Utdanning 08/2011 her (pdf) - Utdanningsnytt.no

8 

20. april 2011 

www.utdanningsnytt.no 

skoler vil 

ha politiet 

på døra 

side 12–17 

> bygger bro mellom språk og matematikk > helt konge > gylne øyeblikk >

Utdanning > nr 8/20. april 2011 

leder. 

Bør avvises – kort og kontant 

> Den første Bondevik-regjeringen innførte kontantstøtteordningen i 

1998, til tross for sterk motstand fra både fagmiljøene og den politiske 

opposisjonen. Foreldre som ikke ønsket – eller ikke fikk – barnehageplass 

kunne motta et fast, månedlig beløp fra det offentlige i stedet. 

Mange trodde at ordningen var ment for foreldre som ønsket å være 

mer hjemme sammen med sine barn, men slik var det ikke. Pengene 

kunne også brukes på dagmammaer som opererte både åpent og mer 

i det skjulte. Både for barna og for arbeidet for likestillingen mellom 

kvinner og menn var ordningen et stort tilbakeskritt. I integreringssammenheng 

var konsekvensene spesielt alvorlige. Innvandrerkvinnene ble 

i stor grad hjemme med sine barn, og barna fikk ikke det pedagogiske 

tilbudet og den språktreningen de sårt trengte. 

Kontantstøtten har, til tross for den sterke motstanden i SV og Arbeiderpartiet, 

levd videre med den rød-grønne regjeringen. Dette har 

sammenheng med at Senterpartiet støtter ordningen de selv var med 

å innføre på slutten av 1990-tallet. Og selv om det er blitt full barnehagedekning 

over det meste av landet, er det fortsatt sterke krefter som 

forsvarer kontantstøtten. Noen vil til og med utvide ordningen. Forslaget 

kommet fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig 

Folkeparti, og han vil tredoble støtten for ettåringer. Hvis det går som 

Ropstad vil, økes støtten fra 3300 kroner per måned til 10.000 kroner 

per måned. For toåringene vil Ropstad øke støtten til 5000 kroner. 

Hvis noen tror dette er et soloutspill som ikke fortjener oppmerksomhet, 

tar de dessverre feil. For ifølge Dagsavisen er påtroppende partileder 

i KrF, Knut Arild Hareide, blant dem som støtter forslaget. – Jeg 

er enig i at vi må få en skikkelig satsing og prioritere ettåringene, slik 

Ropstad skisserer. Vi må få større fleksibilitet, slik at man kan kombinere 

barnehage med kontantstøtte som man selv vil, sier Hareide til 

avisen. Den familiepolitiske talspersonen til partiet, Øyvind Håbrekke, 

sier at han er provosert av at SV og Arbeiderpartiet skyver integreringen 

foran seg i kampen mot kontantstøtten. – Om innvandrerfamilier er 

overrepresentert blant mottakerne – hva så Barna har mange år igjen 

på å lære seg språket godt, sier Håbrekke. 

Vi hører til dem som blir målløse av en slik kommentar og håper i det 

lengste det handler om en litt sleivete uttalelse. Det blir bare for dumt 

og vitner om liten kunnskap om hva et godt barnehagetilbud betyr for 

barns utvikling, uansett hvilken bakgrunn de måtte ha. Oppholdstiden 

i barnehagene kan gjerne diskuteres, og det samme kan ordninger 

som innebærer at både mammaer og pappaer kan tilbringe mer tid 

sammen med de minste barna. Men la oss slippe en videreutvikling av 

en ordning som innebærer at folk mottar tusenvis av kroner hver eneste 

måned for å takke nei til et svært viktig velferdstilbud. 

Knut Hovland 

> Ansvarlig redaktør 

UTDANNING 


Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Ansvarlig redaktør: 

Knut Hovland 

Nettredaktør: 

Paal M. Svendsen 

Desk: 

Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk 

Journalister: 

William Gunnesdal, Sonja Holterman, 

Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk, 

Lena Opseth, Kirsten Ropeid, 

Marianne Ruud 

Formgivere: 

Inger Stenvoll, 

Tore Magne Gundersen 

Redaksjonskonsulent: 

Hege Neuberth 

Markedssjef: 

Synnøve Maaø 

Markedskonsulent: 

Helga Kristin Johnsen 

Salgskonsulenter: 

Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no 

Design: Gazette 

Besøksadresse: 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse: 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall: 

Per 1. halvår 2010: 143.516 

issn: 1502-9778 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Abonnementsservice: 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens 

regler for god presseskikk. 

Den som likevel føler 

seg urettmessig rammet, oppfordres til å 

ta kontakt med redaksjonen. 

Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler 

klager mot pressen. PFUs adresse er 

Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet: 

Flere politidistrikter gjennomfører politiaksjoner 

med narkotikasjekk i skolene 

etter ønske fra skolene selv. Ifølge politiet 

og skolene forebygger dette narkotikamisbruk 

blant elevene, men flere 

forskere mener det ikke er særlig effektiv 

bruk av ressurser. Foto: Erik M. Sundt 

Leder: 

Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder: 

Haldis Holst 

2. nestleder: 

Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef: 

Cathrin Sætre 

2

innhold. 


Tema: 

Narkotika i skolen 

SIDE 17 

12 .... Bruker narkohunder på elevene 

14 .... Politiaksjoner inn i skolene 

16 .... Etterlyser tøffere lærere og hvite frakker 

SIDE 12–17 

Aktuelt: 

4 ......... Spania-rapport er forsinket 

5 ......... Satser på tidlige tiltak 

6 ......... Hvert fjerde basseng er dårlig 

7 ......... Støtter skjerping av kompetansekrav hos lærere 

8 ......... Tromsø har fått seks universitetsskoler 

9 ......... Holmboeprisen til Sigbjørn Hals 

Virke og viten: 

22 ....... Protestar og uvisse kring døveskulen i Bergen 

25 ....... Pedagogstudentene vil ha masterutdanning 

29 ....... Utstilling utfordrer fordommer 

SIDE 20 

SIDE 30 SIDE 46 

Rett fram: 

Faste spalter: 

10 ....... Aktuell profil: Ida Sandholtbråten 

36 ....... Innspill: Mobbing, læringsmiljø og Olweus-programmet 

37 ....... Innspill: Ett svømmetak fra livet 

38 ....... Innspill: Utdanningsforskning som mobbing 

40 ....... Debatt 

45 ....... Rett på sak: Odd Torp 

46 ....... Kronikk: Nye regler for tilskudd til private barnehager: 

Mer penger til barna 

18 ....... Litt av hvert 

20 ....... Mitt tips: Bygger bro mellom språk og matematikk 

26 ....... Portrettet: Helt konge 

30 ........ Fotoreportasje: Skolesekk blir tiårig 

34 ....... Lett 

35 ....... Gylne øyeblikk 

61 ....... Minneord 

Stilling ledig/kunngjøringer: 50–54 Forbundssider: 55–59


aktuelt. 

> økonomi 

spania-rapport er forsinket 

Rapporten om den økonomiske 

tilstanden ved Den norske skolen 

på Gran Canaria kommer ikke før 

i mai. 

TeksT: Paal M. Svendsen 

Den norske skolen i Arguineguin på Gran Canaria. Foto: Espen Braata / VG / Scanpix 

> Rapporten skulle vært klar innen 

1. april, men Utdanningsdirektoratet 

har nå informert styret ved 

skolen om at rapporten er halvannen 

måned forsinket og er ventet 

senest 15. mai. Forsinkelsen skyldes 

at PricewaterhouseCoopers 

(PwC), som direktoratet har brukt 

til dette oppdraget, har brukt lenger 

tid på å klarlegge fakta enn 

ventet, opplyser direktoratet til 

Utdanning. 

Resultatet av denne rapporten 

kan i ytterste konsekvens bli at 

skolen mister godkjenningen og 

må legge ned driften. 

Etter at det i fjor vår ble avdekket 

kritikkverdige forhold ved 

skolen, foretok Utdanningsdirektoratet 

et tilsyn ved skolen i oktober, 

blant annet etter påstander om 

økonomisk rot, svart avlønning, 

oppsigelser og feil bruk av statsstøtte. 

Direktoratet fryktet også at 

elevenes psykososiale miljø var 

forverret. 

Direktoratets utsending reiste 

ned for å se spesielt på elevenes 

psykososiale miljø, timefordelingen, 

statstilskuddet, elevtellingen 

og styrets oppgaver. 

Direktoratet leverte sin første 

rapport om forholdene i januar, 

og da ble det klart at skolen driver 

en virksomhet som ikke er tillatt 

etter privatskoleloven og direktoratets 

godkjenning. De avdekket 

et stort antall lovbrudd som varierer 

i karakter, fra mangler ved 

helt grunnleggende forhold ved 

virksomheten til lovbrudd som 

bare krever mindre justeringer. 

Det vesentligste funnet er at styret 

i den spanske stiftelsen ikke har 

fungert som skolens øverste ledelse. 

Direktoratet vurderte tilbaketrekking 

av skolens godkjenning, 

men ga skolen pålegg om retting 

av de lovstridige forholdene med 

en tidsfrist for når alle lovbruddene 

skal være rettet. Driften kan 

imidlertid bli trukket tilbake dersom 

funnene i den økonomiske 

rapporten som kommer i mai, er 

graverende nok. 

I et svarbrev til Utdanningsdirektoratet 

skriver skolens ledelse 

at de vil ordne opp i avvikene ved 

skolen. De har blant annet fjernet 

noen ulovlige gebyrer og avgifter, 

og penger er tilbakebetalt. 

ps@utdanningsnytt.no 

Lønnsvekst i skolen 

ifølge ssB hadde pedagoger i 

grunn- og videregående skole en 

lønnsvekst siste år på 4,8 prosent. 

ill. foto: Ylva Törngren 

Heltidsansatte innen undervisning 

i kommuner og fylkeskommuner 

hadde en gjennomsnittlig månedslønn 

på 37.700 kroner i desember 

2010. Det er en vekst på 4,7 prosent 

fra året før. 

> Lærere, lektorer og adjunkter i 

grunnskolen hadde 37.100 kroner 

i månedslønn, mens tilsvarende 

månedslønn for lektorer 

og adjunkter i videregående skole 

var på 39.300 kroner. Dette var en 

lønnsvekst siste år på 4,8 prosent 

for begge grupper, viser tall fra Statistisk 

sentralbyrå. 

Til sammenligning hadde 

yrkesfaglærere en lønnsvekst på 3,5 

prosent, noe som ga 38.600 kroner 

i månedslønn per desember 2010. 

Barne- og ungdomsarbeidere i 

skolen hadde 27.400 kroner i gjennomsnittlig 

månedslønn, en vekst 

på 5 prosent fra samme tidspunkt 

året før. 

Heltidsansatte i barnehagene 

hadde en månedslønn på 29.200 

kroner. Dette utgjorde en lønnsvekst 

på 5,4 prosent. Førskolelærere 

hadde gjennomsnittlig 

månedslønn på 32.100 kroner, en 

vekst på 4,6 prosent. 

Heltidsansatte i kommunal 

og fylkeskommunal virksomhet 

hadde en gjennomsnittlig 

månedslønn eksklusive overtidsgodtgjørelse 

på 35.400 kroner 

per 1. desember 2010. Dette er en 

økning på 1 700 kroner, eller 5 prosent, 

fra samme tidspunkt året før. 

Heltidsansatte kvinner hadde 

34.500 kroner i gjennomsnittlig 

månedslønn, mens tilsvarende tall 

for menn var 37.000 kroner. Dette 

var en lønnsvekst på 5,2 prosent 

for kvinner fra desember 2009 til 

desember 2010, og 4,8 prosent for 

menn. 

4

spesialpedagogikk 

satser på tidlige tiltak 

Regjeringen vil ha mer spesialpedagogiske 

tiltak i barnehagen og 

på de tidlige trinnene i grunnskolen. 

Utdanningsforbundet mener 

den målsettingen er nytteløs uten 

at det tilføres ressurser til mer 

kompetanse. 

TeksT og foTo: 

Jørgen Jelstad 

> – Omfanget av spesialundervisning 

er tre ganger så høyt på 10. trinn 

som på 1. trinn. Jeg tolker dette som 

et tegn på at man lar lærevansker 

forsterke seg utover i utdanningsløpet, 

sa kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen på pressekonferansen 8. 

april, da den ferske stortingsmeldingen 

om spesialundervisning for 

barn og unge ble presentert. 

Halvorsen sier regjeringen nå 

vil «snu pyramiden» gjennom tidligere 

innsats på de lave trinnene 

og gjennom tiltak i barnehagen. 

– Vi gjør et viktig grep, og det 

er at vi flytter opplæringslovens 

bestemmelser om spesialpedagogisk 

hjelp til barnehageloven, og 

det understreker behovet for tidlig 

innsats, sier Halvorsen. 

Regjeringen vil også ha inn 

språkkartlegging i barnehagen, men 

Halvorsen understreker at dette vil 

være en frivillig kartlegging. 

– Vi håper på den måten at veldig 

mange barn kan fanges opp 

på et tidlig tidspunkt. Men vi vil 

kartlegge dette med utgangspunkt 

i en bred forståelse av hva som er 

normal utvikling, sier Halvorsen. 

Andelen med spesialundervisning 

øker 

I perioden fra 1992 til 2006 lå 

andelen elever som fikk spesialundervisning 

stabilt på 6–7 prosent, 

men de siste tre årene har 

omfanget i grunnskolen økt kraftig. 

I 2006 fikk 6,2 prosent spesialundervisning, 

mens dette hadde 

vokst til 8,4 prosent i 2010. Samtidig 

med veksten i spesialundervisning 

vokser også andelen ufaglært 

arbeidskraft i form av assistenter. 

Leder av Utdanningsforbundet, 

Mimi Bjerkestrand, mener det er 

gode målsettinger og forslag til 

virkemidler i stortingsmeldingen, 

men hun tror ikke det gir resultater 

uten at det blir gitt mer ressurser 

til økt kompetanse på feltet både i 

skoler og barnehager. 

– Blant annet tar meldingen altfor 

lett på det faktum at det er mangel 

på førskolelærere i barnehagen. 

Vi mangler 4600 førskolelærere, 

og uten å få dette på plass, blir de 

gode intensjonene i meldingen 

umulige å få til, sier Bjerkestrand 

til Utdanning. 

Hun er spent på hvordan oppfølgingen 

blir ute i kommunene. 

– Hvis ingen konkretiserer dette 

og ansvarliggjør det ute i kommunene, 

vil det ikke skje noe som 

helst, sier Bjerkestrand. 

Kunnskapsstatus 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

sier det er et sterkt behov for 

mer forskning på spesialundervisning, 

og regjeringen vil opprette 

et nytt senter for læringsmiljø og 

atferdsforskning. Det vil også bli 

satt ned en ekspertgruppe som 

skal utarbeide en kunnskapsstatus 

på det spesialpedagogiske området. 

– Vi har veldig lite dokumentasjon 

og forskning rundt effekten av 

de forskjellige typene spesialundervisning 

som gjennomføres, så det 

vil vi gjøre noe med, sier Halvorsen. 

jj@utdanningsnytt.no 

kunnskapsminister kristin Halvorsen vil «snu pyramiden» og satse på tidlig 

innsats. 

Fakta. 

elever med 

spesialundervisning 

grunnskolen: 46.000 

faste spesialklasser: 4000 

spesialskoler: 1900 

alternative opplæringsarenaer: 1500 

70 prosent av elevene som mottar spesialundervisning, 

er gutter. 

kilde: kunnskapsdepartementet 

statped omorganiseres 

Hele Statped-ordningen skal omorganiseres 

fra å være tolv kompetansesentre 

til å bli én virksomhet, og 

Statped deles inn i fire flerfaglige 

regionssentre – Nord, Midt, Vest og 

Sørøst. 

> Kommunene skal dermed 

forholde seg til sitt regionkontor 

framfor de forskjellige kompetansesentrene. 

– Det er en stor og krevende 

reform i Statped-systemet, og det er 

nok dette som vil føre til de største 

konkrete forandringene etter stortingsmeldingen. 

Det er mange som 

tror at dette kan gi et godt faglig støttesystem, 

men det har vært en del 

uro rundt hvorvidt de klarer å ivareta 

de enkelte fagområdene på god nok 

måte etter en omorganisering. Det 

er viktig at fagmiljøene med spesialkompetanse 

ikke forvitrer, sier 

leder i Utdanningsforbundet, Mimi 

Bjerkestrand, til Utdanning. 

5


aktuelt. 

> svømmeopplæring 

Hvert fjerde basseng 

er dårlig 

En fersk undersøkelse viser at hvert 

fjerde svømmebasseng beskrives 

som «i dårlig tilstand». 


> Det er TNS Gallup som på oppdrag 

for Kulturdepartementet 

gjennomførte en landsomfattende 

kartlegging av svømmeanlegg høsten 

2010. Undersøkelsen viser at 

tilstanden for nær ett av fire basseng 

vurderes som dårlig av de bassengansvarlige 

i kommunene. For 

tre av fire vurderes den som bra. 

38 av 711 svømmebasseng er 

permanent stengt eller nedlagt. 

Det utgjør 5,3 prosent av alle svømmebassengene. 

Det er imidlertid til 

sammen 13 anlegg som blir erstattet 

av nye anlegg. Holder vi disse utenfor, 

er det 3,5 prosent av anleggene 

som er stengt og ikke vil bli erstattet. 

De fleste er 12,5-meters basseng. 

Holder fast ved målet 

Kulturminister Anniken Huitfeldt 

(Ap) sier i en pressemelding at 

regjeringens mål om å fylle bassengene 

står fast. 

– Undersøkelsen om svømmebassengene 

viser at tilstanden for 

flesteparten av svømmeanleggene 

våre er bra, sier Huitfeldt. 

Hun ser positive tendenser for 

svømmeanleggene og nevner at 

kommunene kan søke tilskudd 

fra spillemidlene og benytte seg 

av rentekompensasjonsordningen 

fra Husbanken til rehabilitering av 

svømmeanlegg. 

– I perioden 2006 og fram til 

i dag er det registrert 100 gjenåpnede 

anlegg, mens det er åpnet 23 

nye svømmeanlegg. Noen av de 

nedlagte anleggene er erstattet av 

nye, større anlegg, sier kulturministeren. 

Rehabilitering 

Kommunene driver både idrettsbasseng 

og opplæringsbasseng. 

Mange svømmeanlegg er mellom 

30 og 40 år gamle og må derfor 

stenges for rehabilitering. 

– Den rødgrønne regjeringen 

har styrket kommuneøkonomien 

med i alt 42 milliarder kroner 

siden 2005. Undersøkelsen viser at 

vi er på rett vei, og at flere anlegg 

blir rehabilitert nå enn tidligere. 

Det er viktig at kommunene har 

fokus på å fylle bassengene, sier 

Huitfeldt. 

Bassengundersøkelsen viser at 

mange kommuner velger å stenge 

Det står dårlig til med mange kommunale svømmebasseng, viser en 

kartlegging som er gjort for kulturdepartementet. 

Ill. foto: June R. Johansen 

skolebassengene i perioder med 

liten aktivitet og starte svømmeundervisningen 

om høsten. 74 

prosent av bassengene er åpne 

7–12 måneder i året. Tendensen er 

at større anlegg har lengre driftstid 

i løpet av året enn mindre anlegg. 

86 prosent av svømmebassengene 

har åpent fem dager i uken eller 

mer. 

Tallmaterialet bygger på rapporter 

fra 323 av 395 kommuner (81,8 

prosent), og det er mottatt opplysninger 

om 711 av til sammen 842 

basseng (84,4 prosent). 


Flere ansatte i barnehagene 

Det var nærmere 87.400 ansatte 

i barnehagene ved utgangen av 

2010. Dette var nesten 2500 flere 

ansatte enn i 2009. 

> Nærmere 85 prosent av styrere 

og pedagogiske ledere hadde 

førskolelærerutdanning eller annen 

pedagogisk utdanning. Andelen 

ansatte menn til basisvirksomhet 

i barnehagene var 8,5 prosent, en 

liten økning på 0,4 prosentpoeng, 

viser tall fra Statistisk sentralbyrå. 

Lavest dekningsgrad i Oslo 

Om lag 89 prosent av alle barn i 

aldersgruppen 1–5 år hadde plass 

i barnehage. Lavest var Oslo med 

nærmere 85 prosent, mens Nord- 

Trøndelag hadde høyest dekningsgrad 

med nærmere 94 prosent. 

Aldersgruppen 1–2 år økte med 

1,6 prosentpoeng til en dekningsgrad 

på nærmere 79 prosent ved 

utgangen av 2010. Tilsvarende var 

dekningsgraden for aldersgruppen 

3–5 år på vel 96 prosent. 

Flere 1–2-åringer 

Nærmere 277.000 barn benyttet en 

plass i barnehage per 15. desember 

2010. Det er 6800 flere barn enn 

året før, og de fleste av disse var i 

aldersgruppen 1–2 år. 

Andelen barn i kontantstøttealder 

(1–2 år) økte med nærmere 

4800 barn, mens aldersgruppen 

3–5 år økte med nesten 2200 barn. 

I disse to gruppene var det henholdsvis 

98.700 og 175.200 barn 

i barnehage ved utgangen av året. 

Om lag 89 prosent av alle barn i 

alderen 1–5 år hadde plass i barnehage, 

en økning på 0,7 prosentpoeng 

fra året før. 

Flere barn med heltidsplass 

Andelen barn med heltidsplass var 

92 prosent. Av disse barna hadde 

87 prosent en avtalt oppholdstid 

på 41 timer eller mer per uke, en 

økning på vel 10.600 barn. Det 

var derimot en reduksjon på 6700 

barn i gruppen med barn som har 

en avtalt oppholdstid på under 40 

timer. 

Av alle 277.000 barn med barnehageplass 

benyttet 8 prosent en 

plass med avtalt ukentlig oppholdstid 

under 33 timer. 

6

arbeidsliv 

støtter skjerping av 

kompetansekrav til lærere 

I løpet av høsten legger Kunnskapsdepartementet 

trolig fram et lovforslag om å innføre krav 

til lærernes kompetanse, og spesielt kravene i 

matematikk, norsk og samisk skjerpes. Utdanningsforbundet 

støtter dette. 


> Ifølge NTB vil kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen ha slutt på at musikklærere går inn 

i matematikktimene, og at matematikklærere 

vikarierer i norsk. På den annen side står kommunene, 

der man mener at lærerkabalen ikke 

vil gå opp hvis lærerkravene skjerpes. 

Skuffet over KS 

Bakgrunnen til det kommende lovforslaget er 

blant annet manglende krav til kunnskap i det 

faget læreren skal undervise i, og at 40 prosent 

av lærere i grunnskolen ikke har faglig fordypning 

i det faget han eller hun skal undervise i. 

Tallet stammer fra en undersøkelse fra 2006. 

KS mener dette vil ramme mindre kommuner 

spesielt hardt. Organisasjonen mener det vil 

ramme rekrutteringen til læreryrket fra andre 

faggrupper, forringe statusen til lærere med 

tidligere utdanning samt føre til flere deltidsstillinger 

og mer administrativ tidsbruk. 

– Vi støtter forslaget om en skjerping av kravene 

til kompetanse hos lærere. Vi er skuffet 

over at KS bare prater om kvalitet og ikke lever 

opp til det nå når de har anledning til det, sier 

Steffen Handal, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. 

Forslagene ligger litt fram i tid, og Handal 

mener det her ligger en mulighet til å gi den 

etter- og videreutdanningen som trengs. 

– Hva med problemene som KS mener små 

kommuner blir stilt overfor, som rekruttering fra 

andre yrker, statusforringelse og mer deltidsarbeid 

– Slik forslaget trolig ser ut, vil det gi en 

mulighet for dispensasjon. Samtidig gir KS 

uttrykk for at det er fornuftig med skjerpede 

Fakta. 

Forslaget 

i løpet av høsten vil kunnskapsdepartementet trolig foreslå lovfesting av krav til lærernes kompetanse. 

særlig gjelder dette matematikk, norsk og samisk. Arkiv-/ill.foto: Erik M. Sundt 

krav, men det er praktiske hensyn. De kan jo 

ikke leve med at man på sikt får en todelt skole 

hvor det i de små kommunene, av praktiske 

hensyn, ikke blir satset på kvalitet, sier Handal. 

Bekymret over lærernes faglige nivå 

Skoleforsker Peder Haug ved Høgskolen i Volda 

er overbevist om at lærere som kan sitt fag, er 

en fordel, men «at andre ting er vel så viktig». 

– En god lærer må ha evne og lyst til å ha 

kontakt med barn og unge og må kunne formidle 

kunnskapen på en god måte, sier Haug 

til NTB. 

Likevel mener Haug at lovendringen er et 

skritt i riktig retning. 

– Vi har lenge hatt en ordning i skolen der 

det har vært legitimt å undervise i fag du ikke 

kan, og det har ikke vært en god situasjon. 

