BAMA Årsrapport 2010

Design: Creuna, produksjon: Konsis Grafisk AS, foto: Bo Mathisen, Rune Kongsro, BAMA arkiv, Colorbox. Miljødeklarert papir, TCF. 

BAMA Årsrapport 2010 – En fersk historie 

BAMA ÅRSRAPPORT 

www.bama.no 

BAMA Gruppen AS, postboks 123, Økern, 0509 Oslo, 

tlf.: 22 88 05 00, faks: 22 88 05 01

historikk 

2010 historikk 

OM EN BANAN. Samtidig er det historien 

om BAMA. I over hundre år har vi levert fersk 

frukt og grønt til det norske folk. For å klare 

dette har vi bygget opp vår virksomhet rundt 

det ufravikelige kravet om ferskhet. Det handler 

om kunnskap og erfaring. Det handler om 

presisjon og avansert logistikk. Og det handler 

om å møte stadig skift ende og mer kresne krav 

fra norske forbrukere. 

Velkommen til BAMAs årsrapport for 2010. 

EN FERSK HISTORIE. 

DETTE ER 

BAMA 

/SIDE 2-3 

BAMA er landets ledende 

leverandør av frukt og 

grønnsaker. Vår visjon 

er et ferskere og sunnere 

Norge. I 2011 feirer vi vårt 

125-års-jubileum. 

FREMTIDEN 

ER FERSK 

/SIDE 4-5 

BAMA spiller på lag 

med viktige trender: 

sunn livsstil og sunn 

mat. Å endre vaner er en 

viktig del av jobben vår, 

sier adm. direktør Rune 

Flaen i BAMA. 

Januar • Omfattende annonsekampanje med 

idrettsprofiler som oppkjøring mot O L starter. • 

Tilbaketrekking av salatprodukter, for høyt bakterieinnhold 

påvist. 

April • Flere salat- og grønnsaksprodukter lanseres av 

Å bringe BAMA 480.000 Industri. tonn 

ferskvarer Mai • i Bunnpris året ut til avslutter samarbeidet med BAMA. 

17.500 • kunder. Ny 3-års-avtale Det er om vår leveranser av fruktkurver til 

virksomhet DnBNor – blir kort inngått. fortalt. • Floriss og Servicehandel er 

Én av utfordringene sentrale leverandører er at til Eurovision Song Contest. 

• Lansering av rød Cevita juice. 

64% av varene importeres. 

Juni • Flest deltagere i Styrkeprøven sørger for at 

vandretrofèet går til BAMA. • Egen transportvirksomhet 

samlet i ett selskap; BAMA Logistikk AS. • 

Kokkelandslaget med i stor kampanje for norske produkter. 

FRA JORD 

TIL BORD 

arbeid. 

/SIDE 6-7 

STRATEGISK 

INNOVASJON 

/SIDE 8-9 

Juli • Statoil tilbake som kunde i BAMA Servicehandel. 

August • BAMA går frem 6 prosentpoeng på 

Synnovates omdømmeundersøkelse. • De fem første 

enhetene i BAMA sertifiseres til Miljøfyrtårn. • BAMA 

Industri mottar IA-prisen i Buskerud for fremragende 

1886 - Etablert som trelasthandel av grunnleggeren 

Christian Marius Emil Matthiessen. 

1905 - Avtale om leveranser av trekasser for transport 

av bananbunter i England og import av bananer til 

Februar • Matkjedeutvalget som skal utrede styrkeforholdet 

i dagligvarehandelen starter sitt arbeide. 

til Norge. 

BAMA handler Skandinavia over ble hele inngått. De første bananene kommer 

verden. Finn ut hvor vi 

Mars • BAMAs første klimaregnskap blir lagt frem. setter spor 1915 og - hva Bananimporten vi gjør i sterk vekst. Egne filialer i sentrale 

• BAMA, HSH og LO arrangerer kongress i Costa Rica for å trå varsomt byer etableres. og bidra Uttrykket ”Banan-Matthiessen” etablert 

mellom bananeksportører og Europeiske importører. positivt. på folkemunne. 

Tema; CSR i bananindustrien. 

1920 - Importen av bananer ble frigitt i 1919. Selskapet 

ekspanderer sterkt og kapasiteten på modningsrommene 

i Stiftsgården og Statholdergården i Oslo er sprengt. 

1930 - Fyffes-bananer var en sterkt etterspurt merkevare 

og et nytt og moderne modneri på Filipstadkaia i 

Oslo står ferdig. 

ET VARSOMT 

AVTRYKK 

/SIDE 10-11 

1940 - All import av frukt og grønnsaker stopper under 

krigen. Det nye modneriet på Filipstad blir ødelagt i en 

eksplosjon i 1943. 

1950 - Valutarestriksjoner innført og Norge helt 

banan løse fra 1947. Andre varekategorier blir omsatt. 

Markedsbalansen gjenopprettet i 1957. Andre tropiske 

produkter en del av sortimentet. 

1960 - Importen av bananer frigitt etter 20 års knapphet. 

Selskapet blir en landsdekkende aktør. Norsk produksjon 

tas opp i sortimentet. Markedet preges av sterk 

konkurranse. 

1970 - Stor byggevirksomhet og oppgradering av 

lokale terminaler. Sterk satsing på kompetanseheving. 

Rammebetingelser preges av norsk landbrukspolitikk 

November • Reklamefilmen ”Frukt og grønt er sunt” 

blir en ”snakkis” og oppnår nærmere 300 000 visninger og markedstilgang sikres gjennom aktiv organisasjonsvirksomhet. 

Frukt og grønt er ikke hva 

på YouTube. • BAMA inngår sponsoravtale med Norges 

Skiforbund innen sportsernæring. det en gang var. Heldigvis. 

Utviklingen fortsetter 

1980 - Selskapets navn endres til BAMA Gruppen AS. 

Desember • Ingen økning i forbruksveksten av og frukt BAMA og bidrar Markedsføring aktivt, og produktopplæring intensiveres. 

grønnsaker i Norge. • BAMA Storkjøkken kåres til Årets Produsentorganisasjonen BAMA Grønt etableres. 

blant annet gjennom å 

leverandør av tre viktige kjedekunder. 

• BAMA blir majoritetseier i Natures Management styrke BV, norsk produksjon. 

1990 - Kampanjen ”5-om-dagen” lanseres og større 

Holland. • Nordic Lunch-salatene ”Good” blir kåret til 

årets produkt av 7-eleven i Sverige. 

sponsoravtaler inngås. BAMA lanserer ferskforedlede 

salater. Store markedsendringer førte til en samordning 

mellom Gartnerhallen og BAMA. Langsiktige samarbeidsavtaler 

inngås med NorgesGruppen og Rema 1000. 

2000 - BAMAs omsetning firedoblet siste 10 år. 

Dette er historien 1 

Dette er BAMA 2 

Adm. direktør 4 

Fra jord til bord 6 

Strategisk Innovasjon 8 

Et varsomt avtrykk 12 

Høydepunkter fra ledelsen 12 

Dagligvare 16 

Storkjøkken 18 

Industri 20 

Servicehandel 22 

Blomster 24 

BAMAs samfunnsansvar 26 

Bamas kultur 30 

Eierstyring 31 

Styrets årsberetning 32 

Resultatregnskap 35 

Balanse 36 

Kontantstrømoppstilling 2005 - Jubileumskampanjen 38 for bananens 100 år i 

Regnskapsprinsipper 

Norge; ”Bendit like 

40 

a banana” lanseres og forsyner markedet 

med 200 millioner bananer. Brennpunkt setter 

Historikk 57 

kritisk søkelys på BAMA og Benditkampanjen. 

BAMA kjøper Nordic Lunch i 2007. 

BAMA BAMA årsrapport 2010 2010 1 57

BAMA er den ledende aktøren i Norge innen 

fersk og ferskforedlet frukt, grønnsaker og 

poteter. I tillegg har vi en voksende posisjon 

innen omsetning av blomster. I 2010 var vi 1800 

ansatte og omsatte for NOK 9 milliarder, mer 

enn noen gang tidligere. 

2010 i korte trekk 

BAMA Gruppen AS ble i 2010 eksponert for flere markedsutfordringer 

som gjenspeiler konsernets samlede omsetning. Det mest foruroligende 

er at forbruksveksten i Norge har stoppet opp for første gang på 30 år. 

Konsernet leverte likevel en samlet omsetning på 9 mrd. kroner som tilsvarer 

en salgsvekst på 8 prosent. Det kan også vises til et historisk sett bra resultat 

på 396 mill. kroner. I dette ligger en kontinuerlig kostnadseffektivisering 

samt oppkjøp av annen virksomhet som er konsolidert i regnskapet 

for 2010. 

OMSETNINGSUTVIKLING 

2006 + 5,8 % 

6 411 

+ 13,7 % 

RESULTATGRAD FØR SKATT 

2006 

2007 

7 055 

+ 10 % 

2007 

+ 6,7 % 

2008 

7 925 

+ 12,3 % 

2008 

+ 3,7 % 

2009 

8 359 

+ 5,5 % 

2009 

+ 4,6 % 

9 007 

+ 7,7 % 

+ 4,4 % 

Dagligvare 

er forretningsområdet som leverer 

frukt og grønnsaker til to av de 

ledende aktørene i dagligvaresektoren, 

NorgesGruppen og Rema 

1000. Forretningsområdet viser en 

stabil utvikling og i sum ble omsetningsveksten 

på 3,7 prosent i forhold 

til 2009. 

Storkjøkken 

er ledende innen salg, markedsføring 

og distribusjon av frukt og grønnsaker 

til hele storkjøkkenmarkedet i Norge. 

Storkjøkkenmarkedet stabiliserte seg i 

2010, etter en økonomisk tilbakegang 

året før. Samlet sett gikk omsetningen 

for dette forretningsområdet ned 

med 0,9 prosent. 

Industri 

utvikler og produserer nye produkter 

og konsepter for ferskforedlet frukt 

og grønt som skal være tilgjengelig 

uansett om forbrukeren befinner seg 

i en butikk, på et spisested eller på 

jobben. Et oppsving i markedet i andre 

halvår bidro til at omsetningen ble 

omtrent på nivå med året før, med en 

svak nedgang på 3,35 prosent. 

Servicehandel 

sørger for at ferske måltidsløsninger 

og frukt og grønt er tilgjengelige 

for folk som er på farten, enten de 

handler på bensinstasjon, i kiosk eller 

i dagligvaren. Dette området har vært 

under press i flere år. Med reorganisering 

og nye kunder i porteføljen er 

plattformen for videre utvikling styrket. 

Omsetningen la seg på nivå med 

fjoråret. 

Blomster 

har gjennom en betydelig volumvekst 

etablert en sterk posisjon i daligvare - og 

servicemarkedet. Blomsterområdene 

viser god utvikling, spesielt innenfor 

dagligvaremarkedet. Ny struktur og 

rendyrking av sortiment har vært 

nøkkelen til dette og blomsterområdet 

viser en omsetningsvekst på ca. 

2 prosent i 2010. 

VI GJØR NORGE FERSKERE OG SUNNERE 

BAMA er en av landets eldste privateide handelsbedrifter. Konsernet omsetter 

og produserer frukt, grønnsaker, blomster, bearbeidede produkter samt andre 

produkter med begrenset holdbarhet. Vårt avanserte system for distribusjon 

sørger for at ferske produkter er tilgjengelige fra både norske og internasjonale 

produsenter til riktig tid, kvalitet og pris. Gjennom vår visjon spiller vi på lag 

med myndighetenes oppfordring til et sunnere kosthold og en sunnere livsstil. 

Virksomheten er strukturert gjennom fem forretningsområder: Dagligvare, 

Storkjøkken, Industri, Servicehandel og Blomster. Selskapets hovedkontor ligger 

på Økern i Oslo. Nærhet til lokalmarkedet er viktig, både i forhold til produksjon 

og våre kunder, og betjenes av 50 driftsenheter rundt i landet. 

125 år i 2011 

Året er 1886. En foretaksom sørlending ved navn 

Christian Marius Emil Matthiessen grunnlegger et 

nytt trelastselskap. I 1905 tar virksomheten en ny 

retning. Matthiessen blir den første i Skandinavia 

som starter import av bananer. Navnet “Banan- 

Matthiessen” oppstår på folkemunne, og blir etter 

hver navnet på selskapet. I 1980 endres navnet til BAMA Gruppen AS. Siden 

starten har BAMA vist seg tilpasningsdyktig gjennom to verdenskriger, harde 

etterkrigsår og under stadig tøffere konkurranseforhold. Vi er stolte av våre 

første 125 år. 

2 BAMA årsrapport 2010 

BAMA årsrapport 2010 3

BAMA spiller på lag med viktige trender: 

sunn livsstil og sunn mat. Å endre vaner er 

en viktig del av jobben vår. 

Norge hatt en gjennomsnittlig vekst på ca 14 prosent. Vi ser også 

at kategorien frukt og grønt faktisk vokser i forhold til andre 

kategorier innen dagligvarehandelen i Norge. Ytterligere motivasjon 

får vi når vi leser rapporten “Totaloversikten” fra Opplysningskontoret 

for Frukt og Grønt (OFG), oppdatert for 2010. Den forteller 

oss at det brede lag av den norske befolkning har et fokus på å 

spise sunt. Litt for mange har imidlertid problemer med å planlegge 

sine innkjøp slik at dette ønsket blir omsatt i praktisk 

handling. Rapporten forteller også at kvalitet er en klart sterkere 

driver enn lav pris når forbrukeren gjør sine valg. 

Kvalitet betyr 

mer enn pris når 

forbrukeren gjør 

sine valg. 

Framsynthet og 

gode idéer har vært 

vårt fundament i 

125 år. Det skal det 

fortsatt være. 

En tydelig visjon ligger til grunn for alt vi foretar oss i BAMA: Vi 

gjør Norge ferskere og sunnere. Måten vi skal bidra på er selvfølgelig 

å få nordmenn til å spise mer frukt og grønt. Utviklingen de siste 

par årene har gitt oss noen ekstra utfordringer. I 2009 gikk det 

samlede forbruket av frukt og grønt tilbake for første gang på 30 

år. I 2010 flatet forbruket ut, og ligger omtrent på nivå med året 

før. Vi ser den samme trenden i resten av Europa, og finanskrisen 

må ta en stor del av skylden. Særlig ser det ut til at frukt velges 

bort i ned gangstider. På toppen av den økonomiske nedgangen 

inntraff den store E.coli-skandalen i Tyskland i mai 2011, med enda 

større og negative konse kvenser for forbruket over hele Europa. 

Vekstdriver for hele bransjen 

Dette gir oss i BAMA ekstra energi til å stå på videre. Og vi har 

ikke bare ambisjoner på egne vegne. Som en stor aktør har vi et 

klart mål om å være en vekstdriver for hele bransjen. I 2011 vil vi 

bruke mer ressurser enn noen gang på markedsføring og kunnskapsbygging 

ut mot publikum slik at sunne intensjoner blir til 

sunne vaner. Samtidig vil vi intensivere arbeidet med produktutvikling 

slik at forbrukeren får et stadig ferskere, sunnere og 

mer fristende tilbud i frukt- og grøntdisken. Framsynthet og gode 

idéer har vært vårt funda ment i 125 år. Det skal det fortsatt være. 

Rune Flaen 

Adm. direktør 

Forbruksutvikling Europa over 5 år 

Folk ønsker å spise sunt 

Til tross for disse tilbakeslagene har BAMA klokkertro på at frukt og 

grønt er en kategori for fremtiden. Sunn livsstil og sunn mat ligger 

høyt på de fleste trendbarometre. Samtidig står disse verdiene 

sentralt i myndighetenes helsepolitiske arbeid. Vi ser også at 

Norge, til tross for nedgangen de siste årene, er blant landene 

med mest positiv utvikling i et litt lengre perspektiv. Mens forbruksnedgangen 

har vært stor i hele Europa de siste 5 årene, har 



Å bringe Vi leverer 480.000 tonn 

ferskvarer i året ut til 17.000 kunder. 

Det er vår virksomhet – kort fortalt. Én av 

utfordringene er at 64 prosent av produktene 

importeres fra flere kontinenter. 

FERSKT OG FRISKT – UANSETT HVOR DET 

KOMMER FRA 

Varestrømmen er livsnerven i BAMA. Hver dag 

flyttes flere tusen tonn ferskvarer mot ulike 

endestasjoner rundt om i Norge. Enkelte produkter 

reiser bare noen kilometer, andre importeres 

bokstavelig talt fra den andre siden av kloden. 

Uansett hvor lang avstanden er fra jord til bord 

må kvaliteten ivaretas på best mulig måte, slik at 

BAMA kan levere ferske og friske varer hele året – 

slik vi lover. 

I 2010 utgjorde varestrømmen fra inn- og utland 

ca. 480 tusen tonn ferske produkter, som fordeler 

seg med 64 prosent import og 36 prosent norsk 

produksjon. Drikkesegmentet med ferskpresset 

juice og smoothies i tillegg til andre ferske produkter 

samt blomster, utgjør også en del av den 

totale varestrømmen. 

BAMA er en global aktør med en stor kontaktflate. 

Vår rolle i verdikjeden er å påta oss hele 

logistikkansvaret fra leverandør og frem til kunder 

i Norge. Gjennom vår historie har vi etablert 

lange og gode relasjoner til produsenter i inn- og 

utland, noe som gir forutsigbarhet og sikrer en 

trygg og jevn tilgang på ferske produkter. 

SMART LOGISTIKK 

Gjennomtenkte og smarte logistikkløsninger er 

avgjørende for at produktene skal komme raskt 

fram til forbrukeren og ha best mulig kvalitet. 

Å korte ned ledetiden fra jord til bord er en 

konstant ambisjon i dette arbeidet. Riktig temperatur 

under transport er også avgjørende. Derfor 

sørger vi for at produktene hele veien befinner 

seg i en ubrutt kjølekjede - uansett opprinnelse. 

TERMINALENE TAR IMOT OG FORDELER 

På vei til forbruker søkes alltid den korteste 

fremføringen av produktene. Over 60 prosent av 

produksjonen vi handler i Norge, leveres direkte 

fra produsentene til våre lokale driftsenheter 

innen 3 timer fra høsting. Produktene er ferskere 

og transporten kortere, noe som har positive 

miljøeffekter. Det meste sendes direkte ut til 

driftsenhetene via vår terminalvirksomhet, mens 

andre produkter har vært innom pakkerier eller 

blir ferskforedlet i industrienhetene. Derfra 

fordeles varene videre ut til kunder gjennom 

forretningsområdene. 

