Vedlegg. Levende Skog standarden, kravpunkt ... - Skog og landskap

More documents

Recommendations

Info

Tönnes m.fl. (2004) studerte den visuelle effekten av å sette igjen evighetstre for biologisk mangfold på hogstflatene. Anbefalingene går ut på å sette igjen trærne i grupper i stedet for enkeltstående trær spredt utover hogstflate. Rent visuelt viser det seg imidlertid at effekten er best hvis trærne settes igjen enkeltvis på flate, sammenlignet med å sette igjen samme antall trær i grupper. Studiet viser også at de gjensatte trærne må representere et større volum enn 0.3 m 3 pr. daa får å ha noen beviselig positiv effekt på opplevelsesverdiene. Skjermstillingshogst er blitt foreslått å erstatte flatehogst i mye besøkte skogområder, fordi overlapp mellom generasjonen ikke gir det drastiske inntrykket som flatehogst gir (Rydberg 1998, Gundersen & Christensen 2008). Det er likevel ikke så mange nordiske preferansestudier som har studert effekter av skjermstillingshogster. Gundersen & Christensen (2008) påviste høye preferanseverdier for skjermstilling sammenlignet med åpne hogstsystemer. Man må også huske på at når skjermtrærne er fjernet etter å ha forynget skogen har skogen samme ensaldret preg som ved foryngelse etter flatehogst. Fra Nord-Finland har Saastamoinen (1982) påvist at skjermstillinger ga høy preferanseverdi for de besøkende. Et foto som viser en skog som kan karakteriseres enten som en tett frøtrestilling eller en skjermstilling, med vanlig furu (Pinus sylvestris) og tett foryngelse av furu og bjørk (Betula spp.) fikk stor preferanseverdi i to svenske studier (Hultman 1983, Lindhagen & Hörnsten 2000). Også en del postsendte undersøkelser i Nord Sverige som rangerte fotografier etter fire ulike hovedformer av skogskjøtselsregimer: flatehogst med planting, naturlig foryngelse med frøtrestilling, skjermstilling og bledningshogst, påviste størst preferanseverdier for skjermstillingsalternativet, også etter at skjermer var fjernet (Mattsson & Li 1994a, Mattsson m.fl. 1995, Holgén m.fl. 2000). En rekke undersøkelser med bruk av ulik metodikk viser at lukkete hogster som for eksempel gruppehogster og bledningshogster ikke fremskaffer større negative reaksjoner for de besøkende (Haakenstad 1972, Kardell & Lindhagen 1998, Holgén m.fl. 2000, Kardell 2001). Det er likevel slik at helt ferske hogstinngrep med etterlatt hogstavfall og stubber er mindre attraktive enn eldre hogster med foryngelse og få synlige spor etter hogsten (Hultman 1983, Lindhagen & Hörnsten 2000). Det er verdt å merke seg at fotografier som viste bledningshogst i granskog var dårligere likt enn fotografier som viste frøtrestilling og skjermstilling i svenske studier (Mattsson & Li 1994a, Mattsson m.fl. 1995, Holgén m.fl. 2000). Bledningsskoger med fordelinger av trær i alle aldersklasser og størrelser er og har aldri vært særlig utbredt i Norden. I hvilken grad skogskjøtselstiltakene er fremtredende eller diskree ser ut til å være en nøkkelfaktor for opplevelsen av skog. Små og diskree inngrep gir inntrykk av at man tar vare på og bryr seg om skogen, og oppfattes mer å være i tråd med det som oppfattes å være naturlig (Lind m.fl. 1974, Kardell & Lindhagen 1998). De fleste undersøkelser som har sett på visuelle effekter av foryngelseshogster har sett på næreffekter, enten ved at man står ute i hogstområdet og evaluerer, eller ved fotografier som viser bilde av hogstområdet. Karjalainen & Komulainen (1999) har ved hjelp av manipulerte bilder sett på effektene av flatehogster på lang avstand. Det best likte alternativet var 0-alternativet med ingen hogst. Frøtrestilling hadde en positiv effekt det visuelle uttrykket i forhold til rene flatehogst, mens å sette igjen evighetstre på flata ikke hadde påviselig effekt. Skog i toppområder og silhuetter av skog var spesielt sårbare for hogst, mens lisider og kantsoner ned mot vann var mer tolerante for hogst, når man betrakter dette på avstand. Det å sette igjen en kantsone langs vann hadde en positiv effekt på den visuelle effekten av hogsten. Irregulær flatekant og horisontal orientering av hogstflate (lang med kotene) ble preferert sammenlignet med mer regulære kanter og vertikal orientering (på tvers av kotene). 23