Også Foreldreutvalget for grunnskolen 

(FUG) støtter forslaget, blant annet på bakgrunn 

av at de stadig får meldinger fra foreldre som 

> i barneskolen (1.–7. klasse) gjelder de foreslåtte kravene kun matematikk, 

norsk og samisk. i ungdomsskolen må lærerne ha minst 60 relevante 

studiepoeng for å undervise i disse fagene samt engelsk, og de må ha minst 

30 relevante studiepoeng i de øvrige fagene. i videregående skole foreslås 

det krav om minst 60 relevante studiepoeng i alle fag. 

Kilde: NTB/Høringsnotat om forslag til endringer 

i opplæringsloven og privatskoleloven. 

er bekymret over lærerens faglige nivå og pedagogiske 

kunnskaper. I FUG er man imidlertid 

skeptisk til at det skal gis unntak til små skoler 

med færre enn 60 elever. 

– Det kommer til å bli et enda større kvalitetsskille 

mellom små og store skoler. Vi ser 

allerede i dag at elever fra disse skolene gjør det 

dårligere på nasjonale prøver og på eksamener. 

Vi har et prinsipp i Norge om at alle barn og 

unge skal få like god opplæring uansett hvor i 

landet de bor, og da krever det at alle har tilgang 

på faglige, dyktige pedagoger, sier nestleder 

Nina Bønsdalen til NTB. 


God søkning til 

lederutdanning 

1027 personer har søkt seg til 240 studieplasser 

ved den nye nasjonale lederutdanningen for 

styrere i barnehager. Utdanningsdirektoratet har 

satt i gang utdanningen. 

> Utdanningen er på 30 studiepoeng og skal 

foregå ved Universitetet i Agder med samarbeidspartnere, 

Norges Handelshøyskole med 

samarbeidspartnere, Høgskolen i Oslo med samarbeidspartnere, 

Handelshøgskolen BI Oslo med 

samarbeidspartnere og Dronning Mauds Minne 

Høgskole med samarbeidspartnere. 

7


aktuelt. 

> PedagoguTdanning 

Tromsø har fått 

seks universitetsskoler 

Universitetsskolene, som er vurdert etter søknad, 

ble annonsert av rektor ved Universitetet 

i Tromsø Jarle Aarbakke og ordfører i Tromsø 

Arild Hausberg 14. april. 

TeksT: Marianne Ruud 

> De seks skolene som ble utpekt til universitetsskoler 

i Tromsø, er Sommerlyst, Langnes, 

Storelva, Gyllenborg, Workinnmarka og Bjerkaker. 

Det ble kjent da Jarle Aarbakke og Arild 

Hausberg troppet opp på Gyllenborg skole med 

blomster til rektor Jill Solheim-Nilsen. 

– Gyllenborg skole er en meget bra skole, og 

med status som universitetsskole er jeg sikker 

på at den blir enda bedre. Studentene får bedre 

praksis, og skolen får mer kunnskap. Alt dette 

kommer elevene til gode, sa Hausberg. 

– Universitetet i Tromsø har gått i bresjen 

for å heve kvaliteten i lærerutdanningene for 

grunnskolen ved å starte Norges eneste grunnskolelærerutdanning 

på mastergradsnivå. Når vi 

nå lanserer universitetsskoler i samarbeid med 

Tromsø kommune, er det nok et tiltak for å heve 

kvaliteten på og statusen til lærerutdanningene, 

sa Aarbakke. 

Søkeprosess 

Av Tromsø kommunes 36 skoler er 17 praksisskoler 

for lærerskolestudenter. Av disse søkte 

12 om status som universitetsskoler. Etter en 

vurdering ble de seks skolene plukket ut. Før 

partene offentliggjorde navnene, ble de 12 søknadene 

kvalitetssjekket ved Universitetet i Oslo. 

De utvalgte skolene består av tre barneskoler, to 

ungdomsskoler og en kombinert skole. Universitetet 

i Tromsø og Tromsø kommune, som er 

skoleeier, samarbeider om prosjektet. Den tette 

samhandlingen mellom skolene og universitetet 

skal føre til kompetanseheving både for elever, 

lærere, studenter og lærerutdannere. 

Fra før er ordningen bare prøvd ut ved Stovner 

videregående skole i Oslo, som har vært 

universitetsskole det siste året. Og siden både 

Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet 

og Utdanningsetaten i Oslo er fornøyde 

med praksisen ved Stovner, skal tilbudet nå 

utvides til å omfatte flere skoler i Oslo. Flere 

Oslo-skoler er i gang med å forberede sine søknadsprosesser 

nå. 

Tromsø-ordfører arild Hausberg, rektor Jill 

solheim-nilsen ved gyllenborg skole og rektor 

Jarle aarbakke ved universitetet i Tromsø 

sammen med barn ved en av Tromsøs universitetsskoler, 

gyllenborg. 

Foto: Inger Johanne Sæterbakk 

Foreldrenes samtykke 

Skolene forplikter seg til å være arena for studenters 

praksis og til å delta i forsknings- og 

utviklingsarbeid som involverer skolens ansatte, 

studenter og forskere. 

– Skolene må tilfredsstille bestemte kompetansekrav 

og forplikte seg til å utvikle de ansattes 

kompetanse videre i nært samarbeid med 

forskere ved Universitetet i Tromsø, forteller 

prosjektleder for den nye mastergradsutdanningen 

for grunnskolelærere (GLU) på Universitetet 

i Tromsø, Wenche Jakobsen. Hun legger 

til at foreldrenes samtykke har vært nødvendig 

å innhente før skolene har kunnet søke om å bli 

universitetsskole. 

Kompetansekartlegging 

Målet med universitetsskoler er å styrke kvaliteten 

både på lærerutdanningene og i skolene. 

Tre punkter er satt opp som de viktigste: bedre 

praksisopplæring for studentene, bedre kunnskap 

om elevers, læreres og studenters kompetanse 

gjennom kartleggingsundersøkelser og 

mer involvering av studentene i forsknings- og 

utviklingsarbeid. 

Skolene må kartlegge egen kompetanse for å 

kvalifisere seg for status som universitetsskole. 

De må også forplikte seg til å utdanne personalet 

sitt videre. Gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter 

skal kunnskapene om elevenes 

ferdigheter, utfordringer og behov styrkes. 

mr@utdanningsnytt.no 

utdanningsnytt.no 

Populær sommerskole i Oslo 

Sommerskolen i Oslo har fått 11.000 

søkere i år. 2000 flere elever ønsker å delta 

i år, en økning på 22 prosent fra i fjor, skriver 

kommunen på sine nettsider. [14.04.] 

To skoler kjemper om 

byggeskikkprisen 

Sammen med fem andre bygg fra hele 

landet kjemper Fyrstikkalleen skole (F21) 

og Rommen skole og kultursenter i Oslo 

om å vinne Statens byggeskikkpris 2011, 

ifølge Oslo kommunes nettsider. Vinneren 

offentliggjøres 7. juni. [14.04.] 

Bygger skole for 1500 elever 

Nye Jessheim videregående skole skal 

bygges for 1500 elever, har fylkestinget i 

Akershus vedtatt. Tingets mindretall (Ap, 

SV og Sp) gikk inn for at skolen bygges for 

1250 elevplasser, skriver fylkeskommunen 

på sine nettsider. [13.04.] 

HiST og UiO deler kvalitetspris 

Høgskolen i Sør-Trøndelag og Universitetet 

i Oslo deler Utdanningskvalitetsprisen 

for 2011 på én million kroner. De får 

prisen for arbeidene «Rom for læring» og 

«Transformasjon av vitenskapelige tenke-, 

arbeids- og vurderingsformer i masterutdanning», 

ifølge kd.dep.no. [13.04.] 

Ny brosjyre om pensjon 

«Hva skjer med pensjonen min» er tittelen 

på Unios nye brosjyre om offentlig 

tjenestepensjon og avtalefestet pensjon, 

melder Unio i en pressemelding. Brosjyren 

ligger på Unios nettsider. [12.04.] 

Framgang for heltid 

Aps landsmøte vil at deltidsansatte skal få 

utvidet stilling framfor at det blir foretatt 

nyansettelser. 

– Det gjenstår å se om dette er sterkt 

nok til å overbevise uvillige arbeidsgivere 

som overforbruker deltidsstillinger, sier 

Unio-leder Anders Folkestad i en kommentar 

på Unios hjemmeside. [11.04.] 

8

arbeidsTid 

Holmboeprisen 

til sigbjørn Hals 

Norsk matematikkråd har besluttet 

å tildele Bernt Michael Holmboes 

minnepris for 2011 til Sigbjørn 

Hals, lektor ved Måløy vidaregåande 

skule i Sogn og Fjordane. 

> Hals har vært en av drivkreftene 

for tilrettelegging og innføring av 

GeoGebra i Norge, ifølge holmboeprisen.no. 

Programmet hans brukes 

i dag av titusener av elever og 

lærere på alle nivå fra grunnskole 

til universitet. Han har oversatt 

programmet og brukermanualene 

til begge målformer. I tillegg har 

han laget opplæringshefter for 

ulike brukere og holdt kurs for 

lærere. Interessen strekker seg 

utover dette ene programmet, og 

Hals har skrevet opplæringsmanualer 

til et titalls andre digitale verktøy 

for matematikkundervisning. 

– Entusiasme 

– Årets prisvinner viser en enestående 

entusiasme for matematikkfaget, 

har et glødende engasjement 

for elevene og er en inspirator for 

kolleger og andre lærere, sier matematikkprofessor 

og styreleder Tom 

Lindstrøm i en pressemelding. 

Hals er også en sentral bidragsyter 

på konferanser både nasjonalt 

og internasjonalt der IKT er tema. 

Hals har publisert flere artikler i 

tidsskriftet Tangenten om bruk av 

digital teknologi i skolen. Han er 

medforfatter av læreverket «Sinus» 

og har siden 2005 vært en ressursperson 

for Nasjonalt senter for 

matematikk i opplæringen. Gjennom 

senterets nettsider tilbys hans 

kurs, som omfatter utforskning, 

Fakta. 

Holmboeprisen 

> Holmboeprisen er en minnepris etter matematikeren 

bernt Michael Holmboe (1795–1850) 

til fremme for god undervisning innen matematikk. 

den deles ut til en eller flere matematikklærere 

eller et matematikkmiljø i den norske 

grunnskolen eller videregående skolen. 

Prisen ble delt ut første gang i 2005. utdelingen 

foregår på oslo katedralskole, der 

Holmboe i sin tid var elev. de 100.000 kronene 

deles mellom prisvinneren og skolen, og prisen 

overrekkes av kristin Halvorsen 23. mai. 

læringsstrategier, problemløsning 

og bruk av konkretiseringsmateriell. 

– Sigbjørn Hals er slik en god 

matematikklærer bør være: Han 

vet hva elevene er opptatt av, setter 

krav og løfter elevene faglig ved 

sitt engasjement, sier kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen i en 

pressemelding. 

– En dyktig matematikklærer 

sørger for å lage gode undervisningsopplegg 

som er tilpasset hver 

enkelt elev. Vi vet også at matematikkopplæring 

som tar utgangspunkt 

i praktiske og dagligdagse 

situasjoner, engasjerer barn og 

unge. Jeg ønsker meg enda flere 

glødende lærere som også får elevene 

til å gløde for matematikk, sier 

kunnskapsministeren. 

Hals har vært en drivkraft for 

Landslaget for matematikk i skolen 

(Lamis) både lokalt og nasjonalt og 

var initiativtaker til å opprette lokallaget 

i Nordfjord. Ved flere anledninger 

har han holdt verksteder og 

plenumsforedrag. 

Tidligere prisvinnere 

2010: Therese Hagfors, bjørnevatn skole 

2009: odd Heir, oslo Handelsgymnasium 

2008: elisabeth aksnes, bryne skole 

2007: karl erik sandvold, oslo katedralskole 

2006: grete normann Tofteberg, 

kirkebygden barne- og ungdomsskole 

2005: svein Hallvard Torkildsen 

sigbjørn Hals. 

Foto: John 

Kråkenes/ 

JK-Foto 

Det handler om å kunne lese og skrive… 

LingitSkolepakke 

– en enklere og bedre hverdag for elever med lese- og skrivevansker 

Lingit 

…når andre leser og skriver. Om å forstå en tekst. Om å formidle det man 

kan. Om ikke å bli fratatt undervisning. Nær tjue prosent av elevene i norsk 

skole har lese- og skrivevansker. Rundt fem prosent av disse har dysleksi. Og 

alle har krav på tilpasset opplæring. 

Lingdys, Lingright og Lingspeak gir fullverdig lese- og skrivestøtte til lese- og 

skrivesvake. Programmene er enkle å lære og enkle å bruke, og kan forandre 

hverdagen fra et slit til et smil for eleven, læreren og hjemmet. 

NAV Hjelpemiddelsentral gir støtte til programmene for elever med diagnosen 

dysleksi, og lisensene kan installeres på pc-er som eleven benytter i det daglige. 

Ta kontakt på marked@lingit.no om du vil vite fremgangsmåten for NAV-søknad. 

For elever med lese- og skrivevansker, men ikke diagnosen dysleksi, kan 

skolelisenser bestilles på skole@lingit.no 

www.lingit.no 

9


aktuell profil! 

! 

Hvem: Ida Sandholtbråten (25) 

> medlem av Pedagogstudentenes arbeidsutvalg 

Aktuell med: 

Tar over som leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet fra 1. juli 

Matglad og sporty 

Pedagogstudentenes nyvalgte leder er turner, 

langrennsløper og kakebaker. Hun har også et 

stort samfunnsengasjement. Til sommeren er 

Ida Sandholtbråten ferdig utdannet lektor. 

TeksT: Marianne Ruud 

foTo: Pernille Adolfsen 

> Hun stortrives på kjøkkenet og er en lidenskapelig 

kakebaker. Men den nyvalgte lederen 

synker ikke ned i sofaen foran kakefatet av den 

grunn. Hun er turner, turntrener og går gjerne 

langrenn. I vinter fullførte hun Birkebeineren 

på ski på under seks timer. Hun er vokst opp 

i jord- og skogbrukskommunen Eidsvoll nord 

i Akershus. Men da hun tok fatt på studiene 

i engelsk litteratur, flyttet hun til Trondheim. 

Her bor hun på Ranheim med kjæresten Rune, 

som er førskolelærer. Senere tok hun allmennlærerutdanning 

ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. 

For ett og et halvt år siden begynte hun på en 

mastergrad i samfunnsfagsdidaktikk ved Norges 

teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU). Masteroppgaven 

hennes handler om elevers syn på 

Norges rolle i verden. Den skal leveres 25. mai. 

I juni blir hun lektor. 

Internasjonale spørsmål opptar Sandholtbråten 

sterkt. I videregående skole engasjerte hun seg 

i et skoleprosjekt i Palestina. I Pedagogstudentene 

har hun vært tillitsvalgt i tre år, det siste 

året i arbeidsutvalget, og har blant annet jobbet 

med internasjonale aspekter ved lærerutdanningen. 

Hun har også vært representant i det 

nordiske studentsamarbeidet Listen og var med 

på å organisere den internasjonale studentfestivalen 

i Trondheim (ISFiT) i februar 2011. Da 

festivalen var over, twitret hun: «Hjemme etter 

en fantastisk dag på ISFiT! Deltagere fra hele 

verden delte verdighetshistorier med Kronprinsen 

og en fullsatt storsal – herlig!» 

Sandholtbråten twitrer og blogger. I 2009 

meldte hun seg på Plan Norges konkurranse 

«Blogg deg til Asia» og vant en reise til Filippinene. 

Begrunnelsen fra juryen var: «Hun blogger 

fengende og interessant og viser et oppriktig 

engasjement for situasjonene til jenter i sør.» 

Oppdraget var å blogge fra turen. «Det å bli 

kjent med andre mennesker og andre kulturer 

er utrolig interessant. Man lærer mye om hverandre 

og mye om seg sjøl i møte med andre 

kulturer», skriver hun. Og så legger hun til: 

«Vi er så utrolig heldige som bor i et land som 

Norge. … Vi har en unik mulighet til å bidra 

til å forbedre levevilkårene til de som ikke har 

de samme mulighetene som oss. Vi må gripe 

den muligheten!» Turen til Filippinene ble et 

sjokkerende møte med kvinner som er ofre for 

sexindustri og menneskehandel. 

Sandholtbråten blogger også om Birkebeineren: 

«Fra starten gikk det rett opp til Skamstadsætra 

640 moh og videre til Dølfjellet 820 moh. Jeg 

var pigg i beina og tråkka til. Gikk i sikk sakk 

mellom løperne for å komme meg fram. Ble fornøyd 

da jeg tok igjen hundrevis av birkebeinere 

som stampa seg oppover bakkene.» … «Hele 

kroppen stivna. Jeg tror ikke det var et eneste 

sted som ikke verka: føttene, ryggen, skuldra, 

låra, arma – ja hele meg.» Men heiagjengen av 

slekt og venner fikk fram siste rest av krefter. 

«Hun brenner for høyere kvalitet i 

lærerutdanningene.» 

«Endelig hørte jeg lyden fra stadion og ga det 

aller siste. Det føltes som en skikkelig spurt, 

men det er lite trolig at det var så veldig imponerende. 

Jeg gikk i mål på 5:51:31, kava utslitt og 

stiv som en stokk.» … «Birken var verre enn jeg 

hadde trodd – mye verre.» 

Hun brenner for høyere kvalitet i lærerutdanningene. 

Hun vil ha mastergrad for alle på 

grunnskolelærerutdanningene og tilbud om 

mastergrad på førskolelærerutdanningene. 

Internasjonalisering i alle lærerutdanninger, 

skikkethetsvurdering og en skikkelig gjennomgang 

av lærerutdanningene for 8. til 13. trinn er 

saker som engasjerer henne. 

15. april møttes det nye arbeidsutvalget i Pedagogstudentene 

for første gang. Fra 14. juni 

begynner Sandholtbråten å jobbe i Utdanningsforbundets 

lokaler i Oslo. Her vil nåværende 

leder Stine Christensen Holtet og nestleder 

Stine Hjerpbakk lære henne opp. Holtet er sikker 

på at Sandholtbråten kommer til å gjøre en 

god jobb. Hun forteller at den nyvalgte lederen 

nesten er overengasjert. Holtet er imponert 

både over energien og kunnskapene. En erfaren 

tillitsvalgt, får vi vite. Også matlagingsferdighetene 

imponerer. Sandholtbråten overrasket 

landsmøtedelegatene i Pedagogstudentene med 

nybakte muffins. Snart inntar hun kontorene i 

Hausmannsgate 17. Leilighetsjakten i hovedstaden 

er i gang, kan vi lese på bloggen hennes. 


10

siste skrik 

Vil du bruke dine pedagogiske 

evner til å forandre et liv 

Det er mange barn og unge som trenger voksne med de egenskapene du har. 

Barn som av en eller annen grunn ikke kan bo hos sine egne foreldre, og som 

trenger kjærlighet, trygghet, omsorg og grenser på vei frem til et voksent liv. 

Vil du bety noe for et av dem Bli fosterforelder. 

Tøft, men verdt det

I samarbeid med skoleledelsen gjennomfører flere 

politidistrikter narkotikaaksjoner på skolene som et 

ledd i forebygging av narkotikamisbruk. Bildet er 

fra en aksjon på Sogn videregående skole i 2005, da 

politiet sperret av hele skolen. 

Foto: Knut Snare/Scanpix


tema. 

Narkotikaproblemene er blitt mindre blant ungdommen, men flere 

skoler og politidistrikter går allikevel hardt ut i kampen mot narkotika i 

skolene. Politiaksjoner med bruk av narkotikahund ser ut til å være på 

frammarsj. 

Side 12–17 > 

Bruker 

narko- 

hunder 

på elevene


tema.narkotika i skolen 

TekST: Sonja Holterman og Jørgen Jelstad 

foTo: Erik M. Sundt 

Politiaksjoner 

inn i skolene 

Flere skoleledere ønsker politibesøk med narkotikahund. 

Det er ikke alle som synes det er en god idé. 

> En ringerunde Utdanning har gjennomført 

til 15 av landets 27 politidistrikter, viser at halvparten 

av dem har tatt i bruk eller planlegger 

å ta i bruk politiaksjoner med narkotikahund 

som et ledd i forebyggingen av narkotikamisbruk. 

Gausdal videregående skole i Oppland er 

blant dem som har tatt første skritt. 

– Det var jeg som bestemte at vi skulle ha 

narkotikahund på besøk, sier rektor Inger Enger. 

Den tidligere stortingsrepresentanten for 

Senterpartiet serverer kaffe til politibetjent Torstein 

Øvstedal på kontoret i de røde skolebygningene 

i Gausdal. 

– Etter en del oppslag i lokalavisen om narkotikabruk 

blant ungdommer, bestemte vi oss for å 

gripe fatt i det også her, selv om vi ikke opplevde 

det som noe problem ved skolen, sier Enger. 

Men den varslede visitten av to politimenn 

med narkotikahund skulle ikke bli helt uproblematisk. 

NRK Østnytt laget et innslag hvor reporteren 

meldte at hundebesøket skulle «skremme 

ungdommen fra narkotikabruk» fordi ungdommer 

helt ned i 13-årsalderen i kommunen var 

blitt tatt for å bruke hasj og amfetamin. Etter 

den saken begynte de negative tilbakemeldingene 

å komme rektor Enger for øre. 

– Folk har sagt at det var kjempedumt av meg 

å stille opp på Østnytt fordi det ville gi skolen 

et dårlig rykte. Men jeg svarte at dette handler 

om å sette fokus på et samfunnsproblem som 

finnes overalt i landet, sier Enger. 

Hun mener det er viktig å understreke at 

Gausdal ikke er noe skrekkeksempel. 

– Det er en helt gjennomsnittlig norsk kommune 

og skole, og dette er ikke noe større problem 

her enn andre steder, sier hun. 

Hun lener seg tilbake i stolen og ser på politibetjent 

Øvstedal. 

– Men det er naivt å tro at det ikke finnes noe 

av det, sier Enger. 

Aksjoner som forebygging 

Det siste året har det vært flere avisoppslag om 

narkotikaaksjoner på skoler rundt omkring 

i hele landet. Siste aksjon som ble dekket av 

media, var på Vestby videregående skole i Akershus 

i mars i år, hvor tjue polititjenestemenn og 

tre hunder ble satt inn. I fjor vår innkalte Utdanningsetaten 

i Oslo til møte mellom rektorene 

i de videregående skolene og politiet om tiltak 

mot narkotika. En spaner fortalte til Aftenposten 

at han var overrasket over at omsetning og 

misbruk foregikk så åpenlyst på skolene. 

– Hunder som søker etter narkotika, er et 

forebyggende tiltak mer enn en razzia. Når vi 

dukker opp på skoler med hunder, lar vi de elevene 

som ønsker det, forlate klasserommet, sier 

politistasjonssjef på Manglerud, Gro Smedsrud. 

Disse elevene får så en samtale med en politibetjent 

på gangen. 

Politiet i Oslo har hatt flere aksjoner med 

hunder uten at de har avdekket noe, og Smedsrud 

mener narkotika i skolen ikke er veldig 

utbredt. 

– Skolene har et større fokus på narkotika nå 

enn før. De ber gjerne om slike tiltak, sier hun, 

noe som bekreftes fra flere av politidistriktene 

Utdanning er i kontakt med. 

– Vi vet jo at det er narkotika blant unge, også 

på skolene. Politiets mulighet til å avdekke dette 

er minimal, og derfor er det viktig at de som jobber 

på skolene, er flinke til å kjenne igjen tegn 

og symptomer på misbruk, sier hun. 

I Skien og Porsgrunn har politiet også valgt 

aksjoner som en del av forebyggingen. 

– I løpet av høsten 2010 besøkte vi alle de 

fire videregående skolene i distriktet med narkotikahund. 

11 elever ble tatt for narkotikabruk, 

i første rekke hasj, sier Odd Harald Høvring ved 

forebyggende avsnitt på Grenland politistasjon. 

Han sier at opplegget med bruk av narkotikahund 

er vel så mye for å informere og forebygge, 

og at det gjøres i tett samarbeid med skolene. De 

har også gitt flere skoleansatte opplæring i hvordan 

de skal avdekke rusmisbruk blant elevene. 

– De skolene som er åpne om det, prøver 

å ta tak i problemene og vil ha hjelp, det er de 

som virkelig får til noe. Det er mye bedre enn 

å forsøke å dysse det ned av frykt for et dårlig 

rykte. Før eller senere kommer uansett rusproblematikk 

på skolen til overflaten, fordi det fører 

til mer tyverier og uro, sier Høvring. 

Færre storbyelever ruser seg 

Statistikken viser imidlertid at narkotikaproblemene 

faktisk blir mindre og mindre blant 

ungdommer. 

– En fersk undersøkelse blant ungdomsskoleelever 

i Stavanger viser en halvering av 

rusbruken knyttet til både alkohol og narkotika 

siden 2002, sier Lars Roar Frøyland, forsker ved 

NOVA. 

Andelen ungdomsskoleelever som har brukt 

hasj i Stavanger har gått fra nesten 7 prosent 

i 2002 til kun 3 prosent i 2010. Tilsvarende 

undersøkelser fra Bergen og Oslo viser også 

mindre bruk av narkotika blant ungdomsskoleelever. 