Blomster 

2 500 kunder 

36 % 

Norsk 

produksjon 

300 lastepunkter 

1 250 produsenter 

480.000 

tonn ferskvarer 

64 % 

Internasjonal 

produksjon 

218 lastepunkter 

156 leverandører 

Pakkerier 

Terminaler direkte 

Industriforedling 

STRENGE KRAV TIL SPORBARHET 

Alle produkter skal kunne spores tilbake til 

produsent og opprinnelsessted innen to 

timer. Matvaresikkerhet er ett av våre viktigste 

fokusområder, og det skal sikre trygg mat til 

forbrukeren. 

HELE PRODUKTSPEKTERET – ALLTID 

BAMA skal alltid kunne levere hele produktspekteret. 

Derfor har vi åpne kanaler til produsenter 

andre steder på kloden som raskt kan levere og 

som møter BAMAs strenge krav til kvalitet og 

etisk handel. 

Termi 

naler 

INTERNASJONAL VIRKSOMHET 

For 10 år siden ble Natures Pride i Holland 

etablert. Et selskap som importerer eksotiske 

produkter fra 60 land til 400 kunder over hele 

Europa, deriblant Norge. I 2010 omsatte de for 

107 millioner. Artic Spólka er et polsk grossistselskap 

med god vekst på frukt og grønnsaker. 

I Sverige et det etablert virksomhet av produkter 

og konsepter til servicemarkedet. 

17.000 

daglig leveranser 

Dagligvare 

2 400 kunder 

storkjøkken 

10 800 kunder 

Servicehandel 

1 300 kunder 



Investeringen betaler seg gjennom økt gevinst i hele verdikjeden 

fra produsent til butikk. Dette gjelder også i forhold til miljø, nye 

produkter og sorter, smak og nye produksjonsmetoder som kan 

forlenge sesongen. 

Nærhet til markedet gir kortreiste produkter. Over 60 prosent av 

volumet som produseres lokalt av Gartnerhallens 1250 produsenter, 

leveres innen 3 timer til BAMAs driftsapparat rundt i landet for videre 

distribusjon til kunder i distriktene. Produktene er ferskere og transporten 

kortere, noe som gir positive miljøeffekter. 

Frukt og grønt er ikke hva det en 

gang var. Heldigvis. Nordmenn ønsker 

større variasjon i tilbudet, høy kvalitet og 

kortreist norsk mat. I dag er mangfoldet av 

ferske norske produkter stort. Ikke tilfeldig, 

men et resultat av strategisk innovasjon. 

Vi er stolte av verdiskapningen denne satsingen har ført til. 

Gartnerhallen har tredoblet sin omsetning over de siste ti årene. 

Produksjonsvolumet er økt med 33 prosent, mens totalmarkedet i 

samme periode har sunket med 15 prosent. 

Denne utviklingen har vært mulig rett og slett fordi vi med langsiktighet 

og forutsigbarhet har investert betydelige ressurser i kompetanseutvikling, 

bedre samspill og en helhetlig kvalitetstankegang 

i verdikjeden. Det har også ført til større grad av bearbeiding, både i 

BAMA og i produsentleddet. 

Satsingen er blitt et ”lokomotiv” i utviklingen av frukt og grønnsaksmarkedet 

i Norge, og skal forsterkes i årene fremover. 

Et titalls nye potetsorter er lansert på markedet 

og har bidratt til verdivekst og økt potetforbruk. 

Verdi- og volumvekst på 

produsentleddet 

% 

150 

125 

100 

75 

50 

25 

130% 

33% 

0 

-15% 

-25 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

Resultater fra forskningprosjekter pr. 2010 

• GH verdi • GH totalt • Norsk totalt 

Kilde: GH, OFG,SLF 

PRODUKT BESKRIVELSE OPPNÅDD 

VERDI- 

UTVIKLING 

Bringebær 

Fremme høykvalitetsproduksjon av 

bringebær til konsum og muligheter for 

utvidelse av sesong. 

Økt produksjon fra 0-600 tonn, innført ny sort. 475 % 

(fom 2005) 

Flere av prosjektene bekrefter at jordtemperaturen 

i vekstsesongen påvirker både smaken og 

kvaliteten på produktet. 

De siste ti årene har importert fruk og grønt vokst på bekostning av 

norskproduserte varer i det norske markedet generelt. I BAMA er 

utviklingen annerledes, spesielt når det gjelder verdiskapning. 

Dette har sammenheng med en strategisk prosess som BAMA startet 

i 2000, i tett samarbeid med Gartnerhallen og forskningsmiljøene 

Bioforsk og Nofima. Målsetningen har vært, og er fremdeles, å skape 

varig konkurransekraft og forbruksøkning av norske produkter. Det 

er investert 225 mill. kroner og 82 forskningsprosjekter har vært 

drivkraften bak resultatene som er skapt. 

Arbeidet med å sikre varig verdiskapning og konkurransekraft for 

norsk produsert frukt, grønnsaker og poteter er en kontinuerlig og nødvendig 

prosess for å drive forbruksutviklingen i Norge. I alle prosjektene 

har utgangspunktet vært å utnytte de naturgitte forutsetningene der 

produktene dyrkes. Satsingen har så langt brakt frem over 250 nye 

og smakfulle produktvarianter til det norske markedet. Smaksgulrot, 

snacksgulrot, bedre produksjonsmetoder for moreller og en ny sort 

bringebær er blant eksemplene. Nye prosjekter er i gang, blant annet 

bedret holdbarhet på plommer og epler i tillegg til et prosjekt der 

målet er å doble salget av norsk løk. 

Moreller 

Tomater 

Brokkoli 

Plommer 

Epler 

C02 

Økologisk 

Utvikle kvalitetssystem og produksjonsmetoder 

som sikrer bedre avlinger og 

lengre sesonger. 

Bedre tilpasning av nye tomatsorter til 

markedet i forhold til forbrukerpreferanser 

og smak. 

Northern Weg; sammenligning smak og 

næringsinnhold av produksjon i nordog 

sør-Norge med tysk og spansk. 

Kvalitetsheving, sortsutvikling, økt 

utbytte i norsk plommeproduksjon med 

hovedvekt på bedre kvalitet gjennom 

nye metoder for høsting, sortering og 

lagring. 

Ny dyrkingsteknikk og bedre lagringsmetoder 

skal gi jevnere kvalitet og økt 

omsetning. 

”Carbon footprint”; utvikle en standard 

for måling av den totale miljøbelastningen 

ved et produkt fra produksjon til 

fortæring. 

Styrke kunnskap om produksjon av 

økologiske grønnsaker og frukt for 

å danne grunnlag for ny produksjon 

og økt omsetning. Eget prosjekt for 

øko-potet. 

Norsk morellproduksjon økt med 20 % i 

volum. 

Under arbeid 

Under arbeid 

Nye kvalitetskrav, flere sorter, maskinsortering 

og kjølesystemer. Økning i 

produksjonsarealer. 

59 % 

Ikke verdiberegnet 


212 % 

60 mill kroner investert i eplepakkerier i 2010. Ikke verdiberegnet 

Under arbeid 

Fra 2006 er produksjonen økt fra 330 tonn til 

3200 tonn. Produksjonen av økologisk gulrot 

er firedoblet i perioden. 


930 % 

(fom 2005) 

Beskrivelse av enkelte FiV-prosjekter som er gjennomført og oppnådd verdivekst i perioden. Prosjektene er finansiert av BAMA og Gartnerhallen med støtte fra 

Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Fondet for forskningsmidler. 



LITEN BRIKKE HEVER 

PRODUKTKVALITETEN 

Siden 2009 har BAMA benyttet Temp Tale RF som automatisk 

overvåker temperaturen under transport fra kontinentet. 

Riktig temperatur tilpasset produktet sikrer bedre 

produktkvalitet og reduksjon i svinn. Temperaturavvik 

under transport er nå redusert fra 80 til 20 prosent. 

BAMA har hele verden som 

sitt handelsfelt. Det betyr at vi 

setter spor helt fra åkeren og plantasjen 

fram til forbrukerens kjøkken. Vi har som 

mål å trå så varsomt som mulig, samtidig 

som vi bidrar positivt der vi kan. Vårt arbeid 

med samfunnsansvar er konsentrert rundt 

to hovedområder: Etisk handel og miljø. 

50% 

BAMA har som mål å halvere CO2- 

utslipp fra transport innen 2020. 

HVILKET KARBON-AVTRYKK 

SETTER EN BANAN 

BAMA deltar i et forskningsprosjekt som skal utvikle en egen 

standard for “carbon footprint” – den totale miljøbelastningen fra 

et produkt fra produksjon til fortæring. Målet er at BAMA innen 

2015 skal avdekke “karbonavtrykket” for 80 prosent av det totale 

salgsvolumet. BAMA utarbeider også klimaregnskap basert på den 

internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHGprotokollen). 

Resultatene brukes som grunnlag til forbedringstiltak, 

som først og fremst er knyttet til transport. Målet er at CO2-utslippet 

fra transport skal reduseres med 20 prosent i 2011 og deretter med 10 

prosent hvert år. 

SOSIAL DIALOG 

SOM TILNÆRMING 

Som stor importør og innkjøper bruker BAMA sin 

kommersielle kraft til å skape bedre arbeidsforhold der 

varene produseres. Dette er noe av det viktigste vi gjør 

for å ivareta vårt samfunnsansvar. Til grunn for arbeidet 

ligger tilnærmingsmodellen “sosial dialog”. Det betyr 

at vi fokuserer på å skape resultater gjennom prosesser 

og samhandling, heller enn å stille krav, for eksempel til 

sertifisering. Vår erfaring er at langt flere utfordringer blir 

løst gjennom dialog enn ved å stille absolutte krav. 

ETISKE KRAV 

TIL LEVERANDØRER 

BAMA har siden 2002 vært medlem av Initiativ for etisk handel. 

Medlemsskapet stiller klare krav til kontinuerlig forbedring. 

Gjennom flere år har BAMA arbeidet for å skape bedre samarbeidsforhold 

mellom arbeidstakere og leverandører vi samarbeider 

med, gjennom å stille krav til eierne i viktige handelsetiske 

spørsmål. Alle leverandører, både norske og utenlandske, må 

signere leverandøravtaler som forplikter dem til å følge BAMAs 

etiske retningslinjer og krav i forhold til samfunnsansvar. 

FRA BIL 

TIL TOG 

BAMA har som mål at minst 30 prosent av transport fra 

utlandet skal overføres til jernbane innen 2015. Et annet 

mål er at 60 prosent av mellomtransport til destinasjoner 

som ligger mer enn 50 mil fra Oslo skal overføres til jernbane 

innen 2020. Dette er viktige ledd i arbeidet med å 

redusere klimautslipp og andre miljøpåvirkninger knyttet 

til transport. 

30% 

BAMAs mål er at minst en tredjedel 

av vår transport fra utlandet skal 

overføres til jernbane innen 2015. 

SKOLEPROSJEKT 

I EQUADOR 

30 prosent av bananene vi importerer dyrkes i Equador, en opprinnelse 

vi startet handel fra i 2004. Få barn har tilgang til skole og 

undervisning i dette landet, noe som blant annet kan bidra til barnearbeid. 

Vi ønsket å styrke arbeidsforholdene hos leverandøren og 

bidra til bedre samarbeid mellom lokalbefolkning, fagforening og 

myndigheter. Etter idé fra den lokale fagforeningen ble det satt i 

gang et skoleprosjekt, der også Dole ble med. I april 2007 åpnet den 

nye skolen med plass til 300 elever. I 2010 åpnet siste skolepaviljong. 

De positive effektene er mange: 

• Undervisningen er tredoblet 

• Skolen er blitt en samlingsplass i lokalsamfunnet 

• Bedre samarbeid og tillit mellom lokalbefolkning og myndigheter 

• Større forutsigbarhet i bananproduksjonen 



høydepunkter og betraktninger fra ledelsen 

ledelsens gjennomgang: 

beste driftsresultat 

noensinne i turbulent år 

I et krevende marked leverte 

BAMA i 2010 sitt beste driftsresultat noensinne 

både når det gjelder omsetning og 

resultatgrad. Det vitner om en robust strategi, 

god tilpasnings evne og en høyt kompetent 

organisasjon. 

Omsetningen i 2010 nådde ca. 9 milliarder kroner, 

som er nær 8 prosent høyere enn året før. 

Driftsresultatet endte på 396 millioner kroner. 

Resultatet er ikke minst tilfreds stillende sett i 

lys av turbulente markedsforhold både i Norge 

og internasjonalt samt i begge ender av verdikjeden. 

BAMA oppnådde en volumvekst i 2010 

på ca 3 prosent, mens totalmarkedet i Norge 

viser nullvekst. Det betyr at markedet uten 

BAMAs bidrag hadde fortsatt å gå tilbake. De 

siste årene kan BAMA vise til en volumvekst 

som er dobbelt så høy som total markedet – 70 

prosent mot 35 prosent. 

Sterkt bidrag fra internasjonal 

virksomhet 

Det gode resultatet for BAMA i 2010 skyldes ikke 

minst positive bidrag fra våre inter nasjonale 

virksomheter i Nederland, Polen og Sverige. Først 

og fremst selskapet Nature’s Pride i Nederland 

som gjør det svært bra med sin satsing på eksotisk 

frukt til det europeiske markedet, og fortsatte 

å levere godt også i 2010. Selskapet besitter 

en formidabel kompetanse når det gjelder eksotiske 

produkter og foredling av disse. Resultatet 

til Nature’s Pride for 2010 er konsolidert inn i 

BAMAs regnskap i forhold til vår relative andel. 

Gode resultater i dagligvareomsetningen i 

Norge er en annen viktig faktor. Dette er ikke 

minst viktig siden dagligvare utgjør 70 prosent 

av omsetningen i BAMA. Målet i dette segmentet 

er at vi klarer å skape overproporsjonal 

vekst i vår kategori – at frukt og grønt vokser 

mer enn den øvrige omsetningen i butikkene. 

Det har vi klart de siste årene, og slik var det 

også i 2010. Resultatet ble oppnådd til tross for 

at Bunnpris-kjeden avsluttet sitt samarbeid med 

NorgesGruppen i 2010. Det betyr samtidig at 

kjeden ikke lenger er kunde av BAMA, med unntak 

av butikkene på Møre. Dette medførte et 

bortfall på ca 6,5 prosent av BAMAs omsetning 

gjennom NorgesGruppen. 

Området Servicehandel er rammet ekstra hardt 

av endringene i markedet. Dette skyldes ikke 

minst at våre produkter på bensinstasjoner og 

kiosker møter hardere konkurranse gjennom 

utvidede åpningstider i dagligvarehandelen. 

Det arbeides målrettet videre med produktutvikling 

på området, samtidig som produksjon 

og distribusjon effektiviseres gjennom bedre 

utnyttelse av ressursene i resten av BAMAsystemet 

. Øvrige områder har i hovedsak levert 

i samsvar med forventninger, og arbeider videre 

i henhold til fastlagte strategier. 

Internasjonal uro 

Finanskrisen gjorde seg gjeldende også i 2010, 

og markedet for frukt og grønt i Norge er fortsatt 

preget av den betydelige tilbake gangen 

som fant sted i 2009. Omsetningen i bransjen 

flatet imidlertid ut i 2010, noe vi velger å tolke 

som et signal om at markedet er i ferd med 

å snu. Likevel bidrar mange faktorer til fortsatt 

usikker het både ute og hjemme. E.coliskandalen 

i Tyskland våren 2011 har ført til at 

salget av frukt og grønt i er halvert i Europa, 

og det vil ta tid å bygge opp tilliten til varegruppen. 

Samtidig preges hele EU-sonen av 

store finansielle problemer i land som Hellas 

og Spania. Særlig frukt er en varegruppe som 

er utsatt i nedgangstider. Globalt ser vi at en 

voksende middelklasse i land som India, Kina 

og Brasil bidrar til press på priser og varetilgang, 

ikke minst når det gjelder frukt av høy 

kvalitet. Klimaendringer og naturkatastrofer 

i flere deler av verden har gjort forholdene 

NØKKELTALL 2010 2009 2008 2007 2006 

i millioner kr 

RESULTATREGNSKAP 

Driftsinntekter 9 006,8 8 359,0 7 924,7 7 055,1 6 411,3 

Driftsresultat 395,9 363,3 299,0 317,9 362,7 

Resultat før ekstraordinære poster 401,2 391,4 300,3 475,1 375,8 

Ordinært resultat etter skatt 1 259,1 273,6 202,5 368,1 261,2 

BALANSE 

Omløpsmidler 1 606,4 1 255,6 1 188,4 1 205,3 1 200,8 

Anleggsmidler 1 130,3 986,1 1 027,1 803,8 783,5 

Sum eiendeler 2 736,7 2 241,7 2 215,5 2 009,1 1 984,3 

Kortsiktig gjeld 1 747,1 1 480,6 1 529,3 1 408,7 1 366,6 

Langsiktig gjeld 246,8 152,5 148,6 115,9 141,0 

Egenkapital (inkl. minoritetsinteresser) 742,8 608,6 537,6 484,5 476,7 

LIKVIDITET 

Kontantstrøm 2 443,6 445,8 356,7 490,6 379,6 

Netto rentekostnader(+)/inntekter(-) -5,3 -28,1 -1,3 -157,2 -13,1 

NØKKELTALL 

Likviditetsgrad 1 % 3 91,9 84,8 77,7 85,6 87,9 

Overskuddsgrad % 4 4,7 4,8 4,2 6,9 6,0 

Omløpshastighet 5 8,7 10,7 9,1 11,1 9,5 

Totalrentabilitet % 6 40,4 52,0 38,4 76,2 57,5 

Soliditet % 7 27,1 27,1 24,3 24,1 24,0 

Kundekredittid dg 8 20 21 23 22 22 

Leverandørkredittid dg 9 26 25 26 28 29 

Lagring varer dg 10 8 7 7 13 19 

Lagring varer dg ex. Gro Industrier 10 8 7 7 7 7 

Omsetning pr.årsverk, mill.kr. 11 4,6 4,6 4,2 4,1 3,9 

Definisjoner : 

1. Resultat før ekstraordinære poster fratrukket skatter. 

2. Ordinært resultat etter skatt + ordinære avskrivninger. 

3. Omløpsmidler i prosent av kortsiktig gjeld. 

4. Driftsresultat + finansinntekter i % av salgsinntekter. 

5. Driftsinntekter / Omløpsmidler - rentefri gjeld + anleggsmidler 

(Rentefri gjeld = korts.gjeld - kassekreditt + utsatt skatt) 

Frukt & grønnsaker, volumutvikling 

% 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

• BAMA volum %-vis vekst fra 2000 

• Totalmarkedet %-vis vekst fra 2000 

6. Overskuddsgrad x omløpshastighet 

7. Egenkapital 31.12 x 100 / Totalkapital 

8. Kundefordringer gj.snitt av 1.1 og 31.12 x 360 / Salgsinntekter x 1,14 

9. Leverandørgjeld gj.snitt av 1.1 og 31.12 x 360 / Varekjøp x 1,14 

10. Varebeholdning gj.snitt av 1.1 og 31.12 x 360 / Varekost 

11. Driftsinntekter / Årsverk 

kilde: BAMA/OFG/SSB/SLF 

69% 

35% 

Det er innovativ produktutvikling og aktiv markedsføring 

har dannet grunnlaget for BAMAs vekst. 



vanskelige for mange produsenter. Dette 

bidrar ytterligere til krevende betingelser for 

BAMA, siden 64 prosent av varestrømmen 

består av import. På den positive siden må 

det nevnes at Norge er et unntaksland når 

det gjelder utviklingen innen kategorien frukt 

og grønt. Mens forbruksnedgangen har vært 

stor i hele Europa, har Norge hatt en gjennomsnittlig 

vekst på ca 14 prosent de siste 5 årene. 

