårligere løsninger. 

USAs helsesektor er i hovedsak privat. 

Den er også verdens dyreste. De har 

imidlertid også noen offentlige ordninger, 

blant annet Medicare, som er en offentlig 

helseforsikring for eldre og funksjonshemmede. 

Deler av denne er forsøkt 

privatisert i flere omganger, og Morris 

viser hvordan dette har ført til større 

utgifter og dårligere tjenester. De private 

tjenestene koster nå 14 prosent mer enn 

de offentlige. Likevel kjemper republikanerne 

for ytterligere privatisering – koste 

hva det koste vil. 

USA har også hatt et offentlig tilbud om 

studielån. I flere omganger har dette blitt 

svekket ved at det er blitt åpnet for at 

studentene kunne låne fra banker, men 

med statlig garanti, altså ingen risiko for 

bankene. Det førte til at utgiftene skjøt 

i været. De private låneinstitusjonene 

hadde dermed fått smaken på studielån 

med statsgarantert profitt og har ført 

omfattende kampanjer mot at det skulle 

strammes inn. Før republikanerne igjen 

fikk flertall i Representantenes hus i fjor, 

klarte imidlertid Barack Obama å gjøre om 

det hele til en heloffentlig ordning. Ifølge 

Kongressens budsjettkontor vil det spare 

de offentlige utgiftene med 68 milliarder 

dollar over den kommende tiårsperioden. 

Privatiseringen av deler av det militæres 

virksomhet har også tatt av i USA, og med 

samme begredelige resultat, ifølge Morris 

dyrere og dårligere. Morris oppsummerer 

slik: Her har vi altså tre helt ulike eksempler 

på privatisering som alle leder til samme 

konklusjon: Privatisering lønner seg ikke. Til 

forskjell fra offentlig sektor er privat sektor 

først og fremst innrettet på å maksimere 

profitt. Overlatt til seg selv vil den alltid 

finne en enda mer profitabel måte å utføre 

tjenestene på, selv om det måtte bety økte 

kostnader, redusert effektivitet eller undergraving 

av den nasjonale sikkerhet. 

Asbjørn Wahl | daglig leder 

For velferdsstaten 

Innsenderen minner om at det amerikanske 

helsevesenet, som i hovedsak er 

privat, er det dyreste i verden. 

ILLUSTRASJONSFOTO TOM EGIL JENSEN 

Arbeidsforhold 

Lærere setter grenser! 

Med bakgrunn i intensjonserklæringen av 

19.05.2000 mellom de sentrale parter ble 

det gjennom skolepakke I og II gjennomført 

lønns- og avtalereguleringer. Viktige elementer 

for å nå målene i disse avtalene var: Økt 

kontakt mellom elev og lærer, med rom for 

veiledning og tilrettelegging. Muligheter for 

fleksibel arbeidsbelastning, arbeidsbyrde 

utarbeides i fellesskap med leder og arbeidstaker. 

Trygge og forutsigbare arbeidsvilkår 

for alle arbeidstakere. Forenklinger av 

arbeidsbyrder som frigjør tid til pedagogisk 

ledelse. Økt rom for kompetanseutvikling og 

faglig oppdatering. 

Partene var enige om at en utvikling i 

tråd med disse elementene ville kreve en 

vesentlig del av lærerens årsverk. En viktig 

forutsetning for dette vil være at de fysiske 

arbeidsforholdene for lærerne er tilfredsstillende 

med hensyn til arbeidsplasser og 

nødvendige hjelpemidler. 

Men hva har skjedd ? I mange år har vi vært 

inne i en «prøveperiode» der arbeidstid er 

blitt forhandlet på den enkelte skole eller 

kommune. Dette har skapt store forskjeller 

mellom skoler i hele landet. Klubben på Borg 

videregående skole krever at en ny avtale 

skal forhandles sentralt. Her skal det avsettes 

tid til for- og etterarbeid og kompetanseheving, 

begrepet undervisning må defineres, 

det må gis reell reduksjon i leseplikten for 

store elevgrupper, og undervisningstiden må 

tilbake til 2000-nivå. 

Utdanningsforbundets tariffdelegasjon må 

fremme våre klare behov som krav når de 

skal forhandle. Vi krever å få klarlagt: Hva er 

undervisningstid og en undervisningstime? 

Arbeidsmiljølovens bestemmelser følges! 

Skal vi arbeide på skolen utenom undervisningstida, 

må arbeidsplassene tilrettelegges. 

Lærerens lønnsnivå løftes og følger 

næringslivets likeverdige lønn! Vi krever 

samme ferietid som resten av befolkningen. 

Vi krever at lærere går til avspasering i 

høst-, jule-, vinter-, påske-, og deler av sommerferien! 

Denne avspaseringen er en del 

av læreryrket tilpasset vårt arbeidsår og 

arbeidsbelastning, og er således ikke oppe til 

forhandlinger! Vi aksepterer ikke en arbeidstidsavtale 

som forutsetter forhandlinger 

på den enkelte skole i Østfold fylkeskommune. 

En ny arbeidsavtale må være sentralt 

avtalt. Vi krever etterutdanning og skikkelig 

oppdatering i våre fag. Etterutdanningen må 

tilrettelegges slik at en lærer kan jobbe med 

sitt fag ute i næringslivet eller oppdatere seg 

faglig. Vårt forslag er at minimum 5 prosent 

av de pedagogisk ansatte ved skolen får 

tilbud om «friår» allerede kommende skoleår. 

Marit Helene T. Sandem | For klubben ved 

Borg videregående skole 

Økonomi 

Oljefondet har minka 120.000.000.000 kroner 

Til artikkelen «Kutter lærerstillinger i mange 

kommuner» på utdanningsnytt.no 04.08 

har jeg følgende kommentar: Oljefondet har 

minka 120.000.000.000 kroner den siste 

tiden. Klart vi må kutte i kommuneøkonomien. 

Spesielt viktig blir det jo nå som jagerflyene 

blir vesentlig dyrere. Vi mister jo kvantumsrabatten 

fordi USA ikke har råd til å kjøpe 2243 

fly. Dessuten har vi kosta på oss noen handlegater 

i London og Paris. Nei, folkens, ikke klag. 

Kai Bråthen 


Kronikk 

Emnar du på ein kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland 

kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må vere interessant og relevant 

– og språket godt og forståeleg – for ei brei lesargruppe. Stoff som byggjer på forsking 

må vere popularisert. Det betyr blant anna at forskingsresultatet er det sentrale i 

teksten og at det som handlar om metode har ein mykje mindre plass. Lengda kan vere 

mellom 12.500 og 17.000 teikn inklusive mellomrom. Litteraturliste og referansar må 

vere inkludert i talet teikn. 

Tester 

Testing av lærarar og elevar 

Mor mi og arne Ebeltoft (båe avlidne) 

hadde eit syn på den gode skule som 

levande heilskap. 

Mine personlege røynsler med talvurderingar 

frå ulike felt og med å vera 

aktiv «klassefar» er medverkande til at 

eg skriv dette innlegget. I USA lyste dei 

i fjor ut ei tevling mellom større skuleadministrasjonar 

om gode planar for 

omfattande testingar i skulen. New York 

vann og fekk premien på 700 millionar 

dollar for å gjennomføra planen. Røynde 

pedagogar som etterpå vart spurde av 

avisa The New York Times, ga opplegget 

liten tilslutnad. Eit klipp frå The New 

York Times 31. mai 2011 lyder: «Parents, 

teachers and certainly the children are 

weary of the standardized tests that 

have sapped so much of the joy from the 

classroom and pushed so many teachers 

to replace creative, imaginative lessons 

with timid and defensive ones.» (Foreldre, 

lærarar og ikkje minst barna er leie 

og trøtte av dei standardiserte testane 

som har suge så mykje av begeistringa 

ut av klasserommet og pressa så 

mange lærarar til å erstatta kreative og 

skapande timer med spak og defensiv 

undervisning. ) I USA som i Noreg har 

partipolitikken (og dimed media) flytta 

fokus frå eit heilskapssyn på skulens 

oppgåve og over til dei einskilde komponentane 

som høver best inn i kvart partis 

arvegods. Er den rådande undervurdering 

av heilskapspedagogikken årsak til at 

det ikkje vart nokon debatt etter min 

kronikk «Samspelsglede er ei rettesnor» 

som stod i Bergens Tidende 19.3.2011? 

truls W. gedde-dahl | pensjonert forskar 

Utdanningskonferansen.no | 9. – 10. februar 2012 | Clarion Bergen Airport Hotel | VilVite, Marineholmen 

Læring uten grenser 

Innovasjon • Forståelse • Impulser 

En smakebit av neste års foredrag: 

Andreas Borud 

• Vil utdanningsrevolusjonen bli styrt av brukernes krav? 

• Elevenes opplevelse av IKT i skolen 

- generasjonskløft eller ubrukt potensial? 

Zenna Atkins 

• Dataspill som læringsverktøy 

– overfladiske tidstyver eller kraftfulle læremidler? 

Jon Bing 

• “Klasseromsledelse og IKT; 

hva sier forskningen, og hva mener du?” 

• Bergensbarnehagene inn 

i den digitale tidsalder 

Marianne Aasen 

Derek Robertson 

Les mer på: www.utdanningskonferansen.no 

IKT i opplæringen 


Debatt 

Økonomi 

Småskolenes endelikt 

Småskoler på bygdene legges ned grunnet 

dårlig kommuneøkonomi. Kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen uttalte i Dagsrevyen 

21. august at nedleggingene skyldes 

dårlig pedagogikk ved småskolene. 

Skoleutviklingen går i retning av økt 

sentralisering som går utover småskolene 

i distriktene. Store skoler er økonomisk 

lønnsomme og sparer lønninger til rektorer, 

inspektører og lærere, samtidig som 

klassene fylles opp til smertegrensen. 

De store skolekonseptene styres, i likhet 

med sykehusene, ut fra et politisk krav om 

lønnsomhet og effektivitet som utvilsomt 

går på bekostning av kvaliteten. 

