2004-2007 - Sogn og Fjordane fylkeskommune

Det vert sentralt å ta i bruk undervisningsformer som aktiviserer elevane/lærlingane i høve til
eiga læring, og undervisningsformer som føreset aktive elevar/lærlingar som tek ansvar for
eiga læring. Gjennom ei organisering av elevar i pedagogisk forsvarlege elevgrupper
(basisgrupper), og regelen om at kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) (jf.
Opplæringslova §8-2), ligg det til rette for å organisere opplæringa på nye og meir fleksible
måtar.
Boka ”Differensiering og tilpassing i grunnopplæringa” er sluttrapporten i Differensieringsprosjektet
som vart gjennomført i perioden 2000-2003. Forskargruppa som analyserte
prosjektet, presiserte sju grunnleggjande kategoriar for differensiert opplæring. Rektor og
skuleeigar har eit særskilt ansvar for å opprette ein samanheng mellom desse kategoriane, og
skal sikre at skulen har kunnskap om:
1. elevane sine læreføresetnader og evner for å legge til rette for at elevane sine
2. læreplanmål vert knytt til forpliktande og realistiske arbeidsplanar med mogelegheit for at
elevane kan velje ulike
3. nivå i oppgåvene og ulikt tempo i læringsarbeidet, innanfor ei gjennomtenkt
4. organisering av skuledagen, der elevane har tilgang til ulike
5. læringsarenaer og læremidlar, der dei lærer å bruke ulike
6. arbeidsmåtar og arbeidsmetodar, og der samanhengen mellom eksamen, karaktergjeving og
ulike former for
7. vurdering inngår i elevane si læring.
Det skal vere heilskap, samanheng og høg kvalitet i opplæringsløpet, og overgangane mellom
dei ulike nivåa i grunnopplæringa skal vere smidige og fleksible (både innhaldsmessig og
strukturelt). For at den einskilde elev/lærling skal kunne oppleve samanheng og heilskap i
opplæringsløpet sitt, blir det avgjerande å skape ein felles arena for forpliktande og likeverdig
samarbeid mellom grunnskule og vidaregåande opplæring. I dette vert sentralt å etablere
velfungerande nettverk for grunnopplæringa for samarbeid om rådgjeving, kompetanseutvikling,
hospitering, felles leiaropplæring, erfaringsutveksling og fagleg samarbeid.
2.4 Vidaregåande opplæring som ressurs- og studiesenter
Samfunnsutviklinga krev større fleksibilitet i opplæringa – behovet for nye undervisningsformer
og læringsmiljø er uttrykk for dette. I dette vert det sentralt å gjere lokalt arbeidsliv og
lokalsamfunnet til ein naturleg del av læringsmiljøet i vidaregåande opplæring.
Entreprenørskapskonseptet tek høgde for å kunne møte desse utfordringane med m.a. meir
opne og eksperimenterande læreprosessar. Den einskilde kan gjennom entreprenørskap som
verkemiddel bli ein aktiv deltakar i nærmiljøet, lokalsamfunnet og samfunnet. Dette inneber:
- evne til å sjå ressursar og moglegheiter lokalt og til nyskaping både i arbeids- og samfunnsliv
- kvalifikasjonar til å bruke ressursane på ein produktiv og meiningsfull måte
- forståing for konsekvensar av eigne val og handlingar
- vilje til å ta ansvar for felles arbeidsoppgåver
Skulen skal kunne brukast av elevar/lærlingar og publikum, grupper og organisasjonar etter
ordinær skuletid. Skulen skal vere eit ressurs- og kultursenter for nærmiljø og regionen og
skal legge til rette for behov knytt til kompetansereforma og gje tilbod om opplæring for
næringsliv, arbeidsledige og permitterte. Det er her tale om opplæringsbehov knytt til
personar med ufullstendig fagopplæring, manglande formell kompetanse, sertifikat og
7