Det er også viktig å påpeke at frukt og grønt 

faktisk vokser relativt i forhold til andre kategorier 

innen dagligvarehandelen i Norge. 

Riktig respons og aktiv utdanning 

Resultatet for 2010 skyldes ikke minst at vi 

evnet å utvikle og presentere nye produkter og 

kons epter som forbrukere og våre profesjonelle 

partnere etterspør. Denne evnen vil fortsatt 

være nøkkelen til å lykkes. Produktutvikling vil 

alltid innebære en balansegang mellom å levere 

det markedet ønsker og å utdanne markedet 

gjennom å tilby nye varianter. Som en stor aktør 

har BAMA en klar ambisjon om å skape vekst i 

vår kategori. Det gjør vi gjennom å kombinere 

innovativ produktutvikling med aktiv markedsføring. 

I 2011 vil vi intensivere innsatsen både 

innen inno vasjon, markedsføring og kunnskapsformidling 

til forbruker. Blant annet vil det 

bli investert 80 millioner kroner i markedsføring, 

som er mer enn noe tidligere år. Trendovervåking 

vil fortsatt stå sentralt. Et blikk mot de langsiktige 

forbrukertrendene i Norge og internasjonalt 

forteller oss at kunden i økende grad etterspør 

lette produkter – “mindre kål og mer salat”. 

Dette gjelder både frukt og grønnsaker. Det 

betyr samtidig at fokuset vil flyttes fra volum 

(vekt) til verdi når vi skal skal måle vår fremgang. 

I lys av E.coli-utbruddet og den voldsomme 

medie oppmerksomheten blir det også avgjørende 

å fortsette det systematiske arbeidet 

med matsikkerhet gjennom hele verdikjeden. 

BAMA har en klar intensjon om å sette bransjestandarden 

på dette viktige området. Det skal 

være trygt å spise frukt og grønt i Norge. I forhold 

til samfunnsansvar vil vi også videre føre 

vårt målrettede arbeid innenfor områdene etisk 

handel og miljø – begge av særlig viktighet fordi 

BAMA handler over hele verden. 

Nødvendig omorganisering 

BAMA Gruppen startet i 2009 på en 

omorgani sering rettet mot å tydeliggjøre 

et selvstendig markeds- og resultatansvar i 

de respektive forretningsområdene. Formelt 

betyr det at enhetene går fra å være divisjoner 

til å bli egne aksjeselskap. Denne prosessen 

fortsatte gjennom 2010 og pågår fortsatt. 

BAMA skal først og fremst vokse gjennom 

organisk vekst, og vi tror slik fokusering er 

nødvendig for å få til dette. Det vil også bidra 

positivt til arbeidet med effektivisering. Dette 

er en krevende prosess for alle involverte, men 

vi mener sterkt at en kraftsamling og et skjerpet 

faglig fokus rundt de enkelte forretningsområder 

er nødvendig for at vi skal kunne ta 

ut vårt fulle potensial og nå våre mål. 

Unik styrke i organisasjonen 

BAMA er en kunnskapsorganisasjon. Mange 

av våre medarbeidere har vært i faget i mange 

år og opparbeidet en kompetanse og erfaring 

av uvurderlig verdi, ikke minst når markedet 

er turbulent. Koblet sammen med nye krefter 

med nye idéer gir det en organisasjon som 

ledelsen med rette er stolt av. Dette er selve 

motoren i BAMA. En motor krever vedlikehold, 

smøring og drivstoff, og vi har passet på å 

skjøtte HR-arbeidet godt også i 2010. Et av 

resultatene er at sykefraværet er redusert til 

6 prosent mot 7,6 prosent i 2009, noe som 

innebærer store kostnadsreduksjoner i tillegg 

til de allmenne gevinstene. I 2011 har BAMA 

som mål å oppnå en volumvekst på 8 prosent. 

Resultatene fra 2010 gir oss tro på at den retningen 

vi har satt er riktig, og vi ser fram til å 

jobbe videre mot vår visjon: BAMA skal gjøre 

Norge ferskere og sunnere. 


GRUPPEN AS 

SENTRAL 

STAB 

TRADING 


DAGLIVARE AS 

BARE 

DRIFT AS 


STORKJØKKEN 

AS 


SERVICE- 

HANDEL AS 


BLOMSTER 

HOLDING AS 


INDUSTRI AS 


EIENDOM AS 

BAMAs konsernledelse har i 

2010 bestått av, fra venstre; 

Øyvind Briså 

konserndirektør inngående 

varestrøm, pakkerier og 

logistikk. 

Atle Beyer 

konserndirektør industri og 

foredlingsvirksomhet. 

Odd Lindstad Johansen 

konserndirektør storkjøkken, 

servicehandel, eiendom og 

egen logistikkvirksomhet. 

Jarle Gjerde 

konserndirektør finans, 

økonomi, IT og personal. 

Wenche Holen 

konserndirektør blomster og 

strategiske prosesser. 

Rune Flaen 

Adm. direktør 


dagligvare 

Etter en negativ utvikling i 2009, viser 

totalmarkedet på frukt og grønt en forsiktig 

økning i 2010. For dette forretningsområdet ble 

omsetningen for året som helhet omtrent på 

nivå med året før, men med en markert bedring 

andre halvår. 

bAMAs leveranser til dagligvaremarkedet 

skjer gjennom to 

kanaler, BAMA Dagligvare AS 

(NorgesGruppen) og BARE Drift AS 

(REMA 1000). Vårt hovedfokus er det samme i 

begge kanaler; å bidra til at kjedekundene når 

sine mål. Det krever at vi spiller aktivt med i 

realiseringen av deres konsepter. Et eksempel 

er REMA 1000s nye store modellbutikk på 

Lillestrøm, med en egen “ferskvaregate”. Vår 

evne til å bidra positivt i satsinger som denne 

er avgjørende for vår utvikling. Et beslektet 

mål er at vi klarer å skape overproporsjonal 

vekst i vår kategori – at frukt og grønt vokser 

mer enn den øvrige omsetningen i butikkene. 

Det har vi oppnådd de senere årene, og slik var 

det også i 2010. 

Lavpris vokser mest 

Samlet sett kommer det mest positive omsetningsbidraget 

fra lavpriskjedene, med Kiwi 

og REMA 1000 i spissen, som begge økte sin 

markedsandel på frukt og grønt gjennom året, 

noe vi tar som et tegn på at vi har lykkes med 

vår målsetning. Men også supermarkedene 

kommer sterkt tilbake etter en svakere utvikling 

i 2009. I 2010 avsluttet Bunnpris-kjeden 

sitt samarbeid med BAMA , med unntak av 

kjedens butikker på Møre. Dette medførte et 

bortfall på ca 6,5 prosent av BAMAs omsetning 

i dagligvaredivisjonen. Dette rammet 

særlig Trøndelag og Nordland, der Bunnpriskjeden 

har sitt hovedmarked. Likevel vokste 

totalomsetningen i divisjonen med 3,7 prosent 

i forhold til 2009. Arbeidet med kostnadseffektivisering 

fortsatte gjennom året, med et 

særlig fokus på områdene der bortfallet av 

Bunnpris har redusert omsetningen. 

Mer kresne kunder 

Prisene på frukt og grønt viser en stigende 

trend som følge av at verdensøkonomien er i 

bedring etter finanskrisen. Samtidig blir forbrukerne 

mer bevisste, både når det gjelder 

næringsinnhold, kvalitet og utvalg. Mange 

ønsker mer smak og flere varianter, noe som 

blant annet gjenspeiles i utvalget av tomater, 

som har blitt vesentlig større de senere årene. 

En annen trend er at publikum ønsker større 

utvalg av ferdigkuttet frukt og grønt – det 

vi kaller ferskforedlet. Kjedene må svare på 

disse trendene i sine konsepter, og samtidig 

erkjenne at en stor del av kundegruppen er 

prisbevisste. 

Klare mål om økt omsetning 

BAMA vil fortsette å jobbe tett sammen med 

kjedene for å øke salget per kunde og gjøre 

frukt og grønt til en vekstdriver. Vi skal bygge 

videre på den positive trenden fra slutten av 

2010 og målet er en klar volumøkning for 2011. 

BAMAs kjedekunder har definert klare vekstmål 

i årene fremover og divisjonens ambisjoner 

er å bidra positivt ved at kategorien frukt 

og grønt får en overproposjonal vekst på 8 

– 10 prosent. Vårt viktigste bidrag er å bli enda 

bedre til å levere ferske, fristende varer i riktig 

utvalg og til riktig pris. Samtidig må vi kjenne 

kjedenes strategi og tankegang og bidra med 

vår kunnskap slik at de lykkes, blant annet 

gjennom opplæring ute i butikkene. Vi vil også 

fortsette å dra veksler på BAMAs samlede 

kompetanse, blant annet gjennom å utvikle 

nye ferskforedlede produkter og varianter i 

samarbeid med industridivisjonen. 

Omsetningsutvikling 

2006 

2007 

2008 

2009 

2010 

Dagligvare utgjøres av to hovedkanaler: NorgesGruppen (NG) og 

Rema 1000 (BaRe). NorgesGruppen omfatter kjedeneprofilene 

Meny, Ultra, Spar, Joker, Kiwi og de assosierte lokalkjedene CC, Safari, 

og Helgø Matsenter. Varestrømmen til NorgesGruppen organiseres 

og driftes gjennom BAMA Dagligvare AS og tilsvarende til REMA 

1000 gjennom BaRe Frukt og Grønt AS. 

6 529 

+ 3,7 % 

6 296 

+ 9,6 % 

5 747 

+ 13,1 % 

5 027 

+ 17,7 % 

4 272 

+ 12,9 % 



storkjøkken 

Markedet for frukt og grønt til storkjøkken 

stabiliserte seg i 2010, etter å ha vært preget av en 

økonomisk tilbakegang i 2009. BAMA ser positivt 

på utviklingen framover og økt omsetning 

til offentlig sektor er en av flere faktorer som gir 

grunn til optimisme. 

bAMA Storkjøkken AS er forretningsområdet 

som betjener markedet 

gjennom tre kanaler: HoReCa 

(hotell, restaurant og catering), 

Offentlig Sektor og Bedriftsmarkedet (inkludert 

Jobbfrukt). Målsetningen i alle kanalene er at 

BAMA skal oppleves som sine kunders beste 

samarbeidspartner. Tilbudet dekker behovet 

gjennom hele døgnet og omfatter konsepter 

både for frokost, lunsj, middag og mellommåltider. 

Samlet sett gikk omsetningen ned 

med 0,9 prosent i 2010. Siste halvår viste imidlertid 

en klart positiv utvikling, og trenden ser 

ut til å fortsette i 2011. En vekst i omsetningen 

mot offentlig sektor på over 12 prosent var 

det mest positive bidraget. Flere store nye 

kontrakter ble inngått i denne kanalen, og 

kom som et resultat av en dedikert satsing på 

anbudskonkurranser. Veksten i offentlig sektor 

ble oppnådd til tross for at Skolefrukt gikk tilbake 

med 13 prosent. Bedriftsmarkedet ligger 

omtrent på nivå med 2009, mens HoReCa gikk 

noe ned. Året viste også at vi blir utfordret 

av stadig sterkere konkurranse, ikke minst av 

små lokale og regionale aktører som slår seg 

sammen til mer slagkraftige enheter. 

Mer BAMA på tallerkenen 

Innovasjon er avgjørende for å lykkes innen 

storkjøkkenmarkedet. Vi overvåker trender og 

kommuniserer aktivt med våre kunder for å 

avdekke nye behov og ønsker. Vi jobber tett 

med både BAMA Industri og BAMA Trading om 

nye konsepter og produkter. Flere nye konsepter 

ble innført i fjor, blant annet Brain Food for 

Radisson Blu-hotellene (lansert 2011). Under 

mottoet “Mer BAMA på tallerkenen” har det 

også vært arbeidet systematisk for å bygge 

kunnskap om at mer frukt og grønt på gjestenes 

tallerken reduserer kostnader – samtidig 

som det gjør måltidet mer fristende og fargerikt. 

Vår produktkvalitet, innovasjon og 

leveransepresisjon er høyt verdsatt i markedet. 

Det ble igjen bekreftet i 2010 ved at vi 

ble kåret til årets leverandør både av Umoe 

Restaurant Group, Choice-hotellene og Gressgruppen 

(et innkjøpssamarbeid mellom Rica 

Hotels, Compass Group Norge og The Rezidor 

Hotel Group). 

Mål om høyere vekst enn markedet 

Produktutvikling vil være sentralt også i 

satsingen framover, basert på noen tydelige 

trender i markedet: ønsket om sunn, næringsrik 

og gjerne kortreist mat levert gjennom 

konsepter som er enkle å håndtere og servere. 

Det er viktig at vi evner å respondere raskt på 

nye ønsker og behov og her vil samarbeidet 

mellom BAMA Industri og BAMA Trading fortsatt 

være en sentral arena. BAMA Storkjøkken 

har lagt en strategiplan mot 2014 der målet 

er at divisjonen skal ha en høyere vekst enn 

markedet totalt. Planen ligger fast og er forankret 

i at vi skal være kundens beste samarbeidspartner. 

Det krever igjen at vi er best på 

produktutvikling og innovasjon og at vi har et 

særlig fokus på de siste leddene i verdikjeden. 

Samtidig fortsetter innsatsen for å gjøre driften 

mer kostnadseffektiv. Med dette fokuset 

skal dette forretningsområdet befeste og 

styrke sin ledende posisjon i markedet i årene 

framover. 


15 % 

2006 

2007 

2008 

2009 


BAMA Storkjøkken AS er ledende innen salg, markedsføring og 

distri busjon av frukt og grønnsaker til storkjøkkenmarkedet i 

Norge. Forretningsområdet betjener markedet gjennom hovedkanalene 

HoReCa (hotell, restaurant og catering), offentlig sektor 

og bedriftsmarkedet. 

1 316 

- 0,9 % 

1 329 

- 5,8 % 

1 411 

+ 14,3 % 

1 235 

+ 18,1 % 

1 045 

+ 2 % 



industri 

Ferskforedlede produkter er et viktig 

virkemiddel for å øke det samlede forbruket 

av frukt og grønt. Som en ledende leverandør 

innen dette segmentet kunne BAMA Industri 

notere flere positive utviklingstrekk gjennom 

2010. 

produktene fra BAMA Industri AS 

når forbruker både gjennom dagligvare- 

og storkjøkkenkanalene i 

tillegg til andre, eksterne kundesegmenter. 

Produksjonen i dette forretningsområdet 

omfatter ferskforedlede og påsmurte 

produkter. Et nært samarbeid med alle kan a - 

lene er derfor avgjørende for å lykkes med 

produkter som treffer forbrukernes behov. 

Omsetningen for 2010 ligger omtrent på nivå 

med året før. Et oppsving i markedet kunne 

registreres i andre halvår, og den har fortsatt 

inn i 2011, noe som gjenspeiler den generelle 

utviklingen i økonomien. Enkle, ferske og 

sunne måltidsløsninger er en sterk forbrukertrend, 

og ferskforedlede varianter utgjør en 

økende andel av den samlede omsetningen 

av frukt og grønt. Ikke minst har ferdigkuttede 

salater vist seg å være en favoritt blant publikum. 

En rekke nye produktvarianter ble derfor 

lansert i 2010. 

Interessen er økende også innen storkjøkken, 

der ferdigkuttede produkter frigir tid til andre 

deler av matproduksjonen og service overfor 

gjestene. 

Nye anlegg åpnet 

Produktene fra BAMA Industri er basert på 

de beste råvarene fra utvalgte produsenter i 

Norge og utlandet. Kjerneproduktene er poteter, 

salater, grønnsaker og påsmurt. Råvarene 

bearbeides og pakkes på en skånsom måte for 

å sikre førsteklasses kvalitet. De avgjørende 

faktorene for å lykkes er topp produktkvalitet, 

riktig pris og et sortiment som er interessant 

for forbruker og forhandler. For å bli enda 

bedre på disse dimensjonene ble det foretatt 

en reorganisering i 2010, og hele sortimentet 

ble satt sammen på nytt. Det ble også åpnet 

nye anlegg i Tromsø og Bergen for produksjon 

av påsmurte produkter. Arbeidsmiljøet har 

vært i fokus også i 2010, og innsatsen på 

dette om rådet fikk en ekstra anerkjennelse i 

2010 ved at BAMA Industri ble kåret til årest 

IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) i Buskerud. 

Høye ambisjoner om vekst 

BAMA Industri har høye ambisjoner for årene 

framover, og målet er å doble omsetningen 

innen 2014. Veksten skal komme innen de 

kjerneområdene som alt er definert (poteter, 

salater, grønnsaker og påsmurt), samtidig 

som vi aktivt overvåker trender innen frukt 

og grønt, ikke minst i utlandet, og utvikler 

produktporteføljen i tråd med dette. Uansett 

er målet å gjøre det enklere for forbrukeren 

å velge sunne alternativer, de skal få en opplevd 

merverdi og samtidig spare tid. I tråd 

med denne ambisjonen lanserer vi to helt 

nye produktkategorier i 2011; Baby Leaf (små, 

spede salatblader høstet tidlig) og kuttede 

grønnsaker. 

