tester og produktomtaler - Fidelity
08.11.2012 • Views
Share Embed Flag

tester og produktomtaler - Fidelity

tester og produktomtaler - Fidelity

tester og produktomtaler - Fidelity

SHOW MORE
SHOW LESS
ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
audiofidelity.no

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

START NOW

1/2010 8. årgang<br />

42<br />

15<br />

Årets anlegg 2010:<br />

Sony, Hegel, B&W<br />

NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,-<br />

INTERPRESS NORGE<br />

Skandinavisk High-End magasin<br />

<strong>tester</strong> <strong>og</strong><br />

<strong>produktomtaler</strong><br />

Drømmeproduktet:<br />

Ypsilon cd-spiller<br />

Godt norsk • Dylan jul • Blått & Rått • Skeive skiver •<br />

Blanda aukustiske drops • – Hauk • Musikkportrettet:<br />

Mari Boine • Hjemme hos... • Gjesteskribenten • Vinyl

Pris <strong>og</strong><br />

kvalitet<br />

Årets julepresang fra redaksjonen i <strong>Fidelity</strong><br />

må være våre anbefalinger til årets<br />

musikkanlegg til under 50 tusen kroner!<br />

Her har vi satt sammen 3 typiske bestekjøp<br />

med glitrende bra forhold mellom<br />

pris <strong>og</strong> kvalitetet. Ved glimrende matching<br />

oppnådde vi et sluttresultat som var enda<br />

bedre enn forventet. 1+1+1=4!<br />

Råbillig i forhold til lydkvalitet <strong>og</strong><br />

rålekkert utseende, mener vi.<br />

”Ærru gææærn; INGEN gidder vel å<br />

betale et halvt hundre tusen kroner for et anlegg i bare<br />

to kanaler når man kan kjøpe et råbra surroundanlegg med BluRay<br />

<strong>og</strong> greier for langt under halvparten av dette”, vil likevel de aller<br />

fleste nordmenn mene. Samtidig som jeg må tilstå at jeg selv enda<br />

ikke er sikker på hvor prisgrensene går for den ultimate lyd. Det viser<br />

seg helt konsekvent at det er mulig å forbedre tidligere produkter om<br />

prisen ikke kommer i veien!<br />

CD-spilleren på forsiden av dette bladet– denne uten verken BluRay<br />

eller SACD- koster med ekstra DAC langt over 300 tusen kroner! Og<br />

en musikkinteressert venn av meg nærmest dånte da han tilfeldigvis<br />

fikk se prøvetrykket av denne spilleren mens jeg jobbet med bladet.<br />

Den ville han ha! Han ble litt blekere da jeg røpet prisen, men hadde<br />

ikke noe problem med å akseptere at denne håndlagde lydskulpturen<br />

nødvendigvis måtte bli dyr. Da jeg bedyret at den faktisk låt glimrende,<br />

<strong>og</strong>så uten den ekstra d/a konverteren, bestilte han den for snarest<br />

mulig levering etter en kort demonstrasjon. Han syntes at Ypsilon<br />

var et ”best buy”!<br />

For de fleste av oss andre, vil nok Sony SCD ES5400 til tiendeparten<br />

av prisen være et langt bedre kjøp, ”nesten” like bra lydmessig, men<br />

utseendemessig litt trist i forhold. Men hvor mye er ”nesten” <strong>og</strong> hvor<br />

mye penger har du disponibelt? Selv er jeg faktisk litt forbløffet over<br />

at vi så sjelden opplever produkter som IkkE er noenlunde samsvarende<br />

med prisen. Dette uansett om de er norske, sveitsiske, kinesiske, laget<br />

på en stor fabrikk eller laget i en garasje.<br />

Likevel har vi i <strong>Fidelity</strong> et mulig troverdighetsproblem i dette bladet.<br />

For vår nye digitalspesialist, med sin meget solide tekniske bagrunn,<br />

mener i sin ”second opinion” om nettopp Sony 5400 at denne er lydmessig<br />

bedre enn Playback Designs til 10 ganger prisen. Undertegnede<br />

er enig i at forskjellen er liten, FOR liten for de fleste av oss. <strong>Fidelity</strong><br />

har faktisk valgt Sony som selvskreven signalkilde i ”Årets anlegg”.<br />

Men i vårt eget referanseanlegg mener vi å høre viktige forskjeller både<br />

med hensyn til klangbalanse, diskant <strong>og</strong> generell ro <strong>og</strong> orden i komplekse<br />

lydbilder. Vi kunne selvsagt ”blitt enige” om å ikke eksponere dette<br />

tvisynet for ikke å forvirre leserene, eller eventuelt ”redigere” bort<br />

innslaget. Men siden vi ikke har gjort noe slikt i de 41 tidligere bladene,<br />

synes vi det er like greit å prioritere betydelig takhøyde fremfor en<br />

strømlinjet, men ensrettet meningsprofil.<br />

Og det vi faktisk er enige om, er at Sony 5400 er en fantastisk bra<br />

musikkmaskin <strong>og</strong> at avstanden til de aller beste i verste fall er liten!<br />

God jul – <strong>og</strong> Godt Nytt År!<br />

knut V.<br />

Ansvarlig redaktør<br />

Knut Vadseth<br />

knuvadse@online.no<br />

Tlf: 22 55 25 75/ 90 18 80 24<br />

Skribenter i dette nummer<br />

Gunnar Brekke<br />

Arne Christian Damhaug<br />

Rolf Inge Danielsen<br />

Jan Myrvold<br />

Tore Dag Nilsen<br />

Stein Arne Nistad<br />

Håkon R<strong>og</strong>nlien<br />

Sam Ross<br />

Trond Torgnesskar<br />

Knut Vadseth<br />

Foto<br />

Knut Vadseth<br />

Grafisk design<br />

Idéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80<br />

www.ideverkstedet.no<br />

Trykk<br />

Printall<br />

Annonseavdeling<br />

Tlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12)<br />

Annonsemateriell<br />

annonse@ideverkstedet.no<br />

Kontakt redaksjon<br />

post@audiofidelity.no<br />

Diskusjonsforum<br />

www.audiofidelity.no<br />

Abonnement service:<br />

MediaConnect AS<br />

Postboks 265 Økern, 0510 Oslo<br />

Tlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01<br />

fidelity@kundetjeneste.no<br />

Etterbestilling av tidligere utgivelser:<br />

www.audiofidelity.no<br />

post@audiofidelity.no<br />

Tlf: 22 44 38 12<br />

Etterbestilling av artikler som PDF:<br />

Pris: Kr. 50 pr side – sendt på e-post<br />

Oppstart kr. 100 pr. blad.<br />

kristin@ideverkstedet.no<br />

Utgiver<br />

Forlaget <strong>Fidelity</strong> AS<br />

Halvdan Svartesgt. 8, 0268 Oslo<br />

ISSN 1503 4291<br />

Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver.<br />

Denne bestemmelse gjelder <strong>og</strong>så enhver form for<br />

elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på<br />

bestemmelsene vil bli anmeldt <strong>og</strong> medfører erstatningskrav.<br />

www.audiofidelity.no<br />

3

4<br />

Innhold<br />

42<br />

nr 1/2010<br />

6<br />

Brev<br />

10 22<br />

Ypsilon CD-T100+Dac-100<br />

14<br />

Bowers & Wilkins CM9,<br />

gulvstående høyttalere<br />

18<br />

Lamm M 1.2 Reference hybrid<br />

klasse A mono effektforsterker<br />

Sec.op: Lamm M 1.2<br />

24<br />

40<br />

Roksan Radius 5 platespiller<br />

Piega Master ONE: Årets <strong>Fidelity</strong> anlegg<br />

34<br />

Stello Ai500 integrert stereo<br />

forsterker m/dac<br />

44<br />

52<br />

Musikkomtaler: Godt norsk

58<br />

Blanda aukustiske drops<br />

60<br />

Skeive skiver<br />

62<br />

Blått & Rått<br />

64<br />

Konsertomtaler: Mari Boine<br />

66<br />

– Hauk<br />

68<br />

NAD C375BEE forsterker<br />

70<br />

Kudos Cardea C2<br />

72<br />

Musical Innovation MI 9<br />

tokanal stereo effektforsterker<br />

78<br />

Nivå <strong>og</strong> impedanstilpassing av<br />

pickuper<br />

96<br />

Neste nummer<br />

82<br />

Vinyl 2010: sec. op<br />

84<br />

Gjesteskribenter<br />

86<br />

Kef XQ 40<br />

92<br />

Hjemme hos Asbjørn<br />

5

Brev til<br />

SISTE NYTT!<br />

Kære alle;<br />

High <strong>Fidelity</strong> ApS er ophørt med at udgive bladet High<br />

<strong>Fidelity</strong>. Beslutningen skyldes vigende tilgang af annoncer<br />

samt stærkt forøgede distributionsomkostninger, bl.a. som<br />

følge af Bring Citymails beslutning om at ophøre med at<br />

distribuere i Danmark pr. 31/12-2009.<br />

Siden vi overt<strong>og</strong> High <strong>Fidelity</strong> i 1997 har vi udsendt 99<br />

udgaver af bladet i Danmark, Norge <strong>og</strong> Sverige <strong>og</strong> det<br />

er vi faktisk ganske tilfredse med af at have opnået på<br />

et stadigt vanskeligere marked.<br />

Tak for de mange års tætte samarbejde <strong>og</strong> for de gode<br />

oplevelser hifi-branchen har givet os.<br />

Med venlig hilsen<br />

Karen, Sven <strong>og</strong> Michael<br />

(Se <strong>og</strong>så side 96-97)<br />

Vinyl<br />

Kære Redaktion<br />

Med de seneste anmeldelser af næsten ubetalelige pladespillere,<br />

bl.a.Basis Audio <strong>og</strong> Linn Sondek LP 12, den sidste i<br />

flere varianter, er det nu ganske vist. Vinyl kan n<strong>og</strong>et <strong>og</strong> kan<br />

det så godt, at mediet stadig bør tages meget alvorligt, når<br />

det kommer til mekaniske reproduktion af musik. Ville det<br />

ikke være på sin plads med en anmeldelse af Linns Majik<br />

LP12? Den er den oplagte indgang, <strong>og</strong> kan opgraderes til<br />

LP12 SE, hvor man ønsker det. Det kunne være interessant<br />

af høre, hvor meget af netop LP12 SE man får for om n<strong>og</strong>et<br />

der minder om 15% af prisen.<br />

Med venlig hilsen<br />

Kim Ravn, Danmark<br />

Hallo Kim<br />

Den eneste grunnen til at en slik sammenlikning ikke er i<br />

dette bladet, er at den norske importøren ikke kan skaffe en<br />

model til test på grunn av ventelister. Så fort vi får den, vil<br />

du lese resultatet i påfølgende blad. Håper det allerede blir i<br />

det neste!<br />

Knut

Tweaking!<br />

Vyrde redaktør! Det er populært å trikse med komponenter i<br />

eget utstyr, tweake heter det visstnok på nynorsk.<br />

Noen skifter ut eksisterende komponenter i forskjellig utstyr<br />

som cd-spillere <strong>og</strong> forsterkere med antatt bedre komponenter<br />

for å få ting til å låte bedre. Kunne tenke meg å starte med<br />

noe enkelt som å bytte ut elektrolytter med Mundorff type<br />

med lik verdi som de gamle i min CD spiller.<br />

Hvilke risikoer utover å koble feil kan man oppleve her? Er det<br />

ikke slik at samlet sett kan man bare gjøre vondt verre med å<br />

sette inn antatt bedre komponenter på ”feil” sted så å si?<br />

Er de f. eksempel uproblematisk å bytte ut elektrolytter i en<br />

strømforsyning til en forsterker med større verdier enn det<br />

originale verdien ( opp i kapasitet selvfølgelig )<br />

Kan du si noen bevingede ord om dette ??<br />

Med hilsen<br />

Trond Østerdahl<br />

Neppe bevingede, men noen ord kan jeg si på et generelt<br />

grunnlag. Og det er at et lydprodukt gjerne er lyttet frem til<br />

et akseptabelt sluttresultat som <strong>og</strong>så tar høyde for ”feil” i<br />

benyttede komponenter.”Bedre” komponenter, enten pga<br />

av økt pris eller teknisk utvikling, behøver derfor ikke å gi<br />

”bedre” lyd, bare annerledes med muligvis noen forbedrede<br />

parametre, men ofte totalt sett mindre vellykket balansemessig.<br />

Men selvsagt, det kan <strong>og</strong>så bli udelt mye bedre slik som<br />

jeg selv opplevde med min ”gamle” Krell KPS 25 sc som<br />

jeg tviler på var så god før reparasjon <strong>og</strong> utskifting av nye<br />

komponenter som kondiser etc.<br />

mvh<br />

Knut V<br />

Hmm... antok at det var slik, som å smake til saus . Man<br />

tager det man har <strong>og</strong> fordi melka er halvsur <strong>og</strong> buljongen<br />

tynn, hjelper det lite med en rødvinsskvett for å heve smaken.<br />

TØ<br />

ML til Neby<br />

Fra 1. desember vil HPAV skifte til Harman Neby.<br />

Dette betyr at Eufonia som har representert Mark Levinson,<br />

Revel <strong>og</strong> Lexicon ikke lenger vil representere disse merkene.<br />

Jeg vil benytte anledningen til å takke alle kunder <strong>og</strong><br />

samarbeidspartnere for samarbeid i årene vi har jobbet med<br />

produktene <strong>og</strong> ønsker Harman Neby lykke til med sine nye,<br />

spennende produkter.<br />

Hilsen Eivin<br />

Belcea kvartetten<br />

Hei Knut,<br />

Jeg har startet en tråd på HiFi Sentralen om et tema som<br />

jeg mener er for lite belyst, <strong>og</strong> tatt utgangspunkt i spøken<br />

dere hadde etter konserten med Belcea kvartetten. (Nr<br />

41, side 46): http://www.hifisentralen.no/forum/index.<br />

php?topic=40173.0;all<br />

Foreslår at dere gjør noe på dette, det er helt sentralt ift.<br />

vurdering av utstyr <strong>og</strong> innspillinger <strong>og</strong> det er, etter mitt<br />

skjønn, en slående umodenhet på dette felt blant mange<br />

HiFi entusiaster.<br />

Mvh Ole Snerte<br />

Gallo <strong>og</strong> sub<br />

Lurer på om du er noe kjent med Gallo A’Diva Ti? Har tenkt<br />

å bruke de i et stereooppsett med sub. Rom ca 27 kv.m. Det<br />

jeg da trenger er en (eller to) sub som deler nokså høyt, kanskje<br />

120Hz. Har du noen anbefalinger av subber som er rask <strong>og</strong><br />

som spiller bra høy i frekvens? Den aller dypeste bassen er<br />

ikke så viktig, mer at jeg får det sømløst til divaene. Har kikket<br />

litt på Velodyne Microvee. har du anelse hvordan de står seg<br />

mot Gallos egen TR-1?<br />

Og en annen sak, bør jeg strengt tatt ha to <strong>og</strong> koble de i<br />

stereo pga av de deler såpass høyt? Liker <strong>og</strong>så å spille litt<br />

høyt, vil da begrensningene ligge i at jeg har en liten<br />

(eks. microvee) sub, eller at Divaene <strong>og</strong>så får et problem<br />

i mellombassområdet?<br />

Håper du kan svare, da jeg bor grisgrendt <strong>og</strong> ikke har noen<br />

mulighet for testing i butikk.<br />

Mvh<br />

Roy Johansen<br />

Hei!<br />

Dette er den typen spørsmål som ærlig talt ikke er så lette å<br />

svare på. Men dersom du velger bare en sub med såpass høy<br />

deling, bør den plasseres midt mellom Gallo’ene om mulig.<br />

Jeg tror generelt at det er viktigere å benytte en kjapp, liten<br />

subb (eller to) fremfor noe store greier som går ekstremt<br />

dypt. Vår erfaring med Velodyne er, som du sikkert har lest i<br />

bladet, veldig gode på dette området. Jeg vil tro at begrensningen<br />

fremdeles vil være for Gallo’ene, men det blir vel ikke<br />

så verst balansert. Men du kan jo <strong>og</strong>så prøve deling enda en<br />

smule høyere , spesielt om du har to subber.<br />

Mvh<br />

Knut Vadseth

3 3<br />

10<br />

Ypsilon CD-T100+Dac-100:<br />

Eksklusive<br />

klanger<br />

Hvordan kan en CD-spiller/Dac forsvare en pris på rundt 300.000 kroner.<br />

Dette er hundre ganger mer enn hva de fleste vil mene er en god spiller,<br />

<strong>og</strong> nesten tusen ganger mer enn de billigste?<br />

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

3 3<br />

Man skal være forsiktig<br />

med å ha<br />

to tanker i hodet<br />

samtidig, men<br />

evalueringen av<br />

denne rålekre<br />

<strong>og</strong> minst like rådyre kreasjonen til<br />

Ypsilon skaper visse nervøse elektriske<br />

impulser der oppe i den grå grøten.<br />

Hvor langt kan man egentlig trekke en<br />

velkjent teknol<strong>og</strong>i samtidig som man<br />

forventer reelle forbedringer, ikke bare<br />

motemessig jåleri <strong>og</strong> høy snobbefaktor?<br />

Selv om jeg har vært så heldig å fått<br />

høre på noe av verdens beste lydutstyr<br />

i freden <strong>og</strong> roen i kjente omgivelser, så<br />

har jeg enda til gode å kunne slå fast at<br />

over den <strong>og</strong> den prisen er det hele bare<br />

tullballeri, ikke et spørsmål om god lyd<br />

med meningsfull forbedring av musikopplevelsene<br />

fra egen platesamling.<br />

12<br />

Ypsilon CD-T100+Dac-100:<br />

PEN INNPAKNING<br />

Det ville riktig nok være rart om ikke<br />

en eller annen kynisk produsent pakker<br />

noe billige greier i cellofon <strong>og</strong> sløyfe<br />

for å lure noen altfor rike tullinger til<br />

å cashe ut hundregangeren av hva det<br />

egentlig er verd. Det er bare det at disse<br />

produktene uhyre sjelden når frem til<br />

oss i <strong>Fidelity</strong>. Selvfølgelig vet vi alle at<br />

prisen innen high-end øker voldsomt<br />

mye raskere enn lydforbedringene.<br />

Likevel vil jeg med hånden på hjerte<br />

hevde at vi i helt overraskende stor<br />

grad opplever at pris <strong>og</strong> kvalitet henger<br />

sammen, selv om det må innrømmes at<br />

man må være enten vanvittig fokusert<br />

på det lille ekstra, eller ha en usedvanlig<br />

stor pengebinge for rimelig rasjonelt å<br />

velge noen av de dyreste produktene<br />

som er tilgjengelig, spesielt her i det<br />

nivellerte sosialdemokratiet.<br />

Den andre tanken jeg har i hodet når<br />

det gjelder det aller dyreste, er at størrelsen<br />

<strong>og</strong> inneholdet i bruksanvisningen <strong>og</strong><br />

tekniske data er omvendt proporsjonal<br />

med prisen. Kjøp en laserprinter, <strong>og</strong> du<br />

får med flere tjukke bøker mellom stive<br />

permer på en hel masse språk. Kjøp et<br />

high-end lydprodukt, <strong>og</strong> du får i beste<br />

fall noen A-4 ark tydelig kopiert på den<br />

samme, billige skriveren. Som i dette<br />

tilfelle. En helt annen ting er at disse<br />

aller dyreste produktene som vi <strong>tester</strong>e<br />

altså ikke har noe særlig bakgrunnsstoff<br />

om, <strong>og</strong> som heller ikke å forventes<br />

å selge mer enn et eksemplar eller to<br />

i et lite land som Norge, ofte får de<br />

lengste omtalene med nitid beskrivelse<br />

av musikken på alle de ukjente platene<br />

som skribenten har fått i gave fra<br />

utøvende kompiser.<br />

TILSTÅELSE<br />

Og denne lange innledningen, skyldes<br />

selvsagt at jeg knapt vet et dugg om<br />

Ypsilon CD <strong>og</strong> DAC bortsett fra det<br />

som står i prislisten til den norske<br />

forhandleren, at jeg på tross av skremmende<br />

høy pris ikke har tenkt å skrive<br />

en doktoravhandling på herligheten, <strong>og</strong><br />

at jeg vil være mer opptatt av konklusjonen<br />

enn nitid å beskrive den ulike<br />

musikken jeg har benyttet for å komme<br />

frem til denne. Pluss å bekrefte at,<br />

jepp, dette her er noe svinedyre greier<br />

som neppe passer for alle, men at her<br />

finnes musikalske kvaliteter som er så<br />

oppsiktsvekkende bra at selv denne eksalterte<br />

prisen gir deg lydmessig valuta<br />

som undertegnede ikke har hørt maken<br />

til på rimeligere utstyr. Udemokratisk,<br />

usocialt <strong>og</strong> urettferdig, så absolutt! Men<br />

ikke usant…<br />

YPPERSTE FRA YPSILON<br />

Jeg har tydeligvis levet i en villfarelse<br />

om at aluminium er så bra fordi det er<br />

så lett i forhold til styrken! Prøv å løft<br />

på CD-drivverket til Ypsilon (20 kg)<br />

som er laget av en 5 cm aluminiumsplate<br />

med hull på toppen for Phillips<br />

CD-PRO 2 drivverket som er akustisk<br />

isolert fra omgivelsen med et tungt<br />

aluminiumslokk som slutter tett til!<br />

Under er elektronikken festet i et<br />

solid akrylhus hvor <strong>og</strong>så den enklere<br />

innebygde Dac’en sitter. Det hele står<br />

på fire solide bein med upraktiske, men<br />

teknisk fornuftige løse messingplattformer<br />

som mottakere for sylskarpe<br />

pigger på beina. Bak er det en spesial<br />

XLR-kontakt for direkte kobling til utvendig<br />

DAC av eget merke, pluss både<br />

balansert <strong>og</strong> ubalansert anal<strong>og</strong>utgang<br />

fra den innvendige digitalkonverteren.<br />

Her finnes ingen betjeningsmuligheter<br />

utenom den manuelle innleggelse av<br />

plate med stabiliserende puck. Alt annet<br />

må skje via den elegante fjernkontrol-<br />

Pris: Ypsilon CD-T100 kr.146.000<br />

Ypsilon Dac-100 kr.146.000

len, men til gjengjeld gjerne fra sofakroken.<br />

Et tveegget sverd, selvfølgelig,<br />

men utseendemessig elegant.<br />

Dette er altså en helt frittstående<br />

spiller som jeg må innrømme fungerer<br />

helt utmerket som den er. Og med en<br />

lydkvalitet som – i hvertfall langt på<br />

vei – forsvarer prisen på kr.146.000.<br />

I hvert fall om du ikke insisterer på<br />

SACD som uansett låter utmerket <strong>og</strong>så<br />

på 16 bits-laget. Og dessuten synes det<br />

er greit betale en fornuftig slant for et<br />

unikt design.<br />

Men det er oppkoblet med den<br />

utvendige DAC’en PST 100 at denne<br />

komboen kan gi deg en nøyaktighet, <strong>og</strong><br />

samtidig en oppløsning <strong>og</strong> fargerikdom<br />

av klanger som jeg aldri har hørt fra<br />

noen digital signalkilde tidligere. Heller<br />

ikke fra vinyl har jeg hørt det, men der<br />

har jeg enda mer å utforske. PST 100 er<br />

den største <strong>og</strong> tyngste DAC’en jeg har<br />

sett på noen år, så hvis den ikke er bare<br />

er fylt med sand, må noen så opplagt<br />

ha skjønt at det er mulig å strekke<br />

digtalmediet enda litt lenger, om det<br />

kan koste hva det koste vil.<br />

Og dette høres like tydelig som man<br />

kjenner forskjellen på en vanlig rødvin<br />

mot en Amarone eller Ripasso hvor man<br />

opplever at smaken er både bedre <strong>og</strong><br />

sterkere, akkurat som man har presset ut<br />

mer av vannet <strong>og</strong> bare sitter igjen med<br />

den vidunderligste aroma fra druene…<br />

LYDEN AV KLANGER<br />

Akkurat som med vin, oppleves dyrere<br />

varianter av hi-fi utstyr generelt å bli<br />

stadig mindre ”surt” <strong>og</strong> stadig i økende<br />

grad rundere <strong>og</strong> fyldigere i klangen<br />

ettersom prisen stiger. En typisk billig<br />

CD-spiller, låter tynt <strong>og</strong> spinkelt,<br />

samtidig som støy <strong>og</strong> høy forvrengning<br />

gjør lyden ”sur” <strong>og</strong> hard, spesielt i<br />

øvre mellomtone. Dette ikke fordi det<br />

nødvendigvis er mest problemer i dette<br />

området, men simpelthen fordi øret her<br />

er mest kritisk. Det er <strong>og</strong>så typisk at det<br />

<strong>og</strong>så er i mellombassen, der de fleste<br />

musikkinstrumenter har sitt grunntone-<br />

område, at det nødvendige ”trøkket”<br />

koster mest penger. En av mange<br />

grunner for dette er at strømforsyningene<br />

ikke er kraftige nok <strong>og</strong> ”stive” nok<br />

til å beholde et hom<strong>og</strong>ent <strong>og</strong> dynamisk<br />

tak på bassen, samtidig som denne<br />

samme mangel på overskudd <strong>og</strong> kontroll<br />

snarere tvert imot kan gi for mye dypbass,<br />

selv om den blir litt svampede <strong>og</strong><br />

slurvete.<br />

Motsetningen til denne ”transistor”<br />

lyden, er den pæreformede ”rør”lyden<br />

med mindre dypbass, men med en særdeles<br />

fyldig mellombass, <strong>og</strong> gjerne en<br />

noe dempet topp. Og selvfølgelig er det<br />

mulig å gjenskape denne ”rørlyden” <strong>og</strong>så<br />

med transistorer, om man vil. Dessverre<br />

skjer det svært ofte- særlig med rimelige<br />

produkter- at resultatet av denne<br />

manipuleringen blir det verste av begge<br />

teknol<strong>og</strong>ier, ikke det beste som man<br />

kunne håpe på. Men om et halvbra<br />

billigprodukt er ”pudding” eller ”piggtråd”<br />

kan kanskje være hipp som happ?<br />

RøR<br />

Årsaken til denne digresjonen er at<br />

Ypsilon DAC’en låter typisk ”rør”.<br />

Men den dyptpløyende dypbassen<br />

går <strong>og</strong>så som nyere rørkonstruksjoner<br />

med gode trafoer- dypere <strong>og</strong> er stram-<br />

«her finnes musikalske kvaliteter<br />

som er så oppsiktsvekkende bra<br />

at selv denne eksalterte prisen<br />

gir deg lydmessig valuta som<br />

undertegnede ikke har hørt<br />

maken til på rimeligere utstyr»<br />

mere enn gammeldagse rørgreier.<br />

Mellombassen er derimot usedvanlig<br />

frodig, men <strong>og</strong>så ”naturlig” stram <strong>og</strong><br />

dynamisk med flott kropp <strong>og</strong> bare med<br />

en anelse for mye varme til å være<br />

helt nøytral. Fyldig, men knapt feit.<br />

Mellomtonen er stor <strong>og</strong> deilig <strong>og</strong> med<br />

en anelse tibakelenthet rundt presenområdet.<br />

Også diskanten er nydelig,<br />

men litt beskjeden.<br />

STRADIVARI ELLER GUERNERI?<br />

Det hele kunne nok bli en anelse<br />

”pudding” om ikke oppløsning <strong>og</strong><br />

transientgjengivelse var i superklassen.<br />

Nå oppleves riktignok ikke sistnevnte<br />

parametre speselt imponerende, bare<br />

naturlig, fordi den litt fyldige klangbalansen<br />

holder transientene en smule<br />

på plass i det store <strong>og</strong> hol<strong>og</strong>rafisk<br />

storslagne lydbildet. Men man hører<br />

altså at beskrivelsen av de enkelte instrumenter,<br />

stemmer <strong>og</strong> disses klangfarger<br />

er mange ganger så oppløst som man<br />

er vant til! Her er simpelthen mye mer<br />

detaljer som nitidig forteller deg om<br />

klangkarakterer, <strong>og</strong> det fullstendig uten<br />

opplevelse av ”teknikk”. Her er det<br />

uansett alder på matrisering <strong>og</strong> uansett<br />

originalinnspilling forbløffende lite jitter<br />

<strong>og</strong> andre artifakter som distraherer<br />

fra musikken <strong>og</strong> sangen. Hele platesamlingen<br />

din blir tørket ren for støy<br />

<strong>og</strong> irriterende kornstrukturer som låter<br />

som slitte plateriller.<br />

Litt av prisen for dette er altså en litt<br />

fyldig klang som <strong>og</strong>så holder de ellers<br />

glimrende transientene litt i ørene ved<br />

lavt volum. Men skru opp en smule, <strong>og</strong><br />

du hopper i stolen av en naturlig dynamikk<br />

<strong>og</strong> en hol<strong>og</strong>rafi som oppleves fullstendig<br />

virkelighetstro selv i to kanaler.<br />

KONKLUSjON<br />

Det verste jeg kan si om dette lydbildet<br />

fra Ypsilon er altså at det hele låter<br />

”naturlig”. Til gjengjeld er her helt<br />

usedvanlige egenskaper med hensyn til<br />

formidling av klangfarver, den viktige<br />

egenskapen som engelskspråklige<br />

kaller ”timbre”. Slik sett må dette være<br />

drømmen til alle med preferanser for<br />

akustiske instrumenter, <strong>og</strong> særlig da for<br />

elskere av kammermusikk hvor instrumentenes<br />

klangfarver er avgjørende.<br />

Skulle noen digitalsavspiller makte å<br />

skille en Guerneri fra en Stradivari,<br />

så må det være dette CD-systemet<br />

fra Ypsilon!<br />

Denne CD-spilleren fra Ypsilon spiller<br />

selv med en enklere innebygd DAC<br />

usedvanlig godt <strong>og</strong> står greit nok alene<br />

som et high-end produkt om du godtar<br />

at en del av totalprisen skyldes den<br />

usedvanlig lekre aluminiumsskulpturen<br />

av en toppmateren. Også fjern-<br />

kontrollen er rålekker <strong>og</strong> utvilsomt<br />

kostbar å produsere i små serier. Et lite<br />

minus er det likevel at betjeningen på<br />

denne ikke dupliseres på spilleren.<br />

Den helt magiske gjengivelsen opp-<br />

leves likevel sammen med den utvendige<br />

DAC’en først <strong>og</strong> fremst på akustisk<br />

musikk. Da gjerne med tidsriktige<br />

instrumenter, som med Ypsilon får<br />

en naturlig glød <strong>og</strong> en gjengivelse av<br />

klangfarger som er det beste under-<br />

tegnede har hørt fra musikkhermetikk. 3<br />

13

3 3<br />

14<br />

Bowers & Wilkins CM9, gulvstående høyttalere:<br />

Hør<br />

– <strong>og</strong> du vil se!<br />

Noen mener blind<strong>tester</strong> er det eneste rette for å bedømme hifi-utstyr. Det vil være<br />

synd å lukke øynene for disse vakkert utseende høyttalerne fra B&W, men tro meg,<br />

du vil like dem med øynene igjen <strong>og</strong>så. Bare spill musikk!<br />

ROLF-INGE DANIELSEN<br />

RI.DANIELSEN@GMAIL.COM<br />

Det er ikke ofte min ektefelle applauderer flere<br />

par høyttalere inn i stua vår, noe av grunnen er<br />

nok stablingen av egne høyttalere på mer eller<br />

mindre uegnede steder.<br />

Men CM9 fra Bowers & Wilkins fikk nærmest<br />

umiddelbart kommentarer som i hvert fall indirekte kan<br />

tolkes positivt. Hedersbetegnelsen ”Ja, disse var jo slett ikke<br />

så gærne” henger høyt her i huset når det gjelder hifi-komponenter<br />

av en viss størrelse, vel blåst B&W! Den nye toppmodellen<br />

i CM-serien har fått et lekkert designuttrykk, enkelt<br />

<strong>og</strong> eksklusivt på samme tid. Spesielt<br />

i finishen som testeksemplarene ble<br />

levert i, sort pianolakk. CM-serien<br />

har helt fra starten på 90-taller fått<br />

gode kritikker, men er kanskje ikke<br />

tatt helt seriøst siden de ser så flotte<br />

ut? Ekte hifi-interesserte liker at<br />

mesteparten av budsjettet går til lyd<br />

<strong>og</strong> ikke utseende. Så jeg er kanskje<br />

litt ukorrekt når jeg innrømmer at<br />

jeg simpelthen elsker utseendet på<br />

disse høyttalerne! De ser ut som et<br />

par høyttalere til mye mer penger<br />

enn prisforlangende, den sorte<br />

pianolakken er perfekt utført <strong>og</strong><br />

kler høyttalerne optimalt, ringene<br />

av børstet aluminium rundt elementene <strong>og</strong> den trykte l<strong>og</strong>oen<br />

nede på fronten understreker eksklusiviteten. Det samme<br />

gjør den geniale måten frontdekselet er festet på, med<br />

magneter som gjør at det ikke er noen synlige festehull når<br />

de tas av. En stilfull sammensetning av elementer som gjør<br />

CM-serien til et sikkert valg når det gjelder utseende i både<br />

hjemmekinoen <strong>og</strong> stereoanlegget. Serien inneholder ikke<br />

mindre enn to stativhøyttalermodeller, to senterhøyttalere,<br />

to gulvstående modeller <strong>og</strong> to subwoofere, det bør dekke de<br />

fleste behov. CM9 er toppmodellen, selv om den altså ikke<br />

koster mer enn tjue tusen kroner. Ja, det er for paret!<br />

TEKNIKK<br />

Bowers & Wilkins har alltid vært gode på å la utviklingen<br />

i de øverste seriene komme de mindre kostbare modellene<br />

til gode i rikt monn. Dette er <strong>og</strong>så godt ivaretatt i CM9. Etter<br />

modell fra prestisjeprosjektet Nautilus har diskanten et<br />

innvendig dempet smalnende rør i bakkant inni høyttalerkabinettet,<br />

dette for å fjerne lyden fra baksiden av elementet<br />

<strong>og</strong> dermed gjøre lyden mer presis <strong>og</strong> fri for resonanser for-<br />

«Hedersbetegnelsen,<br />

ja, disse var jo slett<br />

ikke så gærne,<br />

henger høyt her i<br />

huset når det gjelder<br />

hifi-komponenter av<br />

en viss størrelse»<br />

årsaket av utstråling <strong>og</strong> refleksjoner i kabinettet. Ikke synlig,<br />

men hørbart. Mellomtoneelementet er selvsagt gult <strong>og</strong> laget<br />

av flettet kevlar, B&Ws kanskje mest kjente varemerke. I<br />

CM9 ivaretas frekvensene mellom 350Hz <strong>og</strong> 4kHz av et FST<br />

(fixed suspension transducer) element, samme type som<br />

brukes i flaggskipserien Nautilus. Det spesielle er at elementet<br />

ikke har ytre oppheng på samme måte som tradisjonelle<br />

elementer, grunnen er problemene relatert til myke ytre<br />

oppheng i mellomtoneelementer som ved visse frekvenser<br />

svinger i motfase med selve elementkonen. Resultatet<br />

påstås å være økt klarhet, transient-<br />

respons <strong>og</strong> jevnere overgang til<br />

diskantelementet. De to 6,5 tommers<br />

basselementene er av papir/kevlar<br />

type <strong>og</strong> bassrefleksporten, som kan<br />

tettest helt eller delvis med medfølgende<br />

skumpropper, er selvsagt med<br />

flowport-teknol<strong>og</strong>i (omvent golfballmønster)<br />

for å minimere blåselyder<br />

når bassene pumper luft. Høyttalertilkoblingene<br />

er biwiringsmodell<br />

plassert rett under bassporten. I<br />

likhet med de større Nautilus er <strong>og</strong>så<br />

her delefilterene designet med gode<br />

komponenter <strong>og</strong> gjort enklest mulig.<br />

Utvikling på høyttalerelementene<br />

har gjort at man mellom diskanten <strong>og</strong> mellomtonen har<br />

førsteordens deling, altså bare en komponent i serie med<br />

signalet. Frekvensområdet (-6dB) strekker seg fra 30Hz til<br />

50kHz, godt med bassreserver <strong>og</strong> diskantrekkevidde<br />

kompatibelt med høyoppløselige formater <strong>og</strong> SACD altså.<br />

PÅ SOKKEL ELLER NED TIL BAKKEN?<br />

<strong>Fidelity</strong> har ofte talt stativhøyttalerens sak, mindre kasselyd<br />

fra små kasser, mindre del av budsjettet til kabinett <strong>og</strong><br />

det har nærmest blitt en regel at det er bedre lyd å få ved å<br />

velge stativmodell i forhold til tilsvarende priset gulvmodell.<br />

Perspektivegenskaper <strong>og</strong> evnen til å forsvinne i lydbildet<br />

har <strong>og</strong>så vært forbeholdt stativhøyttalerne, men med dagens<br />

gulvstående modeller med smal frontbaffel er ikke dette lengre<br />

noen regel. Løsningen tilsvarende B&W CM9 med flere små<br />

basselementer holder frontbaffelen smal samtidig som det<br />

blir tilstrekkelig areal for å flytte luft i bassområdet. Nettopp<br />

bassområdet er akilleshælen til de små stativhøyttaler-<br />

modellene, her blir det ene elementet alene om å spille både<br />

bass <strong>og</strong> mellomtone. Gode stativmodeller rekker langt nedover

Pris: 19.996,-<br />

Importør: Hi-fi klubben<br />

15

3 3<br />

16<br />

Bowers & Wilkins CM9, gulvstående høyttalere:<br />

i bassen, med store utsving på basselementet som en følge av<br />

naturlovene. Dette vil kunne stresse elementet med upresis<br />

mellomtonegjengivelse som følge, i alle fall dersom man<br />

liker å spille høyt. På virkelig gode stativhøyttalere, som for<br />

eksempel Dynaudio Confidence C1, er det både visuelt <strong>og</strong><br />

lydmessig imponerende hvor bra det kan gjøres, <strong>og</strong> ikke<br />

minst hvor små kompromisser vi snakker om. Uansett er det<br />

et poeng at man i større treveis-systemer kan optimalisere<br />

elementene for å spille i et mindre frekvensområde, svelge<br />

unna mer effekt <strong>og</strong> ikke minst få en mer fysisk spillestil i<br />

bassområdet. Jeg har alltid holdt meg til stativhøyttalere,<br />

nettopp grunnet overbevisningen om deres fortreffelighet.<br />

Med CM9 settes denne overbevisningen på prøve.<br />

LYDEN<br />

B&W CM9 bytter plass med Usher BE-718 i enden av høyttalerkablene,<br />

<strong>og</strong> jeg starter på en lengre periode med lytting til<br />

kun B&W. Det er min metode for å komme gjennom perioden<br />

hvor man lytter kun på forandringer, <strong>og</strong> inn i perioden hvor<br />

man i større grad legger merke til spillestil <strong>og</strong> særegenheter i<br />

lyden. Så, etter at inntrykket er festet kommer en sekvens med<br />

korte <strong>og</strong> lengre bytter med mine egne høyttalere. Det er noe vi<br />

skriver lite om i <strong>Fidelity</strong> dessverre, men flytting <strong>og</strong> vinkling av<br />

høyttalere er en av de prosessene man skal gjennom for å finne<br />

ut av egenskapene til en høyttaler <strong>og</strong> sørge for at den<br />

fungerer optimalt i rommet. Selv om jeg <strong>og</strong> flere har funnet<br />

den gjengse beste posisjonen til høyttalere i lytterommet så<br />

lønner det seg å utfordre slike etablerte ”sannheter” kontinuerlig.<br />

Tilbake til CM9 så brukte ikke de mange sekundene på å<br />

sette i gang mine små grå, gamle sannheter står for fall <strong>og</strong><br />

kameler skal spises! Å beskrive en høyttaler som naturlig<br />

er muligens lettvint, men akkurat det er en pokker så god<br />

beskrivelse på lyden fra CM9. På notatblokka har jeg skrevet<br />

”strenger” mer enn en gang, gitarstrenger <strong>og</strong> strykere spiller<br />

med sting <strong>og</strong> intensitet. Samtidig er det overtoner, klang<br />

<strong>og</strong> utklinging som er vel så imponerende. Måten du hører<br />

strengene blir slått an på, måten tonene bygger seg opp på <strong>og</strong><br />

få klinge ut, noen ganger slik at du fornemmer utklingingen i<br />

rommet det er tatt opp. Musikk skal helst være fremført live,<br />

<strong>og</strong>så på CD-platene! Mellomtonen høres både kroppslig varm,<br />

nærværende <strong>og</strong> myk ut, samtidig som den har god dynamikk<br />

Ikke rart at sjefen for Hi-fi klubben<br />

gliser bredt ved presentasjonen av<br />

disse godkjøpene fra B&W<br />

<strong>og</strong> låter hurtig <strong>og</strong> transientvillig. Diskanten var jeg litt nervøs<br />

for, husker jo noen eldre varianter av aluminiumsdomene til<br />

B&W som kunne bli litt ivrige <strong>og</strong> spisse i lyden. Ubegrunnet<br />

redsel, selv om ikke aluminiumsdome er siste skrik eller like<br />

eksotiske som B&Ws egne diamanter eller Focal <strong>og</strong> Usher sine<br />

beryllium-domer, så fungerer det overbevisende. Med en i<br />

mine ører nær optimal balanse mellom oppløsning som skaper<br />

luft <strong>og</strong> mykhet blandet med en ekte distinkt reproduksjon av<br />

cymbaler <strong>og</strong> andre metalliske lyder. Ikke spor av hardhet å<br />

finne!<br />

TORDEN OG BRAK<br />

Bassen er den mest soleklare forskjellen å høre fra stativhøyttalere<br />

når man plasserer et par gulvstående høyttalere på<br />

samme sted. En høyttaler som CM9 tar mer tak i rommet <strong>og</strong><br />

gjør bassen fysisk på en måte som stativhøyttalere ikke klarer.<br />

Jeg har hørt stativhøytalere som lager vibrasjoner i sofaen jeg<br />

sitter på, men overgangen er stor til disse høyttalerne som i<br />

forhold setter hele rommet i bevegelse. Mer viktig er det at<br />

mellombassen har mer trøkk enn hva stativhøytalere av<br />

beskjeden størrelse klarer, selv om ikke oppgitte data for rekke-<br />

vidde skiller mye så er det en annen opplevelse med høyttalere<br />

som har større membranareal i bassen. Det er ikke bare<br />

hvor langt du rekker, men hva du gjør på veien som har betydning.<br />

Denne opplevelsen av trøkk i mellombassen er akkurat<br />

hva jeg har problemer med å få til når jeg bruker stativhøyttaler<br />

pluss subwoofer. De nederste hertz får kraft <strong>og</strong> tyngde, men<br />

det mangler litt på fylde i området over der subwooferen ikke<br />

rekker. Du kan bruke subwoofer med CM9 <strong>og</strong>så, men da mest<br />

for filmbruk i min verden. Disse høyttalerne rekker langt nok<br />

ned for musikk for de fleste, orgelentusiaster unntatt. B&W<br />

presterer godt i bassområdet, måten den spiller på henger<br />

meget godt sammen med måten den spiller i resten av frekvens-<br />

området. Transientvillig <strong>og</strong> med god definisjon, strenger på<br />

bassinstrumenter står frem med detaljer <strong>og</strong> bassen oppleves<br />

passe tørr <strong>og</strong> rask uten å låte slankt. Den understøtter mellomtonen<br />

<strong>og</strong> bidrar til den gode gjengivelsen av rom som denne<br />

høyttaleren har. Du har <strong>og</strong>så flere justeringsmuligheter ved<br />

å benytte de medfølgende skumpropper for å justere bassen,<br />

samt det viktigste av alt; plassering!<br />

HEL VED!<br />

Det viktigste med B&W CM9 er ikke at de har en utsøkt diskant<br />

som både er utstrakt, nærmest søt <strong>og</strong> samtidig detaljert. Heller<br />

ikke at de har en bass som er definert, rekker godt nedover <strong>og</strong><br />

spiller med trøkk når det trengs. Nei, det aller viktigste er at de<br />

i mellomtonen låter gjennomsiktig, transientvillig <strong>og</strong> kroppslig,<br />

<strong>og</strong> at bassen <strong>og</strong> diskanten er med på å forsterke denne<br />

egenskapen <strong>og</strong> strekker frekvensområdet i begge retninger <strong>og</strong><br />

lager en meget hom<strong>og</strong>en fullfrekvens gulvstående høyttaler.<br />

Høyttaleren tegner opp et stort lydbilde <strong>og</strong> differensierer godt<br />

i både dybde <strong>og</strong> høyde, noe som ikke er hverdagslig i prisklassen.<br />

Anders Rosness skrev om den miste stativhøyttaleren<br />

i serien, CM1, i <strong>Fidelity</strong> nr 27, at man raskt glemmer teknikken<br />

<strong>og</strong> fokus dreier seg til hvordan musikerne spiller. Jeg er helt<br />

enig! Dette er ikke på grunn av mangler eller ankepunkter av<br />

teknisk art, tvert imot mener jeg. Når høyttaleren er så fint<br />

tunet at den bare er noen små hakk ned på alle parametre fra<br />

vår referanse Marten Coltrane, så lager den en overbevisende<br />

etterligning av virkeligheten. Disse høyttalerne kan formidle<br />

følelser, artistens mening kommer gjennom opptaket <strong>og</strong><br />

til deg som lytter. Det gleder meg å høre at ikke bare har<br />

forskerne på Steyning utviklet tekniske fremskritt, utviklingsavdelingen<br />

har helt tydelig lyttet <strong>og</strong> møysommelig justert seg<br />

frem til dette resultatet som nå spiller i stua mi, imponerende<br />

<strong>og</strong> betryggende!<br />

ANKEPUNKTER?<br />

Det er på det rene at B&W CM9 ikke er den beste høyttaleren<br />

du kan kjøpe for penger, det interessante er hvor nært den<br />

kommer de virkelig gode – <strong>og</strong> dessverre kostbare – høyttalerne.

CM9 er ikke av de fyldigst lydende høyttalerne, den har<br />

ikke den feiteste bassen <strong>og</strong> låter mer friskt spilleglad<br />

enn dempet <strong>og</strong> behersket. Bassen til B&W er kraftig <strong>og</strong><br />

hardtslående, men flyter ikke ut <strong>og</strong> låter stort kun hvis<br />

opptaket dikterer det. Jeg foretrekker denne typen bassgjengivelse<br />

som lett justeres med avstand til bakvegg<br />

kontra en overdrevet bass som du vil slite med å få til i<br />

rommet. Litt jobb må påregnes for å få dette til å sitte<br />

100 prosent, for i noen tilfeller kan bassen få en liten<br />

festkul grunnen avstemmingen av porten <strong>og</strong> hvordan<br />

det kobler til rommet. Ingen stor sak, <strong>og</strong> det jobbes greit<br />

vekk med plassering eller ved bruk av skumproppene.<br />

Mellomtonen er transientvillig <strong>og</strong> dynamisk, slik at<br />

noen kan oppfatte høyttaleren som litt frempå. Men det<br />

bikker aldri over <strong>og</strong> selv dårlige innspillinger behandles<br />

med respekt. Ut over dette er det ikke mange notater<br />

som kan tolkes negativt på blokka etter lytteøktene.<br />

B&W CM9 er så godt balansert <strong>og</strong> sammenhengende at<br />

kun små forskjeller på oppløsning <strong>og</strong> presisjon skiller<br />

den fra mye dyrere høyttalere. I forhold til mine egne<br />

stativhøyttalere mangler det muligens litt ro, men siden<br />

CM9 låter såpass mye friskere <strong>og</strong> spilleglade <strong>og</strong> mine<br />

egne stativhøytalere er tregere <strong>og</strong> mer behersket, så blir<br />

dette mer en smakssak enn en mangel. Denne høyttaleren<br />

fra B&W er <strong>og</strong>så litt av en kameleon, akkurat når du tror<br />

du har tatt hvordan den låter så kommer det en annen<br />

innspilling <strong>og</strong> den spiller annerledes.<br />

KONKLUSjON<br />

B&W har med CM9 laget en verdig toppmodell til sin<br />

CM-serie. Høyttaleren spiller med en herlig blanding av<br />

trøkk <strong>og</strong> finesse, en kraft <strong>og</strong> spilleglede som er medrivende.<br />

Like viktig er det for mange av oss at høyttaleren beholder<br />

livet <strong>og</strong> dynamikken <strong>og</strong>så på lav lydstyrke. Aluminiumsdiskanten<br />

er videreutviklet <strong>og</strong> plasserer seg på siden av<br />

de mer eksotiske variantene, faktisk et stykke foran på<br />

cymbaler. CM9 har slagkraft <strong>og</strong> tyngde som tilsvarende<br />

prisede stativhøyttalere bare kan drømme om, <strong>og</strong> den<br />

gjengir overtoner <strong>og</strong> utklinging til de sarteste toner.<br />

Dette gjør høyttaleren til en god allrounder, både enkle<br />

akustiske besetninger <strong>og</strong> heftige rockekonserter behandles<br />

med respekt eller passende råskap. Ta et forbehold om at<br />

høyttaleren responderer positivt på likt priset elektronikk,<br />

<strong>og</strong> at den er såpass oppløst at den kan avsløre svakheter<br />

i elektronikken. Utfordringen blir å finne rimelig priset<br />

elektronikk som forsterker høyttalerens gode egenskaper.<br />

At slik design <strong>og</strong> finish som CM9 byr på kan leveres til<br />

denne prisen er imponerende, at lyden er enda bedre<br />

enn hva designet antyder er nær sensasjonelt. Jeg har<br />

fått full tenning på gulvstående høyttalere i denne prisklassen,<br />

foreløpig står B&W CM9 som en påle i toppen<br />

for hva som er mulig å få for pengene! Sterkt anbefalt! 3<br />

B&W CM9<br />

Treveis gulvstående bassrefleks-høyttaler<br />

Diskant: 1 stk 25mm aluminiumsdome<br />

Mellomtone: 1 stk 160mm FST vevd kevlarkon<br />

Bass: 2 stk 165mm papir/kevlar kon<br />

Frekvensområde: (-6dB) 30 – 50kHz<br />

Frekvensgang: 56Hz – 22kHz +-3dB<br />

Impedans: 8 Ohm nominell, minimum 3 Ohm<br />

Delefrekvenser: 350Hz <strong>og</strong> 4kHz<br />

Anbefalt effekt: 30w til 200w<br />

Følsomhet: 89dB v/2.83v, 1m<br />

Størrelse HxBxD i mm: 1025 x 200 x 300<br />

(plinth er 320 mm bred <strong>og</strong> 370 mm dyp)<br />

Vekt: netto 26,6 kg<br />

kp_halv_hjemmekino:Layout 1 22-01-09 14:53 Side 1<br />

KONTRAPUNKT HI-FI<br />

- the one and only<br />

Linn Sneaky DS, neste generasjon CD-spiller<br />

Vibesgate 12, 0356 Oslo, Tel 22 60 11 02,<br />

info@kontrapunkt.no, www.kontrapunkt.no

3 3<br />

18<br />

Lamm M 1.2 Reference hybrid klasse A mono effektforsterker:<br />

Denne kjempeforsterkeren måler kun 110 watt i ren klasse A både i 4 <strong>og</strong> 8 ohm,<br />

men spiller fletta av de fleste superforsterkere på markedet med superb tyngde<br />

<strong>og</strong> virilitet i både bunn <strong>og</strong> topp. Pluss et både presist <strong>og</strong> storslagent lydbilde.<br />

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />

Organisk<br />

<strong>og</strong> orgastisk!

