2004-2007 - Sogn og Fjordane fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Ei sak om styrt elevinntak vil bli lagt fram for fylkestinget i oktober 2004. Hordalandsavtalen vil bli drøfta i denne saka og sett i høve til ei meir utbreidd satsing på nettbasert opplæring for å skape ein større fleksibilitet med omsyn til tid, stad og emne. I tillegg vil tilbodsstrukturen bli drøfta i denne saka, særskilt i høve fylkesdekkande og regionvise tilbod. For å kunne nå målsettinga om større fleksibilitet og dermed større breidde i opplæringstilbodet, er det behov for å ta i bruk nettbaserte løysingar. IKT som verktøy vil kunne leggje betre til rette for ei individualisering av læringsprosessen og ikkje minst bety at elevane kan vere i sitt nærmiljø under opplæringa. På dette området er det ein føresetnad at handlingsprogrammet, gjennom den politiske behandlinga av budsjettet for 2005 og budsjettog økonomiplanen for 2005-08, skal sjåast i samanheng med saka om utstyrsbehov og bygningsmessig tilpassing som også skal leggjast fram for fylkestinget i desember 2004. 2.6 Internasjonalisering Auka grad av globalisering, også når det gjeld ressursforvaltning og miljøproblematikk, fortel oss kor viktig det er med gode kunnskapar om verdssamfunnet, kunnskap om språk, andre kulturar og folkeslag. Få skular har eigen handlingsplan for internasjonalisering. Ei meir systematisk tilnærming er naudsynt, dersom internasjonalisering skal gå inn som ein naturleg arbeidsmåte i skule/bedrift. Vidaregåande opplæring skal medverke til å utvikle internasjonal kompetanse. Skular og bedrifter må gjere seg nytte av dei ulike EU-programma som eksisterer, gjennom t.d. Sokrates og Leonardo. Dette vil krevje søkekompetanse på den einskilde lærestaden. Fylkesdirektøren for opplæring har oppretta ei arbeidsgruppe som i mai 2004 skal legge fram forslag til handlingsplan for internasjonaliseringsarbeidet innan sektoren. Ei satsing på internasjonalisering vil tilføre Sogn og Fjordane nye impulsar og ny kunnskap gjennom elevog lærlingutveksling og internasjonalt samarbeid om livslang læring. Arbeidet som allereie i dag eksisterer innanfor internasjonalt arbeid, knytt opp mot t.d. Nordsjøkommisjonen og EARLALL 3 , vert elles kort omtala som tiltak i dette handlingsprogrammet. Fylkeskommunen er medlem i Nordsjøkommisjonen og deltek aktivt i faggrupper innanfor temaa næringsutvikling, kultur og reiseliv og fiskeri. I Sogn og Fjordane fylkeskommune vert elles det internasjonale engasjementet som ulike einingar er involverte i samordna i eit tverrsektorielt team for internasjonalt arbeid. 2.7 Kompetanseutvikling Stabile og robuste fagmiljø er ein føresetnad for ei opplæring av høg kvalitet. Eit verkemiddel er ei velfungerande etter- og vidareutdanning for skuleleiing, lærarar, instruktørar, prøvenemnder, rådgjevarar og miljøkoordinatorar. Arbeidet med å utarbeide eit program for systematisk kompetanseplanlegging og målretta utvikling av kompetanse har høg prioritet. Krav til arbeidsgjevar om kompetanseutvikling er nedfelt i Hovudavtalen for tilsette i offentleg sektor. I kommunalt tariffområde er dette nedfelt i del B, §7. For statleg tariffområde gjeld Hovudavtalen §2 pkt. 1 – ”Tilpassing av del 1 til skoleverket”. 3 EARLALL (European Association of Regional and Local Authorities for Lifelong Learning) er eit samarbeid mellom europeiske regionar der livslang læring er hovudtema. 9