Halvorsen hevder at det pedagogiske 

tilbudet er for dårlig i småskolene. Tvert 

i mot er den faglige kvaliteten bedre 

ivaretatt ved små skoler. Skolemiljøet 

er mer oversiktlig, og elevene har langt 

bedre muligheter til å bli sett og hjulpet 

med fagene. Småskoler har ofte et lavere 

antall elever i klassen, noe som fører til 

gode læringsbetingelser og tettere bånd 

mellom lærer og enkeltelevene. Samtidig 

har små skoler bedre muligheter til 

kreative og dynamiske løsninger med 

undervisning og samarbeid på tvers av 

klassenivåer. 

Skolen er en viktig identitetsfaktor for 

barna. Identiteten formes av aktivitetene 

og kontaktene i skolens inne- og utemiljø. 

Stedet har stor betydning for trivsel og 

læring, og småskolene gir en særskilt 

trygghet for førsteklassingene. Skolegården 

er intim og tilbyr bedre kontakt 

mellom elevene. Dersom elevene må flytte 

til en større skole med lang skolevei, 

innebærer dette en alvorlig ignorering av 

skolens betydning for barna. 

Store skolesentra kan forringe kvaliteten 

og tryggheten. Skolegården blir 

bråkete og uoversiktlig, med større 

fare for mobbing og ensomhet som ikke 

oppdages. Nærheten mellom eleven og 

læreren blir borte, både i friminuttene 

og i klasserommet, siden elevtallet økes 

til det uforsvarlige. De svake elevene får 

ikke den hjelpen de trenger, siden læreren 

må styre etter majoriteten i klassen. 

Den livsviktige dialogen blir umulig å 

gjennomføre, og dermed får ikke elevene 

kjenne og erfare kunnskapen gjennom 

utforskende samtale. Det gis lite rom for 

enkeltelevens stemme. Opplæringa trues 

av uro og dårlig konsentrasjon grunnet 

store grupper i tette rom. Fellesskapet 

får ikke kjenne sin faglige og sosiale 

rekkevidde, men flykter inn i en stram 

løsning. Det går utover den faglige kvaliteten 

og den personlige veksten som 

hver enkelt elev har rettmessig krav på. 

Dersom økonomien skal være styringsinstrumentet 

i skoleutviklinga, vil skolen 

miste sin viktigste grunnverdi: elevens 

faglige, personlige og sosiale utvikling. 

Heidi Stakset 

Dersom økonomien skal styre i skoleutviklinga, 

vil skolen miste sin viktigste 

verdi: elevens faglige, personlige og 

sosiale utvikling, skriver innsenderen. 

Her ser vi hele elevflokken ved Oldedalen 

skule i Stryn i Sogn og Fjordane. 

ARKIVFOTO JOHN R. PETTERSEN 

Årsmøteresolusjon 

Forsvar uførepensjon – forsvar offentlig pensjon 

I tariffoppgjøret 2009 vant Unio langt på 

vei fram med sine krav til videreføring av 

offentlige pensjonsordninger, i fellesskap 

med en samlet fagbevegelse. Kampen er 

likevel ikke over. I løpet av 2010 og 2011 

har debatten om offentlig pensjon fortsatt 

på flere arenaer. Utdanningsforbundet 

Trondheim krever (om)kamp på to områder: 

A. Regjeringen foreslår ny uførestønad og 

ny alderspensjon til uføre. De foreslåtte 

endringene har blant annet omhandlet: 

Omgjøring av uføretrygd til midlertidig 

uførestønad. Levealdersjustering av uførestønaden. 

Redusert alderspensjon for 

uføre. Omgjøring av barnetillegget som 

kan føre til store reduksjoner. Skattlegging 

som lønnsmottaker. 

Noen av Utdanningsforbundets medlemmer 

forlater arbeidslivet som helt eller 

delvis uføre. Det er et politisk valg å 

skulle spare penger ved å ta fra dem som 

har lite fra før. På vegne av uføre medlemmer 

og andre uføre krever vi: 

1. Behovsprøvd barnetillegg; de mest 

lavtlønte må slippe kutt på minst kr 23. 

000 per barn. 

2. Ytelsene til uføre og dem med de laveste 

ytelsene må minst ligge på dagens nivå. 

3. Ytelsene må fortsatt gis som en uførepensjon 

og beskattes som pensjon, slik at 

uføre nyter godt av skattebegrensningsregler 

for pensjonister. 

4. Alderspensjonen for uføre må ikke levealderjusteres. 

Uføre har ingen mulighet 

for å jobbe lenger for å unngå tapet. 

5. Uføre skal fortsatt kunne tjene 1 G, 

i dag ca. kr 75.000 kroner per år, uten 

avkorting i trygden. 

B. LO og NHO er kommet til enighet i 

lønnsoppgjøret for privat sektor, 2011. 

I denne enigheten ligger en klausul om å 

utrede «hindringer i forhold til jobbskifte 

fra offentlig til privat sektor og fra privat 

til offentlig sektor». 

Disse «hindringene» sikter i realiteten til 

de offentlige pensjonsordningene, som 

gir en såkalt «innelåsningseffekt», dvs. 

de gode pensjonsordningene i offentlig 

sektor «hindrer mobiliteten i arbeidsmarkedet» 

– ifølge NHO. 

Det er et politisk valg å skape bedre ordninger 

for flere, heller enn å svekke gode 

ordninger for noen. På vegne av medlemmer 

i Utdanningsforbundet og offentlig 

ansatte krever vi at rettighetene i offentlig 

tjenestepensjon opprettholdes. 

Utdanningsforbundet Trondheim 


Rett 

på sak 

Yrkesliv 

Mangel på 

førskolelærere 

Til «Førskulelærarmangel og konsekvensar», 

debattinnlegg på utdanningsnytt.no 

23.6., vil jeg si: Gi oss førskolelærere lønn 

til å leve av og arbeidsforhold til å leve med! 

Da vil førskolelæreryrket få høyere status, 

rekrutteringen vil øke, og kanskje vil noen 

av de førskolelærerne som arbeider i skolen 

og på andre arbeidsplasser utenfor barnehagen, 

komme tilbake. For å få dette til må 

begynnerlønna økes, og videreutdanning må 

gi økonomisk utelling. I tillegg må arbeidsforholdene 

bedres: det må være penger til 

vikarer ved sykdom og ferieavvikling. Det er 

også viktig med så god økonomi i hverdagen 

at faglig oppdatering i form av kurs og videreutdanning 

er mulig. 

Marit Fjeldbu 

Organisasjonen 

Elevmedvirkning 

Undervisningsevaluering 

styrker samhandling 

Andreas Borud 

Leder i Elevorganisasjonen 

Tenk deg at du jobber på en gjennomsnittlig 

arbeidsplass. Sjefen din vurderer stadig arbeidet ditt, 

forteller deg hva du gjør feil, og hvordan du kan gjøre 

jobben din bedre. Dette er bra, men du har ingen 

arena hvor du kan fortelle sjefen hva han gjør som 

ikke fungerer for deg, og hvordan dere i samarbeid 

kan komme frem til en ordning som passer dere 

begge. Høres det kjent ut? 

si ifra. Ikke fordi de er redde for læreren sin, men 

fordi de naturlig trekker seg tilbake i møte med 

autoritetspersoner. Undervisningsevalueringen er 

et redskap som skaper dialog. Derfor må vi også ha 

en skriftlig, anonym evaluering, for å ivareta disse 

elevenes rettssikkerhet og sikre at alle elever kan 

delta både i klassefellesskapet og i fellesskapet rundt 

læringen. 

Gratulerer, 

Haldis Holst! 

Haldis Holst er gjenvalgt som visepresident 

i Educaton International. 

FOTO TOM EGIL JENSEN 

Jeg ser på utdanningsnytt.no 22.07 at Haldis 

Holst er valgt til visepresident i EI. 

Jeg husker den gang du begynte med temaet 

i egen organisasjon i Akershus. 

Jeg visste at oppgaven kom til riktig person. 

Lykke til, Haldis! 

Ingvild Tautra Vevatne 

At ens eget arbeid blir evaluert av noen lenger opp 

i systemet, mens man selv har få muligheter til å 

gjøre det samme, er kjent for mange elever. I dagens 

klasserom styres evaluering fra én side: lærerens. 

Årsaken til dette ligger ikke i klasserommet. Systemet 

svikter ved ikke å oppfordre elevene til å være 

med på å utvikle undervisningen. Man må utnytte 

de mulighetene som allerede finnes, og sette større 

fokus på hvordan undervisningen kan forbedres. 

Slik kan elev og lærer sammen komme frem til en 

undervisning tilpasset alle aktører i klasserommet. 

Undervisningsevaluering handler om at lærer og 

elev sammen deltar i et læringsarbeid. Dette kan 

gjøres på to nivåer. Den formelle undervisningsevalueringen 

er den skriftlige, ofte anonyme undersøkelsen. 

Den uformelle skjer i møtet mellom lærer og 

elev, i klasserommet og elevsamtalen. Her er samtalen 

mellom lærer og elev den desidert viktigste. 

Samtalen mellom lærer og elev er grunnlaget for 

tilpasset opplæring, og dermed grunnlaget for bedre 

undervisning. Kan man snakke sammen og gi hverandre 

løpende tilbakemelding, vil undervisningen 

kunne tilpasses både elevens meninger og lærerens 

krav. Dessverre er det noen elever som ikke tør å 

Å gi elevene større mulighet til å evaluere arbeidet 

i klasserommet vil gi en større eierskapsfølelse til 

undervisningen. Dette vil gi elevene mer motivasjon 

og større forståelse for hva og hvordan de lærer. 

Får læreren vite hvordan han best kan planlegge, 

strukturere og gjennomføre undervisningen, får alle 

bedre forutsetninger for å fungere i klasserommet. 