At vår referanseforsterker<br />

EC DP-A-1 er den eneste<br />

komponenten som ikke<br />

er utskiftet i <strong>Fidelity</strong> sitt<br />

referanseanlegg fra Audiotiden,<br />

betyr ikke at dette er ”verdens<br />

beste” forsterker. Det betyr bare at den<br />

er tilstrekkelig god til at vi så langt ikke<br />

har funnet det tvingende nødvendig<br />

å bruke enda mer penger, selv på et<br />

såpass viktig ledd i lydkjeden. Og hvis<br />

styrke <strong>og</strong> <strong>og</strong> svakheter vi kjenner ut <strong>og</strong><br />

inn. Men både monoblokkene til Audio<br />

Research <strong>og</strong> de forbløffende gode ICEpower<br />

forsterkerene til Jeff Rowland, er<br />

eksempler på store <strong>og</strong> dyre konstruk-<br />

sjoner som lydmessig er enda ”bedre”<br />

enn den i forhold lille <strong>og</strong> rimelige DP<br />

A-1. Men som vi foreløpig altså ikke<br />

synes å kunne ta oss råd til.<br />

Entydig ”bedre” er <strong>og</strong>så prototypen til<br />

en større <strong>og</strong> dyrere DP-forsterker som<br />

dessverre enda ikke er satt i produksjon.<br />

Og skulle importøren/produsenten av<br />

de utvilsomt utmerkede produktene til<br />

Burmester <strong>og</strong> Adyton mene at disse<br />

er så mye bedre enn noen av de foran<br />

nevnte, så undrer vi oss på hvorfor vi<br />

etter gjentatte forespørsler aldri får<br />

dem til test. Skyldes dette at det samlede<br />

testpanel i <strong>Fidelity</strong> ikke har peiling på<br />

lyd, at redaktøren bare profilerer store<br />

annonsører, at testrommet beviselig er<br />

ubrukelig, eller at et tilstedeværende<br />

flygel vil skape så mye resonanser at<br />

ethvert forsøk på sammenlikning blir<br />

helt uberegnelig?<br />

LAMM M 1.2<br />

Men uansett, nå har vi hørt enda en forsterker<br />

som på flere områder er ”bedre”<br />

enn DP A-1s. Eller rettere sagt disse,<br />

da vi snakker om 2 monoforsterkere<br />

som vi har mottatt i solide trekasser fra<br />

importøren. Danske High-End Sound<br />

har kommet til Oslo ens ærend for å la<br />

<strong>Fidelity</strong> som eneste skandinaviske blad<br />

få høre den prisvinnnende amerikanske<br />

referanseforsterkeren fra Vladimir<br />

Lamm, den kjente konstruktøren opprinnelig<br />

nedstammende fra et av våre<br />

naboland.<br />

Hybridforsterkeren Lamm M1.2 har<br />

vært på markedet med små modifikasjoner<br />

siden starten av Lamm Industries<br />

for 10 år siden, <strong>og</strong> har i mellomtiden<br />

fått en rekke priser fra ulike amerikanske<br />

blad <strong>og</strong> nettsteder, med TAS<br />

Golden Ear Awards 2009 som den<br />

aller siste <strong>og</strong> mest prestisjefylte. Noe<br />

den etter vår mening sikkert fortjener<br />

med størrelse, tyngde <strong>og</strong> pris i den<br />

absolutte toppklasse. Men med kun<br />

110 watts uteffekt i både 4 <strong>og</strong> 8 ohm,<br />

mindre enn tredjeparten av de fleste<br />

transistoriserte/D-klasse konkurrentene<br />

<strong>og</strong> mindre enn flere rene rørforsterkere<br />

i samme prisklasse?<br />

Hmm, kan dette være noe særlig godt<br />

kjøp selv om her hevdes at vi snakker<br />

om ”ekte” klasse A med matchende<br />

valgbar tilpasning for under eller over<br />

8 ohms impedance? Og de som tror de<br />

får en rørforsterker som forklaring på<br />

høy pris <strong>og</strong> moderat målbar utgangseffekt,<br />

må med mistro titte på det ene<br />

lille <strong>og</strong> stakkarslige 6922 røret midt på<br />

printplaten som fyller hele forsterkeren<br />

(se bildet uten toppplate så side 23).<br />

STOOOR LYD<br />

Så viser det seg, om så ofte før, at noe<br />

så konkret som en effektmåling forteller<br />

lite om virkeligheten. Nå VET vi at rørwatt<br />

låter minst dobbelt så stort <strong>og</strong> kraftig<br />

som den typiske transistorwatt. Også<br />

ekte klasse A forsterkere gir erfarings-<br />

messig et mer storslagent lydbilde med<br />

høyere aksetabelt maksnivå enn de<br />

fleste typiske A-B forsterkere.<br />

Førsteinntrykket av Lamm M1.2 reference<br />

var da <strong>og</strong>så som forventningene<br />

med en fysisk stor forsterkere med både<br />

rør <strong>og</strong> klasse A drift; den låt størrelses-<br />

messig som en hvilken som helst annen<br />

superforsterker i prisklassen; det kunne<br />

like gjerne stått 600 watt i de tekniske<br />

data som de spesifiserte 110 meget<br />

konservative <strong>og</strong> solide watt den målbart<br />

leverer. Eller som Rolls Royce sier<br />

det; her er det krefter nok!<br />

Og det låt <strong>og</strong>så på andre måter slik<br />

som jeg er vant til fra gode klasse Aforsterkere;<br />

selv om her ikke var noen<br />

overdreven bass eller andre triks med<br />

frekvensgangen. Her var det som om<br />

musikkinstrumenter <strong>og</strong> sangere har<br />

mer tyngde <strong>og</strong> skarpere konturer enn<br />

på mange andre gode forsterkere i<br />

high-end klassen, samtidig som av-<br />

standen mellom disse artistene er<br />

større <strong>og</strong> bedre beskrevet i det store<br />

lydbildet. Og stillheten mellom de<br />

krispe transientene er samtidig mye<br />

svartere selv om luften omkring virker<br />

friskere <strong>og</strong>, ja; luftigere.<br />

NøKTERN GRUNNTONE?<br />

En rekke positive forventninger oppfylles<br />

altså umiddelbart, men samtidig<br />

ble jeg en smule var for en særegenhet<br />

i grunntoneområdet: I hvert fall i<br />

forhold til den i dette området særdeles<br />

potente <strong>og</strong> nærmest frivole DP A-1<br />

manglet her litt ekspansjonsvillighet.<br />

Jeg trodde først det var den ”vanlige”<br />

litt tynne transistor grunntonesignaturen<br />

jeg nå skuffende nok opplevde i<br />

denne eleverte prisklassen, men skjønte<br />

snart at det mer var snakk om en litt<br />

for kontrollert utklinging. En viss lokal<br />

dynamisk begrensning, med andre ord.<br />

Heldigvis bedret dette seg etter en<br />

viss innspillingstid. I et senere oppsett<br />

med alternative kabler (Valhalla) vet<br />

man <strong>og</strong>så at disse kablene akkurat i<br />

samme område kan låte en anelse tynt.<br />

Men vi fikk aldri denne biten 100%<br />

på plass. Bortsett fra at DP uansett låt<br />

litt varmere, men <strong>og</strong>så med litt mindre<br />

presis definisjon av kontrasten mellom<br />

instrumentklang <strong>og</strong> refleksjoner fra<br />

rommet rundt.<br />

Klangbalansen ellers kan jeg bare<br />

beskrive som så nær det absolutt<br />

nøytrale som jeg tror det er mulig å<br />

komme, <strong>og</strong> dette med en oppløsning i<br />

hele frekvensområdet- ikke bare i øvre<br />

mellomtone <strong>og</strong> diskant-som jeg aldri<br />

har hørt entydig bedre. Og samtidig<br />

altså med en glitrende ryddig beskrivelse<br />

av forskjellen mellom direktlyd<br />

<strong>og</strong> romresonanser i opptaket.<br />

Selvfølgelig var derfor <strong>og</strong>så den<br />

hol<strong>og</strong>rafiske presisjonen helt toppers,<br />

<strong>og</strong> tredimensjonaliteten var nærmest<br />

av den type som man opplever når<br />

reklamebyrået lar løven eller dinosauren<br />

19

3 3<br />

20<br />

Lamm M 1.2 Reference hybrid klasse A mono effektforsterker:<br />

klatre ut av TV-ruta! Her var ikke bare<br />

lydbildet pyntlig dandert i en halvbue<br />

bak høyttalerne, her skilte det tydeligere<br />

mellom ulike opptak; enkelte<br />

ganger slik at man følte at artisten<br />

plutselig stod en halvmeter foran<br />

deg mens orkesteret like tydelig var<br />

dandert på andre siden av høyttalerne.<br />

Tør jeg fleipe med at jeg med denne<br />

forsterkerene nok hadde valgt ut pene<br />

syngedamer med Chanel nr.5 bak ørene<br />

fremfor råbarka <strong>og</strong> whiskydrikkene<br />

bluesartister?<br />

STEMMER<br />

Aldri har jeg helt på samme måte<br />

opplevd en fullstendig realistisk<br />

tredimensjonalitet fra de glimrende<br />

Coltrane referansehøyttalere. Disse lar<br />

oss oppleve nyanser med de testede<br />

produktene på en helt ny måte. Det er<br />

nesten ikke til å tro hvordan referanseanlegget<br />

med Lamm som effekttrinn<br />

klarer å kombinere krispe transienter<br />

<strong>og</strong> overtonestrukturer med sylskarp<br />

presisjon <strong>og</strong> samtidig total mangel på<br />

”diskant”. Dette samtidig som man kan<br />

oppleve den sarteste hud <strong>og</strong> den totale<br />

mangel på uorganisk biklang på det<br />

vanskeligste av det hele; stemmer.<br />

Pussig nok låt stemmene en anelse<br />

slankere enn hva jeg er vant til (<strong>og</strong><br />

det stemmer vel bra med beskrivelsen<br />

av grunntonen), men altså med en<br />

uovertruffen troverdighet, ikke minst<br />

på skarpe syngedamer som så lett låter<br />

helt pyton. Og igjen låt de sølle 110<br />

watt aldri presset.<br />

KLANGFARGER<br />

Jeg har i mange sammenhenger<br />

beskrevet diskanten på DP A-1 som<br />

”nøktern”. Jeg prøver med det å si noe<br />

om at her ikke er så altfor mye glitter<br />

<strong>og</strong> stas, men likevel at her er tilstrekkelig<br />

med luft <strong>og</strong> detaljering til at jeg<br />

klart fortrekker dette fremfor en mer<br />

pistrede <strong>og</strong> pjuskede topp. Ofte <strong>og</strong>så<br />

med en tilsvarende fremherskende<br />

øvre mellomtone som låter kunstig<br />

”oppløst”, men samtidig hardt <strong>og</strong> sterilt.<br />

Eller det motsatte; en noe skrikende<br />

diskant med en dempet øvre mellomtone<br />

som gjør at diskanten lever sitt eget<br />

«denne hybrid-<br />

forsterkeren<br />

har lydegenskaper<br />

som er det beste<br />

fra begge verdener,<br />

<strong>og</strong> med krefter<br />

som tross oppgitte<br />

110 watt<br />

er mer enn<br />

tilstrekkelig»<br />

kunstig sukrede liv.<br />

Diskant er vanskelig! Og diskanten<br />

på M1.2 er det mest forførende jeg har<br />

hørt. Heller en forsiktig diskant enn<br />

en for skarp diskant som bare elsker<br />

seg selv. Men den mer iørefallende<br />

toppen på Lamm er virkelig god <strong>og</strong><br />

med lite forvrengning som ellers kan<br />

gi nevroser etter de første hvetebrødsdager.<br />

Og denne ekstra piffen i toppen (i<br />

forhold til den ellers glimrende DP A-1)<br />

fører igjen til en praktfull klangstruktur<br />

med et rasp i messing <strong>og</strong> felerekke<br />

som er eventyrlig fargerik. Og med en<br />

mulighet til å skille mellom antikke <strong>og</strong><br />

moderne instrumenter som jeg aldri før<br />

har vært i nærheten av når det gjelder<br />

forsterkere.<br />

Og igjen må jeg le inne i meg på<br />

grunn av dette med oppfattelse av lyd;<br />

dette er den type diskant som skaper et<br />

lydbilde som blir stadig mer oppløst <strong>og</strong><br />

detaljert men samtidig mykere, IKKE<br />

stadig skarpere <strong>og</strong> mer lystklingende<br />

som de fleste kanskje ville forvente.<br />

KONKLUSjON<br />

Jeg hørte Lamm M 1.2 I to ulike konfigurasjoner<br />

i vårt vanlig testoppsett. I første<br />

omgang ble de koblet opp istedenfor<br />

DP A-1 med samme kabler <strong>og</strong> øvrig<br />

utstyr, men altså uten den teoretiske fordelen<br />

med lange signalkabler <strong>og</strong> kortere<br />

høyttalerkabler. I det andre tilfellet byttet<br />

vi ut Jormakablene med mine ”gamle”<br />

Transparent Reference signalkabler <strong>og</strong><br />

relativt kortere biwirede Valhalla høyttalerkabler.<br />

Sistnevnte er superbe kabler,<br />

men med kjente begrensninger som-<br />

med litt flaks- langt på vei ville kunne<br />

nøytralisere hverandre.<br />

Om det var dette som skjedde, eller<br />

om Lamm hybridforsterker er fint lite<br />

primadonna, kan vi ikke trekke noen<br />

entydig konklusjon av. Men det låt i<br />

begge tilfelle utrolig bra, <strong>og</strong> med bare<br />

en anelse mindre ”kropp” med Valhalla.<br />

Uansett; denne hybridforsterkeren har<br />

lydegenskaper som er det beste fra begge<br />

verdener, <strong>og</strong> med krefter som tross<br />

oppgitte 110 watt er mer enn tilstrekkelig<br />

for det aller meste. Som Rolls Royce<br />

ikke ville si det; her er plenty nok.<br />

Og uten å låte det minste ”teknisk”<br />

er her både en krisphet, nøytralitet <strong>og</strong><br />

eksplosiv transientvillighet sammen<br />

med en nesten skremmende naturlig<br />

stemmekvalitet. Og sammen med en<br />

deilig <strong>og</strong> forførerisk topp, oppleves en<br />

klangstruktur så ren <strong>og</strong> samtidig så farge-<br />

rik som man bare kan drømme om.<br />

Og hol<strong>og</strong>rafisk er dette enda en spiker<br />

i kista for multikanal ”surround” for<br />

akustisk naturlig lyd. Ingen multikanal<br />

anlegg jeg har hørt kan så presist<br />

gjengi opptaksrommet som vi opplever<br />

i referanseanlegget med denne monoforsterkeren<br />

i kun 2 eksemplarer; om<br />

bare høyttalerne er like faserene!<br />

Den eneste grunnen til at vi ikke<br />

løper <strong>og</strong> kjøper et par Lamm M1.2 til<br />

referanseanlegget, er en penibel mangel<br />

på kapital. Det burde være en menneske-<br />

rett å være født av en tobakksmilliardær<br />

eller noe liknende… 3<br />

Pris: ca. kr.100.000 pr monoblokk<br />

Importør: High-End Sound,<br />

Danmark

3 3<br />

22<br />

Sec. op. Lamm M 1.2 Reference hybrid klasse A mono effektforsterker:<br />

Rasedyr<br />

Denne forsterkeren er ikke bare rasende dyr, men et virkelig<br />

rasedyr, mener Trond Torgneskar i sin alternative evaluering.<br />

Igjen sitter jeg i redaktørens lyttesofa, noen få dager etter<br />

de uforglemmelige øktene med Linns siste LP 12-verson.<br />

Denne gangen er det to digre monoblokker fra rimelig<br />

sagnomsuste Lamm som skal vurderes. Tallene i modellbetegnelsen<br />

har den til felles med skotten fra forrige<br />

seanse. En tilfeldighet? Kan den skilte med noe av det samme,<br />

tro? Noen digre beist av noen hybrider er det i alle fall, med<br />

rør i inngangstrinnet <strong>og</strong> transistorer på utgangen.<br />

Ganske langt fra min egen hifivirkelighet, som nå, etter<br />

noen oppgraderinger, teller to små, men uhyre påkostede<br />

single-ended monotrinn som spiller bedre enn jeg hadde<br />

våget å håpe på. Kan disse to beistene ha noe av den<br />

samme sjelen, selv om tilnærmingen er en helt annen?<br />

RASEDYR<br />

Fra første øyeblikk er det klart at russisk-amerikanske<br />

Lamm er et rasedyr av klasse.<br />

Jeg kjenner <strong>Fidelity</strong>s referanseutstyr godt etter mange<br />

timer i lytteposisjon med ørene på stilk, men det som<br />

åpenbarte seg fra de første taktene av<br />

«The Dave Brubeck Quartet at Carnegie<br />

Hall» hadde noen trekk som fremfalte<br />

det berømte hakesleppet. Lydbildet<br />

hadde enda større dimensjoner enn jeg<br />

ver vant til, med et helt avsindig stort<br />

rom, en dybde som strakte seg helt ut i<br />

gangen, <strong>og</strong> en gjengivelse av akustikken<br />

som gjorde at stua til Knut fikk enda<br />

mer av en konsertsal over seg. Akkurat<br />

som dette staselige rommet på Fr<strong>og</strong>ner<br />

antok mye av den berømte Carnegieambiance´n.<br />

Nå er det sikkert mange<br />

der ute som ikke legger så stor vekt<br />

på utstyrets evne til å opptegne rom,<br />

perspektiv <strong>og</strong> presis plassering, men<br />

for meg er dette helt vesentlig, netopp<br />

fordi det bidrar så sterkt til opplevelsen<br />

av å overvære en fremførelse, i stedet<br />

for å være overmåte klar over at man<br />

sitter <strong>og</strong> hører på innspilt musikk. Det trengs for å gi følelsen<br />

av å være der. Kall meg nerdete, men sånn er jeg. Samtidig<br />

har jeg uttalt noen ganger at jeg egentlig gir blaffen i hvor<br />

en utøver står på scenen om ikke utstyret sier meg noe<br />

om hvorfor han står der. Det skulle vise seg at<br />

Lamm 1.2 R greide det <strong>og</strong>så. Til gangs.<br />

Joe Morellos trommesett hadde en tilstedeværelse <strong>og</strong> en<br />

autoritet som var helt i klasse med referansen, samtidig som<br />

Lamm 1.2 låt åpnere <strong>og</strong> mer kommunikativ nedover, kanskje<br />

en tanke slankere, men enda et hakk dypere.<br />

...MED SjEL<br />

Så var det tid for en runde med tidligmusikk. Hørte jeg noen<br />

nevne Jordi Savall?<br />

Skiva tilegnet solkongens hoffkomponist Marin Marais<br />

har jeg trukket fram noen ganger før, <strong>og</strong> med god grunn.<br />

Den åpner med en heftig <strong>og</strong> klangrik trommesekvens, <strong>og</strong><br />

byr etterhvert på et vell av like klangrike, sarte instrumenter.<br />

Den avslører manglende impulsvillighet <strong>og</strong> luftighet i hele<br />

spekteret fortere enn du kan si «Cd!»<br />

«Lamm 1.2<br />

puster liv, farger<br />

<strong>og</strong> nyanser i denne<br />

musikken jeg<br />

ikke har hørt på<br />

denne siden av<br />

en 20 watts<br />

klasse A SET»<br />

Lamm har en glatthet <strong>og</strong> luftighet hele veien som er<br />

ganske vanedannende, parret med kraft, hurtighet <strong>og</strong><br />

autoritet som fikk Knuts svenske referansehøyttalere til<br />

å synge som aldri før.<br />

Nyanseringsevne, åpenhet, fremdrift, klang <strong>og</strong> en nærhet til<br />

musikken som er ganske uvanlig i såpass brutale konstruk-<br />

sjoner. Jeg hadde følelsen av å høre alt som var i opptaket,<br />

samtidig som musikken utspilte seg i rommet, totalt ubegrenset<br />

av høyttalernes plassering. Akkurat det siste er de<br />

små triodeforsterkernes stjernedisiplin, men her kommer<br />

altså denne kolossen <strong>og</strong> puster dem i nakken. Lamm 1.2 R<br />

er nok sjelelig beslektet med disse, så mye er sikkert. Å høre<br />

tidligmusikk på referanseanlegget med denne forsterkeren<br />

koblet inn var hakket mer fargerikt <strong>og</strong> nærværende enn<br />

tidligere, <strong>og</strong> det sier jaggu ikke lite. Uten oppløsning, klang,<br />

hurtighet <strong>og</strong> dynamikk i stjerneklassen blir tidligmusikk ofte<br />

ensformig <strong>og</strong> søvndyssende. Ingenting er bedre på å avsløre<br />

spilleglede <strong>og</strong> våkenhet. Neste underholder ut er den i min<br />

sammenheng evig tilstedeværende Rolf Lislevand med sin<br />

femtenhundretallsimprovisasjonsflørt<br />

«Nuove Musiche». Utgitt på ECM, rattet<br />

av selskapets hjemlige husprodusent.<br />

Den låter kort <strong>og</strong> godt fantastisk.<br />

Rommet er nesten av katedralstørrelse,<br />

<strong>og</strong> lydbildet er utrolig luftig <strong>og</strong> lett-<br />

flytende. Denne plata har jeg hørt på<br />

det meste jeg har lyttet på de siste<br />

årene. Lamm 1.2 puster liv, farger <strong>og</strong><br />

nyanser i denne musikken jeg ikke har<br />

hørt på denne siden av en 20 watts<br />

klasse A SET. Intet mindre. Strengeinstrumentene<br />

har en lettflytenhet,<br />

et omfang <strong>og</strong> et attakk som er skremmende<br />

naturlig. Utenomjordisk vakre<br />

Ariana Savalls (joda, dattera til far sjøl..)<br />

stemme er helt utvunget, stoffelig <strong>og</strong><br />

tilstede. Dette er det ikke mange som<br />

gjør denne forsterkeren etter.<br />

<strong>Fidelity</strong>s referanserigg er nennsomt<br />

sammensatt nettopp for å kunne gripe tak i hva et gitt<br />

produkt vi lytter til byr på, <strong>og</strong> gi oss insikt i komponentenes<br />

egenart. Lamms omgang med de høyere frekvensene, stoffelighet<br />

<strong>og</strong> struktur i musikken <strong>og</strong> rommet denne er tatt opp<br />

i , flyttet noen grenser for meg i forhold til DP-forsterkeren<br />

vi vanligvis hører på. Denne er helt usedvanlig god, men<br />

låter nok litt mer avrundet oppover, <strong>og</strong> mestrer heller ikke<br />

akustikk <strong>og</strong> perspektiv på samme overlegne måte som Lamm<br />

1.2 Reference.<br />

På Kristin Asbjørnsens utrolig vakre «The night shines like<br />

the day» viste Lamm´en hvilket uhyre musikalsk analyseverktøy<br />

det er. Det ble påfallende tydelig at Asbjørnsens<br />

stemme er tatt opp i et annet studio enn bandet, med en helt<br />

annen akustikk <strong>og</strong> etterklang. Det førte til en litt oppdelt<br />

kvalitet ved musikken. Ikke at den tok vekk gleden, den bare<br />

gav et presist bilde av tingenes tilstand. Jeg skal prøve<br />

å avslutte med noe av det samme. Lamm 1.2 Reference er<br />

en av de fineste forsterkere jeg har hørt. Intet mindre.<br />

Det begynner å bli mange grensesprengende opplevelser i<br />

redaktørens lytterom, for å si det sånn....

3 3<br />

24<br />

Piega Master ONE:

Sveitsisk<br />

Statusmodellen til den største høyttalerfabrikken i Sveits er håndlaget presisjon med<br />

resonansreduserende aluminiumskabinett <strong>og</strong> dipol spredningskarakteristikk. Og verdens<br />

eneste koaksiale bånddiskant/mellomtone med nøyaktighet som et chronometer...<br />

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />

Prestisjemodellen fra<br />

sveitsiske Piega, Master<br />

ONE, har flere teknol<strong>og</strong>iske<br />

attributter enn noen annen<br />

kommersiell høyttaler jeg<br />

vet om. Som alle Piega høyttalere er<br />

den laget i aluminium; et materiale<br />

som sammen med bitumen blymatter<br />

gir optimal dempning på liten plass,<br />

noe som gjør høyttaleren så liten som<br />

mulig. Og som samtidig gir den de<br />

gunstigste betingelser for å ”forsvinne”<br />

i lydbildet. Minimalt med kasselyd,<br />

sammen med et minst mulig kabinett<br />

som <strong>og</strong>så kan formes fritt etter akustiske<br />

krav, er simpelthen en vinn/vinn<br />

løsning.<br />

BÅND MELLOMTONE/DISKANT<br />

De doble ScanSpeak 8 tommere burde<br />

kunne gi nok trøkk i bassområdet i<br />

det store <strong>og</strong> meget solide bassrefleks<br />

kabinettet hvor frontbaffelen fortsetter<br />

der kabinettet avsluttes <strong>og</strong> baffelen<br />

blir feste for den konsentrisk monterte<br />

mellomtone/diskant enheten som tar<br />

seg av tonene over ca. 400 Hz.<br />

Teknol<strong>og</strong>ien for bassområdet, bortsett<br />

fra aluminiumskabinettet, er ganske<br />

tradisjonell <strong>og</strong> forutsigbar. Men<br />

mellomtone <strong>og</strong> diskantgjengivelsen<br />

med konsentrisk monterte båndenheter<br />

med et felles akustisk senter,<br />

er helt unikt på verdensmarkedet. At<br />

dette systemet i referansehøyttaleren<br />

Master ONE <strong>og</strong>så fungerer som en<br />

dipol, gjør det hele enda mer spesielt.<br />

Og enda mer spennende.<br />

Dette båndsystemet har i utgangspunktet<br />

mye større presisjon, hurtighet<br />

<strong>og</strong> nøyaktighet til å gjengi kjappe<br />

transienter i forhold til alminnelige<br />

dynamiske konstruksjoner. Og med<br />

betydelig høyere lydtrykk enn typiske<br />

elektrostater i forhold til membranareal.<br />

Dette simpelthen fordi hele<br />

det supertynne metallbåndet (0.002<br />

millimeter tykk <strong>og</strong> 0.007 g for diskanten)<br />

beveger seg i et helt hom<strong>og</strong>ent <strong>og</strong><br />

særdeles kraftig magnetfelt (Neodym<br />

stavmagneter) med et betydelig større<br />

forholdstall mellom disponibel energi<br />

<strong>og</strong> masse enn hva man kan drømme<br />

presisjon<br />

om med dynamiske elementer- <strong>og</strong> til<br />

dels <strong>og</strong>så elektrostater. Piega hevder å<br />

oppnå mer enn 100db lydtrykk mellom<br />

400-50.000 hz med dette håndlagde<br />

båndsystemet.<br />

DYTT OG DRA<br />

Med dynamiske elementer er heller<br />

ikke kreftene likelig fordelt på membranet<br />

som skal beveges, men som dyttes<br />

<strong>og</strong> draes av en spole som igjen skyver<br />

på en i forhold blytung kon eller dome<br />

som derfor ikke kan starte <strong>og</strong> stoppe<br />

like raskt. Og i hvert fall ikke med like<br />

lite forvregnng. Selve konen vil nemlig<br />

flekse, resonnere <strong>og</strong> akutt deformeres i<br />

prosessen.<br />

Problemet med bånddiskanter er da<br />

faktisk heller ikke båndsystemet. Dette<br />

har bare et alvorlig problem, høy pris,<br />

men problemet er heller at man av<br />

praktiske grunner før eller siden må la<br />

dynamiske høyttalere overta nedover…<br />

Og nettopp denne overgangen mellom<br />

det superraske båndsystemet <strong>og</strong><br />

det i forhold heller treige elementet<br />

i bass <strong>og</strong> melomtone, kan lett bli noe<br />

kilent. Nå har Piega med sin store bånd<br />

mellomtone senket delefrekensen til de<br />

dynamiske elementene til rundt 400 Hz<br />

istedenfor den langt mer alminnelige<br />

Piega-fabrikken ligger på en halvøy midt på Zürichsjøen<br />

<strong>og</strong> sensitive delingen rundt 3 Khz for<br />

rene diskantelementer. Men vi tenker<br />

med gru på første produksjonsmodell<br />

med stor Heil bånddiskant fra amerikanske<br />

ESS som ble delt med en 12<br />

tommer ca.1990. Det hørtes ut som det<br />

dynamiske elementet <strong>og</strong> den forøvrig<br />

glimrende Heil-diskanten spilte hver<br />

sin melodi. Og det var dessverre Heilelementet<br />

som fikk mye av skylda.<br />

Hadde dette pionerprosjektet vært gjort<br />

riktig, hadde kanskje flere høyttaler<br />

produsenter benyttet bånddiskanter idag…<br />

SVEITSISKE PIEGA<br />

Den lille høyttalerfabrikken Piega med<br />

sine 20 ansatte <strong>og</strong> idylliske produksjons-<br />

lokaler i sjøkanten midt på den lange<br />

Zurich-sjøen, er uansett den største av<br />

sitt slag i Sveits. Og alpelandet er et<br />

stort <strong>og</strong> solid hjemmemarked hvor selv<br />

de mest kostbare high-end høyttalerne<br />

blir solgt gjennom uavhengige lokale<br />

forhandlere som finnes i et helt annet<br />

antall enn hva vi har i Norge. Piega er<br />

for sveitserne som Tandberg engang<br />

var her hjemme. Men <strong>og</strong>så i Tyskland<br />

er Piega store, med sin omfattende<br />

portefølje av elegante aluminiumshøyttalere.<br />

Firmaet ble startet i 1986 av Leo Greiner<br />

25

3 3<br />

26<br />

Piega Master ONE:<br />

<strong>og</strong> Kurt Scheuch, to småprodusenter<br />

hvorav den ene var en trollmann på<br />

teknol<strong>og</strong>i men hadde mindre sans for<br />

design <strong>og</strong> annet jåleri, mens den andre<br />

lagde særdeles elegante kreasjoner, men<br />

med noe mer tilfeldig innmat. Firmaets<br />

første felles produkt ble en bånddiskant<br />

som umiddelbart fikk god omtale i inter-<br />

nasjonale high-end miljøer. Og som i en<br />

mindre versjon <strong>og</strong>så ble en gjenganger<br />

på Piega-høyttalerne.<br />

I 1997 lagde de sitt første ekstruderte<br />

aluminiumskabinett, noe som var litt<br />

av en teknolgisk bragd på den tiden, <strong>og</strong><br />

3 år senere konstruerte man den første<br />

konsentriske bånd diskant/ mellomtone.<br />

Neste milpæl kommer så i 2009<br />

med testobjektet Master ONE, hvor<br />

firmaet med sine mange patenter <strong>og</strong><br />

produksjonshemmeligheter, bestemte<br />

seg for å spise kirsebær med de virkelig<br />

store. Piega Master ONE går rett i strupen<br />

på andre super high-endere om å være<br />

”verdens beste” hjemmehøyttaler. Og<br />

<strong>Fidelity</strong> har som en av de første i verden<br />

fått et par til evaluering…<br />

FøRSTE LYTTING<br />

I forbindelse med lanseringen av denne<br />

typisk high-end prestisjehøyttaleren fra<br />

Piega, ble <strong>Fidelity</strong> invitert til en pressevisning<br />

på fabrikken. Her var Model<br />

ONE koblet opp sammen med ganske<br />

påkostet utstyr fra Marantz, et merke<br />

Piega distribuerer gjennom sitt store<br />

forhandlernett i Sveits. Nå er vel ”highend”<br />

fra Marantz fremdeles moderat<br />

priset i forhold til mer esoteriske greier,<br />

men det var allerede fra første strofe<br />

klart at lyden, <strong>og</strong> ikke minst klangbalansen,<br />

var ganske som den skulle<br />

være i forhold til typiske konkurrenter<br />

fra B&W, Kef, Respons, Audio Physic<br />

<strong>og</strong> andre til snaue 2 kilokroner.<br />

Merprisen kan enkelt forsvares med<br />

aluminiumskabinettet som reduserer<br />

den faktiske størrelsen i forhold til<br />

fysiske krav, <strong>og</strong> det teknisk meget<br />

avanserte mellomtone/diskant båndsystemet,<br />

selvfølgelig.<br />

MARANTz LÅTER MARANTz<br />

Øyeblikkelig kunne vi høre tvers<br />

gjennom Piega Master ONE den typiske<br />

”Marantz”-lyden, noe som mer enn<br />

antydet at høyttaleren i det minste var<br />

rimelig nøytral. Dette skulle vise seg å<br />

bli et kjennetegn for denne høyttaleren;<br />

den kledde signalkilde <strong>og</strong> forsterkeri<br />

kliss naken. Stadig oftere måtte vi<br />

erkjenne at små feil <strong>og</strong> irritasjoner<br />

over ting i lydbildet som Master ONE i<br />

første omgang fikk skylda for, skyldtes<br />

CD-spilleren, forsterker eller simpelthen<br />

opptaket!<br />

Men det store prøverommet på<br />

fabrikken ga en relativt beskjeden<br />

tilleggsopplevelse av den spesielle<br />

spredningskarakteristikken. Vi hadde<br />

forventet et betydelig større <strong>og</strong> mer<br />

hol<strong>og</strong>rafisk lydbilde med denne dipolkonstruksjonen.<br />

Og selv om diskanten<br />

som forventet var spesielt luftig <strong>og</strong><br />

oppløst, syntes vokalisten å forsvinne<br />

litt i miksen på de fleste opptak.<br />

Da jeg litt beskjemmet klaget over<br />

Kun to personer (far<br />

<strong>og</strong> sønn) er i stand til<br />

å håndlage de store<br />

dipolpanelene til<br />

Master ONE.<br />

dette, vi kom tross alt rett fra en stor<br />

middag med glimrende rødvin (verdens<br />

beste lydtweak?), ble jeg gjort oppmerksom<br />

på muligheter for kontroll på<br />

toppen av basskabinettet. Både bass,<br />

mellomtone <strong>og</strong> diskant kunne justeres,<br />

<strong>og</strong> det hele ble etter min mening<br />

dramatisk mye bedre når vi justerte<br />

mellomtonen fra såkalt ”nøytral” til<br />

pluss 2 dB.<br />

Denne innstillingen ble <strong>og</strong>så gjennom-<br />

gående benyttet ved test av et annet<br />

par Master ONE i egne omgivelser, noe<br />

samtlige medlyttere var helt enige om<br />

var beste innstilling. Også diskanten<br />

kunne justeres i 3 nivåer, noe som aldri<br />

ble utnyttet da vi syntes denne låt best<br />

i mellomstilling, mens bassen enten<br />

var ”nøytral” eller ”minus”. Men for alle<br />

som har lyst til å prøve denne høyt-<br />

taleren, <strong>og</strong> det håper jeg er mange, så<br />

sjekk uansett om ikke innstillingen på<br />

+2 db i mellomtonen <strong>og</strong>så låter best for<br />

deg, ditt utstyr <strong>og</strong> din musikk…<br />

For selv om Piega Master ONE i første<br />

omgang ikke helt låt som noe løp <strong>og</strong><br />

kjøp produkt, her er mange glimrende<br />

konkurrenter i drøye hundretusen kroners<br />

prisklassen, syntes vi den uansett<br />

var spennende nok til å sjekkes ut i mer<br />

kontrollerte omgivelser.<br />

Det skulle bli en særdeles berikende,<br />

men <strong>og</strong>så en ganske krevende utfordring…<br />

KjENTE OMGIVELSER<br />

Mens vi stadig oftere opplever at de<br />

mange dynamiske high-end høyttalere<br />

vi <strong>tester</strong> i betydelig grad har begynt

å likne lydmessig på hverandre, <strong>og</strong><br />

<strong>og</strong>så plasseringsmessig oppfører seg<br />

nesten helt likt, så var Piega Master<br />

ONE teknol<strong>og</strong>isk såpass anneledes, ikke<br />

minst på grunn av dipolprinsippet, at<br />

vi måtte jobbe mer enn vanlig før vi<br />

kom helt i mål.<br />

Dette gjaldt ikke bare plassering, men<br />

<strong>og</strong>så i forhold til forventninger, kall det<br />

gjerne fordommer. Og selvfølgelig av<br />

det faktum at høyttaleren var langt fra<br />

ferdig innspilt. Det siste er et problem<br />

som i tilfelle som dette knapt lar seg<br />

løse. Dette selv om vi da må bruke all<br />

vår erfaring til en smule ekstrapolering;<br />

altså en antagelse (kall det gjerne<br />

gjetning), om hvilken retning lyden<br />

vil ta med noe mer innspillingtid. Men<br />

om vi treffer noenlunde brukbart<br />

angånde dette, så er det enda vanskeligere<br />

å etablere den ærlige begeistring<br />

som selv små reelle – ikke bare tenkte<br />

– forbedringer kan føre til…<br />

Det tok <strong>og</strong>så litt tid før vi faktisk helt<br />

skjønte at denne høyttaleren i større<br />

grad enn vanlig simpelthen gjengir<br />

det som kommer inn på de doble<br />

WBT-pluggene. Dette kan vanskelig<br />

tolkes som annet et den største ros en<br />

høyttalere kan få, men det førte <strong>og</strong>så<br />

til en noe ujevn scoring over viktige<br />

lydparametre. For eksempel var luftighet,<br />

hurtighet <strong>og</strong> kontroll i mellomtone<br />

<strong>og</strong> diskant helt uovertruffen, mens<br />

sibilanter <strong>og</strong> andre velkjente ”feil” fra<br />

altfor tett opptatt vokal ikke hadde noe<br />

puddersminke å gjemme seg bak.<br />

Men før jeg presenterer mine erfaringer<br />

litt mer systematisk, skynder<br />

jeg meg å opplyse at denne høyttaleren<br />

IKKE låter kaldt, sterilt, hardt <strong>og</strong> sveitsisk-tysk,<br />

noe man lett kunne tenke seg<br />

både i forhold til utseende, opprinnelse,<br />

konstruksjonsprinsipp <strong>og</strong> det lille jeg<br />

foreløpig har avslørt av lyden.<br />

PLASSERING<br />

En viss erfaring har gitt meg tre ulike<br />

plasseringer i stua som løser de fleste<br />

problemer, uansett om det er en stativ-<br />

eller gulvstående. Den frekkeste <strong>og</strong><br />

mest storslagne rent akustisk, men <strong>og</strong>så<br />

den minst hom<strong>og</strong>ene frekvensmessig,<br />

er bredest mulig plassering i dør <strong>og</strong><br />

vindusåpningene på hver sin langvegg<br />

i rommet <strong>og</strong> pekende mot lytteposisjon.<br />

Noen synes det blir litt ”hull” i midten,<br />

men dette varierer veldig med opptaket.<br />

Uansett er en mer ”sivilisert” variant<br />

av denne plasseringen en smule nærmere<br />

hverandre <strong>og</strong> noen få cetimeter<br />

lenger bak. Dette gir en litt fyldigere<br />

<strong>og</strong> jevnere frekvensgang <strong>og</strong> litt mer<br />

fokus i midten, <strong>og</strong> er den plasseringen<br />

jeg stort sett bruker for testing for<br />

gulvståede høyttalere. Merk at det er<br />

bare toppen 30-40 centimeters forskyvning<br />

mellom disse to ganske så ulike<br />

lydbilder! Dersom jeg opplever en litt<br />

for livlig topp i denne posisjonen, flytter<br />

jeg høyttalerene ytterligere 10-20<br />

centimeter lenger bak. I mitt rom med<br />

stor takhøyde, dempes da diskanten en<br />

smule i lytteposisjon.<br />

For de fleste stativhøyttalere bruker<br />

jeg <strong>og</strong>så en plassering enda nærmere<br />

hverandre for ikke å skape et for stort<br />

lydbilde som til gjengjeld ”forlanger”<br />

tilsvarende stor lydstyrke for å låte<br />

realistisk. Maks lydstyrke var knapt noe<br />

problem med Piega Master ONE. Men<br />

en utvilsomt noe annerledes retningskarakteristikk<br />

fra den helt flate bånd<br />

mellomtonen – pluss selvsagt dipolløsningen<br />

– gjorde denne plasseringen<br />

optimal <strong>og</strong>så for Piega. Jeg vil anbefale<br />

en så fri plassering som mulig for<br />

denne høyttaleren, <strong>og</strong> helst meteren<br />

(målt fra baffelen) fra nærmeste vegg.<br />

Jeg vekslet mellom en plassering<br />

med rett vinkel mot sitteposisjon, <strong>og</strong> en<br />

noe mer innovervinklet plassering for<br />

ytterligere å dempe litt diskant <strong>og</strong> <strong>og</strong>så<br />

toppfrekvensen til mellomtonen. Slett<br />

ikke alle høyttalere er laget for å måle<br />

lineært vinkelrett på baffelen. Jeg tolker<br />

en passus i bruksanvisningen som om<br />

at høyttaleren lyder optimalt med ca.10<br />

graders avvik av en rett vinkel til øret.<br />

Uansett er det verd å prøve seg frem.<br />

I begge de ”vanlige” plasseringer av<br />

Master ONE, låt mellomtone <strong>og</strong> diskant<br />

ganske hi-fi hardt i forhold til senere<br />

resultater hvor totallyden var akkurat<br />

så varm, hom<strong>og</strong>en <strong>og</strong> kontrollert – <strong>og</strong><br />

ikke minst så storslagen <strong>og</strong> hol<strong>og</strong>rafisk<br />

– som man med noe rimelighet kunne<br />

forvente i forhold til pris. Og kanskje<br />

enda mer i forhold til størrelse…<br />

FREKVENSGANG<br />

Det er med et litt forsiktig hevet høyre<br />

øyebryn at jeg registrerer med hvilken<br />

letthet mange hevder at et produkt<br />

låter ”nøytralt”. I forhold til hva? Som<br />

regel er denne vurderingen bare i<br />

forhold til eget referanseutstyr, uansett<br />

pris, <strong>og</strong> med akkurat den musikken <strong>og</strong><br />

de innspillingene man selv liker? En<br />

nøytral klangbalanse er imidlertid en<br />

vanskeig greie, minst like vanskelig<br />

som å definere fargen ”grå”. Og grått<br />

forandrer seg hele tiden i forhold til<br />

lys <strong>og</strong> omgivelser som gjerne måles<br />

med en såkalt Kelvin fargetemperatur,<br />

<strong>og</strong> som krever ekstrem erfaring for å<br />

kunne vurderes subjektivt.<br />

Og dermed innrømmer jeg samtidig<br />

at målinger ikke alltid er helt ueffent!<br />

Og med denne smule forbehold vil<br />

jeg betrakte mine egne Marten Coltrane<br />

høyttalere som noenlunde ”nøytrale”,<br />

selv om jeg har en mistanke om at de<br />

er litt for ”varme” i grunnoneområdet<br />

ca.150-500 Hz, noe som skaper en behagelig<br />

fyldig ”kropp” til stemmer. Men<br />

som blir nesten som å gi oppredene på<br />

TV en litt kunstig brunfarve med sminke<br />

<strong>og</strong> pudder. Akkurat hva som faktisk<br />

skjer i virkeligheten! Det resulterende<br />

TV-bilde ser flott <strong>og</strong> naturlig ut, men<br />

er altså en litt unyansert forskjønnelse.<br />

Monteringshallen hos Piega.<br />

Piega møtte mye motstand før de klarte å ekstrudere<br />

kabinetter i 1997.<br />

Piega Master ONE blir for første gang presentert for<br />

de norske importørene.<br />

27

3 3<br />

28<br />

Piega Master ONE:<br />

Men både Marten, Respons, Avalon <strong>og</strong><br />

mange andre favoritthøyttalere har en<br />

slik fyldig stemmekvalitet som jeg liker<br />

veldig godt.<br />

Piega master ONE har en litt slankere<br />

stemmekvalitet som likevel godt kan<br />

være vel så ”korrekt” <strong>og</strong> i alle fall mer<br />

nyansert, men som likevel lettere kan<br />

låte noe mer avkledd <strong>og</strong> mer krititisk<br />

til opptak. Og dette er typisk for Piega<br />

Master med sin særegene styrke <strong>og</strong><br />

svakhet; selv der jeg er sikker på at<br />

Piega er ”bedre” enn relevante konkurrenter,<br />

så er det ikke alltid at musikken<br />

dermed låter tilsvarende mer engasjerende.<br />

I første omgang…<br />

RAUS BASS<br />

På tross av en utvendig moderat størrelse,<br />

oppleves bassystemet på Master<br />

ONE både som raus, fyldig <strong>og</strong> ganske<br />

frodig med glimrende ekspansjons-<br />

villighet <strong>og</strong> evne til å gå dypt <strong>og</strong> samtidig<br />

spille tilstrekkelig høyt i forhold til<br />

forventningene for prisklassen. Mangel<br />

på kasseresonnans <strong>og</strong> generelt glimrende<br />

kontroll, gir topp scoring for dette<br />

dynamiske systemet som fungerer opp<br />

mot ca. 500 Hz. Transientpresisjonen<br />

er helt utmerket, men ikke så renskåret<br />

som vi opplever med den på dette området<br />

ekstremt gode mellomtonen.<br />

Og det er <strong>og</strong>så i øverste del av basssystemets<br />

frevensområde, la oss ca. fra<br />

200Hz <strong>og</strong> til delefrekvens ca.400Hz at<br />

jeg finner klangbalansen litt slankere<br />

<strong>og</strong> mer nøktern enn på mine egne<br />

Coltrane. Lydsignaturen <strong>og</strong> romklang<br />

høres tydelig å ligge minst en oktav<br />

høyere på Master ONE, som dermed<br />

låter litt lysere <strong>og</strong> strammere <strong>og</strong> med<br />

mer direktlyd fra stemmebåndet. (Det<br />

er foreløpig ikke oppgitt noen tekniske<br />

data hverken på delefrekvens, steilhet<br />

eller annet fra Piega, så dette blir<br />

antagelser.)<br />

Det er altså i overgangen til mellom-<br />

Med aluminiumskabinetter oppnår Piega stort luftvolum i forhold til størrelsen.<br />

tonen at jeg opplever en litt slankere<br />

klangbalanse enn hva jeg er vant til,<br />

om nå dette skyldes en forsiktig dip på<br />

bassen eller mellomtonen; eller litt på<br />

begge. Og husk at jeg allerede har lagt<br />

til 2 db på mellomtonen for å unngå en<br />

forsiktig hengekøye <strong>og</strong> stemmer som<br />

drukner litt i lydmiksen.<br />

TRANSIENT MELLOMTONE/DISKANT<br />

Med unntagelse av en bass med et hørbart<br />

bedre kabinett enn vanlig, er det<br />

likevel den store dipol konfigurerete<br />

mellomtone/diskant båndsystemet som<br />

gir denne høyttaleren stjerne i boka på<br />

flere viktige parametre. Hurtighet,<br />

transientpresisjon <strong>og</strong> impulsvillighet<br />

– tre ord for omtrent det samme –<br />

oppleves simpelthen ekstremt bra.<br />

Men jeg ser ikke bort fra at en<br />

smule ujevnheter i frekvensgangen,<br />

<strong>og</strong> da gjelder det både direktlyd <strong>og</strong><br />

reflektert lyd i testrommet, er med på<br />

å trekke noe mer oppmerksomhet til<br />

toppen enn vanlig. Men dette oppleves<br />

mer som fokus på ekstra mye detaljer<br />

fremfor å oppleves som en klangmessig<br />

litt for lys høyttalere. Mellomtone<br />

<strong>og</strong> diskant oppleves totalt som<br />

glitrende bra!<br />

Og all denne detaljering gjorde <strong>og</strong>så<br />

at jeg ofte spilte på litt mer moderate<br />

nivåer, simpelthen fordi jeg uansett<br />

fikk med meg tilstrekkelig av klangstrukturer<br />

<strong>og</strong> detaljer. På den andre<br />

siden var jeg instinktivt litt nervøs for å<br />

skru opp på ekstremt høye nivåer; <strong>og</strong>så<br />

fordi jeg mente å høre at mellomtonen<br />

begynte å stresse en anelse. Dette gjelder<br />

ikke minst på mezzosopraner som kan<br />

være ekstremt krevende rundt ca. 500<br />

Hz, nederste del av mellomtonens arbeidsområde.<br />

Og husk at jeg allerede ha<br />

skrudd opp 2 db <strong>og</strong> at mellomtonen er<br />

såpass nøyaktig at den opplagt avslører<br />

mer – <strong>og</strong> tidligere – enn hva en mer<br />

sedat konvensjonell konhøyttaler ville<br />

ha gjort. Det som er ekstremt bra, kan<br />

altså føre til et problem eller to andre<br />

steder i kjeden…<br />

FORLANGER DET BESTE<br />

At mellomtonen er noe av det mest<br />

oppløste <strong>og</strong> detaljerte vi har hørt, skapte<br />

<strong>og</strong>så en smule problem med hensyn<br />

til digitalmediet. Spesielt på kompleks<br />

klassisk musikk med hele fele-<br />

rekka som drar på sammen med fullt<br />

kor, messing <strong>og</strong> orgel, fører lett til et<br />

slags overstyringsfenomen hvor det legger<br />

seg et sandpapir over lydbildet som<br />

i hvert fall undertegnde hater intenst.<br />

Siden alt annet låt noe mer distinkt<br />

<strong>og</strong> detaljert på ONE, var det ikke helt<br />

uventet at dette typiske jitterproblemet<br />

<strong>og</strong>så låt spesielt tydelig <strong>og</strong> distinkt.<br />

På vinyl klarer hjernen å skyve til-<br />

svarende sporingsproblem fra slitte riller<br />

behendig til side, men på digitalmediet<br />

oppleves dette som en integrert del av<br />

musikkopplevelsen. Dessverre!<br />

Men desto bedre CD-spiller, desto<br />

mindre jitterproblemer, det siste ofte<br />

grunnet dårlig mekanikk <strong>og</strong> upresis<br />

klokke. Og det fører oss til det tveeggede<br />

sverd å advare om at det vil<br />

være bortkastet å bruke mye penger på<br />

den supernøyaktige <strong>og</strong> detaljerte Piega<br />

Master ONE om ikke det som kommer<br />

inn på WBT-terminalene er av ypperste<br />

klasse fra signalkilde til kabler. Den<br />

glimrende ”budsjettspilleren” Sony<br />

5400 som av mange blir hyllet som tett<br />

på de beste til 10 ganger prisen, ble grusomt<br />

”avslørt” av Piega med en hørbart<br />

mer ukontrollert bass <strong>og</strong> flisete topp i<br />

forhold til hva vi hørte med Playback<br />

Designs <strong>og</strong> Lindemann (test kommer).<br />

DISKANT<br />

Bånddiskant var det første produktet<br />

til Piega, <strong>og</strong> frekvenstoppen på Piega<br />

Master ONE er da <strong>og</strong>så helt glimrende.<br />

Heldigvis <strong>og</strong>så ganske problemfri.<br />

Riktignok er her tilsynelatende litt<br />

mer nivå helt i toppen enn fra mine<br />

sedvanlige diamantdomer, noe som<br />

gjør at ONE matcher godt referanseforsterkeren<br />

DP A-1 som da låter litt<br />

luftigere. Men denne toppen kan <strong>og</strong>så<br />

overeksponere forsterkere, kabler <strong>og</strong><br />

ikke minst CD-spillere som har en litt<br />

flisete topp. Disse kan låte deilig sukret<br />

på domer med sine normalt fallende<br />

frevensgang, men med Piega bånddiskant<br />

sendes nå isteden spisse nåler<br />

inn i øregangene dine.<br />

Med godt utstyr låter toppen på<br />

Piaga imidlertid bare lett <strong>og</strong> luftig, <strong>og</strong><br />

<strong>og</strong>så ganske overraskende mykt da den<br />

<strong>og</strong>så løser opp alle knuter i frekvensområdet<br />

med sin hurtighet <strong>og</strong> oppløsning.<br />

Dette er et glimrende eksempel<br />

på at en tilstrekkelig god diskant ikke<br />

oppleves som ”hardere”, men heller<br />

luftigere <strong>og</strong> mer oppløst når man skrur<br />

opp en smule.<br />

Igjen har jeg små ankepunkter for

3 3<br />

30<br />

Piega Master ONE:<br />

overgangen mellom mellomtone <strong>og</strong><br />

diskant, denne gangen ikke på grunn<br />

av ulik klangfarge, men bare fordi jeg<br />

opplever en liten dipp i dette området.<br />

Dette litt forsiktige presensnivået er<br />

nok med på å skape både et ”snillere”<br />

klangbilde med opplevelse av både<br />

melk <strong>og</strong> honning, men det kan <strong>og</strong>så<br />

dempe litt av nerven <strong>og</strong> engasjementet<br />

av musikken. Dippen i overgangen<br />

både oppe <strong>og</strong> nede, kan likevel være et<br />

marginalt fenomen som bedrer seg med<br />

lengere innspillingstid. For selv om høyttaleren<br />

var innspilt i en ukes tid før vi<br />

fikk den, opplevde vi entydig at klangbalansen<br />

etterhvert ble mer hom<strong>og</strong>en.<br />

Til slutt vinklet jeg høyttalerne mer<br />

innover slik at frontbaffelen pekte vinkel-<br />

rett på et punkt en halvmeter foran<br />

sitteposisjon. Med noenlunde normal<br />

spredningskarakterstikk vil direktlyden<br />

i toppen bli en smule dempet (men jeg<br />

likte effekten lydmessig bedere enn ved<br />

å dempe –2 db med vippebryter).<br />

Ved ca.10 graders vinkling vil en<br />

smule dempning <strong>og</strong>så teoretisk skje i<br />

presensnivået som jeg allerede mener<br />

kan oppleves litt forsiktig. Men fordi<br />

dette er en dipol, vil reflekslyden bli<br />

enda litt mer dominerende, noe som<br />

sparker veggene ytterligere ut samtidig<br />

som det hele blir veldig hom<strong>og</strong>ent. Jeg<br />

mener vi nå er i mål både frekvens-<br />

messig <strong>og</strong> hol<strong>og</strong>rafisk! Og det var omtrent<br />

med dette oppsettet Trond Torgneskar<br />

fikk prøve høyttalerne med en<br />

rekke av sine egne favorittplater pluss<br />

de ”beste” av mine. (Se rammeartikkel.)<br />

NæRFELTS MONITOR<br />

Så fikk jeg en storartet musikalsk opplevelse<br />

som var uventet, men som likevel<br />

burde vært forutsatt; jeg flyttet meg<br />

fra vanlig lytteposisjon til en plass bare<br />

halvannen meter unna høyttalerne.<br />

Dermed fungerte Master ONE nærmest<br />

som et par store hodetelefoner. Jeg ble<br />

nærmest sugd inn i opptaksrommet<br />

med en ekstremt hom<strong>og</strong>en <strong>og</strong> detaljert<br />

direktlyd. Selvfølgelig! Det meste av<br />

lydbildet var tross alt gjengitt over dipol-<br />

systemet med den sentralt plasserte<br />

diskanten midt i mellomtonen. Dette<br />

resulterte i et fasesriktig <strong>og</strong> løpetidskorrekt<br />

lydbilde med det akustiske<br />

midtpunkt 100% presist midt i den<br />

fysiske mellomtonen, uansett plassering.<br />

Og bassen hørtes uansett ut til å komme<br />

fra samme felles punkt, men denne <strong>og</strong>så<br />

med massering av maveregionen, ikke<br />

bare av ørene som selv verdens beste<br />

hodetelefon må begrense seg til.<br />

Min anbefaling etter dette er faktisk<br />

å sjekke en nærmere lytteplass enn<br />

vanlig for disse høyttalerne. Fordelen<br />

er ut du da hører mindre av den noe<br />

tilfeldige akustikken av eget rom, <strong>og</strong><br />

atskillig mer av den akustikken opptaksteknikeren<br />

har prøvd å få inn i 2<br />

kanaler. Hol<strong>og</strong>rafien blir entydig veldig<br />

mye bedre, detaljer lettere å oppfatte<br />

<strong>og</strong> maks lydnivå kan reduseres til<br />

fordel for naboene. De fleste høyttalere<br />

trenger minst 3-4 meter for å låte noenlunde<br />

hom<strong>og</strong>ent. Det unike konsenrisk<br />

monterte diskant/mellomtonesystemet<br />

på Master ONE, gir deg muligheter for<br />

å sitte mye nærmere, noe som gjør at<br />

stua får langt mindre påvirkning av<br />

sluttresulatet. Man kan knapt overdrive<br />

de positive muligheter ved dette!<br />

Forøvrig anbefaler jeg litt jobbing<br />

med høyttalerplassering neste gang du<br />

har en alenekveld; det er nesten utrolig<br />

hva som skjer med lydbildet med selv<br />

små justeringer. Og blir det ikke entydig<br />

bedre, er det bare å flytte høyttalerne<br />

tilbake til god, gammel posisjon…<br />

KONKLUSjON<br />

På tross av de spennende dipolkonseptet<br />

har Piega master ONE likevel ikke det<br />

STØRSTE akustiske rommet jeg har<br />

opplevd i stua. Men grandiost er det<br />

uansett, <strong>og</strong> med en bokstavelig talt<br />

mangel på innelukket klang. Denne<br />

ekspansjonsvilligheten er tvert imot<br />

nærmest ubegrenset åpen <strong>og</strong> luftig,<br />

men veldig avhengi av signalkilde,<br />

kabler <strong>og</strong> forsterkere. (Spesielt forforsterkeren<br />

betyr mye.) Og den hol<strong>og</strong>rafiske<br />

PRESISJONEN er vel i overkant av<br />

hva selv Coltrane <strong>og</strong> Respons makter.<br />

På visse typer musikk må jeg i heldige<br />

fall <strong>og</strong>så slutte med å sammenlikne<br />

med høyttalere i noenlunde samme<br />

prisklasse, men heller med mine egne<br />

Marten Coltrane som faktisk koster<br />

dobbelt så mye.<br />

Når det gjelder musikktype, er denne<br />

høyttaleren lite kresen, noe man kan<br />

forvente i prisklassen. Det var likevel<br />

klassisk musikk med stort orkester,<br />

<strong>og</strong> gjerne kor <strong>og</strong> solister, som skapte<br />

størst ”problemer”. Men etterhvert<br />

som jeg jobbet med plassering <strong>og</strong><br />

signalkilde (ulike CD-spillere), ble små<br />

avvik fra det mine fordommer mener<br />

er ”nøytral” klang <strong>og</strong> dynamikk, stadig<br />

mindre. Som så ofte før, er problemet<br />

at en usedvanlig presis komponent kan<br />

komme urettferdig dårlig ut, simpelthen<br />

fordi den avslører problemer andre<br />

steder i lydkjeden.<br />

Med mer ”vanlig” populærmusikk<br />

med mindre ensembler, forandret<br />

<strong>og</strong>så lydbildet seg marginalt med ulike<br />

oppsett <strong>og</strong> utstyr, selvfølgelig, uten<br />

tilsvarende negative konsekvenser<br />

som beskrevet med kompleks klassisk<br />

musikk. Og piano, trommer <strong>og</strong> andre<br />

instrumenter som er avhengig av lynraske<br />

transienter <strong>og</strong> nøytral klangbalanse,<br />

låt simpelthen bedre enn noengang.<br />

På ofte benyttede kirkekonsertplater,<br />

opplevde jeg riktignok en litt slankere<br />

korklang enn vanlig, men til gjengjeld<br />

med en langt mer presis akustikk som<br />

man nå tydelig kunne høre kom fra en<br />

steinkirke.<br />

Å nei, jeg ville ikke bytte med egne<br />

referansehøyttalere, men når det gjelder<br />

oppløsning, kjapphet <strong>og</strong> presisjon i<br />

lydbildet, oppleves Piega minst like<br />

god; i hvert fall i øvre halvdel av<br />

frekvensområdet. Og mikrodynamikken<br />

virker enda litt friskere. Og Piega har<br />

en like så dyp <strong>og</strong> viril bass, om ikke<br />

fullt så stram <strong>og</strong> kontrollert hele veien.<br />

Men Coltrane er fremdeles betydelig<br />

mer hom<strong>og</strong>en fra bunn til topp, den er<br />

<strong>og</strong>så ekstremt ”naturlig” med en overbevisende<br />

organisk klangstruktur, mens<br />

Piega lett låter en anelse mer ”hi-fi” om<br />

man ikke er særdeles omhyggelig med<br />

plassering <strong>og</strong> resten av utstyret.<br />

Konklusjonen må simpelthen bli at<br />

Piega Master ONE er en særdeles nøyaktig<br />

<strong>og</strong> storslagen høyttaler vel verd<br />

prisen, men samtidig såpass avslørende<br />

at man knapt kan slippe unna med<br />

tilfeldig plassering <strong>og</strong> rimelig utstyr i<br />

resten av lydkjeden.<br />

Man kjøper simpelthen ikke dekk på<br />

billigsalg om man nyss har nedlagt en<br />

blodfersk Ferrari! 3<br />

Pris: kr. 269.000<br />

Importør: Duet Audio

3 3<br />

32<br />

Sec. op.: Piega Master ONE:<br />

Alpehorn<br />

<strong>og</strong> jodling?<br />

Landet som gav oss alpehornet <strong>og</strong> jodling<br />

gjør det godt igjen med kjølig eleganse <strong>og</strong><br />

banebrytende teknol<strong>og</strong>i. AV TROND TORGNESSKAR<br />

Piege Master ONE koster endel mer enn de fleste kanskje<br />

legger i høyttalere. Og med sin kjølige eleganse ser de ut<br />

som noe designkollektivet Bauhaus kunne satt navnet sitt<br />

på; om det fremdeles eksisterte. Det er ikke ofte man kan<br />

si slike ting om en høyttaler. Ikke at de kommer fra Sveits heller,<br />

forresten, som denne gjør. Landet som gav verden alpehornet <strong>og</strong><br />

jodlingen kan kansje gjøre det godt igjen?<br />

MED SONY 5400<br />

Første musikkstykke ut i dag er en bit symfonisk filmmusikk, en<br />

genre som ligger redaktørens hjerte nær. Allerede fra de første<br />

taktene avslører Piegas referansemodell at de har en ganske<br />

unik «take» på musikken. Det låter enormt stort, <strong>og</strong> diskant <strong>og</strong><br />

mellomtone har en ekstremt stoffelig <strong>og</strong> lettflytende karakter. Det<br />

hele låt mykt <strong>og</strong> insmigrende, men så kommer messingblåserne<br />

inn, <strong>og</strong> det er plutselig ikke så mykt lenger...<br />

Det er gått ti minutter, <strong>og</strong> disse aluminiumspillarene har allerede<br />

vist at de har nyanseringsevne i toppklassen. Strykere med stoffelighet<br />

<strong>og</strong> nyanser det er uhyre skjelden man hører, men <strong>og</strong>så evne til<br />