– Ungdom som drikker mye eller bruker 

narkotika, blir også mindre positivt vurdert av 

elevene enn for åtte år siden, sier Frøyland om 

undersøkelsen i Stavanger. 

Politiet i Stavanger har tatt konsekvensene av 

at problemet er lite, og de er derfor sjelden eller 

aldri på skolebesøk for å snakke om narkotika. 

De har heller ikke aksjonert med narkotikahunder 

på skolene i distriktet. 

–Problemet med illegal rus er så lite at dette 

ikke er et område vi prioriterer, sier politioverbetjent 

i Rogaland politidistrikt, Jan Atle Larsen. 

Larsen har ansvaret for forebygging av krimi- 

14

Rektor ved Gausdal videregående skole, Inger enger, planlegger et uanmeldt besøk av politi og narkotikahund i løpet av våren, fordi hun ønsker å 

understreke alvoret i hva som menes med en rusfri skole. – Det handler om å vise hva vi aksepterer, og hva vi ikke aksepterer, sier politibetjent 

Torstein Øvstedal. 

nalitet i Stavanger og følger ungdomsmiljøene 

tett. 

–Vi har inntrykk av at det å røyke cannabis 

ikke er like kult som det var. Nå virker det som 

om cannabisbruk er synonymt med det å være 

«taper», sier Larsen. 

Pågripelser i Kristiansand, Trondheim 

og Bergen 

I Kristiansand viser en fersk undersøkelse en 

motsatt trend. Mens kun 6 prosent av 10.-klassingene 

hadde prøvd cannabis i 2007, var tallet 

økt til nesten 10 prosent i 2010. Hans Martin 

Skovly, leder for forebyggende avsnitt i politiet i 

Kristiansand, sier de har tatt flere elever i å ruse 

seg på skolen det siste året. 

– Flere elever er tatt med narkotika både på 

og i nærheten av skoler, sier Skovly. 

På Sentrum politistasjon i Trondheim sier de 

at de ikke helt kjenner seg igjen i undersøkelser 

som viser en markant nedgang i rusbruk 

hos ungdommer. De har i løpet av det siste året 

pågrepet ti–femten elever for bruk av narkotika 

i skoletiden. Også i Bergen er det gjort beslag 

på skoler, og elever er blitt tatt for bruk av stoff 

i skolene i byen. 

– Vi har også tatt med oss hund på skoler tidligere, 

men etter at det kom en innskjerping fra 

riksadvokaten, har vi sluttet med det, sier politibetjent 

i Hordaland politidistrikt, Inge Nordhus. 

Reaksjoner og redsel 

På Gausdal videregående skole henger en 

flatskjerm i ekspedisjonen hvor det jevnlig 

annonseres med «Åpen dør» inn til de to helserådgiverne 

på skolen, og i kantinen er noen av 

de 370 elevene i gang med lunsjen under «Hjelp 

vi er russ»-plakaten på oppslagstavlen. Russetid 

er også rustid, og politiet trapper derfor gjerne 

opp den forebyggende virksomheten på denne 

tiden av året. 

Rektor Inger Enger har snakket med folk på 

en annen videregående skole hvor de gjennomførte 

en politiaksjon med narkotikahund uten at 

elevene var forberedt. 

– Der vakte det en del sterke reaksjoner. Det 

kan skape litt redsel blant elevene, så vi har i 

første omgang gjort det mer som en demonstrasjon 

hvor alle har visst at politiet skulle komme 

med narkotikahund for å vise hvordan de jobber, 

og å snakke med elevene. Nå vet elevene 

at neste gang kommer politiet uten at det blir 

varslet, sier Enger. 

Politiet er avhengig av at regelverket til sko- 

> 

15


tema.narkotika i skolen 

> Politiaksjoner inn i skolene 

len åpner for slike aksjoner, og i forskriften 

til Gausdal videregående står det i et «lokalt 

tillegg» at politiet har «anledning til å gjennomsøke 

skoleanlegget i skoletida, eventuelt 

ved bruk av narkotikahund». Åtte av skolene i 

distriktet har innført dette lokale tillegget i sine 

forskrifter. Flere politidistrikter opplyser om 

at dette er noe mange videregående skoler har 

ført inn i regelverket slik at aksjoner kan gjennomføres. 

Elevrådsnestleder Vilde Reichelt sier at de 

fleste elevene på Gausdal videregående syntes 

det var helt greit med hundebesøket, og hun tror 

det er bra at elevene vet at det kan komme en 

kontroll uten at de er forberedt. 

– Så hvis noen holder på med narkotika, driver 

de i alle fall ikke med det på skolen, sier 

Reichelt. 

Politibetjent Torstein Øvstedal fra Gausdal 

lensmannskontor sier det er avgjørende hvordan 

politiet opptrer i en situasjon hvor hunder 

tas inn på skolen. 

– Vi ser at det er en fare for at det kan være 

ubehagelig for noen av elevene. Målet må selvsagt 

ikke være å ta flest mulig, men at det skal 

virke forebyggende. For enkelte virker slike 

aksjoner avskrekkende, mens andre bare blåser 

av det og sier at de vil røyke videre uansett, 

sier Øvstedal. 

etterlyser tøffere lærere 

og hvite frakker 

– Lærere kan og bør ta kontakt med politi eller 

hjelpeapparat før de er 100 prosent sikre, sier 

politiførstebetjent Odd Skruklien i Gudbrandsdal 

politidistrikt. 

> Skruklien har jobbet med forebyggende virksomhet 

i tjue år, og han mener lærere ofte venter 

for lenge før de gjør noe med mistankene 

sine. 

– Hvis magefølelsen sier deg at en elev ruser 

seg, spør ham eller henne om de er rusa. Tar du 

feil, er jo det kjempebra, sier Skruklien. 

Han mener det er viktig at skolene har nulltoleranse 

for stoff. I tillegg mener politiførstebetjenten 

at skolene oftere burde kontakte 

psykiatere eller leger når de vil informere elevene 

om narkotika. 

– Jeg etterlyser folkene i hvite frakker. Rusmisbrukere 

er like mye pasienter som kriminelle. 

Vi kan informere om hvilke stoffer som 

er illegale, men en psykiater kan si mer om 

hva et misbruk gjør med deg. Elevene burde 

Skeptiske til aksjoner 

Kriminalstatistikken viser at av drøyt 11.000 

unge under 17 år som ble siktet for en forbrytelse 

i 2008, var bare 249 av dem narkotikaforbrytelser. 

En rapport fra politiet slår fast at det 

er en nedgang i bruk av cannabis blant ungdommer, 

men at det er blitt mer vanlig med 

amfetamin. 

Trond Ljøkjell, avdelingsleder ved Kompetansesenter 

rus – Midt-Norge, bekrefter at bruken 

av rusmidler blant ungdom gradvis har gått ned 

de siste ti årene. Men han peker på at for de 

ungdommene som misbruker narkotika, fører 

det gjerne til store problemer med skolegang. 

– Forskning viser en klar sammenheng mellom 

bruk av cannabis og ikke å mestre skolegang, 

noe som gjerne fører til at de dropper ut 

av skolen, sier Ljøkjell. 

Han er ikke så sikker på om politiaksjoner 

med hund er det beste forebyggende tiltaket. 

– Avskrekking generelt når det gjelder ungdommer, 

kan se ut til å ha begrenset effekt, sier 

Ljøkjell. Han viser til en undersøkelse hvor de 

har spurt ungdom om de kunne tenke seg å 

prøve ut et narkotisk stoff hvis det ikke hadde 

vært noen fare for å bli arrestert for bruken. Da 

er det få ungdommer som svarer ja på det spørsmålet. 

Det tyder på at frykten for å bli tatt ikke 

er det avgjørende for de fleste ungdommer for 

om de prøver et illegalt stoff eller ikke. 

få vite mer om skadevirkningene ved rus, sier 

Skruklien. 

Han sier at det er nærmest umulig å få med 

seg leger eller psykologer til å drive forebyggende 

virksomhet ut mot skolene. 

– Dermed er det politiet som brukes isteden. 

Men alle vet jo at narkotika er ulovlig, så det er 

skadevirkningene det er viktigst å opplyse om, 

sier Skruklien. 

Han mener forebygging må være mer enn 

bare skremsel. Hvis de pågriper ungdom for 

narkotikabruk, blir de tatt inn til en prat og hjelp 

med videre henvisning til lege eller psykolog. 

De blir også tilbudt oppfølging med jevnlige 

urinprøver for å få bukt med et eventuelt misbruk. 

Skruklien ser at unge som har positive 

holdninger til stoff, ofte sliter på andre områder. 

– Vi har sett en klar tendens til at unge 

som forherliger cannabis og marihuana, har 

større risiko for å droppe ut av skolen. Dette 

er unge som sliter med mer enn bare rus, sier 

Skruklien. 

Arne Klyve, undervisningssjef i Stiftelsen 

Bergensklinikkene, mener politiaksjoner med 

narkotikahunder også handler om personvern. 

– Mot barn og unge ser det ut til at en kan 

tillate seg det meste i den gode hensikt. Hvilken 

annen arbeidsplass ville tillate en slik kollektiv 

mistanke som en razzia innebærer, skriver han 

i en e-post til Utdanning. 

Stiftelsen Bergensklinikkene jobber med 

behandling, forebygging og forskning innen 

rusfeltet, og undervisningssjef Klyve mener 

det er lite narkotikamisbruk blant norske ungdommer. 

Han skriver at det ikke finnes noen 

oversikt over narkotikabruk eller kjøp og salg 

i skoletiden, men at «Føre var»-rapporter, som 

baserer seg på informasjon fra ansatte i flere 

skoler, antyder at dette ikke er noe økende problem. 

– Men her er selvsagt politiets kunnskapskilder 

viktige å lytte til. Jeg tror ofte sannheten 

ligger et sted mellom forskningen og de gode 

praksisbeskrivelsene som deles av flere. Hvis 

skoler også rapporterer om dette, er det selvsagt 

noe å ta tak i, skriver Klyve. 

Han er skeptisk til narkotikaaksjoner, selv om 

han tror det kan ha sin funksjon som avskrekkende 

virkemiddel. Han viser til debatten som 

oppsto etter en narkotikaaksjon på Sogn videregående 

skole i Oslo i 2005, hvor hele skolen ble 

sperret av og over 50 politifolk, tollbetjenter og 

narkotikahunder deltok. To kilo hasj og marihuana 

ble beslaglagt, og ti elever ble pågrepet 

for bruk av narkotika på skolen. 

16

flere av politidistriktene Utdanning har vært i kontakt med, forteller at skolene den siste tiden har 

tatt oftere kontakt for å få politiet på besøk til skolen, gjerne med narkotikahund. 

Arne Klyve hadde helst sett at ressursene ble 

brukt til andre ting. 

– Både toalettstandard og inneklima berører 

barns helse langt mer enn det som kan knyttes 

til narkotikabruk i skolen, skriver han. 

– Kan ikke stikke hodet i sanden 

På Gausdal videregående skole forteller politibetjent 

Torstein Øvstedal at avstandene mellom 

ungdomsmiljøene er blitt mye kortere enn før 

på grunn av internett. Det er også blitt lettere å 

få tak i narkotika. 

– Nå kan en ungdom bestille syntetisk hasj 

på internett og få det i posten, sier Øvstedal. 

Han forteller at de har hatt møter med 

lærerne på ungdomsskolen, hvor de blant annet 

har lært dem hva slags tegn og symptomer de 

kan se etter hvis de mistenker at noen kan være 

ruset. 

– Lærere ser veldig mye, men de vil gjerne 

være helt sikre før de gjør noe. Da er det viktig 

å gjøre dem tryggere på seg selv og det de ser, 

så de tar den telefonen til oss hvis det dukker 

opp noe, sier Øvstedal. 

Han tror ikke det er noen god idé at skoler 

ikke tar tak i eventuelle problemer fordi de er 

redde for å få et stigma som narkoskole. 

– Det er jo ungdommene på skolen som 

taper på at det ikke blir tatt tak i. Man kan ikke 

bare stikke hodet i sanden og vente at det går 

over, sier Øvstedal. 

Han forteller at politiet i Gausdal jevnlig er 

innom skolene i distriktet for å møte ungdommene 

og komme «litt på fornavn», sånn at det 

er lettere å få kontakt når de møter dem på 

andre arenaer. 

– Relasjonsbygging, det er det som er viktig. 

Der ga du meg en god idé, sier rektor Inger 

Enger og tar en pause mens hun ser tankefullt 

ned i bordet. 

– Kanskje dere burde vært innom oftere, sier 

hun og titter bort på Øvstedal. 

Aksjoner i 

distriktene 

Politidistriktene Utdanning har intervjuet: 

Søndre Buskerud, Sør-Trøndelag, 

Telemark, Vestfold, Vestoppland, Follo, 

Troms, Sogn og fjordane, Romerike, 

Oslo, Hordaland, Rogaland, Agder, 

Asker og Bærum, Gudbrandsdal. 

Det er planlagt at det skal gjennomføres 

narkotikamarkeringer med etterretningstjenesten 

og hundepatruljen på 

distriktets videregående skoler i løpet 

av skoleåret. 

Lillestrøm politistasjon 

Vi samarbeider med skolene når vi kjører 

opplegg med narkotikahund, noe 

vi hadde på én videregående skole i 

2010. Men vi kaller det narkotikasjekk, 

ikke aksjon. 

Søndre Buskerud politidistrikt 

De siste fem årene har vi gjennomført 

jevnlige besøk med narkotikahund til 

de videregående skolene, og vi opplever 

at skolene ringer og spør om vi kan 

komme. 

Gudbrandsdal politidistrikt 

Vi har hatt én aksjon med narkotikahund 

på en videregående skole for 

noen uker siden. Vi får en del bekymringsmeldinger 

fra foreldre og skole, og 

vi vet at det foregår noe omsetning og 

bruk. 

Follo politidistrikt 

I løpet av høsten 2010 besøkte vi alle 

de fire videregående skolene i distriktet 

med narkotikahund. 

Grenland politistasjon 

Hvordan jobber politidistriktene 

med forebygging i skolene 

Basert på intervju med forebyggende avsnitt i 15 politidistrikter. 

• Samtlige kommuniserer jevnlig med skolene. 

• Halvparten har gjennomført aksjoner med narkotikahund. 

• Holder foredrag om narkotikaproblematikk for elevene og på foreldremøter. 

• Tilstedeværelse i friminutt på skolene og på ungdomsklubber og andre steder hvor 

ungdom oppholder seg. 

• Ved pågripelse for bruk inngår de flere steder en ungdomskontrakt. Det innebærer 

påtaleunnlatelse mot at den pågrepne ungdommen gjennomfører et oppfølgingsprogram 

med jevnlige forebyggende samtaler og urinprøver for å avdekke eventuelle tilbakefall. 

• Flere tilbyr opplæring i hvordan de som jobber på skolene, kan avdekke 

rusmisbruk gjennom å legge merke til typiske symptomer og tegn. 

• Oppmuntrer til at skolene skal ta kontakt med politiet ved mistanke om rusproblematikk. 

17


litt av hvert. 

Viktige studentkrav ble hørt 

> Studentene har vært redde for at den nye 

vaktvirksomhetsloven skulle sette kroken på 

døren for studentstedene. Fredag kom den nye 

loven og de tilhørende forskriftene, og selv om 

studentstedene ikke er unntatt fra loven, er 

studentene blitt hørt. 

– Vi er glade for at departementet har tatt 

hensyn til innspillene fra studentene og andre 

som driver kulturarrangementer på frivillig 

basis. Det er viktig for å ivareta studentkulturen, 

særlig på de mindre studiestedene, sier 

Anne Karine Nymoen, leder i Norsk studentorganisasjon, 

i en pressemelding. 

Etter de nye bestemmelsene må ordensvakter 

gjennomføre et teoretisk grunnkurs og tilleggsopplæring 

for ordensvakttjenester. Denne 

gruppen unntas dermed fra de generelle 

kravene om praksisopplæring og eksamen 

som andre vektere må gjennomføre. 

– Vi er svært fornøyde med at departementet 

lyttet til studentene på dette punktet. Det 

opprinnelige forslaget ville blitt altfor dyrt for 

studentstedene, og ville medført at mange studentsteder 

hadde måttet stenge, sier Nymoen i 

en pressemelding. 

NSO er også fornøyde med at studentsteder 

og lignende arrangører ikke må opprette et 

ekstra selskap for å drive egenvakthold. 

– Dette er bra, men vi vil påpeke at søknadsgebyret 

for å søke om egenvakthold og 

muligheten for å drive egen opplæring må 

senkes betraktelig for at studentorganisasjonene 

skal kunne bruke studenter som vakter, 

sier Nymoen. 

Foto: SXC 

«En måte å redde ansiktet på 

er å holde den nederste delen lukket.» 

Mediefag i full bredde i Bergen 

Foto: SXC 

Kinesisk ordtak 

> Landslaget for medieundervisning fyller 40 

år i 2011, og medielærerkonferansen i Bergen 

i mai markerer dette med et program som 

dekker så å si hele mediebredden. 

Jubileumskonferansen Full Pakke starter 

med en gjennomgang av mediefagets opprinnelse 

og utvikling gjennom 40 år: 

Mediefaget hadde sin spede begynnelse som 

filmfag. Det har hatt en rivende utvikling fra et 

lite valgfag til det vi har i dag – ett av den videregående 

skolens mest attraktive fagområder. 

Gravejournalistduoen Kjersti Knudssøn og 

Synnøve Bakke i NRK Brennpunkt skal fortelle 

om gravejournalistikkens vilkår i en stadig tøffere 

mediehverdag. 

Fotograf Oddleiv Apneseth vil gi medielærerne 

innblikk i hvordan han har klart å løfte 

hverdagsfotoet til høy kvalitet. 

Bergens Tidende har vunnet priser for årets 

beste avisdesign i en årrekke. Avisen har utviklet 

en designavdeling som består av både journalister 

og designere, noe som kan være noe av hemmeligheten 

bak suksessen. Designsjef Walter 

Jensen i BT vil fortelle om dette samarbeidet. 

Regissøren Vibeke Løkkeberg skal holde foredrag 

om manusutvikling. 

Konferansen avholdes i tilknytning til pressens 

årlige stortreff, Nordiske Mediedager, og 

medielærerne har tilbud om deltakelse her. 

Elisabeth Sølvberg Aase 

> leder for Landslaget for medieundervisning 

Ariadnetråden 

Stien er min Ariadnetråd som 

viser meg hvor jeg skal gå, 

den leder meg fram 

i skogens labyrint, 

forbi juvet, steinrøysa og skaret, 

over ås og hei og slette, 

langs bekk og myr og 

gjennom gran 

og furuskogens irrganger. 

Jeg er ingen Thesevs, 

og ingen Minotaurus 

finnes der i skogens dyp, 

men maurtuer, myrull og 

marihåndorkidé, 

røsslyng, bær og grønngul mose 

og et gråhvitgrønt svaberg 

ved et tjern 

blankt med hvite vannliljer. 

Hadde jeg hatt en Ariadnetråd 

gjennom livets labyrint 

og livets mange irrganger, 

hadde det da vært færre 

tilfeldigheter 

og færre prøvelser 

Hadde det vært lettere 

å finne fram 

Gerd Nyland 

18

Nytt nettsted for barnehageforeldre 

> 5. april åpnet Foreldreutvalget for barnehager 

(FUB) sitt nye nettsted www.fubhg.no. Målgruppen 

er barnehageforeldre, som på sidene vil finne mye 

nyttig informasjon, bakgrunn og materiell om barnehagehverdagen 

i Norge. 

– Det viktigste for FUB er å bidra til et godt samarbeid 

mellom hjem og barnehage. De nye nettsidene 

våre er ment å være en viktig nettressurs for foreldre 

som lurer på ting vedrørende barnehagehverdagen, 

sier FUB-leder Lena Jensen i en pressemelding. 

FUB er oppnevnt av Kongen i statsråd og hadde sitt 

første møte 20. august 2010. Utvalget er et uavhengig 

organ som skal gi råd både til myndigheter og foreldre. 

På www.fubhg.no vil brukerne finne relevant 

informasjon, bakgrunn og materiell som handler om 

barnehagevirksomheten i Norge. Nettstedet er i en 

oppstartsfase og vil gradvis bli bygget ut med ytterligere 

informasjon, råd og lenker som kan hjelpe 

barnehageforeldre i deres hverdag. På sidene finner 

man også FUBs høringssvar og uttalelser om sentrale 

barnehagepolitiske spørsmål. 

– FUB er til for barnehageforeldre. Bruk oss og spre 

informasjon om oss. Vi er avhengige av respons og 

gode innspill fra foreldre, sier FUB-leder Lena Jensen. 

Åtak på 

lærarorganisasjon 

i Bahrain 

> Fleire sentrale personar i 

den største lærarorganisasjonen 

i Bahrain er arresterte 

i samband med kravet om 

meir demokrati i det arabiske 

kongedømmet. No vert lærarar 

over heile verda oppmoda om 

å protestere av den internasjonale 

lærarorganisasjonen 

Education International. 

20. mars vart visepresidenten, 

generalsekretæren og fem 

andre i den politiske og administrative 

leiinga i organisasjonen 

pågripne av bahrainske 

tryggingsstyrkar. I tillegg vart 

19 lærarstudentar arresterte. 

Education International ber 

alle medlemsorganisasjonane 

om å sende protestbrev til kongen 

og regjeringa i landet. 

Studier på nett 

• Pedagogikk årsstudium, 60 stp. 

• Spesialpedagogikk, 30 stp. 

• Karriereveiledning, 7,5 stp. 

• GLSM for førskolelærere, 30 stp 

• Småbarnspedagogikk, 30 stp. 

• Mediepedagogikk, 15 stp. 

• Biologi, 30 stp. 

• Pedagogisk utviklingsarbeid, 15 stp. 

• Statsvitenskap årsstudium, 60 stp. 

• Sosiologi årsstudium, 60 stp. 

www.nks.no/skole 

19


mitt tips. 

> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan være 

tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om 

matematikkundervisning. 

Bygger bro mellom s 

og matematikk 

Spesialpedagog Maria Jimena S. Rosén viser hvordan lærere og elever sammen kan bygge bro fra hverdagsspråk 

og praktiske oppgaver til akademisk og matematisk språk. 

TeksT og foTo: Marianne Ruud 

> Som rådgiver i pedagogisk-psykologisk 

tjeneste (PPT) i Sandefjord i Vestfold har Maria 

Jimena S. Rosén sett hvordan mange flerspråklige 

barn sliter med grunnleggende ferdigheter 

i regning og senere i matematikk. 

– Mange tror de flerspråklige elevenes matteproblemer 

skyldes manglende norskkunnskaper. 

I virkeligheten handler det om å forstå 

abstrakte akademiske og matematiske begreper 

som ikke er en del av hverdagsspråket. Løsningen 

er å hjelpe elevene til å bygge bro fra de 

praktiske oppgavene i regning til forståelse for 

abstrakte akademiske begreper i matte, sier 

Rosén. 

Så da hun skulle fullføre mastergraden sin 

i spesialpedagogikk i 2006, valgte hun å gjøre 

matematikkopplæring for flerspråklige elever 

til tema for masteroppgaven sin. Kunnskapene 

hun tilegnet seg, bruker hun nå til å kurse og 

veilede lærere i tillegg til at hun som rådgiver i 

PPT kartlegger og utreder elever. Ved behov er 

hun også med på konsultasjoner med foreldre. 

Faste dager 

PPT i Sandefjord holder til i kort gangavstand 

fra sentrum. Etter at Rosén har gjort et par avtaler 

på telefonen, kjører vi ut til Gokstad skole, 

én av tre skoler hun har ansvar for. 

– Rådgiverne i PPT får ofte kritikk for å sitte på 

kontoret og utrede enkeltelever i stedet for å være 

ute på skolene der lærerne trenger dem. Hva tenker 

du om det 

– Vi kan ikke slutte å kartlegge enkeltelevers 

behov. Det er en viktig del av jobben vår. Men vi 

ser samtidig at lærerne har behov for kompetanseheving 

og støtte i sitt daglige arbeid. Dette er 

bakgrunnen for at vi har kurset dem og har begynt 

med faste dager ute på skolene, sier Rosén. 

Rosén er opprinnelig fra Chile og har spansk 

som morsmål. I Chile tok hun lærerutdanning 

og praktiserte som lærer. Etter at hun kom til 

Norge, har hun i tillegg til å lære seg norsk tatt 

tilleggsutdanning innen spesialpedagogikk, flerkulturell 

pedagogikk og matematikk. 

– I likhet med mange lærere hadde jeg ikke 

matematikk som favorittfag på skolen, sier 

Rosén. Kanskje var det nettopp derfor hun 

ønsket å hjelpe elever i dette faget. 

– Man snakker ikke om algoritmer og kardinaltall 

ved middagsbordet. Derfor må slike 

begreper forklares på en forståelig måte av 

lærerne på skolen, sier Rosén. 

