Vedlegg. Levende Skog standarden, kravpunkt ... - Skog og landskap

More documents

Recommendations

Info

arskogene lenger inn i marka. Haugan (1976) spurte i sin undersøkelse hva slags skogtype folk foretrakk, og de fleste forestrakk blandingsskog (43 %) og furuskog (27 %), og unngikk plantefelt, lauvskog og myrområder. I alt kan vi fra studiene i Skandinavia konkludere med at folks preferanser for treslag og treslagsblanding avhenger sterk av andre opplevelsesfaktorer knyttet til åpenhet og sikt, sjikting og lysforhold, samt hva respondentene er vant til. På generelt basis kan vi likevel konkludere med at lauvskog innehar noe høyere opplevelsesverdier enn granskog. Preferansene for treslag varierer også med årstidene, særlig for lauvtrær. 4.3.4. BRUK AV INTRODUSERTE TRESLAG Haakenstad (1972) fant at flertallet (nesten 60 %) i sin postsendte spørreundersøkelse ikke ønsket områder med utenlandske treslag i skogene rundt Oslo. Det var bare noen få prosent (13 %) som ønsket seg slike treslag, mens såpass mange som 29 % stilte seg likegyldig til spørsmålet. I Oslomarka er praktisk talt all skog av naturlig hjemmehørende treslag. Fra en undersøkelse i skogreisingsstrøk i Trondheim Bymark fant Andreassen (1982) ut at omtrent like mange var positive (38 %) som negative (30 %) og for de som stilte seg likegyldige (32 %). Dette tilsvarer jo så å si en tilfeldig fordeling. Det er forskjellig skoghistorikk og tradisjon med bruk av introduserte treslag i Trondheim (Andreassen 1982) og Oslo (Haakenstad 1972), der skogene i bymarka i Trondheim er tilplantet siste 100 år, også med en stor andel utenlandske treslag (Aaeng 1923). Det ble i undersøkelsen til Andreassen (1982) gitt opplysninger om at det allerede var mer eller mindre forekomster av 20-30 introduserte treslag i den kommunale byskogen. Gran er et introdusert treslag de fleste steder på Vestlandet, og skiller seg visuelt sterkt fra de naturlige forekommende treslagene furu og lauvtrær. Gran har vært det vanligste treslaget for plantingene siden begynnelsen av det 20. århundre (Irgens 1968). Strumse (1996, 2002) fant at fotoer av tette granplantinger på Vestlandet fikk lav preferanseverdi sammenlignet med mer historiske korrekte lauvskoger og jordbrukslandskap. I Sverige er det utført omfattende plantinger av kontortafuru (Pinus contorta) og i alt ble 5 millioner daa plantet i perioden 1960-1980, fordi man forventet en høyere produksjon enn vanlig furu (Pinus sylvestris) og i tillegg var kontortafuru mer motstandsdyktig mot snøskytttesoppen (Kardell 2004). Kardell & Wallsten (1989) har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge hvordan turfolket opplever møtet med kontortafuru. Studien ble gjennomført i en liten by hvor de tok med seg frivillige personer ut på en tur i nabolaget for å vise de fem ulike skoger: to kontortaskoger og tre med de hjemmhørende treslagene furu, gran og en blandingsskog mellom gran og bjørk. Alle skogene var middelaldrende og hadde ganske så like skogstrukturer (alder, tetthet, sjiktning etc.). Respondentene ble plassert på faste standpunkt for å vurdere skogene der de skulle svare på spørreskjema med fem par motstående adjektiv (såkalt Osgood skala, for eksempel naturligunaturlig og mørk-lys). Følgende resultater fra undersøkelsen kan utledes; kontortaskogen opplevdes som lysere, men også som mer unaturlig enn de andre skogtypene. I forhold til gradienten trivelig-utrivelig, og fremkommelig - ufremkommelig vurderes ikke kontortaskogen annerledes enn de andre skogtypene i undersøkelsen. Kardell & Wallsten (1989) fant heller ingen forskjell i hvordan de ulike skogene var egnet for friluftsliv. En tosjiktet blandingsskog av gran og bjørk var den skogtypen som klarest skilte seg negativt ut i forhold til en vurdering av egnethet for friluftsliv, både når det gjelder opplevelse og fremkommelighet. Det er verdt å merke seg at selv om Kardell & Wallsten (1989) fant ut at kontortaskog ikke var mindre trivelig enn de andre skogene, så sa flertallet at det var triveligere å være i en vanlig svensk skog enn en skog med kontortafuru. Dette handler om andre forhold enn de visuelle strukturene som sees, forhold som kan forklares med folks holdninger til miljø og skogbruk generelt i stedet for en visuell respons ute 19