å gjengi den metalliske <strong>og</strong> ganske rå plutseligheten i en messingrekke<br />

på full spiker. Samtidig. DET er musikalitet i praksis.<br />

Så er det tid for jazz. Esbjørn Svensson har etterlatt seg mange<br />

perler. En av disse er «When everyone has gone» fra 1993. Hvordan<br />

farer disse aluminiumsskulpturene med kontant, hyperdynamisk<br />

<strong>og</strong> swingende triojazz?<br />

Vel, igjen er denne luftigheten fremtredende. Visper <strong>og</strong> cymbaler<br />

har en ekstremt nyansert karakter, <strong>og</strong> er helt vektløse. Våre<br />

referansehøyttalere Coltrane er den eneste andre høyttaleren jeg<br />

har hørt som greier noe lignende, men gjengitt over Piega virker<br />

det litt kjøligere, eller i alle fall en noe mer nøktern temperatur i<br />

opptaksrommet. Det samme rommet oppptegnes med enorme<br />

dimensjoner, særlig i dybden. På denne siden av Marten Coltrane<br />

har jeg til gode å høre en høyttaler som er like generøs med<br />

hensyn til akustikk <strong>og</strong> rom i opptaket.<br />

Dynamikken er <strong>og</strong>så ganske fremragende, Svenssons flygel er<br />

klangrikt så det holder <strong>og</strong> nesten eksplosivt swingende i ut-<br />

trykket. Bassisten groover <strong>og</strong> sørger for å forankre det hele<br />

rytmisk, men har ikke helt det samme drivet <strong>og</strong> snerten i spillet<br />

som over Coltrane. Det blirt litt høyere «polvottfaktor», om dere<br />

skjønner. Akkurat i det øyeblikket ble det klart, trodde jeg, at<br />

denne høyttalerens achilleshæl synes å være i overgangen mellom<br />

vektløsheten <strong>og</strong> basshøyttaleerne.<br />

Dette er ikke overraskende i det hele tatt, det er ofte her slike<br />

konstruksjoner sliter. Det var tilløp til fortykning <strong>og</strong> småbremsing<br />

i mellombassen som ikke helt kledde høyttalerens andre egenskaper.Litt<br />

summarisk behandlig av lyden når det skjedde mye på<br />

en gang. På med Manu Katchés «Song for her». Luft, nyanser<br />

<strong>og</strong> farger som er imponerende, dynamikken er igjen glimrende.<br />

Men i bassen blir det mye mer tilløp til summarisk lyd. Nyansene<br />

glattes over. Det låter imponerende <strong>og</strong> dypt, men skorter litt på<br />

evnen til å spille ut i rommet. Trommesettet står inni høyttaleren,<br />

mens det på et virkelig godt anlegg er helt frigjort fra denne.<br />

Torget i hjembyen til Piega<br />

LINDEMANN CD-SPILLER<br />

MEN så gjorde vi en endring i oppsettet som skulle vise seg å endre<br />

på det meste. Hittil benyttede CD-spiller, superbomben Sony XA<br />

5400ES, fikk fri, <strong>og</strong> en nesten ti ganger dyrere Lindemann kom inn.<br />

Da skjedde det ting! Tendensene til fortykning var borte, <strong>og</strong><br />

bassen fikk autoritet <strong>og</strong> oppløsning i referanseklasse. Bassisten til<br />

Svensson hadde plutselig tatt av polvottene, <strong>og</strong> lyden av strenger<br />

som slippes hadde en helt annen direkte måte å fremstå på. Den<br />

enorme roen <strong>og</strong> ekspanderende kvaliteten fra diskant <strong>og</strong> mellomtone<br />

var brått tilstede i hele lydbildet. Integrasjonsproblemene <strong>og</strong><br />

fortykningen, samt tendensene til å miste litt av grepet når det<br />

skjedde virkelig mye, var nesten borte.<br />

Jeg må jo dra til med litt tidligmusikk når jeg lytter, som jeg har<br />

vært inne på før. Rolf Lislevands tidligimprovisasjoner på «Nuove<br />

Musiche» fylte virkelig lytterommet, <strong>og</strong> den myke, superoppløste<br />

luftigheten var ganske besnærende. Jeg kan vanskelig huske å<br />

ha hørt denne plata bedre gjengitt. Her var det ekstremt naturtro<br />

klangfarger, en besnærende tydelighet i plassering <strong>og</strong> tredimensjonalitet,<br />

<strong>og</strong> uanstrengthet av en karakter det ikke er ofte man<br />

opplever over et anlegg.<br />

På mange måter viste Piegaen et åndelig slektskap med Linns<br />

LP 12. Denne evnen til å kunne spille jevngodt -eller end<strong>og</strong><br />

bedre- enn nesten hva det skulle være, men ikke være brautende<br />

i det hele tatt. Det er definitivt noe en faller for om man har hørt<br />

musikk framført i levende live. Det låter medrivende, dynamisk,<br />

fargerikt <strong>og</strong> veldig naturlig, men overhode ikke brautende.<br />

Liveopptak er alltid morsomt å spille når dynamikken <strong>og</strong> gjengivelsen<br />

av rom, klanger <strong>og</strong> tredimenskjonalitet virkelig sitter, som<br />

her. Andsnes´versjon av Rachmaninoffs pianokonsert nr. 2 låter<br />

rett <strong>og</strong> slett storslagent. Konsertsalen avtegnes som enorm, <strong>og</strong><br />

publikums hosting <strong>og</strong> harking gjorde at jeg følte meg hensatt til<br />

et venterom under ribbesnueepedemien. Uten munnbind, heldigvis,<br />

da slikt ikke kler meg .

SYMBIOSE?<br />

Kombinasjonen Piega/Lindemann hadde symbiotiske kvaliteter,<br />

<strong>og</strong> viste nok engang at med utstyr på dette nivået, lønner det<br />

seg ikke å kjipe på omkringstående elektronikk, kabler, underlag<br />

eller hva det skal være. Dette er Formel !, for å si det sånn.<br />

Straks du har tatt steget opp i denne klassen, øker evnen til å<br />

skille dramatisk mellom det overlegent gode <strong>og</strong> det kompetente,<br />

i alle fall om man ikke går seg helt bort hva matching angår.<br />

Sony XA5400 er en fantastisk god maskin, men det ble nå<br />

tydelig at trær fremdeles ikke vokser inn i himmelen. Jeg skulle<br />

ønske de virkelig gjorde det, <strong>og</strong> selv om det rapporteres at<br />

Sonymaskinen spiller jevngodt med maskiner til ti ganger<br />

prisen, viste Piega at selv Sonys velmenende ingeniører ikke<br />

kan utføre mirakler. Bare nesten.<br />

Med referansemaskin fra Lindemann i oppsettet spilte det<br />

flere hakk bedre, selv om vi snakker nyanser som kanskje ikke<br />

er like viktige for alle. Samtidig, om de vare nyansene, den<br />

ekstreme graden av luftighet, tilstedeværelse, integrasjon <strong>og</strong><br />

kontroll ikke betyr så mye, vurderer man heller ikke en høyttaler<br />

til drøye to hundre tusen.<br />

Om de virkelig gjør det, derimot, er Piagas referansemodell<br />

et meget imponerende alternativ. Den hører til det eksklusive<br />

utvalget av komponenter som greier å trå helt tilside <strong>og</strong> ta<br />

farge kun av musikken. Dermed blir den kresen på en måte,<br />

men samtidig «tilgivende», fordi musikk er musikk, <strong>og</strong> denne<br />

høyttaleren elsker musikken.<br />

Gi den Pearl Jam, Vivaldi, skitten sørstatsrock, et mørkt<br />

requiem eller et majestetisk soundtrack av amerikansk monumentalkarakter,<br />

den spiller alt med grenseløs overbevisning.<br />

Myk <strong>og</strong> innsmigrende, kollossal, hardtslående eller intim; Piega<br />

har kontroll, musikalitet <strong>og</strong> nyanser nok til alt sammen. Og for<br />

det får den min varme anbefaling. Den koster endel, men så<br />

tror jeg heller ikke oppgraderingsiveren blir så stor etter at den<br />

er i hus. En høyttaler for evigheten!<br />

Og til kulturattacheen ved den sveitsiske ambassaden; etter<br />

dette tilgir vi dere med glede både alpehornet <strong>og</strong> den hersens<br />

jodlingen!<br />

Master ONE med<br />

elektronikk fra<br />

Marantz.<br />

33

3 3<br />

Stello Ai500 integrert stereo forsterker m/dac:<br />

April love!<br />

F<br />

lere<br />

av<br />

produktene<br />

fra April Music har<br />

høstet varm omtale<br />

fra nær sagt alle<br />

verdenshjørner, ikke<br />

minst her i våre spalter. Det er bare<br />

en av grunnene til at man ikke helt<br />

uten forventninger hjelper Stello<br />

Ai500 av med papp, isopor <strong>og</strong> plast.<br />

En annen grunn er selvsagt fordi jeg<br />

har hatt mange flotte opplevelser<br />

med integrerte forsterkere fra mange<br />

ulike produsenter de senere år. Og<br />

ut fra de tekniske spesifikasjonene<br />

<strong>og</strong> løfterike brukspotensial, later<br />

dessuten denne forsterkeren til å<br />

være enda et spennende, <strong>og</strong> fremfor<br />

alt et forholdsvis prisgunstig alternativ<br />

til mange store <strong>og</strong> veldig kostbare<br />

pre/power-varianter. Denne uredde<br />

utfordreren fra Sør-Korea lover oss<br />

150W i begge kanaler dersom motstanden<br />

sier 8 Ohm, <strong>og</strong> nøyaktig det<br />

dobbelte dersom lasten halveres til 4.<br />

La det samtidig være klart at<br />

konstruktørene av Stello Ai500 har<br />

hatt mer enn bare effekt i tankene.<br />

Ganske mye mer <strong>og</strong>så, ser det ut til,<br />

for innebygd dac er vel fortsatt ingen<br />

selvfølge, selv i rene forforsterkere<br />

der prisen gjerne kan både dobles <strong>og</strong><br />

triples?<br />

Stello Ai500 er vel kanskje først <strong>og</strong><br />

fremst en seriøs konkurrent til integrerte<br />

forsterkere fra mer berømte<br />

produsenter, som for eksempel den<br />

fra Krell, som gjorde et meget godt<br />

inntrykk på undertegnede for et par<br />

34<br />

utgaver<br />

siden. Fra<br />

Skandinavia alene<br />

vil den <strong>og</strong>så møte meget<br />

tøff kamp om kundene fra<br />

blandt andre Electrocompaniet,<br />

Hegel, Bladelius, Lyngdorf, Densen,<br />

GamuT , bare for å nevne de mest<br />

opplagte. Det finnes som kjent ytterligere<br />

en håndfull flere, <strong>og</strong> aldri har<br />

vel konkurransen i dette segmentet<br />

vært hardere <strong>og</strong> utvalget bredere.<br />

Til syvende <strong>og</strong> sist er dette noe som<br />

burde komme oss forbrukere til gode.<br />

Selv ser jeg det som meget sannsynlig<br />

at jeg før eller siden «trapper ned»<br />

med en integrert forsterker som selve<br />

hjertet i et fremtidig lydanlegg. Så<br />

langt har vel Gamut D150 holdt seg<br />

i pole position i det løpet, men den<br />

koster altså mer enn dobbelt så mye<br />

som Stello Ai500.<br />

Mykt<br />

Stello Ai500 er et ganske så kompakt<br />

<strong>og</strong> snertent byggverk. Utseendet vil<br />

det nødvendigvis være flere ulike<br />

oppfatninger om, men undertegnede<br />

finner den ganske behagelig å hvile<br />

øynene på. Kanskje er jeg faktisk<br />

aldri så ørlite forelsket allerede her?<br />

Den elegante <strong>og</strong> forseggjorte overflaten<br />

med smarte detaljer som nedfelte<br />

ventilasjonsgittere, gir underteg-<br />

– Jeg velger meg april, sa Bjørnson<br />

– Fordi den stormer, feier. Fordi den<br />

smiler, smelter. Fordi den evner eier…<br />

AV: jAN MYRVOLD<br />

nedeassosiasjoner<br />

til renrasete<br />

sportsbiler med flust<br />

av hestekrefter struttende<br />

under panseret. Vekten av apparatet<br />

– 16kg – tilsier at det finnes et<br />

<strong>og</strong> annet under topplokket hos Stello<br />

<strong>og</strong>så. De avrundede hjørnene gir den<br />

kanskje <strong>og</strong>så et litt romfarts <strong>og</strong> futuristisk<br />

preg, samtidig relativ tidløs<br />

<strong>og</strong> diskret der den finner seg til rette<br />

på toppen av Finite-møbelet. Totalhøyden<br />

holder seg behørig under 9cm,<br />

mens bredden på førtiseks blank er<br />

noe over gjennomsnittet. Totalt sett<br />

fremstår den langtfra som et ruvende<br />

eller dominerende innslag blandt den<br />

øvrige løsørebeholdning. Uansett hva<br />

man måtte mene om Stellos design,<br />

så har den sin helt egne signatur.<br />

Det store volumrattet, med invertert<br />

dome plassert helt ute på flanken,<br />

bidrar ytterligere til et moderne <strong>og</strong><br />

dynamisk preg. Like så er rødlysende<br />

displaygrafikk med på å understreke<br />

et mykt formspråk. Dette kan både

dimmes<br />

<strong>og</strong><br />

skrus helt<br />

av med hjelp av<br />

fjernkontrollen. Eneste<br />

lille irritasjonsmoment for<br />

en som helst foretrekker å lytte til<br />

musikk i heller dunkle omgivelser, er<br />

den overdrevent sterktstrålende<br />

fosforhvite dioden, som lyser <strong>og</strong>så<br />

når apparatet er satt i standbymodus.<br />

Velutstyrt<br />

Stello Ai500 er som innledningsvis<br />

antydet en meget velutstyrt <strong>og</strong> bruker-<br />

vennlig<br />

innretning med<br />

flust av tilkobingsmuligheter.<br />

På inngangsiden har den fire anal<strong>og</strong>e<br />

innganger på linjenivå. Tre single<br />

ended via RCA, <strong>og</strong> en balansert via<br />

Benyttet utstyr:<br />

emmLabs CDSA sacd/cd-spiller<br />

Conrad-Johnson CT6 forforsterker<br />

Conrad-Johnson ET250S effektforsterker<br />

Tannoy Glenair m/ST200 høyttalere<br />

Kimber PK nettkabler<br />

Eccofisk/Black Magic Revelation signalkabler<br />

Crystal Cable Bridge<br />

Audience Au 24 høyttalerkabler<br />

Finite Elements Pagode rack<br />

Cera Tech dempeføtter<br />

teknisk:<br />

Type: Integrert 2-kanals stereo<br />

forsterker m/DAC<br />

Ytelse: 2x150W at 8 Ohm/2x300W<br />

at 4 Ohm<br />

Frekvensrespons: 20Hz – 45kHz<br />

THD: < 0.05%<br />

Dimensjoner: 460 x 86 x 400 cm (BHD)<br />

Vekt: 16 kg<br />

35

3 3<br />

36<br />

Stello Ai500 integrert stereo forsterker m/dac:<br />

XLR med kontakter levert av Neutrik.<br />

I tillegg er det en RCA-inngang som<br />

bypasser volumkontrollen, slik at man<br />

kan benytte Ai500 som rent effekttrinn<br />

om man ønsker.<br />

Stello er <strong>og</strong>så rigget for å imøtekomme<br />

iPodgenerasjonens krav, <strong>og</strong> er derfor<br />

<strong>og</strong>så rikt utstyrt med flere digitalinnganger.<br />

Det aller mest interessante er<br />

vel kanskje fortsatt at Stello Ai500 <strong>og</strong>så<br />

har innebygd d/a konverter, noe som<br />

åpner for bruk av en rekke digitale<br />

pr<strong>og</strong>ramkilder. Jeg tenker særlig på alle<br />

de som sitter på en lett tilårskommen<br />

cd-spiller som kanskje har en ganske<br />

habil transportdel, men utdatert dac.<br />

Da kan dette fort vise seg å være en<br />

kjærkommen bonus, som på egenhånd<br />

kan revitalisere hele cd-samlingen. På<br />

Stello Ai500 får man tilgang til dac’ens<br />

tjenester via en coax eller en optisk<br />

inngang.<br />

Ellers av digitale pr<strong>og</strong>ramkildeinnganger<br />

finner vi både USB-port <strong>og</strong> en<br />

dedikert iPod anal<strong>og</strong> stereoinngang.<br />

Forsterkeren leveres faktisk med to sett<br />

seriøse kabler for tilkobling av iPod,<br />

mobiltelefon, PC eller lignende. En flott<br />

gest, <strong>og</strong> slettes ingen<br />

selvfølge i disse dager.<br />

SKRUTERMINALER<br />

Ai500 er utstyrt med<br />

enkelt sett høyttalerutganger.<br />

Disse er plassert<br />

over inngangssoklene<br />

<strong>og</strong> derfor montert ganske høyt<br />

oppe på bakpanelet. Dette kan i noen<br />

tilfeller oppleves litt trøblete dersom<br />

man benytter den balanserte inngangen,<br />

spesielt om høyttalerkablene er av<br />

grovere dimensjoner <strong>og</strong> i tillegg er<br />

av det stivere slaget. Det er selvsagt<br />

ikke noe problem å tilføre kablene<br />

fra oversiden, <strong>og</strong> problemet vil da i<br />

tilfelle bare dreie seg om estetikk. Disse<br />

skruterminalene har forøvrig rikelig<br />

med plass mellom pluss <strong>og</strong> minus, slik<br />

at <strong>og</strong>så store kabelspader kan benyttes<br />

med god samvittighet. De er i tillegg<br />

isolert på WBT-maner. Som alle inngangssoklene<br />

er de <strong>og</strong>så gullpletterte.<br />

Forforsterkerdelen har <strong>og</strong>så fått egen<br />

utgang, single ended sådan. Forøvrig<br />

samme som rec-out, <strong>og</strong> da skulle vel det<br />

meste være oppsummert. Kverulanter,<br />

grinebitere <strong>og</strong>/eller gjerrigknarker vil<br />

kanskje etterlyse en hodetelefonutgang<br />

<strong>og</strong>/eller RIAA. De rent fysiske forutsetninger<br />

har visse begrensninger, <strong>og</strong><br />

når alt kommer til alt dreier det seg om<br />

prioriteringer.<br />

Den medfølgende fjernkontrollen<br />

er av det absolutt robuste slaget med<br />

metallkabinett <strong>og</strong> samme finish som<br />

forsterkeren selv. Til <strong>og</strong> med formen,<br />

med avrundede hjørner matcher<br />

moderskipet. Og faktisk er den tredelt,<br />

<strong>og</strong> har egne seksjoner for henholdsvis<br />

CD, iPod <strong>og</strong> Ai500. Man er forøvrig<br />

avhengig av fjernkontrollen for å sette<br />

forsterkeren i standybymodus, men<br />

ellers kan alle kommandoer utføres via<br />

forsterkerens betjeningspanel.<br />

KNIRKEFRITT<br />

Forsterkeren gir ikke fra seg noen<br />

urovekkende lyder når den slås på.<br />

Bare det sedvanlige, dempede suset<br />

siver dovent ut av Glenair-paret, som<br />

tross alt opererer med en effektivitet på<br />

95dB/1W/1m. Jeg er heller ikke i stand<br />

til å detektere noen form for knepp eller<br />

skurretendenser når jeg trykker inn<br />

de ulike kildevalgtastene. Det eneste<br />

av mekaniske lyder som kan høres er<br />

de totalt harmløse, diskrete kneppene<br />

i selve potmetermekanismen når man<br />

forsiktig dreier volumrattet manuelt.<br />

Disse er rent mekaniske, <strong>og</strong> avføder<br />

ingenting som blir eksponert over høyttalerne.<br />

Det mekaniske later absolutt til<br />

å være av aller ypperste kvalitet, akkurat<br />

som byggekvaliteten generelt. Det er<br />

definitivt ingen ting ved det rent fysiske<br />

som antyder at Stello Ai500 er produsert<br />

i et såkalt «lavkostland», <strong>og</strong> er tilsynelatende<br />

bygd med både petimetrisk flid <strong>og</strong><br />

store doser yrkesstolthet.<br />

«Kort beskrevet formidler Stello musikken<br />

med en fantastisk ro <strong>og</strong> orden<br />

i et særdeles hom<strong>og</strong>ent lydbilde»<br />

Ut fra dette alene skjønner man<br />

at Ai500 ikke er et hvilket som helst<br />

samlebåndsprodukt eller en «budsjettutgave»<br />

av mer navngjetne japansk<br />

eller vestlig produsert utstyr. Jeg kan<br />

ikke finne noen byggtekniske aspekter<br />

ved Ai500 som ligger noe tilbake for<br />

den tidligere nevnte <strong>og</strong> meget gode integrerte<br />

forsterkeren fra Krell. Kanskje<br />

heller omvendt, uten at jeg antyder noe<br />

som helst negativt om den kinesiskbygde<br />

amerikaneren.<br />

De innvendige komponenter er håndplukket<br />

fra øverste hylle hos velkjente<br />

fabrikatører. I forforsterkersekjonen er<br />

det lagt ned mye arbeid i den tekniske<br />

layout, <strong>og</strong> den er direktekoplet tvers<br />

igjennom. Det er benyttet høyhastighets,<br />

lavstøy-transistorer. Der det er<br />

nødvendig med småsignalkondensatorer,<br />

kommer disse fra Wima, samtlige<br />

1% toleranse motstander. Digital volum-<br />

kontroll er hentet fra Cirrus L<strong>og</strong>ic, med<br />

modellbetegnelse CS3310.<br />

Forforsterkerdelen <strong>og</strong> D/A-konverteren<br />

får stabil spenning levert fra<br />

separate strømforsyninger. Effektdelens<br />

strømforsyning er i hovedsak<br />

bygget opp av en 800VA ringkjernetrafo<br />

<strong>og</strong> en kondensatorbank på mer<br />

enn respektable 90 000 mikrofarad. I<br />

utgangstrinnet benyttes det matchede<br />

MOSFET’er fra Hitachi konfigurert til å<br />

operere i klasse AB push-pull. Med andre<br />

ord – relativt velkjente <strong>og</strong> velprøvde<br />

løsninger alt sammen, som absolutt<br />

burde være skikket til å blåse liv i selv<br />

ganske drøye høyttalerlaster.<br />

OPPVARMING<br />

Som de fleste andre forsterkere trenger<br />

Stello Ai500 litt oppvarmingstid<br />

før den viser seg frem fra sitn aller<br />

beste side, <strong>og</strong> blir merkbart bedre allerede<br />

etter en halvtimes aktiv bruk. Da<br />

senker roen seg, lydbildet åpnes opp,<br />

musikken flyter friere <strong>og</strong> man får en<br />

betryggende følelse av at Ai500 har full<br />

kontroll over begivenhetene. Kort beskrevet<br />

formidler Stello musikken med<br />

en fantastisk ro <strong>og</strong> orden i et særdeles<br />

hom<strong>og</strong>ent lydbilde, en egenskap man<br />

bare blir mer <strong>og</strong> mer opmerksom på<br />

<strong>og</strong> glad i jo lenger man hører på den.<br />

Ingen pukler, ingen uthevelser i enkeltområder<br />

av frekvensområdene.<br />

Den lar i steden de dynamiske<br />

kontrastene i et stykke som Berlioz’<br />

«Symphonie fantastique», med Utah<br />

Symphony Orchestra på Reference<br />

Recordings – med alle sine pauker <strong>og</strong><br />

kirkeklokker – tydeliggjøre seg selv kun<br />

ved hjelp av sin sakte <strong>og</strong> kontrollerte<br />

oppbygning mot det<br />

endelige crescendo.<br />

Stello gleder meg videre<br />

med upåklagelig – om<br />

enn ikke direkte røntgenfot<strong>og</strong>rafisk<br />

– transparens,<br />

uten tendenser til å bli<br />

tindrende eller detaljfokusert.<br />

Man sitter aldri med følelsen<br />

av å lytte til fragmenterte detaljer, man<br />

bare blir sittende å nyte musikken. Detaljene<br />

er der hele tiden – bevares, men<br />

de får aldri obstruktere helheten <strong>og</strong><br />

flyten. Den maler heller sine lydtablåer<br />

med betydelig stoffelighet, har derfor<br />

en god dose av det vi lydskribenter litt<br />

klisjepreget kaller «organisk» i klangen.<br />

Hadde den vært en rødvin, ville jeg<br />

kanskje sagt god fylde med mye kropp.<br />

Denne «kroppen» er bare deilig når<br />

jeg legger Jan Garbareks «In Praise of<br />

Dreams» i cd-spilleren, <strong>og</strong> Kim Kashkashian<br />

har med sin bratsj en meget<br />

takknemlig oppgave med å forføre en<br />

skribent som på autopilot finner frem<br />

stearinlys <strong>og</strong> fysrstikker. Romantisk, ja<br />

visst, <strong>og</strong> Stello Ai500 viser at den kan<br />

gå selv gode rørforsterkere ganske tett<br />

på klingen i å formidle gløden fra akustiske<br />

instrumenter, selv om kanskje<br />

den aller siste touchen av det triode-<br />

entusiastene kaller magi. Meget naturlig<br />

<strong>og</strong> gjenkjennelig materialklang hele<br />

veien, d<strong>og</strong> med mer nærvær av treverk<br />

<strong>og</strong> resonanskasse enn mikrodetaljer fra<br />

buens seige friksjon mot strengene.<br />

VARM OG FLøRTENDE<br />

Likeledes virker munnstykket i<br />

Garbareks saksofoner en ørliten grad<br />

trangere <strong>og</strong> dybdeperspektivet noen<br />

centimeter grunnere enn hva jeg er<br />

vant med fra mitt vanlige oppsett fra

3 3<br />

38<br />

Stello Ai500 integrert stereo forsterker m/dac:<br />

Conrad-Johnson, men det betyr på<br />

ingen måte at Stello’en låter flatt, grumsete<br />

eller tilslørt. For ordens skyld minner<br />

jeg om at CJ-riggen koster omtrent<br />

hundrede tusen kroner mer enn Ai500,<br />

<strong>og</strong> kubikkmeterprisen på ren luft har<br />

dermed kanskje aldri vært høyere!<br />

Vel – mindre av noe betyr gjerne<br />

mer av noe annet, <strong>og</strong> i Stellos tilfelle er<br />

det som nevnt mye materie i musikken.<br />

Fraværet av overilt mikrodeljaring<br />

gjør at Ai500 aldri låter oppfliset eller<br />

pågående i det kritiske presensområdet,<br />

<strong>og</strong> derfor blir man heller ikke så lett<br />

lyttetrett. Om den kan virke litt varm<br />

<strong>og</strong> flørtende med sin innsmigrende<br />

pianoklang, er den mindre jålete (les;<br />

sminket) enn for eksempel slik jeg husker<br />

gamle Electrocompaniet. Ikke like<br />

mye glans <strong>og</strong> glitter, men likevel kan<br />

Stello skilte med meget klare <strong>og</strong> krispe<br />

detaljer der man forventer det. Som for<br />

eksempel i anslag på stålstrenger <strong>og</strong><br />

cymbaler.<br />

Klangen er fortsatt absolutt ren <strong>og</strong><br />

blank, <strong>og</strong> selve utklingingen av de<br />

enkelte instrumenter opphører presist<br />

når det føles naturlig. Her fattes intet,<br />

<strong>og</strong> det legges heller ikke til noe. Intet<br />

feies under teppet, <strong>og</strong> dårlige innspillinger<br />

blir resolutt avslørt. Stello Ai500<br />

setter kanskje ikke så mange verdensrekorder<br />

på enkeltparametre, men er til<br />

gjengjeld veldig god til det aller meste.<br />

Og gjør heller ikke forskjell på ulike<br />

musikksjangere. Kanskje er det noe i<br />

det gamle munnhellet om at ærlighet<br />

varer lengst.<br />

ARTIKULASjON<br />

Nok er Ai500 en liten anelse rundere <strong>og</strong><br />

mykere på begge frekvensfløyer enn de<br />

noenlunde likt prisede modellene fra<br />

for eksempel Krell <strong>og</strong> Hegel, men langt<br />

fra dvask eller sidrumpet. Bassen oppleves<br />

hele tiden stram <strong>og</strong> kontrollert,<br />

<strong>og</strong> det går som en drøm å følge bassgangene<br />

på en innspilling som Massive<br />

Attacks «Mezzanine». Totalt sett har<br />

den et meget solid <strong>og</strong> fyldig grunntonefundament,<br />

<strong>og</strong> en leken <strong>og</strong> tydelig<br />

artikulasjon i mellombassformidlingen,<br />

slik at <strong>og</strong>så mer typisk rytmisk musikk<br />

som rock, blues <strong>og</strong> jazz blir under-<br />

holdende å låne øre til.<br />

Igjen skal den ha honnør for ikke å<br />

overdrive detaljene, det være seg i<br />

dynamikkutladningene med skarptrommen<br />

i John Campbells «Wild<br />

Streak» eller James Cobbs’ legendariske<br />

cymbalritt i «So What!» fra Miles<br />

Davis’ like legendariske album «Kind<br />

Of Blue». Denne forsterkeren imponerer<br />

kanskje aller mest med sin allerede påpekte<br />

hom<strong>og</strong>ene <strong>og</strong> sammenhengende<br />

måte å tilberede musikkmenyen på.<br />

Mer enn godkjent er <strong>og</strong>så dimensjonene<br />

på lydbildet, <strong>og</strong> spesielt tiltalende er<br />

evnene den viser til å holde ro <strong>og</strong> orden<br />

selv når det spilles meget høyt på de<br />

relativt lettdrevne Tannoy Glenair med<br />

sine 15’’ elementer. Ikke verdens mest<br />

vriene høyttaler å puste liv i, men <strong>og</strong>så<br />

de skal holdes i tømme.<br />

Det oppgis intet i bruksmanualen<br />

som kan fortelle oss noe om forsterkerens<br />

dempefaktor, men den later altså<br />

til å full kontroll hele veien. Det føles<br />

hele tiden som den har et gir til å legge<br />

inn, <strong>og</strong> det skal nok ganske mye til for<br />

å tømme den for krefter. Noe <strong>og</strong>så de<br />

oppgitte spesifikasjoer skulle indikere.<br />

Stello Ai500 er kanskje ikke forsterkeren<br />

du bør prøve først dersom du leter<br />

etter ekstrem transparens, hyperdetaljering<br />

eller dreperbass. Dette er <strong>og</strong> blir en<br />

MOSFET-forsterker, <strong>og</strong> kan nettopp av<br />

den grunn være et glohett alternativ for<br />

den som leter etter det helt essensielle<br />

i musikken i form av naturlig varme<br />

<strong>og</strong> organiske klangfarger. Stello Ai500<br />

gjør nettopp det med raffinement <strong>og</strong><br />

eleganse, samtidig opptrer den tilsynelatende<br />

svært så avslappet, nesten på<br />

grensen til det overlegne. Stello Ai500 er<br />

en forsterker jeg finner veldig lett å like.<br />

VALG<br />

Finnes det så noe negativt å påpeke<br />

vedrørende Stello Ai500? Sikkert,<br />

men det tror jeg først <strong>og</strong> fremst er på<br />

bakgrunn av hver enkelts preferanser.<br />

Denne forsterkerens største fortrinn<br />

er at den i grunnen ikke gjør noe<br />

som helst «galt», <strong>og</strong> fremstår ganske<br />

så uangripelig. Dermed skulle man<br />

kanskje konkludere med at Stello Ai500<br />

er entydig «bedre» enn alle konkurrentene,<br />

men det ville selvsagt vært en<br />

smule usaklig.<br />

Flere av «konkurrentene» jeg har<br />

hørt nærmere på, har da vært testet<br />

i helt andre oppsett <strong>og</strong> lokaler. Men<br />

med hånden på hjertet kan jeg si at<br />

dette er den forsterkeren fra et såkalt<br />

lavkost-land jeg finner aller mest vellykket<br />

av alle jeg har hørt. Samtidig er<br />

den totalt sett fullt på høyde med de<br />

aller fleste integrerte jeg har hørt fra<br />

Japan <strong>og</strong> vesten <strong>og</strong>så. Rent lydmessig<br />

mener jeg denne forsterkeren <strong>og</strong>så er<br />

såpass tett på de definitive <strong>og</strong> dedikerte<br />

higend-løsningene at den bør kunne<br />

være et seriøst <strong>og</strong> prisgunstig alternativ<br />

til de mer ekstreme variantene. I<br />

mitt øre har den dessuten en bortimot<br />

perfekt tonal balanse, som ikke<br />

burde by på alt for store utfordringer<br />

for å finne matchende høyttalere <strong>og</strong><br />

pr<strong>og</strong>ramkildeelektronikk. Surmagede<br />

anmerkninger om produktets byggekvalitet<br />

<strong>og</strong> håndverksmessig finish vil<br />

bare virke tøvete.<br />

Noen novemberuker i selskap med<br />

Stello Ai500 er for undertegnede nok<br />

en bekreftelse på at integrerte forsterkere<br />

stadig knapper inn på forspranget<br />

til de delte løsninger, <strong>og</strong> at man<br />

sannsynligvis aldri har fått så mye<br />

for pengene som nå ved kjøp av en<br />

integrert forsterker i solid mellomprisklasse.<br />

Det burde definitivt være plass<br />

til <strong>og</strong>så Stello Ai500 i dette segmentet,<br />

rett <strong>og</strong> slett fordi det er et gjennomført<br />

godt produkt som aldri mister fokus<br />

på det den helst skal gjøre – nemlig<br />

formidle musikk så ærlig <strong>og</strong> troverdig<br />

som mulig. Derfor er det kanskje på<br />

tide – 121 år etter Bjørnson – å velge<br />

seg April? 3<br />

Pris: Kr 28 000.-<br />

Forhandler: Andervik Audio

3 3<br />

40<br />

Roksan Radius 5 platespiller:<br />

Radiell<br />

Begynner å bli noen år siden sist jeg hadde gleden av å<br />

sette opp den lekre Roksan Radius i racket. På tide med<br />

en gjenhør, tross alt har det skjedd en del underveis…<br />

AV HÅKON ROGNLIEN<br />

Roksan Radius har vært<br />

en suksesshistorie. Og<br />

den vil det etter alle<br />

solemerker fortsette<br />

å være. Spilleren har<br />

ikke blitt nevneverdig mye dyrere på<br />

disse årene, heller, så dette ser bra ut.<br />

Sist hadde vi besøk av den nydelige<br />

utgaven i lakkert lønn, nå ser det ut<br />

SuKSESS!<br />

til å være de moderne materialer som<br />

råder. Gjennomsiktig akryl er dagens<br />

melodi. Mulig jeg er gammeldags, for<br />

jeg hører absolutt med til de som helst<br />

vil ha treverk i en ekte platespiller.<br />

HVa får Man?<br />

Testeksemplaret ble levert med<br />

Roksan Nima unipivot arm, samt<br />

Roksan Corus mm-pick-up. Oppsett<br />

<strong>og</strong> justering er relativt enkelt, verdt<br />

å nevne her er selvsagt den fiffige<br />

låseanordningen som sikrer arm <strong>og</strong><br />

lager under transport. En enkelt settskrue,<br />

<strong>og</strong> armen kan forsiktig låres<br />

ned i sitt leie.<br />

Roksan Radius 5 er bygget uten<br />

fjærer <strong>og</strong> denslags, Jeg har ikke noe

tømret syn på hva som er best av fjærende<br />

<strong>og</strong> fast oppheng, men noterer at<br />

det finnes minst to leire med relativt<br />

sterke meninger om dette. Radius<br />

5 er vel nesten noe midt i mellom,<br />

ettersom den er bygget med under <strong>og</strong><br />

overplate (plinth) som er forsøkt isolert<br />

fra hverandre samt dempet etter<br />

alle kunstens regler.<br />

Motoren henger <strong>og</strong> dingler nokså<br />

fritt, mens lager <strong>og</strong> dermed tallerken<br />

er festet i underplinth’et. Armen er<br />

festet i det øvre plinth, <strong>og</strong> da isolert<br />

fra det underste så godt det lar seg<br />

gjøre. Armen er satt sammen av en<br />

masse deler av forskjellig materiale,<br />

hvorav røret er aluminium med plastikk<br />

headshell, lageret er hardt stål<br />

<strong>og</strong> alle de til sammen 10 delene er<br />

montert sammen for hånd etter alle<br />

kunstens regler.<br />

Unipivot en veldig fin måte å lage<br />

gode armer for en rimelig penge på,<br />

<strong>og</strong> Roksan Nima er nettopp dette.<br />

For de som ikke kjenner til uttrykket<br />

unipivot, innebærer det en løsning<br />

der armen hviler på en enkel spiss,<br />

41

3 3<br />

42<br />

Roksan Radius 5 platespiller:<br />

<strong>og</strong> har dermed muligheten til å “dingle<br />

fritt” i alle retninger. Dette innebærer<br />

altså at azimuthvinkelen justeres med<br />

orienteringen av armloddet. Selv om<br />

det ser underlig ut til tider, så fungerer<br />

det meget bra. Loddet er ellers montert<br />

med demping mellom armrør <strong>og</strong> selve<br />

vekten.<br />

CORUS ELLER HVA?<br />

Testeksemplaret ble som nevnt levert<br />

med Corus pick-up; denne kommer<br />

med Goldring’s lett gjenkjennelige hus,<br />

så det er vel rimelig å anta at den, på lik<br />

linje med Audio Note’s IQ-pick-up’er, er<br />

basert på dette firmaets 1000-serie på<br />

et eller annet vis. Nå deler ikke Corus<br />

nøyaktig spesifikasjoner med verken<br />

noen av Goldring’s eller AN’s mm-pickup’er,<br />

så det er i tilfelle et OEM (Original<br />

Equipment Manufacturer) produkt,<br />

spesifisert av Roksan, <strong>og</strong> da muligens<br />

bygget hos Goldring.<br />

Vi begynte altså testen med denne<br />

p.u’en i Nima-armen, <strong>og</strong> opplevde en<br />

platespiller med bra autoritet <strong>og</strong> spilleglede.<br />

Den er rett nok ikke veldig presis<br />

i de nedre oktaver, men den låter fyldig<br />

<strong>og</strong> swingende. Oppover er den både<br />

livlig <strong>og</strong> veloppløst, absolutt en mm å<br />

regne med denne Corus’en, noe vi skal<br />

snakke mer om underveis.<br />

ROCK OG OPERA<br />

Jeg hentet Johnny Winter frem fra<br />

glemselen, <strong>og</strong> lot ham briske seg med<br />

sin Guitar Slinger fra 80-tallet en gang.<br />

Dette er Johnny Winter på sitt mest<br />

eksplosive, en skive så vel blues, rock<br />

<strong>og</strong> heavy-fans kan nyte av i fellesskap.<br />

Denne skiva har ellers et svært<br />

så magert uttrykk på mange spillere ,<br />

derfor overrasket det meg klart at den<br />

på Roksan-spilleren var både fyldig <strong>og</strong><br />

slagkraftig.<br />

Ved å løfte plata over på den ca<br />

dobbelt så dyre kombinasjonen av<br />

Acoustic Solid, Origin Live <strong>og</strong> Benz, var<br />

forskjellene nesten urovekkende små,<br />

<strong>og</strong> innledningsvis forvirret det meg at<br />

den brutale AS-spilleren faktisk låt en<br />

anelse slankere enn Roksan-komboen.<br />

Nå brukte jeg ikke så lang til på å gjette<br />

meg til hvordan dette hang sammen;<br />

det viste seg til dels mye enklere å<br />

følge basslinjer <strong>og</strong> trommeslag på<br />

Acoustic’en; det hele dreide seg kun<br />

om presisjon.<br />

Sideeffekten av presisjon i bassområdet<br />

er ofte en subjektivt opplevet slankhet,<br />

men på vel avstemte formidlere<br />

viser dette seg snart å være en illusjon.<br />

Skal man i kjelleren, går man dit, <strong>og</strong><br />

man treffet hvert trappetrinn fjellstøtt<br />

hele veien ned. Det skal d<strong>og</strong> sies at på<br />

akkurat denne innspillingen fungerte<br />

det strålende med litt avslappethet hva<br />

kontroll angår; dette låt nemlig som ei<br />

kule på Roksan-spilleren.<br />

EKTE SANG<br />

Fra et loppemarked på Østlandet har<br />

jeg rasket med meg en <strong>og</strong> annen perle,<br />

deriblant Mussorgsky’s «Songs» med<br />

Kim Borg som solist, innspilt av det<br />

polske radioorkester i 1962, en liten<br />

audiofil perle. Dette selv med sine<br />

merker fra tidens tann. Igjen viser<br />

Roksan-spilleren at den kan formidle;<br />

dette er rimelig åpent <strong>og</strong> levende, med<br />

både klang <strong>og</strong> tredimensjonalitet bra<br />

ivaretatt.<br />

«Å teste platespillere er fullt av<br />

usikkerhetsmomenter. For hvordan kan<br />

jeg vite hvilke egenskaper som sitter i<br />

armen, hvilke i pick-up’en, <strong>og</strong> hvor mye<br />

selve drivverket har å si? »<br />

Men når denne plata bytter spiller,<br />

er all tvil vasket bort. Den dobbelt så<br />

dyre, tyske AS-spilleren kort <strong>og</strong> greit<br />

kler av briten. Brått fremstår musikken<br />

med liv <strong>og</strong> klangstrukturer av en<br />

karakter som Radius-spilleren kun fant<br />

en flik av. Og slik fortsatte det; middels<br />

brukbare innspillinger låt nokså likt,<br />

mens gode innspillinger hadde til dels<br />

dramatiske forskjeller.<br />

Det er spesielt på klangfarger <strong>og</strong><br />

presisjon at den dyrere spilleren viser<br />

hvorfor prisen er høyere. Og dette til<br />

tross for at Roksan Radius 5 faktisk<br />

er forbannet bra på akkurat klang <strong>og</strong><br />

farger!<br />

UTFORDRINGER<br />

Å teste platespillere er fullt av usikkerhetsmomenter,<br />

i enda større grad enn<br />

<strong>tester</strong> av annet utstyr. For hvordan kan<br />

jeg vite hvilke egenskaper som sitter i<br />

armen, hvilke i pick-up’en, <strong>og</strong> hvor mye<br />

selve drivverket har å si?<br />

Det er på slike punkter at årelang<br />

erfaring, gode RIAA-trinn <strong>og</strong> en viss<br />

tålmodighet er et must. I tillegg til<br />

dette, må det helst testes med litt annet<br />

utstyr, byttes <strong>og</strong> kryssjekkes. For hva<br />

skjer dersom jeg setter den mye dyrere<br />

mc-pick-up’en over på Roksan-spilleren,<br />

<strong>og</strong> den rimeligere mm’en på den dyrere<br />

Origin Live armen? Litt jobb er det jo,<br />

men som tenkt så gjort!<br />

Mange er nok av den oppfatning at<br />

vinylspillernes natur er å finne i pickup’en.<br />

Det ville jo virke l<strong>og</strong>isk, ettersom<br />

det er denne som er i direkte kontakt<br />

med plata, samt leser alt som er i rillene.<br />

Da glemmer man rett nok at det er<br />

en mekanisk <strong>og</strong> elektrisk utfordring å<br />

flytte dette mikroskopiske signal fra<br />

rillene, over i pick-up <strong>og</strong> gjennom kablene.<br />

Alle små detaljer spiller inn<br />

<strong>og</strong> må være under full kontroll, energiforflytning<br />

i mikroklassen er ikke for<br />

amatører!<br />

CORUS’ SANG<br />

Det første som slår en i det Corus er<br />

trygt plassert i Origin Live-armen, er<br />

dens livlige luftighet. Den er ikke like<br />

dramatisk <strong>og</strong> dyptpløyende som Benz<br />

L04, <strong>og</strong> den snubler temmelig mye<br />

oftere i rillestøy. Det skulle bare mangle,<br />

Fritz Gyger II-sliping er ikke av de<br />

absolutt skarpeste i markedet.<br />

Allikevel er det underlig å bivåne<br />

hvor frisk <strong>og</strong> levende musikken fremstilles<br />

fra denne rilleleseren, jeg tror<br />

nok den finner fram nesten like mye<br />

info som den noe dyrere Audio Note<br />

IQ3 som ofte befinner seg på samme<br />

sted som Roksan Corus nå gjør. AN har<br />

skarpere nål <strong>og</strong> stivere nålefane, noe<br />

som teoretisk gjør den til en litt bedre<br />

etterforsker, samt gjør det mulig for<br />

den å bevege seg litt stillere.<br />

I Origin Live-armen oppfører Corus<br />

seg klart åpnere <strong>og</strong> mer presis enn i<br />

Nima-armen, men den går allikevel

ikke like autoritativt til verket som<br />

Benz L04 gjør på samme plass. Om jeg<br />

skal få kritisere den for noe, må det vel<br />

bli at den har en anelse lys karakter.<br />

Som nevnt er dette ikke i nærheten av<br />

å være et problem i Nima-armen, men<br />

det vises litt tydeligere i OL, altså.<br />

L04 I NIMA<br />

Det er slett ikke alle armer som makter<br />

å hente bass <strong>og</strong> drivende rytmikk ut av<br />

Benz L04. For eksempel er ikke Rega<br />

RB300 eller armene fra Pro-Ject videre<br />

gode på dette, men Roksan Nima får<br />

det rimelig bra til.<br />

Benz L04 løfter gjengivelsen et godt<br />

hakk opp fra kombinasjonen med<br />

Corus, noe som tydelig viser at dette<br />

er en kompetent spillerkombinasjon.<br />

Samtidig som det vises at verken<br />

presisjonen i bunn eller oppløsningen<br />

oppover kan matche den dobbelt så<br />

dyre sammensetningen. Hvilket er helt<br />

greit, selvsagt.<br />

For det som uansett er viktig er jo at<br />

kvaliteten som fremkommer er svært<br />

konkurransedyktig i sin prisklasse, der<br />

man vil møte den gode Pro-Ject RPM9<br />

for eksempel. Jeg vil vel hevde at som<br />

drivverk betraktet er disse spillerne<br />

relativt likeverdige, selv om jeg finner<br />

Roksan å være et noe penere <strong>og</strong> mer<br />

gjennomtenkt produkt. Og snakker vi<br />

arm, er jeg fortsatt en smule kritisk til<br />

Pro-Ject’s rimelige armer, men håper<br />

<strong>og</strong> tror at deres senere toppmodeller<br />

har funnet løsninger som holder <strong>og</strong>så<br />

for noe stivere p.u’er. Håper å komme<br />

tilbake til dette i et senere <strong>Fidelity</strong>.<br />

HVEM ER NÅ BEST?<br />

Nå har vi altså senket pris <strong>og</strong> ambisjonsnivå<br />

på Acoustic Solid, mens vi har<br />

øket det samme på Roksan. Og nå sitter<br />

altså en dobbelt så dyr p.u. på sistnevnte.<br />

Det burde vel da være rimelig å anta at<br />

Roksan knapper kraftig innpå? Ganske<br />

riktig, den tar et klart skritt opp, mens<br />

AS tar et ikke fullt så hørbart skritt<br />

tilbake.<br />

Til tross for dette, er det interessant<br />

nok ikke slik at Roksan-spilleren kan<br />

hamle opp med AS-spilleren. Rillestøyen<br />

flytter seg over til AS-spilleren,<br />

<strong>og</strong> vi kan konkludere med at akkurat<br />

dette fenomenet er nesten rent pickup-indusert.<br />

Oppløsningen i toppen er<br />

delvis relatert til pick-up, <strong>og</strong> delvis til<br />

andre sider av platespilleren. Denne<br />

slutningen trekker jeg basert på det<br />

faktum at så vel Corus-pick-up’en som<br />

Roksan-spilleren nå leverer mer detaljer<br />

<strong>og</strong> større rom enn de gjorde så lenge de<br />

spilte på samme lag.<br />

Når det gjelder kontroll <strong>og</strong> organisering<br />

i bunnoktavene vet jeg fra tidligere<br />

at mye av dette har mye med armen å<br />

gjøre. Og dermed kan vi igjen underbygge<br />

dette, ved at kontrollen nedover<br />

fortsatt tilligger Acoustic Solid, mens<br />

mykhet <strong>og</strong> en tendens til litt deilig slurv<br />

fortsatt er å finne på Roksan-siden.<br />

Det jeg egentlig ønsker å si i dette<br />

avsnittet er for eksempel at Roksan<br />

Corus har overraskende egenskaper i<br />

den rette armen, likeledes at Roksan<br />

Radius med Nima-arm innehar kvalitet<br />

nok til å håndtere stivere pick-up’er<br />

(les: moving coil) enn normale mm’er<br />

som nevnte Corus.<br />

PLUSS OG MINUS<br />

Spiller vi Miles Davis nokså kompliserte<br />

skive «Decoy» viser Roksan Radius 5 at<br />

den har bra kontroll over så vel dynamikk<br />

som kompliserte passasjer, det<br />

låter både glatt <strong>og</strong> relativt dynamisk,<br />

dette her, selv om vi kan finne den<br />

nevnte tendensen til mykhet nedover.<br />

På den andre frekvensflanken<br />

oppleves det en viss mangel på liv <strong>og</strong><br />

eleganse, helt typisk dette. Det er ingen<br />

hemmelighet at det LP-spillerne strir<br />

mest med er nettopp frekvensflankene.<br />

Men på CD-spillerne er det motsatt, de<br />

fikser bass <strong>og</strong> diskant rimelig bra, mens<br />

mellomtonen er bøygen, der i gården.<br />

Ved å flytte Corus-p.u’en over på<br />

AS-spilleren løser dette seg brått <strong>og</strong><br />

kontant, det er entydig åpnere, tydelig<br />

bedre kontroll nedover, samt en klart<br />

bedre plasseringsevne i alle plan. Det<br />

kommer rett nok for en dag at enkelte<br />

passasjer er litt i overkant for Roksan<br />

hva angår sporingsegenskaper, av <strong>og</strong> til<br />

glipper den litt taket på plasseringen,<br />

samt «hugger litt» til på sibilantene.<br />

Men dette er fullt ut akseptabelt, dette<br />

skal ikke være den endelige pick-up; prisen<br />

befinner seg tross alt i middelklassen.<br />

SAMMENFATNING<br />

Roksan Radius 5 både ser <strong>og</strong> høres<br />

svært så bra ut. Det er en spiller med<br />

svært gode klanglige egenskaper. La<br />

meg her tilføye at den <strong>og</strong>så kan leveres<br />

i svært elegant treverksut-førelse.<br />

Roksan Radius 5 spiller dypt <strong>og</strong> kraftfullt,<br />

om enn med en viss tendens til<br />

oppmykning nedover. Den er bedre<br />

enn de fleste i sin klasse med hensyn<br />

til både klang <strong>og</strong> vekt i de dypeste<br />

oktaver. Den er rimelig dynamisk uten<br />

å oppleves som brutal, <strong>og</strong> den takler<br />

montering av så vel moving magnet<br />

som moving coil pick-up’er uten større<br />

problemer.<br />

Armen er garantert en rimelig<br />

konkurrent til f.eks. VPI’s unipivot<br />

armer, men jeg opplever at den fortsatt<br />

har litt å hente på evnen til formidling<br />

av energi i forhold til dobbelt så dyre<br />

«normale» armer, <strong>og</strong> dette er akkurat<br />

som det skal være.<br />

Kort sagt er Roksan Radius en forbasket<br />

heftig utfordrer for de fleste spillere i<br />

klassen under 20 høvdinger. Er du ute etter<br />

en spiller i denne klassen, må du høre<br />

denne nydelige musikkformidleren! 3<br />

Roksan Radius 5 platespiller:<br />

kr 10 990,-<br />

Roksan Nima Arm: kr 5 490,-<br />

Pakkepris Radius 5 + Nima:<br />

Kr 14 990,-<br />

Roksan Corus moving magnet<br />

pick-up, kr 3 990,-<br />

Importør: Sound Planet<br />

43

3 3<br />

44<br />

Årets <strong>Fidelity</strong> anlegg:<br />

Vi hadde store forventninger til et<br />

tilnærmet high-end musikkanlegg<br />

til en moderat pris. Dette anlegget<br />

overgår egne forventninger med<br />

solid margin. Det er musikalsk <strong>og</strong>så<br />

nærmest altetende. Og fabelaktig<br />

til hjemmekino i kun 2 kanaler!<br />

Musikalsk pris<br />

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />

Selv om vi <strong>tester</strong> mye av det<br />

aller dyrest <strong>og</strong> beste utstyret<br />

på markedet, er vi fullstendig<br />

klar over at det “beste<br />

kjøpet” for de fleste av oss<br />

er noe mer nøkternt enn disse super<br />

high-end greiene. For svært mange av<br />

våre lesere, <strong>og</strong> for svært mange musikkinteresserte<br />

generelt, vil et anlegg til<br />

rundt 10-20 tusen pr. komponent utvilsomt<br />

gi aller mest for pengene. Og<br />

siden vi allerede har testet 2 helt unike<br />

produkter som begge ligger i dette<br />

prisområdet, var det ikke vanskelig å<br />

bestemme seg for at det best tenkelige<br />

50-tusen kroners anlegget skulle bli<br />

vår julegave til leserne- <strong>og</strong> gjerne <strong>og</strong>så<br />

til venner av våre lesere.<br />

SONY 5400<br />

I forrige blad testet vi en CD-spiller fra<br />

markedsleder Sony som er noe av det<br />

beste på markedet uansett pris. Og det<br />

til <strong>og</strong> med med muligheter for SACD i<br />

2 kanaler, <strong>og</strong> med muligheter for utbygging<br />

til 6 kanaler. Riktignok synes vi at<br />

Stereophile tar munnen for full når de<br />

karakterfester denne spilleren til A+,<br />

det samme som verdens beste spillere<br />

i flere hundre tusen kroners klassen.<br />

<strong>Fidelity</strong> har testet flere av disse rådyre<br />

spillerene enn de fleste, <strong>og</strong> Sony’en er<br />

ælig talt både litt råere i diskantgjengivelsen<br />

<strong>og</strong> mangler litt kropp <strong>og</strong> raffinement<br />

i mellomtonen i forhold til de<br />

bedre av disse. Dessuten har den ikke<br />

helt den fenomenal evnen til å øke størrelsen<br />

på lydbildet, når man skrur opp<br />

lydnivået, som noen av de beste har.<br />

Men god er Sony’en uansett, <strong>og</strong> kvalitetsforskjellen<br />

selv i det fineste referanseanlegg<br />

er forbløffende liten i forhold<br />

til den utrolig lave prisen. Ikke minst<br />

når man samtidig oppdager at denne<br />

spilleren selges på Nettet ytterliger 2-3

ombe<br />

tusen kroner under “veiledende”.<br />

Sony 5400 er derfor den beste spilleren<br />

vi vet om til prisen. Og den er<br />

entydig bedre enn tidligere modeller fra<br />

Sony som kostet minst det dobbelte. Og<br />

som så absolutt var verd det! Dette ikke<br />

minst med tanke på den fenomenale<br />

byggkvalitet <strong>og</strong> mekaniske soliditet man<br />

finner i disse påkostede ES spillerene.<br />

Klangen oppleves som ganske nøytral<br />

<strong>og</strong> dypbassen er fenomenal mens mellombassen<br />

er noe slankere. Toppen er en<br />

smule røff <strong>og</strong> viril, <strong>og</strong> tåler knapt å kobles<br />

