Vedlegg. Levende Skog standarden, kravpunkt ... - Skog og landskap

More documents

Recommendations

Info

4.5. Folks preferanser for skogsbilveger og stier Studier som har undersøkt folks preferanser for stier og veger viser at de skogbesøkende idealt sett ønsker en moderat tilrettelagt skogsti for turgåing (Haakenstad 1972 Lind m.fl. 1974, Andreassen 1982, Hultman 1983, Aasetre 1993, 1994, Hallikainen 1998), selv om brukerundersøkelser viser at de aller fleste faktisk går på skogsbilvegene (Haakenstad 1975, Aasetre 1994). Tilgjengelighet, både fysisk og mentalt, ser ut til å være en nøkkelfaktor for folks preferanser for skog generelt. Det å gå på en veg som er ”sprengt ut av terrenget” ble vurdert som positivt av bare 7 % av reseondentene, mens det å gå på en veg som er ”tilpasset terrenget” ble vurdert positivt av 50 % (Lind m.fl. 1974). Dette støttes også av Mestvedt (1984) fra skogreisingsstrøk i Bymarka i Trondheim. På spørsmål av hva som gjør at veier ikke er tilpasset landskapet svarte respondentene på standplasser i skogen: vegdekke (29 %), grøfter (29 %), vegskjæringer (18 %), kurvatur (7 %) og annet (4 %). I andre undersøkelser kom det fram at skogsbilvegene ikke var til sjenanse i Oslo (MMI 1987, 1990), at det var passe antall skogsbilveger i skogreisingsstrøk i Bymarka i Trondheim (Andreassen 1982, Mestvedt 1984) og at flere skogsbilveger ville gjøre området mer attraktivt i Merkedamområdet (Haugan 1976). Simensen & Wind (1990) fant derimot at flertallet (54 %) oppfattet det som negativt at det bygges nye skogsbilveger i fjellskogen. I en nasjonal studie var det svært få (11 %) som var uenig i påstanden om at det er for mange skogsbilveger der de ferdes (Garnes & Winther 1991). I hvilken grad skogsbilvegene blir kontrollert for motorisert ferdsel ser ut til å være en avgjørende faktor for folks holdninger til skogsbilveger i bynære områder (Haakenstad 1972, Lind m.fl. 1974, Mestvedt 1984). Danskene ser ut til å verdsette skogsbilvegene stort (Koch & Jensen 1988), og dette kan nok ha noe med ferdselsbegrensninger utenfor vegene å gjøre. Godt synlige hjulspor etter hogst vekker sterke reaksjoner hos turfolket (Hultman 1983, Aasetre 1994, Lindhagen & Hörnsten 2000). På 1980-90-tallet mente de fleste at det er lite hjulspor å se i skogen der de ferdes (Mestvedt 1984, Garnes & Winter 1991), og med dagens standarder for bærekraftig skogbruk må man anta at dype, skjemmende hjulspor er enda sjeldnere. Hallikainen (1998) fant fra det nordlige Finland at lett tilrettelagte stier, bruer og bålplasser og noen andre enkle tilretteleggingstiltak som informasjonsplakater, kart og merking, ikke virket inn på de besøkenes oppfatning av villmark. Derimot ble alle kategorier av veger, til og med vinterveger for utdrift av tømmer ansett som ødeleggende for villmarksopplevelsen. 4.6. Gruppetilhørighet og preferanser Mange av undersøkelsene inkluderer demografiske parametre for respondentene for å forklare påviste preferanser. Noen undersøkelser har også statiske analyser som ser på forskjellene mellom respondenter med en eller annen tilknytning til fagprofesjonen skogbruk og de andre respondentene. Av alle studiene var det bare to studier som ikke identifiserte noen statistiske forskjeller for disse to gruppene (Hultman 1983, Pukkala m.fl. 1988). Ikke overraskende, skogbruksutdannete og andre personer med interesse for skogbruk viste en større begeistring for fotografier og uttalelser som assosieres positivt med virkesproduksjon, slik som stubbebrytning og heltreutnyttelse (Hultman 1981), flatehogst (Kardell 1978, Hultman 1981, Karjalainen 1996), frøtrestilling (Lindhagen 1996) og flatehogst med evighetstre (Tönnes m.fl. 2004), og samtidig mindre positive til fotografier som viser urskog (Hultman 1981) og ung granskog ødelagt av frost (Lindhagen 1996). Ved bruk av manipulerte fotografier som viser skogplanting i jordbruksland (Karjalainen & Komulainen 1998) viste det seg at skogbruksutdannete folk hadde helt andre oppfatningen av hvordan dette burde gjøres i forhold til lokalbefolkning og turistene. Skogbrukerne hadde lært om utformingsprinsipper, og fremmet syn som var i tråd med dette (som irregulær form og kantsoner). Hultman (1983) derimot identifiserte en sterk signifikant sammenheng mellom holdningene blant 79 skogbruksfolk og 540 tilfeldig rekrutterte respondenter fra befolkningen. 25
