Vedlegg. Levende Skog standarden, kravpunkt ... - Skog og landskap

More documents

Recommendations

Info

4.3.7. KVIST, KAPP OG STUBBER Etterladenskaper etter hogst som stubber, kvist og topp er i de fleste studier ansett som noe negativt for opplevelsesverdien (for eksempel Haakenstad 1972, 1975, Lind m.fl. 1974, Hultman 1983, Koch & Jensen 1988, Savolainen & Kellomäki 1984). Mengde kvist er viktig og forekomst av stubber er vist å virke negativt inn på opplevelse av middelaldrende skoger (Tyrväinen m.fl. 2003). Forekomst av hogstavfall er et tema som har vært mye mer studert i Nord-Amerika, og vi gjengir her kort noen resultater derfra. Kvist og hogstavfall indikerer menneskelige inngrep. Forholdet mellom det som oppfattes som naturlig og unaturlig er sterkt relatert til synlige spor etter menneskelige aktivitet, der et generelt trekk er at de mer naturlige skogsmiljøene foretrekkes fremfor de med spor etter aktivitet (Arthur 1977, Kenner & McCool 1985). Flere nordamerikanske studier viser at døde og nedfalne trær var dårlig likt blant respondentene (Schroeder & Daniel 1981, Brown & Daniel 1986, Vodiak m.fl. 1985, Schroeder m.fl. 1990), mens Rudis m.fl. (1988) fant at mindre mengder med død ved virket positivt inn på opplevelsen. Grad av negativ respons på kvist, stubber og død gjensatte trær avhenger også stort av andre forhold som hogstflatens størrelse og utforming (Schroeder m.fl. 1990). I et litteraturstudium konkluderer Ribe (1989) med at kvist må ansees som et entydig negativt element i skogene som reduserer opplevelsesverdiene. 4.3.8. SKOGBUNN Det er få nordiske studier som har sett på hva folk foretrekker når det gjelder feltsjiktet med urter, lyng og mose. Folk ønsker at skogbunnen skal være grønn, og turfolket foretrekker å gå på en skogbunn med moser (Lind m.fl. 1974, Aasetre 1993). Forskning knyttet til skogbunnvegetasjon hadde vært et interessant tema for fremtiden, spesielt i eldre granskoger i kyst- og fjordstrøk der mosedekke ofte etablerer seg i skogbunnen. 4.3.9. ANDRE MILJØFORHOLD Opplevelsesverdiene i skog er sammensatt og en rekke faktorer virker inn. Skogbrukets innvirkning på landskapet har fått stor fokus innenfor preferanseforskningen siden det første studiet gjennomført av Haakenstad (1972). Mye tyder på at opplevelse av dyre- og planteliv har stor positiv betydning for brukerne (Koch & Jensen 1988), men dette vil avhenge stort av hvilke dyr det er snakk om. Folk har sterke preferanser for ulike dyrearter, alt etter om de er for eksempel til nytte, er vakre, er skadedyr, er farlige, er plagsomme eller oppfattes som ekle. Værforholdene virker inn på om skogen besøkes eller ei, og preferansene varierer med skiftende årstidsvariasjoner (Hakkenstad 1972). 4.3.10. SKOG OG LANDSKAPSSKALA Skogens interiør har hatt mest fokus i preferansestudiene. Dette er en kunstig og litt statisk situasjon, da de fleste beveger seg i landskapet der skoginteriøret skifter karakter langs bevegelseslinjen. Den totale skogopplevelsen er mer enn summen av det enkelte skoginteriør eller skogbestand som passeres på turen (Axelsson Lindgren 1987, 1990, Nousiainen & Pukkala 1992). Axelsson Lindgren & Sorte (1987) understreker viktigheten av å ha variasjon i skog langs stien, og foreslår samtidig et forenklet klassifikasjonssystem for å forbedre den visuelle variasjonen i skogpleien (Forest Visual Opportunity Spectrum). I Nord-Finland viste Saastamoinen (1982) en positiv preferanse for naturlig urørt skog. Forskeren gjennomførte studier i Urho Kekkonen nasjonalpark, og de som svarte på spørreskjemaet 21
forventet ikke å finne noen spor etter menneskelig aktivitet. Det som folk oppfatter som villmark, eller områder med naturlig skogdynamikk, innehar en viktig rolle i mange menneskers liv, enten de besøker slike områder eller ikke (Hallikainen 1998). Hallikainen (1998) identifiserte i en nasjonal finsk studie at befolkningens mentale bilder av villmarksområder var vegløse, ubebodde områder med hovedsakelig urørt skog og natur, uten synlige spor etter skogbruk. Jaatinen (1976) spurte skogbesøkende i Helsingfors og et sted 25 kilometer utenfor bygrensen, og fant ut at forekomster av urørte skoger var mer preferert et stykke utenfor byen enn i byens randsoner. 