med produkter med noen ytterligere<br />

eksesser helt der oppe.Men her finnes<br />

masser av liv, <strong>og</strong> bare antydningsvis en<br />

viss “teknisk” klang slik man kan oppleve<br />

det på en god kino, men knapt nok i<br />

konsertsalen. Men med de helt riktige<br />

partnere i lydkjeden, kan man antagelig<br />

komme utrolig nært det aller beste...<br />

B&W CM9<br />

Dette er årets EISA-høyttalere, <strong>og</strong> selv<br />

om vi smiler en smule skjevt til hele<br />

det råkommersielle “award” konseptet,<br />

så er dette et eksempel på at mange av<br />

Europas beste hi-fi journalister simpelthen<br />

gjør en skikkelig jobb, <strong>og</strong> at god lyd<br />

faktisk er en rimelig objektiv greie.<br />

Vi hørte den med stor begeistring<br />

hos Hi-Fi Klubben i København i høst,<br />

<strong>og</strong> fikk den promte inn i vårt referanseanlegg<br />

noe få dager senere. Det må<br />

innrømmes at det slett ikke var særlig<br />

store forskjeller på noen viktige lydparametre<br />

i forhold til våre egne referanse<br />

stoltheter, Marten Coltrane, handmade<br />

in Sweden. I forhold til Coltrane er det<br />

som om man har skåret alle parametere<br />

med en ostehøvel. B&W CM9 er masseprodusert<br />

i Kina, men den er utviklet<br />

i England. Og det er gjort en helt fantastisk<br />

jobb med å beholde mesteparten<br />

av godlyden fra de mange ganger så<br />

dyre Diamond referansehøyttalere ned<br />

til denne “billig” serien beregnet for<br />

“folk flest” til brøkdelen av prisen.<br />

CM 9 er den største av høyttalerne<br />

i denne serien, <strong>og</strong> den låter altså på<br />

samtlige parametre ganske tett på den<br />

tyve ganger(!) så dyre svensken. Den<br />

har “nesten” like bred frekvensgang,<br />

den spiller “nesten” like høyt, den er<br />

“nesten” like luftig i toppen, den er<br />

“nesten” like hom<strong>og</strong>en <strong>og</strong> uforvrengt.<br />

Og den har “nesten” like lite forvrengning<br />

<strong>og</strong> makrodynamikk.<br />

Hovedproblemet etter vår mening<br />

er at denne smule mindre oppløsning,<br />

mangel på superdetaljering, <strong>og</strong> ikke<br />

minst litt mindre presisjon i mikrodynamikk,<br />

tilsammen kan skape en slags<br />

“pudding” lyd uten snert <strong>og</strong> gnist.<br />

jAKTEN PÅ DEN OPTIMALE FORSTERKER<br />

Vi skjønte snart at hele hemmeligheten<br />

ble å finne en forsterker som kunne gi<br />

en smule “snert” i spesielt store deler<br />

av mellomtonen, men som samtidig<br />

hadde en ganske fyldig “kropp” <strong>og</strong> en<br />

absolutt ufarvet diskant. Vår første innskytelse<br />

var å hanke inn- enda en gang-<br />

den glimrende 120 watteren ECI-5 fra<br />

Electrocompaniet som tross sin imponerende<br />

alder fremdeles overrasket oss<br />

alle med sine utsøkte kvaliteter da vi<br />

etter etter et lengere opphold hørte den<br />

igjen i gruppetesten på vårparten. At<br />

den for noen ikke låter nok “hi-fi”, får<br />

være opp til den enkelte. Men i hvert<br />

fall på akustiske instrumenter, <strong>og</strong> for å<br />

gjenskape hol<strong>og</strong>rafisk akustiske rom,<br />

er ECI-5 glitrende bra, <strong>og</strong> med en svart<br />

akrylfinish som <strong>og</strong>så utseendemessig<br />

matcher B&W høyttalerne suverent.<br />

Men den blir altså litt for dyr om vi<br />

skal greie å holde budsjettet på kr.50.000.<br />

Men vi er forberedt på at det beste kjøpet<br />

uansett kan passere denne selvpålagte<br />

grensen. Er vi ikke 100% fornøyd med<br />

de stort sett rimeligere alternative vi har<br />

hanket inn, så <strong>tester</strong> vi på nytt ut de beste<br />

tidligere testede, inkludert både EC, Bladelius<br />

<strong>og</strong> Krell, om ikke annet for å teste<br />

når eventuelt lydkvaliteten på høyttaler<br />

<strong>og</strong> spiller begynner å butte...<br />

Men en flunk ny NAD som lovet<br />

nærmere 200 ærlige watt til snaue<br />

kr.10.000 ble første forsøk på å finne<br />

idealforsterkeren til Sony <strong>og</strong> B&W....<br />

45

3 3<br />

46<br />

Årets <strong>Fidelity</strong>-anlegg:<br />

SEC. OP.: SONY SCD-XA 5400ES<br />

Formidabel<br />

Da jeg tidligere i høst hadde Sony SCD-XA5400ES CD/<br />

SACD Player (Sony 5400) hjemme for omtale i <strong>Fidelity</strong> ble<br />

jeg svært begeistret for den. Prisen varierer fra 15-tusen<br />

kr <strong>og</strong> ned mot titusen kr i nettbutikker. Byggekvaliteten er god<br />

<strong>og</strong> med sine 10,2 kg står den støtt <strong>og</strong> godt. Den har standard<br />

digitale PCM-utganger <strong>og</strong> DSD-utgang over HDMI plugg, samt<br />

balanserte- <strong>og</strong> ubalanserte anal<strong>og</strong>e utganger. Ved CD-avspilling<br />

– PCM data – konverterer den etter mine opplysninger til DSD<br />

format før dataene sendes til DACen, det vil si samme format<br />

som ved SACD-avspilling.<br />

I mitt system oppfattet jeg Sony 5400 som nøytral i klangen.<br />

Den hadde god presisjon <strong>og</strong> dynamisk evne <strong>og</strong> gjorde derfor<br />

lite av seg. For eksempel hadde den ingen romantiserende, eller<br />

glattende effekter i mellomtonen – noe en tidvis kan høre fra<br />

langt dyrere spillere som for eksem-<br />

pel Playback Designs MPS-5. Det å<br />

fremheve bestemte deler av musikken<br />

gjør at noen komponenter nær<br />

sagt lyder ”bedre” enn virkeligheten – de får en signatur <strong>og</strong> slik<br />

skal det vel ikke være. I hovedsak er min lytteerfaring akustisk<br />

musikk fremført i dertil egnede lokaler. I slike lokaler hører jeg<br />

aldri forskjønnende elementer når musikken fremføres <strong>og</strong> Sony<br />

5400 var altså velsignet fri for slike unoter. Det var heller ingen<br />

aggressive tendenser oppover <strong>og</strong> de dypere oktaver ble formidlet<br />

godt – d<strong>og</strong> muligens med en betoning i området rundt<br />

100Hz. Kort sagt så hadde den ingen spesielle lyter <strong>og</strong> fungerte<br />

meget godt i perioden den stod koblet opp.<br />

Jeg har lyttet til mange gode CD/SACD-spillere de siste årene<br />

i mitt eget system <strong>og</strong> Sony 5400 må være blant de aller beste<br />

Forsterkeri<br />

SEC. OP.: ELECTROCOMPANIET ECI 5<br />

At et ganske rimelig produkt klarer<br />

seg ekstraordinært godt når<br />

alt det andre er i superklasse,<br />

blir vi stadig overrasket over. Men<br />

det hele pleier å kollapse når ytterligere<br />

en komponent skal betydelig<br />

ned i pris. Men denne gangen hadde<br />

vi nylig testet den ekstrordinært gode<br />

CD spilleren 5400 fra Sony som låt<br />

overraskende tett på det aller beste<br />

selv i referanseanlegget. Med B&W<br />

CM 9 i kjeden, ble selv denne beskjedne<br />

forskjellen ytterligere utvisket.<br />

Dette låt simpelthen sensasjonelt<br />

bra, men fremdeles brukte vi en hundretusen<br />

kroners effektforsterker, en<br />

tilsvarende dyr forforsterker <strong>og</strong> ditto<br />

kabler. Hva med en god integrert; det<br />

kanskje fornuftigste kompromisset i<br />

hi-fi bransjen?<br />

Helt spontant ville jeg først prøvd<br />

Electrocompaniets gode, gamle ECI<br />

5 som er en utrolig bra forsterker,<br />

men som enkelte synes låter for lite<br />

“hi-fi”. Klangbalansen er litt mørk, akkurat<br />

som i virkeligheten på akustisk<br />

musikk fra tilskuerplass, men med<br />

krispe detaljer, ikke minst i den kritiske<br />

øvre mellomtone. I motsetning<br />

til mange andre, forblir imidlertid<br />

presensområdet både virilt <strong>og</strong> krystallklart<br />

uten giftige pigger. Diskanten<br />

er silkeglatt <strong>og</strong> tilstrekkelig luftig,<br />

men uten å skrike. Det som likevel<br />

gjør dette til en tilnærmet “high-end”<br />

forsterker tross en mellombass som<br />

ikke er like fast <strong>og</strong> stram som enkelte<br />

konkurrenter, er det fenomenale<br />

“rommet” <strong>og</strong> størrelsen av lydbildet.<br />

MATCHING<br />

Både NAD, Hegel <strong>og</strong> Electrocompaniet<br />

har kommet med glimrende<br />

forsterkere til nærmere halve prisen<br />

av den gamle EC’en.Og det ble fra<br />

flere hold hevdet at disse til dels var<br />

“bedre” enn de større forsterkerene,<br />

rett <strong>og</strong> slett fordi det ifølge mange<br />

konstruktører er enklere å lage en<br />

vellydene forsterker på 70-100 watt<br />

enn større greier. Kunne noen av<br />

disse være mer enn akseptabelt gode,<br />

<strong>og</strong>så styrkemessig, i dette anlegget?<br />

Prelude fra EC kjente vi fra før. Men<br />

integrerte spillere – <strong>og</strong> da er<br />

Playback Designs MPS-5 med i regnskapet. En kandidat som<br />

kan være bedre er dCS Puccini – d<strong>og</strong> fikk jeg ikke organisert et<br />

lån mens Sony 5400 var tilgjengelig så det er vanskelig å si noe<br />

om eventuelle forskjeller dem i mellom. Sammenlignet med min<br />

dCS-baserte spiller er det ved CD-avspilling først <strong>og</strong> fremst små<br />

mangler ved reproduksjon av stemmer man kan legge merke<br />

til. Her tenker jeg på artikulasjon <strong>og</strong> visling som tidvis ikke blir<br />

tydelig nok <strong>og</strong> oppløst nok gjengitt. Jeg hevder ikke at dette er<br />

mer enn et marginalt problem, men en bør ha det i bakhodet<br />

om menyen består av mye vokalmusikk.<br />

Et annet problemområde er piano som kan fremtre litt for<br />

forsiktig <strong>og</strong> lukket, i.e. litt for lite transient <strong>og</strong> overtonene høres<br />

ikke godt nok. Skal en vurdere en Sony 5400 så bør en derfor<br />

spille noen CDer med pianomusikk.<br />

Ved SACD-avspilling er den ualmin-<br />

AV: ARNE CHRISTIAN DAMHAUG<br />

nelig god <strong>og</strong> litt nærmere dCS. Den<br />

er kanskje litt mindre autoritativ i<br />

bassområdet enn hva jeg er vant til <strong>og</strong> den har litt mer bakgrunnstøy<br />

– noe den <strong>og</strong>så har ved CD-avspilling. Derfor er det<br />

muligens artefaktet hvit støy som er denne spillerens akilleshæl<br />

sammenlignet med det beste. I konserthallen er det som kjent<br />

ikke bakgrunnstøy av denne typen <strong>og</strong> det er nødvendig at<br />

støyen er så lav som mulig i musikkanlegget for å illudere en<br />

konsertopplevelse – <strong>og</strong> det kan altså gjøres bedre. For øvrig er<br />

klangen, presisjonen <strong>og</strong> dynamisk evne så god at det i praksis<br />

er smak <strong>og</strong> behag som avgjør om denne spilleren kan gjøre jobben.<br />

Alt i alt er Sony 5400 nær det beste jeg har hørt <strong>og</strong> sett.<br />

I forhold til prisen leverer den formidabelt god ytelse.<br />

Anders Rossnes var i vår test for et<br />

par år siden noe mindre eksaltert enn<br />

visse andre norske bladfyker. Var vi<br />

generelt for kritiske, hadde vi en litt<br />

sær lydfilosofi, eller var vi simpelthen<br />

litt uheldig med koblingen til resten<br />

av utstyret? På tide med en “second<br />

opinion”, med andre ord...<br />

En helt annen “second opinion”<br />

fra Håkon R<strong>og</strong>nlien, mente at Hegels<br />

integrerte 200 watter var “minst” på<br />

høyde med den dyrere Krell 400. I<br />

hovedtesten hadde riktignok <strong>Fidelity</strong><br />

vært litt mindre bastante <strong>og</strong> antydet<br />

at Hegel var “nesten” like god som den<br />

utmerkede amerikaneren. Men da vi<br />

nå ringte for å få låne denne til denne<br />

gruppetesten, anbefalte konstruktøren<br />

faktisk den enda rimeligere modellen<br />

H-100 som hadde litt mindre krutt,<br />

men med aller siste variant av hans<br />

“lydmotor”, som reklamebyrået kaller<br />

den patenterte kretsløsningen. Prisen<br />

var perfekt for vårt ønske om en komplett<br />

anlegg til kr.50.000!<br />

KV

Motoren i anlegget<br />

<strong>Fidelity</strong> jakter på det beste forsterkerkjøpet til Sony 5400 <strong>og</strong> B&W CM9<br />

NAD C375BEE:<br />

Trond Torgnesskar:<br />

Påmeldt som kveldens budsjettkiller, <strong>og</strong> med sin klassiske<br />

NAD-look er den såpass mye av en «Working Class hero»<br />

at det kanskje ikke er en bombe at det den virkelig kan,<br />

er å rocke. Blir litt for summarisk på klassisk musikk, noe<br />

ensformig i sin omgang med klangfarger, men er dynamisk,<br />

fandenivoldsk <strong>og</strong> får det virkelig til å swinge på mer elektrifiserte<br />

ting. Dette er forsterkeren Springsteen har i garasjen,<br />

liksom. Ærlig, ujålete, rytmisk <strong>og</strong> dynamisk med kjempesammenheng,<br />

driv <strong>og</strong> spilleglede. Til denne prisen er den et funn<br />

om du spiller mer Dylan, Wilco, Porcupine <strong>og</strong> Meters enn<br />

du spiller Mahler <strong>og</strong> Mozart. NAD’s beste på årevis, en bola<br />

fetter av 3020.TT<br />

Sam Ross:<br />

Grei nok lyd, <strong>og</strong> et imponerende overskudd av krefter.<br />

Men mer muskler enn hjerne gjør den litt for røff <strong>og</strong> tøff<br />

til de langt mer forfinede B&W høyttalerne. Et utrolig bra<br />

forsterkerkjøp, men ikke nivåmessig på høyde med resten av<br />

anlegget.<br />

Rolf-Inge Danielsen:<br />

Etterkommeren til min gamle C330 står klar på benken,<br />

omgitt av et rykte om et nesten sinnsykt godt kjøp <strong>og</strong> lydmessig<br />

visstnok enda bedre enn “high-end” variantene i den<br />

mer enn dobbelt så dyre M3 serien. Og ja, denne karen var<br />

råtøff i trynet <strong>og</strong> med masser av rocka krefter. En ekte NAD<br />

med umiskjennelig lydsignatur signert B.E.E. Og langt bedre<br />

enn tidligere varianter i prisleiet. Men knapt sammenlignbar<br />

med den langt mer påkostede M3. Dette er en stor forsterker<br />

for små penger, men ikke helt med det raffinementet <strong>og</strong> den<br />

roen vi håper å finne til resten av anlegget. Men finner vi<br />

noe slikt innenfor budsjett?<br />

LES OGSÅ FULL TEST LENGER BAK I BLADET!<br />

Electrocompaniet<br />

Prelude 2:<br />

Rolf-Inge Danielsen:<br />

Litt mørk i klangen <strong>og</strong> med imponerende bass i forhold til størrelse.<br />

Den vanskelige kvinnestemmen låter veldig bra <strong>og</strong> kommer<br />

godt frem <strong>og</strong> står nærmest hol<strong>og</strong>rafisk plassert i opptaksrommet.<br />

Men <strong>og</strong>så litt tam i lyden sammen med B&W, <strong>og</strong>så på<br />

piano som låter en anelse lukket. Her mangler simpelthen litt<br />

fraspark <strong>og</strong> freskere transienter som gir musikken liv. Skulle så<br />

gjerne ønsket at forsterkeren spilte litt mer “ut”.<br />

Trond Torgnesskar:<br />

Ryddig <strong>og</strong> nedtonet design. Endelig! Litt på den mørke siden <strong>og</strong><br />

med bra trøkk, men lyden frigjøres liksom ikke helt. Den har en<br />

noe kompakt <strong>og</strong> litt lukket kvalitet, særlig tydelig på stemmegjengivelse.<br />

Det slipper rett <strong>og</strong> slett ikke . Liten partypukkel i bassen<br />

, sikkert glimrende til en litt anemisk monitor, men i dette<br />

selskapet sitter det liksom ikke helt. Glimrende på gjengivelse<br />

av rom, det er noe den virkelig kan. Dette var likevel litt uforløst,<br />

spør du meg.Trenger den kanskje sin CD-partner for å komme til<br />

sin rett? (Gunnar mener at Prelude 2 er såpass god at man bør<br />

gå opp til den litt dyrere spilleren i Classic-serien for optimalt<br />

resultat.) Uansett; et laaangt stykke opp til den glimrende ECI 5<br />

som er en absolutt favoritt, men litt for dyr innenfor et budsjett<br />

på totalt kr.50.000. Folk i enkelte andre publikasjoner mener<br />

forøvrig noe annet om forholdet mellom denne <strong>og</strong> den nesten<br />

titusen kroner rimeligere Preluden. Dem om det!<br />

Sam Ross:<br />

Småpent <strong>og</strong> absolutt sivilisert. Dette er langtfra noe “billig” hi-fi<br />

lyd, men likevel ganske kjedelig <strong>og</strong> uengasjerende i forhold til<br />

Electrocompaniets større forsterkere. Dette går igjen i hele<br />

frekvensgangen, <strong>og</strong> den sliter <strong>og</strong>så litt nedover. Selvfølgelig,<br />

med hensyn til oppgitt effekt <strong>og</strong> størrelse på strømforsyning.<br />

Likevel bra trøkk <strong>og</strong> meget brukbar dynamikk, men mangler<br />

litt detaljer <strong>og</strong> krisphet på mikronivå. Det hele blir litt fjernt <strong>og</strong><br />

ufokusert sammen med B&W CM 9<br />

47

3 3<br />

48<br />

Årets <strong>Fidelity</strong>-anlegg:<br />

Hegel H-100<br />

Rolf-Inge Danielsen:<br />

Yess, yess, yess. Der åpner lydbildet seg, bassen<br />

strammes <strong>og</strong> lydbildet LEVER! Friskere lyd <strong>og</strong> mye morsommere<br />

musikk, selv om vi snakker om de samme<br />

sporene! Men hvor i hule kommer kreftene fra på denne<br />

lille <strong>og</strong> elegante boksen som til <strong>og</strong> med har innebygget<br />

DAC. Og det hele til nesten ingen penger?????<br />

Sam Ross:<br />

For en vanvittig synergi mellom denne forsterkeren <strong>og</strong><br />

resten av anlegget! Nå låter det utrolig fint; åpent <strong>og</strong><br />

med glimrende definisjon, friskt <strong>og</strong> fint nyansert. Ja<br />

simpelthen levende! Spiller musikk så du blir helt hekta<br />

<strong>og</strong> budskapet blir krystallklart med super oppløsning.<br />

Trond Torgnesskar:<br />

Glimrende, funksjonelt design. Lyden er åpen,dynamisk,<br />

kommuniserende, rytmisk; har både bøttevis med<br />

klangfarger <strong>og</strong> store doser åpenhet. Dessuten oppteg-<br />

ner den et stort rom. Nydelig balanse! Det er det ikke<br />

alle forunt å få til. Stjerne i boka! Har et djevelsk grep<br />

om den symfoniske filmmusikken, gjengir opera glimrende,<br />

funker som pokker på funk (no pun intended..!)<br />

<strong>og</strong> er sart, åpen <strong>og</strong> utrolig fargerik så det er en fryd på<br />

kammermusikk.<br />

Ikke minst sparker den så store mengder liv <strong>og</strong> farger<br />

i de vakre (peneste jeg noengang har sett fra den<br />

kanten!) høyttalerne fra B&W at det bare må kunne<br />

betegnes som en magisk match! Denne kombinasjonen<br />

spiller musikk på et nivå som er milevis fra det prisen<br />

indikerer, intet mindre. Her flyttes det grenser for hva<br />

man kan forvente for pengesummen! Dette er rett <strong>og</strong><br />

slett skremmende bra til prisen, <strong>og</strong> den innebygde usbdac´en<br />

er en fantastisk bonus. I sånne øyeblikk er det<br />

ekstra givende å ha denne jobben....<br />

Denne komboen er årets bombe for meg, så mye er<br />

sikkert !

Stello<br />

Sam Ross:<br />

For en kontroll! Og så utrolig silkeglatt,<br />

fløtepen <strong>og</strong> med et så delikat lydbilde som<br />

<strong>og</strong>så avslører en smule diskantrøffhet på<br />

B&W-høyttalerne. Overlegent den beste<br />

forsterkeren, vi snakker om virkelig høy<br />

klasse uten engang å ane hvor grensene<br />

går før den blir koblet opp med enda bedre<br />

utstyr. Men den gir ikke nødvendigvis så<br />

mye bedre totallyd enn den halvparten så<br />

kostbare Hegel i vårt oppsett<br />

Trond Torgnesskar:<br />

Nydelig design, oser kvalitet hele veien. En<br />

stoisk ro i gjengivelsen, uhyre god på nyanser<br />

i uttrykk <strong>og</strong> klang, har noen kvaliteter<br />

her som virkelig burde appellere til elskere<br />

av rørforsterkere. Glatt, veldig finkornet<br />

<strong>og</strong> med kveldens mest gloriøse mellomtone.<br />

Lyden er helt frigjort fra høyttalerne,<br />

akustiske instrumenter låter mer trverk,<br />

strenger, harpiks, kasse <strong>og</strong> messing enn jeg<br />

hadde forventet til prisen, selv om det er<br />

kveldens dyreste. Vakkert! Leder tankene<br />

hen på klassisk <strong>og</strong> grisedyrt Luxman-utstyr.<br />

Blir hakket for aristokratisk <strong>og</strong> godt oppdratt<br />

når det rockes, dette er ikke noe du<br />

spiller Porcupine Tree på, for å si det sånn..<br />

For elskere av akustisk musikk derimot,<br />

må den være et kanonkjøp! Den ville nok<br />

<strong>og</strong>så kommet enda mer til sin rett med dyrere<br />

høyttalere <strong>og</strong> kilde, jeg har på følelsen<br />

at den har enda mer å vise fram enn den<br />

får armslag til her...<br />

Rolf-Inge Danielsen:<br />

Førsteinntrykket er en litt snillere <strong>og</strong> tammere<br />

lyd enn Hegel, men så hører man<br />

klangfargene, roen <strong>og</strong> renheten <strong>og</strong> skjønner<br />

raskt at dette er en “bedre” forsterker enn<br />

Hegel. Men avslører den resten av anlegget<br />

mer enn den tilfører større musikalsk<br />

begeistring? Jeg innbiller meg at denne<br />

forsterkeren krever enda bedre høyttaler<br />

<strong>og</strong> signalkilde for å ta helt av. Det blir artig<br />

å lese den komplette testen til Jan Myrvold.<br />

( Se side 34)<br />

49

3 3<br />

50<br />

Årets <strong>Fidelity</strong>-anlegg:<br />

Hegel H-100:<br />

Kr 14.990<br />

Sony XA 5400 ES:<br />

Kr 14.990<br />

B&W CM9:<br />

Kr 19.998

På grensen til high-end:<br />

<strong>Fidelity</strong>-anlegget<br />

2010!<br />

Vi er stolte over å presentere et komplett anlegg som spiller helt i grenselandet til highend,<br />

<strong>og</strong> som <strong>og</strong>så ser fantastisk bra ut tross moderat pris. Hver for seg er produktene<br />

bestekjøp i prisklassen. Sammen er de en musikalsk prisbombe for ca kr 50.000!<br />

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />

Et av problemene med hi-fi<br />

distribusjonen i Norge (i motsetning<br />

til f.eks.Sverige), er at<br />

det er så få uavhengige hi-fi<br />

butikker som kan skaffe det<br />

de helst ønsker fra de få store importørene.<br />

Her i landet er uvanlig mange sin<br />

egen “importører”, gjerne med enerett,<br />

slik at glimrende produkt kun er tilgjengelige<br />

hos denne ene forhandleren,<br />

hundrevis av mil fra der du bor.<br />

Selv om man derfor skjønner at favorittbutikken<br />

knapt kan<br />

ha den “beste” kombinasjonen<br />

av komponenter<br />

til en gitt pris, unngår<br />

man i hvert fall å rote<br />

seg helt bort ved feilaktig<br />

å tro at en tilfeldig sammensetning<br />

av prisvinnere<br />

vil garantere et godt<br />

resultat. Og kjøper man<br />

et komplett anlegg i den<br />

samme butikken, kan<br />

man vel <strong>og</strong>så regne med<br />

litt avslag, eventuelt å<br />

få noen brukbare kabler<br />

gratis med på kjøpet...<br />

DE 2 STORE<br />

Heldigvis har vi i det minste to store<br />

hi-fi kjeder, Hi-Fi Klubben <strong>og</strong> Soundgarden,<br />

som fører flere gode <strong>og</strong> sentrale<br />

produkter med et utsalgssted forhåpentligvis<br />

ikke så langt unna deg. Men<br />

selv om Klubben har spesielt mange<br />

gode høyttalere i sitt sortiment, må<br />

du gjerne til Soundgarden for å få det<br />

beste forsterkerkjøpet til disse høyttalerne!<br />

Det er uansett ingen selvfølge at<br />

du får dine ulike favorittprodukter på<br />

samme sted. Heldigvis er det i Norge<br />

mulig å få produkt på hjemlån slik at<br />

man i praksis kan få prøvd ut noen<br />

anbefalte kombinasjoner i egen stue.<br />

Men helt enkelt er dette ikke, for å si<br />

det mildt.<br />

Det beste hadde selvsagt vært om du<br />

hadde ekstra god kunnskap om de mest<br />

interessante produktene på markedet,<br />

uansett hvem som fører dem, <strong>og</strong> så fikk<br />

disse på hjemlån for å teste ut de beste<br />

kombinasjonene. Og det er nettopp det<br />

vi i <strong>Fidelity</strong> har gjort...<br />

GLIMRENDE GRUNNLAG<br />

Det begynte altså med at vi fikk<br />

hakeslepp da vi fikk inn de gulvstående<br />

B&W CM 9 som til en brøkdel<br />

Vi har valgt de berømte flettekablene fra Kimber<br />

til høyttalere <strong>og</strong> mellom spiller <strong>og</strong> forsterker.<br />

av prisen for våre referansehøyttalere<br />

spilte helt uventet “high-end” sammen<br />

med resten av referanseutstyret. Som<br />

kjent er vi i <strong>Fidelity</strong> ganske klare på at<br />

i prisklassen under ca.30.000 kroner<br />

vil vi nesten alltid anbefale en påkostet<br />

stativhøyttaler med en smule kompromisser<br />

i bassen, fremfor en tilsvarende<br />

priset gulvstående med kompromisser<br />

både i frekvensgang <strong>og</strong> oppløsning.<br />

Dette selv om det på den gulvstående<br />

er mer, om ikke nødvendigvis bedre<br />

bass. Men i tilfelle CM9 var det både en<br />

potent bass, hom<strong>og</strong>en klangbalanse <strong>og</strong><br />

utmerket detaljering uten særlige kompromisser.<br />

CM 9 låter simpelthen som<br />

en tilsvarende dyr stativhøyttaler. Men<br />

med ekstra bass <strong>og</strong> større dynamisk<br />

kontrast gratis på kjøpet! Og sammen<br />

med den særdeles prisgunstige Sony<br />

5400, låt det hele glimrende i referanseanlegget.<br />

Begge er forøvrig produkter<br />

som produseres i relativt store serier,<br />

til å være kostbar hi-fi. Utviklingsomkostningen<br />

er snaut nok tatt med i<br />

kalkylen, da vi gærningen forlangst har<br />

betalt denne biten til de dyrere komponentene<br />

disse “budsjett” modellene har<br />

tatt sin teknol<strong>og</strong>i fra.<br />

Men hvor langt ned i<br />

pris kunne vi gå uten at<br />

totallyden ville bli særlig<br />

mye dårligere? I tilfelle<br />

måtte vi treffe perfekt på<br />

matching...<br />

KONKLUSjON<br />

Årsaken til at dette anlegget<br />

ble så usedvanlig bra,<br />

var selvfølgelig den heldige<br />

kombinasjonen med den<br />

norsk/kinesiske integrerte<br />

forsterkeren fra Hegel som<br />

vi på mer generelt grunlag<br />

vil teste til neste blad.<br />

Men at den er en nærmest<br />

perfekt match til CM 9 <strong>og</strong><br />

Sony 5400, er ingen av oss det minste<br />

i tvil om. Og <strong>og</strong>så denne forsterkeren<br />

produseres effektivt i et lavkostland,<br />

noe som helt tydelig holder prisen<br />

usedvanlig lav.<br />

Når det gjelder kabler, har vi valgt<br />

en av de typisk flettede kablene til Ray<br />

Kimber. Disse har vært på markedet<br />

omtrent så lenge som spesialkabler har<br />

vært solgt over disk, men er fremdeles<br />

våre favoritter i mellomprisklassen.<br />

Men prøv gjerne <strong>og</strong>så andre merker.<br />

Siden anlegget etter vår mening er<br />

ganske så nøytralt klangmessig, vil det<br />

<strong>og</strong>så være ganske mange typer kabler<br />

som vi låte helt greit. Men gå ikke i den<br />

fellen å ikke ta kabler på alvor.... 3<br />

51

3 3<br />

52<br />

Musikkomtaler: Godt norsk<br />

Glimmer <strong>og</strong> gråstein<br />

av stein.arne.nistad@gazette.no<br />

STERNA PARADISEA<br />

MARI BOINE<br />

Mari Boine leverer alltid fremragende utgivelser.<br />

Denne gangen har hun gjort<br />

som trekkfuglen<br />

”Sterna Paradisea”<br />

<strong>og</strong> trukket<br />

helt fra nord i<br />

nord til sør i sør.<br />

Platen er innspilt i<br />

Sør-Afrika. I tillegg<br />

til Mari Boines faste<br />

band, har hun fått<br />

hjelp av et lokalt kor<br />

<strong>og</strong> Langa-dronningen<br />

Madosini.<br />

Boine har alltid i<br />

mine ører søkt det universelle.<br />

Selv om hennes<br />

talespråk er meg<br />

fremmed, kommuniserer<br />

hun likevel kraftfullt <strong>og</strong><br />

tydelig. Det afrikanske innslaget utgjør derfor ikke et fremmedelement,<br />

men underbygger <strong>og</strong> utfordrer i stedet hennes musikalske<br />

universelle prosjekt. Det fungerer meget tilfredsstillende, <strong>og</strong> de<br />

ulike utrykksformene veves sammen til en ny <strong>og</strong> helstøpt enhet.<br />

Det gjør at utgivelsen som sådan oppleves som en inngang til<br />

et nytt <strong>og</strong> kanskje lysere landskap. Mari Boine virke rett <strong>og</strong> slett<br />

mer harmonisk. Det gir seg utslag i et både mer åpent <strong>og</strong> mer<br />

tilgjengelig uttrykk.<br />

Boine har alltid skrevet sterke sanger. Nå anes en ny varhet <strong>og</strong><br />

mykhet som gjør at hun kan utfordre sitt hovedinstrument, stemmen,<br />

på en ny måte. Boine byr på en musikk som slett ikke ligger langt fra<br />

populærmusikkens uttrykk, d<strong>og</strong> med kvaliteter som aldri undergraver<br />

hennes posisjon som ”world” musiker – snarere tvert om!<br />

Sterna Paradisea er kanskje den fineste platen som ble utgitt av<br />

en norsk artist i 2009. Mari Boine er en av få norske musikere av<br />

virkelig internasjonalt format!<br />

FRETWORK<br />

BjøRN BERGE<br />

Bjørn Berge er gitarhelt. Bjørn Berge er energi i ren form. Bjørn<br />

Berge skuffer aldri. Heller ikke her. På ”Fretwork” beveger han<br />

seg fra ren blues inn mot et norsk landskap. Han får god hjelp fra<br />

Vamps Øyvind Staveland. Hans fiolin tilfører Berges uttrykk en kledelig<br />

ny dimensjon. Selve tittelen<br />

”Fretwork” beskriver en spesiell<br />

form for dekor- eller utskjæringsteknikk<br />

som brukes på møbler <strong>og</strong><br />

musikkinstrumenter. Det handler<br />

om snirkler <strong>og</strong> geometriske<br />

repeterende figurer. Det er et<br />

godt bilde på Berges musikalske<br />

tilnærming. Her handler<br />

det om snirkler <strong>og</strong> variasjoner<br />

<strong>og</strong> nyanser over samme tema.<br />

Berges røtter fra blues er alltid<br />

nærværende, men grepet med<br />

å trekke inn fiolin som et nytt<br />

element tilfører både en ny<br />

vitalitet <strong>og</strong> et mer nyansert<br />

uttrykk. Berge fremstår friere <strong>og</strong> mer spennende enn på sine<br />

siste utgivelser. Fortsatt er det energi <strong>og</strong> trøkk, men nå med flere<br />

detaljer <strong>og</strong> en ny dynamikk.<br />

HOME<br />

LENA SKjERDAL TRIO<br />

Lena Skjerdal er en moden<br />

debutant. Hun er 37 <strong>og</strong> debuten<br />

viser hennes formidable<br />

talent. Hun har selv skrevet<br />

seks av de ti sangene <strong>og</strong><br />

<strong>og</strong>så teksten til tre av dem.<br />

Hennes uttrykk ligger i et<br />

lett <strong>og</strong> tilgjengelig jazzlandskap.<br />

Piano <strong>og</strong> bass<br />

utgjør hovedinstrumenteringen,<br />

med trompet på<br />

noen av låtene. Det mest<br />

oppsiktsvekkende med<br />

platen er Skjerdals formidlingsevne <strong>og</strong><br />

uttrykk. Hun har et nært slektskap til Radka Toneffs<br />

uttrykk slik jeg opplever det. Det har både med klangen i stemmen<br />

å gjøre, men <strong>og</strong>så med måten hun synger <strong>og</strong> formidler på.<br />

Skjerdal er et ganske unikt talent. Produksjonen <strong>og</strong> lyden er av<br />

meget høy kvalitet. ”Home” er en spennende, vakker <strong>og</strong> bemerkelsesverdig<br />

bra debut!<br />

COHEN – THE SCANDINAVIAN REPORT<br />

EVA DAHLGREN, ANE BRUN, VIDAR jOHNSEN,<br />

MIKAEL WIEHE M.FL.<br />

Å gi seg i kast med sanger av Dylan, Cohen, Young er ikke<br />

alltid verken enkelt eller vellykket. Årsaken er at originalen nesten<br />

uansett vil være bedre, med mindre en forsøker å skape noe helt<br />

annet <strong>og</strong> nytt. Denne skandinaviske hyllesten til Cohen inneholder<br />

16 låter fremført av svenske <strong>og</strong> norske artister. Fra Norge<br />

stiller Ane Brun, Christel Alsos <strong>og</strong> Vidar Johnsen. Ane Brun har<br />

så mye karakter i sitt eget uttrykk, at hennes versjon av ”Ain’t No

Cure for Love” definitivt er til å leve med. Den tangerer likevel<br />

aldri Cohens versjon. Slik kan en egentlig fortsette fra sang til<br />

sang <strong>og</strong> fra artist til artist. Det tar aldri helt av. Og noe er direkte<br />

patetisk. Som når Bo Sundstrøm kollapser i rollen som en fullstendig<br />

blodfattig Cohen. Sundstrøms versjon av ”Everybody Knows”<br />

tilfører ikke noe som helst. Likevel har utgivelsen en egenverdi.<br />

Den formidler både en slags helhet <strong>og</strong> et slags mangfold. Sangene<br />

settes sammen i en ny rekkefølge <strong>og</strong> danner nye baktepper<br />

for hverandre. Lyden <strong>og</strong> produksjonen holder <strong>og</strong>så relativt bra<br />

mål. Alt i alt er dette derfor et rimelig vellykket prosjekt. Styrken<br />

i prosjektet er at det presenterer en lang rekke spennende skandinaviske<br />

artister. Aller best fra det kommer Mikael Wiehe, som<br />

både har oversatt <strong>og</strong> fremfører ”Democracy”. Han tar eierskap til<br />

både sangen <strong>og</strong> teksten. Da funker det!<br />

SO FREE<br />

KIM RUNE HAGEN<br />

Idol har vel strengt<br />

tatt bydd på ganske<br />

mye unødig mas. Kim<br />

Rune Hagen deltok i<br />

2007 <strong>og</strong> er et hederlig<br />

unntak. Han har<br />

brukt tiden frem til<br />

nå til å finne sitt eget<br />

uttrykk. Han har ikke<br />

gått i den samme fella<br />

som andre Idoler, men<br />

i stedet laget et album<br />

helt på sine egne<br />

premisser. Uttrykket<br />

FIRE kjappe:<br />

BORN TO BE SLOW<br />

jON EBERSON TRIO<br />

Lavmælt, velprodusert tilgjengelig<br />

gitarbasert jazz. Vibrafon,<br />

bass <strong>og</strong> Jon Ebersons<br />

gitar i sentrum. Lyden <strong>og</strong><br />

produksjonen er av audiofil<br />

kvalitet, <strong>og</strong> dette er direkte<br />

balsam for sjelen <strong>og</strong> ørene.<br />

Gjennomfør musikalsk <strong>og</strong><br />

lydmessig kvalitet!<br />

DEN GAMLE VEIEN<br />

jONAS FjELD OG<br />

HENNING KVITNES<br />

To aldrende herrer <strong>og</strong> gamle<br />

ringrever som ikke svikter.<br />

Lavmælt visepop utført slik<br />

bare de virkelige erfarne<br />

gutta kan det. En passe<br />

dose blanda visedrops,<br />

noen raskere låter, godt<br />

gitarspill, fine tekster <strong>og</strong><br />

halvrustne stemmer. Det<br />

er vanskelig å komme<br />

utenom denne hvis du<br />

har sansen for disse<br />

gutta, slik jeg har.<br />

”Den gamle veien”<br />

funker bra for meg!<br />

ligger derfor langt fra det vi forbinder med karaoke-konkurransen<br />

Idol. Det handler om en slags popaktig soulblues. En vesentlig<br />

bidragsyter i dette prosjektet er Njål Frode Lie. Han har skrevet<br />

sangene, produsert plata <strong>og</strong> han spiller gitar, bass <strong>og</strong> keyboards.<br />

Resultatet er et nokså helstøpt album, med gode melodier. Det beste<br />

er at det har mye trøkk, energi <strong>og</strong> fun factor. Produksjonen føles litt<br />

overlesset av <strong>og</strong> til, men jeg synes jevnt over at dette fungerer veldig<br />

bra. Alt i alt er derfor ”So Free” en spennende <strong>og</strong> oppløftende debut<br />

fra en artist som lett kunne forsvunnet inn i glemselen for godt. ”So<br />

Free” er godkjent <strong>og</strong> vel så det!<br />

“3″<br />

SUSANNA AND THE MA-<br />

GICAL ORCHESTRA<br />

Susanna Wallumrød<br />

<strong>og</strong> Morten Qvenild er<br />

lavmælt vakker musikk.<br />

På ”3” lager de til<br />

tider virkelig magisk<br />

miks. Wallumrød har<br />

en klokkeklar røst.<br />

Den er det viktigste<br />

bærende elementet<br />

i lydbildet. Qvenilds<br />

keyboard fyller ut<br />

lydbildet i en luftig<br />

<strong>og</strong> velbalansert<br />

produksjon. Utfordringen med<br />

utgivelser som dette er langsomheten. Her er det<br />

det enkle, luftige <strong>og</strong> sofistikerte som skal fange interessen.<br />

Vakkert, vakkert – men for noen ganske kjedelig.<br />

THE MANDé VARIATIONS<br />

TOUMANI DIABATé<br />

ROBBIE ROBERTSON<br />

ROBBIE ROBERTSON<br />

Dette er en klassiker fra<br />

1987. Utgivelsen var<br />

det første soloalbumet<br />

med Robbie Robertson<br />

fra The Band. Daniel<br />

Lanois har produserte<br />

platen, <strong>og</strong> både<br />

Peter Gabriel <strong>og</strong> U2<br />

medvirker. Albumet<br />

er en virkelig perle,<br />

<strong>og</strong> var en periode<br />

en obligatorisk<br />

demoskive i<br />

audiofile kretser.<br />

Et must!<br />

Toumani Diabaté er anerkjent som<br />

verdens beste kora-spiller. Kora<br />

er et afrikansk strengeinstrument<br />

med hel 21 strenger, som gir en<br />

fantastisk klang. Denne utgivelsen<br />

har fått glitrende kritikker verden<br />

rundt. Til sammen åtte spor, med<br />

klanger <strong>og</strong> overtonestrukturer du<br />

neppe har hørt før. En spennende<br />

utgivelse for lett viderekommende.<br />

53

3 3<br />

54<br />

Musikkomtaler:<br />

September Breaking News<br />

En julefortelling<br />

Dette er historien om <strong>Fidelity</strong>, jul i september, et hotellrom<br />

i Wien, Bob Dylan, bl<strong>og</strong>ging Aha, en pinup girl. Aller mest<br />

er det en fortelling om å være først ute i verden …<br />

AV STEIN.ARNE.NISTAD@GAzETTE.NO<br />

Det skjedde i de dager, på et hotellrom i Wien. Slik<br />

begynner denne fortellingen om det månedsmagasinet,<br />

eller heller tomånedersmagsinet du nå<br />

holder i hånden. Vi i <strong>Fidelity</strong> har når sant skal sies<br />

ikke akkurat for vane å servere ”World Breaking News”. Det<br />

sier seg jo egentlig selv. Med Internett <strong>og</strong> et fullstendig mobilisert<br />

globalt marked, sliter selv nettavisene med å være først<br />

ut med noe som helst. Twitter, Facebook <strong>og</strong> andre sosiale<br />

medier gjør at ting forplanter seg fort, veldig fort. Men på et<br />

hotellrom i Wien, der skjedde underet. <strong>Fidelity</strong> greide å være<br />

først ute i verden med anmeldelsen av en ny Dylan CD! Det<br />

var jo helt som det skulle være, at det skjedde i en av verdens<br />

musikkhovedsteder!<br />

EN HELT ABSURD TANKE<br />

De vanvittige ryktene om Dylans juleplate begynte å surre<br />

allerede i august. Spørsmålene var mange. Var mannen blitt<br />

fullstendig gal? Var han dopet på et nytt <strong>og</strong> ukjent stimuli?<br />

Hadde mannen gått amok, <strong>og</strong> helt i seg oversomret (det må<br />

vel hete det i ”Southern California”) julegløgg? Tanken på<br />

Dylan som seriøs julesanger var omtrent det mest absurd<br />

tenkbare i det vi før kjente som det tradisjonelle musikalske<br />

landskapet. Dersom ryktene om at Dylan FAKTISK hadde<br />

hivd seg på gløgg <strong>og</strong> pepperkaker, var sanne, fikk med ett<br />

myten om ”the voice of a generation” et litt mer Bettan preg,<br />

for å si det på den måten.<br />

EN LITT MINDRE ABSURD SANNHET<br />

Bekreftelsen kom omsider fra Sony Music. Det forklarte<br />

saken. Det handlet om en plate som var spilt inn i juni som<br />

et veldedighetsprosjekt. Alle inntekter ville bli gitt til en<br />

organisasjon som heter ”Feeding America”. Greia var å gi<br />

hjemløse i USA mat under julehøytiden. Dylan <strong>og</strong> musikerne<br />

fikk ikke en krone for innsatsen. Det gikk et lettelsens pust<br />

over Internett – hvor vise menn <strong>og</strong> andre Dylanfans roet seg<br />

en smule ned. Legendestatusen var i behold <strong>og</strong> Dylan opptrådte<br />

virkelig julen verdig. Julenissen <strong>og</strong> Scro<strong>og</strong>e i Dickens<br />

julefortelling hadde endelig fått et felles ansikt.<br />

17. SEPTEMBER<br />

Utgivelsesdatoen til ”Christmas in the Heart”, som mester-<br />

eller makkverket ble kalt, var satt til 12. oktober. Da skulle<br />

Dylans julestjerner dale ned over folk <strong>og</strong> fe, både i det fysiske<br />

<strong>og</strong> virtuelle landskapet. Sangene skulle utgis på MP3<br />

må vite. Av ukjente, eller kjente årsaker, greide Amazon.<br />

uk å legge ut 30 sekunders klipp av samtlige spor allerede<br />

17. september. Om det var et godt regissert PR-stunt, eller<br />

en glipp får vi nok aldri vite. Men folket gledet <strong>og</strong> gremmet<br />

seg, helt til julestjernen gikk ned bak horisonten den andre<br />

dag. Men da var sangene allerede nedlastet på Youtube,<br />

Internetts svar på Dødehavshulene i ørkenen ved Wadi<br />

Qumran.<br />

ET LITE jULEUNDER<br />

En engel kom til meg, fra nettstedet Expectingrain.com, <strong>og</strong><br />

forkynte at Amazon.uk hadde åpenbart en stor hemmelighet<br />

til alt folket, i dette tilfellet meg. Derfor fikk jeg kloa i Dylans<br />

mystiske juleprosjekt, kun noen timer etter at klippene<br />

ble lagt ut. Da jeg hørte dem fikk jeg fullstendig hakeslipp.<br />

Det var noe av det snåleste <strong>og</strong> mest uventede opplevelsen<br />

jeg har vært utsatt for. Julenissen Dylan, åpenbarte seg i en<br />

relativt ”påkostet” rusten utgave, med englekor <strong>og</strong> femtitallssound.<br />

Det hele føltes helt overjordisk på en særdeles jordisk<br />

<strong>og</strong> absurd måte. Jeg var intet mindre enn sjokkert. Bjeller,<br />

engler, trekkspill <strong>og</strong> horn til glede for alt folket. Vel ikke til<br />

hele folket. Dylan-menigheten gikk av skaftet da Expectingrain.com<br />

la ut en diskusjonstråd. Og alle dro dit, hver fra<br />

sin PC. Fans, både døde <strong>og</strong> levende, fra universets ytterste<br />

grense tømte både eder <strong>og</strong> galde <strong>og</strong> postulerte i samme slengen<br />

både Dylans <strong>og</strong> jordens undergang!

