2004-2007 - Sogn og Fjordane fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Det vert sentralt å ta i bruk undervisningsformer som aktiviserer elevane/lærlingane i høve til eiga læring, og undervisningsformer som føreset aktive elevar/lærlingar som tek ansvar for eiga læring. Gjennom ei organisering av elevar i pedagogisk forsvarlege elevgrupper (basisgrupper), og regelen om at kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) (jf. Opplæringslova §8-2), ligg det til rette for å organisere opplæringa på nye og meir fleksible måtar. Boka ”Differensiering og tilpassing i grunnopplæringa” er sluttrapporten i Differensieringsprosjektet som vart gjennomført i perioden 2000-2003. Forskargruppa som analyserte prosjektet, presiserte sju grunnleggjande kategoriar for differensiert opplæring. Rektor og skuleeigar har eit særskilt ansvar for å opprette ein samanheng mellom desse kategoriane, og skal sikre at skulen har kunnskap om: 1. elevane sine læreføresetnader og evner for å legge til rette for at elevane sine 2. læreplanmål vert knytt til forpliktande og realistiske arbeidsplanar med mogelegheit for at elevane kan velje ulike 3. nivå i oppgåvene og ulikt tempo i læringsarbeidet, innanfor ei gjennomtenkt 4. organisering av skuledagen, der elevane har tilgang til ulike 5. læringsarenaer og læremidlar, der dei lærer å bruke ulike 6. arbeidsmåtar og arbeidsmetodar, og der samanhengen mellom eksamen, karaktergjeving og ulike former for 7. vurdering inngår i elevane si læring. Det skal vere heilskap, samanheng og høg kvalitet i opplæringsløpet, og overgangane mellom dei ulike nivåa i grunnopplæringa skal vere smidige og fleksible (både innhaldsmessig og strukturelt). For at den einskilde elev/lærling skal kunne oppleve samanheng og heilskap i opplæringsløpet sitt, blir det avgjerande å skape ein felles arena for forpliktande og likeverdig samarbeid mellom grunnskule og vidaregåande opplæring. I dette vert sentralt å etablere velfungerande nettverk for grunnopplæringa for samarbeid om rådgjeving, kompetanseutvikling, hospitering, felles leiaropplæring, erfaringsutveksling og fagleg samarbeid. 2.4 Vidaregåande opplæring som ressurs- og studiesenter Samfunnsutviklinga krev større fleksibilitet i opplæringa – behovet for nye undervisningsformer og læringsmiljø er uttrykk for dette. I dette vert det sentralt å gjere lokalt arbeidsliv og lokalsamfunnet til ein naturleg del av læringsmiljøet i vidaregåande opplæring. Entreprenørskapskonseptet tek høgde for å kunne møte desse utfordringane med m.a. meir opne og eksperimenterande læreprosessar. Den einskilde kan gjennom entreprenørskap som verkemiddel bli ein aktiv deltakar i nærmiljøet, lokalsamfunnet og samfunnet. Dette inneber: - evne til å sjå ressursar og moglegheiter lokalt og til nyskaping både i arbeids- og samfunnsliv - kvalifikasjonar til å bruke ressursane på ein produktiv og meiningsfull måte - forståing for konsekvensar av eigne val og handlingar - vilje til å ta ansvar for felles arbeidsoppgåver Skulen skal kunne brukast av elevar/lærlingar og publikum, grupper og organisasjonar etter ordinær skuletid. Skulen skal vere eit ressurs- og kultursenter for nærmiljø og regionen og skal legge til rette for behov knytt til kompetansereforma og gje tilbod om opplæring for næringsliv, arbeidsledige og permitterte. Det er her tale om opplæringsbehov knytt til personar med ufullstendig fagopplæring, manglande formell kompetanse, sertifikat og 7