Vi vil også holde et skarpt fokus på kostnader 

og søke å gjøre verdikjeden stadig mer effektiv 

gjennom komptansebygging, teknologiutvikling 

og optimal logistikk. Organisatorisk 

vil satsingen baseres på det fundamentet 

som allerede er lagt, og ledelsens agenda vil 

fortsatt styres av vår egen “5 om dagen”-liste: 

kvalitet, produktutvikling, kostnadseffektivitet, 

personalledelse og salg. 


2006 

2007 

2008 

2009 


BAMA Industri AS produserer ferske bearbeidede og påsmurte 

produkter til BAMAs storkjøkken- og dagligvarekunder, i tillegg til 

andre, eksterne kundesegmenter. Produktsortimentet varierer fra 

ferdig kuttede salater, frukt og grønnsaker til fløtegratinerte og 

kokte poteter, samt måltidsløsninger og flere andre rå og kokte 

produkter. 

486 

- 3,3 % 

503 

+ 3,8 % 

485 

- 0,1 % 

485 

+ 18,8 % 

409 

+ 22,5 % 



servicehandel 

Markedet som betjenes av dette forretningsområdet 

er under press fra flere kanter. 

Gjennom ny organisering, fokus på produktutvikling 

og lovende resultater i Sverige har 

divisjonen i 2010 styrket sin plattform for videre 

utvikling. 

bAMA Servicehandel leverer 

frukt og grønt, drikke, måltidsløsninger 

og påsmurte produkter 

i første rekke til kiosker og 

bensin stasjoner. Dette er en kanal som har 

vært under press i flere år. Åpningstidene i 

dagligvare butikker er betydelig utvidet, og 

dette har bidratt til lavere omsetning av 

daglig vareprodukter i andre kanaler. Dette 

gjenspeiles i divisjonens omsetning for 

2010. Den ligger omtrent på samme nivå 

som i 2009, som var et markert nedgangsår. 

Situasjonen krevde en kritisk gjennomgang 

av driften, og det ble avdekket at distribusjon 

utgjorde en for stor del av kostnadsbasen. 

Virksomheten er derfor reorganisert ved at 

produktstyringen overtas av de øvrige forretningsområdene 

i BAMA. Ferske produkter 

leveres av BAMA Trading, bearbeidede produkter 

av BAMA Industri, mens kundeservice 

ivaretas av BAMA Storkjøkken. Den formelle 

omorganiseringen skjedde sent i 2010, mens 

2011 blir året for full iverksetting. Året ellers ble 

preget av at Statoil kom tilbake som kunde 

på påsmurte produkter. Dette er den største 

aktøren i markedet, og utgjør 30 prosent av 

divisjonens omsetning. 

Gjennombrudd i Sverige 

Gjennom det heleide selskapet Nordic Lunch 

har BAMA etablert en sterk posisjon i Sverige, 

med fokus på salater og påsmurte produkter. 

Viktige kunder har vært kiosk-kjedene 

Pressbyrån og 7-Eleven, som begge eies av 

Reitangruppen. I 2010 kom det til to nye 

store kunder – Statoil i Sverige og bensinstasjonkjeden 

OK Q8. Året markerte dermed 

et gjennombrudd i nabolandet, og omsetningen 

for 2011 anslås til en dobling i forhold 

til 2009. Dette kommer som et resultat av et 

langsiktig systematisk arbeid og BAMAs posisjon 

som profesjonell aktør. Betydelig ekspansjon 

er planlagt basert på disse nye kontraktene. 

Kjernen i satsingen vil være det sterke lokale 

fagmiljøet i Lindesberg nord for Ørebro. Det 

er også inngått avtale om leie produksjon i 

Varberg i Syd-Sverige. Nordic Lunch eier også 

et logistikkselskap i Sverige – Landet Rundt. 

Som følge av manglende resultatutvikling vil 

det her bli vurdert strukturelle grep i 2011. 

Produktutvikling er nøkkelen 

Kundene i servicehandelsegmentet er mottakelige 

for nye produkter og konspeter. Det 

viser blant annet suksessen med “Good”- 

salater i Sverige. Høy kvalitet, kundetilpasset 

innpakning og tilbehør gjorde at konseptet 

ble kåret til “Årets produkt” i 2010 av 7-Eleven 

i Sverige. Lanseringen er så vellykket at 

Reitan-gruppen har valgt å bytte ut sitt 

private label-produkt med Good. Suksessen 

viser at produkt utvikling og innovasjon 

også er nøkkelen til å skape ny vekst innen 

Servicehandel. Mens forbrukeren sier de 

ønsker å spise sunnere, har tilbudet av frukt 

og grønt ikke økt i denne kanalen de siste 

årene. BAMA skal spille på lag med kjedene 

og utsalgsstedene og utvikle produkter og 

konsepter som øker antall kunder og øker 

omsetningen per kunde. Vi skal gi kiosker og 

bensinstasjoner en ferskere og sunnere profil 

enn de har i dag. Sammen med ny driftsstruktur 

i Norge og videre satsing i Sverige vil dette 

utgjøre plattformen for å bygge langsiktig 

lønnsomhet innen Servicehandel. 


2006 

2007 

2008 

2009 


BAMA Servicehandel AS leverer frukt og grønt, drikke, måltids - 

l øsninger og påsmurte produkter til kiosk-, bensin og servicemarkedet 

samt dagligvarehandelen. Divisjonen har også betydelig virksomhet i 

Sverige gjennom det BAMA-eide selskapet Nordic Lunch. 

276 

+ 36,6 % 

202 

- 17,2 % 

243 

+ 45,7 % 

167 

+ 14,4 % 

146 

+ 22,9 % 

Tallene gjelder omsetning i Norge. 



lomster 

Blomster er et nytt og viktig satsingsområde 

for BAMA. Gjennom 2010 har forretningsområdet 

befestet sin posisjon i markedet og 

mange viktige erfaringer er høstet for arbeidet 

videre. En viktig milepæl ble nådd da en egen 

trading-virksomhet for blomster ble etablert. 

bAMA tilbyr blomster til norske 

forbrukere gjennom flere kanaler. 

I dagligvarehandelen leverer 

vi til NorgesGruppen (NG) og 

REMA 1000 (BaRe) etter samme modell som 

innen frukt og grønt. Blomster fra BAMA tilbys 

også på bensinstasjoner og i kiosker. I tillegg 

inngår faghandelsgruppen Floriss, som er 

en ledende franchise-basert kjede med 89 

butikker. BAMA har dermed et bredt nærvær 

i segmentet, og en solid plattform for videre 

satsing. Resultatet for 2010 endte noe lavere 

enn forventet, men viste likevel en liten vekst 

i omsetning fra året før. 

Ny trading-virksomhet etablert 

I januar 2010 ble det nye selskapet BAMA 

Blomster Trading AS etablert. Selskapet har 

ansvaret for all vareforsyning av blomster til 

enhetene i forretningsområdet og konsernet 

for øvrig. BAMA kjøper blomster fra et stort 

antall leverandører både i Norge, i europeiske 

land som Danmark og Nederland og i Afrika. 

Kontroll over varestrømmen er avgjørende både 

med hensyn til effektiv drift og høy kvalitet. 

I likhet med frukt og grønt er blomster ferskvarer 

der kampen om forbrukerens gunst vinnes 

gjennom fristende og ferske produkter av høy 

kvalitet til riktig pris. 

En rose er ikke en rose 

Blomster likner også på frukt og grønt ved 

at kundens preferanser er i stadig endring. 

Vi ser for eksempel en klar dreining over de 

siste årene bort fra potteplanter og over mot 

avskårne blomster. Overvåking av trender 

og aktiv konseptutvikling er derfor sentrale 

aktiviteter. Dette må gjøres med en differensiert 

tilnærming, i og med at BAMA selger 

blomster gjennom kanaler av ulik karakter. I 

dagligvarehandelen er det viktig at utvalget 

er fristende og lett tilgjengelig og samtidig 

robust og forutsigbart. Her drives konseptutviklingen 

i tett samarbeid med kjedene, og 

det er viktig å bygge aksept hos forbruker for 

at blomstene i dagligvarebutikken er av god 

kvalitet. I faghandelbutikkene i Floriss-kjeden 

er det behov for et større og mer sofistikert 

utvalg og høy kunnskap hos betjeningen. I alle 

kanalene utvikler BAMA sitt tilbud i stor grad 

gjennom å teste konsepter og overvåke omsetningsutvikling 

for de ulike produktene. Dette er 

særlig viktig i og med at blomster er et område 

med lite objektive, kvantitative markeds data 

tilgjengelig eksternt. 

Dedikert satsing videre 

BAMA har definert blomster som en strategisk 

vekstdriver for fremtiden. Det vil bli satset 

målrettet på å bygge markedsposisjoner, 

ikke minst innen dagligvare, der den største 

veksten er ventet å komme. Satsingen ble et 

eget forretningsområde først i 2008, og man 

er fortsatt i en fase der man bygger kunnskap 

og erfaring som basis for det videre arbeidet. 

Kunnskapsutveksling med resten av BAMAsystemet 

vil være viktig, samtidig som man er 

oppmerksom på de spesifikke utfordringene i 

markedet for blomster. 


2006 

2007 

2008 

2009 


BAMAs aktivitet innen blomster skjer gjennom BAMA Blomster AS 

(dagligvare og servicehandel), Floriss Drift AS (faghandel) og BAMA 

Blomster Trading AS (innkjøp) . Enhetene inngår i BAMA Blomster 

Holding AS, som eies av BAMA Gruppen. 

590 

+ 16 % 

508 

+ 8 % 

470 

+ 25,9 % 

374 

+ 11,7 % 

334 

+ 6,3 % 

Inkl franchiseomsetning. 



samfunnsansvar 

Sosial dialog. Til grunn for arbeidet med å bedre arbeidsforholdene 

lokalt ligger en tilnærming vi kaller “sosial dialog”. Den er basert på 

en modell for 3-parts samarbeid i arbeidslivet (myndigheter, arbeidstakere, 

arbeidsgivere og deres organisasjoner) som er utarbeidet av 

ILO, FNs spesialorgan for arbeidslivsspørsmål. Det betyr at vi fokuserer 

på å skape resultater gjennom prosess og samhandling. Vår erfaring 

er at langt flere utfordringer blir løst gjennom dialog enn ved å stille 

absolutte krav. 

BAMA har hele verden som 

handelsfelt. I forhold til samfunnsansvar 

betyr dette at vi trenger å rette vår oppmerksomhet 

særlig mot to områder: Etisk handel og miljø. Ut fra 

dette klare fokuset arbeider vi med prosjekter og 

tiltak som er så målrettede og konkrete som mulig. 

Dette ga oppløftende resultater også i 2010. 

Initiativ for Etisk Handel. Siden 2002 har BAMA vært medlem av 

Initiativ for Etisk Handel (IEH), et norsk ressurssenter og en pådriver 

for etisk handel. IEH ble etablert i 2000 etter initiativ fra Kirkens 

Nødhjelp. Medlemskapet setter klare krav til oss i forhold til kontinuerlig 

forbedring, og vi må årlig rapportere om arbeidet og fremdriften. 

Rapporten for 2010 viste at fremdriften av våre prosjekter er 

i tråd med de fastlagte målsetningene for året. BAMA har valgt å gå 

lengre enn å oppfylle grunnleggende ILO-standarder og Global GAP 

(en felles europeisk standard for landbruksproduksjon). Samtidig tar 

vi en aktiv rolle for å hjelpe leveran dører å med å oppfylle disse kravene. 

Erfaringer viser at dette arbeidet ikke ensidig kan overlates til 

leverandøren. 

Møt vår 

CSR-direktør 

Magne Svartbekk er CSR-direktør i BAMA. Han har det overordnede 

ansvaret for oppfølging av prosjekter lokalt og gir råd til leverandører 

i spørsmål knyttet til miljø og arbeidstakerforhold. Målet 

er å få lokale parter til å samarbeide om å løse utfordringene på 

egen hånd gjennom dialog og forhandlinger. Det er dette som gir 

reelle og bærekraftige løsninger. 

I 1905 importerte BAMA 57 tonn bananer til 

Norge. I dag ligger volumet i underkant av 50 

tusen tonn. Bananer er Norges mest spiste frukt. 

Vårt mål er å være ledende i Europa innen vår bransje når det gjelder 

samfunnsansvar. Det gjør vi gjennom å integrere sosiale og miljømessige 

vurderinger i alle forretningsmessige forhold og bidra med 

tiltak som går ut over det lovpålagte. Vi prioriterer leverandører som 

tar miljø og sosiale forhold på alvor og som gjennom samarbeid vil 

bidra til forbedringer og bærekraftige lokalsamfunn. Vi fører et kommuniserbart 

miljøregnskap med konkrete forbedringsmål for hele 

verdikjeden og kommuniserer hele vårt arbeid med samfunnsansvar 

på en transparent måte. 

BAMA handler fra alle verdensdeler, og Svartbekk har alle kontinenter 

som arbeidsfelt. Han konsenterer mye av sitt arbeid i 

Latin-Amerika. Det skyldes også hans omfattende erfaring fra 

tidligere arbeid i denne delen av verden. Svartbekk har bodd i 

regionen siden 1996 og har i denne perioden arbeidet for ILO, FNs 

spesialorgan for arbeidslivsspørsmål. Han har et stort kontaktnett 

som omfatter både myndigheter, arbeidsgivere, bedrifter og fagbevegelsen. 

Magne Svartbekk er bosatt i Chile. 

Magne Svartbekk 

BAMA har en aktiv rolle for å bidra til at våre 

leverandører oppfyller våre etiske retningslinjer 

for innkjøp. 

Mer etisk handel 

gjennom sosial dialog 

BAMA har ikke egen produksjonsvirksomhet, men handler produkter 

fra rundt 150 leverandører i 80 land verden over. Vi har trolig større 

internasjonal kontaktflate enn noen annen norsk bedrift. Etisk handel er 

et område der løsninger ofte må forene delvis motstridende interesser 

og kulturforskjeller. Mange av landene vi handler med er utviklingsland 

der arbeidsforholdene i utgangspunktet ikke er på nivå med 

det vi finner i industrialiserte land. Samtidig betyr vår import svært mye 

for mange lokale bønder i disse landene, og vår aktivitet bidrar både til 

arbeidsplasser, samfunnsbygging, samfunnsutvikling og økonomisk 

vekst. 

Helhetlig og målrettet 

miljøarbeid 

Konsernet kan se tilbake på en en positiv utvikling på miljøsiden også 

i 2010. Året viser igjen at en helhetlig strategi og dedikerte handlingplaner 

er nøkkelen til framgang. BAMAs utfordring på miljøområdet 

er i stor grad knyttet til tra nsport. Det ligger i vår virksomhets natur 

at varer må fraktes over til dels store avstander. Å redusere de negative 

miljøeffektene av dette er derfor en oppgave som krever konstant 

fokus. 

Klimaregnskap. Siden 2009 har BAMA utarbeidet klimaregnskap 

basert på den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol 

Initiative (GHG-protokollen). Regnskapet for 2010 viser en reduksjon av 

Utvikling av optimale emballasjeløsninger som 

beskytter produktet, har en positiv miljøeffekt 

ved at svinn reduseres. 



amas samfunnsansvar 

Mål for 2010 

Ecuador 

Fortsette permanent oppfølging 

i Ecuador og i den 

forbindelse også inkludere 

blomstersektoren og ananasprodusenter 

i arbeidet. 

”Project Building Education”, 

et samarbeidsprosjekt mellom 

lokal fagforening, myndigheter, 

Dole og BAMA. 

Costa Rica 

Videreføre arbeidet til å 

omfatte hele banan-næringen 

i området, inkl. fagforeninger 

og myndigheter i tillegg til 

Norsk LO, HSH og UD som 

et ledd i oppfølging av MOU 

som BAMA signerte med UD i 

2009. Tesco deltar også aktivt. 

Styrke samarbeidet med 

Bananalink. 

Sør-Afrika 

Fortsette prosjekt i Sør- 

Afrika med fokus på å øke 

involvering av arbeidstakernes 

representanter i 

prosjektgjennomføringen. 

Samfunnsansvar i praksis 

status 

Kommersielle forsøksprosjekter på ananas er utprøvd. Det er ikke startet 

opp prosjekter mht blomster i løpet av 2010 

Ny skolepaviljong i Rio Viejo åpnet i 2010. Nye midler innvilget til samfunnsutvikling 

etter samme modell. 

Flere møter mellom CSR-direktør og organisasjonen Corbana er 

gjennomført. En større konferanse med deltakelse fra hele næringen 

i Costa Rica, den norske ambassadøren i tillegg til representanter fra 

BAMA, LO og HSH er gjennomført. 

Prosjektsøknad fra LO og HSH til UD om støtte til prosjekt for å styrke 

trepartssamarbeid i Costa Rica etter BAMAs modell. Prosjektperioden 

løper til 2013. 

Økonomisk støtte fra Parat i BAMA til kurs for skolering av tillitsvalget i 

fagforeningen Cosiba Costa Rica. 

God og direkte kontakt flere ganger pr. år. 

Større grad av involvering av arbeidstakernes representanter har styrket 

samarbeidet med fagforeningen, men har samtidig blitt mer krevende 

som følge av at de nå er tatt opp i det nasjonale fagforbundet. 

CO2 utslipp på 4,4 prosent, hvor den største gevinsten ligger på energi 

og avfallshåndtering. Egeneid transport og fossilt brensel viste en økning 

på 6,8 prosent. Resultatene brukes som underlag til forbedringstiltak. 

Målsetningen for 2011 er en reduksjon i CO2-utslipp på 5 prosent. 

BAMA deltar også i et prosjektsamarbeid som skal utvikle en egen 

standard for “carbon footprint” – den totale klimabelastningen fra et 

produkt fra produksjon til fortæring. Målet er at BAMA innen 2015 skal 

avdekke “karbonavtrykket” for 80 prosent av det totale salgsvolumet. 

Fra vei til bane. Et viktig miljømål er å flytte stadig mer av transportvikrsomheten 

over til jernbane – både innenlands og fra kontinentet. 

BAMAs transportstrategi har derfor et tydelig jernbanefokus. 

Blant de konkrete målene er at halvparten av all inngående varetransport 

skal skje med jernbane innen 2020. 

Handlingsplan for emballasje. I 2009 vedtok BAMA en egen 

handlingsplan for emballasje. Emballasje har samlet sett en positiv 

miljøeffekt i vår virksomhet ved at det reduserer svinn i verdikjeden 

– færre varer må kastes. Handlingsplanen er rettet inn mot å 

utvikle emballasjeløsninger som beskytter varene best mulig under 

transport. 