PÅ PLASS I HERBERGET<br />

I sjokk <strong>og</strong> vantro, spilte jeg igjennom sangene noen ganger,<br />

før jeg plutselig forsto at jeg måtte legge ut på en reise.<br />

Derfor pakket jeg i all hast, <strong>og</strong> dro min kjære ut til Gardermoen,<br />

for å ta første mulige flyet til Wien slik at jeg bedre<br />

kunne forstå Dylans julemusikk der. Dette høres impulsivt<br />

<strong>og</strong> ganske bra ut ikke sant? Jeg kan erindre at jeg på vei til<br />

flyplassen var takknemlig for Mastercardengelen som hadde<br />

skjenket meg reisen noen uker i forveien. Grand Hotell i<br />

Wien, her var det ikke snakk om puslete herberger <strong>og</strong> stengte<br />

dører. Dylan skulle nytes i klassiske omgivelser må vite.<br />

ET STORT HVITT LYS<br />

En middag, en kveld <strong>og</strong> et praktfullt rom. Klippene fra Dylans<br />

femten julesanger, gikk om <strong>og</strong> om igjen. Plutselig var det, som<br />

om et stort hvitt lys omsluttet meg. Slør på slør ble trukket til<br />

side – <strong>og</strong> det absurde <strong>og</strong> mystiske forsvant. Dette var ”genius<br />

at work!” Den natten drømte jeg julesanger <strong>og</strong> plateanmeldelser<br />

på fremmede tungemål! Santa Claus, engler, <strong>og</strong> en <strong>og</strong><br />

annen demon surret <strong>og</strong> gikk. Da jeg våknet hadde jeg skjønt<br />

det. Jeg gikk rett bort til PCen, hamret ned en anmeldelse. Jeg<br />

publiserte den på min bl<strong>og</strong>g ”Je veit et stelle”. Dermed var<br />

<strong>Fidelity</strong>s første engelskspråklige anmeldelse et faktum. Dette<br />

var ”Breaking news for the international market!” Jeg sendte<br />

et lite tips om saken til Exepectingrain.com, <strong>og</strong> dermed var<br />

det gjort. Da jeg fikk CDen 10. oktober, spilte jeg igjennom<br />

mesterverket. Jeg korrigerte to setninger, i min opprinnelige<br />

anmeldelse, skannet in <strong>og</strong> publiserte coveret på plate <strong>og</strong> tipset<br />

igjen Exepectingrain.com. Dermed var det gjort igjen.<br />

FIDELITY GOES WORLD WIDE WEB<br />

<strong>Fidelity</strong> var faktisk først ute tre ganger. Vi var den første<br />

som skrev en forhåndsomtale basert på lydklippene. Vi var<br />

USHER har igjen<br />

flyttet grenser<br />

Ny produksjonsteknikk gjør at vi nå kan tilby<br />

nye modeller i DANCER–serien til lavere priser.<br />

De har selvsagt Beryllium diskanter <strong>og</strong> ellers<br />

samme høye kvalitet på kabinett, delefiltre <strong>og</strong><br />

terminaler som USHER allerede er kjent for i<br />

tidligere DANCER modeller. En spesiell luftspalte<br />

i front gjør at de kan plasseres tett inntil bakvegg.<br />

Bruk av dyre materialer, ekstremt nøye matching<br />

<strong>og</strong> høyteknol<strong>og</strong>isk produksjon i store antall gir<br />

frekvensgang ikke tidligere sett til denne pris<br />

<strong>og</strong> størrelse. DANCER MINI TWO spiller fra<br />

28hz til 40 000hz innenfor kun minus 3db!<br />

Hør USHER MINI DANCER ONE / TWO<br />

hos oss eller hos våre forhandlere.<br />

Sjekk ut www.dacapohifi.no<br />

daCapo<br />

Møllergaten 1 i Moss<br />

Telefon 69 25 60 44 HIFI<br />

www.dacapohifi.no<br />

dacapohifi@gmail.com<br />

Åpningstider<br />

Mandag, onsdag <strong>og</strong><br />

fredag 1100-1700<br />

Torsdag 1100-1900<br />

Lørdag 1000-1400<br />

de første som la ut en fullstendig anmeldelse av platen. Vi<br />

var <strong>og</strong>så de første som publiserte coveret. Det gjorde susen.<br />

<strong>Fidelity</strong> ble referert til på opp mot hundre nettsteder. Los<br />

Angeles Times <strong>og</strong> The Boston Globe la ut Coveret med referanse<br />

til <strong>Fidelity</strong>. Coveret<br />

var for øvrig en selsom<br />

affære. Innsiden er intet<br />

mindre enn et bilde av<br />

en pinup-santa baby i<br />

femtitalls stil. <strong>Fidelity</strong>s<br />

anmeldelse ble<br />

oversatt til italiensk<br />

<strong>og</strong> dukket opp på<br />

mystiske <strong>og</strong> merkelige<br />

steder. Den<br />

havnet på Amazon.<br />

com. Det førte til at<br />

plateselskapet til<br />

Sting, via en agent<br />

i India, ba meg<br />

anmelde Stings<br />

nye CD.<br />

Sendt: 16. oktober 2009 00:36<br />

Fra: Sultan-Qurraie, Sahand [mailto:Sahand.<br />

Sultan@umusic.com]<br />

Til: Stein Arne Nistad<br />

Emne: Sting - ”If On A Winter’s Night...”<br />

Hey,<br />

I’m working with Sting and his management<br />

on getting word out on his upcoming release,<br />

“If On A Winter’s Night…”. You recently<br />

covered Bob Dylan’s new Christmas album so<br />

I thought your readers might be interested in<br />

this new release from Sting…<br />

IKKE NOK MED DET<br />

Siden ting tok litt av, go<strong>og</strong>let jeg litt rundt omkring. De merkeligste<br />

ting dukket opp. En ting var Dylan, men internett<br />

skjulte flere hemmeligheter. Gamle intervjuer fra salige<br />

Audio lever i beste velgående. Et gammelt intervju med Paul<br />

Waaktaar Savoy, finnes i japansk oversettelse der ute. Det<br />

aller viktigste med denne historien er at <strong>Fidelity</strong> er undervurdert<br />

som internasjonal nyhetskanal. I denne redaksjonen<br />

kan vi produsere ”Breaking News” så det holder, hvis vi bare<br />

gidder! Been there, done that liksom….<br />

DANCER MINI TWO. KR 39.995,- PR. PAR<br />

USHER<br />

Since 1972<br />

DANCER MINI ONE. KR 29.995,- PR. PAR<br />

daCapo HIFI er skandinavisk importør av USHER høyttalere. High End Audio since 1972

3 3<br />

56<br />

Musikkomtaler:<br />

Glitter <strong>og</strong> granbar<br />

av stein.arne.nistad@gazette.no<br />

CHRISTMAS IN THE HEART<br />

BOB DYLAN<br />

Da jeg først hørte om Dylan’s juleprosjekt<br />

må jeg innrømme at jeg trodde det<br />

var en spøk. ”Christmas in the Heart”<br />

er ikke en ny Bob Dylan CD. Det en et<br />

veldedighetsprosjekt. Platen inneholder<br />

ingen originale Dylan låter. Alle sporene<br />

er Dylan’s tolkning av tradisjonelle<br />

julesanger. De femten sporene<br />

er hentet fra amerikansk juletradisjon<br />

<strong>og</strong> inneholder låter som «Here Comes<br />

Santa Claus”, ”Winter Wonderland”,<br />

”Have Yourself a Merry Little<br />

Christmas”. Derfor er dette ikke en plate for<br />

Dylan-fans. De har en tendens til å hate julesanger generelt<br />

sett. Platen er laget for folk flest. Hele ideen er å selge plater,<br />

generere penger <strong>og</strong> å gi fattige mennesker gratis måltider i<br />

løpet av julen.<br />

Dylan har blitt løsere i snippen. Han har omsider sluttet<br />

å sloss med sin egen legende. Hans siste plater er preget<br />

av humor, ironi <strong>og</strong> han er mer leken enn noensinne. Det er<br />

som om han har innsett at livet tross alt ikke er så ”alvorlig”.<br />

Dylans inspirasjon fra tradisjonell blues, jazz <strong>og</strong> music hallsanger<br />

fra 1920 til 1950 er åpenbar. Det er manifestert på<br />

”Love & Theft »fra 2001, ” Modern Times” fra 2005. Inspirasjonen<br />

er <strong>og</strong>så tydelig på hans siste <strong>og</strong> mer bluespregde plate<br />

”T<strong>og</strong>ether through life” fra 2009.<br />

Dylans juleplate er på en merkelig måte inspirert fra<br />

samme tradisjon. Det gir meg en slags Dylan møter Disney,<br />

Sinatra <strong>og</strong> Andrew Sisters-følelse. Han har laget en plate som<br />

er tro mot en musikalsk arv fra førti-<strong>og</strong> femtitallet. Arrangementene<br />

er tradisjonelle <strong>og</strong> har et antikk preg. Korarrangementene<br />

minner meg om Disney’s ”zippi du dua”. Jeg hadde<br />

sant <strong>og</strong> si aldri trodd jeg skulle assosiere noen av Dylans<br />

2009<br />

sanger med den slags musikk. Det føles likevel at det var<br />

riktig av Dylan å gjøre dem på denne måten. Amerikanske<br />

julesanger fra denne perioden hørtes sånn ut. Han prøver<br />

ikke å konvertere dem til Dylans sanger. Han synger <strong>og</strong> arrangerer<br />

dem på en måte som er tro mot sangenes musikalske<br />

opprinnelse <strong>og</strong> arv. Likevel har albumet et moderne preg.<br />

Dylan synger fint <strong>og</strong> med innlevelse <strong>og</strong> tilstedeværelse. Hans<br />

rustne stemme er fylt med patina <strong>og</strong> alder. Det utgjør en<br />

svært interessant kontrast til de velkjente arrangementene.<br />

Stemmen gir en ny <strong>og</strong> noen ganger uventet ”feeling”. Hvis<br />

julenissen har en stemme er dette det nærmeste vi noen<br />

gang kommer til å få høre den.<br />

Dylan hadde det åpenbart morsomt i studio. Det er mye<br />

energi i bandet <strong>og</strong> i Dylans fremføring. Arrangementene<br />

er fullpakket med instrumenter som spenner fra trekkspill,<br />

steel gitarer til strykere, bjeller <strong>og</strong> trommer. Bandet er basert<br />

på hans nåværende turneband. Tony Garnier på bass, George<br />

Receli på trommer <strong>og</strong> perkusjon, Don Herron på steelgitar,<br />

mandolin, fiolin <strong>og</strong> trompet. Bob Dylan spiller gitar, elektrisk<br />

piano <strong>og</strong> munnspill. Bandet er utvidet med David Hildalgo<br />

(Los Lobos) på gitar, trekkspill, mandolin <strong>og</strong><br />

trompet, Phil Upchurch på gitar<br />

<strong>og</strong> til slutt Patrick Warren på<br />

piano <strong>og</strong> orgel. I tillegg bidrar<br />

”the Mixed Voice Singer” som består<br />

av fire menn <strong>og</strong> tre kvinner.<br />

De gjør det bra – <strong>og</strong> noen ganger<br />

ikke fullt så bra. De får uansett<br />

platen til å høres ut som den er<br />

spilt inn en gang i femtiårene.<br />

Som Dylan-fan mener jeg<br />

at ”Christmas Blues» <strong>og</strong> «Have<br />

Yourself A Merry Little Christmas”<br />

er høydepunktene på albumet.<br />

”Must be Santa” er trolig den eneste<br />

polkaen <strong>og</strong> den mest uptempo-låt<br />

Dylan noensinne har spilt inn. Det er<br />

laget video til denne sangen. Den er<br />

hysterisk morsom, <strong>og</strong> handler kort sagt<br />

om en julefest som tar av. Dylan opptrer<br />

som syngende <strong>og</strong> dansende festdeltager. Han bærer et utvalg<br />

hodeplagg over en blond (!) parykk. Han ender naturligvis<br />

opp i nisselue!<br />

Denne juleplaten er etter min mening det mest uventede,<br />

rare <strong>og</strong> surrealistiske prosjektet Dylan noensinne har gjennomført.<br />

Da Dylan besluttet å gå inn i snømann-, reinsdyr- <strong>og</strong><br />

julenissebransjen måtte vi vente noe spesielt. Dylan synger<br />

disse julesangene for veldedighet <strong>og</strong> for å ha det morsomt,<br />

ikke for å lage et mesterverk. Mange Dylanfans vil hevde at<br />

dette er den verste Dylanplaten noensinne. Jeg er uenig. Jeg<br />

mener det er en veldig morsom plate basert på godt musikalsk<br />

håndverk. Noen av sangene uttrykker en slags hyggelig<br />

galskap. Det fungerer på en mystisk måte. Jeg tror «Christmas<br />

In the Heart” finner sin naturlig plass i mange menneskers<br />

juletradisjon, <strong>og</strong>så blant Dylan fans etter det første<br />

sjokket. Dylan har laget en klassisk juleplate som kanskje<br />

viser seg å være en av de mest interessante som noensinne<br />

er utgitt. ”Christmas in the Heart» er et mesterverk innenfor<br />

sin sjanger. Den er faktisk så bra!

Julegaver<br />

til de som ikke liker Dylan<br />

I jULENS LYS<br />

STEPHEN BRANDT-HANSEN<br />

Stephen Brandt-Hansen har en<br />

flott stemme, arrangementene<br />

er lekre <strong>og</strong> vi snakker om en<br />

perfekt produsert juleplate.<br />

Jeg forstår ikke helt hvorfor<br />

Sigmund Grovens munnspill<br />

skal være med på alle låtene.<br />

Utover det så byr denne platen<br />

på en verdig <strong>og</strong> kontrollert<br />

høytid. Her er det kvalitet som gjelder for Brandt-Hansen har en<br />

av Norges fineste stemmer. Utgivelsen er høytiden verdig <strong>og</strong> passer<br />

fint i julenatten.<br />

CARLA`S CHRISTMAS CAROLS<br />

Carla Bley, Steve Swallow and The Partyka Brass Quintet<br />

Veldig pent, veldig prydelig <strong>og</strong> god produsert juleplate med stemning<br />

for de som liker blåsere <strong>og</strong> lavmælt julejazz. Litt for pent<br />

<strong>og</strong> prydelig kanskje, for jeg synes det blir litt kjedelig. Men som<br />

juletaffelmusikk med peis <strong>og</strong> en god bok duger dette!<br />

MITT HjERTE ALLTID VANKER<br />

TINE THING HELSETH<br />

Så er vi over i det høyverdige<br />

landskapet. Helseth er et gudbenådet<br />

talent <strong>og</strong> hennes<br />

trompet er intet mindre enn<br />

vidunderlig å lytte til. I tillegg<br />

har hun med seg Det Norske<br />

Kammerorkester <strong>og</strong> Elise Båtnes<br />

på fiolin <strong>og</strong> Isa Katharina<br />

Gericke som sopran. Resul-<br />

tatet er en praktfull juleplate,<br />

som er høytiden verdig. Ingen kompromisser, bare vakre klassiske<br />

julesanger i klassisk innpakning. Helseths trompet er det bærende<br />

element. En nydelig utgivelse!<br />

FRÅN OSS ALLA<br />

GøRAN FRISTORP &<br />

ANNA-LOTTA LARSON<br />

Liveinnspilling fra parets<br />

julekonserter i 2008. Jeg<br />

har veldig sansen for<br />

Fristorps stemme <strong>og</strong> selv<br />

om den <strong>og</strong>så begynner<br />

å tæres av tidens<br />

tann, så er dette både<br />

anstendig <strong>og</strong> fint.<br />

Her er det svenske<br />

julesanger, noe kjent,<br />

noe ukjent <strong>og</strong> ett <strong>og</strong><br />

annet utskudd som<br />

for eksempel ”My<br />

Funny Valentine”.<br />

Stemningsfullt, litt<br />

overraskende <strong>og</strong> vakkert<br />

fra den andre siden av kjølen.<br />

jULENATT<br />

ELISABETH ANDREASSEN OG REIN ALEXANDER<br />

Siden ”Bettan”faktoren<br />

allerede<br />

er nevnt i denne<br />

artikkelen, så må<br />

hun jo få være<br />

med. ”Julenatt”<br />

er blitt en riktig<br />

så påkostet <strong>og</strong><br />

ambisiøs affære.<br />

Både Bettan <strong>og</strong><br />

Rein Aleksander<br />

har sterke stemmer,<br />

som står<br />

godt til hverandre.<br />

Arrangementene<br />

<strong>og</strong> låtvalget er<br />

variert. Her er<br />

både nærhet, jubel <strong>og</strong> glede. Noen pussigheter blir det riktignok,<br />

som når de gir seg i kast med Lennons ”Happy x-mas (War is<br />

over)”. Slikt gjør man bare ikke – <strong>og</strong> resultatet blir vel – egentlig<br />

helt patetisk. Utover det så kan jeg akseptere ”Julenatt”.<br />

Som et slags julebudskap slår jeg fast at Dylan <strong>og</strong> Tine Thing<br />

Helseth i hver sin sjanger topper min juleliste <strong>og</strong> går videre til<br />

neste år. Stephen Brandt-Hansen kommer som en god nummer tre.<br />

Skikkelig jul blir det fra nå av ikke uten Dylans ”Christmas in the<br />

Heart”, Bugge Wesseltofts ”It’s Snowing on My Piano” <strong>og</strong> Sondre<br />

Bratlands ”Rosa Frå Betlehem”! Også må nok “The Fairytale Of<br />

New York” med the P<strong>og</strong>ues and Kirsty Macoll til. Først da blir<br />

det perfekt!<br />

Takk for i år <strong>og</strong> god jul!<br />

57

3 3<br />

58<br />

Musikkomtaler:<br />

Blanda akustiske drops:<br />

Sterk jazz<br />

Er det Nelson Mandela? Eller er det simpelthen<br />

en musikalsk gigant, McCoy Tyner? Han formidler<br />

ingen andre politiske budskap bortsett fra musikk!<br />

AV TORE DAG NILSEN<br />

Som man ser har pianisten McCoy Tyner blitt en<br />

gammel mann. Det begynner å tynnes sterkt i rekken<br />

av storheter fra sekstitallet. Tyner spilte med<br />

John Coltrane. Ja, mer enn det, han <strong>og</strong> trommeslageren<br />

Elvin Jones var helt avgjørende for det musikalske uttrykket<br />

i Coltranes ”My Favorite Things. Denne enkle, hypnotiske,<br />

men likevel esoteriske <strong>og</strong> grensesprengende melodien<br />

har nesten aldri blitt tatt opp av andre musikere. Det har<br />

ikke vært noen som har kunnet varte opp med tilstrekkelig<br />

ferdigheter <strong>og</strong> energi.<br />

Med albumet ”Gitars” viser McCoy Tyner at alderen ikke<br />

tynger. Her spiller han med fem av vår tids mest kjente<br />

gitarister, som for eksempel Bill Frisell <strong>og</strong> John Scofield.<br />

Når rytmeseksjonen består av Ron Carter på bass <strong>og</strong> Jack<br />

DeJohnette på trommer, er det duket for mestermøte. De tre<br />

godt voksne herrene går kraftfullt <strong>og</strong> uromantisk til verks, <strong>og</strong><br />

pisker opp et urokkelig fundament for gitaristene.<br />

Dette er ikke musikk man spiller i hytt <strong>og</strong> pine. Den fordrer<br />

lytterens fulle oppmerksomhet. Albumet er en nødvendighet<br />

for gitarfans. Det byr på mer rolige <strong>og</strong> lyriske innslag,<br />

men som vanlig med Tyner er energien stor. Bela Fleck på<br />

banjo i en syv minutter lang versjon av My Favorite Things<br />

er høyst uvanlig. Coltrane kunne dra dette temaet med<br />

rasende intensitet i en halvtime (på sopransaks), men likevel<br />

ventet vi ikke noe slikt.<br />

McCoy Tyner virker noe mer subtil i spillestilen <strong>og</strong> delikat<br />

i anslaget enn for førti år siden, men dette kan jo<br />

til dels være et inntrykk basert på bedre<br />

instrument <strong>og</strong> moderne opptaksteknikk.<br />

Lyden som helhet er typisk studio, med<br />

meget god vekt i klangen, fint fravær av<br />

skarphet <strong>og</strong> ganske god balanse.<br />

Som bonus får man en DVD-skive med<br />

omfattende videoopptak fra innspillingen.<br />

McCoy Tyner Music, Half Note 4537<br />

STOR OPERAPAKKE UNDER jULETREET<br />

Komplette operainnspillinger er perfekte<br />

gaver. Store bokser med tykke teksthefter <strong>og</strong><br />

flere skiver. Dessverre har de (tidligere) store<br />

selskapene nesten sluttet å gi ut nye komplette<br />

innspillinger. Man må nå oftest gå til de middelstore<br />

selskapene for å komme til en av de<br />

sjeldne fuglene; en komplett treskivers utgave<br />

av Wolfgang Amadeus Mozarts Idomeneo, utgitt<br />

av Harmonia Mundi. Og ikke bare det, dette er<br />

en fin utgave med god dirigent (René Jacobs),<br />

godt orkester (Freiburg Barockorchester) <strong>og</strong> gode<br />

sangere. Ingen svakheter å spore, men de helt store<br />

høyder nås kanskje heller ikke. Det siste kan i stor<br />

grad forklares med valgte verk.<br />

Idomeneo er en av de operaene du begynner å jakte på etter<br />

at du har fortapt deg i Tryllefløyten, Figaros Bryllup, Don<br />

Giovanni <strong>og</strong> Così Fan Tutte. Mozarts uovertrufne talent mer-<br />

kes her <strong>og</strong>så, men særlig de to førstnevnte har mer nynnbare<br />

temaer <strong>og</strong> arier. Lang er den <strong>og</strong>så, men denne foreliggende<br />

versjonen er god nok til å vokse for hver gang man lytter.<br />

Innspillingen er foretatt i samarbeid med WDR. Lyden er<br />

tam ved lytting på bakgrunnsnivåer, faktisk i en slik grad<br />

at musikken virker kjedelig. Når man skrur opp flommer<br />

det over av drama, liv <strong>og</strong> luft. Da merker man at det er et<br />

moderne opptak med dynamikk, riktig klang, god balanse <strong>og</strong><br />

lite forvrengning <strong>og</strong> støy. Vi hever en audiofil pekefinger <strong>og</strong><br />

minner atter en gang om at lyden kan være avgjørende for<br />

det musikkmessige utbyttet.<br />

Med tre skiver, en 45 minuttters dokumentar-DVD <strong>og</strong> en<br />

masse tekstmateriale skulle det ligge godt til rette for en høykulturell<br />

helaften med HMC 902036.38. Dette er ikke noen<br />

lavprisutgave, men du finner den på nettsiden mudistore.no<br />

for en akseptabel pris.<br />

ETTERLENGTET OPERAKLASSIKER<br />

Gavenes tid er ikke forbi. Jeg har ventet i mange år på at Deccas<br />

fantastiske Nabucco-innspilling fra 1965 skulle komme i<br />

komplett <strong>og</strong> nyremastrert utgave. Den ble tidlig overført til<br />

”hastverk-CD”. Dere vet disse utgivelsene med ”AAD/ADD/<br />

DDD-advarsler”. Disse advarslene bør egentlig tolkes som en<br />

advarsel mot å kjøpe skiver med slik merking…<br />

I 2009 har den endelig kommet i ”The Originals”-serien. Vi<br />

får ingen opplysninger om restaureringsarbeidet<br />

utover at det overført til<br />

24-bit/96kHz, men lyden er ren <strong>og</strong> støyfri.<br />

Forskjellen til dagens beste saker er ikke<br />

så stor som man skulle tro, men i dag kan<br />

man diske opp enda større dynamikkområde<br />

(håpløst langt fra noen selvfølge),<br />

noe mer tyngde, litt større frekvensomfang<br />

<strong>og</strong> mer luft oppover. Det man merker<br />

best er d<strong>og</strong> at støygulvet i hederlige<br />

tilfeller ligger mye lenger ned.<br />

Vår utgave av Nabucco virker svært<br />

dynamisk. All ære til gårsdagens<br />

lydfolk, men her dro de veksler på en<br />

ekstremt kraftfull innsats fra både<br />

orkester, solister <strong>og</strong> kor. Dette er<br />

en innspilling hvor energien løfter<br />

lytteren opp i skyene. Min erfaring<br />

er at slike innspillinger ikke lages<br />

lenger. I dag virker alle innspillinger<br />

av de store operaklassikerne<br />

nokså trygge, stort sett flinke <strong>og</strong><br />

noe trøttende i forhold. Nei, det fine<br />

med ”gamlingen” er at lyden nå er så godt restaurert<br />

at du ikke trenger å se etter nyere innspillinger.<br />

Vienna Opera Orchestra & Chorus under ledelse av<br />

Lamberto Gardelli leverer varene imponerende sikkert, <strong>og</strong><br />

solistene er av en annen verden. Alle operalyttere har sine<br />

favorittsangere, den kanskje største av mine største helter

er barytonen Tito Gobbi. Hør hvilken dramatikk <strong>og</strong> nerve<br />

denne mannen hadde. Den unge greske sopranen Elena Souliotis<br />

leverer <strong>og</strong>så en helt fantastisk innsats.<br />

I dag gir de tidligere operakjempene Decca, DGG, EMI etc.<br />

nesten bare ut ariesamlinger med de til enhver tid yngste<br />

<strong>og</strong> peneste sangerne på markedet. Du som er seriøs når det<br />

kommer til musikk, må bare hoppe over de greiene der, <strong>og</strong><br />

satse på godt gammeldags operadrama i uavkortede utgaver.<br />

Med den midtprisede toskiversutgivelsen Decca 4781717<br />

får du uovertruffent dramatisk <strong>og</strong> engasjert orkesterspill,<br />

det kjente slavekoret <strong>og</strong> en drøss sang- <strong>og</strong> korinnslag som<br />

gir kontinuerlig ståpels. Det er garantert, hvis ikke får du<br />

abonnementspengene tilbake (dagens bløff!). Utgivelser<br />

som dette er ikke lette å finne i butikkene. Jeg kjøpte den fra<br />

Amazon.co.uk, <strong>og</strong> betalte skarve 165 kroner for hele greia.<br />

WHO CAN LIVE WITHOUT MAHLER?<br />

Er det noen som husker denne replikken fra filmen “Educating<br />

Rita”? Vel, det er mange av oss som samtykker helt <strong>og</strong><br />

fullt med henne. Her kommer et par nye SACD´er i klassisk<br />

supertungvekt, Gustav Mahler <strong>og</strong> Anton Bruckners syvende<br />

symfonier dirigert av vår gamle venn Mariss. I løpet av en<br />

tjueårsperiode bygde Mariss Jansons opp Oslo Filharmoniske<br />

Orkester (OFO) til å bli et av verdens ledende. Deres<br />

Tchaikovsky-symfonier fra plateselskapet Chandos regnes<br />

fremdeles blant de aller beste, med sin ustoppelige energi <strong>og</strong><br />

spenstige fremdrift.<br />

Som kjent sluttet Mariss i Oslo, den nye operaen kom <strong>og</strong><br />

ingen snakker om OFO lenger. Før den tid gikk undertegnede<br />

på en drøss konserter med Mariss <strong>og</strong> OFO. Det var<br />

ikke noen tvil om at de tyngre verkene fra<br />

senromantikken gjorde størst inntrykk.<br />

Særlig stas var det når de fylte opp hele<br />

senen med ekstra besetning <strong>og</strong> tro til med<br />

Mahler.<br />

Jansons har forlengst funnet nye utfordringer<br />

sydover, blant Europas ledende<br />

orkestre. Nå er det orkestre som Symphonieorchester<br />

des Bayerischen Rundfunks<br />

(BR) som nyter godt av fokuset <strong>og</strong> kompromissløsheten<br />

til Mariss. Kontrakter<br />

<strong>og</strong> utgivelsesplaner med store plateselskaper<br />

hører fortiden til. BR har derfor<br />

som så mange andre sin eget, <strong>og</strong><br />

prisverdig nok gir de ut innspillinger<br />

i hybridformat med CD <strong>og</strong> SACD i<br />

stereo <strong>og</strong> multikanal. Dersom kollegaen,<br />

som i forrige <strong>Fidelity</strong> skrev<br />

at multikanals SACD-utgivelser er<br />

sjeldne, hadde orientert seg mer<br />

mot musikk for voksen smak (stikk<br />

den) hadde han oppdaget at han<br />

tar grundig feil.<br />

Her har man valget mellom<br />

storslagen <strong>og</strong> sofistikert Mahler <strong>og</strong> storslagen <strong>og</strong> hypnotisk<br />

melodiøs Bruckner. Mahler var dirigenten som hadde full<br />

kontroll over orkestret. Han utnyttet til fulle de kjempestore<br />

musklene et gigantorkester rår over. Tross det ble musikken<br />

hans aldri overlesset eller uelegant. Mange av verkene hans<br />

oppfattes som vanskelige. Melodiene <strong>og</strong> helheten er ikke<br />

alltid like lett å få inn under huden.<br />

Bruckner kjennes lett igjen på sin effektfulle bruk av messing<br />

(Wagner var det store forbildet), de hvileløst gjentagende<br />

temaene <strong>og</strong> melodiene som aldri slutter å bygge seg opp.<br />

Musikken hans var nok ikke fullt så avansert, orkestreringen<br />

ikke fullt så raffinert som Mahlers, men like fullt på et høyt<br />

nivå i disse disiplinene, <strong>og</strong> med et dramatisk <strong>og</strong> melodiøst<br />

sug som gjør et varig <strong>og</strong> uutslettelig inntrykk på lytteren.<br />

For den ivrige musikksamler fins det mange gode versjoner<br />

av Mahler <strong>og</strong> Bruckners musikk, helt fra midten av<br />

femtitallet <strong>og</strong> til i dag. Som man har kunnet lese både i dette<br />

magasinet <strong>og</strong> på nettet har finsmakerne sine favoritter, <strong>og</strong><br />

nye innspillinger skal selvfølgelig ha noe å by på for ikke å<br />

forsvinne fort. Mariss <strong>og</strong> orkestret fra Bayern setter ingen<br />

nye standarder, men leverer solide prestasjoner med godt<br />

orkesterspill <strong>og</strong> den typiske ”jansonsske” evne til å samle<br />

et verk uten å miste de virtuose enkeltprestasjonene. Det<br />

sier litt om Jansons vilje <strong>og</strong> energi at han klarer å få så høye<br />

prestasjoner fra et orkester som nok ikke har vært regnet<br />

blant de beste i verden. Opptakene er forett ”live”, noe som<br />

gir litt mindre kjølig perfeksjonisme. Publikum merker man<br />

d<strong>og</strong> lite til.<br />

En grunn til å gå for nettopp disse utgivelsene er nye,<br />

kurante digitalopptak i egnet konsertsal <strong>og</strong> med god balanse,<br />

tilstrekkelig klarhet <strong>og</strong> ganske fin dynamikk uten å miste<br />

”trøkket”. God gjengivelse stiller store krav til<br />

utstyret ditt, spesielt hvis du kun har<br />

CD, men potensialet er der!<br />

De som har gode SACD-spillere vil<br />

merke et realt løft i åpenhet <strong>og</strong> mykhet<br />

oppover i oktavene ved overgang<br />

fra CD til SACD, men <strong>og</strong>så med CD<br />

vil man kunne gasse seg i orkestral<br />

vekt <strong>og</strong> kompleksitet. Den helt store<br />

orkesteropplevelsen fordrer stort rom <strong>og</strong><br />

store høyttalere, noe undertegnede ikke<br />

besitter. Jeg har heller ikke muligheten<br />

til å sjekke ut hvordan dette fungerer i<br />

multikanal.<br />

Best av alt er hvor billig man egentlig<br />

kan få slik toppkvalitet i dag. Går du inn på<br />

nettsiden mudistore.no kan du hanke inn<br />

disse godbitene for en høyst moderat penge.<br />

Jeg husker fremdeles hvor harde innhugg<br />

Deccas doble vinylalbum med Mahler-<br />

symfonier gjorde i min slunkne lommebok<br />

for 25 år siden.<br />

BR Klassik 403571900 100/101<br />

59

3 3<br />

60<br />

Plateanmeldelser<br />

AV jAN MYRVOLD<br />

Skeive skiver<br />

SEASICK STEVE<br />

Man From<br />

Another Time<br />

(5051865615828)<br />

Seasick Steve er som de<br />

bluesinteresserte sikkert<br />

vet identisk med amerikaneren<br />

Steve Gene<br />

Wold, som i noen korte<br />

år bodde her til lands,<br />

<strong>og</strong> ga ut albumet “Cheap”<br />

med bandet The<br />

Level Devils, som ellers<br />

bestod av Jo Husmo<br />

<strong>og</strong> Kai Kristoffersen.<br />

Wold ble aldri tatt på<br />

alvor av den norske<br />

løssalgpressen, <strong>og</strong><br />

overraskelsen var sikkert<br />

stor i Akersgaten<br />

da det i ettertid har<br />

vist seg at Norge<br />

faktisk ikke er verdens musikknavle, <strong>og</strong> at<br />

interessen rundt Wold eskalerte da han tok turen over nordsjøen.<br />

Wold flyttet til Storbritannia hvor han raskt ble plukket opp av Warner<br />

Brothers, <strong>og</strong> hans første soloutgivelse “I Started Out With Nothing And I<br />

Still Got Most Of It Left” inneholdt like godt musikalske bidrag fra størrelser<br />

som K T Tunstall <strong>og</strong> Nick Cave <strong>og</strong> hans Grindermankumpaner.<br />

Albumet gjorde det svært godt over der, <strong>og</strong> stakk like godt <strong>og</strong>så av<br />

med Mojo Magazines pris for “Best Breaktrough Act” I 2007. Med<br />

“Man From Another Time” ser suksessen ut til å fortsette, men selv<br />

undertegnede ble en smule paff da han fant albumet helt oppe på<br />

fjerdeplass på UK Album Charts i HMV-sjappa i High Street, Belfast<br />

-tre dager etter utgivelsesdato!<br />

Gledelig sådan, fordi Seasick Steve er en absolutt musikalsk antipol i<br />

forhold til det meste annet man finner på hitlister i dag, med sine temmelig<br />

spartanske effekter. Som åpningskuttet «Diddley Bo», som ikke er et<br />

ode til en viss bluesmann slik man kanskje skulle tro. Neida, vi snakker<br />

om et instrument – en «diddley bow» - som hovedsaklig består av et<br />

blikkspann, en drøy halvmeter «to tomm fire» <strong>og</strong> en sliten gitarstreng<br />

som festes i hver ende med spiker. Denne fungerer som en slidegitar,<br />

<strong>og</strong> Wold bruker gjerne en skrutrekker til formålet. Dette er altså alt du<br />

i følge samme mann trenger for å komme i gang. Et annet av Seasick<br />

Steve’s favorittinstrumeneter er forøvrig hans trestrengs Trace Wonder,<br />

som i utgangspunktet er en sliten (<strong>og</strong> i følge mannen han kjøpte den av<br />

forhekset) Fender Coronado, som er sterkt customisert med en Harmony<br />

pickup festet med tape <strong>og</strong> tre meget alternavt stemte strenger.<br />

I samme stil som åpningskuttet er <strong>og</strong>så neste sang «Big Green And<br />

Yeller» et humoristisk ode til et kjent redskap helst brukt til mer agrokulturelle<br />

formål. Den gamle boheme <strong>og</strong> levende anakronisme( tror!<br />

han) er født i 1941, <strong>og</strong> har takket være suksessen med forrige album<br />

endelig fått råd til å kjøpe seg en 1960-modell John Deere. Til dette<br />

grønne <strong>og</strong> gule fartsvidunderet vil han så spenne til en bred tilhenger<br />

<strong>og</strong> sinke trafikken på highway’en så ofte han bare kan mens han<br />

synger «don’t need no Ferrari, no Porsche too, big green and yella, for<br />

me that gonna do».<br />

Stilen gjennom hele albumet kan defineres som sørstats- eller<br />

deltablues, hvor gitar <strong>og</strong> trommer dominerer lydbildet rundt Wolds<br />

karakteristiske stemme som kan minne litt om både Grayson Capps<br />

<strong>og</strong> Lyle Lovett, <strong>og</strong>så i selve måten å fremføre tekstene på. Produksjonen<br />

er av det mer upolerte slaget, med en klart tilstedeværende livefølelse.<br />

Tekstene veksler mellom det rent humoristiske <strong>og</strong> mer seriøse<br />

betraktninger rundt livets gang, <strong>og</strong> de leveres med en timing <strong>og</strong> ektefølt<br />

innlevelse bare en gammel historieforteller fra aller øverste hylle<br />

klarer. Alt i alt er «Man From Another Time» en suveren oppfølger til<br />

hans modne solodebut, <strong>og</strong> fjerdeplassen på UK Album Charts virker<br />

særdeles fortjent. Det er fortsatt håp for britene!<br />

TOM WAITS<br />

Glitter And Doom<br />

Live (ANTI-7053-2A)<br />

Oppsummeringen av<br />

den musikalske jøgler Tom Waits’<br />

kritikerroste <strong>og</strong> totalt utsolgte verdensturne forrige<br />

sommer foreligger nå på både CD <strong>og</strong> vinyl.<br />

Naturlig nok med tittelen «Glitter And Doom<br />

Live». Egentlig ganske morsomt helt intetanende<br />

å få tilsendt et nummerert eksemplar<br />

med mitt eget navn trykket på etiketten. Dette<br />

kun for at rettighetshaverne skal kunne spore<br />

meg opp dersom jeg legger den ut for fildeling<br />

før utgivelsesdato, <strong>og</strong> uansett selvsagt ikke like<br />

morsomt som det var å oppleve Tom Waits på<br />

scenen i Dublin under samme turne. Kort fortalt<br />

rangerer jeg det showet flere divisjoner over<br />

absolutt alle andre jeg har opplevd noensinne.<br />

Tom Waits står live for meg i forhold til Rolling<br />

Stones (<strong>og</strong> en lang rekke andre) som The<br />

Guardian i forhold til The Sun. Og nei - det betyr<br />

ikke at side tre på en dobbel Stones-skive er mer<br />

interessant enn de øvrige.<br />

Det er selvsagt helt umulig å gjenskape den<br />

multiunderholdningen det er å oppleve sceneutgaven<br />

av Waits i hermetisk versjon, uansett format.<br />

Det sier seg selv, da en Waits-konsert gjerne<br />

er en salig blanding av musikk av bortimot<br />

enhver kjent <strong>og</strong> ukjent sjanger, vaudevilleteater,<br />

skrønemakerverksted <strong>og</strong> loppemarked. Størst<br />

fokus på musikken selvsagt.<br />

CD-versjonen består av to discer, hvorav del<br />

1 er viet musikken i helhet, på to minutter<br />

nær. Vi får høre Tom Waits poengterte skepsis<br />

til fenomenet e-bay. I alt sytten låter fordelt<br />

pådrøyt syttifire minutter spilletid er det funnet<br />

plass til, imponerende nok på en enkelt<br />

disk, men selvsagt langt unna alt vi fikk servert<br />

gjennom tre timer i sirkusteltet i Phoenix Park<br />

i Guinessbyen. Til de mange øvrige nordmenn<br />

som overvar samme forestilling kan jeg opplyse<br />

om at det bare er ett eneste kutt fra Dublin med<br />

her, nærmere bestemt «Trampled Rose». Med de<br />

fysiske begrensningene man nødvendigvis har<br />

med skarve en disc til rådighet vil mange ikke<br />

finne sine personlige favoritter. Selv savner jeg<br />

kanskje først <strong>og</strong> fremst en låt som «Heartattack<br />

And Vine», som satt som en kule den kvelden.<br />

Låtutvalget er altså satt sammen fra ti ulike<br />

konsertlokaler, men er klippet sammen slik at det<br />

faktisk høres ut som ett <strong>og</strong> samme show gjennom<br />

stort sett hele plata. Ganske fiffig gjort. Hva<br />

det lydmessige angår holder det absolutt brukbar<br />

klasse, men jeg finner det totalt sett noe for<br />

«arenaaktig» <strong>og</strong> fysisk distansert, <strong>og</strong> får dermed<br />

aldri helt følelsen av å komme tett innpå mannen<br />

<strong>og</strong> hans musikere. Men bevares, musikken er hele<br />

tiden ypperlig fremført.<br />

Den andre delen av albumet er en trettiseks<br />

minutter lang versjon av Tom Waits mange underfundige<br />

grublerier <strong>og</strong> funderinger, fremført<br />

med stort vidd. Temaene er mange <strong>og</strong> selvsagt<br />

ikke de mest opplagte, <strong>og</strong> Waits er et epitom for<br />

den edle kunst av digresjoner <strong>og</strong> temaskifter.<br />

Som historieforteller er han nesten helt på nivå<br />

med Jackie Leven. Men bare nesten.

3 3<br />

62<br />

Musikkomtaler:<br />

AV HÅKON ROGNLIEN<br />

Blått<br />

& Rått<br />

MARGIT BAKKEN: ON THE OTHER SIDE<br />

Etter å ha vært en av de<br />

tre – fire hardest arbeidende<br />

kvinner i det norske<br />

bluesmiljøet i mange år,<br />

er det virkelig på høy tid<br />

at det står navnet hennes<br />

på en plateutgivelse. Nå er<br />

det bare det, da, at nå som<br />

Margit Bakken endelig<br />

leverer sitt første produkt<br />

er det verken norsk eller<br />

ren blues; det er engelske<br />

tekster <strong>og</strong> popblues. I seg<br />

selv intet galt med det,<br />

men tar det bare med som<br />

en saksopplysning. Så å si<br />

hele plata er egenprodusert<br />

materiale, Margit Bakken står for tekst <strong>og</strong> melodi selv på<br />

nesten alle låtene. Innspillingen er foretatt i Vestfossen, verdens<br />

navle, <strong>og</strong> den holder god teknisk <strong>og</strong> lydmessig standard,<br />

uten å være en helt audiofil innspilling.<br />

Margit Bakken synger kraftfullt <strong>og</strong> fyldig, denne vakre<br />

skapningen har en stor stemme med et klart råere uttrykk<br />

enn hennes glade, pikeaktige blikk skulle tyde på. Hun spenner<br />

fra sarte vakre stemninger over til gode doser råskap<br />

med rufsete kanter, <strong>og</strong> det leveres solid <strong>og</strong> stødig hele veien.<br />

Mest karakter blant hennes faste musikerstab er vel Espen<br />

Fjelle som fyller på med saftig Hammond til stor forlystelse.<br />

Tekstene som serveres her er svært personlige, som «Today<br />

and always» som er en sang om å se sin datter vokse opp å<br />

bli en selvstendig kvinne. Hun serverer <strong>og</strong>så en intens låt<br />

som er en avskjed til sin far, «Dark room» er en vakker låt.<br />

Om han noen gang fikk høre henne synge denne, vil jeg tro<br />

han var både rørt <strong>og</strong> stolt, ja.<br />

«On the other side» er en kort, men bra skive fra en<br />

selvstendig, flott artist med lang fartstid. Vi håper ikke det<br />

drøyer så lenge før hun oppsøker et studio igjen. Og jeg gleder<br />

meg til å se Marrgit Bakkens vakre smil på scenen igjen<br />

snarlig, stemninger er hun god på!<br />

WOODLEG ODD:<br />

ONE STEP AHEAD<br />

Med denne skiva tar Woodleg<br />

Odd steget opp i toppdivisjonen.<br />

Bandet, under ledelse<br />

av trommeslageren Odd<br />

«Woodleg» Lie, har headhuntet<br />

vokalisten Adam Douglas<br />

fra bluesens hjemland USA,<br />

<strong>og</strong> har spilt inn denne skiva i<br />

Memphis. Dette produktet oser<br />

av moderne kvalitet, silkeglatt, proff til fingerspissene, ikke<br />

et feilskjær. Foruten det faste bandet bestående av Frank<br />

Udgård på gitar, Arne Moe på bass, nevnte Adam Douglas på<br />

vokal <strong>og</strong> Odd sjøl på trommer, har de her tatt med seg en del<br />

ekstra hjelp, mest merkbart i form av et par blåsere. Adam<br />

Douglas har jobbet som en helt siden han ankom sitt nye<br />

fedreland, han har (minst) et par prosjekter i gang i tillegg<br />

til Woodleg Odd, <strong>og</strong> han er stadig å høre rundt på de norske<br />

bluesscener. Han er en svært dreven <strong>og</strong> teknisk briljant vokalist,<br />

skal han kritiseres for noe er det vel at det kan bli nesten<br />

for proft til tider.<br />

Musikken som presenteres på denne skiva er mest mid- <strong>og</strong><br />

uptempo, klart soulpreget, noe som passer Douglas stil som<br />

hånd i hanske. Ikke så underlig, kanskje, ettersom Douglas<br />

selv har vært med på skrivingen av så å si alle låtene på skiva.<br />

«Back to my old tricks again» er en av de mer langsomme,<br />

med spretne blåserarrangementer <strong>og</strong> glimrende vokal fra<br />

Douglas. Han er svært stilsikker <strong>og</strong> musikalsk i sin fremføring,<br />

denne låta sitter som ei kule. Dessverre synes jeg nok<br />

låtmaterialet er litt variabelt, men det finnes <strong>og</strong>så flere perler<br />

her, som den elegante «Long distance love» en soul-pop-blues<br />

med internasjonale kvaliteter. Verdt å nevne er <strong>og</strong>så den<br />

nokså blå låta «I’ve been down this road before», igjen en<br />

silkeglatt elegant låt med solid rytme <strong>og</strong> driv.<br />

I det store <strong>og</strong> det hele er dette noe av det mest proffe noen<br />

norsk artist har levert i denne musikkstilarten i Norge. Men<br />

det er et tveegget sverd, jeg er redd dette blir mer proft enn<br />

ekte. På den annen side er det litt drøyt å kritisere et band for<br />

å ha levert et nesten perfekt produkt.<br />

ALAN TAYLOR: LEAVING AT DAWN<br />

Dette er det audiofile alibi. Stockfisch.<br />

For de av dere som kjenner dette selskapet<br />

er det ikke behov for å fortelle<br />

at det er muligens de beste innspillinger<br />

som gjøres i dag. De låter varmt,<br />

kjælent <strong>og</strong> nydelig gjennomsiktig.<br />

For de av dere som kjenner Alan<br />

Taylor er det heller ikke behov for<br />

å si at det er en rekke låter med<br />

nøyaktig samme uttrykk <strong>og</strong> stil, viser med vakker<br />

lyd <strong>og</strong> innpakning. Det ser ut fra liner notes som om Alan<br />

Taylor har levd et spennende liv. Men hadde det ikke vært for<br />

Stockfisch hadde verden neppe fått høre om det. Og verden<br />

ville vært likeglad. Omtrent som verden er nå som den har<br />

fått høre om det. En sånn låt på en skive er vakkert. To er litt i<br />

meste laget, tre er kjedelig <strong>og</strong> fire er en fornærmelse. På denne<br />

skiva alene er det tolv. Alan Taylor synger på låta «Back home<br />

to you» (akkompagnert av vakker kvinnelig korsang) at «I’m<br />

going to buy a black guitar, I want to play the blues». Ja men så<br />

gjør nå det, da, mann, i stedet for å plage oss med en endeløs<br />

rekke meningsløsheter på plate etter plate! Når du så har lært<br />

hva blues er, etter, skal vi si 6 – 10 år, kan du gi ut ny skive på<br />

Stockfisch. I mellomtiden håper jeg virkelig Alan Taylor nøyer<br />

seg med å synge for potteplantene sine, <strong>og</strong> er han heldig visner<br />

de ikke av kjedsomhet mens det pågår. Jeg er redd det knapt<br />

hjelper andre enn de som vil bevise hvor bra high-end anlegget<br />

låter, at Taylor fortsatt gir ut skiver på Stockfisch.<br />

Og med det har jeg sagt nok. Jeg drømmer om en verden<br />

der det finnes et plateselskap som gir ut musikk med en sånn<br />

lyd. Ja det skulle tatt seg ut, tenker jeg!<br />

SUPER CHIKAN: CHIKADELIC<br />

Dette er faktisk en halvnorsk skive, vet dere. Juke Joint stuido<br />

på Notodden er garantister for god, vintage lyd, musikerne i<br />

Spoonful of blues, samt en del folk i <strong>og</strong> rundt Notoddenmiljøet<br />

er ditto for slentrende, swingende blåtoner. Her backer<br />

de på alle måter opp rundt en oppfinnsom gubbe, denne<br />

superkyllingen som egentlig bærer navnet James Johnson.<br />

Johnson har skrevet all musikken selv, med unntak av et par<br />

låter skrevet av Omlid <strong>og</strong> Forsberg i lag med et par andre.<br />

Ikke nok med det; Chikan har selv laget gitarene han spiller<br />

på, samt malt kunstverkene på innercoveret!<br />

I all hovedsak er dette som nevnt en slentrende <strong>og</strong> swingende<br />

skive, med deilig klang, mye stomp <strong>og</strong> bo<strong>og</strong>ie wo<strong>og</strong>ierytmer,<br />

<strong>og</strong> alle føtter gleder seg. Rett nok en smule ujevn, for<br />

elv om artister som Junior Wells var en kløpper på apelyder,

føler jeg vel ikke at<br />

det gavner musikken<br />

på noen måte<br />

med ulåter fra<br />

verken primater<br />

eller fjærkre, så<br />

jeg skulle ønske<br />

Hr. Chikan kunne<br />

beherske seg litt<br />

med denne galinga<br />

han ser seg<br />

nødt til å utstøte<br />

til tider. Men bortsett fra<br />

et par slike tvilsomme sysler, finnes klare<br />

perler på denne skiva <strong>og</strong>så. «Juke joint saturday night» er en<br />

sånn. Vidunderlig <strong>og</strong> stemningsfylt gjennomført. Likeledes<br />

«Here comes my baby», en klassisk tolvtakter med eleganse<br />

<strong>og</strong> troverdighet. Forbergs feite bluesharpe underbygger<br />

låta nydelig. I det hele tatt flommer skiva over av Forsbergs<br />

munnspilltoner <strong>og</strong> fingeravtrykk, han er nemlig <strong>og</strong>så produsenten<br />

av denne samling blåtoner. Låter som eksempelvis<br />

«Scool in the field» viser dette på tydelig vis. En spretten låt<br />

der Forsberg er over alt rundt Chican, <strong>og</strong> høres absolutt ut til<br />

å nyte det.<br />

Chikan hadde ellers den tvilsomme oppgaven å gå på etter<br />

Wikström på Notodden dette året, men denne skiva viser<br />

vel at han overlevde <strong>og</strong>så dette. Bra skive, til tross for litt<br />

hanegal, altså!<br />

MATT SCHOFIELD: HEADS, TAILS & ACES<br />

Endelig! En ny stjerne på blueshimmelen! Visst så vi Schofield<br />

imponere så det holdt på Notodden i 2008, <strong>og</strong> visst har<br />

det blitt noen måneder siden denne skiva første gang spilte<br />

dagens lyd, men allikevel. Matt Schofield er det Robben Ford<br />

kunne ha vært, han låter nemlig som Ford, men i en litt mer<br />

rufsete utgave. Mens på scenen er han er fyrverkeri med full<br />

kontroll, der Ford er en akademiker. En tidvis sur akademiker,<br />

til <strong>og</strong> med. Schofield gir oss levende lyd fra første strofe<br />

på Heads, tails & aces, det skal vel innrømmes at det er litt<br />

i flinkeste laget her <strong>og</strong> der, men det forhindrer oss ikke i å<br />

instinktivt begripe at dette er en gitarist utenom dusinvaren.<br />

Han spiller så sømløst <strong>og</strong> elegant at man får vann i munnen,<br />

samtidig som han fyller på med en del friske krumspring<br />

som krydrer låtene akkurat passe. Han synger stødig <strong>og</strong> med<br />

overbevisning, <strong>og</strong> selv om han ikke er neger afroamerikaner,<br />

er det mulig å tro på det denne relativt unge Manchestermannen<br />

formidler.<br />

Han starter friskt med den klart Ford-inspirerte “What I<br />

wanna hear”, men allerede etter kort tid blir det åpenbart<br />

at han har litt heftigere saker å melde. Dette er det driv i!<br />

Og slik går det slag i slag. Alle låtene er nydelige, polerte <strong>og</strong><br />

elegante, men ikke mer polerte enn at det tar av litt både her<br />

<strong>og</strong> der. Forbasket spennende artist dette, <strong>og</strong> jeg håper han<br />

holder på med sine greier <strong>og</strong> utvikler seg i retning av enda<br />

mer intensitet. Han kan bli den største av dem alle, slik jeg<br />

ser det. Noe som understrekes nydelig med perfekt timing<br />

<strong>og</strong> dynamikk på den litt «Black-magic-woman-aktige» låta<br />

«War we wage», den er nydelig <strong>og</strong> spenstig,<br />

med en til de grader herlig miks<br />

av gitarstiler under veis.<br />

Og slik kunne jeg holde<br />

på gjennom låtlista. Men<br />

jeg foretrekker heller å<br />

be dere handle, det er<br />

den verdt. For selv om<br />

det i skrivende stund er<br />

plagsomt sent om natten,<br />

<strong>og</strong> dead-line er her, så gruer<br />

jeg meg til å ta ut denne<br />

skiva fra spilleren. Og sånt<br />

pleier å bety noe!<br />

SAM MEYERS / ANSON FUNDERBURGH:<br />

MY LOVE IS HERE TO STAY<br />

En gammel, men slett ikke glemt skive,<br />

dette. Den er fra 1984, <strong>og</strong> representerer<br />

det første den unge hvite gitaristen<br />

gjorde i lag med den eldre, drevne,<br />

«ekte» bluesartisten Sam Meyers. Nå<br />

er han d<strong>og</strong> kun et minne; Sam Meyers døde i 2006.<br />

Han rakk å gjøre et utall konserter <strong>og</strong> en gode del skiver i lag<br />

med Funderburgs band, <strong>og</strong> han forble et ekstra medlem av<br />

«Anson Funderburgh and the rockets» helt fram til sin død.<br />

«My love is here to stay» er en klassisk, lettforståelig bluesskive<br />

av godt gammelt merke <strong>og</strong> høy kvalitet. En typisk skive<br />

som swinger, gynger <strong>og</strong> groover etter behov, <strong>og</strong> er som sådan<br />

et ypperlig utgangspunkt for folk som er ukjent med hva<br />

uttrykket «blues» egentlig innebærer. Dette er med andre ord<br />

et skoleeksempel på hvordan tidløs, elektrisk blues skal framføres.<br />

Allerede fra åpningssporet blir Sam Meyer’s autoritet<br />

svært så tydelig. Likeledes markerer Funderburgh seg med<br />

sitt litt «vintage-pregede» gitarspill, han er til fingerspissene<br />

en dreven herre allerede tilbake på 80-tallet, <strong>og</strong> bandet oppleves<br />

både tight <strong>og</strong> spenstig. Selvsagt er <strong>og</strong>så Meyers heftig<br />

til stede med drivende munnspillakkorder, disse gutta passer<br />

hverandre som hånd i hanske. Skal vi si noe som helst om<br />

mangler ved denne skiva, så må det være at det ikke ligger<br />

en knuser av en sorgtung, god gammal blueslåt her. Rett nok<br />

ligger det en deilig versjon av «Wee wee hours» her, men<br />

den er litt leken <strong>og</strong> slentrende, fremfor smertefull <strong>og</strong> nedpå.<br />

En absolutt anbefalelsesverdig skive, dette. Stort mer kan<br />

det ikke forlanges av en klassisk bluesutgivelse!<br />

jEFF BECK: PERFORMING THIS WEEK<br />

Gitarhelt? Selvsagt. Autoritet? Åpenbart. Jeff<br />

Beck er musikernes musiker, en ruvende skikkelse<br />

i rockehistorien, men allikevel ikke på<br />

alles lepper som Hendrix <strong>og</strong> Clapton. Men<br />

det var minst der han skulle vært. Han har<br />

uten å skule til kommersielle enkelheter spilt<br />

med dødsforakt siden 60-tallet, <strong>og</strong> fortsetter<br />

sitt spill med minst like ubøyelig vilje <strong>og</strong><br />

engasjement. Denne live-skiva burde fjerne<br />

en hver tvil om hvilken gigant av en gitarist vi har med<br />

å gjøre, <strong>og</strong> selv om han ofte forbindes med verdens feiteste<br />

