Prosjektledelse, Nr. 2 - 2003 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU

More documents

Recommendations

Info

NTNU lanserer Mastergrad i prosjektledelse Asbjørn Rolstadås, Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, NTNU NTNU starter i høst en egen mastergradsutdanning i prosjektledelse for personer i næringsliv og forvaltning. Utdanningen tilsvarer 1 1/2 års fulltids-studium Bakgrunn NTNU har drevet etter- og videreutdanning i prosjektledelse siden 1983. Denne utdanningen har vært et svar på næringslivets behov for en mer formalisert kompetanse i prosjektledelse, men den har så langt ikke kunnet gi grunnlag for en egen grad. Med de nye regler som følger av at Norge har tiltrådt Bologna-konvensjonen, er det nå åpnet for at universitetene kan gi et større tilbud av mastergrader. Blant annet kan det nå tilbys en erfaringsbasert mastergrad som i første rekke er rettet mot yrkesaktive med erfaring fra det fagområde mastergraden dekker. Behovet for en formalisert kompetanse fremgår tydelig av det faktum at mer enn 90 % av de som har tatt NTNU’s EEU-kurs innenfor prosjektledelse har avlagt eksamen for å få et vitnemål. NTNU er de første i Norge til å gi en egen mastergrad i prosjektledelse. Den nye master-graden har en betydelig bredde i fagtilbudet som skulle passe for alle formål enten deltakeren arbeider i næringsliv eller offentlig forvaltning eller om deltakeren arbeider med teknologi, organisasjonsutvikling, utdanning eller kommunikasjon. Listen over ulike institutter ved NTNU som deltar viser dette tydelig: • Produksjons- og kvalitetsteknikk • Industriell økonomi og teknologiledelse • Samfunnsøkonomi • Bygg, anlegg og transport • Sosiologi og statsvitenskap • Sosialantropologi • Pedagogikk Mastergradens oppbygging Figur 1 viser hvordan mastergradsstudiet er bygget opp av tre hovedkomponenter: • Introduksjonsdel Praktisk prosjektstyring – 15 studiepoeng • Fordypningsdel 4 valgbare emner – 30 studiepoeng Prosjektoppgave – 7,5 studiepoeng • Avhandling Obligatorisk metodekurs – 7,5 studiepoeng Avhandling – 30 studiepoeng Det stilles ingen formelle krav til hvilken rekkefølge kursene i fordypningsdelen gjennomføres i. Introduksjonsdelen må imidlertid være gjennomført eller det må kunne dokumenteres tilsvarende forkunnskaper. Fordypningsdelen må være gjennomført og godkjent før en kan begynne med den avsluttende avhandlingen. Totalt omfatter studiet 90 studiepoeng. Dette tilsvarer 1 1/2 års fulltidsstudium eller 30 vekttall. Introduksjonsdel Introduksjonsdelen av studiet består av kurset Praktisk prosjektstyring. Dette kurset gir en grunnleggende innføring i moderne prinsipper for planlegging og oppfølging av prosjekter. Formålet er å skape en harmonisering av deltakernes forkunnskaper. Introduksjonsdel Praktisk prosjektstyring - (15 studiepoeng) Fordypningsdel 4 valgfrie emner (7,5 x 4 = 30 studiepoeng) Prosjektoppgave - (7,5 studiepoeng) Metodekurs - (7,5 studiepoeng) Professor Asbjørn Rolstadås har mer enn 20 års erfaring fra forskning og utdanning i prosjektledelse. Han er leder av programstyret for mastergradsutdanningen. Han er også senterleder i Norsk senter for prosjektledelse. Avhandling - (30 studiepoeng) Figur 1. Mastergradsstudiets oppbygging. 48 Prosjektledelse Nr 2-2003
g f yp g Fordypningsdel I fordypningsdelen av studiet kan deltakerne fritt velge fire kurs. Dette gjør det mulig å komponere et studium tilpasset den enkeltes behov, da valgmulighetene omfatter emner som omhandler hvordan prosjekter organiseres og gjennomføres, herunder også metoder for ulike analyser og vurderinger, samt emner som omhandler ledelse og arbeidsprosesser i prosjektet som organisasjon. Valgbare kurs i fordypningsdelen er vist i tabell 1. Fordypningsingsdelen avsluttes med gjennomføring av en prosjektoppgave. Avhandling Mastergradsavhandlingen skal være innrettet for å belyse praktiske, relevante problem-stillinger knyttet til gjennomføring og ledelse av prosjekter. Den skal gjennomføres som et selvstendig forskningsarbeid (av enkeltindivid eller en mindre gruppe) med de samme faglige krav som stilles til masteroppgaver ved internasjonalt anerkjente universiteter. Forskningsarbeidet skal primært gjennomføres i tilknytning til et case som gjerne kan være hentet fra eget arbeidssted. Avhandlingen er avslutningen på mastergraden. Et obligatorisk metodekurs, som gir en innføring i den grunnleggende metodelæren for samfunnsvitenskap, må gjennomføres i forbindelse med avhandlingsarbeidet. For å kunne begynne på avhandlingen må både introduksjonsdelen og fordypningsdelen være gjennomført. Opptak For å kunne gjennomføre studiet kreves minimum eksamen fra treårig høgskole samt minst 2 års relevant yrkespraksis. Mer spesifikt er opptakskravet: • 180 studiepoeng fra høgskole/universitet • Kunnskap i matematiske fag som for sivilingeniørstudiet • Tilknytning til bedrift eller organisasjon som kan bidra med case • Minimum 2 års relevant yrkespraksis • Enkelte emner kan ha