En dypere forståelse hos eleven for hvordan undervisningen 

fungerer, vil slik være hensiktsmessig 

både for eleven selv og for læreren. 

Vi ønsker ikke et terningkastsystem der læreren 

blir vurdert med tall og karakterer. Vi ønsker oss 

elevmedvirkning, også når det gjelder undervisning 

og pedagogikk. Ved elevmedvirkning får elevene 

mulighet til å bidra til utvikling av skolen og hvordan 

den skal fungere. Det er når elevens stemme 

høres og inkluderes på alle plan at man kan snakke 

om reell elevmedvirkning. Undervisningsevaluering 

er dermed elevmedvirkning i praksis. 

God tilbakemelding skaper utvikling. Dette gjelder 

ikke bare tilbakemeldingen læreren gir eleven, men 

like mye den tilbakemeldingen eleven gir læreren. 

Man finner sammen frem til løsninger som forbedrer 

undervisningen, noe alle i klasserommet tjener på. 

Slik kan undervisningen styrkes for alle. 


Kronikk 

Praksis som integrerende element 

i førskolelærerutdanningen 

Gudrun Halmrast 

Randi Taarud 

Bergljot Østerås 

alle høgskolelektorer ved 

Høgskolen i Hedmark 

FOtO: PRIVAT 

«I hvilken 

grad kan 

pedagogikklæreren 

være 

med å skape 

møtekultur 

hvor alle 

kommer til 

orde med 

sine faglige 

og praktiske 

refleksjoner?» 

En av flere utfordringer i førskolelærerutdanningen 

er å legge til 

rette for å skape mening og sammenheng 

mellom teori og praksis. 

Sammenhengen må skapes i et 

skjæringspunkt mellom praksisfeltet 

og høgskolen. I denne artikkelen 

vil vi rette søkelyset spesielt 

mot praksismøtene i utdanningen. 

iLLUStRaSJOn Tone Lileng| tonelileng.no 

Praksismøtene i utdanningen er tema i et forsknings- 

og utviklingsarbeid (FoU) knyttet til førskolelærerutdanningen 

ved Høgskolen i Hedmark 

(Halmrast, Taarud & Østerås, 2011). Arbeidet har 

vært en del av det nasjonale prosjektet «Praksis 

som integrerende element i lærerutdanningen» 

(PIL). 

Gjennom observasjoner og intervju har vi sett 

på ulike sider ved innholdet og relasjonene i 

møtet mellom studenter, deres praksislærere og 

pedagogikklærer. Vi har undersøkt møtene som 

hører til første studieår. Noen utsagn fra intervju 

og samtaler er sitert i artikkelen. Forslag til endringer: 

Studentene presenterer en praksisfortelling 

som er skrevet ut fra observasjoner de har gjort 

i det daglige arbeidet i barnehagen. Fortellingen 

skal ha fokus på situasjoner som ikke er problemrettet, 

og analyseres ut fra Fennefoss og Jansens 

analysestruktur (Fennefoss & Jansen, 2004). Det 

er et arbeidskrav som skal vurderes og godkjennes. 

Målet er at studentene skal se sammenhenger 

mellom teori og praksis og bli mer bevisste på sin 

egen læringsprosess. 

Praksismøtene i profesjonsutdanningen skal 

bidra til å utvikle gode relasjoner som fremmer 

den faglige utviklingen og øker profesjonaliteten 

i førskolelærerutdanningen. Lærerprofesjonalitet 

kjennetegnes av ansvar og engasjement som er 

forankret i pedagogisk, faglig og yrkesetisk kompetanse 

(Bergem, 2000). Praksismøtet kan slik sett 

være en arena for kompetanseutvikling. Gjennom 

å bruke praksisfortellinger som en læringsstrategi 

i praksismøtene kan studenter, praksislærere og 

pedagogikklærere analysere fortellingene, dele 

erfaringer fra praksisfeltet og sammen være med 

og belyse praksisen ut fra ulike teoretiske perspektiver. 

Professor Berit Bae ved Høgskolen i 

Oslo og Akershus mener at «eksempelbaserte 

drøftinger har potensial til å fungere som motvekt 

mot deduktive og instrumentelle forståelser 

av teori–praksis-forholdet, og kan utfordre hierarkiske 

posisjoner mellom aktører fra henholdsvis 

teori- og praksisfeltet» (2008, s. 43). Vi mener at 

praksisfortellingen kan fungere som utgangspunkt 

for eksempelbasert drøfting og meningsutveksling 

når det gjelder teoretiske og praktiske problemstillinger. 

Erfaringer fra våre praksismøter tilsier 

at dette ikke er uproblematisk. Det krever et spesielt 

mot å trå fram i relasjoner som er preget av 

et asymmetrisk forhold. Vi har vært opptatt av 

om det er mulig å utfordre hierarkiske posisjoner 

knyttet til ulike roller. I våre forsøk på å finne noen 

svar har vi stoppet opp ved begrepet likeverd. 

Likeverd som etisk grunnholdning 

Å legge til rette for kompetanseutvikling gjennom 

felles refleksjon og læring krever en møteform 

som bidrar til at alle får mulighet til å delta 

aktivt. Gjennom støttegruppemodellen til Askeland 

(1995) har vi funnet en form på møtene som 

vi mener kan fremme likeverd i samtalen. Et prinsipp 

i støttegruppemodellen er «bordrunder» hvor 

alle må presentere et tema for analyse og drøfting. 

I praksismøtet er det studentene som presenterer 

et tema og leder sin del av møtet, mens de øvrige 

deltakerne har ansvar for å bidra til å belyse det 

aktuelle temaet. Gjennom arbeidskravet utfordres 

studentene til å komme fram med egen erfaring og 

kompetanse. En bevisst likeverdig grunnholdning 

i møtet kan bidra til at studentene opplever interesse 

og engasjement for det tema som framlegges. 

Ved å lytte med åpenhet og innlevelse, forsøke å 

forstå og bekrefte og samtidig gi motstand, kan 

deltakerne bidra til at presentasjonen oppleves 

som viktig. Å bli sett og anerkjent er viktige sider 

ved et intersubjektivt møte (Bae, 2004). Det kan 

utvikles et fellesskap hvor det skapes rom for selvstendig 

tenkning hos deltakerne. 

Et annet prinsipp i støttegruppemodellen er at 

gruppa ikke bør være for homogen. Det kan gi 

liten dynamikk og driv i gruppa. Praksismøtet har 

en sammensetning av studenter, praksislærere og 

pedagogikklærere, hvilket bør tilsi ulike erfaringer 

og kompetanser. En slik sammensetning kan 

være utfordrende når det gjelder å ivareta likeverd > 



Kronikk 

i samtalen. Alle sosiale forhold kjennetegnes av 

maktposisjoner. Maktstrukturene i praksismøtet 

preges av et asymmetrisk forhold, skapt gjennom 

de ulike roller og oppgaver som ligger i utdanningssystemet. 

Bergem (2000) viser til Løgstrup 

og Freire som belyser maktforhold i pedagogiske 

situasjoner ut fra et todelt perspektiv, maktutfoldelse 

som undertrykking eller fristilling. Vårt 

prosjekt har hatt et fristillingsperspektiv som er 

avhengig av at partene i utgangspunktet betrakter 

hverandre som likeverdige partnere. Målet er 

å finne fram til større bevissthet om innholdet i 

det pedagogiske arbeidet i praksisfeltet og en økt 

bevissthet om eget ståsted og kompetanse. 

Begrepet likeverd er sammensatt og kan problematiseres. 

Det kom også til uttrykk i samtaler 

med studenter og praksislærere. I forkant av praksismøtene 

ba vi studenter og praksislærere om å 

definere hva de legger i begrepet. I ytringene fra 

studentene blir det lagt vekt på at det er viktig å 

bli møtt med respekt og en lyttende holdning. Studentene 

mener at det handler om å dele erfaringer 

og kunnskaper og bli tatt på alvor. Hver og en eier 

sin egen opplevelse av og refleksjon over praksisfortellingen. 

Praksislærerne framhever blant annet 

betydningen av å avklare roller og forventninger i 

forkant av møtet. De mener også at møteledelsen 

er viktig for å få fram det likeverdige perspektivet i 

møtet. Noen av praksislærerne kommer med klare 

forventninger til hvordan de selv bør opptre for å 

ivareta likeverdigheten og sier at «vi må sikre at 

studentene får mulighet til å være aktive i møtet» 

og «viktig at vi signaliserer at vi også lærer noe av 

studentene». 

Vi pedagogikklærere har ut fra vår oppfatning 

av begrepet likeverdig dialog lagt noen premisser 

for samtalen. Alle har et ansvar, alle skal komme 

til orde, og alle har noe viktig å bidra med ut fra 

ulik utdanning og ulike erfaringer. Likeverdigheten 

i møtet handler ikke om at alle skal bidra med 

det samme. Dette underbygges av en praksislærers 

utsagn: «Jeg følte at alle var likeverdige. Alle sa jo 

det de følte og tenkte. Både studenter, vi og du. 

Alle bidro med sitt, og det var ingen som satt der 

og sa at det er feil». 

Praksismøtet som arena 

for kompetanseutvikling 

Personalets faglige og personlige kompetanse er 

den viktigste ressursen for kvaliteten i barnehagen 

(KD, 2006, 2007, 2009; NOU, 2010). Molander og 

Terum (2008) peker på at forholdet mellom lek 

og lærd er endret i samfunnet, og at profesjonelle 

yrkesutøvere ikke lenger møter en verden 

av ukyndige. For førskolelærerstudenter betyr 

det at de etter endt utdanning må være forberedt 

på å møte foreldre og andre samarbeidspartnere 

som ønsker begrunnelser og stiller spørsmål til 

kunnskap og pedagogisk praksis. Det forventes at 

førskolelærere skal kunne identifisere, begrunne 

og dokumentere barnehagens praksis og kunne 

reflektere over egen praksisteori. Erfaringer fra 

praksismøtet kan være med på å bygge opp den 

profesjonelle identiteten som kreves i yrket. Heggen 

definerer profesjonell identitet som «ein meir 

eller mindre medviten oppfatning av «meg» som 

yrkesutøvar,» (2005, s. 324). Å forstå seg selv som 

en framtidig yrkesutøver innebærer å gjøre seg 

erfaringer med å være i denne rollen underveis i 

studiet, å bli kjent med de krav som profesjonen 

stiller, og knytte kravene til egen personlighet. 