Staver 

Gokstad skole har elever fra 1. til 7. trinn. Skolen 

er nå inne i sitt andre år med særlig vektlegging 

av opplæringen av flerspråklige elever. Rosén tar 

med seg tvillingene Hassan og Hussin Sadem, 

Maria Jimena s. Rosén viser hvordan 

elever kan øve opp språkforståelsen gjennom 

bruk av «Cuisenaire-staver» og andre figurer. 

for å finne ut av om de har forstått de matematiske 

begrepene, stiller Rosén forskjellige 

kontrollspørsmål. fra venstre Hassan sadem, 

Maria Jimena s. Rosén, Rusul Aljaberi, sana 

shwni og Hussin sadem. 

20

pråk 

MATEMATIKK FOR 

FLERSPRÅKLIGE 

Levende 

historie 

tvillingene Sana og Tana Shwni og Rusul Aljaberi 

med seg inn i et rom for å vise hvordan 

hun jobber med praktiske øvelser. Hun tar fram 

en boks med noe som heter «Cuisenairestaver». 

Dette er ti staver med ulik lengde og ulik farge, 

oppfunnet av den belgiske læreren Georges Cuisenaire. 

Bruken av stavene til både språkopplæring 

og matematikkopplæring ble videreutviklet 

av Caleb Gattegno. 

– Barna lærer seg begreper som størst og 

minst og større enn og mindre enn, forklarer 

Rosén. 

Tvillingene Hassan og Hussin legger etter få 

minutter opp alle de ti stavene i riktig rekkefølge 

> Pedagogisk-psykologisk tjeneste i 

Sandefjord satser på bedre opplæring for 

fl erspråklige elever i matematikk gjennom 

fokus på språkopplæringen. Rådgiver og 

spesialpedagog Maria Jimena S. Rosén 

underviser lærere i hvordan man kan 

bygge bro fra det å løse praktiske oppgaver 

i regning til å gi elevene forståelse 

for abstrakte matematiske begreper og 

matematisk språk. 

etter hverandre fra den største til den minste. Så 

kommer kontrollspørsmålene fra Rosén. 

– Hvilken av stavene er størst og minst Hvilken 

er nest minst og nest størst 

Første spørsmål er lett. Andre spørsmål må 

guttene tenke litt mer på før de finner svaret. 

Sana, Tana og Rusul viser oss øvelser med 

noen andre små figurer. Sammen med de praktiske 

øvelsene følger spørsmål knyttet til mengdelære 

og andre matematiske begreper. 

– Dette er en av flere metoder for å kartlegge 

elevenes språkforståelse i matematikkfaget, forklarer 

Rosén. 

Kartlegging 

Maria Jimena Rosén har norsk ektemann og 

er mor til tvillinger på 15 år. Hun har tidligere 

vært lærer på Møllergata skole og Prinsdal skole, 

begge i Oslo. Hennes egen lærererfaring kommer 

godt med i kontakten med både elevene og 

de tilsatte på skolene. 

– Det er helt avgjørende at veiledningsarbeidet 

vi gjør, er forankret hos skoleledelsen. De 

har sagt klart fra at satsingen på de flerspråklige 

elevenes ferdigheter i språk og matte skal følges 

opp permanent. Dette er ikke et tidsavgrenset 

prosjekt, sier Rosén, som er veldig fornøyd med 

hvordan ledelsen og lærerne ved Gokstad skole 

jobber. De har fokus på tidlig innsats. 

– Hva betyr morsmålsopplæring 

– For noen elever betyr hjelp og støtte fra 

morsmålslærer mye. Andre elever har behov 

for andre tiltak. Kartlegging av hver enkelt elevs 

språkforståelse, kombinert med riktige tiltak 

der det trengs, vil gjøre det lettere å styrke både 

språk- og matematikkopplæringen. Aller viktigst 

er lærernes kompetanse og tid til å gjøre jobben, 

mener Rosén. 


Har du et tips ... 

... som du vil dele med andre 

send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Merk e-posten «Mitt tips». 

Historisk 

atlas 

HISTORISK ATLAS DIGITAL er en 

digital læringsressurs til «kateteret» 

med 60 interaktive kart som visualiserer 

viktige hendelser og historiske 

prosesser fra de eldste sivilisasjoner 

til vår tid. 

HISTORISK ATLAS har høy faglig 

kvalitet i kart, tekst, bilder og pedagogiske 

løsninger. Boka har et lett 

forståelig system for å krysskoble 

geografiske områder med ulike tidsepoker 

og hendelser.. 

Bestill gratis prøvelisens 

og les mer på cdu.no. 

Digitale 

kart 

Ny bok! 

21


reportasje. 

Protestar og uvisse k 

døveskulen i Bergen 

Staten vil leggje ned dei fleste døveskulane med heildagsundervisning. I Bergen blir det kjempa for at 

tilbodet skal halde fram. 

Det er framleis uvisst om dei yngste elevane 

på Hunstad får fullføre grunnskulen i lag med 

andre høyrselshemma. Frå venstre Benedicte 

Iversen (9 år), Siv Zoya Kyrkjebø (7) og Kevin 

Mo-Gregersen (7). 

22

ing 

For barneskolen 

TeKST oG FoTo: Ingebjørg Jensen 

> 1. februar blei lærarar og tillitsvalde frå Hunstad 

døveskole i Bergen kalla inn til møte med direktøren 

i Statped Vest. Snart skulle dei få ei uventa 

melding: Hunstad og tre andre døveskular skal 

nedleggjast. No kjempar foreldre, elevar og lærarar 

for at staten skal garantere for eit tilbod for døve frå 

dei fire vestlandsfylka, på Nattland skole i Bergen. 

Kunnskapsdepartementet varsla først både 

nedlegging og inntaksstopp ved Skådalen skole 

i Oslo, Hunstad skole i Bergen og Nedre Gausen 

skole i Holmestrand. Heretter skal A.C. Møller 

skole i Trondheim vere det einaste statlege tilbodet 

om heiltids grunnskoleopplæring i og på 

teiknspråk. Grunngjeving: Talet på fulltidselevar 

har gått kraftig ned dei siste åra. Etter kraftige 

protestar blei inntaksstoppen utsett eitt år, men 

avviklingsvedtaket står framleis ved lag. 

Første gongen staten prøvde å stengje 

døveskulane, var då dei i 1990 varsla nedlegging 

av alle statlege skular. Men protestane frå 

aksjonen «La døveskolen leve» fekk regjeringa 

til å snu. No har Statleg spesialpedagogisk 

støttesystem (Statped) lova å styrke tilbodet til 

deltidsopplæring på opptil 12 veker per år, og 

«vidareutvikle møteplassar for høyrselshemma 

elevar, deira lærarar og foreldre, vidareføre og 

styrke tilbod om støtte og rettleiing, særleg om 

bistand til skular og elevar på ungdomstrinnet». 

Korleis det kjem til å sjå ut i praksis, veit ingen. 

Foreldre, elevar og lærarar har funne fram 

dei gamle parolane og skrive rasande protestbrev. 

Dei døve sine organisasjonar er i harnisk. 

Barneombodet er bekymra. Mistanke om brot 

på både barnekonvensjonen og opplæringslova 

får juristane til å ta fram lupa. 

Tvillingskule 

Dei mest høgrøysta protestane har kome frå Bergen, 

der Hunstad skole med 18 heiltidselevar 

også står for eit omfattande tilbod til 55 deltidselevar 

og eit større tal kurselevar frå over 50 vestlandskommunar. 

Debatten i bergensavisene har 

vore heftig – med Statped Vest-direktør Steinar 

Sandstad som ein stort sett einsleg forsvarar for 

nedlegginga. Statped-tilsette har fått munnkorg, 

med unntak av dei tillitsvalde. 

– Vi meiner ei samlokalisering på ein utvida 

Nattland skole kan bli ei god løysing, seier tillitsvald 

på Hunstad døveskole, Marit Markeset. 

Sidan 2007 har Bergen kommune og staten 

forhandla om oppretting av ein tvillingskule 

på Nattland skole for døve og høyrande elevar. 

Intensjonsavtalen om statleg garanti var på plass 

då staten med nedleggingsvarselet nullstilte 

forhandlingane. Forhandlingsrunden 10. mars 

førte ikkje til avklaring. 

Gløymer kulturen 

– Talet på fulltidselevar ved Hunstad er halvert 

sidan 2005, men reknar ein saman full- og 

deltidselevar, er talet om lag det same, seier tillitsvald 

Marit Markeset, som har vore lærar på 

Hunstad i 20 år. Før det var ho grunnskuleelev 

der frå 6. til 10. klasse. Før intervjuet skjønar eg 

at eg forstår henne og ho forstår meg, så kvifor 

greier ho seg ikkje utan tolk 

– Eg skal jo leve resten av dagen òg! Det 

er slitsamt og krevjande om ein berre har litt 

høyrsel. Det er jo derfor vi kjempar for desse 

barna, for at dei skal få eit miljø der dei kan vere 

seg sjølv, og der dei kan kommunisere direkte. 

No har dei fleste av dei høyrselshemma barna 

cochlea-implantat. Men det er ingen som har 

blitt høyrande av det enno! 

Ho har erfart korleis det er å vere høyrselshemma 

blant høyrande barn: 

– Små barn leiker saman, men er du høyrselshemma, 

fell du ofte utafor. I vanleg skule 

var det dei barna som var interessert i å snakke 

tydeleg, som valde meg. Eg valde ikkje før eg 

kom på døveskule i Bergen. 

– Midtlyng-utvalet, som kom med NOU 

2009:18 om rett til læring, har tilrådd nedlegging, 

utan fagleg grunngjeving og utan konsekvensanalyse. 

Dei har heller ikkje sett på 

døveskulane, påpeiker Markeset, som meiner 

at utvalet sine tilrådingar er eit reint bestillingsverk 

for avvikling. 

– Heilt i bakgrunnen kjem kulturen og elevane 

sitt behov for eit sosialt miljø der dei kan 

kommunisere på eit språk dei heng med i. Men 

så lytta utvalet heller ikkje korkje til oss eller 

elevane då saka var ute på høyring. 

> 

Finn morsom kunnskap 

om bondens arbeid, 

planter, dyr og mat 

fra landbruket! 

Bestill elevhefter i 

nettbutikken på: 

bondelaget.no 

Nyhet! 

Kunnskapsspill 

på nett 

bondelaget.no/spill 

23


reportasje. 

Markeset meiner staten medviten har sørgt 

for nedgang i talet på fulltidselevar, mellom 

anna gjennom å legge ned internatet. 

– Skulen hadde fullt belegg i 2008–09, 

så blei det plutseleg lagd ned, med ein «sommarfullmakt» 

frå direktøren. Korkje lærarar 

eller foreldre visste om det. Ein annan årsak til 

nedgangen er Statped-konsulentane si rådgjeving: 

Mange køyrer einsidig fram heimeskule 

som det beste for barna, hevdar ho, med god 

dekning i utsegn og lesarbrev frå foreldre og 

høyrselshemma. 

Får påfyll i teiknspråkmiljøet 

Modellen som er utvikla på Hunstad, legg stor 

vekt på å integrere deltidselevane og lærarane 

deira i dei faste klassene dei vekene dei er på 

Hunstad. I dei fleste tilfelle er også heimeskulelæraren 

med til Hunstad. 

– Her får læraren påfyll, opplæring og rettleiing, 

og mange ser eleveane sine forvandla frå 

tilbaketrekte eller sære til opne, glade, kommuniserande 

og samhandlande. Det er eit poeng å 

kome hit for å møte andre høyrselshemma, få 

styrka identiteten sin som høyrselshemma, få 

bruke sitt eige språk og få rollemodellar. Her 

får dei vere barn og ungdommar, likestilte med 

jamaldra, seier Markeset og viser til dei mange 

hjartesukka frå foreldre og høyrselshemma 

i lokalpresse og på Facebook, som handlar 

mykje om skilnaden mellom å vere «integrert» 

i heimeskulen og «inkludert» på Hunstad. 

Lærarstaben, foreldre og elevar meiner ei 

samlokalisering på ein utvida Nattland skole 

kan bli ei god løysing. Men då må staten garantere 

for drifta, slik at alle dei 50 kommunane tar 

ansvar for at deira høyrselshemma barn får det 

tilbodet dei treng. 

– Eg veit ikkje eingong om Bergen kommune 

vil klare å drive døveskole på Nattland skole for 

sine eigne barn utan støtte. Eg har ansvar for 

å følgje opp korleis deltidselevane frå Bergen 

får det, og ser gjentekne lovbrot. Vi har fulltidselevar 

frå Os, Sund, Fjell og Askøy. Vil dei 

prioritere å sende sine elevar hit No er det sikra 

gjennom at staten gir alle same tilbod. 

– Før dei fjerna døveskulane, burde Kunnskapsdepartementet ha evaluert situasjonen for elevane, 

meiner John Torsvik og Ada Freng i Utdanningsforbundet i Hordaland. 

– Feil rekkefølgje 

Situasjonen for elevane bør ha vore grundig evaluert 

før ein legg fram forslag om endring av tilbodet, 

meiner Utdanningsforbundet Hordaland. 

> – Døveskulane burde vore ein del av stortingsbehandlinga. 

I staden har departementet avgjort 

det på førehand, poengterer leiar i Utdanningsforbundet 

i Hordaland, John Torsvik, og leiar 

for ad hoc-utvalet for støttesystem, Ada Freng. 

Ting har skjedd i feil rekkefølgje, meiner dei 

to. 

– Før dei fjerna døveskulane, burde Kunnskapsdepartementet 

ha evaluert: Korleis fungerer 

det no når så mange høyrselshemma går 

på heimeskulen Kva er erfaringane og behova 

til elevane Korleis fungerer dei samlokaliserte 

skulane som no finst, til dømes Oppsal-Vetland 

i Oslo Ei slik evaluering finst ikkje i Midtlyngutvalet 

sin rapport. Læring handlar også om at 

elevane får tilfredsstilt dei sosiale behova sine. 

Eg trur ikkje integreringstanken vil bli utfordra 

om døveskulane får leve. Ein må heller spørje 

seg om ikkje døveskulane trengst for å få til ein 

vellukka integrering i heimeskulen for deltidselevane, 

seier Torsvik og legg til at vakne 

stortingspolitikarar framleis bør kunne ta opp 

døveskulane under stortingsbehandlinga. 

– Tilbod tilpassa etterspurnaden 

Mangel på elevar er grunnen til at heildagstilboda 

for døve elevar vert avvikla, ifølgje statssekretær 

Lisbet Rugtvedt (SV). 

> Bergen kommune har allereie samtala 

med grannekommunane om å ta imot høyrselshemma 

elevar utanfrå på ein samlokalisert 

skule på Nattland, slik det no blir gjort 

ved Auglænd skule i Stavanger. Der kjem 15 

av 30 elevar frå grannekommunane, fortel 

statssekretær Lisbet Rugtvedt. 

Ho lover fagleg assistanse og rettleiing frå 

Statped Vest til ein slik modell, men ho svarer 

ikkje på spørsmålet om staten vil gi ein økonomisk 

garanti for å sikre heiltidstilbod til elevar 

frå fattige kommunar. 

– Det blir hevda at staten gløymer kulturen og 

elevane sitt behov for eit sosialt miljø der dei kan 

kommunisere på eit språk dei heng med i 

– Avviklinga skuldast sviktande elevgrunnlag. 

Det er vanskeleg å halde oppe eit godt, 

fagleg robust læringsmiljø på ein skule med 

så få elevar. Spreidd på ti trinn er det også eit 

avgrensa sosialt miljø ved skulane, seier Rugtvedt, 

som avviser påstanden om at staten 

medviten har sørgd for nedgang i talet på fulltidselevar 

på Hunstad, mellom anna gjennom 

å legge ned internatet: 

– Det er ikkje staten som har sørgd for at 

talet på heiltidselevar har gått ned, men foreldra 

til dei elevane det gjeld. Og det internattilbodet 

som Statped har hatt, har vore tilpassa etterspurnaden, 

seier Rugtvedt. Ho er heller ikkje samd i 

at Kunnskapsdepartementet ikkje har evaluert 

situasjonen for elevane grundig nok før vedtaket 

om nedlegging. Tvert imot bygger dei politiske 

avgjerdene både på forslaga i NOU 2009:18 og 

på dokumentasjon om sterkt dalande etterspurnad 

etter heiltidsopplæring. 

24


AKTUELT. 

Ida Sandholtbråten 

og Jan Ola Ellingvåg 

er den nye lederduoen 

i Pedagogstudentene. 

De tiltrer 

sine verv 1. juli. 

Foto: Pernille Adolfsen 

Ny bok 

og nytt 

nettsted 

Pedagogstudentene vil ha 

masterutdanning 

Lærerutdanning bør bli mastergradsstudium. Det er en viktig sak 

for den nyvalgte lederen i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, 

Ida Sandholtbråten. 

TEKST: William Gunnesdal 

> Gjennom å utvide lærerutdanningen med ett 

år til et femårig masterstudium vil forskningserfaring 

bli en del at utdanningen, og det vil styrke 

lærerutdanningen som en profesjonsutdanning, 

ifølge Sandholtbråten. Her skjeler hun til lærerutdanningen 

i Finland. 

– Det å gjøre lærerutdanningen til et masterstudium 

vil øke sannsynligheten for at de som tar 

disse utdanningene, blir i yrket og ikke utdanner 

seg ut av skole og barnehage, sier Ida Sandholtbråten, 

som selv er masterstudent i samfunnsdidaktikk 

ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige 

Universitet (NTNU). 

Etter en sterk debatt vedtok Pedagogstudentenes 

landsmøte i begynnelsen av april å gå inn for 

at lærerutdanningen skal bli et masterstudium. 

Ida Sandholtbråten ble valgt til ny leder i Pedagogstudentene 

3. april og tar over etter avtroppende 

leder Stine Christensen Holtet 1. juli. Av 

andre saker som står høyt oppe på sakslista når 

hun nå tar fatt, er ny rammeplan for førskolelærerutdanningen. 

Evaluering av lærerutdanningen 

er også en viktig oppgave. Ellers skal styret følge 

opp de sakene som landsmøtet har vedtatt i sitt 

handlingsprogram. 

I dag er det karakterkrav i norsk og matematikk 

for å bli tatt opp som lærerstudent. 

– Vi vil ha bort dette kravet, for vi mener at 

det er gjennom lærerutdanningen kvaliteten på 

lærerne skal bli synlig, sier Sandholtbråten. 

Hun er ellers opptatt av å reetablere kontakten 

med studenter i lærerutdanninger i andre land. 

– Vi hadde i flere år et nordisk samarbeidsforum, 

men det viste seg at det var vanskelig å enes 

om felles uttalelser. Så falt Island og Finland ut 

av forumet. Derfor ble dette samarbeidet lagt ned 

i 2009. Nå prøver vi å etablere kontakt igjen. Vi 

begynner med Norge og Danmark, for vi har mye 

å lære av hverandre, sier den nyvalgte lederen. 

Hun har erfart at lærerstudenter møter lite 

velvilje når de vil inn i skolen og forske eller gjøre 

undersøkelser. Det gir en negativ opplevelse for 

lærerstudentene, noe som kan resultere i at de 

ikke velger skolen som framtidig arbeidsplass. 

Skolene må derfor åpne seg og gjøre seg mer 

tilgjengelige for studentene. 

En annen av hennes hjertesaker er skikkethetsvurdering 

av lærerstudenter. Hun har ellers 

uttalt at hun vil bidra med et sterkt engasjement 

og en tydelig studentstemme. 

Ida Sandholtbråten (25) har hatt flere verv i 

organisasjonen, blant annet som studentmedlem 

av arbeidsutvalget 2010–2011. 

Jan Ola Ellingvåg (23) er valgt til ny nestleder 

etter Stine Hjerpbakk. Sommeren 2011 avslutter 

han allmennlærerutdanningen ved Høgskolen 

i Volda. 

wg@utdanningsnytt.no 

VISJON 1 

Markedsføring 

og ledelse vg2 

Per E. Nørgaard og Bengt E. Olsen 

PRAKTISKE EKSEMPLER, praktiske 

oppgaver, illustrasjoner av teoretiske 

modeller, klare mål for elevene, 

strukturert innhold – dette er stikkord 

for det nye læreverket i markedsføring 

og ledelse. 

LÆREVERKET ER OPPDATERT med 

den nye markedsføringsloven og 

et eget kapittel om nye medier og 

digital markedsføring. 

ELEVER LÆRER MYE RASKERE når 

de løser oppgaver. På nettstedet får 

elevene hjelp til å løse oppgavene og 

god trening til eksamen. Nettstedet 

Visjon 1 er til stor hjelp for elevene. 

Bestill vurderingseksemplar 

av nyheter på cdu.no 

25


portrettet. 

Helt 

konge 

Øystein Haugsbø er læreren som fungerer bra 

i kinoaktuelle «Konger av Oslo», filmdokumentaren 

om en 7. klasse på Ruseløkka skole. 

Så hvordan er egentlig den gode læreren 

TeksT: Lena Opseth 

FoTo: Tom-Egil Jensen 

> Det er Øystein Haugsbøs forslag at vi møtes på 

«Kaffefuglen» etter skoletid. En prisbelønnet kafé 

for gjennomført retrostil fra 1950- og 1960-tallet, 

med respatexbord, teakmøbler, jukeboks og negerdamer. 

Og jo, han vil gjerne stille opp og gi et innblikk 

i hva som skal til for å lykkes som lærer og hvorfor. 

Han har nær 15 år som lærer på baken, er stolt og 

glad over yrket, vet at han er god. Tida er absolutt 

inne for å «snakke opp» læreren, slik det heter for 

tida. Altfor lenge har lærerrollen fått altfor mye 

negativ oppmerksomhet. 

Mange kilder har bekreftet at Haugsbø er en 

flink lærer. De sikreste, elevene hans, synes han 

er kjempegod. 

– Han er Ruseløkkas beste, fortalte de da vi 

snakket sammen etter en prøveframvisning av 

«Konger av Oslo». 

– Vi lærte utrolig mye. Vi kunne ikke unngå 

det, lød en kommentar. 

– Han er streng, men morsom. 

– Han kontrollerer at alle får alt med seg, og 

han følger med. 

Elsa Kvamme, filmregissøren som har fulgt 

klassen et helt skoleår, liker Haugsbø veldig godt. 

En flott, vidsynt, energisk og nøyaktig lærer som 

virkelig tar oppgaven på alvor. 

– En usedvanlig dedikert og engasjert lærer. 

Jeg så talentet hans da han var her i praksis under 

Hvem: Øystein Haugsbø (40) 

Yrke: Lærer på mellomtrinnet på 

Ruseløkka skole i Oslo. 

Bakgrunn: Mellomfag i kristendom, 

grunnfag i nordisk og engelsk, 

praktisk-pedagogisk utdanning, 

alt fra Universitetet i Oslo. 

Aktuell: Er læreren i dokumentarfilmen 

«Konger av Oslo», som skildrer 

livet i en 7. klasse på Ruseløkka skole i 

Oslo gjennom ett år. 

utdanningen og ønsket ham hit. Etter 36 år i skolen 

vet jeg hva en god lærer er, sier assisterende 

rektor Lars Åge Hjelseth, Haugsbøs tidligere 

øvingslærer. 

På «Kaffefuglen» er intervjuet i gang. Haugsbø 

har kommet før tida, er vennligheten selv, har 

et usedvanlig direkte blått blikk som han fester 

på den han snakker med, og prater i vei på klingende 

sunnfjordsk. Han er fra Førde, har aldri 

knotet bokmål, gestikulerer, fekter og engasjerer 

seg med hele kroppen i det han skal si. Og det 

er mye. 

– Hvorfor sa du ja til å bli med i filmen 

– Fordi jeg oppfattet at regissør Elsa Kvamme 

var ute i godt ærend. Hun ville vise skolehverdagen 

fra innsiden på en sympatisk og positiv måte, 

få fram brytningstiden elevene er i, hvordan de 

håndterer en heftig tid med hormoner, sosiale 

konstellasjoner som av og til låser seg, deres tanker 

og drømmer. Dette er et unikt tidsbilde fra 

hovedstaden, sier Haugsbø. 

26

– Jeg stoler så mye på det jeg gjør, at jeg ikke 

lar meg detaljstyre, sier den populære læreren 

Øystein Haugsbø. 

Han synes filmen er en fantastisk dokumentasjon 

å ha over livet i klassen og en lærers hverdag. 

Han vet ikke hvor godt filmen er besøkt. Ingen 

har uansett ventet et rush av publikum til en feelgood-dokumentar 

om skolen. En film med negativt 

fokus hadde slått bedre an. Sånn er det bare. 

Journalisten har lagt merke til at skolebyråden i 

Oslo, Torger Ødegaard, figurerer på en sluttscene 

i filmen som viser avslutningsfesten i 7. klasse. 

– Hvordan er det å ha byråden som forelder i klassen 

Haugsbø er overrasket over observasjonen. 

Han nøler, vil ikke komme ufordelaktig ut i svaret. 

Men jo, det er altså slik at han er uenig med 

Ødegaard i mangt i skolepolitikken. Særlig er han 

uenig i det han omtaler som byrådens «desperate 

jakt» på resultater i skolen. 