tilleggskrav Kurs som allerede er gjennomført vil etter bestemte regler kunne godkjennes Gjennom-føring Organisering og metoder Analyser og vurderinger Ledelse Organisasjon Arbeidsprosesser ved opptak. Det samme gjelder for de som kan dokumentere tilsvarende realkompetanse. Personer som allerede har tatt NTNUs spesialutdanning i prosjektledelse gis fritak fra introduksjonsdelen og skal bare velge 3 kurs i fordypningsdelen. Erfaring viser at de som tar slik utdanning starter med et eller flere enkelte kurs og deretter søker formelt opptak. For å imøtekomme dette behovet har vi utarbeidet en kompetansestige med tre tinn: • Enkeltkurs med egen eksamen (6 – 15 studiepoeng) • Spesialutdanning i prosjektledelse (30 studiepoeng) • Mastergrad i prosjektledelse (90 studiepoeng) Det er mulig å starte med enkeltkurs og deretter ta en spesialutdanning for til slutt å utvide til en mastergrad. Gjennomføring Undervisningen i de enkelte kursene gjøres hovedsakelig på to måter: Seminarbasert eller nettbasert. Seminarbasert undervisning foregår intensivt i puljer, for eksempel ved at det arrangeres kurs med et antall sam- Organisering og modellering av prosjekter Prosjekteringsledelse Prosjektanalyse i tidligfasen Samfunnsøkonomisk prosjektvurdering Risikostyring HMS-ledelse Organisasjon og forandring Kommunikasjon og ledelse Veiledningsmetoder Arbeidsstil og teamutvikling Geografisk spredt teamarbeid og samarbeidsteknologi Uenighet og konfliktløsning Kulturmangfold og prosjektgjennomføring Tabell 1. Oversikt over valgbare emner i fordypningsdelen. Organisering av samspillet mellom oppgaver, aktiviteter og aktører Styring og koordinering av programmering og prosjektering Konseptvurdering, lønnsomhetsvurdering og usikkerhetsanalyse Om samfunnsøkonomisk kost-nytte analyse. Prinsipper for beregning Hvordan ta hensyn til trusler som finnes. Styring av risiko. Om hva HMS ledelse er og hvordan anvende det i prosjekter. Hvordan forstå og håndtere organisasjoner i forandring Om kommunikasjon i organisasjoner og lederens rolle Veiledning som ledelsesverktøy i medarbeiderutvikling Om å oppfatte og tolke arbeidsstiler som ledd i å utvikle teamrelasjoner Samarbeid over avstand og bruk av teknologi som støtter samarbeid. Forstå og løse konflikter. Om samarbeid i tverrfaglige prosjekter Om variasjoner i kulturelle praksiser ved prosjektgjennomføring linger på internat (eller ved NTNU). Undervisningen er auditorie-basert, og deltakerne samles i en klasse. Nettbasert undervisning foregår kontinuerlig. Deltakerne velger selv tidspunkt innenfor visse rammer, og vil kunne få undervisningen levert der hvor deltakeren selv velger via Internett. Deltakerne samles da ikke i klasse, men gjennomfører i hovedsak studiet individuelt. Den viktigste forskjellen mellom seminarbasert og nettbasert undervisning er at deltakeren selv velger tid og sted ved nettbasert undervisning. Til gjengjeld arbeider deltakeren individuelt og ikke i klasse som ved seminarbasert undervisning. Nettbasert undervisning krever tilgang til PC med Internett-tilkobling. Det vil kunne være aktuelt å kombinere seminarbasert og nettbasert undervisning ved at en del av studiet legges opp som seminarsamlinger og at deltakerne mellom disse samlingene arbeider nettbasert i virtuelle samlinger. Det faglige innholdet i det enkelte kurs er bestemmende for hvilken undervisningsform som er mest praktisk. Prosjektledelse Nr 2-2003 49
Page 1 and 2: Nr. 2 2003 PROSJEKT LEDELSE UTGITT
Page 3 and 4: Prosjektledelse Utgitt av Norsk For
Page 5 and 6: potensialet “rotet bort” på gr
Page 7 and 8: Aktivitetskalender Viktige arrangem
Page 9 and 10: diske prosjektledelsesforeningene e
Page 11 and 12: Drømmer, mareritt og harde realite
Page 13 and 14: ling og strategisk ”riktig” res
Page 15 and 16: Telenor sett fra utsiden Av Erik Me
Page 17 and 18: fastsette mål og suksesskriterier.
Page 19 and 20: NORDNET 2004 29.9.-2.10.2004 - Radi
Page 21 and 22: ferdige porteføljestyringsverktøy
Page 23 and 24: • Help desk og annen support må
Page 25 and 26: Kampen om oppmerksomhet Jon Harald
Page 27 and 28: våren 2003 inngått en utvidet avt
Page 29 and 30: Kommentar Kommentar til artikkel i
Page 31 and 32: Microsoft Project Server 2002 er et
Page 33 and 34: Concept Sikring av store investerin
Page 35 and 36: Hver gruppes område er tilpasset m
Page 37 and 38: nisasjonen til de nye fysiske ramme
Page 39 and 40: utviklingskostnadene og tyngdepunkt
Page 41 and 42: Steen er uddannet som civilingeniø
Page 43 and 44: fortsat fra forrige side kompetence
Page 45 and 46: Når man forestiller seg en modenhe
Page 47 and 48: Karriereveien for prosjektledere ho
Page 49: For i det hele tatt å kunne begynn
Page 53 and 54: Men ettersom de store prosjektene b
Page 55 and 56: Oppsummering Fokus innenfor prosjek
Page 57 and 58: endeavour managing the inherent unc
Page 59 and 60: Pims Supports project execution in

Prosjektledelse, Nr. 2 - 2003 - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?