4.4.2. UNGSKOGPLEIE OG TYNNINGSHOGST Ungskogpleie og tynning øker både sikt og tilgjengelighet i skog, så sant hogstavfall og stubber ikke dominerer skogbunnen. Det er mange studier som viser at tynning er en akseptert aktivitet for de besøkende (Saastamoinen 1982, Korhonen 1983, Kardell 1990, Tyrväinen m.fl. 2003), og at synlig mengde hogstavfall etter inngrepet er nøkkelfaktor for hvordan folk opplever ungskogpleie og tynning (Hultman 1983, Karjalainen 2000, Silvennoinen m.fl. 2002). I et nasjonal studie gjennomført av Hultman (1983) i Sverige ble det vist at nylig avstandsregulert ungskog med synlig hogstavfall ikke var særlig godt likt blant publikum, men en tilsvarende skog med sti og der hogstavfallet er nedbrutt fikk en mye større preferanseverdi. Tynning i bjørkeskog ble ansett som mer positivt enn tynning i bartreskog (Hultman 1983). I et landlig områder i Finland fant Silvennoinen m.fl. (2002) ut at det å sette igjen de største og mest attraktive individuelle trærne ved ungskogpleie i ung, tett skog har store effekt på opplevelsesverdiene enn tynning i eldre skog. 4.4.3. ANDRE SKOGBRUKSTILTAK For å få det fulle bildet tar vi med noen undersøkelser som har undersøkt de visuelle effektene av grøfting eller drening, samt bruk av sprøytemidler i skog. Grøfting var et stort tema i skogbruket i etterkrigstiden, og det vokste frem til å bli et stort konfliktsnivå i Finland på 1970-tallet, delvis også Norge og Sverige (Bondo-Andersen m.fl. 1974, Hellström 2001). I dag er grøfting av nye områder av miljømessige grunner ikke aktuelt (Gundersen m.fl. 2005). Også sprøyting i skog var et omstridt skogbrukstiltak på 1970-tallet og studier viste at størsteparten av befolkningen ikke ønsket dette i sitt turområde (Haakenstad 1972, Lind m.fl. 1974, Hultman 1983, Korhonen 1983, Koch & Jensen 1988, Garnes & Winther 1991). Bruken av sprøytemidler mot lauvtrær ble totalt forbudt i Sverige i 1984 (Kardell 2004), og i Norge ble de offentlige subsidiene stoppet i 1989 (Hytönen & Blöndal 1995). Det at pløying og andre former for sterk jordbearbeiding for å forbedre forholdene for naturlig foryngelse ikke ble akseptert av turfolket (Korhonen 1983, Kardell & Mård 1989, Sievänen 1993) er ingen overraskelse. Forsiktig markberedning i skjermstillinger har blitt sett på som et viktig tiltak for å fremskynde naturlig foryngelse og for dermed å kunne øke andel skjermstillingshogster i bynære områder (Gundersen m.fl. 2006). Denne metoden er lite studert i Norden, men unntak fra en studie fra Totenåsen som viser at brukerne er negative til markberedning (Petersen & Nordengen 1991). 4.4.4. PLANTING PÅ TIDLIGERE JORDBRUKSMARK Skogetablering på gjengrodde slåtte- og beiteland ble betraktet som den mest ødeleggende faktoren i kulturlandskapet blant jordeiere, arealplanleggere og andre involverte brukere i landlige områder i Finland (Komulainen 1998). Karjalainen & Komulainen (1998) viste manipulerte fotografierer av ulike alternativer for etablering av skog i kulturlandskapet i Nord-Finland. Alle former for skogetablering på tidligere jordbruksmark ble ansett å virke forstyrrende inne på landskapsopplevelsen, selv om det var snakk om små plantefelt. Karakter og utforming av plantefeltene var viktigere enn det treslaget som ble brukt. Etablering av skog som en forlengelse av skogkanten ble foretrukket fremfor etablering av skog midt ute i kulturlandskapet. Tahvanainen m.fl. (1996) brukte tilsvarende metodikk i østlige deler av Finland og fant at en moderat skogplanting i kulturlandskapet kunne ha positive effekter på landskapsopplevelsen (planting i 1/3 av opprinnelig kulturlandskap). Likevel, skogplanting er lite velkomment i nærheten av attraktive kulturhistoriske landskap, som mye av kulturlandskapet på Vestlandet representerer (Strumse 1996). Strumse (1994, 1996) viser at tre bilder av granplantinger på tidligere jordbruksmark på Vestlandet får lav preferanseverdi, og forklarer dette med at de oppleves som et moderne fremmedelement i kulturlandskapet. En studie fra Sverige (Kardell 1990) viser varierte meninger blant sine respondenter da de ble spurt om deres meninger knyttet til fotografier som viste granplantinger i åpent landskap. 24
Page 1 and 2: Oppdragsrapport fra Skog og landska
Page 4 and 5: FORORD Som et ledd i arbeidet med
Page 6 and 7: 1. I forhold til store opplevelsesv
Page 8 and 9: 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Utga
Page 10 and 11: Høy Grad av ekskludering Lav Lav O
Page 12 and 13: har blitt en klassiker i friluftsfo
Page 14 and 15: ukt for å underbygge religiøse el
Page 16 and 17: steder. Skog i sterk vind gir både
Page 18 and 19: målsettinger enn de man finner i b
Page 20 and 21: 3.3. Introduserte planter Interesse
Page 22 and 23: 4. FOLKS PREFERANSER FOR SKOG OG LA
Page 24 and 25: 4.3. Folks preferanser for skog Sko
Page 26 and 27: arskogene lenger inn i marka. Hauga
Page 28 and 29: 4.3.7. KVIST, KAPP OG STUBBER Etter
Page 32 and 33: 4.5. Folks preferanser for skogsbil
Page 34 and 35: preferanser og holdninger gjennomf
Page 36 and 37: 5. FOLKS BRUK OG TILGJENGELIGHET AV
Page 38 and 39: foretrekker å gjøre noe annet enn
Page 40 and 41: 1. I forhold til store opplevelsesv
Page 42 and 43: Buhyoff, G.J., Wellman, J.D., Harve
Page 44 and 45: Herzog, T.R. & Bosley, P.J. 1992. T
Page 46 and 47: Kardell, L. 2001. Ett kvartssekel m
Page 48 and 49: Rudis, V., Gramann, J.H. Ruddell, E
Page 50 and 51: Urlich, R.S. 1981. Natural versus u
Page 52 and 53: Vedlegg. Levende Skog standarden, k

Vedlegg. Levende Skog standarden, kravpunkt ... - Skog og landskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?