i skogen. Folk er i utgangspunktet skeptiske til kontorta, fordi de har hørt om treslaget i media eller i andre kanaler. Studien viser også at man ikke kan regne med at folk gjenkjenner eller tenker over at treslaget er introdusert eller ei når de går på tur i skogen. Folks negative holdninger til introduserte treslag gjenspeiler seg gjennom holdninger, enten dette er holdninger til at det naturlige er best eller at de har hørt via media etc. at introduserte treslag kan utgjøre en trussel mot natur og landskap. 4.3.5. SJIKTNING OG KRONESTRUKTUR Skogens sjiktning, eller vertikale oppbygning, er sterkt knyttet til forhold som tetthet/åpenhet, treslagsblanding og alder, der grad av sjiktning ofte øker med alder og treslagsinnblanding. Noen studier som benytter seg av ulike målemetodikk viser at befolkningen har en tendens til å verdsette flersjiktet skog med en blanding av trær i ulik størrelse, så lenge det ikke er fremtredende spor etter hogst og utdrift (Lind m.fl. 1974; Hultman 1983; Kellomäki and Savolainen 1984; Kardell 1990, 2001; Lindhagen and Hörnsten 2000). Ved bruk av lysbilder har Kellomäki & Savolainen (1984) funnet ut at i en vanlig drevet skog vil forekomster av undervegetasjon og sjiktning øke de visuelle verdiene i skogen. Tyrväinen m.fl. (2003) derimot kom fram til den motsatte konklusjonen fra sine analyser av respondenter i bynære skoger i Helsingfors. Den skogtypen som var dårligst likt hadde ganske utbredte forekomster av undervegetasjon som begrenset sikt og åpenhet. Kardell (1990) viste også en sterk preferanse for flersjiktet skog, men det interessante her er at når alle små og midlere trær ble fjernet fysisk fra skogen fikk den en enda høyere preferanseverdi. Resultatet ble da en åpen furuskog med sikt gjennom skogen til et vann. Som konklusjon kan vi si at sjiktning i skogen skaper variasjon og god skogopplevelse, så lenge skogen ikke blir for tett. Granplantingen på Vestlandet kan ha stor diameterspredning, men har liten grad av sjiktning i kronesjiktet. 4.3.6. DØDT TREVIRKE Det minst likte blant 28 fotografier i en nasjonal undersøkelse fra Sverige i 1977 (Hultman 1983) og som ble repetert i 1997 (Lindhagen & Hörnsten 2000), viste et bilde av barblandingsskog med store mengder vindfall. I samme undersøkelse fikk et bilde av en urørt skog med død ved også lav rangering, og ble rangert som nummer 23 i 1977 og 21 i 1997. Kardell (1990) spurte en gruppe frivillige personer og skogfagstudenter om de kunne angi hva de syntes om skog som inneholdt død ved. Undersøkelsen ble utført i 1978, og gjentatt i 1980 og 1988. I 1978 og 1982 mente de fleste at man burde fjerne de døde trærne, mens i 1988 mente de fleste at de skulle bli liggende. Dette forklares med at det i mellomtiden hadde vært stor fokus på de positive miljøeffektene av å ha døde trær i skogen. Alternativt kan man tenke seg at nedbrytningen av den døde veden hadde gjort den mindre synlig og også mindre aktuell for utnyttelse. Fra Finland er det i noen undersøkelser vist at døde liggende og stående trær ikke er særlig godt likt blant turister eller andre besøkende i skogen (Karjalainen 2000, Tyrväinen m.fl. 2001, 2003), muligens med unntak i åpne lett tilgjengelige furuskoger (Karjalainen 2000). Sterk selvtynning i tette granplantinger kan gi mye død ved i mindre dimensjoner, og også vindfall i sene suksesjonstrinn kan være vanlig. 20
Page 1 and 2: Oppdragsrapport fra Skog og landska
Page 4 and 5: FORORD Som et ledd i arbeidet med
Page 6 and 7: 1. I forhold til store opplevelsesv
Page 8 and 9: 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Utga
Page 10 and 11: Høy Grad av ekskludering Lav Lav O
Page 12 and 13: har blitt en klassiker i friluftsfo
Page 14 and 15: ukt for å underbygge religiøse el
Page 16 and 17: steder. Skog i sterk vind gir både
Page 18 and 19: målsettinger enn de man finner i b
Page 20 and 21: 3.3. Introduserte planter Interesse
Page 22 and 23: 4. FOLKS PREFERANSER FOR SKOG OG LA
Page 24 and 25: 4.3. Folks preferanser for skog Sko
Page 28 and 29: 4.3.7. KVIST, KAPP OG STUBBER Etter
Page 30 and 31: Tönnes m.fl. (2004) studerte den v
Page 32 and 33: 4.5. Folks preferanser for skogsbil
Page 34 and 35: preferanser og holdninger gjennomf
Page 36 and 37: 5. FOLKS BRUK OG TILGJENGELIGHET AV
Page 38 and 39: foretrekker å gjøre noe annet enn
Page 40 and 41: 1. I forhold til store opplevelsesv
Page 42 and 43: Buhyoff, G.J., Wellman, J.D., Harve
Page 44 and 45: Herzog, T.R. & Bosley, P.J. 1992. T
Page 46 and 47: Kardell, L. 2001. Ett kvartssekel m
Page 48 and 49: Rudis, V., Gramann, J.H. Ruddell, E
Page 50 and 51: Urlich, R.S. 1981. Natural versus u
Page 52 and 53: Vedlegg. Levende Skog standarden, k

Vedlegg. Levende Skog standarden, kravpunkt ... - Skog og landskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?