Skau (2005) peker på tre dimensjoner ved den 

profesjonelle kompetansen: den personlige kompetansen, 

yrkesspesifikke ferdigheter og den teoretiske 

kunnskapen. Den personlige kompetansen 

er avgjørende for kvaliteten på arbeidet vi gjør, og 

er nært knyttet til vår personlige væremåte. Hvordan 

vi er som personer, hva vi kan gi i et mellommenneskelig 

møte, og hvordan vi lar andre få 

være i møtet med oss. Hvordan kan praksismøtene 

styrke denne kompetansen? Det kan handle om 

i hvilken grad deltakerne i samtalen tar ansvar 

for å bidra, opplever at de har noe å bidra med 

og samtidig noe å lære av andres bidrag. Som en 

av pedagogikklærerne sier: «For jeg tenker også 

at jeg har mye å lære av disse møtene, og det var 

første gangen jeg har hatt med observatør som kan 

si noe om hvordan jeg har vært i møtet, og som ser 

hvordan møtet utspiller seg». Pedagogikklærerens 

rolle i møtet har vi blitt mer klar over i løpet av 

denne arbeidsprosessen. I hvilken grad kan pedagogikklæreren 

være med å skape møtekultur hvor 

alle kommer til orde med sine faglige og praktiske 

refleksjoner? Er det rom for dialog hvor uenighet 

kan gi nye tanker? Bakhtin (2003) beskriver dialogen 

som en gjensidig relasjon mellom stemmer. 

Responsen som oppstår i en flerstemmig dialog 

(polyfoni) kan være et viktig ledd i utvikling av 

kunnskap. 

En annen dimensjon av kompetansebegrepet 

omfatter yrkesspesifikke ferdigheter (Skau, 

2005). For førskolelærere er det en ferdighet å 

kunne legge til rette for et pedagogisk miljø som 

bidrar til at alle barn opplever en meningsfull 

barnehagehverdag. Pedagogisk dokumentasjon, 

gjennomføring og vurdering vil være særlig viktige 

ferdigheter i yrkesutøvelsen. I dette arbeidet kan 

analyse av praksisfortellinger være en arbeidsmåte, 

særlig knyttet til vurdering, utvikling og 

endring av praksis. Fennefoss og Jansen skriver 

at «Gjennom å delta i strategien skal de lære et 

arbeidsredskap som kan benyttes i et fremtidig 

yrke» (Fennefoss & Jansen, 2004, s. 12). Analyse av 

praksisfortellinger blir betraktet som en læringsstrategi 

og kan samtidig, slik vi oppfatter det, være 

en yrkesspesifikk ferdighet. En av praksislærerne 

sier det slik: «Praksisfortelling, vi fikk se hvor 

viktig og nyttig og godt redskap det er for en god 

refleksjonssamtale.» 

Profesjonell kompetanse utvikles i et dynamisk 

samspill mellom de ulike dimensjonene, og det 

skjer over tid. Den personlige kompetansen er et 

fundament for de to andre dimensjonene i kompetansebegrepet. 

Den erfaring de enkelte deltakere 

får i møtet, vil være sterkt knyttet til opplevelsen 

av egen verdi som student eller yrkesutøver. Interessen, 

engasjementet, den personlige refleksjonen 

og evnen til å bidra i samtalen vil stå i fokus. Det 

krever sosialt mot, evne til å se sammenhenger og 

evne til å se en situasjon fra flere sider. Det krever 

også at det er noe vi «vet». Fagkunnskapen 

og forskrifter for arbeidet i barnehagen må være 

med som en horisont vi kan kommunisere ut ifra, 

slik at våre begrunnelser har en faglig forankret 

betydning. Dessuten vil den kompetanseutviklingen 

som skjer, knyttes til vår evne til å ta i bruk 

analyse av praksisfortellinger som et verktøy 

for læring og refleksjon. De ulike dimensjonene 

i kompetansebegrepet henger sammen og kan i 

praksis ikke skilles fra hverandre. 

Pedagogikklærerens utfordringer 

Inspirert av et sosiokulturelt læringssyn mener vi 

at samhandling og dialog i praksismøtet kan være 

med på å styrke møtedeltakernes kompetanse. En 

forutsetning er at møtene åpner for refleksjon og 

dialog omkring alternative tolkninger og handlingsmåter 

basert på ulike erfaringer og kunnskaper. 

I praksismøtene er det ikke et mål å utvikle 

kunnskap som er endelig og universell, men heller 

å skape en kultur hvor aktivitet og samhandling 

gir rom for ulike diskurser, nye perspektiver. Vi har 

erfart at pedagogikklærer har et stort ansvar for 

at det skal kunne skje. Vi vet at undervisningssituasjoner 

kan bli preget av teoretiske perspektiver 

som lett kan bli virkelighetsfjerne og uinteressante 

for studentene. I stedet for å styrke relasjonene 

mellom teoretisk og praktisk kunnskap kan vi i 

slike situasjoner stå i fare for å bidra til en reproduksjon 

av gammel teori som studenter ikke ser 

nytten av. Ved å kunne hjelpe hverandre til å se 

hvordan teoretisk kunnskap kan gi større forståelse, 

belyse og utdype fortellinger fra yrkesfeltet, 

blir det også mulig å se sammenhenger mellom 

teori og praksis. Samtalen med utgangspunkt i 

praksisfortellingen vil kunne synliggjøre behovet 

for større innsikt og mer kunnskap om ulike tema. 

Vi ser flere utfordringer knyttet til vår egen rolle 

i denne sammenhengen. Når analysen av praksisfortellingen 

skal være en del av et arbeidskrav 

som skal vurderes formelt, kan lærerens spørsmål 

i møtesammenheng oppleves som kontroll eller 

forhør som ikke appellerer til undring og faglige 

spørsmål. Utfordringen for læreren blir da «å 

kunne skape et miljø som bidrar til meningsforskjeller 

i en flerstemmig dialog» (Fennefoss & Jansen, 

2004, s. 66). Målet er ikke at aktørene skal bli 


enige, men at vi i fellesskap kan skape ny innsikt 

og dypere forståelse. Det å være uenig med den 

som vurderer deg, kan oppfattes som vanskelig. 

Studenten blir vurdert ut fra om vedkommende 

deltar i en samtale både med faglige kunnskaper 

og egne refleksjoner. Det betyr ikke det samme 

som at hun/han må være enig med de andre aktørene 

i møtet. Fennefoss og Jansen (ibid.) påpeker 

behovet for å lære seg å tåle uenighet i sak. Det 

er lærerens etiske ansvar å lede møtet på en slik 

måte at eventuell uenighet kommer fram og knyttes 

til det faglige og erfaringsbaserte fundamentet 

utdanningen bygger på. 

Gjennom vårt FoU-arbeid har det vært et uttalt 

ønske å styrke de ulike aktørenes kompetanse. 

I oppstarten av arbeidet hadde vi blikket mest 

rettet mot studentenes og praksislærernes kompetanse. 

Arbeidet har skapt en større forståelse 

og bevissthet om betydningen av vår egen rolle i 

dialogen. Hvordan legger vi til rette for en samtale 

hvor deltakerne opplever mening og anerkjennelse, 

samtidig som faglige utfordringer skaper 

refleksjon og utvikling av ny kunnskap? Dette er 

et spørsmål vi ikke er ferdige med. I vårt videre 

arbeid er vi i gang med å se nærmere på videoopptak 

fra nye praksismøter. Målet er å få større 

oppmerksomhet, bevissthet og kunnskap om 

pedagogikklærerens rolle og kompetanse i relasjon 

til de studenter og praksislærere vi møter. 

Vi mener det kan være et nyttig utgangspunkt i 

arbeidet med å videreutvikle og styrke sammenhengen 

mellom teori og praksis. 

Litteratur: 

Askeland, I.: Læring i grupper: innføring i støttegruppemodellen. 

Oslo: Pedlex Norsk skoleinformasjon (1995). 

Bae, B.: Dialoger mellom førskolelærer og barn. En beskrivende 

og fortolkende studie. Dr.philos. (Avhandling til 

Dr.philos.). Universitetet i Oslo, Oslo (2004). 

Bae, B.: Drøfting av samspillseksempler – demokratiske 

møtepunkter mellom teori og praksis? I Guldal, T. M., Lillemyr, 

O. F., Løkken G., Naastad Nils, og Rønning, F. (red.), 

FoU i praksis 2007. Rapport fra konferanse om praksisrettet 

FoU i lærerutdanning (s. 43–55). Trondheim: Tapir 

Akademisk forlag (2008). 

Bakhtin, M., & Mørch, A. J.: Latter og dialog: utvalgte 

skrifter. Oslo: Cappelen akademisk forlag (2003). 

Bergem, T.: Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal 

Akademiske (2000). 

Fennefoss, A. T., & Jansen, K. E.: Praksisfortellinger: på vei 

til innsikt og forståelse. Bergen: Fagbokforlaget (2004). 

Halmrast, G. S., Taarud, R., & Østerås, B.: Praksis som integrerende 

del i førskolelærerutdanningen. I H. i Hedmark 

(red.), Rapport nr. 3–2011. 

Heggen, K.: Fagkunnskapens plass i den profesjonelle identiteten. 

Norsk pedagogisk tidsskrift, 6/2005, s. 446–460 

(2005). 

Kunnskapsdepartementet: Forskrift om rammeplan for 

barnehagen fastsatt 1. mars 2006. Oslo: Kunnskapsdepartementet 

(2006). 

