Vedlegg. Levende Skog standarden, kravpunkt ... - Skog og landskap

Vi har identifisert følgende problemstillinger knyttet til skogreising i kyst- og fjordstrøk som har
størst relevans for friluftsliv og turisme, og som rapporten søker å finne svar på:
- Hvordan virker konsentrerte plantinger i mye brukte friluftsområder, i bynære strøk, turiststeder
og andre viktige utfartsområder, inn på tilgjengelighet og naturopplevelse for
friluftslivet?
- Hvilken betydning har plantinger i åpent landskap eller i områder dominert av naturlige furu-
og lauvskoger for opplevelse og visuelle kvaliteter på ulike skalanivåer?
- Hvilken betydning har skogplantingens interiørmessige forhold for opplevelse og tilgjengelighet?
- Hvilken betydning har planting av introduserte treslag på folks holdninger til skog og
landskap?
- Hvilken betydning har plantingene for allemannsrett, fri ferdsel og infrastruktur?
2. TEORETISK PROSJEKTRAMME
2.1. Definisjoner
Hensikten med denne litteraturstudien er å bruke kjent litteratur til å drøfte hvordan friluftslivet
påvirkes av treslagskifte og introduserte treslag. Rapporten avgrenses dermed med definisjoner
av hva som menes med treslagskifte og hvor dette foregår, i tillegg til definisjon av hva friluftsliv
innebærer og hvilke landskapsverdier friluftslivet representerer.
Med friluftsliv mener vi uorganisert utendørs aktivitet med sikte på miljøforandring og naturopplevelse
(jfr. St.meld. 39 2001). En slik definisjon er vist seg vanskelig å avgrense i praksis, på
grunn av at det er formålet og motivasjonen for å være ute som er bærende element. I stedet
kunne man tenke seg en oppramsing av aktiviteter og bruk som man anser å være innenfor
friluftslivsdefinisjonen, og på den andre siden, aktiviteter som faller i andre kategorier som idrett,
sport, turisme og annet fordi de er organisert, har kommersielle hensikter eller krever større
anlegg og tilrettelegging.. I Norge er definisjonen nært knyttet opp til allemannsretten og den
tradisjonelle enkle og naturvennlige bruken av utmarka. I og med skogreisingen setter spor i
landskapet, også fra et mer fjerntliggende ståsted, velger vi også å inkludere de som på en eller
annen måte har utsikt til eller blir påvirket av plantingene på annet vis. En slik utvidelse inkluderer
også til en viss grad både turisten og betraktere fra stue- og bilvindu.
Friluftsliv handler om fellesverdier eller kollektive verdier i skog, men denne verdien griper inn i
andre verdikategorier, i første rekke gjelder dette verdi av skogproduksjon og verdi for turisme.
Skogproduksjon og høsting av trevirke representerer en ren privat verdi, den er både
ekskluderende og udelelig. Turisme representerer en organisert bruk av naturen, dvs. den har høy
grad ekskludering og lav grad av udelelig (betaler du er du med). I figur 1 viser vi kategorisk
hvordan disse verdiene står i forhold til hverandre. En forståelse av hva som ligger i ressursbegrepet
kan være nyttig for hvordan man betrakter problemstillingen i denne rapporten. Vi velger
å bruke en gammel men like relevant definisjon gitt av Zimmermann (1951): Ressurser er ikke, de
blir; de er ikke statiske, men øker eller reduseres som en respons på menneskelig ønsker og
behov.
Friluftsliv (og turisme) har blitt en langt mer synlig og viktig ressurs for samfunnet siste tiårene. I
tillegg til dette ligger det implisitt i mandatet å diskutere hvordan en kan planlegge og forvalte
landskap i skogreisingsstrøk slik at de eventuelle negative konsekvensene for friluftslivet
reduseres.
2