Miljøfyrtårn. Alle driftsenhetene i Storkjøkken og Dagligvare skal 

sertifiseres som Miljøfyrtårn i løpet av 2011. Stiftelsen Miljøfyrtårn er 

en nasjonal sertifiseringsordning som hjelper virksomheter å drive 

miljøvennlig og skape en tydelig miljøprofil. Bedriftene går gjennom 

en miljøanalyse, og dersom de oppfyller et sett definerte bransjekrav, 

får de status som Miljøfyrtårn. For BAMAs del betyr dette spesielt 

fokus på energi, transport, innkjøp og renovasjon. I alt 12 avdelinger 

ble Miljøfyrtårn i 2010, de gjenstående sertifiseres i løpet av 2011. 

Kvalitet og matvaretrygghet. Å sikre høy kvalitet på produktene er 

ikke bare en konkurransefaktor. Det er også en del av vårt samfunnsansvar. 

Forbrukeren skal til enhver tid kunne stole på at varer levert av 

BAMA er trygge å spise. Den positive utviklingen på kvalitetssiden fortsatte 

i 2010. Vi hadde få overskridelser i forhold til plantevernmidler, og 

ingen av disse kunne medføre helsefare. Snittet for interne reklamasjonskostnader 

sank ytterligere fra 0,66 prosent til 0,50 prosent. 

12 000 

10 000 

8 000 

6 000 

4 000 

2 000 

Kilder til utslipp 

Fly 

Elektrisitet 

Biltransport og 

fossilt brensel 

Totalt 

Avfall 

• 2009 • 2010 

Det totale utslippet av CO2 viser en reduksjon på 4,4%, 

hvor avfallsreduksjonen utgjør den største nedgangen. 

Rester av plantevernmidler 

75 

50 

35 

23 

15 

7 

4 

3 

5 

0 

2006 2007 2008 2009 2010 

• BAMA • Bransjen 

Det ble funnet rester av plantevernmidler over grenseverdi 

i 5 produkter. Ingen av funnene innebar helsefare. 

Guatemala 

Oppfølging av pågående 

prosjekt i Guatemala. 

Behov for sterkere styring av prosjekt i Guatemala. Videre tiltak og 

strammere oppfølging gjennomføres i 2011. 

Innføringen av et automatisk overvåkningssystem for måling av idealtemperatur 

under transport av produkter fra Europa, har bidratt til 

en reduksjon i temperaturavvik på 60 prosent og en betydelig heving 

av produktkvaliteten. 

Reklamasjoner 

Israel/Palestina 

Forsterke samarbeidet mellom 

produsenter / eksportører i 

Israel og Palestina. 

Norge 

Oppfølging av norske produsenter 

i samarbeid med 

Gartnerhallen vedr. sosial 

dumping. 

Oppfølging av produsent, avsjekk i forhold påstander om barnearbeid i 

Palestina. Oppfordring til markedsorientering mot Vesten i forhold til 

eksportvirksomheten. 

Samarbeid med Fellesforbundet i LO i forhold til landbrukssektoren. 

Ved ett tilfelle ble kjøp hos leverandør stoppet inntil nødvendig dokumentasjon 

og avklaringer ble fremlagt. 

BAMA har et implementert HACCP-system (Hazard Analysis and 

Critical Control Point), der fokus rettes mot matvaretrygghet og analyse 

av verdikjeden i forhold til kritiske punkter. Dette danner grunnlaget 

for videreutvikling av krav til leverandører og for systemer som 

skal ivareta matvaretryggheten. BAMA har Global GAP og KSL som 

definerte kvalitetsstandarder for primærprodusenter i både Norge 

og i utlandet. I tillegg er selskapets produksjonsanlegg for ferske 

salatblandinger sertifisert etter standarden British Retail Consortium 

(BRC). 

Det ble i 2010 gjennomført én tilbaketrekking av et begrenset 

parti importert salat som følge av mistanke om mikrobiologisk 

forurensing. 

2009 

2008 

2007 

2006 

0,50 % 

0,66 % 

0,87 % 

0,83 % 

0,96 % 

Fokus på forebyggende tiltak gir gode resultater for å 

senke snittet for interne reklamasjonskostnader. 



amas 

kul 

tur 

Siden 2009 har BAMA jobbet kontinuerlig 

for å få ned sykefraværet. Gjennom forebyggende 

arbeid og god dialog oppnådde vi i 2010 

de beste resultatene noensinne. 

I arbeidet med å etablere et fast lavt syke fravær, fortsatte vi i 

2010 å bygge kompetanse blant våre ledere. I dette ligger en 

kontinuerlig bevisstgjøring rundt sykefraværsarbeidet, forebyggende 

tiltak og bedre dialog mellom leder og medarbeider. 

Av forebyggende HMS-tiltak har det blant annet vært rettet 

fokus mot riktige løfte teknikker og de ansattes ansvar for 

å ta vare på egen helse. Selskapet har dessuten lagt vekt 

på at sykemeldte medarbeidere, i den grad de er i stand 

til det, skal kunne jobbe redusert. Erfaringer viser at slike 

modeller bringer medarbeidere raskere tilbake i full jobb, 

et mål som er felles for begge parter. 

Oppfølging av sykefravær er nå innført som en del av de 

daglige rutinene for selskapets ledere og har resultert 

i et rekordlavt sykefravær i 2010. Det er med stor glede 

vi registrerer at god personalledelse har redusert sykefraværet 

til 6% mot 7,6% i 2009, noe som innebærer store 

kostnadsreduksjoner. 

IA-bedriften 2010 

Høyt sykefravær var problemstillingen også i salatfabrikken 

til BAMA Industrier AS. Med kartlegging av sykefraværet i 

kombinasjon med ambisiøse mål, ble det iverksatt systematiske 

og inkluderende tiltak på alle nivåer i fabrikken. En 

rådgiver fra NAV bisto i prosessen, sammen med personalavdeling 

og helsetjenesten. I 2010 mottok salatfabrikken 

IA-prisen fra NAV Arbeidsliv Buskerud for dette arbeidet, 

med følgende begrunnelse; - Få virksomheter jobber mer 

målrettet med IA-arbeidet sitt, både engasjementet og 

resultatene er imponerende. 

Bedre helse med BAMA Pluss 

Forebyggende helsearbeid blant ansatte har i flere år vært 

viktig for å holde sykefraværet stabilt lavt. BAMA Pluss er et 

konsept utviklet for selskapets ansatte med fokus på kosthold, 

fysisk aktivitet og mental helse. Konseptet brukes for å 

etablere sunne grunnholdninger i hele organisasjonen. Blant 

tiltakene er god tilgang på frukt, grønt og vann i arbeidstiden, 

gunstige tilbud på personalkjøp, sunn lunsj, årlig helsekontroll 

og tilrettelegging for deltakelse i fysisk aktivitet. 

Høy stabil trivsel 

Hvert år gjennomføres trivselsundersøkelser i hele organisasjonen. 

Resultatene viser at trivselen blant våre medarbeidere 

er høy. BAMA har lang kultur for å ta godt vare på 

sine medarbeidere. Med et stort etnisk og kulturelt mangfold 

er vi opptatt av å skape et inkluderende arbeidsliv for alle. 

BAMA skal være en trygg og attraktiv arbeidsplass, et mål hele 

organisasjonen jobber for og som forutsetter gjensidig fokus 

på respekt, tillit og dialog. Godt samarbeid med tillitsmannsapparatet 

er en viktig forutsetning for BAMAs utvikling. 

Sykefravær 

8,4 % 

7,5 % 7,6 % 7,9 % 

6,8 % 

Bransjen 

Norge 

Bransjen 

Norge 

2009 2010 

6 % 

eierstyring 

og selskapsledelse 

BAMA Gruppen AS er et ledende selskap og en toneangivende 

samfunnsaktør på fersk og ferskforedlet frukt, 

grønnsaker, poteter og blomster i Norge. Selskapet opererer 

i et globalt marked, noe som medfører et stort ansvar når 

det gjelder matsikkerhet og samfunnsansvar. God styring 

av virksomheten skal bidra til økt vekst, verdiskapning og 

godt omdømme. 

Eierstyring og ledelse 

I henhold til aksjeloven har styret i selskapet som ansvar 

for å sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten 

og forvaltning av selskapet. BAMA Gruppen drives som 

et selvstendig og uavhengig selskap. Det har en konsernstruktur 

der de respektive forretningsområdene er etablert 

som egne aksjeselskap, med egne styrer med tilsvarende 

ansvar for det enkelte selskap. 

Grunnleggende verdier 

BAMA Gruppen AS krever ærlighet, integritet og redelighet 

i alle forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Alle 

ansatte og tillitsvalgte i alle selskaper i konsernet skal i 

sitt virke fremme selskapets grunnleggende verdier, følge 

de til enhver tid gjeldene forskrifter og lover og utføre 

sitt arbeid i samsvar med god forretningsskikk. BAMA 

Gruppens etiske retningslinjer er tilgjengelig på 

www.bama.no. 

Virksomheten 

BAMA Gruppens vedtekter fastslår at selskapets formål 

består i å drive handel, industri- og investeringsvirksomhet 

og annet som står i forbindelse med dette, herunder å 

delta i andre foretak. 

BAMA Gruppens visjon er å gjøre Norge ferskere og sunnere. 

Hovedmålsetningen er at selskapet skal oppleves som den 

beste leverandør og samarbeidspartner for sine kunder, og 

skal være en vekstdriver i det norske markedet. Den årlige 

verdiveksten skal være minimum 8 prosent og volumveksten 

tilsvarende 4 prosent. 

Selskapskapital og utbytte 

Ved utgangen av 2010 var egenkapitalen i konsernet 

742,8 mill. kroner og ligger i tråd med styrets målsetting 

på 25 prosent. Styret vedtar utbytte som er i tråd med 

bestemmelsene som fremgår av aksjonæravtalen, og innebærer 

markedsmessig avkastning på investert kapital for 

aksjonærene. 

Aksjonærer 

BAMA Gruppen har tre aksjonærer; NorgesGruppen ASA 

(46 %), AS Banan (34 %) og Rema Industrier AS (20 %). 

Aksjene har en aksjeklasse hvor hver aksje har en stemme. 

Retningslinjene er satt av selskapets eiere. 

Omsettelighet 

Selskapets vedtekter og aksjonæravtale inneholder 

bestemmelser om aksjenes omsettelighet. 

Generalforsamling 

Ordinær generalforsamling avholdes hvert år innen 

utgangen av juni. Innkallingen til generalforsamlingen, 

innkallingens innhold og tilgjengeliggjøring av saksdokumentene 

følger kravene som stilles i aksjeloven og 

generalforsamlingsforskriften. 

Styret 

Styret har til sammen ni medlemmer. Styreleder velges av 

generalforsamlingen. De ansatte er representert med tre 

medlemmer. Representanter fra den daglige ledelsen sitter 

ikke i styret. Eierne utøver sin innflytelse gjennom styret og 

i generalforsamlingen. Styrets oppgaver og plikter er regulert 

i vedtatt styreinstruks, herunder håndtering av saker av 

konkurransesensitiv karakter om selskapets kunder. 

BAMA Gruppen har ikke bedriftsforsamling. 

Risikostyring og internkontroll 

Det føres en aktiv tilnærming til risikohåndtering. De ulike 

risikoområdene i konsernet som identifiseres, følges opp 

av administrasjonen. Tiltak iverksettes ved behov. 

Eierstyring og selskapsledelse for øvrig tar utgangspunkt i 

den norske anbefalingen fra oktober 2010. 



styrets årsberetning 

styrets 

årsberetning 

Virksomhetens art og hvor den drives 

Konsernet omsetter frukt, grønnsaker, bearbeidede produkter, 

blomster og andre ferske produkter med begrenset 

holdbarhet. Konsernets hovedkontor ligger i Oslo, med 

avdelinger og datterselskaper over hele landet. 

Fortsatt drift 

Forutsetningene om fortsatt drift er tilstede. Årsregnskapet 

for 2010 er satt opp med denne forutsetning. 

Arbeidsmiljø og personale 

BAMA skal være den mest attraktive arbeidsgiveren i sammenlignbare 

bransjer. Det arbeides målrettet for å skape 

et godt arbeidsmiljø og den årlige trivselsundersøkelsen 

viser at trivselen på arbeidsplassen generelt er god. 

I 2010 har BAMA videreført satsningen på ”Pluss” - BAMAs 

program for fokus på de ansattes helse. I 2010 var det 

totale sykefraværet i konsernet 6,0 % (7,6 % i 2009). 

Oppfølging av sykefravær og kompetansehevende tiltak 

har gitt gode resultater i 2010. 

BAMA Gruppen AS har gjennomført kontroller i egne 

avdelinger og konsernselskaper, i tråd med gjeldende HMSregelverk. 

Målet er at arbeidsmiljøet ikke skal være årsak til 

ulykker eller sykdom. Alle skader blir rapportert til AMU og 

det har ikke vært større arbeidsulykker i konsernet i 2010. 

BAMA jobber kontinuerlig for å redusere/unngå muskel- og 

skjelettlidelser gjennom økt fokus på løfteteknikk og ergonomi. 

Dette arbeidet vil ytterligere styrkes i 2011. 

Likestilling 

BAMA Gruppen AS hadde ved utgangen av året 322 fast 

ansatte i selskapet hvorav 86 kvinner og 236 menn. I 

konsernet var kvinneandelen blant faste ansatte på 19 % i 

2010. Styret har 9 medlemmer, hvorav alle er menn. I konsernledergruppen, 

på 6 personer, er det 1 kvinne. I ledergruppen 

er kvinneandelen 14 % og blant mellomledere og 

øvrige ansatte er den 19 %. 

Miljørapportering 

BAMA har siden 2009 utarbeidet klimaregnskap basert på 

den internasjonale standarden Greenhouse Gas Protocol 

Initiative (GHG-protokollen). Klimaregnskapet viser at 

konsernets totale utslipp av CO2 i 2010 ble på 11.349 tonn. 

Dette er 4,4 % lavere enn i 2009. Den største reduksjonen 

kommer fra energisparing og avfallshåndtering. 

Konsernets mål for 2011 er en reduksjon på 5 %. 

BAMAs transportstrategi har et tydelig jernbanefokus der 

målsettingen er at halvparten av all inngående varetransport 

skal over på jernbane innen 2020. Det ble etablert 

flere nye fraktruter i 2010 og et kortsiktig mål for 2011 er 

at 25 % av importvolumet fra Europa skal være innom en 

togløsning. 

En sertifiseringsprosess til Miljøfyrtårn ble igangsatt i 2009. 

12 avdelinger ble sertifisert i 2010, de resterende er planlagt 

gjennomført i løpet av 2011. Den positive utviklingen i 

arbeidet med å redusere reklamasjoner overfor produsenter 

og transportører fortsatte i 2010 og endte på 0,50 % mot 

fjorårets 0,66 %. Dette er et viktig bidrag til å redusere 

mengden av biologisk avfall. 

Konsernet hadde fem mindre overskridelser av plantevernmidler 

i sine produkter, men ingen tilfeller som fordret 

ekstra beredskap. Ett produkt ble trukket tilbake etter mistanke 

om mikrobiologisk forurensing. 

Fremtidig utvikling 

I 2010 ble morselskapets operative avdelinger innenfor 

dagligvare, storkjøkken og eiendom fisjonert ut i egne 

juridiske enheter. Endringen inngår i en overordnet målsetting 

om å skjerpe fokuset på konsernets kunder og 

markedsområder. Vi forventer at den nye organiseringen 

vil drive frem en enda mer dynamisk utvikling innen hvert 

virksomhetsområde. 

Forbruket av frukt og grønnsaker i det norske markedet 

stabiliserte seg i 2010 sammenlignet med året før, men ligger 

fortsatt ca 7 % lavere enn toppåret 2008. Nedgangen i Norge 

er likevel vesentlig lavere enn sammenlignbare markeder i 

Europa. Forbruksendringene som følge av uroen i finansmarkedet 

ser ut til å bli varige, men vi forventer likevel vekst 

i årene som kommer, i tråd med BAMAs strategiplan. 

halvår 2011. På lang sikt vil ferskforedlede produkter være 

et meget viktig verktøy for forbruksutvikling i det norske 

markedet. 

Blomsterområdene er i god utvikling, spesielt innen dagligvaresektoren. 

Floriss har god utvikling både gjennom nye 

butikker og sammenlignbare enheter, og vi forventer at 

kjeden vil passere 100 butikker i løpet av kort tid. 

Storkjøkkenmarkedet er igjen i positiv utvikling etter et 

par svake år. Det jobbes kontinuerlig med kvalitets- og 

produktutvikling tilpasset alle kundekategorier. Målet er å 

få en større andel av måltidene hos våre kunder gjennom 

sunne og effektive produktløsninger. 

Servicehandelen har ikke klart å gjenreise seg fullt etter 

finanskrisen og har tapt salgsandeler til dagligvarekjedene. 

Dette skyldes både økt fokus på pris og utvidede 

åpningstider i dagligvarebutikkene. BAMA vil effektivisere 

gjennom å samle flere varegrupper i ferskvarelogistikken 

mot våre servicekunder, samt legge vesentlige ressurser 

inn i innovasjon og nye salgskonsepter. 

De siste årene har vært preget av store endringer i leverandørmarkedene 

internasjonalt. Klimaendringer, finanskrise i 

store deler av verden, samt økt kjøpekraft i store land som 

India og Kina har medført at varestrømmene tar stadig 

BAMA Gruppens styre i 2010, fra venstre: 

Sverre Leiro, Knut Hartvig Johannson, 

Kristian Nergaard, Stein Aukner, Paul Jensen 

(ans.rep.), Jostein Hestøy (ans.rep.), Bjørn 

Østeby, Tom Christiansen, Ole A. Bachke, 

styrets leder og Rune Flaen, adm. direktør. 

Det er et uttalt overordnet prinsipp at konsernet skal 

fremme likestilling og hindre diskriminering, slik at alle 

skal ha like muligheter, uansett kjønn, alder og nasjonalitet. 

Konsernet har tradisjonelt rekruttert fra miljøer med 

overvekt av menn og det gjelder fortsatt. Kvinneandelen 

er spesielt lav innen varehåndteringen. Gjennom bedre 

tilrettelegging og bruk av tekniske hjelpemidler søker vi å 

øke kvinneandelen på dette området. BAMA ønsker også 

flere kvinner i lederstillinger og håper derfor at kvinner vil 

søke seg til slike stillinger. 