Kunnskapsdepartementet: Kompetanse i barnehagen. 

strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 

2007–2010. Oslo (2007). 

Kunnskapsdepartementet: St.meld. nr. 41 Kvalitet i barnehagen. 

Oslo: Det kongelige kunnskapsdepartement (2009). 

Molander, A., & Terum, L. I.: Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget 

(2008). 

NOU 2010:8: Med forskertrang og lekelyst. Systematisk 

pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. Oslo: Departementenes 

servicesenter. Informasjonsforvaltning. (2010). 

Levende bøker 

gir levende læring 

Gratis utprøving: 

www.smartbok.no 

Smartbok er den nye, levende læreboka 

på nettet. Den kombinerer bokas gode 

pedagogiske struktur med muligheten 

for interaktive oppgaver, lyd og video. 

Prøv den selv på www.smartbok.no 

www.ludensreklame.no 


frantz.no 

Annonser Øst-Norge 

Fredrikstad er med sine vel 74.000 innbyggere Norges sjette største by, 

sentralt beliggende i Østfold ved utløpet av Glomma. En urban bykjerne 

i et innbydende og vidstrakt kulturlandskap strekker seg mot skjærgård og 

hav. Fredrikstad er kjent for sitt rike kulturliv og sine historiske tradisjoner. 

Gamlebyen er nordeuropas best bevarte festningsby – en levende bydel. 

Sommerbyen, Teaterbyen, Fotballbyen, Plankebyen, Mediebyen og Skutebyen 

forteller om et mangfoldig tilbud. Fredrikstad gir et godt bolig- og tjenestetilbud 

til befolkningen, og trygge oppvekst- og levekår. Fredrikstad har et variert miljøog 

teknologibasert næringsliv. Rygge flyplass når du på 20 minutter, Oslo på en 

time og Gøteborg på vel to timer. Det er et mål at alle i Fredrikstad kommune 

skal oppleve nærhet, likeverd, trygghet og trivsel. 

Rygge kommune 

På Øreåsen barne- og ungdomsskole 

er det ledig en spennende rektorstilling 

Øreåsen barne- og ungdomsskole er en 1–10 skole med 520 elever, 

med ca 70 årsverk. Skolen ligger sentralt i Mossedistriktet. Øreåsen 

er en skole med ambisjoner, klare strategier samt langsiktige mål og 

planer. Skolen har moderne, funksjonelle undervisningslokaler samt et 

av Norges flotteste uteanlegg. 

Fullstendig utlysning og søknadsskjema finner du på: 

www.rygge.kommune.no 

Undervisningsinspektør 

ved Cicignon skole 

Ved Cicignon skole er det f.o.m. snarest ledig stilling som 

undervisningsinspektør. 

Fullstendig utlysning se: www.fredrikstad.kommune.no 

Søknadsfrist: 5. 0ktober 2011 

Søknadsfrist: 10. oktober 2011 

Enebakk kommune 

Enebakk er en grønn kommune med unike naturmuligheter, både på land og til 

vanns. Kommunen ligger bynært i Akershus, fire mil øst for Oslo sentrum, mot 

køen og har 10 153 innbyggere. Enebakk kommune er en spennende og 

framtidsrettet organisasjon, der det satses på nettbaserte tjenester, offentlig 

servicetorg og kvalitetssikring av tjenester. Enebakk kommune har ca. 500 årsverk. 

Kultur og oppvekstavdelingen 

SKOLEKONSULENT 

Det er ledig 80 % stilling som skolekonsulent ved avdeling for 

kultur og oppvekst med tiltredelse 1. januar 2012. 

Søknadsfrist: 30. september 2011 

Fullstendig utlysing, se: www.enebakk.kommune.no 

Mer om kommunen finner du på: www.enebakk.kommune.no 

Teamleder/Undervisningsinspektør – 

Enhet Grålum barneskole, Sarpsborg 

Grålum barneskole ligger vest for Sarpsborg sentrum, nær 

ungdomsskole i et villaområde. Skolen har tilgang til flerbrukshall. 

Skolen har flotte turområder i umiddelbar nærhet. Skolen har ca. 380 

elever og ca. 50 ansatte. 

Skolen ligger nært til E6 og Inspiria Science Center Østfold som åpnet 

denne sommeren. 

Skolens ledelse består av enhetsleder/rektor, to teamansvarlige/ 

undervisningsinspektører og teamansvarlig SFO. 

Som følge av endringer i ledelsen søker vi nå etter en ny dyktig, 

humørfylt og engasjert teamleder/undervisningsinspektør. 

Menn oppfordres til å søke. 

Se hele utlysningen og send inn søknad på www. sarpsborg.com 

Stillingen har referansenummer 1171901509 

Søknadsfrist: 7. oktober 2011 

Spørsmål om stillingen rettes til enhetsleder/rektor Camilla K. 

Dahlstrøm, tlf. 950 48 543 eller epost: 

camilla.dahlstroem@sarpsborg.com 

Hamar kommune har egen logopedtjeneste som er en del 

av Spesialpedagogisk team. Teamet er lokalisert i Hamar 

rådhus. 

Logoped i Hamar 

Hamar kommune søker logoped i 100 % fast stilling. Virkefeltet er 

barnehage og grunnskole. 

Kvalifikasjonskrav: 

Logoped med bakgrunn som lærer eller førskolelærer. Hamar 

kommune tilbyr gode faglige vilkår og fine muligheter til å holde seg 

faglig oppdatert. 

Lønn etter avtale. Arbeidet innebærer kjøring til barnehager/skoler, og 

det er derfor nødvendig å disponere bil. 

Søknadsfrist: 15. oktober 2011. 

Søkere bes bruke elektronisk søknadsskjema via nettsiden 

www.hamar.kommune.no/ledigestillinger 

Ved tilsetting kreves politi- og tuberkulinattest ikke eldre enn 3 mndr. 

Spørsmål kan rettes til leder av teamet Bjørg Larsen, tlf. 62 51 05 19. 

Mob. 976 47 338. 


20-Svalbard 

Sigdal, 

Modum, 

Krødsherad 

kommune 

Pedagogisk-psykologisk tjeneste 

i Modum, Sigdal og Krødsherad 

Modum, Sigdal og Krødsherad har felles PP-tjeneste. Tjenesten har 

en samlet bemanning på ca 10 fagstillinger inkl kontorbemanning. 

Kontoret er plassert i Modum og Modum kommune har 

arbeidsgiveransvar for tjenesten. Skolefaglig ansvarlige i de tre 

kommunene er styringsgruppe for tjenesten. 

Saksbehandlerstillinger 

1. 100% fast stilling 

2. 150% vikariat fram til 31.07.12 

De som tilsettes må kunne fremlegge tilfredsstillende politiattest, 

jfr. Opplæringsloven § 10–9. 

Tilsettinger i Modum kommune er med vilkår om 6 måneders 

prøvetid. Lønn etter avtale. 

For ytterligere opplysninger, henvendelse PPT-leder Elena Eika, 

tlf. 32 78 93 70/905 89 057 

Fullstendig utlysing finner du på: 

Modum kommune: www.modum.kommune.no 

Sigdal kommune: www.sigdal.kommune.no 

Krødsherad kommune: www.krodsherad.kommune.no 

Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes: 

Modum kommune, undervisningsetaten, postboks 38, 3371 Vikersund 

innen 10. oktober 2011. 

LEDIGE STILLINGER 

1. Lærervikariat i 100 % stilling, 

17.10.2011- 31.07.2012 

Longyearbyen skole søker lærer med undervisningskompetanse i 

matematikk og naturfag på ungdomstrinnet. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor 

Anne Gellein tlf. 79023901, e-post anne.gellein@lybskole.no 

2. Pedagogisk leder ved Longyearbyen barnehage 

For tiltredelse 15.10.2011 søker vi en selvstendig, fleksibel og 

kreativ førskolelærer med ledererfaring og gode samarbeidsevner. 

Spesialpedagogisk kompetanse er ønskelig. 

Menn oppfordres til å søke. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til styrer i 

Longyearbyen barnehage, Gunnhild Antonsen, tlf. 79 02 23 68, 

e-post gunnhild.antonsen@lokalstyre.no 

For begge stillinger gjelder følgende: 

Søknad sendes elektronisk på www.lokalstyre.no innen 30.09.2011. 

Annonser Øst-Norge/Sør-Norge/ Svalbard 

Mandal kommune 

Ledig 100% stilling som SFO leder 

ved Furulunden skole 

Lyst på nye utfordringer? 

Det er ledig 100% vikariat med mulighet for fast stilling som 

SFO leder ved Furulunden skole 

Stillingen er ledig fra 01.11.2011 med søknadsfrist 23. september 2011. 

Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til: 

Rektor, Marianne Fjeldsgaard Schau, tlf. 38 27 32 30/905 33 664. 

Fullstendig utlysningstekst finner du på www.mandal.kommune.no 

x 

Logoped / Psykolog / 

Spesialpedagog 

Det er ledig 40% fast stilling som kommunal 

logoped i Vaksdal kommune og 60% fast stilling 

som PP-rådgjevar ved PPT Vaksdal, Modalen og 

Samnanger. Stillingane kan kombinerast dersom 

den tilsette har fagutdanning som logoped. 

Det vil bli vektlagt om søkjaren kan fylle begge 

funksjonane. 

Full utlysingstekst med krav og vilkår for stillinga 

ligg på www.vaksdal.kommune.no. 

Søknadsfrist 9. oktober 2011 

Neste utgivelse 7.10 

For tekniske spesifikasjoner 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 


Annonser Kunngjøringer 

Lærere og skoleledere, velkommen til 

Faglig-pedagogisk dag 

27. oktober 2011 

På lærernes årlige etterutdanningsdag gis over hundre 

forelesninger innen 20 fagløp. Skaff deg ny og oppdatert 

kunnskap innen dine fag! 

I år er Skolelederdagen også med i programmet, slik 

at skoleledere får en dag med kompetanseheving på 

Blindern sammen med lærerne. 