– Som forelder fungerer Ødegaard som alle 

andre. Ruseløkka har barn av kulturpersonligheter 

og andre kjendiser, men i foreldrerollen er 

alle like: Alle setter pris på å høre hvordan barnet 

deres fungerer i skolen, deres svake og sterke 

sider, lærerens forventninger. Etter 15 år i skolen 

tør jeg være tydeligere enn før, og det liker foreldrene, 

sier Haugsbø. 

Så kommer sparket til politikeren Ødegaard: 

– I lærerjobben, sier Haugsbø med ettertrykk, 

er det kjempeviktig å ha overskudd, humør og 

kapasitet til å møte hver enkelt elev. Oppgaven er 

så stor at læreren må være helhjertet til stede. 

– Dersom en skal tilfredsstille et system som 

er desperat etter resultater, som aldri får nok av 

målinger, så blir det personlige engasjementet hos 

lærerne innsnevret og gløden borte. 

– Et system som mangler tillit til lærerne og 

ikke stoler på deres kunnskap, blir ei tvangstrøye 

og gjør lærerrollen mindre attraktiv. 

– Du lar deg ikke kvele 

– Jeg velger hva jeg gidder å forholde meg til, 

og vektlegger ikke alt like mye. Jeg stoler så mye 

på det jeg gjør, at jeg ikke lar meg detaljstyre. Jeg 

tror ikke detaljstyring fører fram, sier Haugsbø. 

> 

spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt: 

– Hva er du helt avhengig av 

– Å dokumentere livet mitt. Jeg gjør 

det på gamlemåten: har ei bok der 

jeg hver dag skriver ned, klipper og 

limer inn alt jeg foretar meg. Jeg 

legger stor flid i det. 

Så ser jeg tilbake på livet mitt, anerkjenner 

det.


portrettet. 

«– Lærerhøgskolen ble for dillete. 

Jeg sluttet etter et halvt år.» 

Øystein Haugsbø, 3 år, på besøk hos besteforeldra 

i Gaular, i ei gammel melkebu ved vegen. 

Foto: Kåre Lien 

Etter hvert som samtalen skrider fram, på 

Haugsbøs fektende og gestikulerende vis – det 

er et under at kaffekoppene ikke har falt i gulvet 

for lengst – slår det journalisten at retrokafeen er 

et perfekt møtested. Haugsbø selv er jo helt retro! 

Han underviser etter metoder som gamle, gode 

lærere gjorde på 1950- og 1960-tallet. Det til tross 

for at Haugsbø på den tida ikke var født – han 

fylte 40 påskeaften. 

Haugsbø forteller at han forlanger ro og god 

oppførsel i timene. Han krever at elevene lærer 

ting utenat, at de pugger regler og grammatikk. 

Han krever pen føring av regnestykker og to streker 

under svaret, også på kladden. Han underviser 

mye fra tavla og stiller krav. 

Jeg konfronterer Haugsbø med hjertesukket en 

forelder har kommet med: 

– Han er nøyaktig, pirkete, på grensen til et 

petimeter. 

Haugsbø forsvarer seg: 

– Jeg liker å ha ting på stell. Unger liker å bli 

stilt krav til. Kanskje blir det ikke stilt så mange 

krav til dem ellers. 

Det er sine egne flinke lærere han har i tankene 

og bruker som modeller når han underviser, forteller 

Haugsbø. Verre er det ikke. 

Og det var lærerne som underviste grundig, var 

opptatt av formalkunnskap, jobbet hardt for å få 

elevene til å lære, stilte krav, innøvde folkeskikk, 

skapte ro, orden og ordentlighet. 

Fotografen har innfunnet seg og vil ha fotograferingen 

unnagjort. Haugsbø er dyktig hobbyfotograf 

med kunstfoto som spesialitet. Det blir 

temaskifte over til fotograferingens edle kunst 

mens det knipses, kikkes observant i retrospeilet 

og korrigeres på sveisen, velges positurer. 

Endelig er herrene ferdige, og dessuten enige: 

Bare man holder lenge nok fast ved en ting, blir 

den til slutt moderne igjen. Det gjelder for klær, 

møbler, som for måten å fotografere på, måten å 

undervise på … 

Tilbake ved kafébordet er Haugsbø glad det er lov 

å snakke varmt om den gammeldagse læreren 

igjen, uten å bli utskjelt. 

Det er dessuten nylig bevist at ingenting betyr 

mer for elevenes læring enn den gode, systematiske, 

engasjerte læreren. I verdens største utdanningsstudie 

har professor John Hattie fra New 

Zealand rangert 138 faktorer som påvirker elevenes 

læring: Ingenting er viktigere for elevenes 

læring enn nettopp læreren. 

Haugsbø sier han ser et større potensial i lærergjerningen 

enn tidligere. Han ser på oppgaven 

med større alvor. Det er så utrolig mye en lærer 

kan gjøre for elevene. Utfordringen er å få det til. 

Tidligere kastet han seg lettere på pedagogiske 

påfunn, ville finne på ting, følte seg flinkere enn 

han var. Nå ser han helheten og kontinuiteten. Det 

handler om modning. 

Det var etter et halvt år som lærervikar på Sande 

skole i Gaular at Haugsbø forsto at det var lærer 

han ville bli. Han likte arbeidsoppgavene og 

responsen og fikk elevene med seg. 

Å velge læreryrket lå nært: Faren var rektor ved 

Sunnfjord folkehøyskole. Haugsbø har nærmest 

vokst opp i gymsalen på skolen. Han var sosialt 

energisk og hadde en levende barndom, forteller 

han. 

Etter et år med turnéliv i et Ten Sing-kor havnet 

han i Oslo og begynte på lærerhøgskolen på 

Bislett. 

– Det ble for dillete. Jeg sluttet etter et halvt år. 

Universitetsstudier passet bedre for den unge 

Her som konfirmant hos fotografen i Førde. 

Foto: Reiakvam 

mannen, som altså allerede som praksisstudent 

ble kapret som lærer til Ruseløkka skole. 

Der trives han. Haugsbø setter pris på et velfungerende 

team, gode kollegiale forhold, fin 

miks av elever fra mange samfunnsklasser, et 

godt sosialt miljø, en by full av kulturtilbud med 

naturen tett innpå. 

Han er storforbruker av Oslos konserttilbud, 

har nærmest et bibliotek hjemme, han jogger, har 

vært framtredende volleyballspiller, har sunget i 

kor og skriver litt på si. 

– Med alle dine talenter – hvorfor satse på en 

lærerjobb med lav status 

– Hvis man lar seg fascinere av titler og status, 

mister man stoltheten over yrket man har. Selv lar 

jeg meg fascinere av entusiasmen folk legger for 

dagen når de har noe å fortelle fra jobben, uansett 

hvilken. Og selv opplever jeg å bli anerkjent og 

møtt med entusiasme når jeg forteller om min 

dynamiske lærerhverdag, mine grep som pedagog, 

morsomme historier fra hverdagen i klasserommet. 

– Som superlærer har du kanskje superlønn 

– Den er som andres. Jeg har ei grei, middelmådig 

lønn. Det kollektive skriket etter mer lønn 

skammer jeg meg litt over og vil ikke delta i. Det 

er viktigere å snakke om profesjon. 

– Jeg elsker å undervise. I matematikk, for 

eksempel. Og grammatikk! utbryter Haugsbø, 

men norsktimene brukes til mer: For tida leser 

han Lars Saabye Christensens «Gutten som ville 

være en av gutta» for klassen. Han liker å gi elevene 

sterke litterære opplevelser. 

– Alt foregår i Oslo, i vårt miljø. Beskrivelsene 

av miljøet og personene i boka er forbilledlige. 

– Får du alle klasser til å glitre 

– Det er ikke alltid det samme engasjement 

i alle klasser og ikke lett å få det magisk hvis jeg 

ikke får alle med meg. Men jeg jobber mye med å 

spille elevene sammen, ser etter elever med opplagte 

kvaliteter og bruker disse til å løfte fram de 

gode eksemplene og vise hva jeg vil ha, sier han. 

Nedturene i yrket opplever han når de tunge 

elevsakene blir for mange, når elever åpenlyst 

trenger ekstra oppfølging, men ressursene ikke 

strekker til. 

Oppturene er likevel flest, som den gangen da 

elevene arrangerte overraskelsesselskap for ham 

med festpyntet klasserom og kaker, og der han ble 

parodiert til rungende latter. 

– Jeg tar det som et kompliment at elevene kan 

trekke fram episoder de har festet seg ved: Måten 

jeg strammer opp klassen på, nynorskbruken 

min, energien jeg legger for dagen, min frenetiske 

skriving på tavla. 

– Noe sjekketriks er det kanskje ikke å være lærer 

– Eg har kjærast! 

lo@utdanningsnytt.no 

28


AKTUELT. 

Utfordrer 

fordommer 

«Vi er de andre» er en skoleutstilling som skal 

ut på turné fra høsten 2011. Utstillingen er laget 

for 8.–10. klasse, og Nasjonalmuseet for kunst, 

arkitektur og design i Oslo står bak. 

> «Vi er de andre» er en utstilling 

der det stilles spørsmål om menneskets 

tilhørighet, identitet, fordommer 

og redsel for det ukjente. 

I utstillingen vises verk av tre 

kunstnere som tar utgangspunkt i 

denne tematikken. 

Romvesen rusler rundt i 

gatene 

I science fiction brukes romvesenet 

ofte som en metafor for redselen 

for det fremmede – et symbol på 

det å være annerledes og bli satt 

utenfor fellesskapet. 

Blue Man er den sveitsiske 

kunstneren André Kuenzys alter 

ego. På utstillingen vises tre videoer 

der den tause Blue Man rusler 

rundt kledd som et romvesen og 

møter mennesker i Oslo, Japan, 

Mexico, India, Russland og USA. 

Dystre landskap 

I den norske kunstneren Adolph 

Denis Horns dystre malerier ser vi 

ingen mennesker, bare et arkitektonisk 

landskap som viser hva som 

skjer når vi ikke tar vare på miljøet. 

Horn er, i tillegg til å være 

kunstmaler, også grafiker og tegner. 

Han er blant annet representert 

i Nasjonalgalleriet og har også 

hatt dekorasjonsoppgaver. Horn 

var en av grunnleggerne for det første 

grønne politiske parti i Norge; 

Natur & Miljø. 

Kolonisering 

Katrin Plavcak er en østerriksk 

kunstner som arbeider innenfor 

ulike kunstarter. Hennes verk 

Black Smokers består av skulpturer 

og musikkvideoen Orgon Rock. 

Hun stiller spørsmålet: «Hvorfor 

tror vi at vi er mer verdt enn andre 

og kolonialiserer deres territorium, 

både på jorden og i verdensrommet» 

Med utstillingen «Vi er de 

andre» ønsker man å utfordre 

publikum til å tenke over sin egen 

samtid, identitet og det å sette 

mennesker i bås, og skoleelevene 

oppfordres til å bevisstgjøre seg 

egne holdninger, ifølge en pressemelding 

fra museet. 

For mer informasjon kontakt 

prosjektleder Anita Rebolledo, 

21 98 20 11/ 992 90 429, eller 

kurator for formidling Camilla 

Sramek, 21 98 22 52. 

Bestill 

vurderingseksemplar 

av nye læremidler nå! 

Underviser du i 

matematikk 

markedsføring 

og ledelse 

naturfag YF 

psykologi 

Som faglærer i 

videregående 

skole registrerer du 

din forhåndsbestilling 

av vurderingseksemplar 

på 

www.cdu.no 

velg videregående 

vgsinfo@cappelendamm.no 

På utstillingen vises tre videoer der den tause Blue Man vandrer rundt 

kledd som et romvesen og møter mennesker i Oslo, Japan, Mexico, India, 

Russland og USA. Foto: Nasjonalmuseet. 

29


fotoreportasje. 

Foto: Tom-Egil Jensen/tekst: Marianne Ruud 

Mhoo uten sko 

> Den kulturelle skolesekken (DKS) feiret 10-årsjubileum i Larvik 5. og 6. 

april med en to dagers konferanse og festforestilling. Søre Ål skole i Lillehammer 

vant Gullsekken som beste skole. Hver dag møtes hele skolen 

til felles start på dagen i ett kvarter, der innslag fra elevene presenteres på 

scenen i det åpne landskapet. Søre Ål mottok prisen på 100.000 kroner 

fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen. De tre andre finalistene var 

Kippermoen skole i Vefsn i Nordland, Tangen skole i Stange i Hedmark 

og Høybråten skole i Oslo. Juryen ble i år ledet av forfatter og filmekspert 

Erlend Loe. På scenen opptrådte blant annet bandet Mhoo. De fire 

musikerne, Yngvild Flatøy, Miriam Kjølen, Oda Dahl og Håvard Tanner, 

som skriver og komponerer selv, traff hverandre på musikklinja på Thor 

Heyerdahl videregående skole i Larvik i Vestfold. Jentene fullførte videregående 

i fjor. Håvard Tanner holder på med siste året nå. I mai utgir de sin 

første CD. Bandet er inspirert av countrymusikk og den franske artisten 

Manu Chao. Han synger på fransk, spansk, arabisk, portugisisk, engelsk 

og wolof; ofte benytter han flere språk i en sang. Til sommeren skal han 

spille på festival i Lofoten. Der spiller også Mhoo, som til høsten legger 

ut på sin første turné. I tillegg vil de opptre på skoler med støtte fra Den 

kulturelle skolesekken. Jentene opptrådte barbeint og mener det gir god 

bakkekontakt og rytmefølelse. 

30

Galskapsprosjektet 

> Et teaterstykke om å vokse opp med psykisk syke foreldre gjorde et 

sterkt inntrykk på publikum i Larvik. På spørsmål fra Utdanning om 

hvordan de fikk ideen til temaet i stykket, er svaret: «I hjertet». For forestillingen 

er dokumentarisk. Historiene er hentet fra Jarl Flaaten Bjørks 

egne erfaringer med å vokse opp med en psykisk syk far. Og kanskje er det 

nettopp det som treffer publikum som en kniv i magen. Målet med stykket 

er å få økt bevisstheten rundt psykiske lidelser. Fra venstre skuespillerne 

Jarl Flaaten Bjørk, Kenneth Homstad og Andres Rummelhoff. 

Gullsekken for beste produksjon, også på 100.000 kroner, gikk til 

teaterstykket «Kollaps – everything falls apart». Stykket er produsert av 

teaterkompaniet New International Encounter, et internasjonalt teaterkompani 

med base i Norge. Stykket handler om to gutter som blir smuglet 

fra Øst-Europa til England for å få et bedre liv. Ulike kulturer møtes på 

den farefulle ferden som ender i Londons undergrunn. 

De andre tre finalistene var «Før det ringer», scenekunst, produsent: 

Brageteatret; «Gjenkjennelsen – ondskapens psykologi», scenekunst, 

produsent: Grenland friteater og «Møte med veggen», visuell kunst, produsent: 

Arne Rygvold og Marit Anna Evanger. 

31


fotoreportasje. 

tre gitarister 

> «Hva er vakrere enn en gitar Svar: To gitarer.» Sitatet er fra den klassiske 

gitaristen Fernando Sor. I Trøndelag fant tre gitarister som spiller 

ulik musikk, ut at de ville prøve å spille sammen. I Larvik fikk de tre 

trampeklapp. På skolene har de også fått god mottakelse når de har turnert 

med støtte fra Den kulturelle skolesekken. 

Elever er interessert i gitarspill, forteller gitarist Roy Aksel Waade til 

Utdanning. En av oppgavene elevene får, er å forklare forskjellene på 

klassisk musikk, jazz og rock. Fra venstre Roy Aksel Waade, jazz- og 

fusion-gitarist, samt musikklærer på Høgskolen i Nord-Trøndelag, Quyen 

Therese Thran, klassisk gitarist, født i Vietnam, og rockegitarist Skjalg 

Raaen, kjent blant annet for å ha turnert med Åge Aleksandersen de 

siste årene. 

Hvert år de siste fire årene er det brukt 167 millioner kroner fra overskuddet 

til Norsk Tipping på Den kulturelle skolesekken. Det gjør Norge 

til best i Skandinavia når det gjelder økonomisk satsing på kultur i skolen. 

I Sverige satses det 150 millioner, i Danmark 60 millioner, ifølge Jan- 

Helmer Petersen, leder for Børnekulturens Netværk i Danmark. 

32

se meg på fire bilder 

> Bruk mobilen til å ta fire MMS-bilder: ett av deg selv, ett av stedet du bor, 

ett av interessene dine og ett av mat. Slik ble 2700 elever oppfordret til å 

presentere seg selv. Elevene, som alle går på åttende trinn, ble hentet fra 

Horten, Sandefjord og Hof i Vestfold samt fra Oslo. Til slutt ble det både 

utstilling og bok. Bak prosjektet står billedkunstner Eivind Lentz (bildet). 

Ifølge en undersøkelse NIFU gjennomførte i 2009, er det en svakhet 

ved Den kulturelle skolesekken at elevene stort sett er passive tilskuere. 

De lærer verken å spille, danse eller utføre andre kunstneriske aktiviteter. 

Den australske professoren Ann Bamford, som for tiden kartlegger 

kunst- og kulturtilbudet til norske skoleelever, har opplevd det samme på 

sin reise rundt i Norge. Elevene deltar for lite. Men hun skrøt likevel av 

Den kulturelle skolesekken, fordi hun mener den bidrar til å inspirere til 

kunst- og kulturaktiviteter. Nå er det på tide å ta dette et steg videre, hevdet 

Bamford på konferansen i Larvik. 

Kulturminister Anniken Huitfeldt mener Den kulturelle skolesekken 

først og fremst skal bidra til opplevelse. – Man trenger ikke danseopplæring 

for å ha en danseopplevelse, uttalte hun. Kulturminister Anniken 

Huitfeldt og de tidligere kulturministerne Ellen Horn og Valgerd Svarstad 

Haugland var blant gjestene på festforestillingen i Larvik. Lentz klarte i 

alle fall å få elevene til å aktivisere seg. 

33


lett-side. 

Hva skjedde 

Tilbakeblikk: 

Privat foto 

Av: Hilde Eskild 

Petit: 

> lærer, forteller og forfatter 

> Jeg er ikke redd for høyder. Jeg 

kan stå stødig på bakken og se opp 

på høye fjellvegger uten å bli det 

minste svimmel. Det er dybder jeg 

har problemer med. Derfor står 

jeg og passer på alle veskene og 

myser mot den svenske Liseberghimmelen 

der resten av familien 

dingler et sted. 

For noen år siden skulle jeg 

og min datter skytes opp i et høyt 

tårn, så skulle vi snurre rundt en 

stund og slippes ned igjen. «Det 

er så deilig, mamma,» lovet hun. 

«Du kommer til å elske det!» Vi 

ble spent fast med bøyler og belter. 

Jeg ble kastet opp og fram og ned 

og kjente at bøylen helt sikkert 

var i ferd med å gi etter. Jeg hadde 

ingenting under meg og hele Østlandet 

for mine føtter. Min datter 

hvinte av fryd, og jeg konstaterte 

at dette gjorde vondt på alle måter. 

Jeg kjente slett ingen tusenfryd. 

«Noen må 

være reddest.» 

Og her står jeg, mutters alene, 

mens resten av familien er i høyden 

og hyler begeistret over dybden. 

Det kjennes ut som om jeg 

har braklandet. Jeg skulle aldri bli 

den som ikke våget på tivoli! Jeg 

skulle aldri slutte å hoppe strikk. 

Jeg skulle aldri slutte å dingle opp 

ned fra den øverste greina i furua. 

Hvorfor går jeg aldri baklengs i 

blinde lenger Det var jo dødsspennende! 

Hvorfor sluttet jeg å 

kappløpe med venninnene mine 

til butikken Nå hadde jeg virkelig 

hatt godt av det. Jeg balanserer 

ikke lenger på murer og gjerder 

eller sykler i full fart uten hjelm 

med begge hendene i jakkelommene. 

Dessuten forsto jeg meg ikke 

på voksne som valgte en kule krokan 

fra en isdisk full av farger og 

smaker. Nå blir min datter oppgitt 

hver gang jeg gjør det. 

På tur med klassen sykler jeg 

sist og følger med på trafikken, 

og jeg teller og teller. «En elev, 

to elever, tre ele … HEI DU! PÅ 

PLASS!» Da vi var på holmetur, 

fikk jeg vondt i hjertet når de 

klatret opp på fyrlykta og hoppet i 

sjøen derfra. Derfor kjeftet jeg på 

dem. «Fra nå av skriver jeg ned 

alle som snakker uten å rekke opp 

hånda,» sa jeg til elevene siste 

time fredag. Fy søren så teite de 

lærerne var som gjorde det! Det 

skulle aldri jeg gjøre. Vent litt 

… jeg skulle jo aldri bli lærer en 

gang! Aldri i livet! 

Noen må være reddest. Noen 

må gå sist og telle over at alle er 

med. Noen må holde veskene 

mens andre risikerer liv og helse. 

Noen må være litt pysete og 

strenge. Jeg var bare litt uforberedt 

på at det skulle bli meg. 

Litt lei meg også. 

For 25 år siden: 

– Vi vet hvor 

mennesket kommer fra 

Jeg må si det er rystende at et 

kirke- og undervisningsdepartement 

sier at man ikke vet hvor 

mennesket kommer fra. Vi vet 

det. Formuleringen åpner for å 

bringe religionsundervisningen 

inn i naturfagtimen. Dette er et 

forsøk fra dilettanter på å forflate 

undervisningen. Det er rett og 

slett uhørt. 

Professor i biologi ved Universitetet 

i Oslo, Nils Christian Stenseth, 

er ikke nådig i karakteristikken 

av departementets tillegg i 

Mønsterplanen. 

Skoleforum nr. 7/1986 

For 50 år siden: 

En mishandlet sangtekst 

Vi satt sammen en del, i et programmøte 

for en konsert. Her var 

amatørsangere, amatørmusikere, 

lærere og dirigenter, somme 

hadde gjennom et liv arbeidd for 

sang og musikkliv ute på bygda. 

Etter møtet foreslo formannen at 

vi skulle synge Behrens gamle 

sang «Syng kun, i din ungdoms 

vår». – Da må vi synge også 

andre verset rett, sa jeg. – Rett 

Hvordan det 

Jeg siterte verset slik det skal 

være. Ikke en kjeft hadde hørt 

det før. Temmelig nedslående … 

Da slo det meg: Skriv om dette. 

Hvilket jeg herved gjør. (Fra et 

leserinnlegg av Bjarne Granhus). 

Norsk skuleblad nr. 15/1961 

Personalrommet 

av Jorunn Hanto-Haugse 

34


GYLNE ØYEBLIKK. 

> I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lyktes 

særlig godt med. 

– Dette er mye bedre 

enn siste skoledag 

Dette uttrykte en elev etter en dag på Markaskolen, 

som er et tilbud klasser i grunnskolen i Oslo kan 

melde seg på. Undervisningen har base ved 

Sørkedalen skole, som ligger vakkert til 

nord for hovedstadens larm. 

TEKST OG FOTO: William Gunnesdal 

> – Vi opplever det som et gyllent øyeblikk når en elev 

har opplevd en dag ute i naturen sammen med oss og gir 

uttrykk for å ha vært med på noe så stort som starten på 

sommerferien, sier Johan Mosvold Larsen, en av de tre 

lærerne som underviser på Markaskolen. 

Ja, en vanlig kommentar etter utedagen er at elevene sier 

at det har vært en «kul» dag. Men for Markaskolen er det 

ikke nok at det har vært en «kul» dag. Det skal også ha vært 

en lærerik dag. Matematikk, naturfag og kroppsøving er helt 

sentrale fag i alle undervisningsopplegg på Markaskolen, serer markaskolelæreren. 

Og han forteller at alle de tre lærerne på Markaskolen er generelt 

svært naturinteresserte, og de lærer av hverandre. Det at samme 

opplegg gjennomføres mange ganger, er med på å sikre kvaliteten på 

undervisningen og organiseringen. Alle klasser i hovedstaden kan søke om 

presiå 

få en dag ute naturen, og det er kø for å komme med. 

– Programmet for en slik dag er tydelig forankret i ulike kunnskapsmål 

i læreplanen. Sommerstid gjør vi elevene oppmerksomme på det botaniske 

artsmangfoldet i området. 

Elevene lærer hva som er forsvarlig framferd i naturen, ja, rett og slett 

det å ikke sette spor etter seg. De måler lengder, arealer og volum, masse, 

temperatur, tid og vinkler. Bruk av kart og kompass blir de også instruert i. 

– En slik dag gir også et bidrag til det man kan kalle sosial kompetanse, 

forteller Mosvold Larsen. 

– Alle må samarbeide for at det skal blir en bra dag. Elevene får sanke 

ved til bålet vi skal tenne. De får bruke tollekniv, sag og øks. Vi legger vekt 

på skikkelig instruksjon om sikkerhet ved bruk av slike redskaper. Ei jente 

uttrykte overraskelse over at hun skulle bruke kniv til å spikke fliser til opptenning 

av bålet. Hjemme hadde hun ikke engang fått bruke brødkniven. 

