2004-2007 - Sogn og Fjordane fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

- hospitering (skule – bedrift) - ”Ungt entreprenørskap” (medverke i innovasjons- og utviklingsarbeid) Den vidaregåande opplæringa skal vere heilskapleg og hengje tettare saman med både grunnskulen og høgskulesystemet i framtida. Framover vil det bli opna for meir individuelt tilpassa opplæringsløp der veksling mellom skule og bedrift skjer hyppigare enn i dag. Dette krev at skulane har god kjennskap til bedriftsopplæring, og det vil krevje at næringslivet er tydelegare på kva for kompetanse som bør ha prioritet i den vidaregåande opplæringa. I tillegg til å vere ein sentral ressurs i høve tilrettelegging for t.d. oppdragsundervisning, vil det vere naturleg å utvide arbeidsområdet til å gjelde dei vidaregåande skulane som ressurssenter. Dette vil medverke til at skulen tek på seg rolla som både kursleverandør, kursarrangør og kursformidlar. Arbeidslivskontakten skal i tillegg medverke til å utvikle skulen som medspelar i internasjonale prosjekt som krev eit samarbeid mellom norske og utanlandske bedrifter. Ein arbeidslivskontakt bør kunne tilføre heile skulen nødvendig kunnskap om nærings- og arbeidsliv i nærområdet og i regionen, noko som er heilt naudsynt for m.a. å styrke rådgjevingstenesta si yrkesrettleiing i heile grunnopplæringa på ein forsvarleg måte. Arbeidslivskontakten skal drive lokalnettverk, og gjennom dette samarbeide med arbeidslivskontaktar ved andre skular i regionen (og i fylket). App. 7 Ein desentralisert tilbodsstruktur Slik Strategiutvalet tolkar mandatet er hovudutfordringane i arbeidet med strategiplanen knytte til vidaregåande opplæring si framtidige rolle som tenesteprodusent og samfunnsbyggar. Det skal vidare leggast til rette for eit desentralisert kvalitativt godt tilbod. Dette vil gi flest mogleg høve til å bu heime under opplæringa. I generell del av læreplanen heiter det at skulen skal vere aktiv som eit ressurs-, kraft- og kultursenter for lokalsamfunnet, der det blir knytt nærare kontaktar, ikkje berre mellom vaksne og unge, men også lokalt til arbeids- og næringsliv. Skulen skal vere ein regional utviklingsaktør. Kompetansereforma utvida opplæringa si målgruppe. Føresetnadane for å nå måla om, og føremonene ved, eit desentralisert opplæringstilbod og det at flest mogleg skal få høve til å bu heime under opplæringa, kan etter fylkesrådmannen sine vurderingar oppsummerast slik: − styring av elevinntaket må praktiserast fleksibelt slik at det ikkje kjem i konflikt med målsettinga om individuelt tilpasse opplæring for alle − formalisert og forpliktande samarbeid mellom dei einskilde vidaregåande skulane og andre sentrale aktørar i opplæringa, t.d. nettverk for grunnopplæringa, lokalnettverk og regionnettverk. Sogn og Fjordane har i dag eit desentralisert skuletilbod med 15 vidaregåande skular og til saman 4750 plassar. Opplæringstilbodet ved skulane blir regulert kvart år ut frå søkjartal og ønskje frå søkjarane, næringslivet og skulane. Sogn og Fjordane har i dag delvis fritt skuleval. Dette inneber at elevane må søkje den næraste skulen som har tilbodet han/ho primært ønskjer. Elevane som uavhengig av val av skule må bu på hybel, har fritt skuleval. Det viser seg at elevane i praksis har fritt skuleval. 33