Program og påmelding 

www.uio.no/fpd 


Stipend til elev- og lærerutveksling 

Søknadsfrist: 15. november 

Foreningen Nordens reisestipend tildeles elever og lærere 

som vil besøke nordiske vennskaps- og samarbeidsklasser. 

Utvekslingsreiser i Norden gir mulighet til å styrke elevenes kunnskap 

om de nordiske lands kultur, samfunn og språk, og kan legge 

grunnlag for vennskap og samarbeid over landegrensene. 

Søknadsskjema finnes på www.norden.no under Norden i skolen/stipend 

Søkere må være skolemedlem av Foreningen Norden 

www.norden.no 

«Når tall går i ball og bare blir tull» 

Hva gjør vi når tiltak skaper «tall i ball» og 

«hallelujamatematikken» får råde? 

Årets matematikkonferanse for lærere på alle trinn, ledere, rådgivere, 

spesialpedagoger, PPT og andre interesserte arrangeres på 

Rica Park Hotell i Sandefjord mandag 21.november kl. 09.00 – 15.00. 

Pris: 650,- pr. pers. (550,- for medl. av Dysleksi Norge) inkl. lunsjbord. 

Påmelding innen 1. november til 

Dysleksi Vestfold v/Trine Aakermann på: trinet@vfk.no. 

«Meld på 3 og betal for 2» ved påmelding innen 1. oktober. 

Forelesere: Olav og Karin Lunde 

x 

Annonseavdelingen 

når du enklest via 

bk@utdanningsnytt.no 

rs@utdanningsnytt.no 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 


Utgivelser 

2012 

Nr. Materiellfrist Utkommer 

1 21. des 13. jan 

2 12. jan 27. jan 

3 26. jan 10. feb 

4 09. feb 24. feb 

5 23. feb 09. mars 

6 08. mars 23. mars 

7 22. mars 13. apr 

8 12. apr 27. apr 

9 26. apr 11. mai 

10 10. mai 25. mai 

11 24. mai 08. juni 

12 07. juni 22. juni 

13 09. aug 24. aug 

14 23. aug 07. sep 

15 06. sep 21. sep 

16 20. sep 05.okt 

17 04. okt 19. okt 

18 18. okt 02. nov 

19 01. nov 16. nov 

20 15. nov 30. nov 

21 29. nov 14. des 

For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

Nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no 

Annonser Kunngjøringer 


Kryssord 

Innsendelse 

Løsningen sendes 

Utdanning, Postboks 9191 

Grønland, 0134 Oslo, innen 

14. oktober 2011 (send hele 

siden). To vinnere får boksjekk. 

Navn 

Adresse 

Telefon 

E-post 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Minneord 

Herman Hübenbecker 

Tillitsvalgt og førskolelærer 

Lørdag 20. august døde Herman. Et stort tap for Annik og deres barn, Jonas 

og Thea, og et stort tap for oss som var så privilegerte at vi fikk ta del i hans 

engasjement for fagforeninga si, for samfunnet og for førskolelærerne som 

yrkesgruppe. 

Herman har i sin lange fagforeningshistorie vært med på å sette preg på 

kampene. Han deltok i seirene og nedturene, viste støtte når det trengtes, og 

ga oss mot og kraft til å gå videre. 

I alle streikene fra 1987 til 2008 bidro han på en måte som fikk både de 

streikende og streikeledelse til å tro på at «visst nytter det» – som det heter 

i en av førskolelærernes kampsanger. 

Herman var grasrotkrafta i fagforeninga vår. 

Han valgte å bruke sitt politiske engasjement lokalt, enten på arbeidsplassen 

eller i sin bydel. Det meste av tida si brukte han på lokale saker og å støtte 

tillitsvalgte i mange vanskelige situasjoner. I tillegg hadde Herman ulike verv 

i fylkesstyret i Oslo Lærerlag fra 1985 til 1997. 

Herman var også delegat på Norsk Lærerlags landsmøte på 1990-tallet. 

Hans særegne og gode framtoning på talerstolen, i sosiale sammenhenger 

og som Klassekampen-selger, resulterte i at alle visste hvem Herman var 

når de dro hjem igjen. 

Herman sto på krava på sin spesielle, karakteristiske måte. Han brukte ikke 

de store kampordene i sin argumentasjon. Han viste til realitetene, brukte 

hverdagshistoriene, og på sin lune, litt skjeve humoristiske måte kom stoltheten 

hans over å være utøvende førskolelærer alltid fram. Hans politiske 

hovedpoeng kunne ofte komme i form av en kort replikk, som vi måtte tenke 

litt på før vi alle forsto meningen. Han var aldri redd for å si det som det var. 

Ingen glemmer klemmene fra Herman. De sterke, gode, nærværende klemmene. 

Han hadde den unike egenskapen at han fikk alle til å føle seg helt spesielle. 

Mange av oss møtte ham i 1. mai-togene. Et av høydepunktene på Youngstorget 

var å møte Herman, se smilet hans – og kjenne gleden over å møtes. 

Han var alltid der. 

Nå er han borte. Vi vil huske hans varme og hans kraft og takke for at vi fikk 

kjenne Herman. 

Det er vi utrolige glade for. 

En stor takk til Annik, Jonas og Thea som delte ham med oss og så mange 

andre. 

Tidligere ledere i Oslo Førskolelærerlag 

Gjertrud Eggen 

Aslaug Watten 

Gun Aamodt 

Anne Carlsen 

Ellinor Gilberg 


Aktuelt 

For 40 år siden: 

Longyearbyen 

lærerlag 

stiftet 

I Norsk Skoleblad 01/1972 sto det en liten notis om at 

Longyearbyen lærerlag var stiftet i et konstituerende 

møte 25. oktober 1971. Laget ble lokallag nr. 15 under 

Troms fylkeslag. 

tEKSt WiLLiAm GunnEsdAL | wg@utdanningsnytt.no 

Longyearbyen skole tidlig 

på 1970-tallet. 

aRKiVfoto: sVErrE sPAnGEn 

Hanna Nikoline Eidem 

og sverre spangen minnes 

tiden da de på svalbard 

startet lokallag av norsk 

Lærerlag. 

foto: WiLLiAm GunnEsdAL 

Formann og kasserer ble Hanna Eidem Mogstad, nestformann 

Dina Muri og sekretær Sverre Spangen. Hanna, i dag Hanna 

Nikoline Eidem, tilbrakte to år i jobben der oppe. Lærerne ble 

ansatt på åremål for tre år, og man kunne søke om få arbeide i 

skolen ytterligere en periode. 

– Vi fikk brev fra Lærerlaget om at de ønsket oss velkommen 

som medlemmer, forteller Sverre Spangen, som var lærer der 

nord i tre år. 

Lærerlaget hadde i starten ti medlemmer, Norsk lektorlag ett. 

Eidem forteller at det ble lagt merke til i det lille lokalsamfunnet 

at lærerne hadde organisert seg. 

– En gang ble kostpengene økt midt i en avtaleperiode. Vi 

skrev til Lærerlaget at vi mente dette var avtalebrudd. I svaret 

fra Lærerlagets sekretær Rolf Nesje kunne vi lese at Lærerlaget 

sentralt ikke støttet oss. Vi hadde en litt merkelig status der 

nord: Vi hadde egen husholdning, bodde på hybel, Store Norske 

Spitsbergen var vår arbeidsgiver, staten lønnet oss, og vi fikk 

pensjonsrettigheter etter statens vedtekter – og betalte svalbardskatt, 

forteller Eidem. 

Om vinteren, mens isen lå rundt Svalbard, var øyriket nokså 

isolert. Etter hvert kom det forsyninger via dropp fra fly fra fastlandet. 

I 1959 ble det tatt i bruk en landingsbane i Adventdalen 

ikke langt fra Longyearbyen, ei flystripe som tyskerne anla 

under krigen. En mer permanent flyplass fikk ikke Svalbard 

før i 1975. 

Levde sitt eget liv 

Eidem forteller at de fikk ikke noe økonomisk støtte fra Lærerlaget 

i Troms. Penger til frimerker samlet de inn hos medlemmene. 

– Vi hadde ingen telefonkontakt med organisasjonen på fastlandet. 

Troms fylke hadde tilsyn med skolen, men ingen derfra 

besøkte oss i et slikt ærend mens vi var der. 

– Vi hadde ikke store forventninger til medlemskapet i Norsk 

Lærerlag, men vi mente det kunne være godt å ha i ryggen i 

tilfelle konflikt med arbeidsgiver. Vi drev lokallaget med stor 

nøysomhet, utgiftene var minimale. Når vi i lokallaget hadde 

årsfest, søkte vi Store Norske om en ekstrakvote på 

drikkevarer. Det ble også laget ei lokal «informasjonsblekke», 

«Svalbardposten», kopimaskinen vi brukte, 

kalte vi Gretchen. En gang i uka var noen av oss lærere 

med å brette og stifte den, og da tok vi oss også tid til å 

ta en øl sammen. 

Eidem, som nå bor i Ski i Akershus, forteller at hun 

har besøkt Svalbard flere ganger senere, senest i fjor. 

Spangen tok en «gjensynsreise» både i fjor og i forfjor. 

Han har nå sin bopel i Hurdal i Akershus. 

Står sterkt på Svalbard i dag 

Nestleder i Utdanningsforbundet i Troms, Geir 

Wedel Hestdahl, forteller at Utdanningsforbundet 

har i dag 58 medlemmer på Svalbard. Disse omfatter 

folk som arbeider i skole og barnehage samt i 

lokalstyret på Svalbard og i Universitetssenteret på 

Svalbard (UNIS). Hestdahl sier at det i dag er god 

kontakt mellom fylkesstyret i Troms og lokallaget 

på Svalbard. 

Litt skolehistorie 

Store Norske Spitsbergen kjøpte i 1916 rettighetene 

til kullgruvene i Longyearbyen fra John M. 