Hvem: Johan Mosvold Larsen (32) 

> lærer ved Markaskolen i Oslo 

Godt å tenke på: 

Ungene kan glede seg å være ute i naturen og der lære nye 

ting, selv om de sliter og fryser. 

Det hender vi har elever som knapt har vært utenfor byens asfaltområder, 

sier markalæreren. 

– Hit skal vi tilbake, er også et vanlig utsagn fra elever når de ligger slitne 

på bakken etter en aktiv dag ute i naturen. Og etter å ha sett hvordan et 

stormkjøkken brukes, spør de f.eks. hvor de kan få kjøpt et slikt. De har lært 

å samarbeide om praktiske oppgaver, og de har fått med seg noe om det å 

sette pris på naturen. Dette er en skoledag de vil huske. Elevenes positive 

tilbakemeldinger er en kjempegod attest for det tilbudet vi gir. Flere gir 

uttrykk for at turen skulle ha vart lenger. Vi avslutter turen med å bevisstgjøre 

elevene om hva de har lært i løpet av dagen. Da går det opp for dem 

at de bl.a. har lært mye matematikk, forteller Mosvold Larsen. 

– Dette er første skoleår med dette tilbudet. Ett opplegg er for 4. klasse 

og ett for elever på 5., 6. og 7. trinn. Når skoleåret er over, regner vi med at 

om lag 2500 elever har hatt en dag på Markaskolen. 

Til våren vil elevene få tilbud om tur på Overfloden (Sørkedalselva), der 

brødrene Gaus, Roms og Brumund Dal opplevde store ting for noen år 

siden (på fjernsynet). Elevene vil da få med seg verdifull kunnskap om 

artsmangfoldet i og rundt elva, ikke minst om rødlista og den sjeldne elvemuslingen 

som finnes i denne elva. 

wg@utdanningsnytt.no 

35


innspill. 

Mobbing, læringsmiljø 

og Olweus-programmet 

> En forskningsrapport om mobbing i norsk skole 

(Nifu 48/2010) har nylig presentert følgende konklusjoner, 

som vi hevder er helt utillatelige og uholdbare 

på bakgrunn av de data forskerne har til rådighet: 

• at et godt læringsmiljø på en skole faktisk fører til 

redusert mobbing. 

• at spesielle program mot mobbing som Olweus-programmet 

ikke har noen effekt på nivået av mobbing. 

I tillegg unnlater rapporten å trekke den mest 

naturlige konklusjonen av de empiriske analysene i 

rapporten: 

• at dårlig læringsmiljø med mange mobbende elever på en skole hovedsakelig 

avspeiler sammensetningen av elevmassen på skolene: skoler 

med mange mobbende elever på et gitt tidspunkt har også et dårligere 

læringsmiljø. 

Dessverre har åpenbart Utdanningsdirektoratet tatt de feilaktige konklusjonene 

for «god fisk» og anbefalt Kunnskapsdepartementet å redusere 

eller eliminere støtten til godkjente antimobbeprogrammer som Olweus 

og Zero. Dette ville kunne få meget alvorlige følger for arbeidet mot mobbing 

i norsk skole. 

Nifu-forskernes uholdbare logikk 

Den aktuelle Nifu-rapporten gir ikke grunnlag for noen som helst konklusjoner 

om hva som virker og ikke virker. Når forskerne i en type analyser 

(s. 97) prøver å finne ut om egenskaper ved læringsmiljøet kan forklare 

hvorfor visse skoler har en god utvikling over tid og andre en dårlig, blir 

de nødt til å kapitulere. De konkluderer: «Våre data kan ikke forklare 

endringer i mobbing over tid». Dette gjelder i høyeste grad også for det 

de ofte litt vilkårlig kaller et godt læringsmiljø. 

På en rekke andre steder i rapporten framholder Nifu-forskerne at 

deres studie ikke er en «effektstudie», altså en studie av hva som virker 

eller ikke virker. Men når de kommer til konklusjoner og anbefalinger, 

er alt dette glemt. Helt plutselig (s. 122) gjør de et logisk kvantesprang 

og hevder uten nærmere motivering: « … vi vil nå ikke begrense vår konklusjon 

til å si at det her dreier seg bare om samvariasjon, men at et 

godt læringsmiljø rent faktisk reduserer omfanget av mobbing.» Hvor 

er logikken Forskerne har faktisk ikke vist noe som helst når det gjelder 

læringsmiljøets mulige effekt eller innflytelse på omfanget av mobbing. 

Olweus-programmet har sterk effekt 

Nifu-forskerne kommer med liknende feilslutninger når det gjelder spørsmålet 

om anbefalte antimobbeprogram har effekt på nivået av mobbing. 

Til tross for at forskerne innrømmer fundamentale svakheter ved sin egen 

studie, så konkluderer de med at antimobbeprogrammer ikke virker. 

Mot denne bakgrunn er det desto merkeligere at ikke Nifu-forskerne i 

sin diskusjon refererer til internasjonale undersøkelser av en helt annen 

vitenskapelig kvalitet og som er laget for å vurdere effekter av program. 

Det er her naturlig å særlig framholde en fersk effektstudie av alle antimobbeprogrammer 

i verden, utført av meget kvalifiserte forskere fra Cambridge 

University. Der inngår Olweus-programmet med fem store studier 

med mer enn 30.000 elever og flere hundre skoler. Disse undersøkelsene 

dokumenterer en nedgang i nivået av mobbing med 30–50 prosent etter 

åtte måneders arbeid med programmet. Selv om det i Cambridge-rapporten 

ikke gjøres en direkte rangering av de 24 programmene, er det klart 

at Olweus-programmet kommer best ut. 

Foto: Helge Hansen 

Foto: Jan-Kåre Wilhelmsen 

Av: Dan Olweus og Kyrre Breivik 

> Universitetet i Bergen 

og RBUP-Vest, Uni Helse 

Det kan også nevnes at Olweus-programmet er blitt evaluert som et 

modell-program av flere amerikanske myndigheter og er blitt noe så uvanlig 

som en eksportartikkel. Det er for eksempel for tiden det mest brukte 

antimobbeprogrammet I USA. Olweus-programmet blir også spesielt 

framholdt i Folkehelseinstituttets ferske rapport om effektive tiltak til forebygging 

av psykiske helseproblem. All denne informasjonen, som viser 

sterke positive effekter av Olweus-programmet i metodisk gode studier, 

blir systematisk underslått i Nifu-rapporten og i Utdanningsdirektoratets 

påfølgende brev til Kunnskapsdepartementet! 

Det kan for øvrig nevnes at vi ikke skriver dette innlegget for å bortforklare 

«dårlige resultater» i Nifu-rapporten. Det er faktisk slik at Olweusprogrammet 

er det eneste programmet som kommer ut med positive 

resultater når det gjelder mobbing. Men siden det er så mange metodiske 

problem med denne rapporten, kan man heller ikke stole på dette funnet. 

Læringsmiljø og elevmasse 

Når Nifu-forskerne skal prøve å vise at et godt eller dårlig læringsmiljø har 

sammenheng med (påvirker) nivået av mobbing, så finner de for det første 

at noen slike forhold nesten ikke har sammenheng med nivået av mobbing 

i det hele tatt (kapittel 3, s. 70). For andre sider ved læringsmiljøet 

finner de at det er en klart sterkere sammenheng med andelen mobbende 

elever på en skole enn andelen elever som blir mobbet. Siden Nifu-forskerne 

ikke har forutsetninger for å trekke konklusjoner om utviklingen 

over tid, er det ikke mulig å hevde – annet enn som ren spekulasjon – at 

en forholdsvis stor andel mobbende elever på en skole er en følge av dårlig 

læringsmiljø. En minst like naturlig konklusjon i en studie, med data 

fra kun ett tidspunkt, er at den registrerte sammenhengen hovedsakelig 

avspeiler sammensetningen av elevmassen på skolene: Skoler med mange 

mobbende elever på et gitt tidspunkt har også et dårligere læringsmiljø. 

Med de ovenfor nevnte konklusjonene faller Nifu-rapportens store 

«konstruksjon» at et godt læringsmiljø faktisk reduserer omfanget av 

mobbing som et korthus. Dette er på ingen måte dokumentert eller 

sannsynliggjort i Nifu-rapporten. Det hindrer naturligvis ikke at det kan 

være klokt å satse på å forbedre læringsmiljøet i norsk skole. Å skape et 

stimulerende og godt læringsmiljø er jo skolens primære oppgave. På det 

punktet kan det for øvrig nevnes at Olweus-programmet i flere undersøkelser 

også har vist seg å skape bedre læringsmiljø. Men om storstilt 

satsing på et «godt læringsmiljø» vil ha noen betydelig effekt på nivået 

av mobbing, er langt mer usikkert. For å få slike effekter vil det med stor 

sannsynlighet være nødvendig med mer spesialiserte antimobbeprogram 

og særskilte administrative tiltak som økt tilsyn med skolene. Her har 

statsråd Kristin Halvorsen vist en klok holdning og allerede offentlig uttalt 

at hun ikke vil følge anbefalingen om å redusere støtten til programmer 

med dokumenterte effekter. 

36

Ett svømmetak fra livet 

> En vakker og varm nordlandssommer ble jeg tilfeldigvis tilskuer til en 

drukningsulykke. To brødre på åtte og ti år var på fisketur. Denne sommeren 

skulle bli den siste for den eldste av brødrene. I fiskefeber falt han i vannet. 

Han kunne ikke svømme og endte på tre meters dyp, en meter fra kaia. Lillebroren 

kunne heller ikke svømme og hadde fortvilet prøvd å berge broren 

med fiskestanga. Han sto gråtende med solbrun overkropp i et par altfor 

store, grønne støvler, mens han så ned på broren som lå blåhvit og livløs i 

gresset. Vi kom for sent. Jeg ser ennå for meg de desperate øynene til den 

unge, kvinnelige legen som jobbet med å vekke han til live. Livet til tiåringen 

sto ikke til å berge. Han var bare ett svømmetak fra livet. 

Selv om denne tragedien fant sted for mer enn tretti år siden, kunne den 

like godt skjedd i dag. Hver sommer skjer det flere drukningsulykker rundt 

omkring i landet. I 2009 druknet 105 personer i Norge. I 2010 druknet 79. 

Flere av disse drukningsulykkene kunne vært unngått med bedre svømmeopplæring 

i grunnskolen. Det drukner fire ganger så mange i Norge som i 

England i forhold til folketallet. Drukningsdøden pr. innbygger er høyere her 

i landet enn noe annet land i Europa. 

Norske barn er Europas dårligste svømmere, og mer enn halvparten av 

tiåringene våre klarer ikke å svømme 200 meter. Svømmeferdighetene til 

norske barn har vært i jevn nedgang siden 1993. Da innførte flere norske 

kommuner titimers svømmeopplæring for elevene i skolen. Kommunene 

bestemte seg for at ti timer var nok til å lære å svømme. Tradisjonell svømmeopplæring 

har siden den gang vært nedprioritert i norsk skole. Å lære 

ungene våre å bli gode svømmere blir i realiteten vurdert som for dyrt i et 

stadig rikere Norge. I løpet av de siste 15 årene har svømmeferdighetene i 

befolkningen blitt dramatisk dårligere. Samtidig har nå formuen i Oljefondet 

passert 3000 milliarder kroner. 

I gjeldende læreplan for kroppsøving står det at elevene etter 4. årstrinn 

skal være trygge i vann og være svømmedyktige. Etter 7. årstrinn skal elevene 

kunne utføre grunnleggende teknikker i svømming på magen, på ryggen og 

under vann. Når elevene forlater ungdomsskolen, skal de kunne svømme på 

magen og på ryggen og dykke samt utføre livberging i vann og livbergende 

førstehjelp. I takt med at oljeformuen har flommet over landet, har norske 

kommuner samtidig tømt bassengene og redusert svømmeopplæringen. I 

stedet har oljenasjonen satset på badeland. Det er i og for seg greit nok, men 

hvem i all verden har lært seg svømming i ei vannsklie eller i et boblebad fylt 

med Coca-Cola og chips 

I den rødgrønne regjeringens tiltredelseserklæring var et av målene å 

fylle alle norske svømmebasseng og få svømmeanleggene i drift igjen. Noe 

er gjort, men det er fremdeles altfor mange stengte svømmehaller rundt 

om i landet. Det er på tide at arbeidet med å renovere og gjenåpne svømmebassengene 

intensiveres, og at løftene nå blir gjennomført før de igjen 

blir redusert til valgflesk. Det kan fort bli en krevende oppgave å selge det 

samme flesket flere ganger. 

Det å kunne svømme er ikke lenger noen selvfølgelig ferdighet hos ungene 

våre. Derfor drukner flere av tiåringene våre når de trenger et svømmetak. 

Av Karl-Inge Borgen, nestleder i Utdanningsforbundet Nordland 

37


innspill. 

Utdanningsforskning som mobbing 

> Som yrkesutøvere, som lærere, skoleledere, snekkere og sjukepleiere, 

forskere, saksbehandlere og politikere er vi opptatt av at det vi gjør, virker, 

at det funker og sånn sett gir mening. Om noe virker eller ikke, oppdager 

vi først og fremst gjennom erfaring, ved å tenke gjennom hva vi gjør og 

har gjort: Fikk vi til det vi hadde satt oss fore Er vi fornøyd med det vi ser 

Hva slags tilbakemeldinger får vi fra dem vi jobber sammen med eller for 

Hvordan legger vi til rette for tilbakemelding fra dem vi jobber sammen 

med, når oppgaver er gjennomført og et resultat foreligger Det dreier seg 

om hverdagens årsak-virkningsanalyser av det vi driver med innenfor de 

rammene vi er blitt enige om, og/eller som omgivelsene gir mulighet for. 

Slik utvikles viktig og nødvendig kunnskap, diskutabel kunnskap. 

Tilbakemeldinger skjer også i det offentlige rom, eksempelvis gjennom 

utdanningsforskning og forskningsformidling og gjennom faglige 

og politiske debatter. Det er tilbakemelding på en armlengdes avstand fra 

det praktiske skolearbeidet. 

Forskningen er ofte bygget på store, kvantitative studier, tester og spørreundersøkelser. 

Den gir gjerne generell kunnskap som er gyldig for dette 

store utvalget. Det er også kunnskap som alltid er diskutabel med tanke på 

metode- og teorivalg. Den er aldri «sikker» i noen absolutt forstand, den er 

diskutabel. Når forskningsresultater basert på store tall som antas å ha sikker 

forklaringsverdi for små grupper, foreskriver spesifikke måter å arbeide 

på i daglig praksis, kan vi komme på ville veier. Man risikerer å ødelegge et 

lokalt handlingsrom som er nødvendig for å kunne lære av egne erfaringer. 

Forskning, som utdanningsforskning, antas av mange å gi «sikker» 

kunnskap om hva som «virker» eller ikke. Slik er det sjelden. Noen anvender 

«forskningsfunn» som autorisert brensel til å fyre opp ulike faglige 

og politiske bål. Nylig fikk vi et eksempel på hvordan forskning og forskningsformidling 

nærmest kan brukes til å mobbe både en enkelt skole, 

skoleledere og skolepolitikere. 

I Dagsrevyen 22.1. refset pedagogikkprofessor Thomas Nordahl norsk 

skole for å ha «satset på det som ikke virker». Som en nasjonalt ledende 

skoleforsker var han hentet inn av NRK til kommentar, tilsynelatende om 

norsk skolepolitikk. Jeg stusset, for å uttrykke meg forsiktig, over innslaget. 

Ikke så mye over kritiske påstander om norsk skolepolitikk, men over hva 

jeg der og da opplevde som uvederheftig bruk av forskning for underbygging 

av slik kritikk, og ikke minst over hva jeg oppfattet som direkte mobbing 

av en enkelt navngitt skole og ledelse på tynt grunnlag. 

Nordahl viste i innslaget til en av tidens internasjonale guruer i skoleforskning, 

professor John Hattie fra New Zealand. Han slo rapporten «Visible 

learning» i bordet som det kunnskapsbaserte beviset på at «norsk skole 

hadde satset på det som ikke virket». 

Det autoritative ved undersøkelsen ble understreket ved at det dreiet seg 

om 800 studier og millioner av elever. 

Som noe over middels interessert i norsk og internasjonal utdanning 

gjennom en del år, hadde også jeg vært innom studien da den kom for 

et par år siden. Etter å ha skummet den, la jeg den til side. Jeg la den til 

side fordi den ikke syntes å fortelle meg mye nytt, de positive funnene var 

litt selvsagte: At relasjonen mellom de sentrale aktørene lærere og elever 

«Noen anvender «forskningsfunn» 

som autorisert brensel til å fyre opp 

ulike faglige og politiske bål.» 

38 

Foto: Grorud foto 

Av: Jon Frode Blichfeldt 

> professor i høgskolepedagogikk 

ved Høgskolen i Oslo 

er viktig for læringsutbytte. At det er viktig å være tydelig når det gjelder 

oppgavene man jobber med, med tilbakemelding om hvordan det går, og 

hva man har fått til og ikke. Den gode læreren er trygg og har rom til å 

improvisere innenfor en tydelig struktur. Med andre ord hva våre lærere, 

skoleledere og skolepolitikere stadig prøver å få til. Jeg la også studien til 

side fordi den syntes å ha åpenbare metodiske begrensninger. 

Det følgende baserer seg på førsteinntrykket av studien (kjapt ettersjekket 

litt over nett). Det er et forsøk på å utdype litt hvorfor jeg la den til side. 

Og hvorfor jeg stusset over Nordahls presentasjon. 

Hatties studie er en metastudie. Altså en sammenfatning av mange 

andre studier. Ikke bare det, det dreier seg om en metastudie av 800 metastudier 

– med omtrent 50.000 underliggende enkeltstudier. Om hva som 

er effektivt for læringsresultat, hva som virker. Her er det mange armlengders 

avstand! 

Studiene som er undersøkt, synes i hovedsak å være gjennomført i USA, 

Storbritannia og New Zealand. Altså samfunn med utdanningssystem som 

er nokså forskjellige fra vårt. Ikke uinteressant av den grunn, men også med 

noe begrenset overføringsverdi. Det er bare spørreskjema- og statistikkbaserte 

studier som er brukt. De ulike studiene virket å være kategorisert etter 

tematikk, der de undersøkte temaene framstår som «variable.» Statistisk 

samsvar innenfor den enkelte studie så ut til å være viktig for plasseringen 

langs en dimensjon «virker – virker ikke» med tanke på læringseffekt. Sånn 

sett vil en tematisk studie som viser at noe «virker», i noen grad nulle ut en 

tilsvarende studie som viser at noe «ikke virker.» Så er det teknisk mulig å 

rangere de tematiske kategoriene ut fra mål på samsvar. 

Så vidt jeg kunne skjønne, var de fleste sammenhengene som ble vist 

og rangert som «oppsummeringer av oppsummeringene», svake. Altså at 

det knapt var noen registrerbar sammenheng mellom det temaet som var 

studert, og læringsutbytte. Ikke så rart, kanskje, når man summerer opp 

funn fra ulike studier, der det formodentlig vil være variasjon både i hvordan 

«læringsutbytte» eller mål på resultat (avhengig variabel) er definert, og 

hvordan de faktorene man ønsket å måle effekten av (uavhengige variable), 

var definert. Bruk av begrepet «variabel» som noe man avgrenset kan måle 

med tilnærmet kontroll og oversikt, syntes tvilsomt i denne type metastudie. 

At kontekstuelle forhold, sosioøkonomisk bakgrunn, omgivelser og lokale 

særtrekk i liten grad synes å gå inn i analysene, bedret ikke forholdet. 

At undersøkte temaer med tilnærmet null påvist sammenheng med 

læringseffekt likevel rangeres, kan nok sees som en svakhet i Hatties studie. 

Dette hindret ikke Nordahl i å liste opp tre «variabler» som etter Hatties 

studie «ikke virket» – og som norsk skole «har satset på», ifølge skoleforskeren. 

De tre «variablene» var «Aldersblanding», «Ansvar for egen læring» 

og «Baseskoler». Alle ligger nær bunnen av Hatties temarangering. 

La oss se litt nærmere på disse tre «variablene». «Aldersblandede grup-

Ny 

utgave 

2011! 

per» gis svært dårlig rangering, nr. 131. Det «virker ikke,» sier Nordahl. Men 

det er ikke det studien viser. Tallet for samsvar ligger på 0,04 – hvilket betyr 

at man verken kan si noe om positivt eller negativt samsvar. At denne kategorien 

ligger blant de dårligst rangerte, tilsier altså at man gjennomgående 

ikke ut fra studien kan si noe om hva som ikke «virker.» Bare at det ikke 

kan sees noen sammenheng med læringsutbytte. Noe som for øvrig også 

gjelder for klassestørrelse, hjemmelekser, eller, beklagelig nok, lærernes 

utdanning og fagkunnskap. 

Vi må omtrent hele veien si: «Tja – det kommer an på.» Jeg kjenner til 

små fådelte skoler i Norge hvor aldersblanding synes å ha vært naturlig og 

velfungerende i generasjoner. Det er heller ikke vanskelig å finne skoler, 

kanskje særlig hvor dette har vært uprøvd tidligere, hvor erfaringene har 

vært tvilsomme. Aldersblanding er vel heller ikke noe «norsk skole har 

satset på,» snarere noe som i alle år har falt selvsagt når elevgrunnlaget er 

lite, eller – som i dag, skoler er gitt mulighet til å prøve om de ønsker. Med 

vekslende erfaringer, rimelig nok. 

En annen av Nordahls og Hatties «variabler» var «Ansvar for egen 

læring.» Jeg kjenner «Ansvar for egen læring», AFEL, som et noe særnorsk 

uttrykk, fremmet av psykologen Ivar Bjørgen i 1964. Det er mye 

brukt i norsk skole og åpenbart forskjellig forstått og anvendt. Hvordan 

kan dette uttrykket framstå som en kontrollert «variabel» i en metastudie 

av engelsk-amerikansk forskning Det gjør det vel heller ikke. Det virker 

som om Nordahl deler misforståelsen av begrepet med en del lærere – som 

har trodd det betyr at læreren skal abdisere. I praksis stiller nok AFEL store 

krav til både tydelige rammer, tilbakemelding og oppfølging. Ingen norsk 

skolesatsing har, etter det jeg kjenner til, gått inn for utydelige rammer 

og abdisering når det gjelder tilbakemelding og oppfølging av lærere. Det 

virker som om Nordahls tavleoppføring av AFEL forutsetter negasjonen av 

Hatties kategori «teacher clarity». I så fall en snodig manøver. 

Nordahls siste «variabel» var «baseskoler». Heller ikke disse synes å 

virke. Igjen: Hatties undersøkelse sier ikke noe om hvorvidt «det virker 

eller ikke». Det kommer an på. Og igjen er vel den indre organiseringen av 

skolen, i for eksempel baseskoler, noe sentrale retningslinjer gir anledning 

til å prøve ut innenfor gitte rammer. Det er ikke noe som er obligatorisk 

– og i den forstand noe «norsk skole har satset på». Det er heller ikke en 

organisasjonsform som har vært i bruk særlig lenge. Kuriøst nok var en 

av dem som tidlig tok til orde for en tilnærmet baseorganisering, nettopp 

skoleforskeren Thomas Nordahl (2002). Myndighetene fulgte i og for seg 

opp hans anbefalinger – som en mulighet. 

(Knyttet til Søgnen-utvalgets arbeid. Se http://www.regjeringen.no/nb/ 

dep/kd/dok/nouer/2003/nou-2003-16/29.html id=370864 for dokumentasjon.) 

Kanskje var innslaget med skoleforskeren klippet til ugjenkjennelighet 

av NRK. Slikt skjer også. Dagsrevyinnslaget var illustrert ved en heller tvilsomt 

klippet sekvens fra en navngitt norsk skole. Skolen framsto, egentlig 

udokumentert, som eksempel på en skole som – i likhet med norsk skolepolitikk 

– satset på noe som «ikke virket». Det samlede inntrykket mitt var 

en reportasje der forskning kom i skade for å fungere som mobbing av en 

enkelt skole, skoleledere og norsk skolepolitikk. At slik mobbing lett kan 

svelges ukritisk også på antatt velinformert hold, ser vi eksempel på i en 

kommentar av forskningsjournalist Vassnes i Klassekampen 27.1. Det er 

trist om mobbing skal virke. 

Kosmos YF dekker den nye læreplanen i naturfag, 

yrkesfaglige utdanningsprogram (2010). 

Kosmos YF tilrettelegger for mer differensiert 

undervisning. Strukturen er ryddig og det er mer 

fordypningsstoff. Fagstoffet er forklart så enkelt 

som mulig. 

komponenter: 

• Lærebok med grunndel og arbeidsdel 

• Arbeidsbok med utfyllingsoppgaver 

• Elevnettsted, gratis 

• Lærernettsted, gratis – passordbeskyttet 

• Lydbokfiler på nett, gratis 

• kosmos.cappelendamm.no 

Bestill vurderingseksemplar 

av nyheter på cdu.no 

39


debatt. 