Gibson Les Paul-klang, kunne han like gjerne ansees som den<br />

eneste som spiller en feitere Fender Stratocaster enn Ritcie<br />

Blackmore. I den grad sistnevnte i det hele tatt har rørt en slik<br />

gitar de siste 15 år, da. På «Performing this week» fjerner i<br />

hvert fall Beck en hver tvil om at en Strat kan låte digert, brutalt,<br />

kjælent, lekent, rocka, stemningsfullt, elegant, eksplosivt,<br />

dynamisk.... Bare nevn stemningen, du finner den på denne<br />

skiva. Beck spiller ikke blues. Ikke jazz, ikke fusion, ikke tecno,<br />

ikke rock, ei heller viser, men han tar alle disse genrene pluss<br />

noen til, <strong>og</strong> skyter dem inn i sin gitar med en fingerspitzgefühl<br />

vi ikke har sett maken til på den hvite siden av Buddy Guy. Og<br />

ut kommer det... uforfalsket Jeff Beck!<br />

Dette er en ren instrumental utgivelse. Den er spilt live,<br />

noe den ikke på noen måte lider av. Bandet er ubegripelig<br />

nøyaktig <strong>og</strong> tett, Beck er drivende god <strong>og</strong> treffsikker. Han<br />

synger med gitaren, den mannen, så det er ikke ofte man<br />

savner vokal her.<br />

Beck har ikke selv komponert mange av disse låtene; selv<br />

låta som bærer hans navn, «Beck’s bolero», er skrevet av<br />

hans tidligere Yardbirds-kollega Jimmy Page. Ellers velger<br />

Beck låter fra Beatles til Mingus med den største selvfølgelighet,<br />

<strong>og</strong> sneier underveis innom både Stevie Wonder, John<br />

McLaughlin <strong>og</strong> Billy Cobham, her finnes få grenser. Det fine<br />

er jo at låtene tar en tur i Beck-a-lizer’en <strong>og</strong> kommer ut som<br />

noe helt nytt <strong>og</strong> spennende. Lite å dvele ved egentlig, dette<br />

er high-end for så vel gitarister som musikkelskere <strong>og</strong> hi-fi<br />

folket. En skive som ikke er enkel, men som har det meste du<br />

kan drømme om. Beck ruler!<br />

63

3 3<br />

64<br />

Playback Konsertomtaler: Designs Mari MPS-5 Boine SACD/CD-spiller:<br />

Noen har det. Andre har det ikke.<br />

Joan Sutherland, Mark Knopler <strong>og</strong><br />

Susann Vega mangler det fullstendig,<br />

mens Maria Callas, Peter Gabriel <strong>og</strong><br />

Mari Boine har det i overflod.<br />

AV GUNNAR BREKKE<br />

Nordens<br />

Callas!<br />

Hva i all verden er det jeg snakker om? Tiltedeværelse.<br />

Det man på engelsk omtaler som ”stage presence” eller<br />

på fint fremmedspråk som karisma. Dette at artisten<br />

har din fulle oppmerksomhet nesten uansett hva de holder<br />

på med. Maria Callas hadde vistnok så mye av det<br />

at det gikk historier om at hun hadde solgt sjelen sin<br />

til djevelen. Det var så vidt jeg vet en sveitsisk avis som<br />

første gang beskrev Mari Boine som ”Nordens Callas”.<br />

Denne beskrivelsen var såpass treffende at betegnelsen<br />

har blitt hengende ved den samiske divaen. Særlig i søreuropa<br />

der mange har et forhold til Callas <strong>og</strong> der Mari<br />

er stor stjerne. Overraskende nok hadde ikke Mari selv<br />

hørt dette kallenavnet når jeg konfronterte henne med<br />

det. Hun tok det som et kompliment. Med rette.<br />

Christians kjeller, Kongsberg. En fin varm sommerkveld<br />

i slutten av Juni entret den samiske divaen scenen<br />

på Christians Kjeller. Etter en fin opp- varming med<br />

hjemmebrygget verdens- musikk fra det lokale bandet<br />

Cathrine Witzøe Trio kommer hovedatraksjonen.<br />

Mari Boine har med seg Georg Buljo på guitar, Ole Jørn<br />

Myklebust på trumpet, Svein Schultz på bass <strong>og</strong> Gunnar<br />

Augland på perkusjon/trommer.<br />

De gir oss over to timer med verdensmusikk av ypperste<br />

klasse. Det er femte gangen jeg ser Mari Boine<br />

live <strong>og</strong> som alltid er det en opplevelse. Den ene klassikeren<br />

avløser den andre. Instrumenteringen er noe<br />

mer spartansk enn tidligere. Mindre gresskar, pling <strong>og</strong><br />

plong. Mer rock and roll enn jazz. Musikken tåler det.<br />

Lydkvaliteten er som alltid fra det holdet mer hifi enn<br />

PA. Groovy! Det er bare rundt 200 mennesker til stede,<br />

men dette ser ikke ut til å påvirke bandet på noen som<br />

helst måte. Med tanke på at de neste kveld skal spille<br />

for 25.000 mennesker i Praha skulle man tro at de tok<br />

en slik fillejobb som denne mindre seriøst. Snarere tvert<br />

i mot.<br />

Det er tydelig at både Mari <strong>og</strong> resten av bandet<br />

storkoser seg i den lyse <strong>og</strong> varme sommerkvelden. Det<br />

syntes jeg er imponerende med tanke på at dette er et<br />

band som gjennomfører 180 -200 konserter i året! Ikke<br />

så sinna lenger? Mari Boine fremstår som noe mildere<br />

enn tidligere. Hun har aldri vært militant som visse<br />

amerikanske rappere med sine; ”die piggy - die”<br />

eller ”blow away those mother- f….. whityes” (- om<br />

de samiske tekstene er korrekt oversatt i covrene<br />

:) men Mari har alltid vært en politisk artist.<br />

Som person har hun har alltid promotert<br />

samenes sak i tale. Som artist har hun fokusert<br />

på det spirituelle i den samiske kulturen<br />

- med lærdom vi alle har godt av.<br />

Hun er fortsatt politisk <strong>og</strong> bidro til<br />

lydsporet til Nils Gaups film Kautokeino-<br />

opprøret, men hun virker i<br />

dag som en mer tilgivende artist.<br />

Og så blid. Det virker som hun<br />

stortrives med tilværelsen.<br />

Konklusjon. Gå <strong>og</strong> se Mari<br />

Boine live. Uansett hvor<br />

godt stereoanlegg du<br />

måtte ha, kan det aldri<br />

formidle damens utrolige<br />

tilstedeværelse på<br />

scenen. Den kan bare<br />

oppleves live.<br />

Hun fikk i høst <strong>og</strong>så<br />

Kongens fortjenestemedalje<br />

i gull.<br />

Gratulerer! 3

3 3<br />

66<br />

Hi-fi kronikk<br />

Ny dag, ny sjanse!<br />

Ding-dong på døra, fremmed mann, fremmed<br />

forsterker.<br />

“Kan du teste denna?”<br />

“Mulig, hva er det?” Hi-fi-journalisten er litt<br />

skeptisk etter mange år i en underlig bransje.<br />

«Detta... det er en helt unik forsterker!» Han har løftet<br />

boksen opp, <strong>og</strong> grepet tak i en pose han har ved siden av, <strong>og</strong><br />

er på vei inn døra allerede. Litt perpleks slipper journalisten<br />

ham inn, <strong>og</strong> byr på kaffe. Boksen, en middels tung firkantet<br />

sak som ser ut til å være en standart apparatboks fra 70-tallet,<br />

står nå på gulvet i stua. Posen ved siden av.<br />

Journalisten griper ordet, <strong>og</strong> går til kjernen av det presenterte<br />

produkt: «Og hva er unikt med denne forsterkeren?»<br />

«Den er noe av det beste du noensinne har hørt!»<br />

Journalisten smiler litt, alle i bransjen sier om lag dette,<br />

uansett pris <strong>og</strong> produkttype. «Hvorfor?» repliserer han.<br />

«Den har en helt spesiell kondensatorløsning med raske<br />

kondiser, <strong>og</strong> en tilbakekoblingskrets som er helt unik, sånn<br />

at forsterkeren ikke ser tilbakekoblingen, <strong>og</strong> det er sølvskinner<br />

i stedet for kretskort, <strong>og</strong> det er lakkerte komponenter<br />

som i romfartsbransjen, <strong>og</strong> det er helt spesielle resistorer <strong>og</strong><br />

det er en helt ny løsning for volumstyring, <strong>og</strong> naboen min sa<br />

han aldri hadde hørt noe så bra, <strong>og</strong> han er musiker, <strong>og</strong> det er<br />

dobbelt så kraftige høyttalertilkoblinger som på den forrige<br />

modellen, <strong>og</strong> det er den korteste signalveien noensinne, <strong>og</strong><br />

alle som har hørt den sier at den er helt spesiell, <strong>og</strong> kondensatorene<br />

er drit dyre, <strong>og</strong> en operasanger jeg traff sa at den låt<br />

fantastisk på stemmer, <strong>og</strong>.... har du mer kaffe?<br />

Journalisten benytter anledningen <strong>og</strong> skyter inn at designet<br />

på boksen neppe er helt opp til forventet bransjestandard.<br />

«Det er bare den andre prototypen, den forrige hadde helt<br />

andre løsninger i strømforsyningen, nå har jeg gått over til<br />

bedre likeretting, <strong>og</strong> enda kraftigere hardwiring, <strong>og</strong> den låter<br />

så utrolig mye bedre, sier naboen, <strong>og</strong> han er musiker.»<br />

«Distribusjon?» våger journalisten seg frampå.<br />

«Kjenner ikke du noen i bransjen? Når dere hører detta,<br />

blir det kamp om å sella’n, du kjenner sikkert noen som er<br />

interessert, naboen, min,...<br />

«Han som er<br />

musiker?»<br />

«...som er musiker,<br />

sier at detta blir<br />

en hit! Ta å koble’n<br />

opp’a!»<br />

«Hva slags høyttalere<br />

har du utviklet<br />

den på?» Journalisten, den grinebiteren, er ikke uten videre<br />

like engasjert som konstruktøren, tydeligvis.<br />

«Masser! Tannoy Fusion 1, Mission 731 <strong>og</strong> Klipsch B3, en<br />

av deres skribenter er jo veldig glad i Klipsch, jeg husker<br />

han sa at den høyttaleren var like bra som stativhøyttalere i<br />

20-tusen-kroners-klassen, <strong>og</strong> naboen min....»<br />

«Han sa vel ikke akkurat det, om du leste litt nøyere...»<br />

«Og jeg har dessuten noen egenutviklede høyttalere i superhigh-end-klassen,<br />

naboen min sier at de ikke står tilbake for<br />

noe som helst, jeg bruker sølv internkabling <strong>og</strong> delefiltre med<br />

enorme spoler i sølv. De skulle du hørt!» Han godter seg i sin<br />

egen fortreffelighet. «Den bassen vekka naboen klokka 3 om<br />

natta, han trudde det var jordskjælv! Tenk det ’a! Jordskjælv<br />

på Ensjø klokka 3 om natta, hæ-hæ. Hæ! Men så var’e bare jeg<br />

som så på film! Hæ-hæ. Hæ! Det er bare de høyttalera!»<br />

«Har du forsøkt med elektrostater på forsterkeren din?»<br />

Journalisten er ikke overbevist.<br />

«Trengs ikke! Den driver alt! Elektrostater er dessuten bare<br />

ræva, det er jo noe alle veit, du kan’ke råkke med en kvaddrat-<br />

meter flueduk, det skjønner jo alle! Hæ-hæ. Hæ! Koble’n opp<br />

’a!» Han slår journalisten på skulderen.<br />

«Hva tenker du den skal koste?» Den kjedelige journalisten<br />

har alt for mange idiotiske spørsmål.<br />

«Næ... denna kan jeg få hva jeg vil for. De derre australske<br />

greiene, er’e ikke over tohundretusen dem skal ha? Enda det<br />

ikke er noe nytt me’rem! Jeg tenker meg førti. Det blir slåsskamp!<br />

Ingen har hørt noe som helst sånt for førti, jeg vedder!<br />

Vedder’u mot?» Han holder hånda i været, klar for en high<br />

five. Journalisten føler seg ikke fristet.<br />

«Ok, vi kan ta en liten lytt da. Men jeg kan ikke garantere<br />

at det kommer noe på trykk, vi ser helst at du har en distribusjon<br />

<strong>og</strong> et produksjonseksemplar, vi skal jo ta bilder <strong>og</strong><br />

sånt, vet du...»<br />

«Du kommer ikke til å tru det du hører! Disstribbusjon?<br />

Null probblem! Når’em hører det her, da...! Det blir slåsskamp<br />

om å sella’n, har jeg sagt!»<br />

«Har du laget forforsterker? Eller hva har du benyttet som<br />

pre?»<br />

«Har en modda Sony med vollum-kontroll, pre er uviktig,<br />

æ’kke store forskjellen på de greiene der! Når’u hører<br />

Sonny’n min, så slutter’u tenke på sånt, den speller sirkler<br />

rundt alt! Sirkler, svære, jævla paraaabler, ikke sant! Hæ-hæ.<br />

Hæ!»<br />

«Er det i orden at<br />

vi åpner den? Det<br />

kunne jo være at<br />

noen vil se bilder<br />

fra innsiden?»<br />

For første gang<br />

virker han noe usikker.<br />

«Næææ... Helst ikke, det er bare en proto, ikke sant. Jeg har<br />

boret ut sporene på et par skruer sånn at den ikke kan åpnes.<br />

Men jeg veit hva jeg prater om, detta kan jeg litt om, det kan<br />

være noen vil rappe det jeg har laga, ikke sant, du skjønner, ikke<br />

«Vi er nemlig de tøffeste journalister<br />

planeten har sett. For det sier<br />

naboen min, <strong>og</strong> han er antropol<strong>og</strong>.»

sant, hæ?»<br />

«Greit, jeg ser den.» Nå er han litt oppgitt, journalisten.<br />

«Når’u prøvær’n, må’ru bruke mine kabler, asså, de er<br />

bedre enn alt annet i klassen, vi’kke ha testen ød’lagt av<br />

sånne vanlige drittkabler!» Han røsker fram et skjærereir<br />

av sprenglunte <strong>og</strong> bulletplugs fra posen han har<br />

med seg. Journalisten er litt lei, <strong>og</strong> sier at kabler har han<br />

bra med, men det er ikke nok for konstruktøren. «Folk<br />

aner ikke hva kabler betyr! Det selges bedritne kabler<br />

for millioner! Kabla mine er unike, <strong>og</strong> bare åttetusen<br />

for signal <strong>og</strong> tusen spenn for meteren av høyttalerkabel.<br />

Folk har aldri hørt no’ sånt i klassen!»<br />

Journalisten aksepterer, men tenker sitt. Han finner<br />

ikke tid til lytting den første uka, det er deadline <strong>og</strong><br />

viktigere gjøremål. Etter tre dager ringer konstruktøren:<br />

«Hæ? Du er satt ut nå tenker jeg?» Journalisten forklarer.<br />

Konstruktøren puster oppgitt, men later som om<br />

han forstår, <strong>og</strong> ringer igjen to dager senere, en søndag<br />

ettermiddag mens journalisten er på middag hos sine<br />

svigerforeldre. Mer oppgitt denne gangen, konstruktøren<br />

er hørbart irritert. «Hvoffår har’u’kke kobla’n opp?<br />

Det tar 5 minutter, ikke sant? Detta æ’kke et hvilket som<br />

helst proddukt, ikke sant!»<br />

Onsdag er det deadline, journalisten jobber med musikkstoffet<br />

da konstruktøren ringer igjen.<br />

«Har’u’kke kobla’n opp ENDA!!?? Hva faen er’e dere<br />

driver me’, trur’u jeg kan værra uten den forsterkern<br />

hvor lenge som helst, eller? Hæ?»<br />

Journalisten lover å ta det påfølgende kveld. Den<br />

viser seg å låte greit, som en integrert forsterker i 20<br />

til 30-tusen kronersklassen, omtrent. Oppkoblet mot<br />

Response med ringradiator fremkommer litt støy i de<br />

øvre frekvenser, samt en liten hardhet i mellomtonen.<br />

Journalisten mister litt interessen for produktet, inntil<br />

konstruktøren ringer igjen samme kveld. «Ja...? Hva<br />

føler’u nå?»<br />

«Ikke så mye, egentlig. Du har laget en grei forsterker,<br />

men du bør nok jobbe litt videre på den.»<br />

«Hva trur’u jeg har gjort’a? Ha’kke sovi i natt, bare<br />

mekka! NÅ ska’rru høre nå! Nabo’n var nettopp innom,<br />

han trudde ikke det var sant! Han er musiker, spelte i<br />

band på 90-tallet, <strong>og</strong> greier. Med en kammerat av Marius<br />

Müller, skjønner’u, eller? Jeg har lagt om kretsen tottalt!»<br />

«Så jeg behøver ikke skrive om den jeg har her nå,<br />

altså?»<br />

«Det er jo bare en proto, det sa jeg hele tia, føller’u’kke<br />

me’, eller?»<br />

«Jo da... jeg bare forsto det som om...»<br />

«Nei, den kan du glemme, nå er alt helt nytt, det sparker<br />

som en hest her!»<br />

Historien her over er ikke direkte fra virkeligheten,<br />

men tro meg når jeg forteller deg at den kunne vært<br />

det. Det å mene noe er ikke vanskelig. Det å mene noe<br />

skriftlig krever mer. Og i det øyeblikket noen leser det,<br />

kan det fort være at de leser noe annet enn det journalisten<br />

trodde han skrev. Brått har journalisten forskrevet<br />

seg, <strong>og</strong> får så hatten passer <strong>og</strong> pennen fryser til is.<br />

Men sånt har vi vent oss til, vi tar ingen «Bondevik»<br />

når livet <strong>og</strong> leserne går oss i mot.<br />

Ettersom årene går venner man seg<br />

til at smerte er godt. Vi kommer<br />

snart tilbake til en postkasse nær<br />

deg. Og vi skriver fortsatt det vi<br />

mener, uavhengig av konstruktører<br />

<strong>og</strong> annonsører. Vi er nemlig de tøffeste<br />

journalister planeten har sett.<br />

For det sier naboen min, <strong>og</strong> han er<br />

antropol<strong>og</strong>. 3<br />

– Hauk<br />

���������������� � ����� ���<br />

���� �� ����� �� ��� ����������<br />

����� � �� ����������� �� ���� ���<br />

��� ������������ ������� �������<br />

���������� ������������<br />

���������� �� ����� �������� ��<br />

������������ �� ��� �������� ��<br />

����� �������� ������� ��<br />

���������� ��� ���� ��� �� ���<br />

���������������� ���� �� ����<br />

���������������� ���������� ���<br />

���� �� ������� ��������� ���<br />

���������� � ���� ��� ���� ����<br />

�� ������ �� ���� ���� ����� ���<br />

������������� ��� �� ����������<br />

��� ���� ��� ��������������<br />

���������� ������ �� ���������<br />

�������� ���������� ��� ����������<br />

��������� ��� ������ �� ��������<br />

�������� ������������ ������ ������<br />

��� � ����� ��������� ��� ������<br />

���� ��� ������� � ���� ����������<br />

�� � ���� ��������� �� �������<br />

��� � ���� ��������� �� �������<br />

��� � ���� ��������� �� �������<br />

��� � ���� ��������� �� �������<br />

���������� �������� ������<br />

��� ������ ���������������� ���<br />

���� ��� ��� ����� � ���� ������<br />

���� � � ������ ������� ������<br />

��� �������� � ������� ��� ���<br />

��� �������� ��� ��� ���<br />

�������� ������ ��� ������ � ������� �������� �������<br />

���� ��� ��� ���� ����� ��� ���� �� �� ��� ��������� ���� ���������<br />

��� ��� ������ ��������������� �������� ����������� ��� ��� ��<br />

�������� ��� ��� ����� ���� ���� ��� ��� �� ��������������� �������<br />

���������� � ����������<br />

��������������� �� ������� ��� ����� �� ���� ��� ���� ��������<br />

������ ��� ��� ��� ��� ������ ���� ������ ��� ������������ ���� ��<br />

���� ����� ����� ��������� ��� ��������������<br />

������������ ��� �������� ������ ��� ��� �������� ����������<br />

��� ��� �������� �������� ����� ����������� ��� ������� ����<br />

������� ���������� �� ��� ��� ��� ����� �����<br />

����� ������ �� ���� ���<br />

��������������� ����� ����������<br />

����� ������ �� �� ���� �����<br />

��� ���� �������� ����� ����<br />

������������� ��� ��� ������<br />

���� �� �� ��������� ������ �� �������<br />

������� ����� ������ ��� �� �����<br />

������ �� ���������� �� �����������<br />

�� ����������� �� ��� ��� ��������<br />

��������� ��� ����� ������������<br />

���������� ��� ������ ���������<br />

����� �������� ��� ��� �� ���<br />

����������� �� ����� ����������������� ��� �����<br />

������ ������ �� �� ��� �������� ��������������<br />

����������� �� � ���� � ���� �� �� �� �� � ��������������<br />

����� �� ��� ������� ���� ��� ������� ��

3 3<br />

68<br />

NAD C375BEE forsterker:<br />

Knallperle!<br />

Med initialene BEE knyttes denne forsterkeren til NADs opprinnelige<br />

suksess - designet <strong>og</strong> fintrimmet av den utvandrede bergenser Bjørn<br />

Erik Edvardsen. Kan han toppe sine beste konstruksjoner nok en gang?<br />

AV SAM ROSS<br />

I<br />

motsetning til forrige testede<br />

NAD produkt, VISO Five, er C375<br />

umiskjennelig NAD. At den har<br />

en rekke fysiske <strong>og</strong> konstruksjonsmessige<br />

likheter med forgjengere<br />

gjennom mer enn 25 år avslører at<br />

kontinuitet <strong>og</strong> konsistens fremdeles<br />

prioriteres høyt der i gården. Men den<br />

er både mer omfangsrik <strong>og</strong> tyngre<br />

enn noen budsjettforsterker fra NAD<br />

noensinne har vært. Opphavsmannen<br />

– Bjørn Erik Edvardsen – demonstrerer<br />

nok en gang hva han kan få til selv<br />

med begrensede midler!<br />

KONSTRUKSjON<br />

La oss ta en kjapp gjennomgang av hva<br />

denne solide klumpen på over 15 kg består<br />

av. Utgangseffekten oppgis til ekte<br />

FTC målte 150W x 2, 600W dynamisk<br />

effekt i 2 ohm, <strong>og</strong> den kan på sedvanlig<br />

vis brokoples til 330W kontinuerlig i 8<br />

ohm (!). Strømforsyningen består av en<br />

Holmgren ringkjerne <strong>og</strong> den har altså<br />

både Power Drive (hva var galt med<br />

Power Envelope?) , Soft Clipping (ur<br />

NAD) <strong>og</strong> BEE Anti Saturation Clamp<br />

samt et feedback kretsløp kalt Distortion<br />

Canceling Circuit. Mr. BEE har<br />

altså pussa litt på kjente NAD features<br />

<strong>og</strong> fått fram et skikkelig monster på<br />

papiret. 50 Ampere er mye strøm fra en<br />

integrert forsterker i denne prisklassen.<br />

Utrustning ellers vil heller ikke skuffe<br />

noen. 7 linjeinnganger <strong>og</strong> 2 tape inn/<br />

ut inkludert minijack for ipoden på<br />

fronten vil tilfredsstille de fleste behov,<br />

<strong>og</strong> gledelig nok er platespillerinngangen<br />

tilbake – i form av en modul som kan<br />

kjøpes som ekstrautstyr. Fair enough!<br />

Blå LEDs, de synes i mørket. At den<br />

ikke har markering for nivået (volum)<br />

er et lite minus, man er litt på bar<br />

bakke med fjernkontrollen her. For øvrig<br />

er det grei kvalitet hele veien - men<br />

spader er ikke uten videre beste løsning<br />

for disse høyttalerterminalene. For<br />

øvrig har den løs nettkabel – flott!<br />

LYDEN<br />

Soft clipping – my ass! Med all kraften<br />

tilstede fra bunnen av, vil du aldri<br />

trenge denne funksjonen – den kan<br />

du trygt la være i fred! Her klipper<br />

ingenting før høyttalerspolene er på vei<br />

ut av magnetgapet for godt. Fra første<br />

anslag er det bare å slå fast at dette er<br />

en knallperle av en forsterker. Totalt<br />

vill <strong>og</strong> gæren – akkurat slik NAD har<br />

framstått med sine mest vellykkede<br />

produkter. Bjørn Erik har sørget for<br />

dynamikk <strong>og</strong> tyngde som kun større<br />

separate sluttrinn fra denne produsenten<br />

har levert før.<br />

Jeg startet testen med James Taylor<br />

live – et koselig opptak gjort ”hjemme”<br />

i Boston. Men her er det jo full trøkk<br />

hele veien. Stemninga er på topp – <strong>og</strong><br />

dette bandet har alt! Men aldri har<br />

dette opptaket fått foten til å gå like<br />

villig! Entusiasmen til utøverne <strong>og</strong> publikum<br />

smitter over på deg som lytter<br />

i godstolen – <strong>og</strong> med et skikkelig trykk<br />

i bassen økes realismen flere hakk<br />

sammenliknet med andre forsterkere i<br />

budsjett klassen – en skikkelig liveforsterker<br />

dette her!<br />

Mer moro: Jan Erik Kongshaugs<br />

utmerkede ”All this years” – det svinger<br />

hemningsløst. Og igjen, bassen <strong>og</strong><br />

trommene har et flott fysisk utrykk<br />

som man vanligvis kun oppnår med<br />

dyrere separate løsninger. På tide med<br />

mer krevende oppgaver – Chopins<br />

pianokonserter 1 <strong>og</strong> 2 – flott – men<br />

kanskje litt mindre oppløsnig enn de<br />

aller beste. Budskapet – båret fram av<br />

solopianoet <strong>og</strong> strykerne - kommer<br />

godt frem i lydbildet. Men det mangler<br />

kanskje det aller siste i detaljer <strong>og</strong> opp-

løsning? Ja, kanskje, men man skal faktisk<br />

ha hørt dette opptaket noen ganger<br />

for å bemerke det. Dette er virkelig flott<br />

til prisen! Billie Holiday svinger som en<br />

kule, <strong>og</strong> det gjør Odd Nordst<strong>og</strong>a <strong>og</strong>så.<br />

LOUDNESS?<br />

En mistanke om en ”innebygget” mild<br />

loudness effekt bekreftes med ”The<br />

Feeling”, men den bidrar som regel bare<br />

positivt - som her. Black Stone Cherry<br />

<strong>og</strong> The Cult svinger hemningsløst – det<br />

er slik rock skal låte! Som jeg kan lese ut<br />

av notatene – Bjørn Erik Edvardsen er<br />

en sann mester i sitt fag – som består i<br />

”å lage gull av gråstein!” Alle soloinstrumenter<br />

<strong>og</strong> all leadvokal står flott <strong>og</strong> fokusert<br />

frem uten unntak – <strong>og</strong> sikrer høy<br />

fidelity – god, trovedig lydgjengivelse.<br />

Et annet ord som går igjen i notatene<br />

– appearance – beskriver i bunn <strong>og</strong><br />

grunn det samme. Med Marantz SACDspiller<br />

blir Miles ”Kind of Blue” nettopp<br />

den skjellsettende opplevelsen man kan<br />

kjenne igjen fra store stunder foran det<br />

ypperste av utstyr – inkludert platespillere<br />

i den mest eksklusive klasse. Det<br />

meste av denne testen foregikk ellers<br />

med de utmerkede Epos M16i (se forrige<br />

<strong>Fidelity</strong>) – en usedvanlig vellykket<br />

Pris: kr 9990.-<br />

Importør: Hi-Fi Klubben<br />

kombinasjon.<br />

Klangbalansen blir akkurat det<br />

hakket friskere enn ellers utmerkede<br />

alternativer som Abrahamsen eller for<br />

den saks skyld kinesiske Cayin eller<br />

Xindak presenterer. Som sagt – helt<br />

uten lyte er dette ikke – en mild loudness<br />

effekt samt en tendens til fokus<br />

på de store begivenheter på bekostning<br />

av de mindre nyanser i lydbildet skiller<br />

den fra de aller beste. Men da snakker<br />

vi betydelig høyere pris.<br />

UNDERHOLDENE<br />

I testperioden ble det nok mer rock <strong>og</strong><br />

tyngre verk enn i lytteperioder ellers –<br />

NAD375 er en skikkelig underholder.<br />

Live-opptak viser seg å være en livrett<br />

– atmosfære, trøkk <strong>og</strong> råskap får du<br />

nemlig i overbevisende doser – <strong>og</strong> her<br />

finner man jo mye av meningen med<br />

musikkanlegget.<br />

Bjørn Eidsvåg har gitt ut en særdeles<br />

fin plate av arten – ”Alt du vil ha” – som<br />

oser av spilleglede fra Eivind Aarseth,<br />

Geir Holmsen <strong>og</strong> Stein Inge Brækhus.<br />

Rockepresten ble nok aldri bedre enn<br />

han var den gangen på slutten av 80-tallet.<br />

Til film <strong>og</strong> TV-bruk er den selvfølgelig<br />

<strong>og</strong>så i sitt ess – dette er lyd som<br />

gir realisme på alt fra James Bond til<br />

dagsrevyen – selv i bare to kanaler.<br />

Er du derimot ute etter de siste små<br />

nyanser, spiller ”sart” musikk <strong>og</strong> elsker<br />

strykekvartetter <strong>og</strong> solopiano, finnes<br />

det forsterkere som gjør dette med<br />

enda mer finesse <strong>og</strong> følelse. I direkte<br />

sammenlikning med Hegels meget<br />

vellydende integrerte forsterker IH 100<br />

ble dette klart, men ta da med i betraktning<br />

at dens pris er 50% høyere.<br />

KONKLUSjON<br />

Konkurransen hardner virkelig til om<br />

dagen. NAD har allerede mange år bak<br />

seg med å produsere elektronikk i Sør<br />

Kina. Dette faktum - kombinert med at<br />

en trollmann som Bjørn Erik Edvardsen<br />

fremdeles får frie hender, gjør at NAD<br />

fremdeles er med på å flytte grenser i<br />

budsjettklassen. Det er flott å konstatere<br />

at NAD ikke har mistet retning <strong>og</strong><br />

identitet - NAD C375BEE kombinerer<br />

spilleglede <strong>og</strong> ren kraft som ingen andre<br />

i prisklassen opp til 10 000 kr.<br />

Det betyr at C375 BEE vil fungere<br />

som Viagra for sløve høyttalere, gi bass<br />

til de mest beskjedne bokhyllehøytalere<br />

<strong>og</strong> kontroll for de mer slurvete av arten<br />

– kort sagt – den vil revitalisere både<br />

anlegget <strong>og</strong> musikken du trodde du<br />

hadde hørt! Gitt at du har et begrenset<br />

budsjett anbefaler <strong>Fidelity</strong> på det sterkeste<br />

å prøve denne forsterkeren hjemme<br />

hos deg selv – den retter nemlig til<br />

de fleste feil som budsjettforsterkere så<br />

langt har hatt en tendens til å lide av<br />

– akkurat som Bjørn Erik Edvardsens<br />

genistrek (NAD 3020) gjorde for 25 års<br />

tid siden! 3<br />

69

3 3<br />

70<br />

Kudos Cardea C2:<br />

Kudos!<br />

Kudos Audio har en historie som strekker seg tilbake til<br />

1991, men her i landet har de hittil ikke skapt furore.<br />

På tide med en forandring?!<br />

AV HÅKON ROGNLIEN<br />

Det første som slo meg<br />

da jeg pakket ut Kudos<br />

Cardea C2 var at «her<br />

skal minsanten selgerne<br />

få jobbe for føden!»<br />

Der kinesere jobber for knapper <strong>og</strong><br />

glansbilder for at høyttalerprodusentene<br />

skal presentere modeller med 4<br />

elementer <strong>og</strong> kabinetter i pianolakk<br />

til «ikkeno’» penger, krever det mot å<br />

banke i bordet med to Seas elementer<br />

i et standard finérkledt kabinett i 18<br />

mm MDF. Særlig når prisen ligger på<br />

20 store.<br />

Selvsagt er Kudos Audio klar over<br />

dette, allikevel er det nettopp de de<br />

gjør.180 mm Seas coated papp i bunn,<br />

25 mm dome i toppen. Men vent nå<br />

litt. Nøyaktig hvilken dome er det vi<br />

finner i troppen, tro? Nettopp. Det er<br />

en Seas Excel. Kudos har gjort hjemmeleksene,<br />

dette er produkter for entusiaster.<br />

For de som vil ha best mulig lyd<br />

for pengene, <strong>og</strong> ikke setter så store krav<br />

til antall <strong>og</strong> farge på elementene. Det er<br />

faktisk heller ikke vanskelig å regne ut<br />

at 2 dyre kan funke minst like bra som<br />

4 billige. «Keep it simple, stupid,» het<br />

det en gang, <strong>og</strong> Kudos har ikke glemt<br />

det. Etter å ha hørt på Kudos Cardea<br />

C2 kommer det til å ta en stund før jeg<br />

glemmer det, <strong>og</strong>så.<br />

ENKEL OG LIKEFREM<br />

Kudos Cardea C2 er som nevnt en enkel<br />

konstruksjon. Og på linje med hva<br />

anakronistene hos Audio Note holder<br />

på med, serveres det til få komponenter<br />

av topp kvalitet, enkle delefiltre <strong>og</strong><br />

gjennomprøvde, vel avstemte løsninger.<br />

Biwiring? Nei. Supertweetere? Ikke i<br />

navnet, bare i gavnet, Seas Excel er omtrent<br />

så super som de kommer. Gode<br />

komponenter <strong>og</strong> kabinetter? You bet!<br />

Så vel basselementene som kondensatorene<br />

i delefiltrene er spesielt tilpasset<br />

konstruksjonen de sitter i.<br />

Selve løsningen et godt dempet kabinett,<br />

der bassrefleksåpningen kommer<br />

ut i den nokså fikse løsningen i sokkelen.<br />

Den strekker seg drøye 92 cm over<br />

parketten <strong>og</strong> måler 20 x 27 i henholdsvis<br />

bredde <strong>og</strong> dybde. Det ser altså totalt<br />

konvensjonelt ut, <strong>og</strong> man undrer seg<br />

stort over hvor de 20 000,- kronene er<br />

gjemt. Problemet er at man faktisk vil<br />

undre litt på dette <strong>og</strong>så den første tiden<br />

man lytter til dem, men nå foregriper<br />

jeg en smule. Først skal jeg nevne at de<br />

har en nominell impedans på 8 Ohm,<br />

en følsomhet på relativt normale 88 db<br />

/ 1W / 1m, <strong>og</strong> er åpenbart en enkel last<br />

å holde orden på. Den generelle klangkarakteren<br />

viser at den er lettmatchet<br />

<strong>og</strong>så på dette aspektet.<br />

MATCHER DET MESTE<br />

Vi kobler opp mot litt forskjellig; Kudos<br />

Cardea C2 har spilt med kilder som<br />

Acoustic Solid platespiller, Audio Valve<br />

Sunilda RIAA, Rega Apollo 35th CDspiller,<br />

Audio Note DAC, <strong>og</strong> forsterkere<br />

fra Naim, Musical Innovation <strong>og</strong> Doxa.<br />

I utgangspunktet har disse høyttalerne<br />

soleklart vist at de er noe av det mest<br />

tilpasningsdyktige man kan forestille<br />

seg. Det matchet alt testet utstyr uten<br />

å mukke, selv om jeg må innrømme at<br />

jeg ble ekstra positivt overrasket over<br />

matchen med Naim Supernait. Her har<br />

Naimistene en helt ny verden å leke i,<br />

for dette var ekte kjærlighet ved første<br />

kabelstikk!<br />

Ellers har disse høyttalerne en karakteristikk<br />

som tilsier at de <strong>og</strong>så greit<br />

hektes opp bak brukbare rørforsterkere<br />

med 20 Watt eller mer til disposisjon.<br />

Og for de som bryr seg, kan jeg melde<br />

at de har fått mat gjennom kabler fra<br />

Audioquest <strong>og</strong> Naim, mens signalka-

lene har vært litt ymse fra Duelund <strong>og</strong><br />

DBL samt noen tyske kabler fra proffmarkedet<br />

av brukbar kvalitet.<br />

BRA FOR ALT OG ALLE<br />

Generelt vil jeg si om disse høyttalerne<br />

at de er typisk klangnøytrale, men da<br />

vil jeg sterkt understreke at dette ikke<br />

på noen måte betyr analytiske, kjedelige<br />

eller iskalde. Det betyr kun at de farger<br />

lite <strong>og</strong> ikkeno’, slik at det blir resten<br />

av anlegget som stort sett bestemmer<br />

det endelige resultat. Ettersom dagens<br />

hi-fi-marked flyter av melk <strong>og</strong> honning,<br />

er dette så greit som det går an. Sett<br />

dem inn i et anlegg med gode, klanglige<br />

kvaliteter, <strong>og</strong> jobben<br />

er gjort. Ikke avspis dem<br />

med kjip elektronikk,<br />

bare. De vil ikke være<br />

feige med å si det bort,<br />

om noe skulle være noe<br />

galt fatt.<br />

Det er ellers et<br />

fordømt bra tegn når<br />

jeg gjentatte ganger i<br />

lytteperioden sitter låtene til endes, selv<br />

om jeg for lengst har funnet ut av det<br />

aspektet jeg lurte på da jeg satte på akkurat<br />

den låta. På dette punktet scorte<br />

Kudos Cardea C2 stort, jeg har brukt<br />

klart mer tid med disse høyttalerne<br />

enn jeg strengt tatt hadde behøvd, eller<br />

hadde til disposisjon, for den del.<br />

Et annet åpenbart grunntrekk er den<br />

uvanlig elegante frekvenskurven i disse<br />

høyttalerne; det er først når du hører<br />

noe så rettlinjet, at det går opp for deg,<br />

at de fleste andre mangler (eller tilfører,<br />

skulle man vel kanskje si) både dette<br />

<strong>og</strong> hint. Likeledes er det få kasseresonanser<br />

å bale med her. Alt i alt er dette<br />

rent ut sagt helt unormalt harmoniske<br />

<strong>og</strong> presise høyttalere, spesielt om vi<br />

relaterer det til prisnivå.<br />

Store lydbilder sikres gjennom en<br />

fasekorrekt gjengivelse. At det er første<br />

ordens filter mot toppen tør jeg vedde<br />

på, ettersom bikkja til Waters var over<br />

hele rommet før jeg fikk sukk for meg.<br />

Og jeg var aldri i tvil om akkurat hvor<br />

den til en hver tid oppholdt seg! Å peke<br />

på hvor høyttalerne var plassert, var<br />

derimot mer usikkert; lydene som kom<br />

fra dem virket ikke å være plagsomt<br />

opptatt av å vise meg opphavet, de bare<br />

var der, i løse lufta.<br />

Men det var altså en liten sak jeg ville<br />

nevne, <strong>og</strong> det var dette med imponatorfaktor,<br />

altså. Den finnes ikke. Jeg gjentar<br />

at dette er høyttalere som vil kunne<br />

gi selgerne harde dager, for de fleste<br />

juksemakere <strong>og</strong> pipelorter vil ved første<br />

lytt ljuge på seg en væremåte som er<br />

klart mer tilfredsstillende enn det Kudos<br />

Cardea C2 ser ut til å kunne fremvise.<br />

Jeg selv var farlig skuffet over disse<br />

høyttalerne de første timene. Men så<br />

kom de krypende! Tro meg, bruk tid<br />

med Kudos, <strong>og</strong> de viser deg hvordan<br />

høyttalere egentlig skal spille. Dette er<br />

ikke leketøy, det er reinspikkede lydformidlere<br />

fra den virkelige verden!<br />

MYK MUSIKK<br />

Så går vi løs på musikkeksemplene. Jeg<br />

lover på tro <strong>og</strong> ære at disse låtene står<br />

for fall nå; de har følgt meg i tykke <strong>og</strong><br />

tynne lyder i litt for mange år, så de<br />

skivene kan nå imøtese sin pensjonisttilværelse.<br />

Men ikke helt enda, altså, så<br />

hermed er vi i gang:<br />

Lars Erstrand <strong>og</strong> hans tolkning av<br />

«Talk of the town» er en nokså varm<br />

innspilling, klangfull <strong>og</strong> emosjonelt<br />

sterk. Spesielt vil jeg fremheve xylo-<br />

«Dette er ikke leketøy,<br />

det er reinspikkede lydformidlere<br />

fra den virkelige verden!»<br />

fonisten, som formidler med en nerve<br />

<strong>og</strong> en timing som er fantastisk. Og<br />

Kudos-høyttalerne kvitterer med en<br />

strålende harmoni <strong>og</strong> detaljering <strong>og</strong> en<br />

perfekt balansert frekvenskurve. Om<br />

skal jeg pirke på noe, kan jeg vel si at de<br />

mangler en viss romantisk innstilling til<br />

musikken. Og da er vi midt i debatten,<br />

for skal egentlig høyttalerne tilføre falsk<br />

romantikk ved å låte varmt <strong>og</strong> koselig?<br />

Antakelig ikke, dersom den mener<br />

å fremføre virkeligheten. Og dette er<br />

så virkelig at det holder i lange baner.<br />

Klangfullt, elegant, vakkert. Jeg ber ikke<br />

om særlig mer.<br />

HARD MUSIKK<br />

Så tar vi den diametrale motsetning,<br />

teknolåta «I play bass» med Diallo.<br />

Den låter vel aldri direkte pent, den er<br />

ubehagelig i sin natur, faktisk. Men akkurat<br />

denne gangen ble jeg nesten slått<br />

i bakken over hvor elegant <strong>og</strong> presist<br />

dette ble, uten at jeg kunne detektere<br />

noen forfalskning noe sted. Og så<br />

potent! Kudos’ene tok teknobabbelet<br />

på strak arm, ga et hittil uhørt innsyn<br />

i låta, svært tydelig <strong>og</strong> lite anmasende.<br />

I notatene mine står ordet «perfekt»<br />

rett bak et par mindre pene ord, som<br />

redaktøren uansett ville slettet i korrekturen.<br />

Jeg var nok relativt revet med<br />

et øyeblikk der…<br />

Så vi fortsetter med den mye flottere<br />

låta «Insatiable» av <strong>og</strong> med Ritchie<br />

Blackmore’s Rainbow. Igjen er dette<br />

nesten irriterende perfekt, <strong>og</strong> det er første<br />

gangen jeg har lagt merke til klangsignaturen<br />

fra cymbalene på denne<br />

låta. Det er åpenbart at Excel-domene<br />

ikke er helt på jordet, for å si det sånn.<br />

Det avdekkes tendenser til litt maskering<br />

nedover i mellomtonen, men jeg<br />

tror jeg skal sette det på kontoen for<br />

enkelte begrensninger andre steder<br />

i kjeden, faktisk, da dette overhodet<br />

ikke var fremtredende på en del andre<br />

oppsett der Kudos’ene ble hektet på i<br />

enden av kablene.<br />

Videre kommer en av årsakene til<br />

Kudos’enes presisjon tydelig fram<br />

her. Det finnes ingen festpukkel! De<br />

aller fleste legger på litt ekstra juice<br />

rundt 100 Hz et eller annet sted, slik<br />

at verden skal oppleves litt feitere <strong>og</strong><br />

morsommere. Kudos stoler mer på<br />

virkeligheten. Tøft gjort, særlig når det<br />

funker så bra som her.<br />

STEMNINGSMUSIKK<br />

Så var det stemmen til<br />

Barb Jungr igjen. Akkom-<br />

pagnert av blant annet<br />

piano står dette fram med<br />

bravur. Anslag <strong>og</strong> utklinging<br />

av pianotoner er<br />

hentet rett ut av læreboka,<br />

stemmeklarheten likeså.<br />

Låta framføres med en<br />

viss kjølig eleganse <strong>og</strong><br />

en relativt diskrét oppførsel, men det<br />

betyr bare at ingen kanter stikker ut i<br />

toneflommen. Det er en nytelse, mer er<br />

det ikke å si.<br />

Vi avslutter hyllesten med Naxos-innspillingen<br />

av Saraste’s «Zigeunerwiesen»<br />

med det polske radioorkester, <strong>og</strong> det hele<br />

er fullbragt. Klangene er bra, dynamikken<br />

er bra, innsyn <strong>og</strong> orden er formidabelt.<br />

Det er kontant <strong>og</strong> lekkert, kontrollert<br />

<strong>og</strong> lekent. Så godt er det å høre på, at selv<br />

om jeg mener å kunne denne låta opp<br />

ned <strong>og</strong> baklengs, var det så behagelig å<br />

lytte til at jeg ble sittende alle 8 minuttene.<br />

Og jeg nøt hvert bidige sekund!<br />

TA SjANSEN!<br />

Ja da, det ser mye ut med 20 000,- for<br />

denne enkle høyttaleren. Det skal sikkert<br />

litt til å forklare prioriteringene for<br />

den bortskjemte hi-fi-kunde. Og det er<br />

ikke lett med komponenter som trenger<br />

tid til å vise hva de kan. Vi mennesker<br />

har en tendens til å falle for det vakre<br />

<strong>og</strong> prangende, <strong>og</strong> dermed har produsenten<br />

dratt på seg et kraftig handikap<br />

allerede før første tone er spilt.<br />

Som engasjert skribent er det d<strong>og</strong> en<br />

glede å fortelle om Kudos Cardea C2<br />

<strong>og</strong> hva den kan. Dette er høyttalere for<br />

voksne mennesker uten overdrevent<br />

markeringsbehov, <strong>og</strong> uten trang til å<br />

fylle stua med pianolakk i stedet for<br />

god musikkgjengivelse. Glem hva dette<br />

ser ut som, bruk øra, bruk tiden, <strong>og</strong><br />

stol på egne sanser. Kudos Cardea C2<br />

er verdt all venting <strong>og</strong> tålmodighet du<br />

har, så forbannet gode er de. Og skal du<br />

imponere vennene dine, får du heller<br />

kjøpe deg en grisedyr bil. 3<br />

Kudos toveis gulvhøyttaler:<br />

kr 19 990,- / par<br />

Importør: Sound Planet<br />

71

3 3<br />

72<br />

Musical Innovation MI 9 tokanal stereo effektforsterker:<br />

Roar Malmin har benyttet noen av de eldste <strong>og</strong><br />

velprøvde prinsipper i sin musikalske nyskapning<br />

Musical Innovation 9. Fortiden er fortsatt nå!<br />

AV jAN MYRVOLD<br />

Definitivt<br />

A-klasse!<br />

kanskje litt i skyggen av<br />

de norske forsterkerguruene<br />

Per Abrahamsen,<br />

Leif Ernstsen, Knut O<br />

Lauvland <strong>og</strong> Bent Holter<br />

har Roar Malmin i<br />

snart tretti år konstruert <strong>og</strong> produsert<br />

kvalitetselektronikk. I en relativt kort<br />

periode på åttitallet <strong>og</strong>så under navnet<br />

Doxa, forøvrig i overensstemmelse med<br />

ovennevnte Lauvland. Vi snakker helt<br />

konkret om modellutgavene Doxa 70<br />

<strong>og</strong> Doxa 70mkll. For alle som liker å<br />

følge med på tingenes tilstand i norsk<br />

hifi-produksjon da sannsynligvis et interessant<br />

sammentreff at Lauvland <strong>og</strong><br />

Malmin nå omtrent samtidig lanserer<br />

hver sin nye effektforsterker, <strong>og</strong> det<br />

i noenlunde samme prissegment. Jeg<br />

understreker noenlunde, da Malmins<br />

nye tungvekter vil koste på øret tretti<br />

tusen blank over disk.<br />

I de senere år har forsterkerne fra<br />

Malmin blitt produsert under navnet<br />

Musical Innovation, hovedsaklig solgt<br />

<strong>og</strong> distribuert gjennom Hifi-Huset i<br />

Bærum. Som alle med bestått Kursplan<br />

1i ge<strong>og</strong>rafi selvsagt vet nå har sitt<br />

hovedkvarter i nabokommunen Asker.<br />

Det er uansett den uslitelige entusiast<br />

<strong>og</strong> Malmins nåværende sambygding i<br />

Hokksund – Hallvar Rostad - som fra<br />

nå av er overlatt salg <strong>og</strong> distribusjon av<br />

Malmins totale produktportefølje.<br />

I skrivende stund er det tre nye modeller<br />

som er klare for salg. To effekttrinn<br />

<strong>og</strong> en forforsterker. Det andre<br />

effekttrinnet – MI 10 – er forøvrig et<br />

10 Watt ren klasse A priset i underkant<br />

av tyve tusen. En DAC med USB<br />

innganger <strong>og</strong> volumkontroll/preamp<br />

er <strong>og</strong>så på tegnebrettet, men foreløpig<br />

noe uklart når denne eventuelt vil bli<br />

klar for produksjon. Den som leser<br />

<strong>Fidelity</strong> vil se.<br />

KLASSE A<br />

Man skulle kanskje tro at Malmins<br />

Musical Innovation-forsterkere er<br />

bygget etter samme prinsipper som<br />

Lauvlands Doxa, i <strong>og</strong> med sitt tidligere<br />

samarbeid. Det er nok en grov<br />

forenkling av sannheten, <strong>og</strong> dessuten<br />

opphørte alle områder av samarbeidet<br />

dem i mellom allerede i 1988. Likhetene<br />

består vel i grove trekk bare av<br />

at de begge fortsatt slavisk sverger<br />

til transistorbaserte, single ended<br />

konstruksjoner. Ok, det finnes enkelte<br />

eksteriørmessige likheter <strong>og</strong>så. Ingen<br />

av herrene Malmin <strong>og</strong> Lauvland liker<br />

tilsynelatende å gjøre ting mer jålete<br />

enn strengt tatt nødvendig.<br />

I MI’s tilfelle har det gjort seg utslag<br />

i helt glatt front med en enkelt, grønn<br />

lysdiode <strong>og</strong> diskret inngravert l<strong>og</strong>o.<br />

Det får sagtens holde. Du skal uansett<br />

være aspirerende idiot (som i følge<br />

The American Heritage Stedman’s<br />

Medical Dictionary er definert som «a<br />

person of profound mental retardation<br />

having a mental age below three years<br />

and generally being unable to learn<br />

connected speech or guard against<br />

common dangers») hva løsøre generelt<br />

angår dersom du ikke allerede ved<br />

førstegangs inspeksjon gjetter hvilke<br />

oppgaver i hjemmet en MI 9 er tiltenkt.<br />

Eller i det minste burde være. Som i<br />

følge enkelte vittige sjeler kanskje vil<br />

være å holde lunk på morgenkaffen<br />

samt sikre julebonusen til din lokale<br />

elverkdirektør. Som den observante<br />

leser kanskje da har gjettet er dette en<br />

forsterker konstruert etter et klasse<br />

A-prinsipp, i kortversjon en konstruksjonsløsning<br />

som trekker mye strøm<br />

fra nettet <strong>og</strong> samtidig generer mye<br />

overskuddsvarme fordi strømmen flyter<br />

kontinuerlig gjennom alle utgangstransistorer,<br />

<strong>og</strong> dermed aldri befinner<br />

seg i hvilemodus. Som vi skjønner er<br />

de massive kjøleribbene definitivt ikke<br />

kun for pynt.<br />

Forsterkeren er ellers en dual/<br />

mono-konstruksjon, hvor strømforsy-

Benyttet utstyr:<br />

eMMlabs saCD se<br />

CD/saCD-avspiller<br />

Conrad-Johnson<br />

Ct6 forforsterker<br />

Conrad-Johnson et250s<br />

effektforsterker<br />

tannoy Glenair<br />

m/st200 høyttalere<br />

kimber Powerkord<br />

5 nettkabler<br />

Crystal Cable Bridge<br />

signalkabel-jumpere<br />

Black Magic revelation<br />

furutech rh signalkabler<br />

audience au24<br />

høyttalerkabler<br />

finiteelement<br />

Pagode rack<br />

Cera tech/Cera<br />

Balls dempeføtter<br />

teknisk<br />

type: 2 kanal stereo<br />

klasse a effektforsterker<br />

ytelse: 2 x 60W klasse a<br />

v/8 Ohm<br />

tHD: < 0.1%<br />

Dimensjoner:<br />

165 x 500 x 300 mm (HBD)<br />

Vekt: 25 kg<br />

ningen er bygget opp rundt en 750VA<br />

ringkjernetransformator med separate<br />

viklinger for hver av sidene, <strong>og</strong> en lyttebank<br />

med fire stk 47 000 mikrofarad<br />

«Inntrykket av<br />

godt håndverk<br />

forsterkes ytterligere<br />

når man<br />

endelig får prøvet<br />

forsterkeren i<br />

praktisk bruk»<br />

RIFA kondensatorer. Verdt å nevne er<br />

<strong>og</strong>så bruken av «highspeed fast recovery»<br />

dioder, som med sin ultraraske<br />

svitsje-frekvens genererer mindre støy<br />

<strong>og</strong> rusk enn mer tradisjonelle hyllevarer.<br />

Ellers er all teknisk layout behørig<br />

adskilt i to identiske halvdeler, med<br />

vertikalt monterte printkort på hver<br />

sin side. Transistorene som er benyttet<br />

kommer fra anerkjente Toshiba <strong>og</strong><br />

Sanken.<br />

De tekniske spesifikasjoner oppgir<br />

MI 9 til å yte to ganger 60 Watt ved en<br />

motstand på 8 Ohm, <strong>og</strong> at den relativt<br />

oppsiktsvekkende fortsatt kan levere<br />

rundt halvparten av den totale effekten<br />

i klasse A dersom motstanden øker til<br />

4 Ohm, men vil selvsagt være nødt til<br />

å ta små avstikkere til klasse B/AB for<br />

å unngå at den klipper når man kjører<br />

den hardt. Malmin oppgir dempefaktoren<br />

til for et slikt designprinsipp høyst<br />

respektable < 100 (8 Ohm). I likhet<br />

med alle tidligere effektforsterkere fra<br />

Roar Malmin, er <strong>og</strong>så MI 9 konstruert<br />

kjemisk ren for negativ feedback.<br />

SOLID BYGGET<br />

Apparatets bakside huser et enkelt sett<br />

single ended innganger med forgylte<br />

rca-sokler <strong>og</strong> likeledes ett enkelt sett<br />

høyttalerutganger, for ordens skyld<br />

med forsvarlig avstand mellom pluss<br />

<strong>og</strong> minus slik at <strong>og</strong>så store kabelspader<br />

kan benyttes uten overhengende fare<br />

for kortslutninger. Umiddelbart ser<br />

ikke disse ut til å være av den mest<br />

kompromissløse kvalitet eller fra de<br />

mest navngjetne fabrikanter, men er<br />

ifølge konstruktøren fortsatt nøye utvalgt<br />

for sine lydmessige kvaliteter.<br />

Midtstilt standard IEC nettbrønn<br />

regnes vel for obligatorisk, <strong>og</strong> selve<br />

nettbryteren er montert rett på oversiden<br />

av denne. Forsterkeren hviler<br />

tungt på Malmins egenproduserte <strong>og</strong><br />

dreiede aluminiumsføtter. Selvgjort er<br />

som kjent velgjort.<br />

For egen regning finner jeg det adekvat<br />

å gi honnør for detaljer som de<br />

lett avrundede hjørnene på den solide<br />

frontplaten <strong>og</strong> innfelte skruer, som<br />

begge deler uavhengig av hverandre<br />

bidrar til å myke opp det ellers relativt<br />

sett strenge maskuline designpreget.<br />

Et annet positivt trekk er selvsagt at<br />

dette produktet på sedvanlig Malminvis<br />

gir inntrykk av å være konstruert<br />

for å tåle en atomkrig. Det er med andre<br />

ord med sine blotte øyne vanskelig<br />

å finne noe å utsette på byggekvalitet<br />

<strong>og</strong> utført håndverk, <strong>og</strong> selv om det er<br />

en designmessig dagsmarsj eller to<br />

igjen før man tangerer en dansk perle<br />

som Vitus VSS eller min egen Conrad-<br />

Johnson ET250S kjenner jeg det<br />

napper litt i «vil ha nerven» likevel,<br />

der den troner på grunnplanet i husets<br />

FiniteElement rack. MI 9 rett <strong>og</strong> slett<br />

utsondrer tillit.