Longyear. I 1920 ble Torleif Fr. Østenstad ansatt som prest. I 

tillegg var han pålagt å være lærer for barna i familiene i gruvebyen. 

Under krigen ble befolkningen på Svalbard evakuert, men 

de kom tilbake etter krigen. I 1946 startet folkeskolen opp igjen. 

I 1974 ble en privat realskole etablert. Den ble avviklet samtidig 

med at niårig folkeskole ble innført i Longyearbyen 1964. I 1976 

ble skolen avviklet som verksskole, og staten overtok driften. 

1. januar 2007 ble skolen overført fra staten til Longyearbyen 

lokalstyre. 

Grunnskolen har i dag litt over to hundre elever, den videregående 

skolen om lag tretti elever. En skolefritidsordning er 

tilknyttet skolen. For voksne fremmedspråklige elever arrangeres 

kurs i norsk med samfunnskunnskap. 

Notis i Norsk skoleblad 

01/1972. 


Bjørn Saugstad | Advokat 

foto: Erik m. sundt 

Lov 

og 

rett 

Utdanningspermisjoner 

Arbeidsmiljøloven har en egen bestemmelse 

i paragraf 12–11 om rett til permisjon 

i forbindelse med utdanning. 

Begrunnelsen for bestemmelsen var at lovgiver ønsker å øke 

utdanningsnivået i samfunnet, og en slik permisjon er tenkt 

som et virkemiddel for å dekke arbeidstakernes behov for 

kompetanseutvikling. Utdanningspermisjon kan også være 

et tiltak i forbindelse med omstilling. 

Arbeidsmiljølovens regler om utdanningspermisjon gir rett 

til fri fra arbeidet, men det ligger ikke i loven en tilsvarende 

rett til lønn. Likevel står arbeidsgiver fritt til å bestemme at 

lønn skal dekkes ved en slik permisjon, helt eller delvis. 

I fellesbestemmelsene til Hovedtariffavtalen i kommunal 

sektor framgår det blant annet i paragraf 14: «Hvis det i forbindelse 

med utdannelse som er av verdi både for arbeidsgiver 

og arbeidstaker, er nødvendig med hel eller delvis 

permisjon, skal dette innvilges, med mindre særlige grunner 

er til hinder for det.» 

Videre framgår det i paragraf 14 at dersom kommunen/ 

virksomheten mener det er nødvendig å heve kunnskapsnivået 

samt styrke kompetansen for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner, 

skal det gis permisjon med lønn 

og dekning av legitimerte utgifter. 

Det framgår videre at dersom kommunen/virksomheten 

yter vesentlig økonomisk støtte til opplæring, kan det avtales 

plikttjeneste med den enkelte arbeidstaker, begrenset til 

maksimalt 2 år. 

Hva er så vilkårene for å få utdanningspermisjon etter 

arbeidsmiljøloven? 

Arbeidstakeren må ha vært i arbeidslivet i minst tre år og 

vært tilsatt hos arbeidsgiveren de siste to årene. I tilfelle 

dette er situasjonen, har vedkommende arbeidstaker rett til 

heltids- eller deltidspermisjon for å delta i organisert utdanningstilbud 

i inntil 3 år. 

I utgangspunktet skal slik permisjon gis når vedkommende 

arbeidstaker ønsker det. Men permisjonen kan ikke kreves 

dersom den er til hinder for arbeidsgiverens forsvarlige planlegging 

av driften og personalmessige forhold. 

En arbeidstaker kan gis rett til utdanningspermisjon flere 

ganger, men for å få permisjon på ny, må det ha gått dobbelt 

så lang tid som den tidligere permisjonen varte og minimum 

ett år siden den begynte. 

Dersom en arbeidstaker ønsker å ha utdanningspermisjon, 

må vedkommende gi et skriftlig varsel til arbeidsgiver. Det er 

viktig å gi et slikt varsel så tidlig som mulig, slik at arbeidsgiver 

får områdd seg. I et slikt varsel må arbeidstakeren gi 

opplysninger om utdanningens faglige innhold, varighet og 

eventuelt opptak ved utdanningsinstitusjon. 

Det er ikke gitt at arbeidsgiveren ønsker å gi utdanningspermisjon. 

Dersom det anføres at vilkårene for å gi utdanningspermisjon 

ikke er oppfylt, må det snarest mulig, og 

seinest innen 6 måneder, skriftlig gis en underretning til 

arbeidstakeren om dette. 

En arbeidstaker som har fått avslag på søknaden om utdanningspermisjon, 

har anledning til å klage avslaget inn for 

tvisteløsningsnemnda. Nærmere regler om tvisteløsningsnemnda 

finnes i arbeidsmiljøloven kap. 17. Fristen for å klage 

saken inn for tvisteløsningsnemnda begynner å løpe etter 

utløpet av arbeidsgivers svarfrist. Arbeidstakeren må – etter 

forskrift om tvisteløsningsnemnda paragraf 3 – sende saken 

til nemnda så snart som mulig, og innen fire uker etter at 

svarfristen til arbeidsgiver gikk ut. Det er ikke oppfylt noe 

formkrav til arbeidsgivers avslag. Dette innebærer en viss 

risiko for at arbeidstaker oversitter klagefristen, eksempelvis 

når arbeidsgiver har gitt et muntlig, vagt avslag. Gode grunner 

taler for at fireukersfristen tas inn i arbeidsmiljøloven 

direkte og ikke gjemmes bort i forskrift. 

Behandling i nemnda er en betingelse for et eventuelt søksmål 

seinere. 

«Arbeidstakeren må ha 

vært i arbeidslivet i minst 

tre år og vært tilsatt hos 

arbeidsgiveren de siste 

to årene.» 


Fra forbundet 

Utdanningsforbundet 

Ragnhild Lied | nestleder 

FOTO: ERIK M. SUNDT 

Etter valet 

I denne valkampen har Utdanningsforbundet 

prøvd å løfte fram 

lærargruppene sin kompetanse og 

kva denne kompetansen betyr for 

kvaliteten på utdanninga. 

Mange parti har snakka om skule og barnehage. 

Spørsmål kring utdanning tok stadig meir av tida 

i dei store debattane i riksmedia. Utdanningsforbundet 

har gjort ein stor innsats både lokalt og 

sentralt. Gjennom samtalar, møte og debattinnlegg 

i avisene har medlemmer og tillitsvalde markert 

utdanning som eit viktig politisk felt. 

Det er framleis grunn til å snakke med politikarar, 

både lokalt og sentralt. No skal det forhandlast 

om posisjonar og fordeling av makt. I kommunane 

står politikarane framfor vanskelege prioriteringar 

mellom mange gode saker. Valkampen har synt 

oss at partia prioriterer saker ulikt lokalt og sentralt. 

I mange høve har vi støtte hos sentrale politikarar 

i saker som er viktige for utdanning, medan 

dei lokale politikarane likevel prioriterer annleis 

når dei skal løyve pengar til dei ulike områda. 

Vidareutdanning for lærarar er ei sak som gir 

utfordringar lokalt. I valkampen lova alle partia 

å styrkje strategien for vidareutdanning. Fleire 

borgarlege parti har signalisert at dei ønskjer ei 

sterkare statleg finansiering av ordninga, men det 

er lite truleg at den sitjande regjeringa vil løyve 

meir pengar i førstkomande budsjettbehandling. 

Vi er avhengig av at politikarane i kommunar og 

fylkeskommunar ser kva oppgåve dei har i denne 

kompetansedugnaden, og yter sin del. Eit tiltak i 

dette arbeidet kan vere å synleggjere for politikarane 

skilnaden mellom ny kompetanseforskrift og 

faktisk kompetanse i lærarkorpset i ein kommune. 

Rekruttering av førskulelærarar er ei anna sak 

som er avhengig av dei lokale politikarane sin 

kunnskap og vilje. Tiltak for å få førskulelærarane 

tilbake til yrket må gjerast i kvar einskild kommune. 

Tilbod om rettleiing, kursing eller deltaking 

i lokalt utviklingsarbeid kan utan tvil lokke tilbake 

nokre av dei mange førskulelærarane som har 

funne seg andre arbeidsplassar enn barnehagen. 

Samarbeid med regionale høgskular kan gi spennande 

prosjekt – mellom anna deltidsutdanning 

for personale som alt arbeider i barnehagen, men 

som manglar førskulelærarutdanning. 

Det lokale handlingsrommet i utdanningsspørsmål 

fører til at både sentrale og lokale krefter må 

setjast inn dersom vi skal få gjennomslag. Mange 

saker konkurrerer med utdanningsfeltet om dei 

økonomiske ressursane. I kommunane er eldreomsorg 

eit slikt døme, i fylkeskommunen er vegbygging 

ein stor budsjettpost. Vi må arbeide for 

at det i kommunebudsjetta blir tatt høgd for dei 

målsetjingane for utdanning som det er semje om 

både lokalt og sentralt. 

«Vi må 

arbeide 

for at det i 

kommunebudsjetta 

blir tatt høgd 

for dei målsetjingane 

for 

utdanning 

som det er 

semje om 

både lokalt og 

sentralt» 


Fagrikt fellesskap 

Den Norske Fagpresses Forening er interesseorganisasjonen 

for seriøse fagblader og tidsskrifter i Norge. 

230 blader tilfredsstiller de strenge kravene for medlemskap. 

Det bladet du holder i hånden er ett av dem. 

- først og fremst på sitt område

Fra forbundet 

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen 

i Utdanningsforbundet. 

Utdanningsforbundet med 

økt fokus på profesjonsetikk 

Utdanningsforbundet har lenge 

satt verdispørsmål knyttet til 

utdanning på dagsorden. Fram 

mot Landsmøtet 2012 styrkes 

arbeidet med at det utvikles en 

profesjonsetisk plattform for alle 

førskolelærere, lærere og ledere i 

barnehage og skole. 

Barnehagens og skolens formål er fundert på en 

rekke grunnleggende verdier, som vi som profesjon 

i fellesskap må gi et praktisk meningsinnhold. 