godkjenning. Dette vil krevje ei fleksibel og modulbasert opplæring med moglegheit for IKTbasert fjernundervisning. Rundt 200 av 230 ulike løp som fører fram til yrkes- eller studiekompetanse har læretid i bedrift, der hovudmodellen er to år i skule og to år i bedrift. Denne organiseringa gjer det viktig med tett kontakt mellom skule og bedrift om ein skal få heilskap i opplæringa. Det vert difor tilrådd oppretta lokalnettverk; ein arena for forpliktande samarbeid mellom vidaregåande opplæring og eksterne aktørar i lokalsamfunnet/regionen for å fremje heilskapstenking når det gjeld kompetanseheving, gode oppvekstvilkår og alternative læringsarenaer. Fylkeskommunen har seinast gjennom St. meld. 19 (2001-02) Nye oppgåver for lokaldemokratiet – lokalt og regionalt nivå fått fornya oppdraget som koordinerande regional utviklingsaktør. Dei vidaregåande skulane er viktige medspelarar innan næringsutvikling og nyskaping i regionane. Eit verkemiddel for å systematisere og regulere samarbeidet med arbeidslivet og samfunnet er å etablere partnarskapsavtalar. Dette bør skje både på lokalt nivå (skule/bedrift/kommune/lag/organisasjonar) og sentralt nivå (fylkeskommune/bransje/ interesseorganisasjonar). 2.5 Eit desentralisert opplæringstilbod Ein desentralisert tilbodsstruktur og samstundes ei opplæring av høg kvalitet vil medverke til at den vidaregåande opplæringa ivaretek rolla som regional utviklingsaktør i heile fylket. Dette vil også vere avgjerande for målsetjinga om å ivareta alle målgrupper sitt behov for opplæring, ved å vere tilgjengeleg for ungdom og vaksne i det området dei bur og arbeider. I sum inneber dette at skal vidaregåande opplæring oppfylle dagens og morgondagens krav, må opplæringa: - vere kvalitativt god og kunne gi tilfredsstillande læringsutbyte for den einskilde - gjere ungdom i stand til å samhandle med andre og gjere eigne val i eit samfunn i endring - vere fleksibel og individuelt tilpassa både den einskilde, næringslivet og samfunnet sine behov - vere tilgjengeleg for alle (likeverdig tilgang til opplæring). Eit forpliktande samarbeid mellom skulane skal m.a. legge til rette for at flest mogleg skal kunne bu heime under opplæringa. Vedtekne mål og strategiar føreset at det i eit slikt samarbeid vert laga heilskaplege planar både på kort og lang sikt for kvar region. Ein føreset at det vert utvikla dynamiske og fleksible opplæringstilbod. Dei vidaregåande skulane skal gå inn i eit samarbeid (regionnettverk) innanfor regionane Nordfjord, Sunnfjord/Ytre Sogn og Indre Sogn. Samarbeidet skal fungere som eit internt nettverk/samarbeidsorgan – ikkje som eit ekstra forvaltningsnivå/-organ. Fylkesrådmannen ser på nettverk som eit viktig grep for å få dei vidaregåande skulane til – gjennom eit samarbeid – å ta ansvar for eit heilskapleg opplæringstilbod i sitt område. Vedtekne mål og strategiar føreset at dersom den næraste skulen eleven søkjer ikkje har utfyllande nok tilbod, har skulen i samarbeid med andre vidaregåande skular i området ansvar for å leggje til rette for eit fullstendig og godt tilbod. Dette gjeld også tilbod som vaksne søkjer gjennom vidaregåande opplæring. Dette betyr eit offensivt samarbeid mellom skulane, bruk av nettbasert opplæring og friare disponering av lærarressursen. Skal dei regionvise nettverka fungere, er det ein føresetnad at ein arbeider for fjerne konkurranseelementet om ulike opplæringstilbod i regionane. Styring av elevar, mest mogleg faste og føreseielege rammer for den einskilde skulen vil fremje ein samarbeidskultur mellom skulane ytterlegare. 8
Page 2 and 3: INNHALD 1. INNLEIING...............
Page 4 and 5: eferansegruppa skal få inngåande
Page 6 and 7: 2. DEI 8 HOVUDSTRATEGIANE Med bakgr
Page 10 and 11: Ei sak om styrt elevinntak vil bli
Page 12 and 13: 3. HANDLINGSPROGRAM 3.1 Trivsel og
Page 14 and 15: 3.2 Elev- og lærlingmedverknad Læ
Page 16 and 17: i) Samarbeide med PP-tenesta i syst
Page 18 and 19: Nye tiltak - rullering i HO 29.03.0
Page 20 and 21: 3.6 Internasjonalisering Opplæring
Page 22 and 23: Nye tiltak - rullering i HO 29.03.0
Page 24 and 25: j) Nasjonale prøver som ein reiska
Page 26 and 27: vidaregåande skular (opptrapping e
Page 28 and 29: Litteratur/dokument Framtidige stra
Page 30 and 31: App. 3 Entreprenørskap - tiltak En
Page 32 and 33: App. 5 Kvalitet i opplæringa - sys
Page 34 and 35: - hospitering (skule - bedrift) -
Page 36 and 37: App. 8 Tilpassa opplæring for alle
Page 38 and 39: omgrepet synonymt med vaksenopplær
Page 40 and 41: prosjektet ”Ungt entreprenørskap
Page 42: Vedlegg 2 Nettbasert grunnkurs i HA

2004-2007 - Sogn og Fjordane fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?