Ei organisering med mange små sjølvstendige einingar, gjer at kvar eining får lita slagkraft og er sårbar for endringar i og krav frå omgjevnadene. Døme på dette kan vere rekruttering av pedagogisk personale og konsekvensar av årlege endringar i opplæringstilbodet. Ein av konsekvensane av den årlege reguleringa av opplæringstilbodet har vore overtal av lærarar. Dagens skulestruktur gir eit godt utgangspunkt for å skape fleksibilitet i tilbodet og gode læringsmiljø. I tillegg gir denne strukturen god kontakt med lokalt arbeidsliv og andre lokale instansar. Føremonar: - strukturen gir god kontakt med lokalt næringsliv og arbeidsliv - gjer det mogeleg for elevar og vaksne å bu heime - fylket har ressursentra/regionale utviklingsaktørar spreidde over heile fylket - gjer vidaregåande opplæring tilgjengeleg for dei fleste unge og vaksne med og utan rett Ulemper: - små fagmiljø - sårbare for endringar i ynskje frå elevane og krav frå nærings- og arbeidsliv - lite forutsigbarheit for skulane – nedlegging og oppretting av klassar år for år gjer det vanskeleg å planleggje og kan gje ujamn kvalitet på opplæringa Når det gjeld målgruppa ungdom (16-åringar) viser oversikter over elevgrunnlaget i åra fram til 2011 ein liten vekst i høve til dagens elevtal. Det vil tilseie at endringane i perioden fram til 2011 for fylket sett under eitt, bør kunne taklast innan ei dimensjonering tilsvarande dagens nivå. Konsekvensar av eit stabilt elevtal er at oppretting av nye studieretningar/fleire elevplassar ved ein skule/i ein region vil føre til nedgang i søkjartal ved andre skular/andre regionar. Utfordringane er: - å oppretthalde eit desentralisert tilbod, samstundes skal dette skal skje innafor dei økonomiske rammene vi har - å sikre høg kompetanse ved alle skulane - å sikre ein nødvendig grad av stabilitet m.o.t. planleggings- og utviklingsarbeid - å gje eit opplæringstilbod som er fleksibelt i høve til tid og stad - at flest mogleg skal få bu heime under opplæringa - måloppnåing i høve til motstridande interesser: o eit tilbod tilpassa søkjarane – eit tilbod tilpassa næringslivet sine behov o eit tilbod tilpassa søkjarane sine ønskje og næringslivet sine behov og samstundes skal det takast omsyn til kravet til oppfylling o fritt skuleval og samstundes eit ønskje om stabilitet og forutsigbarheit for skulane Dersom det skal vere mogleg å oppretthalde ein desentralisert tilbodsstruktur, og samstundes sikre forutsigbarheit og stabilitet, vil det i praksis seie at skulane må ha om lag den storleiken dei har i dag. For dei minste skulane sitt vedkomande kan det vere tale om å ha nådd ei nedre smertegrense. Det kan bli nødvendig å gjere nokre val i høve til mål, og då først og fremst med tanke på målsetjingar som står i motstrid til kvarandre, t.d. fritt skuleval, tilbod etter ønskje frå elevar og næringsliv og kravet til oppfylling. Skulane si utøving av samfunnsrolla og evne til å finne fleksible løysingar blir avgjerande for ei oppretthalding av strukturen slik den er i dag. 34
Page 2 and 3: INNHALD 1. INNLEIING...............
Page 4 and 5: eferansegruppa skal få inngåande
Page 6 and 7: 2. DEI 8 HOVUDSTRATEGIANE Med bakgr
Page 8 and 9: Det vert sentralt å ta i bruk unde
Page 10 and 11: Ei sak om styrt elevinntak vil bli
Page 12 and 13: 3. HANDLINGSPROGRAM 3.1 Trivsel og
Page 14 and 15: 3.2 Elev- og lærlingmedverknad Læ
Page 16 and 17: i) Samarbeide med PP-tenesta i syst
Page 18 and 19: Nye tiltak - rullering i HO 29.03.0
Page 20 and 21: 3.6 Internasjonalisering Opplæring
Page 22 and 23: Nye tiltak - rullering i HO 29.03.0
Page 24 and 25: j) Nasjonale prøver som ein reiska
Page 26 and 27: vidaregåande skular (opptrapping e
Page 28 and 29: Litteratur/dokument Framtidige stra
Page 30 and 31: App. 3 Entreprenørskap - tiltak En
Page 32 and 33: App. 5 Kvalitet i opplæringa - sys
Page 36 and 37: App. 8 Tilpassa opplæring for alle
Page 38 and 39: omgrepet synonymt med vaksenopplær
Page 40 and 41: prosjektet ”Ungt entreprenørskap
Page 42: Vedlegg 2 Nettbasert grunnkurs i HA

2004-2007 - Sogn og Fjordane fylkeskommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?