Vi må ta ansvar for å holde liv i dialogen 

om hvorvidt vår yrkesutøvelse lever opp til disse 

verdiene. I dette arbeidet er det viktig at så mange 

som mulig deltar og kommer med sine innspill. 

Nye nettsider om profesjonsetikk 

Utdanningsforbundet har nylig lansert nye 

nettsider for organisasjonens arbeid med profesjonsetikk. 

Der ønsker vi å styrke førskolelærere, 

lærere og lederes profesjonsetiske holdninger og 

kompetanse. Vi vil gjennom en åpen og inkluderende 

prosess utvikle den etiske plattformen 

som skal utgjøre en viktig del av profesjonens 

refleksjons- og handlingsgrunnlag. Nettsidene er 

bygd opp med nettopp dette for øyet. 

På sidene vil du finne etiske utfordringer og 

dilemmaer som det er mulig å diskutere med 

andre hvordan man kan håndtere. Vi ønsker 

konkrete innspill på hvordan en profesjonsetisk 

plattform bør bygges opp, og hvilke grunnlagsverdier 

alle førskolelærere, lærere og ledere i 

norsk barnehage og skole må dele. I tillegg til 

dette finner du faglige innspill og diverse lenker 

og litteraturtips, som berører ulike aspekter ved 

temaet profesjonsetikk. 

Nettsiden www.udf.no/profesjonsetikk 

Delta i debatten! 

Vi har satt mål av oss å skape en levende nettside, 

der vi jevnlig vil laste opp nytt stoff. For at nettsidene 

skal fungere godt er vi er avhengige av deg, 

og din deltakelse i profesjonens videre arbeid med 

hvordan vi skal sikre de etiske overveielsene rom 

og tid i yrkesutøvelsen. 

Alle opplever utfordrende verdivalg som må tas 

i en hektisk arbeidshverdag. Bli derfor med og løft 

fram profesjonens felles verdigrunnlag, slik at den 

enkelte førskolelærer, lærer og leder ikke opplever 

å bli stående alene i møtet med sine etiske utfordringer 

og dilemmaer. Se mer på www.udf.no/ 

profesjonsetikk 


Nyheter 

www.Udf.no 


Mer byråkrati gir dårligere skole 

ni av ti lærere mener det har 

blitt mer byråkrati i skolen i 

løpet av de siste årene. det 

viser en undersøkelse fra 

Utdanningsforbundet. 

Mange lærere vil avvikle 

nasjonale prøver 

– Lærerne ønsker å bruke mindre 

tid på meningsløst byråkrati og heller 

bruke mer tid på å tilrettelegge 

undervisningen på en best mulig 

måte for elevene, sier leder i Utdanningsforbundet, 

Mimi Bjerkestrand, 

til Aftenposten 

910 medlemmer i Utdanningsforbundet 

har svart på undersøkelsen 

som er utført av Respons Analyse 

for Utdanningsforbundet i perioden 

22.–26. august. 

går ut over elevene. Hele 94 prosent 

av de spurte i undersøkelsen er helt 

eller delvis enig i at lærerjobben 

er blitt mer byråkratisert de siste 

årene. Lærerne på videregående og i 

ungdomsskolen er i større grad enig 

i påstanden enn lærerne på barnetrinnet. 

Samtidig sier 89 prosent 

at en mer byråkratisert lærerjobb i 

stor eller noen grad påvirker elevenes 

læringsutbytte. Med andre 

Nye nettsider for 

Pedagogstudentene 

ord mener ni av ti lærere at byråkratiet 

i skolen fører til dårligere 

undervisning. 

– Vil inspirere. – Vi som er lærere 

ønsker å gi av oss selv og være inspirerende 

for elevene. Drivkraften i 

læreryrket handler blant annet om 

å lage gode, kreative undervisningsopplegg. 

Med alt det vi nå er pålagt 

å gjøre rekker vi ikke det på samme 

måte, sier lærer Ingrid Røstad Harto 

ved Lilleaker skole til Aftenposten. 

Undersøkelsen finnes på 

www.udf.no. 

Teatertilbud: 

«Lærere for livet» 

Si din mening før 

lønnsoppgjøret! 

Vi minner om tariffhøringen som foregår 

ute i organisasjonen nå der medlemmene 

er invitert til å si sin mening om hvilke krav 

Utdanningsforbundet skal stille i hovedtariffoppgjøret 

våren 2012. 

På vår nettside kan du laste ned 

høringshefter for tariffområdene KS, Oslo 

kommune, staten, Spekter, PBL-A/FUS 

(private barnehager), KA og HSH. Finn 

høringsheftet for ditt tariffområde, les det 

– og bidra i tariffhøringen på din arbeidsplass! 

Gå inn på www.udf.no/tariff2012 

To av tre lærere ønsker å avvikle 

nasjonale prøver slik de brukes i dag. 

Det viser en undersøkelse Respons 

Analyse har utført for Utdanningsforbundet. 

Nesten halvparten av 

lærerne har opplevd pålegg eller 

press fra skoleledelsen om å drille 

elevene fram mot nasjonale prøver. 

Av de som sier at dette skjer i stor 

eller noen grad, mener 85 prosent 

at det har gått utover undervisningsopplegget. 

910 medlemmer i 

Utdanningsforbundet har svart på 

undersøkelsen. Se hele undersøkelsen 

på www.udf.no. 

Arbeidsliv og skole ønsker 

mer samarbeid 

En ny undersøkelse viser at arbeidslivsledere 

og lærere ønsker å 

samarbeide mer. HSH, som er hovedorganisasjonen 

for handel og tjenester 

i Norge, og Utdanningsforbundet 

ønsker å legge forholdene bedre til 

rette for et slikt samarbeid. Undersøkelsen 

er gjennomført av HSH 

blant bedrifts- og virksomhetsledere 

mens Utdanningsforbundet har spurt 

lærere på ungdomstrinnet. 

Målet med undersøkelsen var å finne 

ut hvordan skole og arbeidsliv samarbeider 

i dag, og hvilke muligheter 

det er for videre samarbeid. Se hele 

undersøkelsen på www.udf.no. 

Pedagogstudentene (PS) har fått nye 

nettsider. Her kan man blant annet 

finne informasjon om PS, politiske 

dokumenter og nyheter om hva som 

skjer i organisasjonen. På nettsidene 

ligger det også kontaktinformasjon 

til PS sine lokallag i tillegg til informasjon 

om medlemsfordeler. Se mer 

på www.pedagogstudentene.no. 

Kurs for tysklærere 

Ønsker du å friske opp dine tyskkunnskaper? 


arrangerer seminar, etterutdanningskurs 

og hospiteringsopphold 

for tysklærere i Tyskland i 2012 i 

samarbeid med Deutsche Auslandsgesellschaft 

(DA). 

Seminarene arrangeres i mars 

2012. Du kan velge mellom Litteratur, 

Medien og Jugendkultur. 

Det arrangeres også flere etterutdanningskurs: 

Deutschland und die 

Deutschen heute (juni), Aktuelle Landeskunde, 

intensivkurs (november) 

og Aktuelle Landeskunde, intensivkurs 

(november/desember). 

For mer informasjon og søknadsskjema 

kan du kontakte karianne. 

basteson@udf.no, telefon 24 14 22 

17. Du finner mer informasjon på 

www.udf.no. 

Utdanningsforbundets medlemmer 

får nå rabatterte billetter til teaterforestillingen 

«Lærere for livet». 

Suksessforestillingen fra Sverige har 

endelig hatt premiere på Oslo Nye 

Teater. Teateret selv sier at «Lærere 

for livet» handler om dem som aldri 

slutter på skolen. Norsk presse har 

også gitt stykket knallgode kritikker. 

Forestillingen følger en gruppe 

lærere gjennom et skoleår. Vi ser 

dem på lærerværelset, med all den 

hverdagskomikk og mellommenneskelig 

drama som gjerne oppstår der. Du 

møter ulike lærertyper, de som elsker 

elvene sine og de som elsker fagene 

sine. Dette en sterk identifiserbar 

skildring av jobben i skolen og de hverdagssituasjoner 

du møter der. Sterkt 

gjenkjennelig og veldig morsomt! 

Utdanningsforbundets medlemmer 

får billetter til kr 250 (ordinært 

kr 345). Tilbudet gjelder t.o.m. 29. 

september. Les mer om stykket på 

www.oslonye.no. 

Pressen sier: 

«INTELLIGENT OG UNDERHOL- 

DENDE ... midt i blinken for Oslo Nye» 

Aftenposten 

«VELDIG, VELDIG MORSOMT… fin 

timing, gode typer og kjent miljø ...» 

Dagbladet 

«KLØKTIG KOMIKK ... hylende 

morsom komikk ...» 

Vårt Land 

Saker om utdanning, 

skole og barnehage 

Vi får inn de fleste saker i mediene om 

utdanning, skole og barnehage, og disse 

ligger tilgjengelig på vår nettside. Her kan 

du enkelt holde deg oppdatert på alt som 

skjer - gå inn på www.udf.no/presseklipp 


B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 


Postboks 9191, Grønland 0134 Oslo 

© Inter IKEA Systems B.V. 2011 

Har din klasse de beste 

telYsJeGerne? 

Alle 1. til 4.- 

klasser kan 

delta! 

Nå kan du sette læring om naturressurser, miljø 

og gjennvinning inn i en spennende sammenheng. 

Telysjakten er en konkurranse for alle 1. til 4.-klasser over hele landet. Konkurransen 

går ut på å samle inn flest mulig brukte telys per elev, registrere dem og levere dem til 

returpunktet for metallgjenvinning. Ved konkurransens slutt premieres 19 fylkesvinnere 

samt én norgesmester. 

Kunnskapsmateriell og informasjon om konkurransen finner du på www.telysjakten.no 

TELYSJAKTEN 

1. oktober 2011–31. mars 2012 

I samarbeid med Grønt Punkt, 

Syklus og Hydro

Utdanning nummer 15 2011 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?