> Til « – STyrk norSke lærere» i UTdanning 07/2011 

OECD mangler kunnskap 

om norsk skole 

> Senioranalytiker i OECD, 

Michael Davidson, hevder at 

«Land som deler elevene i klasser 

etter mestringsnivå, gjør det 

tradisjonelt ikke bra i PISA-undersøkelsen. 

Det er en av grunnene 

til at de fleste land nå går andre 

veier. De fleste skolesystemer går 

mot mer integrering og mindre 

segregering.» 

Vet han ikke at den norske 

elevmassen er verdens mest integrerte 

Han har tydeligvis ikke fått 

med seg at Finland, «vinneren» 

av PISA, segregerer elever i en 

langt større grad enn det vi gjør i 

Norge. Finland segregerer faktisk 

en svært høy prosentandel av sine 

elever på heltid, i egne klasser, 

grupper eller skoler. I tillegg har 

de et skyhøyt antall elever som gis 

spesialundervisning på deltid. 

Hovedgrunnen til at norske 

lærere ikke klarer å møte alle 

elevenes behov, er at de underviser 

en betydelig mer variert 

elevmasse. Så godt som samtlige 

av Norges elever undervises i 

vanlige klasser i den vanlige norske 

skolen. Se www.ssb.no/vis/ 

emner/04/02/20/utgrs/main. 

htmlwww.tilastokeskus.fi/til/ 

kjarj/2010/kjarj_2010_2011-02- 

17_tie_001_sv.html og 

www.tilastokeskus.fi/til/erop/ 

index_sv.html 

Det burde ikke kreve synderlig 

forestillingsevne å se at det er 

atskillig mer krevende å undervise 

grupper der elever med hele 

spekteret av behov inkluderes, enn 

grupper med større homogenitet. 

Finland har segregert de 

elevene som har behov for andre 

rammer enn normalklassen i normalskolen. 

Er det da så underlig at 

det blir mer uro i norske klasser, 

og at norske lærere har langt 

større utfordringer mht. disiplin 

og behovsdekking 

Det kan hende det ikke er den 

norske lærerstanden man først bør 

endre på dersom man har som 

mål å «vinne» PISA. 

Til slutt et spørsmål til Utdanningsforbundet: 

Er det ikke slikt 

som dette dere er valgt og betalt av 

medlemmene deres for å vite og 

spre kunnskap om, særlig i disse 

tider der den ene politiske grupperingen 

etter det andre skal «fikse» 

Norges «elendige» lærerstand 

Bente Sparby 

Meiningar 

på nettet 

Redaksjonen i Utdanning tek imot 

langt fleire meiningsytringar enn 

det er plass til i papirutgåva. Her 

følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar 

som har vorte publiserte 

på utdanningsnytt.no: 

Tanker fra en relativt 

fersk lærer 

«Det første året som lærer er 

meget slitsomt». Stort sett alle 

lærere jeg har snakket med sier 

nettopp dette og jeg må si meg 

helt enig, skriver læreren Magnus 

Sørbye. [04.04.] 

Cut the crap, Jens! 

Knut Michelsen, norsklektor i 

videregående skole, kommenterer 

artikkelen «Arbeiderpartiet vil 

snakke skolen opp» som ble lagt 

ut 23.3. [28.03.] 

> lekSefri Skole 

En drøm for norske elever, en realitet i Tyskland 

> Når delstaten Nordrhein-Westfalen 

i Tyskland innfører leksefri 

skole, er det på tide at Norge følger 

etter. Nordrhein-Westfalen med 

sine 18 millioner innbyggere skal 

etter planene innføre leksefri 

skole i løpet av året. Dette skjer 

etter en reform som skal forlenge 

skoledagen for tyske elever. Ifølge 

utdanningsministeren i delstaten 

ble lekser overflødig ettersom skolearbeidet 

blir unnagjort på skolen. 

Her i Norge har flere og flere 

elever gått ut og krevd leksefri 

skole, men dessverre følger ikke 

kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen med. En av dem er Roar 

Howlid, som under barnas spørretime 

på Stortinget konfronterte 

kunnskapsministeren med leksefri 

skole. Halvorsen svarte: «Jeg er 

glad for disse spørsmålene. Jeg 

anbefaler alle som engasjerer seg 

å kaste seg inn i diskusjonen, slik 

dere gjør. Lag Facebook-grupper, så 

skal jeg følge opp.» 

En god del har nå engasjert seg 

for leksefri skole, blant annet på 

Facebook. Over 110.000 har meldt 

seg inn i gruppa «For oss som 

ønsker én time lenger skoledag. 

Ingen lekser!». Det er derfor 

Halvorsens tur til å følge opp sin 

del av avtalen, å følge opp saken. 

Rød Ungdom ønsker en 

leksefri skole, men ikke en lengre 

skoledag. Elevene i Tyskland slutter 

normalt kl. 13. Etter den nye 

reformen er det tenkelig at de vil 

ha en like lang skoledag som norske 

elever. Rød Ungdom gjør som 

mange tusener elever alt har gjort, 

utfordrer regjeringen til å fjerne 

den usosiale lekseordningen en 

gang for alle. 

Mikkel Øgrim Haugen 

> Skolepolitisk ansvarlig 

i Rød Ungdom 

«lag facebook-grupper, så skal jeg følge opp», skal kunnskapsminister 

kristin Halvorsen ha svart til kravet om leksefri skole. nå er det på tide å 

følge opp, skriver innsenderen. 

Har du mykje på hjartet 

> det er du ikkje åleine om. Utdanning mottek store mengder kortare og 

lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. 

difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang 

tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget 

ditt på under 2500 anslag (= tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen 

større for å få plass – på debattsidene: debatt@utdanningsnytt.no 

40

VidereUTdanning i finnMark 

Registrer 

deg nå! 

både reisekostnader og avstander rammer finnmarkslærere spesielt når 

det gjelder tilbudet om etter- og videreutdanning, skriver innsenderen. 

Arkivfoto: Fred Harald Nilssen 

Åpenbare mangler 

for lærere 

> Sentrale myndigheter forplikter 

ikke kommunene i Finnmark 

til å ta del i videreutdanningsstrategien. 

Kommunene gjør stort 

sett som de vil. De kan i prinsippet 

avslå søknader fra lærere uten 

andre konsekvenser enn dårlig 

omdømme. Dette får vi nå stadig 

flere meldinger om fra lokale 

tillitsvalgte. 

I tillegg tyder det på at 

Utdanningsdirektoratet mangler 

kunnskap om reisekostnader og 

avstander når de for tredje året 

har gitt tilbud om etter- og videreutdanning 

for lærere. Begge disse 

faktorene rammer finnmarkslærere 

spesielt. Finnmark får 

762.000 kroner for kommende 

skoleår, av en pott på 44 millioner 

kroner. Fordelingsnøkkelen vektes 

etter antall elever i fylket 65 

prosent, antall skoler 10 prosent 

og antall løpende lærerkontrakter 

i fylket pr. 1.1.2011 25 prosent. Vi 

savner en geografifaktor i fordelingen 

av midler til fylkene. 

Utdanningsdirektoratet sier 

i sin utlysning at «skoleeier skal 

dekke eventuelle kostnader i 

forbindelse med reise, opphold og 

læremidler». Det er åpenbart mer 

kostbart for en skoleeier i Berlevåg 

å innvilge en søknad enn for 

en tilsvarende skoleeier i eller 

ved de store byene i landet. Vi får 

tilbakemeldinger fra lærere i fylket 

at de får avslag på bakgrunn 

av høye kostnader til reise. Vi 

har dog kommuner i fylket som 

nekter å betale reise- og oppholdsutgifter. 

Utdanningsdirektoratet 

bør utarbeide et bedre system for 

strategien for videreutdanning 

for lærere, slik at kommuner og 

skoleeiere har like vilkår over hele 

landet. 

Kommunene må i større grad 

forpliktes til å ta del i videreutdanningsstrategien. 

Mange 

kommuner ønsker ikke å delta, 

da kostnadene er for store. Vi har 

fått en rekke tilbakemeldinger 

om at mange flere lærere enn de 

som søkte og kom i gang med 

videreutdanning i fjor, ønsker 

videreutdanning. Mange har fått 

nei fra sin kommune om å delta, 

på tross av ledig kapasitet. 

Vi synes det er trist at lærere 

som ønsker videreutdanning, 

ikke får anledning til å ta det. Det 

er trist for lærerne, og ikke minst 

for elevene og samfunnet. Flotte 

ord om hvor viktig det er med 

gode lærere, følges ikke opp av 

kommunene. 

Tore Olaussen 

> fylkesleder i 

Utdanningsforbundet Finnmark/ 

Finnmárkku Oahppolihttu 

cdu.no 

• Bla i bøker 

• Skaff deg oversikt over 

læremidlene 

• Vær oppdatert på kurs og 

aktiviteter 

• Les om nyheter og tilbud 

Registrer deg på cdu.no som ansatt 

på din skole – da kan du logge inn og: 

• be om prøvelisenser 

• bestille læremidler 

• be om vurderingseksemplarer 

41


debatt. 

> læreMiddel 

Viktig vedtak 

for vaksne innvandrarar 

> Landsmøtet i SV har vedteke å 

lovfeste at læremiddel for vaksne 

innvandrarar skal kome til same 

tid og same pris på nynorsk og 

bokmål. Dette er eit særs viktig 

vedtak. 

For å sikre vaksne innvandrarar 

eit fullverdig norskopplæringstilbod 

er det avgjerande å 

stille same krav til desse læremidla 

som til andre læremiddel 

i skulen. Alle partia er samde 

om at norskkunnskap er avgjerande 

for vellukka integrering av 

innvandrarar, og SV sitt initiativ 

bør difor få støtte på tvers av det 

politiske spektret. 

I dag får vaksne innvandrarar 

oftast opplæringa si på bokmål, 

også i dei kommunane der ein 

elles nyttar nynorsk. Hovudårsaka 

til dette er manglande utval av 

læremiddel på nynorsk. Opplæring 

på bokmål i nynorskområde 

gjev dårlegare integrering. Mange 

innvandrarar får vanskar med 

å forstå dialekten der dei bur 

når dei berre møter bokmål i 

vaksenopplæringa, særleg dersom 

lærarane også nyttar bokmål som 

talemål i klasserommet. 

Noko er heilt gale når ordførarar 

må knote på bokmål for å 

snakke med elevar på den lokale 

vaksenopplæringa, slik vi veit det 

skjer i fleire nynorskkommunar. 

I tillegg vert det vanskeleg for 

innvandrarar å tileigne seg den 

lokale dialekten, når opplæringa 

> Til «arbeiderparTieT Vil Snakke Skolen opp» på UTdanningSnyTT.no 23. MarS 

Ikke nok å «snakke opp skolen» 

> Finland segregerer der vi 

integrerer. Integrering koster 

mye penger og krever tilgang på 

kompetent personale. Finland 

har også bedre betalte lærere som 

får lov til å konsentrere seg om 

undervisningen. Finske lærere 

trenger ikke forholde seg til et hav 

når innvandrarar i nynorskområde i praksis vert tvinga til å lære å 

snakke bokmål i staden for dialektnær nynorsk, bidreg dette til å stemple 

dei som framande, skriv innsendaren. Arkivfoto: Inger Stenvoll 

av tester og dokumentasjon, slik 

norske lærere må. Det er på tide 

at alle politikere lærer å begrense 

seg til å sammenligne det sammenlignbare. 

De burde forstå at 

selve organiseringen av skolen 

betyr svært mye for ressursbehovet. 

Skolen trenger ikke først 

er på eit dialektfjernt bokmål. 

I Noreg er lokalt talemål, dialekten, 

ein viktig identitetsfaktor. 

Om du talar den lokale dialekten, 

vert hudfarge eller fødeland 

mindre viktig. Når innvandrarar 

i nynorskområde i praksis vert 

tvinga til å lære å snakke bokmål 

i staden for dialektnær nynorsk, 

bidreg dette til å stemple dei som 

framande. 

Vi er mange som har etterlyst 

eit breiare utval av nynorske læremiddel 

for vaksne innvandrarar, 

slik at det vert lettare for kommunane 

å gje opplæring på nynorsk. 

Det er difor veldig bra at SV vil ta 

i bruk konkrete tiltak. Å lovfeste 

læremiddel på båe målformer i 

opplæring for vaksne innvandrarar, 

slik opplæringslova i dag gjer 

for grunnskulen og vidaregåande 

skule, er eit avgjerande grep. 

Håvard B. Øvregård 

> leiar i Noregs Mållag 

og fremst å «snakkes opp». Den 

trenger å organiseres opp, samt 

tilføres nok ressurser i form av 

penger og riktig kompetanse. 

Bente Sparby 

> reTTSSak 

Oppfordring 

om støtte 

> Jeg oppfordrer medlemmer i og 

ledelsen av Utdanningsforbundet 

til å gi et bidrag til denne rettssaken 

som Fagforbundet Aker sykehus 

fører mot arbeidsgiver for å kunne 

beholde sin tillitsvalgte. Han har 

lenge kjempet for at Aker sykehus 

skal bestå, og han er flyttet til Ahus 

mot sin vilje. Man kan mene hva 

man vil når det gjelder om Aker 

sykehus skal bestå, men det bør være 

et prinsipp at man ikke flytter en 

tillitsvalgt mot hans vilje til en annen 

arbeidsplass. Dette blir som om en 

kommune skulle flytte en tillitsvalgt 

for lærerne på en skole til en annen 

skole hvis kommunen er i konflikt 

med klubben ved denne skolen. Det 

er viktig å kunne stadfeste dette prinsippet, 

for dette kan skje med flere 

tillitsvalgte hvis arbeidsgiver vinner 

denne saken. Etter min mening fører 

Are Saastad en kamp for oss alle. 

Fagforbundet Aker sykehus kan ikke 

klare økonomisk å føre denne saken 

alene, slik at de trenger støtte fra oss 

alle. Jeg viser til denne uttalelsen fra 

Fagforbundet Aker sykehus: 

«Lederen i Avd. 651 Fagforbundet 

Aker sykehus, Are Saastad, er flyttet 

til Ahus mot sin vilje. For medlemmene 

dreier denne saken seg om å 

få beholde lederen de har valgt og 

nylig gjenvalgt. For fagbevegelsen 

dreier saken seg om å slå tilbake et 

usedvanlig aggressivt angrep på tillitsvalgte 

som representerer medlemmer 

i omstillinger – både i offentlig og 

privat sektor. 

Bidrag kan gis slik: Beløp settes 

inn på kontonummer 0530 04 44190. 

Innbetalingen merkes «Støtte til 

Saastad-saken». Om du ikke bruker 

nettbank, husk å skrive på innbetalingsblanketten 

at kontoens eier er 

Aker sykehus’ venner ved leder Torstein 

Winger, i tillegg til at innbetalingen 

merkes «Støtte til Saastad-saken». 

Om du ønsker å få tilsendt utfylt 

faktura, ring 917 24 293 eller skriv til 

fagforbundet.aker@online.no» 

Knut Pedersen 

> medlem av klubben ved 

Ås ungdomsskole, Akershus 

42

anbUdSHySTerieT 

Ta tjenestene tilbake: 

konkrete hjelpemidler 

> «Vi har politisk handlingsrom 

– det er et politisk spørsmål om 

vi skal bruke det.» Utsagnet var 

hovedbudskapet på en konferanse 

arrangert av Fagforbundet i Akershus 

og For velferdsstaten i vinter. 

Den satte søkelys på hvilket handlingsrom 

det offentlige har til å 

yte tjenester med egne ansatte. 

Hvordan kan kommuner, fylker 

og stat drive kvalitetsutvikling 

uten å la anbudshysteriet styre 

Hvordan går vi rundt og unngår 

EUs press for markedsløsninger 

Det sentrale temaet var å påvise 

hvilke konkrete verktøy vi har 

for å drive tjenestene i egen regi. 

Ikke minst er dette viktig nå, for å 

imøtegå NHOs usaklige budsjettkampanje 

mot kommunene. 

Hans Petter Graver, professor 

i jus ved Universitetet i Oslo, 

> SpeSialUnderViSning 

Kraftig varsko om 

spesialundervisning 

> Riksrevisjonens rapport om 

spesialundervisning i skolen 

er et kraftig varsko. Det er helt 

avgjørende at vi nå tar grep for 

å sikre at elever med særskilte 

behov får det opplæringstilbudet 

de etter loven har krav på. Særlig 

oppsiktsvekkende er den lange 

saksbehandlingstiden i pedagogisk-psykologisk 

tjeneste (PPT). 

Når 70 prosent av PP-tjenestene 

har en saksbehandlingstid på 

over tre måneder og 25 prosent av 

PP-tjenestene har en saksbehandlingstid 

på over seks måneder, 

sier det seg selv at det er behov 

for et kraftig løft for tjenesten. 

Det er uakseptabel lang saksbehandlingstid. 

Utdanningsmyndighetene 

forventer maksimalt 

tre måneders saksbehandlingstid 

i PPT. Venstre har tatt til orde 

for et nasjonalt løft for elevhelse 

kunne fortelle at det offentlige har 

stort handlingsrom når det gjelder 

å slippe unna anbudshysteriet og 

heller yte tjenester i egen regi. 

Jurist Kerstin Ahlberg fra Universitetet 

i Stockholm, Eirik Næss fra 

Arbeidsmannsforbundet og Dag 

Seierstad orienterte om strategier 

og tiltak mot sosial dumping og 

hvordan en kan hindre at ansattes 

arbeidsbetingelser ofres på konkurransens 

alter – slik Adeccosaken 

er blitt et kjerneeksempel 

på. Under konferansen ble det 

også lagt vekt på konkrete tiltak 

for å vinne politisk styring og 

kontroll over velferdstjenestene, 

samt kvalitetsutvikling med egne 

ansatte. 

Asbjørn Wahl 

> For velferdsstaten 

og har satt som mål at vi skal 

få 1000 flere spesialpedagoger 

og helsearbeidere inn i skolen 

de neste fire årene. Et slikt løft 

vil være et viktig bidrag for å få 

ned saksbehandlingstiden i PPtjenesten. 

Dette vil koste om lag 

500 millioner kroner og er et løft 

Venstre vil utfordre regjeringen 

til å være med på. Vi må i større 

grad se på regelverket knyttet til 

spesialundervisning. Vi må ha et 

regelverk som er enkelt og forståelig 

for kommunene, og som lett 

lar seg etterleve og måle. Til tross 

for styrket tilsyns- og veiledningsaktivitet 

fra nasjonalt hold har 

dette ikke ført til økt regelverksetterlevelse 

i kommunene. 

Ola Elvestuen 

> nestleder i Venstre 

Nye 

utgaver 

2010 

Bla i bøkene på nett! 

Å lykkes 

til eksamen ... 

Å lykkes med-bøkene er grundig 

revidert etter Kunnskapsløftet! 

• Effektiv lesing til eksamen og prøver 

• Dekker sentrale læreplanmål 

• Oversiktlige og pedagogiske 

• Sentrale fakta og sammenhenger 

• Test deg selv på nettstedet: 

alykkesmed.cappelendamm.no 

Gå til www.cdu.no, velg videregående 

og bla i bøkene! 

vgsinfo@cappelendamm.no 

43


debatt. 

> økonoMi 

Kommunene prioriterer private barnehager 

> I 2011 øker kommunenes 

bevilgninger til ikke-kommunale 

barnehager med 5,24 prosent. 

For kommunenes egne barnehager 

er økningen langt lavere: 

1,12 prosent. Bildet av at norske 

kommuner bryter forskriftene 

og sultefôrer ikke-kommunale 

til fordel for egne barnehager, er 

altså grunnleggende feil. 

I en rekke medieoppslag den 

siste tiden har Private barnehagers 

landsforbund (PBL) hevdet 

at endringen av finansieringsordningen 

for barnehager, der 

øremerkede tilskudd fra staten 

er erstattet med en ordning der 

kommunene selv har ansvar 

for fordelingen, har ført til en 

markant reduksjon av støtten til 

private barnehager. På bakgrunn 

av dette har KS bedt om tall for 

faktiske bevilgninger til kommunale 

og private barnehager for 

2010 og 2011 fra de 100 kommunene 

i Norge med flest barn 

i barnehagealder. KS har mottatt 

svar fra 75 kommuner med til 

sammen nesten to tredeler av alle 

barn i barnehagealder i Norge. 

Og tallene gir altså et helt 

annet bilde. I den grad det er 

snakk om forskjellsbehandling, 

går denne entydig i de ikke-kommunale 

barnehagenes favør. 

Når PBL kan vise til en 

nedgang i driftstilskuddet til de 

yngste barnehagebarna, skyldes 

det en teknisk endring fra statens 

side, som gjør at satsene for 

0–2-åringer er redusert noe, og 

tilsvarende økt for 3–5-åringene. 

Det har ingenting å gjøre med 

kommunale prioriteringer. 

Kommunene har vært særdeles 

lojale når det gjelder å sørge 

for å oppfylle regjeringens barnehageløfter. 

KS har dokumentert at 

barnehagereformen er betydelig 

underfinansiert fra statens side. 

Denne ekstraregningen har kommunene 

tatt selv. For dette fortjener 

kommunene anerkjennelse 

og ros, ikke beskyldninger om at 

de undergraver private barnehagers 

eksistensgrunnlag. 

Halvdan Skard 

> leder i KS 

> TeSTer 

Skolen som markeringsområde 

> Den siste tids tester og kartlegginger 

bidrar til at skolene utvikler 

et markeringsområde hvis fremste 

mål er å posisjonere seg, både 

innad i klassen, mellom klassene, 

blant lærere, innad i ledelsen og 

nå mellom skolene og universitetene. 

Markeringsbehovet er på den 

ene side basert på behovet for å bli 

sett, men konkurranse er en frenetisk 

måte å bli sett på som har sin 

opprinnelse i sport og ønsket om 

å «være best». På den annen side 

er markeringsbehovet instinktivt 

betinget, i likhet med hundene 

i 2011 øker kommunenes bevilgninger til ikke-kommunale barnehager 

med 5,24 prosent. for kommunenes egne barnehager er økningen langt 

lavere: 1,12 prosent. Arkivfoto: Elisabeth Arnet 

når de markerer sitt territorium 

blant annet ved å late vannet eller 

knurre (kverulere). 

Et menneske er først og fremst 

kjennetegnet ved forbindelse 

og kontakt. Når fokuset blir den 

andre, vår neste, blir formidlingen 

av kunnskap ekvivalent med 

å dele. Hensikten med skole blir 

noe helt annet: å skape et felles 

rom for forståelse, samhold og 

refleksjon. De mange kartleggingsprøvene 

måler ofte kun 

hukommelsen, som betinges av 

et tidligere læringssyn: pugging. 

Er mennesket en datamaskin 

Nei. Mennesket er først og fremst 

et elskende, kreativt og tenkende 

vesen, noe som skiller oss fra 

dyreverdenens markeringsaktiviteter. 

Den menneskelige fantasien 

tillater oss å legge planer for 

framtida og finne nye løsninger på 

vanskelige problemer. En økende 

byråkratisering av fagene og skolens 

virksomhet kan medføre forsteining 

av den levende fantasien. 

Heidi Stakset 

> Til «lærerne Har Mye å Ta igjen» aV redakTør knUT HoVland 

600.000 i begynnerlønn, et rimelig krav 

> Jeg viser til «Lærerne har mye å 

ta igjen» av Utdannings redaktør 

Knut Hovland i 06/2011 der han 

kommenterer lærernes lave lønninger. 

Jagerflyene ble 130.000.000.000 

kroner dyrere enn antatt. Tenk 

det! Ett hundre og tretti milliarder 

kroner dyrere. Men 

det er ikke noe problem. Å la 

Slyngstad i Oljefondet spille bort 

3.000.000.000.000 kroner er 

heller ikke noe problem. Men å gi 

de eldre 1.000.000.000 kroner 

er en stor gave til kommunene. 

Snart finnes det ikke lærere som 

orker å stå i jobb. 

Med stadig nye krav og oppgaver 

og leseplikt fra gamle dager, ei 

lønn som du verken kan leve eller 

dø av, går det ikke i lengden. Nei, 

18 timer leseplikt og 600.000 

kroner i begynnerlønn må være et 

rimelig krav. 

For å få til dette trengs det et 

Utdanningsforbund som mener 

det. Det nytter ikke å stå med lua 

i hånda og spørre pent om vi ikke 

kan få kravet innfridd. Og etterpå 

fortelle medlemmene at resultatet 

var jo ikke verst, selv om det er 

helt elendig. 

Kai Bråthen 

44


rett på sak. 

Om innskudd 

i våre pensjonsbanker 

> En dag i juni 2010 satt jeg på Kastrup og ventet på flyet som skulle 

frakte meg til Bergen. Boka, mitt gode følge, sank ned i fanget mens jeg 

studerte reisende som hastet av gårde i flere retninger. Mange var med 

i reisegrupper med seniorer. Skulle noen av dem til Norge Har de en 

pensjonsordning som oss Disse ferierende menneskene skaper omsetning 

og merverdi i samfunnet når de bruker pensjonen sin! Gjennom 

ulike aktiviteter setter også vi pensjonerte norske lærere pengene våre i 

omløp, til glede for hele samfunnet vårt. Pensjonen er jo uttak av penger 

vi selv har tjent og spart gjennom et langt arbeidsliv. Pengene er satt inn 

i «pensjonsbankene». 

