Vedlegg. Levende Skog standarden, kravpunkt ... - Skog og landskap

foretrekker å gjøre noe annet enn å gå på tur. Forskningstradisjonene drar det litt langt ut i hver
sin retning, og i praksis er det som oftest en kombinasjon av barrierer (fysiske – mentale forhold
som kan forbedres) og tilbud - etterspørsel (tilbudet kan utvikles – etterspørselen kan økes).
5.4. Barrierer ved skogreising og konsekvenser for friluftslivet
Mulighetene for utendørs aktivitet og friluftsliv vil kunne påvirkes av skogreising og etablering av
infrastruktur i forbindelse med skogreising. Det finnes mye litteratur på at tidligere skogplantinger
ble gjennomført med kort planteavstand, gjerne 1.5 meter mellom hver plante. Senere er denne
planteavstanden økt, og er i dag mange steder opptil 3 meter. En del av plantefeltene er gjenstand
for ungskogpleie, mens tynninger i eldre produksjonsskoger er sjeldent. Mange av de
plantingene man møter i skogreisingsstrøk i dag er tette, og framkommeligheten for turfolket er
ofte begrenset av tettheten. I tillegg kan overgangene fra åpent landskap til barskog utgjøre en tett
mørk vegg, som andre steder i verden er vist å kunne utgjøre en mental barriere for mange. Det
er også slik at granplantingene i lisidene er anlagt i et belte ovenfor innmarka, og kan dermed
utgjøre barrierer for å komme seg opp i de mer attraktive fjellområdene med utsikt.
Figur 9. Med mindre enn 30 % granplantinger i landskapet vil skogfeltene opptre som mer eller mindre isolerte enheter,
mens i tilfeller hvor andelen utgjør mer enn 30-40 % vil skogene utgjøre sammenhengende områder.
Granplantingene kan ha følgende barrierevirkninger i landskapet: (Figur 9):
• Vanskeligere atkomst til mer attraktive områder
• Mindre bruk som følge av barrierer
• Svake grupper mister tilgjengelighet på grunn av fremkommelighet
Det er imidlertid lite kunnskap om disse tema i Norge. Utbygging av infrastruktur kan tenkes å
være en kompensasjon for disse ulempene. Store deler av turfolket benytter seg av veger og
gruslagte gang- og sykkelveger (fra 70-90 % i ulike undersøkelser, Gundersen 2004). Det er også
mange eksempler der utbygging av veger i forbindelse med skogbruk har medført en stor økning i
bruken av området, spesielt hvis vegen er lagt opp til å kunne fungere som en kombinert veg
mellom skogsdrift og friluftsliv (Nyeggen m.fl. 2005).
5.5. Finnes det etterspørsel etter granplantinger?
Jordbrukslandskapet har klare ferdselsbegrensninger utenfor tider på året hvor det er telet mark, i
tillegg til de barrierer jordbruksarealene danner mot skog. Et plantefelt er også å betrakte som
innmark og dermed underlagt ferdselsforbud i barmarksperioden, men vil etter kort tid være
tilgjengelig for allmennheten. Slik sett vil arealene med tilgjengelighet øke med granplantingene.
Om det er etterspørsel etter slike områder avhenger stort av beliggenhet og omfang. Det finnes
mange eksempler på områder som har fått økt brukt ved utvikling av infrastruktur og annen
tilrettelegging (Emmelin m.fl. 2005). Det er flere eksempler fra Danmark der flere granplantinger er
ønskelig og blir mye brukt som friluftsskoger, fordi tilgangen på naturarealer for allmennheten er
31