2004-2007 - Sogn og Fjordane fylkeskommune

Sogn og Fjordane fylkeskommune har over tid arbeidd systematisk med å leggje til rette for
meir bruk av tilpassa opplæring og mindre bruk av spesialundervisning i den vidaregåande
opplæringa, i samsvar med nasjonale føringar. Ei tilpassa vidaregåande opplæring skal
kvalitativt sett ikkje vere eit dårlegare tilbod enn spesialundervisning etter einskildvedtak.
Å skilje mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning er vanskeleg, og det har i mange
tilfelle vore tilrådd spesialundervisning ”for sikkerheits skuld”, der generelle styrkings- og
differensieringstiltak hadde vore meir føremålstenleg. I samband med inntaket til 2003/2004
presiserte ein skiljet mellom retten til tilpassa opplæring, som gjeld alle, og retten til
spesialundervisning som skal gjelde dei som ikkje har eller kan få tilfredstillande utbyte av
den ordinære opplæringa.
I overgangen mellom grunnskulen og vidaregåande skule er det etablert nettverk mellom
avgjevarskule, mottakarskule, pedagogisk-psykologisk rådgjevingsteneste og
foreldre/føresette. Nettverka har hatt ansvaret for å greie ut realistiske mål for opplæringa,
avdekkje tilretteleggingsbehov for å nå måla og å planleggje eit så optimalt opplæringsløp
som mogeleg, med utgangspunkt i føresetnadene til den einskilde.
Fleire elevar enn tidlegare får godt tilpassa opplæringsløp, og dei vidaregåande skulane
melder og attende at dette er ein god måte å leggje til rette for ei heilskapleg opplæring på.
Færre elevar får no spesialundervisning etter einskildvedtak, utan at ein kan sjå at det har gått
ut over verken kvaliteten på opplæringa eller det individuelle læringsutbytet.
Erfaringane og kompetansehevinga frå Differensieringsprosjektet er også viktige bidrag i
vidare utvikling av den tilpassa opplæringa. Her er lagt mange og gode grunnlag som på ein
heilt annan måte enn tidlegare sikrar individfokus og tilpassa opplæring. Eit einskildvedtak
om spesialundervisning skal følgjast av ein individuell opplæringsplan (Opplæringslova §5-5)
som gjer greie for kva mål eleven/lærekandidaten skal arbeide mot, og korleis det skal
arbeidast mot desse. Dette inneber i dei fleste tilfella eit avvik frå dei ordinære læreplanane
for faga.
App. 9 Livslang læring
Strategiplanen seier at skulane må vere i stand til å gje eit tilbod tilpassa den einskilde sitt
behov for opplæring. Det dreier seg i første rekkje om behov knytt til arbeid,
kompetanseutvikling i høve til nye krav på "jobben". Næringslivet og
privatpersonar har behov knytt til ufullstendig fagopplæring, manglande formell kompetanse,
sertifikat og godkjenning, Det vil dreie seg om å fange opp alle som har slike behov og gje
alternative tilbod. Livslang læring vil også gjelde personar som treng attføring og det vil
gjelde opplæring for arbeidsledige og permitterte osv. Skal ein kunne møte slike krav/behov
må vi ha tilgang på kunnskapsmiljø, mogelegheit for fleksible løysingar og fjernbasert
opplæring. Slike tilbod må vere fleksible og ofte skreddarsydd for den einskilde eller den
einskilde bedrift.
Strategiplanen nemner tiltak som kompetanseutvikling m.o.t. vaksenpedagogikk og
fjernundervisning.
Grunnopplæring i Noreg må sjåast på i eit livslangt læringsperspektiv. Ideen om livslang
læring eller livslang utdanning blei sett på dagsordenen tidleg i 1970-åra. I utgangspunktet var
36