Gjennomføringa av mål og strategiar i strategiplanen vil innebere endringar på ei rekkje område – endra elev/lærling- og lærar/instruktørrolle, endring i arbeidsmåtar, nye læringsarenaer, endra samhandlingsmønster mellom ulike aktørar og nye måtar å organisere opplæringa på. Alt dette krev m.a. auka kompetanse i endrings- og prosessleiing. Rektormøta bør difor fungere som eit leiarforum der ein m.a. drøftar gjennomføring av mål og strategiar som fast tema. Instruktørane vil, i samarbeid med bedriftsleiinga, også vere ansvarlege for gjennomføring av mål- og strategiar synleggjort gjennom handlingsprogrammet. 2.8 Utviklings- og fornyingsarbeid Innanfor vidaregåande opplæring er ein ulikt langt kome i utviklingsarbeidet. Dette dannar utgangspunktet for at ein også i framhaldet må få høve til å arbeide i noko ulikt tempo i høve nye arbeidsmåtar og ei meir fleksibel organisering. Erfaringane frå Differensieringsprosjektet bør nyttast og byggast vidare på. Dei vidaregåande skulane har tre hovudutfordringar i dette: - elevmedverknad - leiing - kompetanseutvikling Utfordringane har samanfall med vurderingar som ligg til grunn for vedtekne mål og strategiar, og er difor gjort til sentrale element i arbeidet med handlingsprogrammet. Skal ein få til gjennomgripande endringar/forbetringar når det gjeld arbeidsmåtar, ei meir fleksibel organisering og ei meir aktiv elevog lærlingrolle, må endringsarbeidet forankrast på den einskilde vidaregåande skule/bedrift. Eit tiltak kan vere å setje av utviklingsmidlar til meir gjennomgripande forsøks- og utviklingsarbeid. Skulane og lærebedriftene vil få tilgang på desse midlane etter søknad. Deltaking i utviklingsarbeid gjennom fylkesplanen sitt programarbeid er eit viktig arbeidsområde. Dei vidaregåande skulane vil ta aktivt del i, og er med og legg premissar for, kva som skal vere prioriterte satsingsområde/einskildprosjekt innan dei ulike programområda. For å samordne og skape erfaringsutveksling vil det vere tenleg å utvikle ein database for utviklingstiltak og prosjekt innanfor vidaregåande opplæring. Det er viktig for fylkeskommunen sin samla aktivitet at rolla som eigar og premissleverandør, som ligg til fylkestinget, vert gjort tydeleg og har nødvendig tyngde. I den samanhengen er det ein føresetnad at fylkestinget gjennom eit utvikla vurderings-, styrings- og rapporteringssystem (kvalitetssystem) får tilstrekkeleg innsyn i heile den fylkeskommunale verksemda. I utviklinga av eit kvalitetssystem for den vidaregåande opplæringa vil det vere sentralt å finne fram til eit system som skapar eit nærare forhold mellom aktiviteten innanfor den vidaregåande opplæringa, fylkesrådmannen og det politiske nivået. I dette utviklingsarbeidet vil det bli arbeidd særskilt med kvalitetsomgrepet gjennom m.a. å definere indikatorar for kvalitet og måloppnåing samt definere på kva område ein bør vurdere kvalitet. Det er viktig at ein etablerer ei god kopling mellom kvalitetssystemet som skal utarbeidast for vidaregåande opplæring, og det overordna og gjennomgåande kvalitetssystemet som ein vel å innføre i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Team for leiar- og organisasjonsutvikling har hausten 2003, etter oppdrag frå fylkesrådmannen, arbeidd med kvalitetssystemet balansert målstyring. Dette er ein styrings- og rapporteringsreiskap samt ein metodikk for organisasjonslæring og forbetring. Dette er eitt av fleire overordna kvalitetssystem som vert vurderte framover. 10
Page 2 and 3: INNHALD 1. INNLEIING...............
Page 4 and 5: eferansegruppa skal få inngåande
Page 6 and 7: 2. DEI 8 HOVUDSTRATEGIANE Med bakgr
Page 8 and 9: Det vert sentralt å ta i bruk unde
Page 12 and 13: 3. HANDLINGSPROGRAM 3.1 Trivsel og
Page 14 and 15: 3.2 Elev- og lærlingmedverknad Læ
Page 16 and 17: i) Samarbeide med PP-tenesta i syst
Page 18 and 19: Nye tiltak - rullering i HO 29.03.0
Page 20 and 21: 3.6 Internasjonalisering Opplæring
Page 22 and 23: Nye tiltak - rullering i HO 29.03.0
Page 24 and 25: j) Nasjonale prøver som ein reiska
Page 26 and 27: vidaregåande skular (opptrapping e
Page 28 and 29: Litteratur/dokument Framtidige stra
Page 30 and 31: App. 3 Entreprenørskap - tiltak En
Page 32 and 33: App. 5 Kvalitet i opplæringa - sys
Page 34 and 35: - hospitering (skule - bedrift) -
Page 36 and 37: App. 8 Tilpassa opplæring for alle
Page 38 and 39: omgrepet synonymt med vaksenopplær
Page 40 and 41: prosjektet ”Ungt entreprenørskap
Page 42: Vedlegg 2 Nettbasert grunnkurs i HA

2004-2007 - Sogn og Fjordane fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?