3 3<br />

74<br />

Musical Innovation MI 9 tokanal stereo effektforsterker:<br />

KONTRASTER<br />

Inntrykket av godt håndverk forsterkes<br />

ytterligere når man endelig får<br />

prøvet forsterkeren i praktisk bruk.<br />

Et lite knepp høres over høyttalerne i<br />

det forsterkeren slås på, men etter det<br />

høres kun den store stillheten. Ingen<br />

antydninger til brum eller annen støy<br />

kan detekteres. Vi snakker altså fortsatt<br />

om mine Tannoy Glenair med oppgitt<br />

følsomhet på 95dB/1W/1m, så det<br />

forteller en hel del. Meget lovende, <strong>og</strong><br />

skulle man fortsatt være i tvil er det<br />

bare å sette i gang musikken. Det grenser<br />

nesten opp til kultursjokk å oppleve<br />

at denne forsterkeren som er oppgitt til<br />

å yte 60W aldri på noe tidspunkt virker<br />

mindre potent enn de 250-watterne jeg<br />

omgås til daglig. Tvert imot, jeg kan<br />

ikke huske å noensinne ha hatt noen<br />

forsterker i hus som har levert transientene<br />

særlig raskere enn det MI 9 er i<br />

stand til!<br />

Selv på svært moderate lyttenivåer<br />

mer enn fornemmer man eimen av et<br />

klasseprodukt. Bare representanter for<br />

audioeliten kan gi lytteren en slik opplevelse<br />

av ro <strong>og</strong> kontroll når jeg lar Eiji<br />

Oue lede Minnesota Orchestra gjennom<br />

et orkesterverk som Rachmaninovs<br />

«Symphonic Dance #3» på Reference<br />

Recordings. Smått utrolig egentlig, selv<br />

om man selvsagt har opplevd det før,<br />

hvordan man føler et helt symfoniorkester<br />

får plass i en ganske så vanlig<br />

stue på knappe fem<strong>og</strong>tyve kvadrat uten<br />

å låte fullstendig sammenklemt.<br />

Jeg prøver med dette å fortelle til<br />

leseren at denne forsterkeren formidler<br />

musikken med en helt enestående grad<br />

av dybdeinformasjon, hvor de ulike<br />

seksjoner av orkesteret er imponerende<br />

godt definert <strong>og</strong> adskilt fra hverandre<br />

i selve plasseringen i lydbildet. Pauker<br />

<strong>og</strong> kontrabass langt bak på scenen<br />

representerer de dypeste grunntonene<br />

i dynamisk kontrast til de mer sarte<br />

strengeberøringer <strong>og</strong> anslag med supergaltt<br />

overtonestruktur <strong>og</strong> uavkortet,<br />

glassklar utklinging. Denne forsterkeren<br />

spiller med fremragende detaljering<br />

<strong>og</strong> oppløsning over absolutt hele<br />

frekvensskalaen. Forbilledlig!<br />

Noen vil kanskje i utgangspunktet<br />

stille seg tvilende til at en forsterker<br />

i denne effektklassen kan spille med<br />

realistisk lydtrykk <strong>og</strong> skikkelig dypbass.<br />

Denne forsterkeren gjør alt som skal<br />

til for å motbevise alle slike påstander.<br />

Faktisk holder den stålkontroll over 15’’<br />

Glenair-elementer med største selvfølgelighet<br />

selv med den tyngste <strong>og</strong> mest<br />

komplekse musikken jeg er i stand til å<br />

finne i min egen platesamling, Tool <strong>og</strong><br />

Respighi inkludert. Alt starter <strong>og</strong> stopper<br />

nøyaktig når det skal. Det finnes<br />

d<strong>og</strong> helt sikkert forsterkere med mer<br />

kropp <strong>og</strong> større baller i mellombassformidlingen,<br />

som tross alt er viktig for<br />

underholdningsverdien i alt av rytmisk<br />

musikk. Ikke dermed på noen måte<br />

sagt at MI 9 mangler ekte morofaktor.<br />

Noe den med overlegen selvsikkerhet<br />

demonstrerer med både Chuck Weissfl<strong>og</strong>s<br />

«Two Tone Car», <strong>og</strong> salige John<br />

Campbells demoniske «Ain’t Afraid Of<br />

Midnight» eller like vandrede Frank<br />

Zappas «Goblin’ Girls». Løssluppent <strong>og</strong><br />

lekent, samtidig fjellstøtt <strong>og</strong> kontrollert.<br />

UMIDDELBAR<br />

Det er likevel denne forsterkerens<br />

evner til å få frem det umiddelbare <strong>og</strong><br />

nærhet til utøverne som forteller meg<br />

at vi har å gjøre med et produkt med<br />

klare highend aspirasjoner. Sikten<br />

innover i lydbildet er uhyre renvasket<br />

<strong>og</strong> gjennomsiktig, <strong>og</strong> man får aldri<br />

noen opplevelse av å ha noen filtre<br />

mellom lytter <strong>og</strong> utøvere. Floskler?<br />

Kanskje, men det er definitivt noe med<br />

klasse A som ikke hvilken som helst<br />

annen type forsterker har. Kanskje er<br />

det rett <strong>og</strong> slett det totale fraværet av<br />

såkalt «crossover forvrengning» (fordi<br />

hver enkelt utgangstransistor ekspederer<br />

både den negative <strong>og</strong> den positive<br />

halvsløyfen <strong>og</strong> ikke må slå seg av <strong>og</strong> på<br />

hele tiden som for eksempel i en klasse<br />

B konfigurasjon ) som bidrar til at MI<br />

9 kan gjengi musikk på en utpreget<br />

linjær <strong>og</strong> hom<strong>og</strong>en måte, spesielt merkbart<br />

i de mer dempede <strong>og</strong> lavmælte<br />

uttrykk. Jeg klarer ihvertfall ikke å<br />

mobilisere noen form for resistanse<br />

mot å stå åpent frem som heterofil når<br />

jeg hører Hope Sandovals forlokkende<br />

soverumstemme lede meg gjennom det<br />

lenge etterlengtede album «Through<br />

The Devil Softly», <strong>og</strong> det skyldes definitivt<br />

ikke bare det faktum at jeg aldri<br />

har båret Thomas som mellomnavn.<br />

Det låter bare rett <strong>og</strong> slett umoralsk

forførende, <strong>og</strong> denne forsterkeren gjør<br />

absolutt ingenting for å gjøre stemmen<br />

til den fagre frøken Sandoval like sløret<br />

som blikket hennes. Hun er langt fra<br />

den mest utfordrende for et hifisystem<br />

rent stemmemessig, så dette er neppe<br />

musikkvalget for å avdekke eventuelle<br />

tendenser til hardhet eller andre<br />

mindre tiltalende<br />

egenskaper i det<br />

kritiske presensområdet<br />

fra rundt<br />

en til to kHz. MI 9<br />

kommer i så måte<br />

<strong>og</strong>så helskinnet<br />

gjennom mer utfordrendesyre<strong>tester</strong><br />

som Veronique<br />

Gens, Marianne Faithful, eller en hes<br />

<strong>og</strong> raspende Barb Jungr.<br />

Men uansett viser MI 9 at den kan<br />

spille gullende rent <strong>og</strong> luftig <strong>og</strong>så helt<br />

opp mot de øverste frekvensene, <strong>og</strong><br />

besudler dermed ikke Sandoval med<br />

skarpe eller spisse sibilanser, men<br />

bare briljerer med en svært så tydelig<br />

<strong>og</strong> finpenslet diksjon som med høy<br />

grad av troverdighet <strong>og</strong>så får frem de<br />

karakter-istiske materialklangene i alt<br />

av cymbaler, triangler <strong>og</strong> annet fintstemt<br />

slagtøy.<br />

���� ��<br />

OPPSUMMERING<br />

Roar Malmin har med sin Musical<br />

Innovation 9 levert et håndfast bevis på<br />

at det er altfor tidlig å brenne de gamle<br />

grunnleggende skrifter <strong>og</strong> at et transistor<br />

steinalderprinsipper som klasse A<br />

fortsatt mer enn holder tritt med alt av<br />

samtidens mest moderne MegaWatt-<br />

«Sikten innover i lydbildet er uhyre<br />

renvasket <strong>og</strong> gjennomsiktig, <strong>og</strong> man<br />

får aldri noen opplevelse av å ha noen<br />

filtre mellom lytter <strong>og</strong> utøvere»<br />

løsninger. Kanskje med unntak for alle<br />

som mener at høyttalere med nominell<br />

impedanse rundt 4 Ohm <strong>og</strong> følsomhet<br />

på 85dB for første Watt inn eller lavere<br />

er eneste vei til musikalsk eufori.<br />

Skal jeg oppsummere inntrykkene<br />

i ett eneste ord om MI 9 <strong>og</strong> dens<br />

spillestil <strong>og</strong> klankarakter forventer<br />

man kanskje å høre ordet «nøytral»,<br />

siden den ikke er utpreget kjølig eller<br />

svulstig varm. Men siden jeg føler meg<br />

svært usikker på hva akkurat dette<br />

begrepet beskriver i dag, faller valget<br />

INTEGRERTFORSTERKER<br />

����<br />

���������������������������������<br />

�����������������������<br />

���������������������������������<br />

Resultatet av mer enn 30 års utvikling<br />

��������������������������������������������<br />

�����������������������������������������������������������<br />

�����������������������������������������������������������<br />

������������������������������������������������������������������<br />

������������������������������������������������<br />

������������������������������������������������������������������<br />

�����������������������������������������������������������������<br />

����������������������������������������������<br />

�����������������������������������������������������������������<br />

���������������������������������������������������������������������<br />

���������������������������������������������������<br />

���������������������������������������������������������������������<br />

����������������������������<br />

�����������������������������������������������<br />

�����������������������������������������������<br />

��������������������������������������<br />

��������������������������������������<br />

��������������������������������������<br />

������������������ ������������������ ������������������<br />

150 watt per kanal • Organisk <strong>og</strong> musikalsk med masse krefter •<br />

istedenfor på «naturlig».<br />

Det er i det store <strong>og</strong> hele vanskelig å<br />

finne noe negativt av særlig betydning<br />

hva musikkgjengivelse angår, selv om<br />

jeg vet at det hundrede prosent perfekt<br />

produkt ikke finnes. Det vil alltid være<br />

et visst forbedringdpotensial. Derfor<br />

er det like vanskelig å påstå at denne<br />

forsterkeren er<br />

ensidig bedre<br />

enn alle andre i<br />

prisklassen, men<br />

den er definitivt<br />

annerledes enn<br />

de fleste jeg har<br />

hørt. MI 9 har en<br />

sjelden god evne<br />

til å kombinere<br />

egenskaper som hurtighet <strong>og</strong> nøyaktighet<br />

<strong>og</strong> er i tillegg tilgodesett med en<br />

eventyrlig transparens. På bakgrunn<br />

av dette gir jeg mine varmeste anbefalinger<br />

til alle som vil ha sin favorittmusikk<br />

gjengitt på en ærlig <strong>og</strong> utilslørt<br />

måte å ta en nærmere lytt til MI 9. Undertegnede<br />

kunne inderlig vel ha levd<br />

lykkelig med denne forsterkeren herfra<br />

til evig hvile. Kors på halsen. 3<br />

Pris: Kr 30.000<br />

Forhandler: Norsk Hi Fi Center<br />

Kroner 36 900,–*<br />

Intern DAC- <strong>og</strong> RIAA-modul tilgjengelig • Også tilgjengelig som 250 watts-modell (éloquence 250i)<br />

������������������� ��������������������� ��������������������� ���������������������� ���������������������� ���������������������� ��������������������<br />

��������������������<br />

��������������������<br />

KONTAKT OSS PÅ TELEFON 926 79 630 ELLER POST@AUDIOROYAL.NO | WWW.AUDIOROYAL.NO<br />

* pris for grunnmodell

3 3<br />

76<br />

Musical Innovation MI 9 mot Doxa modell 73<br />

To av veiene til Rom<br />

Ikke før hadde Lauvland levert sitt beste effekttrinn noensinne,<br />

så kom <strong>og</strong>så hans fordums læresvenn Roar Malmin<br />

med sitt alternativ i klassen. Det går flere veier til Rom!<br />

AV HÅKON ROGNLIEN<br />

For komplett test <strong>og</strong> forklaring av Malmins effekttrinn<br />

se Jan Myrvolds test av dette . Vil du vite mer om Lauvland<br />

<strong>og</strong> hans effekttrinn, er det <strong>Fidelity</strong> 40 som gjelder.<br />

Undertegnede har hatt begge disse spennende effekttrinn<br />

i huset på samme tid, <strong>og</strong> mener noe om forskjeller<br />

<strong>og</strong> likheter. Det viktigste er at forskjellene er klart fler enn<br />

likhetene, så vel i prinsipp, som idé <strong>og</strong> klangstruktur. Der Doxa’en<br />

kan beskrives med ett enkelt ord som «gjennomsiktig» vil Musical<br />

Innovation’en sterkt forenklet beskrives som «kroppslig».<br />

KRAFT ELLER INNSYN?<br />

Som nevnt i testen av Doxa 73 er det den nær urimelige gjennomsiktigheten<br />

som er bærebjelken i den konstruksjonen. Dette<br />

har konstruktøren oppnådd gjennom nitidig forfining <strong>og</strong> minimalisering<br />

av sin krets gjennom 30 år. Malmin har på sin side jobbet<br />

mye med strømforsyninger, <strong>og</strong> funnet ut mye om hvor skoen<br />

trykke dersom denne ikke gjør jobben sin. Musical Innovation<br />

Mi9 er altså ikke en gjennomarbeidet <strong>og</strong> vel utprøvet konstruksjon,<br />

derimot en helt ny grunnkonstruksjon. Kraftig trafo, solide<br />

transistorer, plenty kondensatorbank <strong>og</strong> ren klasse A, altså. På<br />

mange måter har dette ført til en musikkfremstilling som bryter<br />

diametralt med Doxa’s lydfilosofi. Det som er spennende er at til<br />

tross for dette, har vi <strong>og</strong>så med denne løsningen et apparat med<br />

helt fantastiske egenskaper<br />

når det gjelder musikkgjengivelse.<br />

Grunntrekkene i Musical<br />

Innovation Mi9 er kraft,<br />

nerve, hurtighet <strong>og</strong> kontroll.<br />

Grunntrekkene hos Doxa 73<br />

er tindrende gjennomsiktighet,<br />

innsyn, detaljering <strong>og</strong><br />

luftighet. Og begge to gir<br />

musikkopplevelser som er<br />

om lag like vanlig som barter<br />

på egg.<br />

«Så jeg må konkludere med noe<br />

i nærheten av dødt løp mellom<br />

Doxa <strong>og</strong> Musical Innovation.<br />

Begge er så fordømt bra at<br />

det er en sann svir»<br />

TøFT ELLER VAKKERT?<br />

Hvordan virker så dette på musikken vi hører på? La meg begynne<br />

med Ritchie Blackmore’s Rainbow <strong>og</strong> deres 96-utgivelse<br />

«Stranger in us all». Her ga Doxa’en et mildest talt uvanlig innsyn<br />

i innspillingens karakter, men samtidig ble musikken berøvet noe<br />

av sin brutalitet <strong>og</strong> intensitet. Det fascinerende er jo da at Mi9<br />

henter fram nettopp dette, men tar bort noe av det fantastiske<br />

innsynet Doxa’en gir. Det skal i rettferdighetens navn sies at <strong>og</strong>så<br />

Mi9 har en nydelig klarhet i sitt lydbilde, men det å konkurrere<br />

mot den eksepsjonelle Doxa 73 på akkurat dette punkt, blir litt i<br />

overkant. Ergo vinner Doxa med grei margin på detaljering, plassering<br />

<strong>og</strong> størrelse på lydbildet, mens Mi plasserer skapet på rett<br />

plass med henhold til hardt tiltrengt brutalitet <strong>og</strong> kroppslighet.<br />

Do<strong>og</strong>ie White’s vokal behøver så absolutt den «kropp» Mi leverer<br />

her. Var i Doxa-testen <strong>og</strong>så inne på fenomenet «fot»; på denne<br />

låta er dette en lek for Mi, men nær en umulighet for Doxa. Hva<br />

som er best? – Doxa 73 låter high end lang vei, mens Mi skyver<br />

fram musikken som en massiv enhet. Begge deler er vidunderlig.<br />

NAKEN ELLER PÅKLEDD?<br />

Den enslige stemme er ofte det som benyttes til demoer over<br />

hen hel hi-fi-verden. Dette gjøres nok ofte fordi det foreligger få<br />

forstyrrende elementer, det finnes mange svært gode innspillinger,<br />

<strong>og</strong> det oppleves som enkelt å få et anlegg til å fremstille dette på<br />

et positivt sett. Selvsagt kunne jeg ikke la være å utnytte Jachinta<br />

på det groveste i denne sammenhengen. Igjen finnes fascinerende<br />

forskjeller mellom disse to kombattanter. Jachinta synger «Danny<br />

Boy» overjordisk vakkert, <strong>og</strong> Doxa viser en naken Jachinta (!), mens<br />

Mi kler på henne en del klanger <strong>og</strong> nerve. Men hva er rett? Detaljene<br />

i Doxa’en er besnærende <strong>og</strong> utrolige, de mikroskopiske rasp i<br />

stemmen, de ørsmå toneendringer, trykkforskjeller, lepper, tunge,<br />

pust. Mens Mi på sin side gir mer varme til sangen, mer intensitet,<br />

mer nerve. Skjønt...akkurat i slike sammenhenger er det lov å stille<br />

spørsmålet om ikke detaljene er det viktigste, siden de på et vis er<br />

så få. Ikke vet jeg, men jeg klarte ikke en gang bestemme hva jeg<br />

selv foretrakk av det åpne vindu inn i studio da Doxa trakk lasset,<br />

eller den intense sangen Mi vartet opp med.<br />

VOLDSOM ELLER VELORGANISERT?<br />

Begge forsterkerne er store i lyden, men Mi oppleves klart mest<br />

brutal <strong>og</strong> voldsom. Doxa har alltid vært litt lett på foten på godt<br />

<strong>og</strong> vondt, mens Malmin stort sett har levert kraft <strong>og</strong> solid trøkk.<br />

Begrepet «Malmin-watt» har et-<br />

terhvert fått et visst fotfeste i vårt<br />

miljø, nevnte strømforsyninger<br />

har nok deler av æren for dette.<br />

Stort sett har <strong>og</strong>så Malmin levert<br />

hurtighet, <strong>og</strong> denne klasse A forsterkeren<br />

er så visst intet unntak.<br />

Doxa følger allikevel imponerende<br />

nok hakk i hæl, <strong>og</strong> når Stravinskij’s<br />

«Ildfuglen» eksploderer i et inferno<br />

av lyd, er opplevelsen sjokkartet<br />

med begge forsterkerne. Mi<br />

er mest brutal, tilsynelatende størst, men med en anelse mindre<br />

orden. Doxa bevarer på sin side en imponerende velorganisert<br />

ro, mens Mi er direkte skremmende diger <strong>og</strong> slagkraftig. Igjen;<br />

hva er mest korrekt? Umulig å si. Opplevelse står mot innsyn, <strong>og</strong><br />

begge deler er herlig medrivende.<br />

DREVEN OG SELVDREVEN<br />

Til slutt bør nevnes at disse forsterkerne har litt forskjeller <strong>og</strong>så når<br />

det gjelder forforsterkere. Å fore Mi med passive trinn er det rene<br />

nakkeskudd, glem det først som sist. Mi9 må drives. Dermed mister<br />

man <strong>og</strong>så mulighetene til å enkelt oppleve dette «åpne vidu»<br />

inn i studio slik vi kan med Doxa 73. Basert på grunntrekkene i Mi9<br />

vil jeg så absolutt peke mot hurtige, velspillende forforsterkere. På<br />

lik linje med Doxa, er det ikke galt å søke et par klasser over der<br />

man normalt vil lete i denne prisklassen.<br />

Så jeg må konkludere med noe i nærheten av dødt løp mellom<br />

Doxa <strong>og</strong> Musical Innovation. Begge er så fordømt bra at det er en<br />

sann svir. Begge fortjener kun det beste. Den ene viser deg alt, den<br />

andre spiller for deg. Bare du kan velge, <strong>og</strong> det finnes ingen fasit.

3 3<br />

78<br />

Nivå <strong>og</strong> impedanstilpassing av pickuper:<br />

Et sjakktrekk!<br />

For å få best mulig resultat fra platespilleren holder<br />

det ikke med bare å justere spiller, arm <strong>og</strong> pickup.<br />

Man må i tillegg ha optimal elektrisk tilpasning mellom<br />

pickup <strong>og</strong> RIAA. Her er litt informasjon om emnet.<br />

AV GUNNAR BREKKE.

Å<br />

få en platespiller opp å gå er<br />

ingen spøk. Når man først<br />

har fått montert spiller, arm<br />

<strong>og</strong> pickup må man igang<br />

med å justere pickupen med;<br />

stiftrykk, overheng, azimut, HTA, VTA<br />

<strong>og</strong> antiscating. Men, man er ikke ferdig<br />

med det. Nå må pickupen tilpasses optimalt<br />

til inngangen på MM-RIAAen, den<br />

aktive MC-forsterkeren eller MC-trafoen.<br />

Jeg håper med denne artikkelen<br />

å kunne kaste litt lys på dette emnet.<br />

Blir det litt for mange fremmedord,<br />

anbefaler jeg deg å lese artikkelen; Vinyl<br />

ABC i <strong>Fidelity</strong> #1 (s.85-91). Har du<br />

ikke bladet finner du det på nett: www.<br />

audiofidelity.no/complete_mags/01.pdf<br />

RIAAENS MM-INNGANG.<br />

Når RIAA (Recording Industry Assosiation<br />

of America) lagde sin standard<br />

tidlig på 50-tallet ble alle verdiene<br />

tilpasset de beste pickupene som var<br />

tilgjengelig på denne tiden; pickuper<br />

med diamantstift <strong>og</strong> bevegelig magnet<br />

(moving magnet – MM). Derfor ble<br />

standard inngangsimpedans på platerspillerinngangen<br />

satt til 47 kOhm<br />

– en impedans som i de fleste tilfeller<br />

passer perfekt til MM-pickupenes<br />

høyohmige spoler.<br />

Denne standardimpedansen<br />

fungerer utmerket<br />

den dag i dag – så lenge vi<br />

snakker om MM-pickuper.<br />

En del MM-innganger<br />

har i tillegg til Ohmsk last<br />

<strong>og</strong>så paralellkondensatorer<br />

på typisk 200 - 400 pF på<br />

inngangen – for å kompansere for<br />

induktansen i tonearmkablen. Dette er<br />

en kretsløsning som i utgangspunktet<br />

ble utviklet for krystall- <strong>og</strong> keramiskepickuper<br />

som med sin høye impedans<br />

får dårlig dempningsfaktor med 47<br />

kOhm. Kondensatorer på inngangen<br />

kan i en viss grad påvirke de høyere frekvensene<br />

om en høyohmig MM-pickup<br />

benyttes på platespilleren. Sammen med<br />

high output MC-pickuper er effektene<br />

neglisjerbar. Det samme med aktive MCforsterkere.<br />

Men sammen med low output MCpickuper<br />

pluss MC-trafo er det best å<br />

unngå kapasitiv lasting helt å holdent<br />

da dette kan gi (elektrisk) resonans<br />

sammen med trafoens utgangsviklingers<br />

induktans. Så finn fram loddebolten <strong>og</strong><br />

fjern disse kondensatorene om MM-inngangen<br />

skal benyttes eksklusivt sammen<br />

med MC-trafoer.<br />

I dag finnes det <strong>og</strong>så alternative pickuper<br />

med bortimot samme utgangsspenning<br />

som MM-pickupen men med<br />

lavere intern spoleimpedans. Jeg snakker<br />

selvfølgelig om high output MCpickuper<br />

– som med lavere spoleimpedans<br />

godt kan lastes litt hardere enn<br />

sine MM brødre. Jeg har ofte funnet at<br />

high output MCer trives bedre med 1-2<br />

kOhm last i stedet for de sedvanlige 47<br />

kOhm. Prøv selv!<br />

Muligheten til å variere inngangsimpedansen<br />

er nesten aldri standard i<br />

MM-trinn, så her må man igjen finne<br />

fram loddebolten. Dette kan realiseres<br />

med; et dobbelt potensiometer <strong>og</strong><br />

to faste motstander (som beskrevet i<br />

<strong>Fidelity</strong> #7), med et motstandsnettverk<br />

styrt av DIP-swicher, med et motstandsnettverk<br />

styrt av en bryter eller med<br />

faste motstander, alle i paralell - eller i<br />

stedet for - RIAA-trinnets faste motstander<br />

(– se skjema). En slik mulighet<br />

til å variere MM-ingangens inngangsimpedanse<br />

er spesielt nyttig om man<br />

benytter MC-trafoer før MM-inngangen.<br />

En typisk MM-platespillerinngang<br />

har 100 gangers forsterkning (40 dB<br />

gain) for å forsterke pickupens 5 mVolt<br />

opp til samme nivå som linjekilders<br />

utgangsspenning som på 50-tallet ble<br />

standardisert til 0,5 Volt. Etter introduksjonen<br />

av CD-spilleren ble standard<br />

utgangsnivå på linjekilder hevet fra<br />

0,5 Volt til; 2,0 Volt single ended <strong>og</strong> 4,0<br />

Volt balansert. Derfor burde en moderne<br />

MM-RIAA ha større forsterkning;<br />

rundt 400 ganger (52<br />

dB), for å<br />

bringe de samme 5,0 mVolt fra pickupen<br />

opp til linjenivåstandarden på<br />

2,0 Volt. De aller fleste MM-RIAAer <strong>og</strong><br />

(for-)forsterkere med MM-inngang i salg<br />

i dag har en gain på mellom 40 <strong>og</strong> 50 dB.<br />

MC-FORSTERKERE - GAIN.<br />

En MC-forsterkers oppgave er å forsterke<br />

det lille signalet fra MC-pickuper opp til<br />

samme nivå som en typisk MM-pickup.<br />

Spenningen man ønsker seg ut fra<br />

MC-forsterkeren er tilsvarende en MMpickups<br />

standardiserte utspenning på<br />

5,0 mV - som egner seg til å drive vanlige<br />

(MM) platespillerinnganger <strong>og</strong> løse MM<br />

RIAAer. Siden <strong>og</strong>så MM-pickuper (<strong>og</strong><br />

high output MC-pickuper) varierer noe<br />

i utgangspenning, kan vi si at ønsket<br />

utspenning fra MC-forsterkeren bør ligge<br />

et sted mellom 3,0 mV – 7,0 mV.<br />

For å finne forsterkningen (N) i antall<br />

ganger, regnet ut fra gain i dB, benytter<br />

vi formelen:<br />

Dette gir følgende verdier for et utvalg<br />

av standard MC-forsterkere:<br />

20 dB = 10,0 ggr.<br />

26 dB = 20,0 ggr.<br />

30 dB = 31,6 ggr.<br />

Benytter jeg min standard referansepickup<br />

Lyra Helikon som eksempel, gir<br />

denne et utsignal på 0,35 mV, noe som<br />

gjør at jeg trenger en forsterkning på<br />

14.3 ggr. for ideelle 5,0 mV. Med standardverdiene<br />

10 ggr. (20 dB) får jeg en<br />

utspenning fra MC-forsterkeren på 3,5<br />

mV, mens standardverdien 20 ggr. (26<br />

dB) vil gi 7,0 mV utspenning – begge<br />

innenfor akseptable verdier. Med standardverdien<br />

31,6 ggr. (30 dB) får jeg en<br />

utgangspenning fra MC-forsterkeren på<br />

11,1 mV – en spenning som fort kan<br />

overstyre RIAAen (i hvert fall om den<br />

er basert på halvledere).<br />

I tilegg til å forsterke spenningen,<br />

skal MC-forsterkeren gi en riktig<br />

inngangsimpedanse som egner<br />

seg for å drive de lav-Ohmige<br />

MC-pickupene.<br />

AKTIV MC-FORSTERKER<br />

(HEAD-AMP).<br />

En aktive MC-forsterkere benytter<br />

seg av aktive (strømdrevne)<br />

komponenter for å forsterke opp<br />

det svake signalet fra MC-pickupen.<br />

En slik forsterker kan være basert på;<br />

rør, bipolare transistorer, FETer eller<br />

(transistor-/FET-baserte...) OP-amper.<br />

Alle disse forsterkende komponentene<br />

danner et galvanisk skille (så pickupen<br />

ikke ”ser” impedansen av etterliggende<br />

kretser). MC-pickupen ”ser” med andre<br />

ord bare inngangsimpedansen på MCforsterkerens<br />

første aktive komponent<br />

- i paralell med en (eventuell) inngangsmotstand.<br />

I aktive MC-forsterkere<br />

finnes det nesten alltid muligheter til å<br />

variere inngangsimpedansen med DIPswicher,<br />

brytere eller faste motstander.<br />

79

3 3<br />

80<br />

Nivå <strong>og</strong> impedanstilpassing av pickuper:<br />

Spole-<br />

impedans<br />

Eksempel<br />

MC-pickuper<br />

Anbef. motstand i<br />

aktiv MC-forsterker<br />

Anbef. motstand<br />

etter 20 dB trafo<br />

Se skjemaet i avsnittet om MM-RIAAer.<br />

(Det finnes <strong>og</strong>så ofte muligheten til å justere<br />

gain.)<br />

I følge standardreglen bør inngangsimpedansen<br />

på en aktiv MC-forsterker<br />

ligge mellom 10 - 20 ganger MC-pickupens<br />

spoleimpedans.<br />

Ser vi igjen på min Lyra Helikon med<br />

sin spoleimpedans på 5,5 Ohm bør denne<br />

pickupen teoretisk belastes med en inngangsimpedanse<br />

på mellom 55 <strong>og</strong> 110<br />

Ohm. Dette sammenfaller helt med mine<br />

egne erfaringer der Helikonen trives meget<br />

godt med rundt 68 Ohm. Vær likevel<br />

oppmerksom på at teori ikke alltid stemmer<br />

med praksis.<br />

PASSIV MC-FOSTERKER<br />

(TRAFO / STEP-UP)<br />

I passive MC-forsterkere benyttes en<br />

transformator for å forsterke MC-pickupens<br />

svake signaler. En transformator lager ikke<br />

et galvanisk skille på samme måte som en<br />

aktiv komponent. MC-pickupen ”ser” RIAAens<br />

47 kOhms gjennom transformatorens<br />

”briller”.<br />

For å finne inngangsimpedansen på<br />

trafoen – den impedansen pickupen ”ser”,<br />

benytter vi formelen<br />

Zinn er trafoens inngangsimpedanse,<br />

ZRIAA er MM-inngangens inngangsimpedanse<br />

(standardisert til 47 kOhm) <strong>og</strong> N<br />

er trafoens omsetningsforhold i ggr. Dette<br />

gir oss følgende inngangsimpedanser på<br />

trafoen med standard 47 kOhm last:<br />

Zinn 20 dB trafo = 470 Ohm<br />

Anbef. motstand<br />

etter 26 dB trafo<br />

Anbef. motstand<br />

etter 30 dB trafo<br />

1 Ohm Audio Note Io 10-20 Ohm 100-500 Ohm 400-2.000 Ohm 1.000-5.000 Ohm<br />

2 Ohm Ortofon SPU Synergy GM 20-40 Ohm 200-1.000 Ohm 800-4.000 Ohm 2.000-10.000 Ohm<br />

3 Ohm 30-60 Ohm 300-1.500 Ohm 1.200-6.000 Ohm 3.000-15.000 Ohm<br />

4 Ohm ZYX, Ortofon A90 + Windfeld 40-80 Ohm 400-2.000 Ohm 1.600-8.000 Ohm 4.000-20.000 Ohm<br />

5 Ohm Koetsu, Lyra Helikon, DV-20XL 50-100 Ohm 500-2.500 Ohm 2.000-10.000 Ohm 5.000-25.000 Ohm<br />

6 Ohm Ortofon Rondo + Rohmann 60-120 Ohm 600-3.000 Ohm 2.400-12.000 Ohm 6.000-30.000 Ohm<br />

7 Ohm Ortofon Salsa, Garrott P- 70-140 Ohm 700-3.500 Ohm 2.800-14.000 Ohm 7.000-35.000 Ohm<br />

8 Ohm Goldring Elite, Electro 80-160 Ohm 800-4.000 Ohm 3.200-16.000 Ohm 8.000-40.000 Ohm<br />

9 Ohm vd Hul MC1 + MC-10 90-180 Ohm 900-4.500 Ohm 3.600-18.000 Ohm 9.000-45.000 Ohm<br />

10 Ohm Lyra Dorian, Ortofon Tango 100-200 Ohm 1.000-5.000 Ohm 4.000-20.000 Ohm 10.000-50.000 Ohm<br />

12 Ohm AT-OC9 Mk.II, Shelter 120-240 Ohm 1.200-6.000 Ohm 4.800-24.000 Ohm 12.000-60.000 Ohm<br />

14 Ohm Shelter Harmony, Denon DL-103R 140-280 Ohm 1.400-7.000 Ohm 5.600-28.000 Ohm 14.000-70.000 Ohm<br />

16 Ohm AT-OC33 160-320 Ohm 1.600-8.000 Ohm 6.400-32.000 Ohm 16.000-80.000 Ohm<br />

18 Ohm 180-360 Ohm 1.800-9.000 Ohm 7.200-36.000 Ohm 18.000-90.000 Ohm<br />

20 Ohm vdHul Fr<strong>og</strong> 200-400 Ohm 2.000-10.000 Ohm 8.000-40.000 Ohm 20.000-100.000 Ohm<br />

25 Ohm DV XV-1T, Benz Wood M + Glider M 250-500 Ohm 2.500-12.500 Ohm 10.000-50.000 Ohm 25.000-125.000 Ohm<br />

30 Ohm Sumiko 300-600 Ohm 3.000-15.000 Ohm 12.000-60.000 Ohm 30.000-150.000 Ohm<br />

35 Ohm DV Karat 17D3, vd Hul Canary 350-700 Ohm 3.500-17.500 Ohm 14.000-70.000 Ohm 35.000-175.000 Ohm<br />

40 Ohm Denon DL-103, Benz LP S-class 400-800 Ohm 4.000-20.000 Ohm 16.000-80.000 Ohm 40.000-200.000 Ohm<br />

45 Ohm 450-900 Ohm 4.500-22.500 Ohm 18.000-90-000 Ohm 45.000-225.000 Ohm<br />

50 Ohm 500-1.000 Ohm 5.000-25.000 Ohm 20.000-100.000 Ohm 50.000-250.000 Ohm

Zinn 26 dB trafo = 117 Ohm<br />

Zinn 30 dB trafo = 49 Ohm<br />

Standardreglen for trafoer tilsier at<br />

inngangsimpedansen bør ligge mellom<br />

1 <strong>og</strong> 5 ganger spoleverdien på MCpickupen.<br />

Går vi igjen tilbake til min Lyra Helikon<br />

med sin spoleverdi på 5,5 Ohm,<br />

ser vi at en 20 dB trafo gir en dempningsfaktor<br />

på 85 - mens en 26 dB trafo<br />

gir en dempningsfaktor på 21. Dette er<br />

langt fra ideelle verdier. Den enkleste<br />

måten å kompensere for dette, er å introdusere<br />

en ny paralellmotstand med<br />

ingangsimpedansen i RIAAen – mao.<br />

etter MC-trafoen. Se skjema i avsnittet<br />

om MM-RIAAer.<br />

Med 20 dB versjonen av Xindaktrafoene<br />

prøvde jeg meg fram med<br />

verdier mellom 560 Ohm (dempningsfaktor<br />

≈1) <strong>og</strong> 2,7 kOhm (dempningsfaktor<br />

≈ 5) – etter trafoene. Jeg fikk<br />

gode - <strong>og</strong> relativt like - resultater med<br />

alle motstandsverdiene jeg prøvde (alle<br />

vesentlig bedre enn med dempningsfaktor<br />

85 – uten paralellmotstander).<br />

Best resultat fikk jeg (kanskje) med<br />

en motstandsverdi på 1 kOhm (dempningsfaktor<br />

= 1,78).<br />

Svært mange ”moderne” MC-pickuper<br />

har lav spoleimpedans i nærheten<br />

av Lyraens 5,5 Ohm. Men det finnes<br />

pickuper med spoleverdier helt i den<br />

andre enden av skalaen. Denon DL103<br />

har en spoleimpedans på 40 ohm (!) <strong>og</strong><br />

gir en utgangsspenning på bare 0,3 mV.<br />

Med denne pickupen er det naturlig<br />

å benytte seg av 26 dB versjonen av<br />

Xindak-trafoene for 6,0 mVolt på utgangen.<br />

En bonus ved å benytte seg av<br />

denne trafoen er at pickupen med MM-<br />

RIAAens 47 kOhm inngangsimpedans<br />

får en dempningsfaktor på 2,9 – godt<br />

innenfor de anbefalte 1 - 5.<br />

Her slipper man med andre ord å benytte<br />

seg av noen motstander i paralell<br />

med RIAAens 47 kOhm. Ønsker man<br />

allikevel å eksprimentere med lasten<br />

kan man bruke en 2,5 kOhm paralellmotstand<br />

for dempningsfaktor 1 eller<br />

en 100 kOhm paralellmotstand for<br />

dempningsfaktor 2. Ønsker man høyere<br />

dempningsfaktor enn 2,9 må man<br />

erstatte RIAAens faste 47 kOhm med<br />

høyere verdier om dette er mulig.<br />

De anbefalte motstandsverdiene i<br />

tabellen er totalverdien som pickupen<br />

ønsker å se. Med aktive MC-forsterkere<br />

er oppgitte verdier fra produsenten<br />

totalverdien. Men med MC-trafo inn på<br />

et MM-inngang er totalverdien et resultat<br />

av RIAAens faste 47 kOhm i paralell<br />

med eventuelt innsatte motstander<br />

(dersom man ikke erstatter den faste<br />

motstanden). Bruker man paralelle<br />

motstander kan disse regnes ut med<br />

følgende formel:<br />

KONKLUSjON.<br />

Riktig elektrisk matching av pickupen<br />

til inngangen på platespillerforsterkeren<br />

er viktig! Dette er like viktig for et optimalt<br />

lydmessig resultat som de mekaniske<br />

justeringene man gjør på pickupen.<br />

MM-pickuper er enklest da de nesten<br />

alltid fungerer med MM-inngangens<br />

standard 47 kOhm.<br />

High output MC-pickuper skal kobles<br />

inn på samme MM-inngang men vil<br />

gjerne ”se” en lavere inngangsimpedanse<br />

som en kOhm eller to.<br />

Low output MC-pickuper er mer<br />

krevende. Her må man, enten man<br />

benytter en aktiv step-up eller en passiv<br />

trafo, gjøre jobben med å forsøke<br />

forskjellige laster. Med riktig last spiller<br />

nemlig pickupen veldig mye bedre.<br />

Tabellen inneholder bare teoretiske<br />

anbefalinger, <strong>og</strong> disse stemmer ikke<br />

nødvendigvis med dine preferanser.<br />

Forskjellige anlegg trives med forskjellig<br />

impedanstilpassninger. Forskjellige<br />

impedanser vil nemlig endre kildens<br />

klangmessige karakter, noe som igjen<br />

betyr at du kan tune anlegget med<br />

denne prosessen. Uansett er det vel<br />

nyttig å ha litt teoretisk forståelse av<br />

prosessen? 3<br />

Takk for oppmerksomheten.<br />

KLASSE A SPESIALISTENE!<br />

De beste klasse A forsterkerne er totalt<br />

overlegne andre transistorforsterkere<br />

på musikalske kvaliteter!<br />

20% KAMPANJERABATT!<br />

Gjelder alt vi importerer selv.<br />

Vår mann på Hadeland demonsterer nå Sugden Masterclass sammen<br />

med Spendor høyttalere. En integrert High-End forsterker til kr 49.900,-<br />

Her hos Norsk Hi-Fi Center, Drammen demonstrerer vi nå den nye<br />

Sugden A21AI Series 2. En integrert forsterker til kr 21.900,-<br />

Vi kjenner ikke til noen bedre forsterker i denne prisklassen.<br />

Vi demonstrerer <strong>og</strong>så den nye norske superforsterkeren<br />

Musical Innovation MI9. En effektforsterker på hele 2x60 W<br />

REN KLASSE A!<br />

Les mer på:<br />

www.norskhificenter.no<br />

Kontakt Rune Langbråten på Hadeland!<br />

E-post: runelang81@hotmail.com Tlf: 46 89 67 55<br />

Eller Norsk Hi-Fi Center v/ Hallvar Rostad i Drammen.<br />

E-post: hallvar@tele2.no Tlf 32 87 35 96 el. 92 89 57 73<br />

Norsk Hi-Fi Center, Drammen

3 3<br />

Fielity mener forskjellen mellom vinyl<br />

<strong>og</strong> digtal er som om vinyl-tonene er<br />

meislet i granitt, mens CD-lyden høres<br />

ut som den er risset i mer eller mindre<br />

finkornet sand. Vi lytter til highend<br />

vinyl <strong>og</strong> digital med liktprisede Linn<br />

TESTPANELET HøRER PÅ VINYL: LP12 mot Playback Designs MPS-5.<br />

Meislet i granitt!<br />

82<br />

Vinyl 2010:<br />

SAM ROSS:<br />

CD mediet har fremtiden bak seg! Vinyl er<br />

simpelthen lydmessig helt overlegen på nesten<br />

alle områder, <strong>og</strong> vil du ha et mest mulig<br />

praktisk <strong>og</strong> lettvint format med mange<br />

flere bruksmuligheter, er Mp3 så opplagt<br />

fremtiden.<br />

For hvor er musikerne, hvor er musikken<br />

i digitalmediet? Anslag <strong>og</strong> utklinging<br />

er med på å gi musikken liv <strong>og</strong> leveres på<br />

strak arm av Linn LP12. Men digtalt blir det<br />

hele veldig mye mindre dynamisk. Og dermed<br />

som hermetikk i forhold til ferskvarer.<br />

I forhold til vinyl låter digitalmediet uansett<br />

ganske livløst; den absolutte mangel på<br />

kjøtt <strong>og</strong> blod, selv på super high-end spillere<br />

som Playback Designs. CD-spilleren fremstår<br />

nærmest som en mekanisk spilledåse i<br />

forhold til Linn LP12SE!<br />

HÅKON ROGNLIEN:<br />

Hva døde? Kicket ble borte, moroa med<br />

musikken ble simpelthen mindre; helt<br />

entydig på all musikk. Og ikke minst med<br />

rock som lever på <strong>og</strong> av rytmiske klingklanger<br />

<strong>og</strong> rytmisk fraspark.<br />

Og det var helst i mellombassen at digitalmediet<br />

låter som pudding; seigt <strong>og</strong> treigt<br />

i forhold til hva LP 12 kunne varte opp<br />

med. Dynamikken er langt dårligere på<br />

digitalmediet nettopp der målinger tilsier<br />

det motsatte. Men stol på ørene dine; det er<br />

Linn LP 12 som leverer trøkk <strong>og</strong> liv til den<br />

hermetiserte musikken.<br />

Og den viktige overtonestrukturen,<br />

denne lyden av lykkelig bier som redaktøren<br />

så ofte snakker om, den er så opplagt<br />

langt mer luftig <strong>og</strong> mindre hard <strong>og</strong><br />

glassaktig på vinyl. Jeg har alltid likt vinyl<br />

<strong>og</strong> jeg forventet et visst overtak på mange<br />

områder ved denne uhøytidlige lyttetesten.<br />

Men forskjellene var betydelig større enn<br />

hva selv jeg hadde trodd, ikke minst når<br />

det gjelder min kjepphest; livsbejaende<br />

dynamisk kontrast! Med LP 12 ble det mye<br />

mer ”bongo” på bongotrommene!<br />

jAN MYRVOLD:<br />

Selvsagt blir man hverken overrasket eller sjokkert av nok en gang å få demonstrert<br />

hvor fantastisk bra en toppklasse platespiller rigg kan gjengi musikk.<br />

Spesielt ikke da jeg har hørt nøyaktig samme innspilling – St James Infirmary<br />

gjort for over seksti år siden med Louis Armstrong – et utall ganger hjemme<br />

på min egen vinylrigg. Denne makter tross sin langt mer sympatiske prislapp<br />

fortsatt å fremkalle gåsehud .Og det hver eneste gang jeg senker JWM-armen<br />

slik at Dynavector Karat D30 kan spore seg på plass i 200 gram feit, nypresset<br />

utgave av «Satchmo Plays King Olivier».<br />

Seansen i samme stue med toppmodellen til Basis sitter fortsatt friskt i<br />

minne. Det gjør <strong>og</strong>så enkelte «after hours opplevelser» med Audiofreaks <strong>og</strong><br />

Kuzma/Conrad-Johnson.<br />

Alt er i grunnen derfor helt som ventet når redaktøren utfører samme ritual<br />

med Linns toppmodell hjemme i Halvorsens gamle gemakker. En oppvisning<br />

i rå dynamikk, ryggmargpunkterende nerve <strong>og</strong> magisk realisme. Intet mindre.<br />

Vi er alle enige om at det ikke bare er de digitale avspillingssystemene som har<br />

hatt et kraftig kvalitetshopp de siste år. Platespillere, pickuper <strong>og</strong> RIAA-trinn<br />

har samtidig hatt et minst like stor nivåheving. Borte er alle tendenser til rumble<br />

<strong>og</strong> tvilsom gangkonstans. I tillegg gjengis bunnoktavene langt strammere<br />

<strong>og</strong> er mye klarere definert enn hva vi husker fra det glade søttitallet, da vinyl<br />

fortsatt var det dominerende format.<br />

OPUS 3<br />

Men det er ikke før vi først har hørt noen Opus3-klassikere gjennom den enda<br />

dyrere «state of the art» CD-spilleren fra Playback Design, for derpå å høre de<br />

samme godbitene på vinyl, at vi egentlig skjønner hva det er vi er vitne til! Det<br />

låt da vitterligen godt nok på CD, bevares – men det låter bare så uendelig friere,<br />

større <strong>og</strong> luftigere på vinyl! Og helt uanstrengt.<br />

Å kalle det hom<strong>og</strong>ent vil være en uærbødig underdrivelse. I tillegg varter<br />

Linn-komboen opp med en materialklang Playback-spilleren bare kan<br />

skule misunnelig etter. Inni meg tenker jeg at EMMLabs’en hjemme banker<br />

Playback’en på akkurat det parameteret.<br />

Men heller ikke den er i nærheten av å få frem den krispheten <strong>og</strong> luftigheten<br />

som vinylriggen her fremviser. Jeg føler meg på trygg grunn når jeg påstår jeg<br />

aldri har hørt en bedre diskantgjengivelse fra noen pr<strong>og</strong>ramkilde overhode. Aldri<br />

har jeg opplevd gjengivelsen av et cymbalslag så tett på virkeligheten som<br />

nå, hvor vi ikke har noen problemer med å høre både treet i trommestikkene<br />

<strong>og</strong> den vibrerende messingen klart adskilt, men fortsatt i perfekt symbiose!<br />

CD GRUMS?<br />

I kortversjonen høres faktisk CD-formatet temmelig lukket <strong>og</strong> grumsete ut<br />

i forhold. Jeg vet ikke om det er spilleren eller selve phon<strong>og</strong>ramet som skal<br />

ha skylden for akkurat det, men jeg mistenker sistnevnte for å ikke være helt<br />

uskyldig her. Jeg har opplevd nøyaktig det samme med mange andre innspillinger,<br />

at de som opprinnelig er mastret for vinylformatet ikke har hatt en heldig<br />

remastring for digitale format. The Beatles kan stå som et stjerneeksempel.<br />

Til slutt vil jeg bare komme med en advarsel; Har du nettopp kjøpt deg en<br />

CD-spiller i hundretusenkroners-klassen bør du ikke gå nær et lytterom med en<br />

vinylrigg av denne kvalitetsklasse på en stund.<br />

Det er nemlig ikke noe vakkert syn å se en voksen mann gråte… 3

3 3<br />

84<br />

Gjestekribent: Rudi:<br />

Graham Engineering ”The Phantom”:<br />

FANTOMET<br />

Graham Enginering er pr. i dag en av de mest kjente high-end<br />

arm- produsenter. Deres siste skudd på stammen er “fantomet”.<br />

Graham “The Phantom” er en unipivot arm, altså<br />

egentlig en meget enkel type lagring, men som<br />

det dessverre finnes mange bevis på at er vanskelig<br />

å lage.<br />

Vel ute av den store esken konstaterer jeg tre<br />

hoveddeler: armrør, lagring inkl, toppdel, underdel <strong>og</strong> lodd +<br />

en masse småposer med forskjellig verktøy <strong>og</strong> flere manualer.<br />

Her kan man raskt komme galt avsted. Jeg anbefaler<br />

på det sterkeste at disse leses før man begynner å sette<br />

sammen det hele.<br />

Med en viss tidligere erfaring var jeg etter 20 minutters<br />

granskning av manualen <strong>og</strong> løsdeler klar for montering. Jeg<br />

fulgte Graham’s manual steg for steg, <strong>og</strong> etter en halvtimes<br />

tid var det hele montert. Deretter fulgte et par timer med<br />

pickup-montering, justeringer av armvinkler <strong>og</strong> ikke minst å<br />

justere opp selve platespillerens oppheng til den noe tyngre<br />

armen. Ingenting av dette er noe hokus- pokus så lenge man<br />

følger veiledningen.<br />

Lagringen skal fylles med silicon-væske for demping av<br />

armen. Her anbefaler jeg å starte med bare en liten dæsj ad<br />

gangen <strong>og</strong> så prøvelytte.<br />

Alt av verktøy/maler for korrekt justering av pickup følger<br />

med, inkl. en jigg for korrekt overheng <strong>og</strong> korrekt pickupjustering.<br />

Les i manualen før du beginner!<br />

Men alt i alt er det en<br />

grei arm å sette opp, <strong>og</strong><br />

det hele er gjort på et par<br />

små timer.<br />

AVID ACTUS<br />

Jeg valgte å sette opp min<br />

arm på et Avid Actus<br />

drivverk. Dette er en<br />

spiller som riktignok er<br />

kjent for å være utviklet<br />

spesielt med henblikk<br />

på SME serie V, hvilket<br />

den da <strong>og</strong>så erstattet hos<br />

meg, men som låter flott<br />

uansett arm.<br />

Testen ble som vanlig utført med følgende anlegg:<br />

Aesthix Rhea <strong>og</strong> Calypso pre <strong>og</strong> riaa, Krell FBP300CX power<br />

amp, Proac D80 høytalere, Lyra Titan ”i” pickup <strong>og</strong> Lyra<br />

Erodion step-up trafo. Anlegget får strøm fra egen kurs <strong>og</strong> er<br />

kablet gjennomgående med Cardas Golden Reference. T+A<br />

powerbars <strong>og</strong> LMC power kables til pre <strong>og</strong> riaa.<br />

Ekstra testing ble <strong>og</strong>så utført med Dynamic Precision<br />

DPR2.2 riaa (2008 mod.) <strong>og</strong> Stax Lambda Pro Signature<br />

hodetelefoner med rør- driver, <strong>og</strong> med Lyra Helikon SL <strong>og</strong><br />

Benz Lp pickuper.<br />

Forventningene var selvfølgelig skyhøye. Det jeg lurte mest<br />

på var om jeg i det hele tatt ville oppleve de store forskjellene<br />

i forhold til SME-armen. Jeg kan med engang innrømme at det<br />

faktisk er store lydmessige forskjeller på disse to armene.<br />

FULL KONTROLL<br />

Graham Phantom opplever jeg som en silkemyk formidler<br />

med full kontroll i alle aspekter. Der SME serie V armen i<br />

mellomtonen låter nesten anemisk <strong>og</strong> med litt lys klangkarakter,<br />

trår The Phantom til med en fyldig <strong>og</strong> raus mellomtone.<br />

På mannsvokaler i en god operainnspilling kan man ta <strong>og</strong> føle<br />

på ”kubikken” i brystkassa . Jeg opplever altså The Phantomarmen<br />

som meget raus, uten at jeg egentlig synes den oppleves<br />

som farget , bare mer fyldig <strong>og</strong> kraftfull mellomtonen.<br />

I bassområdet vil jeg påstå at det går noe mer i SME armens<br />

favor. Dette har muligens noe med matchingen til drivverket<br />

å gjøre. Jeg opplever at det er enda mer rå kraft i den<br />

dypeste bassen med SME serie V, <strong>og</strong> at for eksempel pauker<br />

gjengis med enda litt mer kraft <strong>og</strong> dynamikk. Test-armen<br />

ikke er såååå voldsom <strong>og</strong> vilter av seg, den oppleves i stedet<br />

som noe mer velbalansert<br />

Oppover i toneområdet er vanskelig å skille disse to<br />

superarmene, men om jeg skulle tvinges til <strong>og</strong> velge, må<br />

det bli The Phantom- armen som ”vinner” her. Den har en<br />

egen evne til å gjengi alt som måtte finnes av info, <strong>og</strong> gir<br />

pickupen fullstendig ro til å hente ut de sarteste detaljer i<br />

diskantområdet. Det hele<br />

formelig står frem på den<br />

sorteste bakgrunn <strong>og</strong> oppløsningsmessig<br />

har jeg aldri<br />

hørt det bedre.<br />

STÅPELS<br />

Skal jeg plukke ut noen<br />

spesielle hendelser under<br />

lyttingen, må det bli<br />

Dovregubbens hall fra Peer<br />

Gynt av Grieg, Decca 1959-<br />

utgaven med dirigent Øivin<br />

Fjeldstad <strong>og</strong> LSO, som er en<br />

helt fantastisk innspilling;<br />

om bare spilleren har nok potensiale. Ca 10 sekunder inn i<br />

“Solveigs sang” er ståpelsen et faktum, <strong>og</strong> den legger seg ikke<br />

igjen før flere minutter etter at stykke er ferdigspilt. Simpelthen<br />

helt rått! Selve innspillingen, dynamikken, oppløsningen<br />

<strong>og</strong> kontrollen kombinert med et enormt stort, dypt <strong>og</strong> levende<br />

lydbilde, gir ståpels de lux! Beklager at jeg ikke klarer <strong>og</strong> formulere<br />

dette bedre. Arm/pickup- kombinasjonen utgjør her en<br />

helt superb symmetri, med SME serie V armen opplever jeg<br />

det hele litt for masete <strong>og</strong> litt for voldsomt. Balansen mellom<br />

alle parametre er nærmest perfekt på “The Phantom”.<br />

Neste ut er Arne Domnerus sin Antiphone blues med<br />

Gustaf Sjøquist opptatt i Spånga kirke i Sverige. Denne<br />

innspillingen har en fantastisk kombinasjon av saksofon <strong>og</strong>

Pris kr 33.800<br />

Importør: Audio Royal<br />

orgel som låter så levende at man nesten kan bli skremt når<br />

man lukker øynene. Graham The Phantom- armen lever <strong>og</strong>så<br />

her opp til sitt rykte som en av de beste <strong>og</strong> mest musikalske<br />

armer . Det hele oppleves så intimt <strong>og</strong> levende at jeg nok<br />

engang går tom for ord…<br />

En helt annen sjanger; nemlig Supertramps “Crime of the<br />

Century” i master-utgave. Denne har jeg med SME serie<br />

V armen opplevd som litt slitsom med en noe anemisk<br />

mellomtone som fort kan låte hardt. Med “The Phantom” sin<br />

fyldige, sjenerøse <strong>og</strong> vitale mellomtone blir det bare riktig.<br />

