Vedlegg. Levende Skog standarden, kravpunkt ... - Skog og landskap
Vedlegg. Levende Skog standarden, kravpunkt ... - Skog og landskap
Vedlegg. Levende Skog standarden, kravpunkt ... - Skog og landskap
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Høy<br />
Grad av<br />
ekskludering<br />
Lav<br />
Lav<br />
Organisert fellesgode<br />
- villmarksturisme<br />
Kollektivt gode<br />
- friluftsliv<br />
Figur 1. Gjengir en kategorisering av verdier knyttet til sk<strong>og</strong> <strong>og</strong> <strong>landskap</strong>, ordnet langs gradienten ”grad av udelelighet” <strong>og</strong> ”<br />
grad av ekskludering”. Rapporten henvender seg først <strong>og</strong> fremst til rene kollektive verdier (rød), men inkludere til en viss<br />
grad organiserte fellesgoder som turisme <strong>og</strong> det å betrakte <strong>landskap</strong>et fra bil- eller stuevinduet.<br />
Treslagskifte som begrep inngår <strong>og</strong>så som naturlig prosess i sk<strong>og</strong>dynamikken. Lauvsuksesjoner<br />
etter brann skiftes ut med tiden av mer skyggetålende planter som gran <strong>og</strong> bøk, eller at en<br />
stormfelling i gransk<strong>og</strong> etterfølges av furu- eller lauvsk<strong>og</strong>er. Treslagskifte slik det er ment i<br />
mandatet er antrop<strong>og</strong>ene endringer; i situasjoner der det er et ønske fra eier eller samfunn å skifte<br />
treslag fordi det nye treslaget produserer mer virke eller bedre virke enn det de naturlige forekommende<br />
treslagene kan gjøre. Selv om man kan tenke seg treslagskifte av andre grunner<br />
(treslagskifte av estetiske grunner), hører dette til sjeldenhetene i <strong>landskap</strong>shistorien. Derfor<br />
omfatter treslagskifte i denne sammenheng først <strong>og</strong> fremst granplantinger (mange ulike bartreslag)<br />
i kyststrøk, for å erstatte de naturlige furu- <strong>og</strong> lauvsk<strong>og</strong>ene, eller etablere sk<strong>og</strong> på tidligere<br />
jordbruksmark.<br />
Treslagskifte <strong>og</strong> bruk av introduserte treslag er med denne definisjonen i første rekke knyttet til<br />
sk<strong>og</strong>reisingsstrøk i vestlandsfylkene R<strong>og</strong>aland, Hordaland, S<strong>og</strong>n- <strong>og</strong> Fjordane, Møre <strong>og</strong> Romsdal,<br />
<strong>og</strong> i Nord-Norge nord for Saltfjellet. I tillegg gjennomføres det sk<strong>og</strong>reising langs kysten av Agderfylkene<br />
vest for Vennesla <strong>og</strong> i ytre kyststrøk i Midt-Norge. Det finnes imidlertid eksempler på<br />
sk<strong>og</strong>reising i innlandet, for eksempel Røros, med en annen historie. Tilplanting av jordbruksland,<br />
slik som seterbruk <strong>og</strong> rydningsplasser, i sentrale sk<strong>og</strong>strøk foregår i en annen kontekst (sk<strong>og</strong>distrikter)<br />
<strong>og</strong> er heller ikke så aktuelt lenger. Denne rapporten henvender seg først <strong>og</strong> fremst til<br />
kyst- <strong>og</strong> fjordstrøk fra Vestlandet <strong>og</strong> nordover så langt granplantingene er med på å sette preg på<br />
<strong>landskap</strong>et.<br />
2.2. Subjektiv forskningstradisjon<br />
Grad av udelelighet Høy<br />
Det er vanlig å dele de naturvitenskapelige hovedretningene innen forskning på <strong>landskap</strong>sestetikk<br />
inn i to ulike betraktningsmåter; den subjektive tradisjonen tar utgangspunkt i folks preferanser <strong>og</strong><br />
holdninger til <strong>landskap</strong>et (denne rapport), <strong>og</strong> den andre er basert på ”objektive” vurderinger som<br />
iboende egenskaper i <strong>landskap</strong>et (Gundersen & Bentdal 2008). Selv om begge forsknings-<br />
3<br />
Privat gode<br />
- tømmer<br />
Fellesgode<br />
- bærplukking
Change language