BAMA styrket sin posisjon i 2010 på frukt– og grøntområdet 

med vekst i både volum og salgsverdi. Veksten skyldes 

i stor grad satsing på innovasjon, nye produkter, ferskere 

produkter i verdikjeden, effektivisering og målrettet markedsføring. 

Disse fokusområdene vil bli ytterligere styrket 

i tiden fremover. BAMA har en viktig rolle i å bidra til langsiktig 

vekst i hele det norske markedet. 

Industrivirksomhetene har lansert en rekke nye produkter 

de senere månedene, herunder babyleaf salater og kuttede 

grønnsaker. Produktene er meget godt mottatt av 

norske forbrukere og nye lanseringer er planlagt andre 



styrets årsberetning 

regnskap 

nye retninger. Prissvingningene fremover forventes å 

bli større enn tidligere, og vi ser for oss vareknapphet på 

enkeltprodukter i perioder som følge av dette. 

Matsikkerhet blir et stadig viktigere krav og forutsetter full 

sporbarhet i hele varestrømskjeden. Det samme gjelder 

miljømessige og etiske standarder, uavhengig av hvor 

produktene hentes globalt. BAMA jobber langsiktig med å 

sette dette i et totalsystem og vi anser oss som meget godt 

posisjonert i forhold til å møte nye krav, i nært samarbeid 

med våre leverandørkontakter. 

De internasjonale endringene forsterker også viktigheten 

av vår satsing på norske landbruksprodukter. I samarbeid 

med Gartnerhallen og dets produsenter ser vi mulighetene 

for god og stabil vekst på norske varer og vi kommer til å 

videreføre den store satsningen på forskning, innovasjon 

og produktutvikling. Sommeren 2011 starter vi en omfattende 

TV-markedsføring av norske kvalitetsprodukter, 

merket ”Nyt Norge”. 

Økonomisk utvikling og stilling 

Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskap 

og balanse med tilhørende noter tilfredsstillende informasjon 

om selskapets og konsernets drift og stilling ved årsskiftet. 

Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang 

som er av betydning ved bedømmelsen av selskapet eller 

konsernet. Når det gjelder avsetningsforhold og prisutvikling 

for de produkter som inngår i selskapets og konsernets 

virksomhet, kjenner styret ikke til noe som har interesse 

for bedømmelsen av selskapet eller konsernet utover hva 

som fremgår av de øvrige deler av årsregnskapet. 

Med virkning for hele 2010 ble morselskapets operative 

avdelinger innenfor dagligvare, storkjøkken og eiendom 

fisjonert ut i egne juridiske enheter. 

Konsernets omsetning økte fra 8,4 mrd. i 2009 til 9,0 mrd. i 

2010. Årsresultatet etter skatt ble på MNOK 259,1 sammenlignet 

med MNOK 273,6 i 2009. Morselskapets årsresultat 

etter skatt ble på MNOK 170,2 sammenlignet med MNOK 

251,3 i 2009. Konsernets likviditetsbeholdning var på 

MNOK 629,6 pr. 31.12.10. 

Den finansielle stillingen i konsernet er tilfredsstillende. 

Totalkapitalen var ved utgangen av året MNOK 2.737 sammenlignet 

med MNOK 2.242 året før. MNOK 280 av økningen 

skyldes innarbeidelse av Natures Management B.V. som 

datterselskap i 2010. Egenkapitalandelen i konsernet pr. 

31.12.10 var 27,1 %, sammenlignet med 27,1 % pr. 31.12.09. 

Finansiell risiko 

Konsernet er eksponert for finansiell risiko knyttet til renterisiko, 

valuta- og likviditetsrisiko. BAMA Gruppen AS har 

organisert økonomifunksjonen i en sentral enhet som 

håndterer den løpende oppfølging og håndtering av 

likvidi tetssituasjonen og finansiell risiko. En løpende god 

likviditet er et mål for konsernet. Renterisikoen knytter seg til 

pengemarkedsrenten NIBOR som er basis for konsernets 

bankinnskudd og lån. Konsernets operative virksomhet 

vurderes ikke å være eksponert for renterisiko. Konsernet 

er eksponert for endringer i valutakurser, i hovedsak euro, 

og foretar noe sikring av valuta ved terminkjøp. 

Risiko for tap på konsernets samlede kundefordringsportefølje 

vurderes som lav. Tap på kundefordringer har de siste 

årene vært lave sett i forhold til konsernets omsetning. 

Rutinene for kredittsjekking av eksisterende og nye kunder, 

samt løpende oppfølging av kundefordringer, ble skjerpet 

permanent etter finanskrisens utslag på tapstallene for 

2008 og 2009. Fokus på dette arbeidet har resultert i at 

tap på fordringer for 2010 er nede på et nivå tilsvarende 

det konsernet hadde før 2008. Styret vurderer likviditeten i 

konsernet som tilfredsstillende. 

Årsresultat og disponeringer 

Morselskapet oppnådde i 2010 et resultat etter skatt 

på MNOK 170.247. MNOK 150.000 er foreslått avsatt til 

utbytte og MNOK 20.247 er foreslått overført til annen 

egenkapital. Selskapet vil etter dette ha en egenkapital pr. 

31.12.10 på MNOK 646.450. Konsernets resultat i 2010 etter 

skatt ble på MNOK 259.126 og egenkapitalen pr. 31.12.10 var 

MNOK 742.756. 

resultatregnskap 

MORSELSKAPET 

konsern 

2009 2010 Resultatregnskap / beløp i tusen kroner note 2010 2009 

Driftsinntekter 

6 458 096 4 998 945 Salgsinntekter 1 8 936 079 8 312 870 

28 136 22 710 Annen driftsinntekt 70 752 46 153 

6 486 232 5 021 655 Sum driftsinntekter 9 006 831 8 359 023 

Driftskostnader 

5 552 954 4 788 795 Varekostnad 6 612 738 6 246 889 

0 0 Beholdningsendring varer i arb./ferdigvarer -2 221 261 

334 536 13 058 Lønnskostnader m.m 2 838 428 733 946 

92 577 57 407 Arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader 2 183 142 166 712 

42 282 12 064 Andre personalkostnader 2 60 308 75 280 

128 361 18 Distribusjonskostnader 273 965 233 163 

41 798 25 006 Avskr. på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 4 184 431 172 154 

1 866 -74 Tap på fordringer 2 152 7 370 

100 626 77 957 Andre driftskostnader 458 019 359 942 

6 295 000 4 974 231 Sum driftskostnader 8 610 962 7 995 717 

191 232 47 424 Driftsresultat 395 869 363 306 

Finansinntekter og -kostnader 

103 518 164 066 Inntekt på investering i datterselskap 0 0 

472 1 007 Resultat investering i tilknyttet selskap -1 703 758 

1 982 1 076 Annen renteinntekt 9 005 7 697 

4 142 3 724 Renteinntekt fra selskap i samme konsern 0 0 

17 764 2 423 Annen finansinntekt 12 716 30 867 

283 156 Rentekostnad til selskap i samme konsern 0 0 

2 283 2 491 Annen rentekostnad 8 773 6 349 

3 967 1 735 Annen finanskostnad 5 906 4 830 

121 345 167 914 Resultat av finansposter 5 339 28 143 

312 577 215 338 Resultat før skatt 401 208 391 449 

Oslo, 14. juni 2011 

Styret for Bama Gruppen AS 

61 294 45 091 Skattekostnad 8 142 082 117 816 

Ole A. Bachke, leder Knut Hartvig Johannson Sverre Leiro 

Tom Kristiansen Stein Aukner Kristian Nergaard 

Jostein Hestøy Bjørn Østeby Paul Emil Jensen 

251 283 170 247 ÅRETS RESULTAT 259 126 273 633 

0 0 Minoritetens andel av overskuddet 44 503 38 046 

0 0 Majoritetens andel av overskuddet 214 623 235 587 

OVERFØRINGER: 

140 000 150 000 Til utbytte 150 000 140 000 

111 283 20 247 Overført til annen egenkapital 64 623 95 587 

Rune Flaen, adm.dir. 

251 283 170 247 Sum 214 623 235 587 



egnskap 

regnskap 

balanse 

MORSELSKAPET 

konsern 

MORSELSKAPET 

konsern 

31.12.2009 31.12.2010 Eiendeler / beløp i tusen kroner note 31.12.2010 31.12.2009 

ANLEGGSMIDLER 

IMMATERIELLE EIENDELER 

0 0 Varemerke/Konseptverdi 4 37 813 37 813 

627 0 Goodwill 4 114 982 111 908 

65 775 64 386 Utsatt skattefordel 8 88 445 73 075 

66 402 64 386 SUM IMMATERIELLE EIENDELER 241 240 222 796 

VARIGE DRIFTSMIDLER 

2 070 447 Tomter 167 671 140 393 

86 854 11 366 Bygninger og bygningsmessige innredninger etc. 323 924 258 009 

97 691 66 733 Transportmidler, maskiner, inventar etc. 337 977 297 534 

186 615 78 546 SUM VARIGE DRIFTSMIDLER 4 829 572 695 936 

FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 

659 841 394 351 Investering i datterselskaper 5 0 0 

268 984 269 440 Lån til foretak i samme konsern 7 0 0 

31 280 1 580 Investering i tilknyttet selskap 5 40 751 40 728 

9 568 5 266 Investering i andre aksjer og andeler 5 6 858 16 883 

0 0 Andre langsiktige fordringer 7 11 892 9 767 

969 673 670 637 SUM FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER 59 501 67 378 

1 222 690 813 569 SUM ANLEGGSMIDLER 1 130 313 986 110 

OMLØPSMIDLER 

60 537 36 705 Varebeholdning 170 797 121 794 

FORDRINGER 

370 015 389 568 Kundefordringer 6 650 541 505 279 

104 839 474 230 Andre kortsiktige fordringer 6 149 859 73 376 

474 854 863 798 SUM FORDRINGER 800 400 578 655 

90 86 Kortsiktige plasseringer 5 5 673 5 534 

31.12.2009 31.12.2010 EGENKAPITAL OG GJELD / beløp i tusen kroner note 31.12.2010 31.12.2009 

EGENKAPITAL 

INNSKUTT EGENKAPITAL 

900 900 Aksjekapital (300 aksjer pål. Kr. 3.000) 10 900 900 

0 348 159 Overkursfond 0 0 

900 349 059 SUM INNSKUTT EGENKAPITAL 900 900 

OPPTJENT EGENKAPITAL 

624 695 297 391 Annen egenkapital 604 798 521 563 

0 0 MINORITETSINTERESSER 137 058 86 158 

625 595 646 450 SUM EGENKAPITAL 9 742 756 608 621 

GJELD 

AVSETNING FOR FORPLIKTELSER 

73 576 84 052 Pensjonsforpliktelser 3 102 186 83 372 

73 576 84 052 SUM AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER 102 186 83 372 

ANNEN LANGSIKTIG GJELD 

0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner 11 128 205 57 100 

10 493 0 Øvrig langsiktig gjeld 16 453 12 055 

10 493 0 SUM LANGSIKTIG GJELD 144 658 69 155 

KORTSIKTIG GJELD 

0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner 11 48 591 17 633 

426 953 385 005 Leverandørgjeld 6 578 507 501 606 

94 181 36 750 Betalbar skatt 8 153 995 154 948 

26 680 22 997 Skyldig offentlige avgifter 75 309 58 018 

140 000 150 000 Avsatt utbytte 192 719 177 454 

491 602 485 120 Annen kortsiktig gjeld 6 698 015 570 940 

1 179 416 1 079 872 SUM KORTSIKTIG GJELD 1 747 136 1 480 599 

1 263 485 1 163 924 SUM GJELD 1 993 980 1 633 126 

1 889 080 1 810 374 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 2 736 736 2 241 747 

130 909 96 216 Kontanter, bank og postgiroinnskudd 12 629 553 549 654 

666 390 996 805 SUM OMLØPSMIDLER 1 606 423 1 255 637 

1 889 080 1 810 374 SUM EIENDELER 2 736 736 2 241 747 



egnskap 

kontantstrømoppstilling 

noter 

MORSELSKAPET 

konsern 

2009 2010 KONTANTSTRØMOPPSTILLING 2010 2009 

KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER 

312 577 215 338 Resultat før skatt 401 208 391 449 

-36 189 -98 542 Periodens betalte skatter -159 309 -99 176 

-16 073 -1 047 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler -9 078 -17 352 

41 798 25 006 Avskrivninger 184 431 172 154 

-7 282 23 832 Endring i varelager -49 003 -2 518 

111 879 -19 553 Endring i kundefordringer -145 262 110 540 

12 307 -41 948 Endring i leverandørgjeld 76 901 13 578 

16 037 -372 778 Endring i andre tidsavgrensningsposter 128 279 83 837 

435 054 -269 692 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 428 167 652 512 

KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER 

-71 148 -51 556 Investering i varige dr.midler/tilgang fra nye kons.selsk -357 744 -146 762 

20 195 137 401 Salg av anleggsmidler/avgang fra utgående kons.selsk 33 836 53 717 

10 422 299 040 Endring andre investeringer 9 863 -3 293 

-40 531 384 885 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -314 045 -96 338 

KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER 

-1 467 -10 493 Endring i langsiktig gjeld 75 503 -10 422 

-826 608 Kapitalendring ved fusjon 0 

Egenkapitalendring som følge av endringer i konsern- 

0 sammensetning og eierandel i konsernselskaper 17 123 -23 888 

Endring i minoritetsinteresser som følge av endringer i 

0 0 konsernsammensetning og eierandel i konsernselskaper 49 116 -2 400 

0 0 Omregningsdifferanse 1 489 1 097 

-121 500 -140 000 Utbetalt utbytte -177 454 -157 561 

-123 793 -149 885 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -34 223 -193 174 

270 730 -34 693 Sum endring likvide midler 79 899 363 000 

-139 821 130 909 Likvide midler 01.01. 549 654 186 654 

130 909 96 216 Likvide midler 31.12. 629 553 549 654 

Note 

Side 

Regnskapsprinsipper 40 

1 Salgsinntekter 43 

2 Lønnskostnader 43 

3 Pensjonskostnader 44 

4 Varige driftsmidler 45 

5 Aksjer i datterselskaper 47 

6 Mellomværender andre selskap 49 

7 Fordringer 49 

8 Skatter 49 

9 Egenkapital 51 

10 Aksjekapital og Aksjonærinformasjon 52 

11 Langsiktig gjeld 52 

12 Bundne midler 53 

13 Nærstående parter 53 

Effekten av fisjonen i morselskapet er ikke skilt ut, men er inkludert i de enkelte poster i oppstillingen. 



noter 

noter 

regnskapsprinsipper 

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens 

bestemmelser og god regnskapsskikk. 

Omorganisering 

Bama Gruppen AS gjennomførte en omfattende omorganisering, 

fisjons-/fusjonsprosess, i 2010 som berørte 

de fleste dattersselskaper i konsernet. Hovedelementet 

i denne omorganiseringen utgjorde de tre viktigste 

markeds områdene. Disse områdene ble skilt ut i tre nye 

heleide datterselskap: 

• Bama Dagligvare AS 

• BaRe Frukt & Grønt AS 

• Bama Storkjøkken AS 

Datterselskap som har disse markedsområdene som sine 

kunder ble utfisjonert til sitt “tilhørende” nye morselskap. 

I tillegg ble en stor del av eiendommene, inkl. eiendomsselskap, 

lagt inn under det nystiftede og heleide selskapet 

Bama Eiendom AS. 

Den gjennomførte omorganiseringen ble gjennomført 

med regnskaps- og skattemessig virkning fra 01.01.2010 

(regnskaps- og skattemessig kontinuitet). 

Omorganiseringen er ikke fullført som planlagt for alle 

datterselskap i 2010. Det tas sikte på å få gjennomført den 

resterende del innen utgangen av 2011. 

Den gjennomførte omorganiseringen har ingen betydning 

for konserntallene. Disse er fullt ut sammenlignbare 

med 2009. Dette fordi Bama Gruppen AS pr. 31.12.2010 

er konsern spissen for alle datterselskap og tilknyttede 

selskap som for 2009. 

Sammenligningstall for morselskapet 

Det er ikke foretatt noen omarbeiding av sammenligningstallene 

for 2009. 

Bruk av estimater 

Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk 

forutsetter at ledelsen benytter estimater og forutsetninger 

som påvirker resultatregnskapet og verdsettelsen 

av eiendeler og gjeld, samt opplysninger om usikre eiendeler 

og forpliktelser på balansedagen. 

Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare kostnadsføres 

løpende. 

Valuta 

Pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til dagskurs. 

Salgsinntekter 

Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. 

Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen 

av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser 

balanseføres som uopptjent inntekt ved salget og 

inntekts føres deretter i takt med levering av ytelsene. 

Skatt 

Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både 

periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt 

skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige 

forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og 

skattemessige verdier samt skattemessig underskudd til 

fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende 

og skattereduserende midlertidige forskjeller som 

reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. 

Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er 

sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort. 

Klassifisering og vurdering av balanseposter 

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller 

til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet 

samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige 

poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. 

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og 

virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt 

beløp på opptakstidspunktet. 

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives 

til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn balanseført 

verdi. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi 

og verdi i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt 

beløp på etableringstidspunktet. 

Forskning og utvikling 

Utviklingskostnader balanseføres i den grad det kan identifiseres 

en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av 

en identifiserbar immatriell eiendel og utgiftene kan måles 

pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. 

Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over økonomisk 

levetid. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. 

Varige driftsmidler 

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets 

forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler 

kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger 

eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris 

og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart 

beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas 

nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er 

det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk 

er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen 

forventes å generere. 

Datterselskap/tilknyttet selskap 

Datterselskap og tilknyttede selskap vurderes etter kostmetoden 

i selskapsregnskapet. Investeringene er vurdert 

til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning 

har vært nødvendig. Det blir foretatt nedskrivning til virkelig 

verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas 

å være forbigående og det må anses nødvendig etter god 

regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget 

for nedskrivning ikke lenger er til stede. 

Utenlandske datterselskaper er omregnet fra funksjonell 

valuta til norske kroner etter følgende prinsipper: 

• inntekter og kostnader er omregnet til periodens 

gjennomsnittskurs 

• eiendeler og gjeld er omregnet til dagskurs pr. 31.12.2010 

Varebeholdninger 

Innkjøpte handelsvarer er vurdert til laveste av anskaffelseskost 

og påregnelig salgspris med fradrag for salgskostnader. 

Egenproduserte varer er vurdert til full tilvirkningskost med 

nedskrivning for eventuell ukurans i samsvar med god regnskapsskikk. 

Fordringer 

Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen 

til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. 

Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger 

av de enkelte fordringene. 

Kortsiktige plasseringer 

Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som 

omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost 

og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og 

andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen 

finansinntekt. 

Pensjoner 

Morselskapet og de fleste datterselskapene er pliktige 

til å ha tjenestepensjonsordninger etter lov om obligatorisk 

tjenestepensjon. Selskapenes pensjonsordninger 

tilfreds stiller kravene i denne lov og det er inngått både 

innskuddsbaserte og ytelsesbaserte ordninger. For de 

selskapene som har innskuddsbaserte ordninger, er årets 

pensjonskostnad lik betalt innskudd. 

For de ytelsesbaserte ordningene beregnes pensjonskostnader 

og pensjonsforpliktelser etter lineær opptjening 

basert på forventet sluttlønn. Beregningen er basert på en 

rekke forutsetninger herunder diskonteringsrente, fremtidig 

regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra 

folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt 

aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig 

avgang. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og 

fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. 

Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pen sjonsp 

laner fordeles over antatt gjenværende opptjenings tid. 

Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes 

endringer i og avvik i beregningsforutsetningene (estimatendringer) 

fordeles over antatt gjennomsnittlig gjen værende 

opptjeningstid hvis avvikene ved årets be gynnelse overstiger 

10 % av det største av brutto pensjonsforpliktelser og 

pensjonsmidler. 

Kontantstrømoppstilling 

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte 

metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, 

bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. 

Konsolidering 

Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en 

økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværender mellom 

selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er 

utarbeidet etter ensartede prinsipper ved at datterselskapene 

i det alt vesentlige følger de samme regnskapsprinsipper 

som morselskapet. Konsernets svenske og nederlandske 

datterselskaper har utarbeidet sine regnskaper i henhold til 

hjemlandets regnskapsprinsipper, men dette medfører ikke 

avvik av betydning i forhold til ensartede prinsipper. 



noter 

noter 

Følgende selskaper inngår i konsernregnskapet til Bama Gruppen AS: 

morselskap Datterselskap Forretningskontor Eierandel 

Bama Gruppen AS Bama Storkjøkken Oslo AS Oslo 100,00 % 

Bama Gruppen AS 5 Om Dagen AS Oslo 100,00 % 

Bama Gruppen AS Bama Gruppen Blomster Holding AS Oslo 100,00 % 

Bama Gruppen AS Rågodt AS Oslo 100,00 % 

Bama Gruppen AS Jobbfrukt AS Oslo 100,00 % 

Bama Gruppen AS Fruktengros AS Oslo 100,00 % 

Bama Gruppen AS Norsk Bananmodning AS * Oslo 100,00 % 

Bama Eiendom AS Lågendalspakkeriet AS Steinsholt 100,00 % 

Bama Eiendom AS Frier Eiendom AS Oslo 100,00 % 

Bama Storkjøkken AS Bama Storkjøkken Bergen AS Bergen 100,00 % 

Bama Gruppen AS Nordic Lunch Holding AS Oslo 100,00 % 

Bama Eiendom AS Nyland Syd AS Oslo 100,00 % 

Bama Eiendom AS Nedre Rommen AS Oslo 100,00 % 

Bama Gruppen AS Bama Blomster Holding AS * Oslo 100,00 % 

Bama Dagligvare AS Bama Dagligvare Vestfold AS Stokke 100,00 % 

Bama Dagligvare AS Alsaker Frukt og Grønt AS Oslo 100,00 % 

Bama Gruppen AS Bama Torgfrisk AS Oslo 100,00 % 

Bama Gruppen AS Bama Dagligvare AS Oslo 100,00 % 

Bama Gruppen AS Bama Storkjøkken AS Oslo 100,00 % 

Bama Gruppen AS BaRe Frukt & Grønt AS Oslo 100,00 % 

Bama Gruppen AS Bama Eiendom AS Oslo 100,00 % 

Bama Gruppen AS Bama Midlertidig 1 AS Oslo 100,00 % 




Bama Gruppen AS Nordic Lunch Produksjon AS Oslo 100,00 % 

Bama Eiendom AS Kildehaugen 10 Midlertidig AS Oslo 100,00 % 

Bama Eiendom AS Kildehaugen 10 AS Oslo 100,00 % 

Bama Eiendom AS Silovegen 10 Midlertidig AS Oslo 100,00 % 

Bama Eiendom AS Silovegen 10 AS Oslo 100,00 % 

Bama Gruppen AS Bama Industri AS Oslo 92,10 % 

Bama Gruppen AS Bama Nord AS Trondheim 92,28 % 

Bama Gruppen AS Lågen Potetpakkeri AS* Steinsholt 81,19 % 

Bama Eiendom AS BaGa Eiendom AS Tønsberg 75,00 % 

Bama Storkjøkken AS Augusta Arnesen AS Oslo 63,00 % 

Bama Dagligvare AS Frukt Grønt Spesialisten AS Lier 93,35 % 

Bama Dagligvare AS Bama Ålesund AS Ålesund 62,13 % 

Bama Dagligvare AS Bama Kongsvinger AS Kongsvinger 60,00 % 

Bama Gruppen AS Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Grue 51,10 % 

Bama Gruppen AS Bama Telemark AS Skien 51,04 % 

Bama Gruppen AS Bama Logistikk AS Skien 51,04 % 

Bama Gruppen AS Larvik Løk AS Larvik 50,00 % 

Bama Dagligvare AS Olav Aakre AS Tromsø 50,00 % 

Bama Gruppen AS Mjøsgrønt AS Stange 50,00 % 

morselskap Datterselskap Forretningskontor Eierandel 

Bama Gruppen AS BaRe AS Oslo 50,00 % 

Bama Logistikk AS K. Skovly Transport AS Rygge 100,00 % 

Bama Dagligvare Vestfold AS Bama Storkøkken Østfold AS Rygge 100,00 % 

Bama Dagligvare Vestfold AS Bama Storkjøkken Vestfold AS* Sem 100,00 % 

Bama Eiendom AS Fruba Eiendom AS Oslo 100,00 % 

Bama Eiendom AS Rudsflata 3 AS Oslo 100,00 % 

Bama Industri AS PotetPartner AS Grue 66,67 % 

Bama Blomster Holding AS Floriss Drift AS Asker 75,00 % 

Bama Blomster Holding AS Bama Blomster Trading AS Asker 66,00 % 

Bama Blomster Holding AS Bama Blomster AS Asker 66,00 % 

Bama Logistikk AS Sandvik Transport AS Notodden 100,00 % 

Augusta Arnesen AS Carl Heftye Engros AS Oslo 70,00 % 

Augusta Arnesen AS Horeca Logistic AS Oslo 100,00 % 

Augusta Arnesen AS Mat 360 AS Oslo 51,01 % 

Bama Blomster AS Lyssand Blomstersalg AS Os 50,00 % 

Norsk Bananmodning AS Nature's Management BV Nederland 57,50 % 

Nordic Lunch Holding AS Nordic Lunch AB Sverige 100,00 % 

Nordic Lunch AB Nordic Lunch AS Oslo 100,00 % 

Nordic Lunch AB Nordic Lunch Drift AB Sverige 100,00 % 

Nordic Lunch AB Landet Rundt i Strängnes AB Sverige 100,00 % 

Nordic Lunch AB BD Food AB Sverige 100,00 % 

* Norsk Bananmodning AS eies med 51% av Rågodt AS og 49% av morselskapet. 

* Bama Blomster Holding AS eies med 95,6% av morselskapet og 4,4% av Bama Gruppen Blomster Holding AS. 

* Andelen i Bama Storkjøkken Vestfold AS fremkommer slik: 

Eiet direkte av morselskapet 25,25 % 

Eiet gjennom datterselskapet Bama Dagligvare Vestfold AS (100%) 74,75 % 

Samlet eierandel 100,00 % 

* Andelen i Lågen Potetpakkeri AS fremkommer slik: 

Eiet direkte av morselskapet 21,54 % 

Eiet gjennom datterselskapet Hvebergsmoen Potetpakkeri AS (51,10%) 19,65 % 

Eiet gjennom datterselskapet Bama Dagligvare Vestfold AS (100%) 40,00 % 

Samlet eierandel 81,19 % 

Sammensetningen i konsernet er i 2010 endret gjennom følgende hendelser: 

Selskapene Bama Dagligvare AS, Bama Storkjøkken AS, BaRe Frukt & Grønt AS, Bama Eiendom AS, Rudsflata 3 AS og Fruba 

Eiendom AS er fisjonert ut fra morselskapet pr. 01.01.2010. 

Følgende selskaper er nye i konsernet fra 2010: 

Nature’s Management BV Bama Midlertidig 2 AS Kildehaugen 10 Midlertidig AS 

Sandvik Transport AS Bama Midlertidig 3 AS Kildehaugen 10 AS 

Mat 360 AS Bama Midlertidig 4 AS Silovegen 10 Midlertidig AS 

Bama Midlertidig 1 AS Nordic Lunch Produksjon AS Silovegen 10 AS 

Eierandelen i Frukt-Grønt Spesialisten er økt fra 66,77 til 93,35%. Eierandelen i Bama Nord AS er økt fra 82,92 til 92,28%. 



noter 

noter 

Konsernregnskapet er utarbeidet etter oppkjøpsmetoden. Overkurs på kjøpstidspunktet er oppført som goodwill. 

Denne avskrives over 5 år når det gjelder frukt/grønt- og industrivirksomhet og som utgjør hoveddelen av konsernets 

virksomhet. Når det gjelder blomstervirksomheten, avskrives goodwill knyttet til denne over 10 år. Grunnen til dette 

er at man vurderer at inntjening og resultat er knyttet til de aktuelle merverdier for et lengre tidsrom for denne type 

virksomhet. Underkurs ved kjøp av aksjemajoriteten i GRO Industrier AS i 1998 er tidligere ført til reduksjon av 

driftsmidler, og redusert i takt med avskrivningen på driftsmidlene. De aktuelle driftsmidlene ble i 2007 utfisjonert 

i selskapet BaGa Eiendom AS, slik at dette prinsipp er videreført. 

Tilknyttede selskaper der eierandelen er fra 20 - 50% er presentert etter egenkapitalmetoden, slik at bokført verdi av 

andelen tilsvarer andel egenkapital i selskapet hensyntatt uavskrevet merverdi. Unntak fra dette når det gjelder Arctic 

Spòlkâ Z.O.O, Polen, som er innarbeidet etter bruttometoden fra og med 2010. Eierandel 50%. 

Note 1: Salgsinntekter 

Morselskapet 

Konsernet 

Geografisk fordeling 2010 2010 

Norge 4 996 526 8 441 729 

Europa for øvrig 2 419 494 350 

SUM 4 998 945 8 936 079 

Note 2: Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. 

Morselskapet 

Konsernet 

Lønnskostnader 2010 2009 2010 2009 

Lønninger* 13 058 334 536 838 428 733 946 

Folketrygdavgift 32 284 56 123 92 305 112 779 

Pensjonskostnader etc. 25 123 36 454 90 837 53 933 

Andre ytelser 12 064 42 282 60 308 75 280 

Sum 82 529 469 395 1 081 878 975 938 

Gjennomsnittlig antall årsverk 327 782 1 959 1 800 

Godtgjørelser til revisor Morselskapet Konsernet 

Ordinær revisjon 289 500 1 742 207 

Særattestasjoner 4 500 4 500 

Honorar for regnskaps- og skatteteknisk bistandsarbeid 267 200 923 615 

Annen bistand 15 950 61 422 

Bistand knyttet til omorganiseringsprosessen 1 709 094 1 709 094 

Lån til aksjonærer og styremedlemmer 

Selskapet har ikke ytet lån eller sikkerhetsstillelser til fordel for noen av aksjonærene eller styremedlemmene. 

Lån til ansatte 

Samlede lån til ansatte utgjør kr. 14.331.860 i morselskapet, kr. 17.526.327 for konsernet. 

Av dette utgjør lån til daglig leder kr. 3.264.839. 

Note 3 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser 

Konsernet har selskaper både med innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger. 

Følgende konsernselskaper har innskuddsbaserte ordninger: 

Bama Industri AS, Nordic Lunch AS, Nordic Lunch Drift AB, Landet Rundt i Strängnäs AB, Bama Kongsvinger AS, Augusta 

Arnesen AS, Larvik Løk AS, Hvebergsmoen Potetpakkeri AS, Bama Storkjøkken Bergen AS, Carl Heftye Engros AS, Bama 

Dagligvare Vestfold AS, K. Skovly Transport AS, Bama Storkjøkken Vestfold AS, Bama Storkjøkken Østfold AS, Lågen 

Potetpakkeri AS og Lyssand Blomstersalg AS. 

Selskaper med ytelsesbaserte ordninger følger NRS om Pensjoner. Estimatavvik og planendringer resultatføres i det året 

de påløper. 

Morselskapet har ytelsesbaserte pensjonsordninger som omfatter i alt 349 aktive og 142 pensjonister, konsernet 1 250 

aktive og 173 pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Pensjonsforpliktelsene beregnes etter lineær 

opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonteringsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, 

fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, 

frivillig avgang osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelser består av brutto pensjonsforpliktelse 

fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelse for underfinansierte ordninger balanseføres 

som langsiktig gjeld. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. Videre har morselskapet samt enkelte av de 

øvrige selskaper i konsernet AFP- forpliktelser. Forpliktelsene knyttet til dette fremkommer under udekket ordning nedenfor. 

Morselskapet har i tillegg 19 pensjonister med pensjon som finansieres over selskapets drift, og er udekket. På konsernbasis 

er det 20 pensjonister med slike ordninger. 

På grunn av manglende datagrunnlag som følge av omorganiseringsprosessen er det ikke utarbeidet spesifikasjon av netto 

pensjonskostnad for morselskapet. 

*Grunnen til morselskapets lave lønnskostnader i forhold til antall ansatte er at store deler av lønnskostnadene er viderebelastet 

til selskaper i konsernet. 

Ytelser til ledende personer leder Styret 

Lønn 5 453 384 950 000 

Andel pensjonspremie 75 799 0 

Andre ytelser 242 203 0 

Daglig leder har avtale om to års etterlønn med tilleggsytelser ved fratreden, en bonusavtale bestående av en fast del, 

samt en del som er basert på resultatgrad. Ved fratreden ved 62 år i henhold til pensjonsavtale, beholdes fast del av 

bonus frem til 67 år. Daglig leder ble i 2004 innvilget en pensjon gjeldende fra fylte 62 år. Ytelser utover den generelle 

ordning finansieres over selskapets drift og er udekket. Det vises til note 3. 

Konsernet 

Forsikret ordning Udekket ordning 

Nåverdi av årets pensjonsopptjening 30 620 10 390 

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 14 773 931 

Avkastning på pensjonsmidler -12 525 0 

Resultatført aktuartielt tap/(gevinst) 6 107 9 216 

Estimatendringer -9 735 -1 760 

Adm. kostnader, arbeidsgiveravgift 5 733 177 

Netto pensjonskostnad 34 973 18 954 



noter 

noter 

Morselskapet 

Forsikret 

ordning 

Udekket 

ordning 

Forsikret 

ordning 

Konsernet 

Udekket 

ordning 

Beregnede pensjonsforpliktelser -201 828 -92 486 -346 647 -99 779 

Pensjonsmidler (til markedsverdi) 143 810 0 237 869 0 

Ikke resultatført aktuarielt tap/(gevinst) 65 796 946 104 027 1 290 

Estimatavvik 17 050 289 

Arbeidsgiveravgift 1 099 -1 389 -13 918 -2 367 

Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpl.) 8 877 -92 929 -1 619 -100 567 

Goodwill 

Anskaffelseskost 1.1.10 11 558 

Avgang ved fisjon -11 558 

Tilgang 0 

Avgang 0 

Anskaffelseskost 31.12.10 0 

Akkumulerte avskrivninger 31.12.10 0 

Bokført verdi pr. 31.12.10 0 

Årets avskrivninger 0 

Økonomiske forutsetninger: 

Diskonteringsrente 4,60 % 

Forventet avkastning på fondsmidler 5,40 % 

Forventet lønnsøkning 4,00 % 

Forventet G-regulering 3,75 % 

Forventet regulering løpende pensjon 3,75 % 

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er det lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger 

innen forsikring. 

Note 4: Varige driftsmidler/Immaterielle eiendeler 

Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets økonomiske levetid dersom denne er over 3 år, og 

kostprisen overstiger kr. 15.000. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger 

eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom virkelig verdi av et driftsmiddel 

er lavere enn bokført verdi, og dette ikke skyldes årsaker som antas å være forbigående, skrives driftsmidlet ned. 

Økonomisk levetid 

Avskrivningsplan 

KONSERNET 

Tomter Bygninger Inv,utstyr 

mask,tr.midl. 

5-10 år 

Lineær 

Totalt 

Anskaffelseskost 1.1.10 140 393 546 728 985 081 1 672 202 

Tilgang kjøpte driftsmidler/nye konsernselskaper 32 282 98 399 170 484 301 165 

Avgang -5 004 -57 757 -240 276 -303 037 

Anskaffelseskost 31.12.10 167 671 587 370 915 289 1 670 330 

Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.10 0 -263 446 -577 312 -840 758 

Bokført verdi pr. 31.12.10 167 671 323 924 337 977 829 572 

Årets avskrivninger 0 32 450 98 663 131 113 

Økonomisk levetid 5 - 25 år 3 - 10 år 

Avskrivningsplan Lineær Lineær 

MORSELSKAPET 

Tomter 

Bygninger, innredninger 

og 

installasjoner 

Inv,utstyr 

mask,tr.midl. 

Totalt 

Anskaffelseskost 1.1.10 2 070 199 491 220 523 422 084 

Tilgang kjøpte driftsmidler 0 3 371 48 185 51 556 

Avgang 0 -70 873 -16 761 -87 634 

Anskaffelseskost 31.12.10 2 070 131 989 251 947 386 006 

Akkumulerte avskrivninger 31.12.10 0 -107 091 -136 135 -243 226 

Avgang ved fisjon -1 623 -13 532 -49 079 -64 234 

Bokført verdi pr. 31.12.10 447 11 366 66 733 78 546 

Årets avskrivninger 0 8 946 16 060 25 006 

Økonomisk levetid 5 - 25 år 3 - 10 år 

Avskrivningsplan Lineær Lineær 

Goodwill 

Varemerker/ 

konseptverdi 

Anskaffelseskost 1.1.10 378 396 37 813 

Tilgang kjøpte driftsmidler/nye konsernselskaper 56 579 0 

Avgang 0 0 

Anskaffelseskost 31.12.10 434 975 37 813 

Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12.10 -319 993 0 

Bokført verdi pr. 31.12.10 114 982 37 813 

Årets avskrivninger 53 318 0 

Økonomisk levetid 

Avskrivningsplan 

5-10 år 

Lineær 

Varermerker/konseptverdi er ikke gjenstand for løpende avskrivning, men det foretas ny verdivurdering ved utgangen av 

hvert regnskapsår. 



noter 

noter 

Note 5: Aksjer i datterselskaper og andre selskaper 

Investering i datterselskaper er vurdert etter kostmetoden i morselskapet, med nedskrivning der hvor det har oppstått 

verdifall som ikke anses å være av forbigående art. 