4.3.11. SKOG OG ANDRE NATURTYPER I to norske landskapsstudier fikk enger og beite i kulturlandskapet og lauvskog i Hordaland og Sogn- og Fjordane høyest preferanseverdi av alle naturtyper og landskapselementer som ble vist på fotografier (Strumse 1996, 2002a, b, Strumse & Hauge 1998). Studiene viser også at kulturelt betingete historiske elementer i landskapet betraktes som en naturlig del av landskapet og gir store positive bidrag til den visuelle opplevelsen (se også Lind m.fl. 1974). I et annet studie fra Rørostraktene fikk to fotografier som omfattet urørt skog høy preferanseverdi av de 24 fotografiene som ble vist, mens to bilder som viste henholdsvis en gammel hogstflate og gjengrodd beitemark med bjørk fikk heller en gjennomsnittlig verdi i denne undersøkelsen (Kaltenborn & Bjerke 2002). Kaltenborn & Bjerke (2002) fant at innslag av vann på fotografiene på generelt grunnlag øker preferanseverdien (støttes også av Kardell 1978). 4.4. Folks preferanser for skogskjøtselen 4.4.1. FORYNGELSESHOGSTER En rekke studier (Haakenstad 1972, Lind m.fl. 1974, Kardell 1978, Hultman 1983, Korhonen 1983, Simensen & Wind 1990, Aasetre 1993, 1994, Gundersen & Christensen 2007, 2008) viser at store, ferske hogstflater oppfattes som negativt av majoriteten av de besøkende. Andelen av respondentene som har negative holdninger til flatehogst øker med størrelsen på hogstflaten (Kardell 1978, Hultman 1983, Korhonen 1983, Kangas & Niemeläinen 1996), med dårlig landskapstilpasning (Kardell 1978, Karjalainen & Komulainen 1999), med økende mengde hogstavfall og stubber (Kardell m.fl. 1977, Aasetre 1993, 1994), med økende nærhet til byer og tettsteder (Jaatinen 1976), og avtar med økende tid siden hogsttidspunktet (Kardell & Mård 1989). Haakenstad (1972) viste frem hogstflater av ulike størrelser og form til forbipasserende turgåere i Nordmarka og Østmarka i Oslo. De fleste mente at de største hogstflatene (60 daa) var altfor store, mens størrelsen på de minste hogstflatene (20 daa) var mer akseptabelt. Det er også slik at hogstflater er bedre likt på snødekt mark enn på barmark, fordi hogstavfall og stubber er skjult, samtidig som hogstflaten gir sol og utsikt. (Haakenstad 1972, Lind m.fl. 1974). Hogstflatene vil pr. definisjon aldri dekke store arealer i landskapet, og noen undersøkelser har spurt respondenter om ”det er for mange hogstflater der dere ferdes”. På slike påstander viser det seg at de fleste er nøytrale (Garnes & Winther 1991) eller at det er ”passe” med hogstflater (Andreassen 1982). Fra Finland er det kjent at respondentene mente at alt hogstavfall og hjulspor etter hogst skulle fjernes og repareres (Sievänen 1993). Det å sette igjen frøtrær og andre trær på hogstflata vil på generelt grunnlag øke preferanseverdien, på samme måte som utsikt til vann og markaplasser (Kardell m.fl. 1977, Hultman 1983, Kardell & Mård 1989, Kardell 1990, Mattsson & Li 1994a). Et nylig gjennomført studie fra Finland (Silvennoinen m.fl. 2002), bekrefter at hogstflater i landskapet reduserer opplevelsesverdiene signifikant mer enn frøtrestilling og naturlig foryngelse. Etablering av skog etter hogstinngrepet vil igjen øke opplevelsesverdiene, og etter at frøtrærne har gjort jobben sin og er fjernet, vil ungskogen på frøtreflata i prinsippet ha samme karakter som på hogstflata. 22
Page 1 and 2: Oppdragsrapport fra Skog og landska
Page 4 and 5: FORORD Som et ledd i arbeidet med
Page 6 and 7: 1. I forhold til store opplevelsesv
Page 8 and 9: 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Utga
Page 10 and 11: Høy Grad av ekskludering Lav Lav O
Page 12 and 13: har blitt en klassiker i friluftsfo
Page 14 and 15: ukt for å underbygge religiøse el
Page 16 and 17: steder. Skog i sterk vind gir både
Page 18 and 19: målsettinger enn de man finner i b
Page 20 and 21: 3.3. Introduserte planter Interesse
Page 22 and 23: 4. FOLKS PREFERANSER FOR SKOG OG LA
Page 24 and 25: 4.3. Folks preferanser for skog Sko
Page 26 and 27: arskogene lenger inn i marka. Hauga
Page 30 and 31: Tönnes m.fl. (2004) studerte den v
Page 32 and 33: 4.5. Folks preferanser for skogsbil
Page 34 and 35: preferanser og holdninger gjennomf
Page 36 and 37: 5. FOLKS BRUK OG TILGJENGELIGHET AV
Page 38 and 39: foretrekker å gjøre noe annet enn
Page 40 and 41: 1. I forhold til store opplevelsesv
Page 42 and 43: Buhyoff, G.J., Wellman, J.D., Harve
Page 44 and 45: Herzog, T.R. & Bosley, P.J. 1992. T
Page 46 and 47: Kardell, L. 2001. Ett kvartssekel m
Page 48 and 49: Rudis, V., Gramann, J.H. Ruddell, E
Page 50 and 51: Urlich, R.S. 1981. Natural versus u
Page 52 and 53: Vedlegg. Levende Skog standarden, k

Vedlegg. Levende Skog standarden, kravpunkt ... - Skog og landskap

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?