4.7. Endringer i preferanser over tid Det er interessant å vite noe om og eventuelt hvordan folks preferanser for skog og landskap har endret seg over tid., siden de første studiene ble gjennomført på 1970-tallet. Dette har blitt studert på to forskjellige måter. En måte har vært å bruke samme målpopulasjon, samme spørreskjema og samme fotografier, som gjort av Lindhagen og Hörnsten (2000). En annen måte er å ta med samme type folk til samme skogbestand etter et visst antall år (Kardell & Mård 1989, Kardell 1990, 2001). Den siste metoden er selvfølgelig påvirket av at skogen har endret seg siden første gang den ble brukt i undersøkelsen Lindhagen og Hörnsten (2000) fant påfallende små forskjeller i rangering og middelverdier for de 28 fotografiene som ble brukt på et representativt utvalg av befolkningen i Sverige i 1977 (Hultman 1983) og som ble gjentatt i 1997. I alt fikk 6 fotografier noe høyere preferanseverdier i 1997, der den største endringen var for et fotografi av urskog. Dette mener forfatterne skyldes at befolkningen er mer klar over at dødt trevirke er et viktig miljøtiltak i skog i 1997 enn i 1977. Likevel, en stor andel av befolkningen synes fortsatt at urskog og skogstrukturer assosiert med urskog ikke er særlig egnet for friluftsliv. De andre fem fotografiene som fikk noe høyere preferanseverdier i 1997 enn 1977, var tre ulike tynnete skogbestand, en parklignende bøkeskog og et plantefelt med døde lauvtrær etter sprøyting. Respondentene i 1997 har muligens ikke registrert at lauvtrærne er drept av sprøyting, da sprøyting har vært forbudt siden 1984. Fem fotografier fikk noen lavere preferanseverdier i 1997 enn 1977, der et fotografi viser tett frøtrestilling eller skjermstilling med vanlig furu og en tett foryngelse av furu og bjørk, en som er viser en hogstflate med frøtrestilling av vanlig furu, og en som viser en gruppehogst i granskog med noe forhåndsgjenvekst. For de andre 17 fotografier ble det ikke påvist signifikante endringer i folks preferanser i perioden mellom 1977 og 1997. Kardell m.fl. (1977) ble gjentatt av Kardell og Mård (1989), og studiet handlet om skogbrukspraksis som var utbredt en del steder i Sverige noen år rundt 1980, nemlig hogstflater med heltreutnyttelse inkludert stubbebrytning for å bringe hele biomassen til skogindustrien. Respondenter som ble tatt med ut til lokalitetene kort tid etter hogstinngrep i 1976, evaluerte det samme området 12 år senere. Forfatterne konkludert med at vedkommende lokaliteter fikk en høyere middelverdi og var bedre likt i 1988 enn i 1976, fordi spor etter hogsten og stubbebrytningen ikke var synlig lenger. Likevel, påviste forfatterne at respondentene var mye mer skeptiske til heltreutnyttelse med stubbebrytning i 1988 enn i 1976. Kardell (1990) tok med de samme folkene ut til skoglokaliteter ved tre forskjellige anledninger: rett etter hogst i 1978/79, ett år etter hogsten i 1980, og ti år senere i 1990. Forfatteren konkluderte med at en urørt granskog hadde opprettholdt populariteten. Både en hogstflate som ga sikt til vann og skoger som hadde blitt tynnet hadde fått økte opplevelsesverdier. Tilplanting i åpent jordbruksland hadde blitt mindre populært i løpet av ti års perioden. Det er likevel uklart om forskjellene i folks preferanser kan tilskrives endrete skogsbilder eller endrete holdninger blant respondentene. Et tilsvarende problem kan også tilskrives et lignende studie der en ensaldret skog ble forsøkt konvertert til fleraldret skog (Kardell 2001). Skogfagstudenter fikk i oppgave å evaluere skogen i 1984, 1997 og i 2001. Alle skoglokaliteter fikk noe lavere middelverdi i 2001 enn i 1984, noe som forfatteren mener a skyldes at alle skogene hadde blitt merkbart tettere i løpet av perioden. 4.8. Med eksempel fra Irland Som tidligere nevnt er det problematisk å overføre kunnskap om landskapsverdier og folks preferanser fra et land til et annet, på grunn av forskjeller i naturgrunnlag, kulturhistorie og sosiale forhold. Vi har valgt å utarbeide en kort oversikt over forskning på effekter av skogplanting på folks 26
Page 1 and 2: Oppdragsrapport fra Skog og landska
Page 4 and 5: FORORD Som et ledd i arbeidet med
Page 6 and 7: 1. I forhold til store opplevelsesv
Page 8 and 9: 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Utga
Page 10 and 11: Høy Grad av ekskludering Lav Lav O
Page 12 and 13: har blitt en klassiker i friluftsfo
Page 14 and 15: ukt for å underbygge religiøse el
Page 16 and 17: steder. Skog i sterk vind gir både
Page 18 and 19: målsettinger enn de man finner i b
Page 20 and 21: 3.3. Introduserte planter Interesse
Page 22 and 23: 4. FOLKS PREFERANSER FOR SKOG OG LA
Page 24 and 25: 4.3. Folks preferanser for skog Sko
Page 26 and 27: arskogene lenger inn i marka. Hauga
Page 28 and 29: 4.3.7. KVIST, KAPP OG STUBBER Etter
Page 30 and 31: Tönnes m.fl. (2004) studerte den v
Page 34 and 35: preferanser og holdninger gjennomf
Page 36 and 37: 5. FOLKS BRUK OG TILGJENGELIGHET AV
Page 38 and 39: foretrekker å gjøre noe annet enn
Page 40 and 41: 1. I forhold til store opplevelsesv
Page 42 and 43: Buhyoff, G.J., Wellman, J.D., Harve
Page 44 and 45: Herzog, T.R. & Bosley, P.J. 1992. T
Page 46 and 47: Kardell, L. 2001. Ett kvartssekel m
Page 48 and 49: Rudis, V., Gramann, J.H. Ruddell, E
Page 50 and 51: Urlich, R.S. 1981. Natural versus u
Page 52 and 53: Vedlegg. Levende Skog standarden, k

Vedlegg. Levende Skog standarden, kravpunkt ... - Skog og landskap

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?