Selskapets navn Forr. kontor Eierandel Stemmeand. Bokført verdi 

Bama Storkjøkken Oslo AS Oslo 100,00 % 100,00 % 500 

Rågodt AS Oslo 100,00 % 100,00 % 5 300 

5 om Dagen AS Oslo 100,00 % 100,00 % 12 252 

Bama Gruppen Blomster Holding AS Oslo 100,00 % 100,00 % 3 564 

Jobbfrukt AS Oslo 100,00 % 100,00 % 13 860 

Nordic Lunch Holding AS Oslo 100,00 % 100,00 % 17 044 

Bama Blomster Holding AS Oslo 100,00 % 100,00 % 98 767 

Fruktengros AS Oslo 100,00 % 100,00 % 1 150 

Bama Torgfrisk AS Oslo 100,00 % 100,00 % 19 053 

Bama Dagligvare AS Oslo 100,00 % 100,00 % 240 

Bama Storkjøkken AS Oslo 100,00 % 100,00 % 240 

BaRe Frukt & Grønt AS Oslo 100,00 % 100,00 % 240 

Bama Eiendom AS Oslo 100,00 % 100,00 % 6 905 

Nordic Lunch Produksjon AS Oslo 100,00 % 100,00 % 120 

Bama Midlertidig 1 AS Oslo 100,00 % 100,00 % 120 




Bama Industri AS Oslo 92,10 % 92,10 % 62 327 

Bama Nord AS Trondheim 92,28 % 92,28 % 117 673 

Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Grue 51,10 % 51,10 % 5 110 

Bama Telemark AS Skien 51,04 % 51,04 % 12 993 

Bama Logistikk AS Skien 51,04 % 51,04 % 7 512 

Larvik Løk AS Larvik 50,00 % 50,00 % 660 

Mjøsgrønt AS Stange 50,00 % 50,00 % 3 791 

BaRe AS Oslo 50,00 % 50,00 % 50 

Norsk Bananmodning AS Oslo 49,00 % 49,00 % 1 520 

Lågen Potetpakkeri AS Steinsholt 21,54 % 21,54 % 3 000 

SUM INVESTERING I DATTERSELSKAPER 394 351 

Investering i tilknyttede selskaper er vurdert etter kostmetoden i morselskapet. 

Selskapets navn Forr.kontor Eierandel Stemmeand. Bokført verdi 

Tromspotet AS Silsand 33,98 % 33,98 % 1 580 

SUM INVESTERING I TILKNYTTEDE SELSKAPER 1 580 

Investering i tilknyttede selskaper er vurdert etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet, med unntak av Arctic Spolkâ 

Z.O.O. som er vurdert etter bruttometoden. 

Selskapets navn 

Egenkapital 

pr. 31.12.10 Resultat 2010 

Bokført 

verdi i kons. 

regnsk pr. 

31.12.10 

Tromspotet AS 3 938 -182 1 070 

GRO Eiendom AS 105 452 4 788 23 059 

Meum Frukt og Grønt AS 1 697 775 3 084 

W. Køltzow AS 4 444 -530 6 645 

Telefrukt AS 6 539 502 3 663 

Kara Transport AS 1 012 584 673 

Blomstertorget AS 464 146 698 

Arctic Spolkâ Z.O.O. 5 231 3 720 1 859 

Sum 128 777 9 803 40 751 

Øvrige investeringer er vurdert etter laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. 

MORSELSKAPET 

Investering i andre aksjer og andeler: 


Økern Torghall Oslo 5 246 

Stiftelsen Oppl.kontoret for Frukt & Grønt 20 

SUM 5 266 

Kortsiktige plasseringer: 


Div. øvrige aksjer og andeler 86 

SUM 86 

Konsernet 

Investering i andre aksjer og andeler: 


AL Økern Torghall Oslo 5 246 

Interfrukt AL Oslo 300 

Art Nor AS Silsand 34,2 % 34,2 % 225 

Naustveien 17 AS Silsand 16,7 % 16,7 % 100 


SUM 6 858 



noter 

noter 

Kortsiktige plasseringer: 



Plassering i Livkonto 5 563 

SUM 5 673 

Note 6: Mellomværende med selskap i samme konsern 

Morselskapet: 

Kundefordringer Andre korts. fordr. 

2010 2009 2010 2009 

Konsernselskaper 377 868 136 408 99 402 47 195 

Fusjonsfordringer på nye datterselskap 0 0 336 198 0 

Leverandørgjeld Annen korts. gjeld 


Konsernselskaper 99 757 107 778 220 523 16 329 

Avstemming skattekostnad og skatt beregnet med nominell skattesats: 

Årets totale skattekostnad 45 091 

Skatt beregnet med nominell skattesats (28%) av resultat før skatt 60 294 

Avvik -15 203 

Avviket forklares med: 

Endring utsatt skattefordel pr. 01.01. 

For lite avsatt skatt tidligere år 4 361 

Skatt på permanente forskjeller -41 178 

Skatt på mottatt konsernbidrag 18 323 

Skatt på endring midlertidige forskjeller ANS-andeler 3 291 

Sum forklaring -15 203 

Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik: 

Ordinært resultat før skattekostnad 215 338 

Permanente forskjeller -147 065 

Endring midlertidige forskjeller 6 794 

Mottatt konsernbidrag 65 438 

Grunnlag betalbar skatt 140 505 

Skatt, 28% 39 341 

Note 7: Fordringer med forfall senere enn ett år 

Morselskapet Konsernet 


Andre langsiktige fordringer 0 0 10 837 0 

Lån til foretak i samme konsern 261 333 132 807 0 0 

Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: 2010 2009 

Betalbar skatt på årets resultat 39 341 85 140 

For lite avsatt skatt 2006 - 2007 0 10 199 

Skatteeffekt av avgitt konsernbidrag -2 591 -1 120 

Skattereduksjon som følge av skattefunnordningen -37 

Betalbar skatt i balansen 36 750 94 181 

Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt 31.12.2010 01.01.2010 

Forskjeller som utlignes: 

Note 8: Skatter 

SKATTER I MORSELSKAPET 

Årets skattekostnad fremkommer slik: 

Betalbar selskapsskatt 2010 39 341 

For lite avsatt skatt tidligere år 4 361 

Brutto endring utsatt skatt i balansen 1 389 

Årets totale skattekostnad 45 091 

Anleggsmidler 8 626 2 740 

Omløpsmidler -165 491 -165 730 

Gjeld -90 852 -71 921 

Andre forskjeller 17 766 0 

Sum -229 951 -234 911 

Utsatt skattefordel -64 386 -65 775 

Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. 

Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. 



noter 

noter 

Note 9: Egenkapital 

Morselskapet 

Overkursfond 

Annen EK Sum 

Egenkapital 1. januar 2010 900 0 624 695 625 595 

Kapitalendring ved fisjon 348 159 -347 551 608 

Årets resultat 170 247 170 247 

Avsatt til utbytte -150 000 -150 000 

Egenkapital 31. desember 2010 900 348 159 297 391 646 450 

Konsernet 

Annen 

EK 

Aksjekapital 

Aksjekapital 

Minoritetsinteresse 

Egenkapital 1. januar 2010 900 521 563 86 158 608 621 

Virkning av endringer i konsernsammensetning og 

eierandeler i konsernselskaper 17 123 49 116 66 239 

Omregningsdifferanse 1 489 1 489 

Årets resultat 214 623 44 503 259 126 

Avsatt til utbytte/minoritetens utbytteandel -150 000 -42 719 -192 719 

Egenkapital 31. desember 2010 900 604 798 137 058 742 756 

Sum 

Selskap Bokf. overk. fond 31.12.10 Majoritetens andel 

Bama Ålesund AS 10 6 

Larvik Løk AS 160 80 

Lågen Potetpakkeri AS 968 786 

K. Skovly Transport AS 10 10 

Bama Industri AS 43 833 40 370 

Bama Telemark AS 709 362 

Nordic Lunch Produksjon AS 1 1 

Bama Midlertidig 1 AS 1 1 




Silovegen 10 AS 1 1 

Silovegen 10 Midlertidig AS 1 1 

Kildehaugen 10 AS 1 1 

Kildehaugen 10 Midlertidig AS 1 1 

Bama Dagligvare AS 1 1 

Bama Storkjøkken AS 1 1 

BaRe Frukt & Grønt AS 1 1 

Bama Eiendom AS 1 1 

Rudsflata 3 AS 1 1 

Fruba Eiendom AS 1 1 

Sum 142 099 133 006 

Majoritetsandelen av overkursfond i datterselskaper og datterdatterselskap er medtatt under annen egenkapital i 

konsern regnskapet. 

Selskap Bokf. overk. fond 31.12.10 Majoritetens andel 

Bama Blomster Holding AS 28 508 28 508 

Bama Blomster AS 3 2 

Bama Blomster Trading AS 2 1 

Floriss Drift AS 1 622 1 217 

Horeca Logistic AS 15 9 

Nedre Rommen AS 9 020 9 020 

Nyland Syd AS 7 503 7 503 

BaGa Eiendom AS 4 957 3 718 

Frier Eiendom AS 1 110 1 110 

Alsaker Frukt og Grønt AS 13 13 

Mjøsgrønt AS 292 146 

Nordic Lunch Holding AS 10 600 10 600 

Fruktengros AS 40 40 

Nordic Lunch AS 7 050 7 050 

Bama Logistikk AS 3 976 2 029 

Sandvik Transport AS 2 1 

Bama Gruppen Blomster Holding AS 5 217 5 217 

Bama Nord AS 16 464 15 193 

Note 10: Aksjekapital og aksjonærinformasjon 

Eierstruktur Kontorkommune Eierandel 

Norgesgruppen ASA Oslo 46 % 

AS Banan Oslo 34 % 

Rema Industrier AS Oslo 20 % 

AS Banan kontrolleres i sin helhet av styremedlem Kristian Nergaard med nærstående. 

Note 11: Langsiktig gjeld - Pantstillelser og garantier 

Gjeld som forfaller mer enn fem år etter regnskapsårets slutt Morselskapet Konsernet 


Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 53 996 11 042 

Gjeld som er sikret ved pant o.l. 

Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 138 838 52 619 

Morselskapet har avgitt negativ pantsettelseserklæring til fordel for sitt totale engasjement hos DnB NOR. I tillegg til 

morselskapet, har datterselskapet Bama Dagligvare Vestfold AS pantsatt kundefordinger og transportmidler, innredning 

og inventar, inntil kr. 2 mill. for kundefordringer og inntil kr. 2 mill. for driftsmidler som generell sikkerhet overfor sin 



noter 

bankforbindelse. Videre har datterselskapet Olav Aakre AS pantsatt eiendeler inntil kr. 8.951.800 som sikkerhet for 

kassekreditt. Pr. 31.12.2010 var det ikke trukket på denne kassekreditten. Sandvik Transport AS har avgitt garanti overfor 

Telemark Fylkeskommune på kr. 999.000, og Lågen Potetpakkeri AS har avgitt en garanti på kr. 1.650.000 overfor DnB 

Nor i forbindelse med låneopptak i K. Skovly Transport AS. 

Balanseført verdi av pantsatte eiendeler Morselskapet Konsernet 


Bygninger og tomter 0 0 114 787 8 952 

Maskiner, inventar etc. 0 0 77 406 80 100 

Kundefordringer 0 0 142 860 33 475 

Varebeholdning 0 0 20 836 4 593 

Sum 0 0 355 889 127 120 

Note 12: Bundne midler 

I posten bankinnskudd inngår bundne midler med kr. 26.216.768 for morselskapet og kr. 51.671.344 for konsernet. 

Note 13: Nærstående parter 

Alle transaksjoner med konsernselskaper og tilknyttede selskaper er gjennomført etter forretningsmessige vilkår og 

prinsipper. 

54 BAMA årsrapport 2010

historikk 

2010 historikk 

OM EN BANAN. Samtidig er det historien 

om BAMA. I over hundre år har vi levert fersk 

frukt og grønt til det norske folk. For å klare 

dette har vi bygget opp vår virksomhet rundt 

det ufravikelige kravet om ferskhet. Det handler 

om kunnskap og erfaring. Det handler om 

presisjon og avansert logistikk. Og det handler 

om å møte stadig skift ende og mer kresne krav 

fra norske forbrukere. 

Velkommen til BAMAs årsrapport for 2010. 

EN FERSK HISTORIE. 

DETTE ER 


/SIDE 2-3 

BAMA er landets ledende 

leverandør av frukt og 

grønnsaker. Vår visjon 

er et ferskere og sunnere 

Norge. I 2011 feirer vi vårt 

125-års-jubileum. 

FREMTIDEN 

ER FERSK 

/SIDE 4-5 

BAMA spiller på lag 

med viktige trender: 

sunn livsstil og sunn 

mat. Å endre vaner er en 

viktig del av jobben vår, 

sier adm. direktør Rune 

Flaen i BAMA. 

Januar • Omfattende annonsekampanje med 

idrettsprofiler som oppkjøring mot O L starter. • 

Tilbaketrekking av salatprodukter, for høyt bakterieinnhold 

påvist. 

Februar • Matkjedeutvalget som skal utrede styrkeforholdet 

i dagligvarehandelen starter sitt arbeide. 

Mars • BAMAs første klimaregnskap blir lagt frem. 

• BAMA, HSH og LO arrangerer kongress i Costa Rica 

mellom bananeksportører og Europeiske importører. 

Tema; CSR i bananindustrien. 

April • Flere salat- og grønnsaksprodukter lanseres av 

BAMA Industri. 

Mai • Bunnpris avslutter samarbeidet med BAMA. 

• Ny 3-års-avtale om leveranser av fruktkurver til 

DnBNor blir inngått. • Floriss og Servicehandel er 

sentrale leverandører til Eurovision Song Contest. 

• Lansering av rød Cevita juice. 

Juni • Flest deltagere i Styrkeprøven sørger for at 

vandretrofèet går til BAMA. • Egen transportvirksomhet 

samlet i ett selskap; BAMA Logistikk AS. • 

Kokkelandslaget med i stor kampanje for norske produkter. 

Juli • Statoil tilbake som kunde i BAMA Servicehandel. 

August • BAMA går frem 6 prosentpoeng på 

Synnovates omdømmeundersøkelse. • De fem første 

enhetene i BAMA sertifiseres til Miljøfyrtårn. • BAMA 

Industri mottar IA-prisen i Buskerud for fremragende 

arbeid. 

November • Reklamefilmen ”Frukt og grønt er sunt” 

blir en ”snakkis” og oppnår nærmere 300 000 visninger 

på YouTube. • BAMA inngår sponsoravtale med Norges 

Skiforbund innen sportsernæring. 

Desember • Ingen økning i forbruksveksten av frukt og 

grønnsaker i Norge. • BAMA Storkjøkken kåres til Årets 

leverandør av tre viktige kjedekunder. 

• BAMA blir majoritetseier i Natures Management BV, 

Holland. • Nordic Lunch-salatene ”Good” blir kåret til 

årets produkt av 7-eleven i Sverige. 

1886 - Etablert som trelasthandel av grunnleggeren 

Christian Marius Emil Matthiessen. 

1905 - Avtale om leveranser av trekasser for transport 

av bananbunter i England og import av bananer til 

Skandinavia ble inngått. De første bananene kommer 

til Norge. 

1915 - Bananimporten i sterk vekst. Egne filialer i sentrale 

byer etableres. Uttrykket ”Banan-Matthiessen” etablert 

på folkemunne. 

1920 - Importen av bananer ble frigitt i 1919. Selskapet 

ekspanderer sterkt og kapasiteten på modningsrommene 

i Stiftsgården og Statholdergården i Oslo er sprengt. 

1930 - Fyffes-bananer var en sterkt etterspurt merkevare 

og et nytt og moderne modneri på Filipstadkaia i 

Oslo står ferdig. 

1940 - All import av frukt og grønnsaker stopper under 

krigen. Det nye modneriet på Filipstad blir ødelagt i en 

eksplosjon i 1943. 

1950 - Valutarestriksjoner innført og Norge helt 

banan løse fra 1947. Andre varekategorier blir omsatt. 

Markedsbalansen gjenopprettet i 1957. Andre tropiske 

produkter en del av sortimentet. 

1960 - Importen av bananer frigitt etter 20 års knapphet. 

Selskapet blir en landsdekkende aktør. Norsk produksjon 

tas opp i sortimentet. Markedet preges av sterk 

konkurranse. 

1970 - Stor byggevirksomhet og oppgradering av 

lokale terminaler. Sterk satsing på kompetanseheving. 

Rammebetingelser preges av norsk landbrukspolitikk 

og markedstilgang sikres gjennom aktiv organisasjonsvirksomhet. 

1980 - Selskapets navn endres til BAMA Gruppen AS. 

Markedsføring og produktopplæring intensiveres. 

Produsentorganisasjonen BAMA Grønt etableres. 

1990 - Kampanjen ”5-om-dagen” lanseres og større 

sponsoravtaler inngås. BAMA lanserer ferskforedlede 

salater. Store markedsendringer førte til en samordning 

mellom Gartnerhallen og BAMA. Langsiktige samarbeidsavtaler 

inngås med NorgesGruppen og Rema 1000. 

2000 - BAMAs omsetning firedoblet siste 10 år. 

Dette er historien 1 

Dette er BAMA 2 

Adm. direktør 4 

Fra jord til bord 6 

Strategisk Innovasjon 8 

Et varsomt avtrykk 12 

Høydepunkter fra ledelsen 12 

Dagligvare 16 

Storkjøkken 18 

Industri 20 

Servicehandel 22 

Blomster 24 

2005 - Jubileumskampanjen for bananens 100 år i 

Norge; ”Bendit like a banana” lanseres og forsyner markedet 

med 200 millioner bananer. Brennpunkt setter 

kritisk søkelys på BAMA og Benditkampanjen. 

BAMA kjøper Nordic Lunch i 2007.

BAMA Årsrapport 2010

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?