“The School” oppleves som jeg aldri tidligere har hørt nettopp<br />

denne innspillingen; oppløsningen, den sorte <strong>og</strong> tyste<br />

bakgrunnen <strong>og</strong> måten lyden står trem på, får meg til å føle<br />

at alle platene mine er flunk nye.<br />

ANDRE PICKUPER<br />

Med Benz Lp, som er en etter min mening vesentlig mer<br />

varmt lydende pickup enn det for eksempel Lyra Helikon SL<br />

<strong>og</strong> Lyra Titan ”i” er, så låter det virkelig slik <strong>og</strong>så, altså et helt<br />

annerledes <strong>og</strong> vesentlig mer fyldig lyd. Litt som om man blander<br />

en god 300B forsterker med litt ”vel” romantiske rør. Benz<br />

Lp er en pickup jeg foretrekker <strong>og</strong> høre på via SME armen.<br />

Med Helikon SL opplever jeg at lydbildet blir dratt i den<br />

motsatte retning, m.a.o så er armen nøytral, <strong>og</strong> mere enn<br />

god nok til å virkelig avsløre de forskjellige lydsignaturene<br />

til pickupene. Lyra Helikon SL’s eminente dynamikk-egenskaper<br />

blir fullt tatt vare på, <strong>og</strong> dens måte <strong>og</strong> presentere<br />

microdynamikk <strong>og</strong> dens evne til <strong>og</strong> avsløre alt som måtte<br />

være gjemt nede i rillene, kommer suverent frem.<br />

Vedrørende silicon dempingen; hvor mye man skal ha<br />

oppi lagerskålen ? Jeg føler at hvis man fyller opp til midt på<br />

målepunktet så blir det for mye både på Lyra Titan ”i” <strong>og</strong> <strong>og</strong>så<br />

på Benz Lp. På Lyra Helikon SL derimot likte jeg lyden bedre<br />

med silicon oppfylling etter Graham’s anbefalinger.<br />

På de andre to synes jeg at dynamikken ble noe avstumpet,<br />

<strong>og</strong> at det hele ikke sang så fritt ut, som når jeg fjernet litt av<br />

siliconen.<br />

KONKLUSjON<br />

Vel, det var rikelig med superlativer, <strong>og</strong> det skal da <strong>og</strong>så armen<br />

få, fordi det er <strong>og</strong> blir en super arm ikke minst lydmessig.<br />

Den er en seriøs utfordrer til tronen som verdens beste<br />

arm. Graham “The Phantom” er en arm som absolutt må<br />

vurderes i prisklassen under 50k. Den har nesten alt, den kan<br />

nesten alt <strong>og</strong> den vil gi pickupen din nær optimale avspilingsforhold<br />

Jeg synes Graham The Phantom er så bra at den fikk lov til<br />

å bli her sammen med SME serie V. Jeg greier nemlig ikke<br />

helt å bestemme meg for hvilken som er “best”… 3

3 3<br />

86<br />

Kef XQ 40:

Denne høyttaleren koster bare det du betaler i omsetningsavgift<br />

på storebroren Reference 7 Mk2 som vi testet med<br />

strålende bra resultatet i nummer 40. Den lydmessige nedturen<br />

er beskjeden, <strong>og</strong> design <strong>og</strong> utførelse bare rålekker…<br />

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH<br />

Nesten like god?<br />

Selvfølgelig kommer det ikke<br />

som noen stor overraskelse<br />

på oss at man generelt får<br />

mest for pengene i moderate<br />

prisklasser hvor man kan<br />

snakke om en viss grad av<br />

serieproduksjon. Problemet for oss ultraentusiaster<br />

er likevel at det nettopp<br />

er det lille ekstra som er den avgjørende<br />

biten for lykkelig å kunne synke<br />

tilbake i sofaen, senke skuldrene <strong>og</strong><br />

fryde oss over musikken. Og musikken<br />

ER simpelthen mye mer engasjerende<br />

når man kan glede seg over rytmisk<br />

suggererende fremdrift, deilige klangfarger<br />

<strong>og</strong> opplevelsen av å bli sugd inn<br />

i innspillingens hol<strong>og</strong>rafi <strong>og</strong> akustikk…<br />

Mange av oss vil helst ha det aller<br />

beste <strong>og</strong> er villig til å forsake både bil<br />

<strong>og</strong> båt for å oppnå dette. Men de fleste<br />

må balansere sin interesse for lyd <strong>og</strong><br />

musikk med andre hensyn <strong>og</strong> må godta<br />

større eller mindre kompromisser. Hvis<br />

de da ikke flykter inn i livsløgnen som<br />

gjør at dyrt utstyr<br />

bare er svindel <strong>og</strong><br />

bløff tredd ned over<br />

hodet på dumme<br />

kjøpere <strong>og</strong> korrupte<br />

<strong>tester</strong>e. Sannheten<br />

er -som så ofte- noe<br />

sånn omtrentlig<br />

midt i mellom;<br />

både kabler, signalkilde.<br />

forsterkere<br />

<strong>og</strong> høyttalere blir<br />

generelt entydig ”bedre” med økt pris.<br />

Samtidig som man så opplagt får stadig<br />

mindre igjen for pengene…<br />

Hva som er det ”beste” kjøpet , er det<br />

derimot umulig for andre enn deg å bestemme,<br />

<strong>og</strong> da basert både på din personlige<br />

økonomi, dine prioriteringer- <strong>og</strong><br />

ikke minst ditt ansvar for en eventuell<br />

familie, om noen skulle være i tvil om<br />

dette er en del av prioriteringen…<br />

Desto mindre du mener å kunne ofre<br />

på lydbiten, desto viktigere blir det <strong>og</strong>så<br />

å prioritere beinhardt med hensyn til<br />

kritisk viktige parametre for å gi deg<br />

størst mulig glede av din favorittmusikk.<br />

BESTEKjøP?<br />

Det var en glede å konstatere hvor bra<br />

storebror Kef Ref 7 Mk. 2 låt da vi testet<br />

den i numer 40. Det var et utmerket<br />

forhold mellom pris <strong>og</strong> kvalitet, <strong>og</strong> har<br />

du penger eller bankgoodwill nok til<br />

å slenge beløpet på disken, kan dette<br />

simpelthen være ditt ”bestekjøp”. Og<br />

den spiller praktisk talt alle musikk like<br />

bra da den både har muskler, trøkk <strong>og</strong><br />

massevis av finesse.<br />

Men et par hundre tusen her <strong>og</strong> et<br />

par hundre tusen der; det blir fort litt<br />

penger av dette her, <strong>og</strong> for de fleste av<br />

oss vil en betydelig prismoderasjon<br />

være tvingende nødvendig. Kef XQ40<br />

har vunnet både fjorårets EISA-pris<br />

<strong>og</strong> den ble kåret som beste high-end<br />

høyttaler for 2008-2009 av kollega<br />

Lyd&Bilde. Dette ga optimistiske indikasjoner<br />

på at XQ40 med tilnærmet<br />

lik konsentrisk montert mellomtone/<br />

diskantdome kunne være ”nesten” like<br />

god som den 5 ganger så dyre Ref 207.<br />

«Diskanten er likevel opsiktsvekkende<br />

tett på hva vi opplevde på referansen<br />

207Mk2, <strong>og</strong> glitrende bra til å være<br />

i denne moderate prisklassen»<br />

I hvert fall i mindre rom <strong>og</strong> på lavere<br />

volum <strong>og</strong> med munnspill, vokal <strong>og</strong><br />

gitar som favorittkombo…<br />

Det elegante kabinettet i høyglans<br />

mah<strong>og</strong>ni <strong>og</strong> myke linjer både for<br />

utseendet <strong>og</strong> musikkens skyld, var i det<br />

minste enda mer tilpasningsvennlig for<br />

de fleste norske stuer med sin meterhøye<br />

slanke eleganse. Det akustisk<br />

vellykkede, men <strong>og</strong>så særdeles kostbare<br />

<strong>og</strong> utseendemessig noe tvilsomme<br />

”sneglehuset” på toppen av flaggskipet,<br />

er dermed borte. Det klassiske 6,5 tommer<br />

UniQ mellomtone/diskantelementet<br />

er nå integrert i det godt avstivede<br />

kabinettet. Den buede toppen reduserer<br />

likevel stående bølger i trykkammeret,<br />

<strong>og</strong> de dobble 6,5 tommere i sine separate<br />

bassrfelekskammere under, burde<br />

sikre en ganske optimal bassgang i<br />

mellomstore rom.<br />

De tekniske data oppgir delefrkvensen<br />

på denne ekte tre-veiseren til 400<br />

<strong>og</strong> 2500 Hz uten angivelse av steilhet,<br />

mens følsomhet hevdes å være optimistiske<br />

90 db. Frekvensområdet er angitt<br />

innenfor pluss/minus 3 db fra 45-<br />

55.000Hz. Det siste har jeg som kjent<br />

noen problemer med å verifisere, men<br />

dypbassen virker ganske konservativt<br />

oppgitt for de fleste normale stuer som<br />

nok gir et visst løft helt nederst.<br />

Vekten på hele herligheten er snaue<br />

25 kilo, med spikes.<br />

NESTEN?<br />

Hva menes med ”nesten” like bra? For<br />

folk flest vil en Tivoli radio være ”nesten”<br />

like bra som et bra stereoanlegg<br />

siden den lille plastdingsen<br />

låter ”nesten”<br />

like bra som det gamle<br />

NAD-anlegget, selv om<br />

den spille bare i mono.<br />

For oss blir ”nesten”<br />

nå forskjellen mellom<br />

Kef Ref 207Mk2 <strong>og</strong> den<br />

betydelig rimeligere<br />

Kef XQ40. Men husk<br />

<strong>og</strong>så at selv om vårt<br />

relativt rimelige testobjekt<br />

koster mindre enn femteparten av<br />

den andre, så er resten av testutstyret<br />

helt identisk, inkludert Krell/Muse/EmmLabs<br />

CD-spillere med innebygd volumkontroll,<br />

Valhalla/Jorma kabler <strong>og</strong><br />

DP A-1 forsterker. Og for å være ærlig;<br />

forskjellen er langt fra dramatisk under<br />

nøyaktig de samme arbeidsbetingelser<br />

med de samme ørene i det samme rommet<br />

med bra takhøyde.<br />

Måtte jeg fatte meg i korthet, hadde<br />

jeg beskrevet forskjellen som en litt<br />

”snillere” topp med pen avrunding. Og<br />

selvfølgelig ditto i bassen som hverken<br />

helt har det samme ”slammet” eller går<br />

87

3 3<br />

88<br />

Kef XQ 40:<br />

helt så dypt. Men dette er det veldig<br />

sjelden du hører med mestepraten av<br />

virkelighetens innspillinger; her går<br />

det plenty dypt nok <strong>og</strong> er trøkk nok til<br />

pauker <strong>og</strong> rytmisk besnærende kontrabasser<br />

til alt av jazz <strong>og</strong> klassisk <strong>og</strong> det<br />

meste av elektronisk poprytmer.<br />

Men så er gjengivelsen <strong>og</strong>så bitte lite<br />

for snill <strong>og</strong> tilbakelent i øvre mellomtone,<br />

men forøvrig så oppløst <strong>og</strong><br />

hom<strong>og</strong>en <strong>og</strong> tredimensjonal som man<br />

med rimelighet kan forvente seg av en<br />

yppperlig fullfrekvens stuehøyttaler.<br />

Og dette altså uten å påstå at storebroren<br />

er overpriset; Kef 207 mk2 er<br />

kanskje den ”beste” 180-tusen kroners<br />

høyttaleren jeg har hørt i egen stue <strong>og</strong><br />

vel verd pengene, om du har de.<br />

LYDEN AV LILLEBOR<br />

Både Lyd&Bilde <strong>og</strong> Hjemmekino har testet<br />

QX høyttaleren med gode resultater,<br />

i førstnevnte ble den til <strong>og</strong> med fjorårets<br />

høyttaler i kavalkaden. Begge fremhever<br />

likevel klangbalansen som en smule<br />

slank med betydelig fokus på øvre del<br />

av frekvensområdet. Men jeg har <strong>og</strong>så<br />

snakket med faghandlere som mener<br />

at den låter for tamt <strong>og</strong> for lukket! Hi-Fi<br />

er ikke noen eksakt vitenskap, <strong>og</strong> begge<br />

deler kan utvilsomt oppleves i ulike rom<br />

<strong>og</strong> med ulikt tilkoplet utstyr.<br />

På vårt vanlige refranseutstyr låter<br />

Kef XQ40 ganske så nøytralt, men<br />

ekstremt hom<strong>og</strong>en fra en mer enn akseptabel<br />

dypbass i vårt rom på rundt 40<br />

Hz. I motsetning til mange høyttalere<br />

som går en smule dypere med samme<br />

bestykning <strong>og</strong> kabinettstørrelse, er den<br />

ekstremt viktige mellombassen stram<br />

<strong>og</strong> dynamisk uten redusert nivå. Dette<br />

gir en flott grunntone <strong>og</strong> klangbunn til<br />

de fleste viktige instrumenter <strong>og</strong> god<br />

kroppresonnans på stemmer.<br />

At mellomtonen kan oppleves en<br />

smule viril, skyldes mer oppløsning <strong>og</strong><br />

dynamisk kontrast enn nivå, med mine<br />

ører. Men jeg opplever en anlese tilbaketrukket<br />

nivå rundt delefrekvensen til<br />

den konsentriske monterte diskantdomen<br />

rundt 2,5-3 khz som gir en smule<br />

varme i lydbildet, litt på bekostning av<br />

stinget i ellers ypperlige transienter.<br />

Diskanten er heller ikke fullt så opp-<br />

løst <strong>og</strong> nærværende som hos storebroren,<br />

men en litt ”snillere” topp balanserer<br />

utmerket i forhold til mangelen av<br />

den dypeste bassen. Diskanten (<strong>og</strong> mye<br />

av mellomtonen) er likevel opsiktsvekkende<br />

tett på hva vi opplevde på<br />

referansen 207Mk2 <strong>og</strong> glitrende bra til<br />

å være i denne moderate prisklassen.<br />

Med en god sub vil jeg påstå at Kef<br />

XQ40 er tilnærmet high end på nesten<br />

all musikk, uten sub låter det tilnærmet<br />

high end på 90 % av de innspillingen<br />

jeg måtte ha i hus. Dette like mye på<br />

grunn av strålende dynamikk, super<br />

finkornet oppløsning <strong>og</strong> glimrende<br />

romgjengivelse, som hom<strong>og</strong>en <strong>og</strong><br />

lineær frekvensgang.<br />

KONKLUSjON<br />

Jeg sutret litt i forrige blad over at bare<br />

toppmodellen i referanseserien hadde<br />

det typiske ”sneglehuset” på toppen til<br />

dedikert mellomtone/diskant montert<br />

sammen i en akustisk optimal, løpetidskorrigert<br />

<strong>og</strong> faseriktig enhet. Jeg mente<br />

det var hørbart , <strong>og</strong> derfor litt dumt, at<br />

ikke de litt mindre høyttalerene i denne<br />

serien var like godt forspent i 3/4 av<br />

høyttalerens virkeområde. Grunnlaget<br />

for denne betraktningen var etter praktiske<br />

erfaringer med den tilsvarende<br />

løsningen av sneglehuset til mellomtonen<br />

hos konkurrenten B&W. Her opplevde<br />

jeg ved direkte sammenlikning<br />

tydelig mer grums i mellomtonen når<br />

det samme råelementet ikke lenger fikk<br />

sin egen bolig i 803D i forhold til 802D.<br />

At den konsentrisk monterte mellomtone/dome<br />

på XQ 40 beholdt såpass<br />

mye av sine positive egenskaper fra<br />

den 180 tusen kroners referansen 702<br />

Mk2, var derfor en overraskelse. Men<br />

det er nettopp i dette virkeområde <strong>og</strong>så<br />

lillebroren er eksepsjonelt god med<br />

fremragende fokus, hol<strong>og</strong>rafi, dynamikk,<br />

hom<strong>og</strong>enitet <strong>og</strong> generelt lettflytende<br />

<strong>og</strong> livsbejaende musikkglede.<br />

Men <strong>og</strong>så de doble 6,5 tommerne til<br />

bassen henger godt med i sine solide<br />

separate ”chambers” <strong>og</strong> gir solid fundament<br />

til det hele.<br />

Denne rålekre høyttaleren kan det<br />

meste, men passer vel aller best til litt<br />

mer finslig møblerte hjem med tilsvarende<br />

polert musikk. Den ikke fullt<br />

så optimal til heavy metal <strong>og</strong> illsinte<br />

angrep på kirke <strong>og</strong> småborgere; den er<br />

tross alt konstruert i England selv om<br />

den er skrudd sammen i Kina.<br />

For en gangs skyld kan vi i <strong>Fidelity</strong><br />

helhjertet anbefale løp <strong>og</strong> kjøp, <strong>og</strong>så<br />

fordi denne høyttaleren kan skaffes av<br />

de fleste Elkjøpbutikker med full returrett.<br />

Liker du utseendet <strong>og</strong> den gedigne<br />

finishen i mah<strong>og</strong>ni (leveres <strong>og</strong>så i sort<br />

pianolakk <strong>og</strong> høyglanset Maple Birdeye),<br />

så vil du ganske sikkert <strong>og</strong>så elske musikken<br />

fra denne lydskulpturen! 3<br />

Importør: Akustikk<br />

Pris:Kr.32.999,-

3 3<br />

90<br />

Kef XQ 40: second opinion:<br />

kef XQ 40<br />

Etter å ha lest en mengde gode anmeldelser av KEF XQ-40 var<br />

dette en høyttaler jeg hadde veldig lyst til å prøve hjemme.<br />

AV GUNNAR BREKKE<br />

Tradisjonelt har KEF (som de fleste andre engelske<br />

produsenter) laget relativt mørkt klingende høyttalere.<br />

Jeg har førstehånds kjennskap til KEFs tidligere<br />

modeller 104.2, 105.3 <strong>og</strong> 107 – alle i referanseserien<br />

<strong>og</strong> opplevde at alle disse hadde en klart mørkere klangkarakter<br />

enn XQ-40. I sammenligning med de høyttalerne jeg<br />

hadde tilgjengelig i testperioden oppleves XQ-40 som lysere<br />

enn yh-631, Tannoy Mercury MX-1 <strong>og</strong> til <strong>og</strong> med Martin L<strong>og</strong>an<br />

CLS (1B). Den høyttaleren som minnet mest om KEFene,<br />

rent tonalt, var Ampion Argon – en høyttaler som jeg fra før<br />

har stemplet som litt lys i klangen.<br />

KEF XQ-40 har etter min mening en tendens til heving i<br />

øvre del av mellomtonen. Det virker som denne hevingen<br />

fortsetter oppover i diskantområdet. I til- legg har<br />

ingeniørene på KEF ungått å gi disse høyttalerne<br />

den sedvanlige festkulen i bassen<br />

som man finner igjen i svært mange (særlig<br />

bassrefleks) høyttalere. Tilsammen gir dette<br />

en litt slank karakter. Men fortvil ikke.<br />

Siden XQ-40 mangler festkulen i bassen <strong>og</strong><br />

i tillegg har bassrefleksrørenes munninger<br />

i frontplaten tåler høyttalerne å plasseres<br />

ganske nærme bakvegg. Slik kan man<br />

heve bassnivået så mye man måtte ønske<br />

– med overaskende små bivirkninger. Når<br />

høyttalerne i tillegg er såpass nette <strong>og</strong><br />

små bør dette bli en vinner hos intereørdesigneren<br />

der hjemme.<br />

Men det bør ikke bare være de med<br />

sans for design som setter pris på disse<br />

høyttalerne. Dette er <strong>og</strong>så en vinner<br />

hos dem som er mest opptatt av lyden.<br />

For høyttalernes tendering mot det<br />

lyse kan kompanseres med valg av de<br />

rette samarbeidspartnere. Matchet<br />

med den rette elektronikken (<strong>og</strong> kablene<br />

for dem som tror på denslags)<br />

kan XQ-40 utgjøre en meget nøytral <strong>og</strong><br />

nøyaktig musikkformidler.<br />

VALG AV ELEKTRONIKK.<br />

Anlegget som ble primært benyttet var; Thorens TD-125<br />

Mk. II platespiller med Syrinx PU-3 tonarm påmontert<br />

Lyra Helikon pickup <strong>og</strong> Xindak MC-10 (20 dB) MC-trafoer.<br />

Electrocompaniet EMP-1 multispiller til DVD, CD <strong>og</strong> SACD.<br />

Thorhauge Intersection (RIAA + linje) ble benyttet som<br />

forforsterker. Summen av delene på småsignalsiden gir en<br />

nøytral til varm lydkarakter.<br />

KEF oppgir at høyttalerne gir 90 dB på den første Watten<br />

<strong>og</strong> for en gangs skyld er jeg tilbøylig til å tro på fabrikanten.<br />

Dette bør innebære at disse XQ-40 sannsynligvis vil stortrives<br />

sammen med effektfattige <strong>og</strong> varmtklingende klasse<br />

A forsterkere som Luxman, Lavardin <strong>og</strong> (noe fra) Sugden.<br />

Push-pull rørforsterkere basert på KT-88 bør <strong>og</strong>så være mitt i<br />

blinken, mens SET forsterkere sannsynligvis ikke har nok effekt<br />

å stille opp med. Jeg prøvde i all hast med min 15 Watts<br />

Music Angle 845 <strong>og</strong> dette var i grenseland etter min sans for<br />

volum. I tillegg prøvde jeg effektforsterkere fra Golden Tube<br />

Audio, Thorhauge Audio, Cayin, Proton <strong>og</strong> Electrocompaniet.<br />

Tonalt var nok Golden Tube SE-40 den beste matchen,<br />

men på grunn av andre kvaliteter benyttet jeg først å fremst<br />

Nemoene fra EC i testperioden. Jeg var alikevel ikke 100%<br />

fornøyd med noen av disse valgene. Det spørs om ikke<br />

redaktørens Dynamic Presision A-1 utgjør en ennå bedre - <strong>og</strong><br />

dermed bortimot perfekt match for disse høyttalerne.<br />

LEKENDE LETT.<br />

Når vi ser bort fra det tonale kan jeg knapt finne noen ytterligere<br />

sjønnhetsflekker på disse høyttalernes gjengivelse. Jeg<br />

kunne vel alltids ha tenkt meg en litt mer luftig diskant men<br />

det er vel <strong>og</strong>så alt. Gjengivelsen av rom <strong>og</strong> stereoperspektiv<br />

er til tross for litt manglende luft i toppen nøyaktig slik KEF<br />

hevder i sin promotering av UniQ-elementene; i særklasse.<br />

Lydbildet er enormt med utøverne spikret<br />

fast både i bredde <strong>og</strong> dybde. Ting er<br />

i fokus. Bikkja til Waters er som den<br />

skal være; helt på jordet. Naboens<br />

jorde. Fasegangen på høyttalerne er<br />

utvilsomt meget korrekt med et slikt<br />

grep på mikrodynamikken.<br />

XQ-40 har i tillegg en evne til å takle<br />

de makrodynamiske aspektene ved<br />

musikken som er eksepsjonell for en<br />

konvensjonell dynamisk høyttaler (som<br />

atpå til har bassreflekstuning). Perkusjon<br />

<strong>og</strong> andre instrumenter med rask stigetid<br />

får deg til å skvette hver gang. Ikke helt<br />

på høyde med de beste hornhøyttalerne,<br />

men heller ikke så langt i fra. Høy følsomhet<br />

har sine fordeler.<br />

KEF oppgir et -3 dB punkt på 45 Hz. Det<br />

er slettes ikke ille på en såpass liten høyttaler,<br />

bare utstyrt med 17 centimetre. Bassen<br />

er liksom resten av frekvensspekteret lett <strong>og</strong><br />

dynamisk med masse driv uten at bassen på<br />

noen måte fremstår som tung <strong>og</strong> dorsk.<br />

Summen av disse egenskapene gir en høyttaler<br />

som jeg vil beskrive som musikalsk. Jeg vet det er<br />

en del som ikke liker dette utrykket som en beskrivelse av<br />

stereokomponenter men jeg har ingen synonymer som er<br />

mer treffende. Musikken bare strømmer ut av disse høytalerne<br />

på en særdeles lettflytende <strong>og</strong> troverdig måte. Jeg ble i<br />

stor grad sittende å høre på musikken på plata i stedet for å<br />

lytte med ”kritikerørene”.<br />

KONKLUSjON.<br />

Med en pris på Kr. 33.000,- innebærer innkjøp av et par KEF<br />

XQ-40 en solid investering. Jeg vil alikevel påstå at å bruke<br />

sine surt oppsparte midler på disse høyttalerne er nettopp<br />

det - en solid investering. Matchet med god <strong>og</strong> varmt klingende<br />

elektronikk kjenner ikke jeg noen egentlige konkurrenter<br />

i prisklassen. Med unntak av den (naturlig nok) noe<br />

begrensede bassresponsen yter XQ-40 lyd på linje med langt<br />

dyrere ”high-end” høyttalere.<br />

Takk for oppmerksomheten.

3 3<br />

92<br />

Hjemme hos Asbjørn:<br />

Ett sett normale Dynabel Euforia. Vekk med originalt<br />

delefilter <strong>og</strong> inn med aktiv deling <strong>og</strong> digital rom-<br />

korreksjon. Legg til en subwoofer <strong>og</strong> driv det hele<br />

med seks hjemmebygde Hypex monoblokker.<br />

Velkommen inn i Asbjørns digitale hverdag.<br />

ROLF-INGE DANIELSEN<br />

RI.DANIELSEN@GMAIL.COM<br />

Digital Euforia!<br />

Asbjørn sin hifi-interesse<br />

ble trigget av for lite tid <strong>og</strong><br />

sjanse til å gå på konserter,<br />

hvorfor ikke ordne seg med<br />

muligheten til å få besøk av<br />

artistene i egen stue? Høres det kjent<br />

ut? I minst like stor grad har nok den<br />

tekniske interessen hatt betydning,<br />

hans evne til <strong>og</strong> interesse for å sette seg<br />

inn i grunnleggende prinsipper, konstruere<br />

<strong>og</strong> få ting til å fungere. Men før<br />

han begynte å bygge eget utstyr hadde<br />

Asbjørn en vanlig tur opp utstyrstigen.<br />

Først, på 80-tallet, et Denon-anlegg<br />

med Dual CS-505 platespiller <strong>og</strong> Jean<br />

Marie Renaud XO høyttalere. Deretter<br />

flere år på flyttefot rundt omkring med<br />

stereoanlegget stablet rundt på loftet<br />

i de forskjel-<br />

lige hjem. Så<br />

tilslutt starten<br />

på det som<br />

i dag spiller<br />

i storstua i<br />

det staselige<br />

gamle huset.<br />

Fullt ECoppsett<br />

med EMC-1, EC4.7, AW180M<br />

sammen med de før nevnte Jean Marie<br />

høyttalerne. Deretter kom Michell Gyrodec<br />

med Ortofon MC-30 Supreme inn<br />

<strong>og</strong> skjøv ut Dual-platespilleren. Riaatrinnet<br />

var selvsagt Electrocompaniet<br />

ECP-1. Dynabel Euforia erstattet Jean<br />

Marie, som nå spiller sammen med den<br />

gamle Denonforsterkeren på tv-loftet.<br />

Festkulen fra de gamle høyttalerne var<br />

ikke tilstede i de nye Euforia, det låt litt<br />

slankt, så Asbjørns første byggeprosjekt<br />

ble en subwoofer med Peerless XLS<br />

titommere <strong>og</strong> Hypex-forsterker.<br />

VIBRASjONER OG KREFTER<br />

Asbjørn oppdaget raskt at dette<br />

oppsettet var følsomt for vibrasjoner,<br />

vibrasjoner som det finnes nok av i<br />

gamle hus. Sorbotan-føtter under all<br />

elektronikk, <strong>og</strong> gummi-dørstoppere<br />

under høyttalerne hadde overraskende<br />

stor effekt. Asbjørn bestemte seg<br />

derfor for å bygge et radikalt rack som<br />

skulle stoppe det som var av vibrasjoner.<br />

Hva gjør man så? Jo, selvsagt leser<br />

man seg opp på mekaniske svingesystemer<br />

<strong>og</strong> setter i gang med beregninger<br />

<strong>og</strong> bygging. Denne tilnærmingen<br />

er typisk for vår vert. Er det noe han<br />

ikke kan, så leser han seg opp på det<br />

<strong>og</strong> lærer det. Hodet på rett plass med<br />

andre ord. Etter å ha laget racket <strong>og</strong><br />

miniversjoner av det under monoblokkene<br />

låt det bedre, men fortsatt ikke<br />

helt bra. Så gjorde Asbjørn tabben<br />

«Sorbotanføtter under all elektronikk,<br />

<strong>og</strong> gummi-dørstoppere under høyttalerne<br />

hadde overraskende stor effekt»<br />

som flere av oss har gjort. Han dro<br />

for å lytte på noe annet… Med hans<br />

egne ord: ”Jeg kom ’dessverre’ i skade<br />

for å prøvelytte EMC-1UP, EC4.8, AW<br />

180 <strong>og</strong> Euforia i lytterommet hos<br />

Eltek. Det oppsettet har en fantastisk<br />

kombinasjon av lav forvrengning,<br />

dynamikk <strong>og</strong> naturlig frekvensgang.<br />

Det er fortsatt et benchmark for min<br />

del - en litt mørk, naturlig klangbalanse<br />

kombinert med tilnærmet naturlig<br />

dynamikk. Oppgradering til EMC1-UP<br />

<strong>og</strong> EC4.8 var steg i riktig retning, men<br />

ikke helt. Da ble det tydelig at 180-watterne<br />

manglet en del kraft <strong>og</strong> kontroll<br />

i forhold til hva disse høyttalerne krever,<br />

<strong>og</strong> at rommet hos meg nok farget<br />

lyden mer enn jeg trodde. Det var bare<br />

å ta frem loddebolten igjen, begynne å<br />

lese digital filterteori, <strong>og</strong> resultatet er<br />

sånn som det står nå.”<br />

SÅNN SOM DET STÅR NÅ<br />

Oppsettet til Asbjørn består nå av<br />

følgende: EMC-1up som digitalt drivverk<br />

inn i DEQX HDP3, videre til seks<br />

hjemmebygde Hypex monoblokker<br />

direktekoblet til elementene i Dynabel<br />

Euforia. DEQX brukes altså som treveis<br />

delefilter, romkorreksjon <strong>og</strong> forforsterker.<br />

Masse justeringsmuligheter <strong>og</strong><br />

lett å gå seg vill. Det anbefales å lese<br />

seg klok før man begynner å leke med<br />

innstillingene i DEQX. Asbjørn svidde<br />

et par diskantelementer før han fant<br />

frem til optimal delefrekvens uten å<br />

stresse diskante-<br />

lementet for langt<br />

ned i frekvens.<br />

Jeg hadde med<br />

meg egen psykol<strong>og</strong><br />

<strong>og</strong> kamerat<br />

Mats Larssen på<br />

besøket <strong>og</strong> verten<br />

vår hadde lagt opp<br />

det hele svært så pedag<strong>og</strong>isk til ære for<br />

oss som kom til gards. DEQX kan lagre<br />

en mengde presets, <strong>og</strong> tre av dem er<br />

tilgjengelige via direkte valg på fjernkontrollen.<br />

Preset 1 for kvelden var rent<br />

delefilter uten ytterligere korrigeringer.<br />

Det låt, for å si det mildt, tamt. Jeg mistenker<br />

at det passive filteret til Euforia<br />

<strong>og</strong>så har ytterligere korrigeringer slik at<br />

det ikke blir helt sammenligningsbart.<br />

Men like fullt tankevekkende i forhold<br />

til det som skulle komme av lyd. Preset<br />

2 var det som kalles høyttalerkorrigering.<br />

Altså at man korrigerer selve<br />

høyttalerresponsen slik at høyttaleren<br />

spiller frekvensjevnt i et lyd-dødt rom.<br />

Høyttaleren måles på kort avstand for<br />

å få en måling tilsvarende dødt rom,

3 3<br />

94<br />

Hjemme hos Asbjørn:<br />

OPPSETTET<br />

Michell Gyrodec med Mørch DP6<br />

arm, Ortofon Kontrapunkt pickup<br />

<strong>og</strong> Electrocompaniet ECP1 RIAA<br />

Electrocompaniet EMC-1,<br />

oppgradert til EMC-1UP<br />

DEQX HDP3 signalprosessor<br />

(preamp, høyttaler- <strong>og</strong> romkorreksjon,<br />

equalizer, DAC, etc)<br />

Hjemmebygde Hypex UcD180HG +<br />

UcD400AD + UcD700AD monoblokker<br />

Modifiserte dynaBel Euforia<br />

Hjemmebygget subwoofer med<br />

Peerless XLS 10” i trykkammer<br />

Hjemmebygget rack <strong>og</strong> forsterkerplattformer<br />

Kabling fra Black Magic, Kimber,<br />

Supra <strong>og</strong> hjemmeloddet<br />

<strong>og</strong> DEQX korrigerer etter målingen. En<br />

klar forbedring fra preset 1, fyldigere<br />

<strong>og</strong> mer sammenhengende lyd. Kan<br />

man sammenligne dette med de fleste<br />

av markedets ”vanlige” høyttalere?<br />

Preset 3 er det vanlige, daglige oppsettet.<br />

Romkorrigert respons, måling i<br />

sweetspot <strong>og</strong> DEQX korrigerer responsen<br />

optimalt. Asbjørn har jobbet lenge<br />

<strong>og</strong> vel med dette, <strong>og</strong> gjort ytterligere<br />

småjusteringer på frekvensgangen.<br />

Overlappingen <strong>og</strong> delefrekvensen<br />

mellom subwoofer <strong>og</strong> Euforia har gitt<br />

litt hodebry. Men etter at Mats <strong>og</strong> hans<br />

medbragte Black Sabbath hadde spilt<br />

opp, så fant Asbjørn det beste kompromisset.<br />

Ja, du leser rett. Selv slike digi-<br />

altså. Subwooferen er maskert som<br />

en benk med sittepute på, <strong>og</strong> barna<br />

til Asbjørn øver på instrumentene<br />

nettopp sittende på denne ”benken”.<br />

Intet feil med referansene til ekte<br />

instrumentlyd fra sweetspot her altså.<br />

Jeg har hørt dette oppsettet en gang<br />

tidligere, <strong>og</strong> kommenterte da en lyd<br />

som jeg oppfattet som i overkant<br />

mørk, litt dempet i toppen. Siden den<br />

gang har Asbjørn oppgradert DEQX<br />

til nåværende HDP3, <strong>og</strong> satt opp<br />

noen akustikktiltak i lytterommet.<br />

Ytterligere jobb med target i DEQX<br />

har sikkert bidratt <strong>og</strong>så. For dette har<br />

klikket på plass så til de grader! Lyden<br />

er presis <strong>og</strong> detaljert, samtidig fyldig<br />

<strong>og</strong> med godt trøkk. Hele systemet<br />

spiller sammen som en helhet, med et<br />

lite unntak for subwooferen muligens.<br />

Lybildet brer seg godt ut i alle retninger,<br />

<strong>og</strong> dybden i lydbildet er bra med<br />

tale oppsett krever kyndig ratting for<br />

å fungere optimalt, <strong>og</strong> man må gjøre<br />

noen valg i henhold til egne preferanser<br />

underveis.<br />

SÅNN SOM DET LÅTER!<br />

Oppsettet til Asbjørn er som dere<br />

forstår meget gjennomtenkt <strong>og</strong> gjennomført<br />

til minste detalj. Monoblokkene<br />

bygget i garasjen bærer preg<br />

av godt håndverk <strong>og</strong> i motsetning til<br />

mye annet hjemmemekk er det <strong>og</strong>så<br />

veldig pent. Meget bra gjort, siden<br />

verktøyene som ble brukt blant annet<br />

var MIG-sveis, drill <strong>og</strong> vinkelsliper!<br />

Det samme gjelder for racket med sin<br />

innebygde vibrasjonsdemping, lekkert<br />

«Med DEQX kan du fortsatt bruke<br />

cd-spilleren din, <strong>og</strong> til <strong>og</strong> med platespilleren<br />

siden det finnes anal<strong>og</strong>e innganger på den»<br />

MONOBLOKKENE FRA HYPEX<br />

Oppsettet har tre monoblokker pr kanal, til subwoofer, mellomtoner <strong>og</strong> diskanter. Kabinettene<br />

er hjemmelagde med enkle verktøy, uten at nettopp det synes på dem. Innvendig<br />

i alle monoblokkene er det lett overdimensjonerte lineære strømforsyninger<br />

<strong>og</strong> Hypex UcD klasse-D moduler. Det spesielle med Hypex UcD er at frekvensgang <strong>og</strong><br />

forvrengningskarakter ikke påvirkes nevneverdig av høyttalerimpedans, de er således<br />

lite påvirkelig av match med høyttalere. Diskantene drives av nyeste modell UcD-<br />

180HG med HxR spenningsregulatorer <strong>og</strong> 160 VA trafoer. Mellomtonene drives av<br />

tweakede UcD400AD med high grade strømforsyning (40000 µF glattekondensatorer)<br />

<strong>og</strong> 500 VA trafo. Tweakene består i DC-kobling <strong>og</strong> at forsterkeren får bufferspenning<br />

fra spenningsregulatoren på strømforsyningen, heller enn fra spenningsregulatoren<br />

på selve forsterkerkortet. (Dette er heldigvis godt beskrevet på http://www.hypex.<br />

nl/docs/UcD400AUX.pdf ) Subwooferen drives av to DC-koblede UcD700AD, <strong>og</strong>så<br />

der med 40000 µF glattekondensatorer i strømforsyningen <strong>og</strong> en 700 VA trafo per<br />

monoblokk. Først ble disse bygget med 1200 VA trafoer, men grunnet litt brum ble<br />

det redusert til 700 VA. Det rekker! Bildet viser UcD700AD, altså 700-watterne.<br />

tanke på at høyttalerne står relativt<br />

tett på bakvegg. Dette er det første<br />

anlegget som har overbevist meg om<br />

digital romkorreksjon uten ulemper<br />

som jeg kan høre. Anlegget forteller<br />

tydelig om forskjeller på innspillinger,<br />

det låter oppløst uten å være hardt<br />

eller lyst, <strong>og</strong> det har ikke for tørr klang<br />

selv om rommet er tatt ut av ligningen<br />

ved hjelp av DEQX. Klangen er<br />

hva jeg vil kalle naturlig mørk, i tråd<br />

med målet til verten <strong>og</strong> på linje med<br />

mine egne preferanser. En av mine<br />

kjeppehester er nærvær, følelsen av<br />

artisten i lytterommet foran deg. Også<br />

her innfrir det romkorrigerte anlegget.<br />

På noen låter synes jeg subwooferen<br />

gjorde seg for mye bemerket <strong>og</strong> tilsynelatende<br />

slet med å henge sammen<br />

med resten av frekvensområdet. Her<br />

fikk vi på nytt servert fordelen med<br />

DEQX, delefrekvens <strong>og</strong> nivå ble justert

på få sekunder <strong>og</strong> vi kunne straks høre<br />

resultatet.<br />

Et par dager etter besøket tikket det<br />

inn en e-mail med beskjed fra verten at<br />

der var han i mål med overlapping <strong>og</strong><br />

delefrekvenser, tør nesten ikke tenke på<br />

hvor lang tid det kunne tatt med manuell<br />

flytting, lytting <strong>og</strong> utprøving.<br />

MATS SINE INNTRYKK<br />

Det ble litt av en kveld hos Asbjørn. Etter<br />

en kjapp beskrivelse av anlegget <strong>og</strong><br />

hvordan det er bygd opp, blir jeg plassert<br />

i en stol i lytteposisjon, fjernkontroll i<br />

handa <strong>og</strong> en kort forklaring på hvordan<br />

jeg kunne endre innstillingene fra «standard»<br />

delefilter til full pakke med deling<br />

<strong>og</strong> romkorreksjon. På med en kjent plate,<br />

trykk på knappen <strong>og</strong> hva skjer? Jo, for<br />

hvert trykk på knappen med stadig mer<br />

behandling av signalet blir lyden mer<br />

organisk, større <strong>og</strong> mer naturlig. Jaha?<br />

På tide å gjøre noe med fordommene<br />

mine, skjønner jeg. Anlegget til Asbjørn<br />

spiller i mine ører med en helning mot<br />

det varme, med rike klangfarger, god<br />

oppløsning i hele frekvensspektret <strong>og</strong> en<br />

<strong>Fidelity</strong> Des 09f:Layout 1 25.11.2009 14:48 Side 1<br />

flyt som nesten minner meg om de få<br />

gangene jeg har hørt Naim. Jeg oppfatter<br />

anlegget som å ha lite forvrengning, det<br />

er lite plaget av romresonnanser <strong>og</strong> det<br />

presenterer musikken med en følelse av<br />

å se inn i musikken med få hindringer<br />

foran meg <strong>og</strong> musikken som oppstår<br />

mellom høyttalerne, Det er, rett <strong>og</strong> slett, et<br />

meget bra musikkanlegg som åpenbart er<br />

tweaket fram med kjærlighet <strong>og</strong> erfaring.<br />

Har det noen ankepunkter? Jo, selvfølgelig.<br />

Det første jeg vil trekke fram er størrelsen<br />

på lydbildet - det mangler en del i<br />

dybden <strong>og</strong> i 3D-effekter. Med det tenker<br />

jeg at lyden i liten grad strekker seg ut<br />

bak høyttalerne <strong>og</strong> det er lite følelse av<br />

hol<strong>og</strong>rafi. Det andre er at jeg mistenker<br />

at sub’en ikke helt er av samme kvalitet<br />

som Euforiaene. Det låter ikke sammenhengende<br />

hele veien ned, noe som spesielt<br />

var hørbart på Black Sabbath - her<br />

manglet det litt trøkk <strong>og</strong> snert i trommene<br />

<strong>og</strong> bassen. D<strong>og</strong>: jeg kommenterte det<br />

til Asbjørn som da senket delefrekvensen<br />

mellom sub <strong>og</strong> Euforia. Og vips – det satt<br />

mye bedre. Så ta mine sub-kommentarer<br />

som potensielt sub-optimale.<br />

TANKER I ETTERKANT<br />

Stereoanlegget til Asbjørn har vært<br />

lærerikt å høre på. For det første låter<br />

DEQX overbevisende <strong>og</strong> kan greit implementeres<br />

i anlegget. Boksen settes<br />

helt enkelt mellom for- <strong>og</strong> effektforsterker,<br />

i motsetning til andre løsninger<br />

med pc-lyd hvor du må igang med<br />

server, ripping av plater <strong>og</strong> så videre.<br />

Med DEQX kan du fortsatt bruke cdspilleren<br />

din, <strong>og</strong> til <strong>og</strong> med platespilleren<br />

siden det finnes anal<strong>og</strong>e innganger<br />

på den. Digital vinyl, et skrekkscenario<br />

for mange! Like tankevekkende er<br />

hvor mye lengre det er mulig å dra en<br />

allerede glimrende høyttaler som Dynabel<br />

Euforia ved å dele den aktivt <strong>og</strong><br />

bruke digital romkorreksjon. Men Asbjørn<br />

er ikke ferdig her, helt typisk er<br />

han i gang med neste prosjekt. Målet<br />

er mer naturlig dynamikk i mellombassen,<br />

da blir elementene i Euforia<br />

for små. Det blir altså nye høyttalere,<br />

<strong>og</strong> hva gjør man da først? Begynner å<br />

lese <strong>og</strong> sette seg inn i høyttalerteori <strong>og</strong><br />

konstruksjon. 3<br />

Typisk Asbjørn!<br />

Ønsker du å høre musikken slik verdens<br />

fremste lydteknikere hører den?<br />

Sjekk ut våre profesjonelle, aktive høyttalere.<br />

PSI A17M<br />

Aktiv, to-veis monitor<br />

for kritisk lytting.<br />

Utrolig valuta for<br />

pengene!<br />

Kr. 17 990,- inkl.mva (par)<br />

Sjekk <strong>og</strong>så<br />

våre flotte<br />

designerstativer<br />

i oljet<br />

eller lakkert<br />

treverk.<br />

PSI A215M<br />

En spesialdesignet høyttaler<br />

for mastering <strong>og</strong> miksing.<br />

Farlig avslørende...<br />

Kr. 39 990,- inkl.mva (par)<br />

www.procom.no / e-post: mail@procom.no / tel: 32 20 83 30

<strong>Fidelity</strong> nummer nr 37 43 kommer<br />

96<br />

Siste nytt:<br />

Et av verdens eldste hi-fi blader, det dansk/svenske HIGH <strong>Fidelity</strong>,<br />

gir opp etter 42 år som skandinavisk hifi ikon. Hva gjør vi...<br />

Musical <strong>Fidelity</strong>?

i slutten av februar 2010!<br />

Disse linjer er skrevet ned i all hast idet<br />

vi går i trykken:<br />

I forrige blad advarte jeg mot ettervirkningene<br />

at den nå nærmest avblåste finanskrisen. Siden<br />

har glimrende merkevareleverandører som<br />

Hovland satt kroken på døra. Og vi vet om mange som<br />

har store problemer, <strong>og</strong>så blant de aller dyktigste.<br />

Den triste <strong>og</strong> mest uventede nyheten er likevel at det<br />

dansk/svenske bladet High-<strong>Fidelity</strong> har gitt seg! Ja, du leste<br />

dessverre riktig. Og mange av abonnentene til dette ærverdige<br />

bladet, en av de virkelig veteranenen i hi-fi bransjen,<br />

leser nå disse sidene fordi de har fått dette nummer av<br />

”norske” <strong>Fidelity</strong> som en slags juletrøst. Årsaken til nedleggelsen,<br />

det skal ikke være snakk om noen konkurs,<br />

skal være at hele det danske hi-fi markedet nærmest har<br />

kollapset, <strong>og</strong> med det de helt nødvendige annonser som<br />

subsidierer den kostbare bladproduksjonen. Uten annonsene<br />

ville alle blader kostet det tredobbelte! Men siden<br />

kundene sitter på gjerdet med pengene i hånden <strong>og</strong> avventer<br />

situasjonen, så har heller ikke importør eller<br />

butikk midler til å markedsføre seg.<br />

Samtidig øker bladportoen i Danmark drastisk, <strong>og</strong><br />

distribusjonen i Sverige er blitt så kostbar at den svenske<br />

utgaven av High-<strong>Fidelity</strong> knapt nok genererer inntekter.<br />

Det blir simpelthen ikke penger til overs til dem som<br />

jobber heldag med bladet!<br />

MODellJernBane eller Musikk?<br />

Fremfor bare å skrive om neste <strong>Fidelity</strong> nr. 43 årgang 8,<br />

kaster jeg rundt på det hele <strong>og</strong> tenker høyt sammen med<br />

våre lesere: Hva betyr dette for oss <strong>og</strong> for bransjen? Hva<br />

kan <strong>Fidelity</strong> <strong>og</strong> dere lesere gjøre både for å hjelpe bransjen<br />

<strong>og</strong> oss selv i dagens turbulente marked?<br />

Jeg tar utgangspunkt i forholdet mellom den generelle<br />

hi-fi interesse <strong>og</strong> den betydelig større musikkinteresse som<br />

er typisk for alle land. Selv i hi-fi landet Norge, et av de<br />

beste hi-fi markeder i verden, vil jeg tro at bare 1/100-del<br />

eller noe slikt blant virkelig heftig musikk-interesserte<br />

er særlig opptatt av god lyd! Dette er et paradoks for oss<br />

musikkintresserte som VET hvordan god lyd gir deg langt<br />

større musikkopplevelser<br />

i<br />

hverdagen.<br />

De fleste<br />

musikkentusiaster<br />

opplever kostbar hi-fi<br />

som en nerdegreie som<br />

modell-jernbane, ikke som<br />

et kulturbidrag til det gode liv<br />

<strong>og</strong> den store musikalske opplevelse.<br />

Dette skyldes bransjen selv<br />

som så definitivt ikke har klart å møte<br />

den ny generasjonen med sin MP3, generelle<br />

musikkinteresse <strong>og</strong> greit med penger. Men som<br />

faktisk knapt nok har hørt hva god lyd kan gjøre<br />

med favorittmusikken. Og i i hvert fall ikke hva<br />

et godt anlegg kan gjøre med den musikken<br />

du idag ikke vet at du liker fordi du knapt<br />

nok kan oppleve den i dagens ”formatterte”<br />

musikkanaler.<br />

MUSIKK<br />

For å få folk mer opptatt av våre bokser <strong>og</strong> duppeditter,<br />

må vi etter min mening fokusere mye mer på musikken vi<br />

skal spille på disse boksene. Og det gjelder ikke minst for<br />

hi-fi bladene! Samtidig må vi bli mye bedre med betydelig<br />

mer bevisst prioriteringer av musikkutvalg <strong>og</strong> form. Og vi<br />

må lage gode musikkportretter, ha reportasjer <strong>og</strong> utnytte<br />

de beste kreftene som gjesteskribenter. Vi må simpelthen<br />

bli så bra på dette stoffet at musikkentusiasten begynner<br />

å kjøpe bladet på grunn av musikkbiten, men selvfølgelig<br />

<strong>og</strong>så fordi han vet at han kan få gode råd <strong>og</strong> stoler på vår<br />

erfaring <strong>og</strong> uavhengighet som <strong>tester</strong>e av musikkanlegg.<br />

I tillegg mener jeg som alltid at de nye fantastiske billedsystemene<br />

som flatskjermer <strong>og</strong> videprojeksjon knapt er<br />

noe trussel for det gode hi-fi anlegget, men en virkelig<br />

berikelse som igjen kan rekuttere mange nye til vår<br />

lydhobby. Og tenk på alt det som foreligger av fantastiske<br />

musikkvideoer med fremragende kvalitet fra opera <strong>og</strong><br />

ballet, musicals <strong>og</strong> musikkfilmer; pluss en nesten utrolig<br />

mengde konsertopptak. Og av en eller annen mystisk<br />

grunn får man både bilde <strong>og</strong> lyd både med lenger varighet<br />

<strong>og</strong> til en rimeligere pris enn på CD!<br />

Å ja, det beste bildet kan du nok ha i ditt eget hode, men<br />

en musikkvideo kan likevel gi deg bilder som du knapt<br />

har kunnet drømme om!<br />

freMtiDsMusikk<br />

Oppskriften på ”det nye” <strong>Fidelity</strong> er derfor mer musikk;<br />

såpass mye, omfattende <strong>og</strong> ikke minst så BRA, at den<br />

modne musikkentusiasten begynner å reflektere på bladet.<br />

Men ikke så mye at den mer tradisjonelle hi-fi entusiasten<br />

mister interessen, selvfølgelig. <strong>Fidelity</strong> kunne dermed bli<br />

treffpunktet mellom ulike kulturer som kan berike alle<br />

parter. Og som uten å kompromisse med kvalitet <strong>og</strong>så kan<br />

sikre videre drift av et såpass smalt nisjeblad som det <strong>Fidelity</strong><br />

faktisk er. Men når noe kommer inn, må noe gå ut?<br />

Det er da jeg håper <strong>og</strong> tror at det skal være mulig å<br />

utnytte de mange gode medarbeidere i HIGH <strong>Fidelity</strong> på<br />

freelance-basis til å hjelpe oss å komme ut oftere, gjerne<br />

med minst 10 nummer året. Dermed kan vi i løpet av året<br />

ha minst like mye hi-fi stoff som før, vi kan til <strong>og</strong> med få<br />

noen målinger(!). Samtidig som vi via musikken kan nå<br />

et noe større publikum, <strong>og</strong>så som et interessant alternativ<br />

for gamle HIGH <strong>Fidelity</strong> lesere, håper vi. Spr<strong>og</strong>formen blir<br />

avhengig av skibenten, <strong>og</strong>så svensk gjelder, mens vi vil<br />

eventuelt – om det lar seg gjøre – senere lage en svenskspråklig<br />

versjon med hjelp av gode krefter derfra.<br />

Dette er altså høyttenkning, ikke realiteter. Men i virkelig-<br />

hetens verden er vel Skandinavia såvidt stort nok til et<br />

eneste seriøst hi-fi blad? Vi håper det kan bli <strong>Fidelity</strong>, men<br />

trenger hjelp av alle gode krefter om vi sammen skal få til<br />

det. Jeg elsker vinn/vinn situasjoner, men for å komme dit<br />

må dere lesere være de største vinnere!<br />

Håper derfor dere liker dette bladet som er det første<br />

av 8’ende årgang. Vi startet magasinet på kort varsel <strong>og</strong><br />

mot alle odds fordi vi trodde på kvalitetet i alle ledd. Og vi<br />

kalte det i all hast ”<strong>Fidelity</strong>” fordi vi ble truet med rettsak<br />

om vi brukte vårt gamle blad ”Audio” i navnet. Det hadde<br />

vært en ære å få lov til å tilføye et HIGH til navnet, men<br />

MUSICAL foran er vel opptatt?<br />

Vi håper at <strong>Fidelity</strong>, uten noe fornavn, i løpet av disse<br />

årene har fått et ry som ærlig, seriøs <strong>og</strong> entusiastisk<br />

formidler av det gode liv med musikk. Og at vi allerede<br />

er like mye et kulturorgan som et teknisk magasin.<br />

Og det er nettopp kulturbiten vi kanskje skal jobbe enda<br />

litt mer med i 2010 <strong>og</strong> fremover…<br />

En riktig god jul <strong>og</strong> et godt nytt år ønskes<br />

dere alle fra redaksjonen i <strong>Fidelity</strong><br />

Knut V, red.<br />

97

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!