Min far, som var ansatt i staten 1919–1970, fortalte at han betalte 10 

prosent av lønna til Statens pensjonskasse (SPK) i mange år fram til 1957. 

Hans arbeidsgiver betalte fra 1948 15 prosent beregnet av fars lønn til SPK. 

Mange lærere blei innmeldt i SPK allerede omkring 1920. Og fra 1936 

betalte mange trygdeavgift i skatten, fram til innføringen av folketrygden. 

Fra 1958 til folketrygden blei innført betalte alle lærere 6 prosent til SPK, 

og arbeidsgiver betalte inn 12 prosent. Til sammen 18 prosent av lønna 

inn i vår pensjonsbank. 

Etter innføringen av folketrygden 1. januar 1967 betalte vi lærere 2 

prosent til SPK og arbeidsgiver 12 prosent inn på pensjonskontoen vår. 

Denne prosentsatsen sank til 8 prosent i midten av 1970-årene, men er 

nå 10,46 prosent for grunnskolelærere og har steget til 12,48 prosent for 

dem som underviser i videregående. Fra 1. januar 1967 har også vi betalt 

folketrygdavgift, samtidig som arbeidsgiver har betalt sin andel inn i vår 

pensjonsbank. Noe av dette skal også dekke forsikring for uførhet. 

Dette blei mange tall og mye prosentregning. Det gir imidlertid bakgrunn 

for å skjønne at vi som ansatte i skoleverket har bidratt fullt ut til 

egen pensjon! 

Argumentene mot å gi lærerne høyere lønn har vært at vi har så god 

pensjon. Ja vel, ja 

Arbeidsgivers andel av innbetalingen til våre konti i «pensjonsbankene» 

er altså å anse som en del av lønna, som vi får litt sånn i etterkant 

Foto: bilder@fotojorgen.no 

Av: Odd Torp 

> medlem av pensjoniststyret 

i Utdanningsforbundet 

På realskolen blei vi kjent med en formel som handlet om renters 

rente. Vi lærte at når vi setter et fast beløp i banken hvert år i mange år, blir 

det sammen med rentene en meget stor sum etter som årene går. Da er det 

naturlig å stille spørsmålet om hvor mye våre konti i «pensjonsbankene» 

har vokst til, etter alle våre år i arbeidslivet 

Når vi tar sparepengene våre ut av «pensjonsbankene», gjør vi det i 

visshet om at det er egne penger som har forrentet seg. Vi gjør det i visshet 

om at banken har gitt oss høyeste rente i alle år. «Pensjonsbankene» har jo 

disponert våre penger fra vi startet som lærere og fram til pensjonsalder. I 

alle de årene har renter og renters rente vokst fra en liten bekk til en flott 

elv. Og rentene fortsetter å flyte stille inn på pensjonskontoen vår selv om 

vi tar ut noe av formuen og bruker til årets pensjon. 

Vi lærerpensjonister ligger ingen til byrde. Våre pensjoner er med og 

skaper en mengde arbeidsplasser i det norske samfunnet. Når vi ferierer 

i utlandet, skapes arbeidsplasser i andre land også, slik som pensjonister 

fra andre land skaper omsetning og merverdi i Norge. 

Husk: Pensjonen har vi selv betalt inn i «pensjonsbankene» gjennom 

et langt liv i skolens tjeneste. 

Så gode kollega, gled deg over pensjonisttilværelsen. Nå er det opp til 

deg selv å oppfylle drømmene du har båret på i mange år. 

«Gjennom ulike aktiviteter setter også vi pensjonerte norske lærere 

pengene våre i omløp, til glede for hele vårt samfunn.» 

45


kronikk. 

Nye regler for tilskudd til private barnehager: 

Mer penger til barna 

Det nye regelverket og de store endringene i barnehagesektoren gir dessverre liten grunn til 

optimisme. 

> Regjeringen har vedtatt nytt finansieringssystem for private 

barnehager. Hensikten er å sikre at pengene som brukes på barnehager, 

skal komme barna til gode. Samtidig har man innført rammefinansiering 

for barnehagesektoren. Begge forhold medfører betydelige 

utfordringer for kommunene. De får større muligheter for styring, men 

de tvinges også til å forholde seg mer aktivt til kommersielle aktører 

med stor makt. Det er derfor grunn til å regne med økte forskjeller på 

tilbudet i ulike kommuner. Men for barn, foreldre og fagfolk er det viktigste 

om tilbudet blir bedre ved at færre penger havner i eiernes lommer. 

Det nye regelverket og de store endringene i sektoren gir dessverre 

liten grunn til optimisme. 

Store endringer 

Barnehageutbyggingen framstår i utgangspunktet som eksempel på 

en vellykket politisk merkesak, så vellykket at mange ønsker å bruke 

den som eksempel for utbygging av eldreomsorgen. Og det er liten tvil 

om at full dekning og rett til plass betyr mye for barn og foreldre – og 

for arbeidslivet, som er avhengig av tilgang på barnehageplasser. Men 

det høye utbyggingstempoet har medført betydelige (ekstra-)kostnader. 

Dessuten har mangel på oversikt og styring i tillegg til rundhåndede 

finansieringsordninger ført til betydelig kommersialisering av sektoren 

på et helt annet nivå enn i de andre nordiske landene. Kommersielle 

barnehager (ikke foreldreeide og ideelle) utgjør nå 65 prosent av de 

private og har en omsetning på 12–13 milliarder kroner. 

Kommersielle eiere har i stor grad overtatt for de ideelle og foreldredrevne. 

I 2003 utgjorde sistnevnte 53 prosent av de private plassene. 

Andelen er nå 35 prosent. Kun 5 prosent av landets plasser drives nå 

av ideelle. Samtidig synker andelen foreldredrevne hvert år. Fra 2005 

til 2009 har andelen sunket med 27 prosent, i snitt 850 plasser per år. 

Innføring av rett til barnehageplass vil bidra til å forsterke denne utviklingen, 

også for de ideelle. 

Andelen som drives som aksjeselskap, er i perioden 2005–2009 

blitt fordoblet. 54.000 av landets 270.000 plasser drives av aksjeselskap 

(2009-tall). Også andelen bedriftsplasser har steget kraftig. I 2005 

utgjorde disse 10 prosent av de private. I 2009 var andelen 26 prosent, 

en vekst på 18.500 plasser (alle tall: SSB, 2010). 

I tråd med «markedets natur» har de store, kommersielle aktørene 

styrket sin stilling, også ved oppkjøp. De største, Espira og Trygge 

barnehager, driver 16.500 plasser og har en omsetning på 2,1 milliarder. 

Samtidig har andelen plasser som drives av mellomstore aktører, økt. 

En konsekvens av utviklingen er at de private barnehageeierne, med de 

Arkivfoto: John R. Pettersen 

Av: Clas Jostein Claussen 

> førsteamanuensis 

Høgskolen i Oslo 

kommersielle i spissen, nå utgjør en betydelig maktfaktor. De eier nesten 

halvparten av landets barnehageplasser og forvalter en omsetning 

på 20 milliarder. I en del kommuner utgjør de kommersielle barnehagene 

en så stor andel at de ved stenging vil lamme viktige samfunnsfunksjoner, 

spesielt innenfor helsevesenet og eldreomsorgen. 

Likeverdig behandling 

De private barnehagene har kjempet for å bli behandlet likt som de 

kommunale. Og de har lyktes. De mottar nå minimum 88 prosent av 

kostnadene for de kommunale og vil, etter en opptrappingsplan, få det 

samme. Samtidig er lønns- og pensjonskostnadene og bemanningen 

lavere i private barnehager. Dersom dette ikke endrer seg, vil man, ved 

lik finansiering, i praksis få forskjellsbehandling i de privates favør. Det 

er derfor foruroligende at det nye regelverket neppe sikrer like lønnsog 

arbeidsforhold og bemanning. Ifølge kommentarene til forskriften 

kan kommunen ikke stille vilkår om at tariffavtale skal opprettes. «Et 

rimelig og relevant vilkår vil imidlertid være krav om tilsvarende lønnsog 

arbeidsforhold som i kommunenes egne barnehager. Men dersom 

kommunen setter vilkår om kommunalt tilskudd, må det i tillegg være 

saklig sammenheng mellom tilskuddet som tilbys, og de vilkårene som 

stilles» (s. 14). 

Dette virker greit nok. Men kommunen må også forholde seg til en 

annen bestemmelse: «Kommunen kan redusere tilskuddet dersom 

barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning 

eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende 

kommunale barnehager og (min utheving) eier av barnehagen hadde 

avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller 

nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen» (paragraf 6 i Forskrift om 

likeverdig behandling). Her står vurderingstemaene i kø, og vilkårene 

for avkorting er så strenge at de kun er aktuelle i saker hvor eiere er 

uten tilgang til kompetent rådgivning. 

> 

46

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no 

47


kronikk. 

> Nye regler for tilskudd til private barnehager: Mer penger til barna 

Det må tillegges at departementet «vil vurdere å foreslå nasjonale 

regler om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og ikkekommunale 

barnehager når full likebehandling er innfaset i statsbudsjettet» 

(s. 14). Fagforeninger bør følge med og være kritiske til hvordan 

et slikt regelverk eventuelt vil fungere i praksis. Denne typen beregninger 

er nemlig kompliserte. Samtidig har kommersielle aktører objektive 

interesser av innsparinger på personalkostnader, ettersom disse i snitt 

utgjør 80 prosent av totale driftskostnader. 

Prinsippet om likeverdig behandling kunne vært ivaretatt bedre 

også i andre sammenhenger. Gjennom retten (plikten) til å utforme 

egne vedtekter (paragraf 7 i barnehageloven) kan private selv bestemme 

hvilke barn de vil ta inn, så lenge kriteriene for opptak er såkalt objektive. 

(Unntak for barn med nedsatt funksjonsevne og vedtak om plass 

etter barnevernstjenesteloven, jf. barnehagelovens paragraf 13). Dette 

betyr at de, til tross for at det offentlige betaler, kan velge å ta inn barn 

under ett år, samtidig som ettåringer med rett til plass blir stående uten, 

fordi kommunen ikke har plasser. I tillegg til at dette i seg selv framstår 

som merkelig, utgjør opptak av barn under ett år et konkurransefortrinn. 

Når et barn har begynt i en barnehage, er sannsynligheten for 

bytte liten. Det kan innvendes at opptak av barn under ett år ikke er 

særlig omfattende, men for kommuner og foreldre som mangler plasser, 

er problemstillingen høyst reell. 

Det nye regelverket åpner også for kvalitetsforskjeller. «Det kommunale 

tilskuddet kan ikke avkortes mot direkte eller indirekte økonomiske 

støtte fra private aktører» (merknader til paragraf 3). I praksis 

betyr dette at bedriftsbarnehager og andre private er sikret den samme 

finansieringen som kommunale barnehager, samtidig som de kan 

«toppe» sitt tilbud med midler fra (bedrifts-)eieren. Bedriftsbarnehager 

vil for eksempel kunne se seg tjent med å tilby ekstragoder i form 

av ballettundervisning, dramagrupper eller lesegrupper med særskilt 

kompetente pedagoger. Man kan også tenke seg andre, mer foreldrerettede 

tilbud som transport, innkjøp, klesvask eller barnevaktordninger. 

Slike ekstraytelser er, opp til et gitt beløp, skattefrie for foreldrene. Det 

samme gjelder arbeidsgivers dekning av ordinært tilbud i bedriftsbarnehager 

(Lignings-ABC, pkt. 4.4). 

Drifts- og kapitalkostnader 

Etter de nye reglene skal overføringene til private barnehager fastsettes 

på grunnlag av separate beregninger av drifts- og kapitalkostnader. I 

kommuner som har egne barnehager, skal dekning av driftskostnader 

være basert på tilsvarende kostnader i kommunale barnehager. Kommuner 

som ikke har egne barnehager, skal benytte en nasjonal sats. 

Fastsetting av kapitalkostnader kan skje på grunnlag av kommunens 

egne stipulerte kostnader eller etter nasjonal sats. 

De nasjonale satsene vil høyst sannsynlig utgjøre sentrale referanser. 

De dokumentasjonskravene som stilles, sammen med omfattende 

klagerett, gjør at kommuner med lavere beregnede kostnader bare 

unntaksvis vil se seg tjent med ikke å korrigere slike opp til nasjonalt 

nivå. Og kommuner som ønsker å stimulere til privat etablering eller 

overtagelse av kommunale plasser, kan stimulere til dette ved høyere 

kostnadssatser og endog tilskudd utover fastsatte satser. På den annen 

side motiveres kommuner med egne barnehager til kostnadsbevissthet 

fordi dette, ved jevn fordeling av private og kommunale barnehager, 

gir dobbel effekt. En krone lavere kostnader i kommunale barnehager 

medfører, forenklet sagt, en krone mindre i tilskudd til private. 

Uansett vil fastsetting av nasjonale satser hvert år bli et viktig mellomværende 

mellom sentrale myndigheter og Private barnehagers 

landsforbund. Det er et åpent spørsmål om dette i praksis bidrar til å 

styrke kommunens selvstyre. Samtidig vil sentralt fastsatte kostnadsnormer 

muligens kunne bidra til å sikre en viss minimumsstandard. 

Ettersom personalkostnadene i snitt utgjør 80 prosent av de totale 

kostnadene, vil kommersielle aktører først og fremst fokusere på 

driftsmarginer knyttet til bemanning. Ved siden av lavere bemanning 

(s-faktor), det vil si flere barn pr. voksen, gir (konsekvent) bruk av 

personell med lavere kvalifikasjoner mulighet for økt utbytte. Assistenter 

uten utdanning og kort ansiennitet er langt billigere enn erfarne 

barne- og ungdomsarbeidere. Og pedagogiske ledere med dispensasjon 

fra utdanningskravet er billigere enn pedagogiske ledere med utdanning 

og erfaring. Sistnevnte er et tankekors: Det lønner seg å søke og 

få innvilget dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogiske ledere, 

samtidig som mangelen på førskolelærere gjør det enkelt å argumentere 

for slike dispensasjoner. 

Tilskudd til kapitalkostnader skal dekke avskrivninger, kapitalkostnader 

og avkastning på egenkapital. I praksis betyr dette overføringer 

som i alle fall dekker renter og avdrag på lån. Tilskudd til dekning av 

avkastning på egenkapital vil ha marginal betydning fordi det reelle 

egenkapitalnivået er lavt. Ifølge opplysninger fra Husbanken (2011), 

der de fleste private barnehager har lån, utgjorde egenkapitalen (ved 

lånopptak) for barnehager bygd de ti siste årene ca. fem prosent. For 

2009 var andelen to prosent. Lånene er gitt med pant i barnehagene og 

i en del tilfeller med kommunale garantier. Risikonivået er følgelig også 

svært lavt. I tillegg er mulighetene for inntektssvikt moderat, ettersom 

sannsynligheten for sviktende etterspørsel og vesentlig lavere tilskudd 

ikke er særlig stor. 

«Hjemfallsrett» 

Regjeringen foreslo at verdier bygget opp ved offentlige tilskudd og 

foreldrebetaling skulle tilbakeføres til kommunene, utover nærmere 

spesifisert avkastning på egenkapital. Forslaget ble trukket etter sterke 

protester fra private aktører. Dette er høyst forståelig fordi nedbetaling 

av lån utgjør betydelige offentlige overføringer til en privat interessegruppe. 

For barnehager med lån i Husbanken utgjør disse overførin- 

«En krone lavere kostnader i kommunale barnehager medfører, forenklet 

sagt, en krone mindre i tilskudd til private.» 

48

kr 225,– 

ISBN 9788202284114 

God 

å ha! 

på eksamen 

gene (i form av avdrag) for 2010 325 millioner kroner. Dette kommer 

i tillegg til det eiere tar ut i godtgjøring, utgiftsdekning og lønn, på 

anstendig nivå. 

For en barnehage med 50 plasser (middels stor) utgjør denne typen 

overføringer, inkludert etableringstilskudd, over en tiårsperiode gjennomsnittlig 

720.000 kroner per år. Samtidig er utgifter til vedlikehold 

og oppgradering i praksis dekket etter regning. 

Kvalitet og kostnader 

Rammefinansieringsordningen motiverer kommunene til større kostnadsbevissthet, 

ikke minst fordi innsparinger i barnehagesektoren kan 

brukes til å styrke eldreomsorgen. Og lavere kostnader i kommunale 

barnehager gir i utgangspunktet tilsvarende lavere overføringer til de 

private. I kommuner med dårlig økonomi og press i eldreomsorgen vil 

barnehagene, både private og offentlige, sannsynligvis få økt innsparingspress. 

Kommersielle aktører må, dersom de i slike situasjoner skal sikre 

utbytte, intensivere jakten på besparelser. Kutt i personalkostnadene vil 

være mest aktuelt. Det er derfor fare for at kvaliteten på barnehagetilbudet 

vil bli utsatt for press fra to kanter: fra eldreomsorgen på den ene 

siden og fra kommersielle aktører på den andre. Noen vil mene at dette 

er et vel dystert framtidsbilde. Men uansett må man innse at ressurser 

som tas ut av barnehagen, enten de går til å styrke eldreomsorgen eller 

til utbytte til kommersielle aktører, vil svekke kvaliteten på tilbudet. 

Kommunepolitikere og kommersielle aktører hevder at det ikke nødvendigvis 

er særlig sterk sammenheng mellom kostnader og kvaliteten 

på tilbudet til barna og foreldrene. Effektiv organisering kan gi bedre 

tilbud og lavere kostnader. Dette kan gjelde bilverksteder og kirurgiske 

avdelinger, men i liten grad barnehager. Og grunnen er ganske enkel. 

Uansett hvordan man organiserer tilbudet, er det en grunnleggende 

premiss at det her dreier seg om bruk av relasjoner, relasjoner mellom 

barn og voksne og relasjoner mellom barn, tilrettelagt av kompetente 

voksne, gjennom samarbeid blant voksne. Antall barn pr. voksen vil 

derfor ha betydning for kvaliteten på tilbudet. 

Det er også mulig å kutte kostnader ved lavere lønn og dårligere pensjonsgoder 

til de ansatte. Dette vil angivelig ikke automatisk gi dårligere 

tilbud. Ifølge Private barnehagers landsforbund er brukere av private 

barnehager mer fornøyde, til tross for at disse har vesentlig lavere lønnsog 

pensjonskostnader pr. årsverk. For det første er det neppe grunnlag 

for å hevde at brukere av private barnehager er vesentlig mer fornøyde. 

Og for det andre sier aktuelle brukerundersøkelser lite om kvaliteten på 

det pedagogiske tilbudet. Men de sier en del om foreldrenes tilfredshet 

med visse aspekter ved tilbudet. 

Uansett er det grunn til å anta at anstendige lønns- og pensjonsforhold 

gir bedre trivsel og mer stabilt arbeidsmiljø, som naturlig nok har 

innvirkning på kvaliteten på tilbudet, i særdeleshet og i kritisk grad for 

de minste barna. Og det er, ut fra et slikt perspektiv, tankevekkende at 

sykefravær og utskifting av personale, spesielt blant ufaglærte, er høyt i 

norske barnehager. 

Det er også grunn til å anta at det er sammenheng mellom arbeidsvilkår 

og kvaliteten på arbeidskraften. Erfarne assistenter eller førskolelærere, 

som koster mer, gir et bedre pedagogisk tilbud enn persontall 

med liten erfaring og utdanning. Det er i alle fall slik i andre samfunnssektorer, 

hvor kvalifikasjons- og utdanningskravene skjerpes. 

Videregående 

skole 

Mye mer enn en 

ordliste! 

Gjør det enklere å skrive riktiG nynorsk 

for alle som har bokmål som hovedmål, enten man 

er ansatt i skolen eller er elev i videregående skole. 

Her kan man slå opp på bokmålsordet og finne riktig 

nynorsk ord. 

• over 31 000 oppslagsord 

• detaljerte opplysninger om bøyning 

• Mange eksempler og uttrykk 

• rammer med norske ordtak 

• Minigrammatikk og kart 

• lett og raskt å slå opp på riktig ord 

• tillatt å bruke på eksamen 

les Mer oG bla i ordboken, se www.cdu.no 

49

Rygge kommune 

annonser: Øst-Norge 


Ledig stillinger i Rygge kommune: 

Rektor/enhetsleder ved Øreåsen barne- og ungdomsskole 

Undervisningsinspektør ved Ekholt 1–10 skole 

Søknadsfrist: 30. april 2011 

Full utlysningstekst: www.rygge.kommune.no 

01_Øst-Norge 

www.haldenfriskole.no 

Kristen tverrkirkelig grunnskole 1.–10.tr.fådelt. 

Eier Stiftelsen Halden Friskole med formål å etterkomme 

misjonsbefalingen ved oppfostring og opplæring av barn og unge mennesker 

til å bli karakterfaste etterfølgere av Jesus Kristus. 

REKTOR med tiltredelse snarest etter avtale 

100% stilling inkl undervisn.del. Kristen tro og lojalitet mot skolens 

verdigrunnlag, mål og visjon forventes. 

Utfyllende opplysninger www.haldenfriskole.no 

Henv til styreleder mob 911 13 467 

Søkn til Halden Friskole, Høstbakken 11, 1793 Tistedal innen 9.5.2011 

Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som 

videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste og kulturminnevern. 

Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen og 

planleggingen i fylket, i samarbeid med andre off entlige og private aktører. 

Akershus fylkeskommune søker en visjonær og tydelig 

REKTOR (ÅREMÅL) 

ved Eidsvoll videregående skole 

Eidsvoll videregående skole ligger sentralt plassert i naturskjønne 

omgivelser på Øvre Romerike. Skolen tilbyr opplæring i programområdene 

bygg og anleggsteknikk, elektrofag, helse og sosialfag, 

service og samferdsel, studiespesialisering, idrettsfag samt teknikk og 

industriell produksjon. I tillegg har skolen alternativ opplæring. 

Skolen har ca. 730 elever og ca. 140 ansatte. 

For mer informasjon om skolen se www.eidsvoll.vgs.no 

Søknadsfrist 4. mai 2011. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fåes ved henvendelse til 

fylkesdirektør Alf Skaset, tlf. 22 05 57 80. 

Full utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema fi nner du på 

www.akershus.no 

Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor 

alle som er kvalifisert til å søke hos oss, uansett alder, kjønn, funksjonshemming, 

nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser arbeidsplassen om du 

har behov for det. 

Vi søker styrer i vikariat 

Hofmoen barnehage er en barnehage med 44 plasser for barn i alderen 

0–6 år og eies av Løken menighet. Barnehagen ligger på en solrik 

plass, i stille og rolige omgivelser med lite trafikk på Moe og med 

skogen som nabo. 

Vår styrer går ut i et års permisjon og vi trenger derfor en styrer som er: 

Positiv av natur, engasjert og løsningsorientert, kan jobbe selvstendig 

og ta avgjørelser, er dyktig i forhold til ledelse og administrasjon, er 

samarbeidsvillig, er en dyktig pedagog og en god leder for de ansatte, 

har kjennskap til barnehageøkonomi. 

Vi kan tilby: Et stabilt og godt variert personale i alder og kjønn, gode 

lønns- og pensjonsforhold, godt sosialt miljø og gode tilbakemeldinger 

på barnehagen fra foreldre på barnas vegne. Mulighet for fast ansettelse. 

Se ellers fullstendig utlysning på zett.no 

Kvalifikasjonskrav: Førskolelærerutdanning. Personlig egnethet vil bli 

vektlagt. 

Søknadsfrist: 1. mai 2011 

Ved spørsmål om stillingen, ta kontakt med barnehagekontakt i 

menighetsrådet, Heidi Skrefsrud, 907 82 309 eller fungerende styrer i 

barnehagen, Anette Krøvel, 950 24 228. 

Vi har også ledige stilling som pedagogisk leder. 

Søknad med CV sendes til: 

Løken menighetsråd 

1960 Løken 

Eller på mail: styrer@hofmoen.no 

Skedsmo kommune 

Skedsmo kommune ligger mellom Oslo og Gardermoen 

og har 48.000 innbyggere. Korteste reisetid til Oslo er 10 

min. med tog. Kommunen er i en utvikling, hvor forskning, 

utdanning og næringsutvikling er sentralt. Skedsmo er Norges 

messe- og kongresskommune. 

Skedsmo kommunes viktigste oppgave er å levere tjenester 

og service til innbyggerne. De ansatte er den viktigste ressursen for å nå dette 

målet. Vår kultur og personalpolitikk er basert på å fremme personlig utvikling, 

ansvarsbevissthet og arbeidsglede hos den enkelte medarbeider. 

Inspektør Volla skole 

Volla skole ligger i Lillestrøm og har ca 400 elever på 1.–7. trinn. Skolen 

har spesielt fokus på godt læringsmiljø og klasseromsledelse, utvikling 

av sosialpedagogiske rutiner for å bevare et godt og trygt skolemiljø, 

og utvikling av faglige støttefunksjoner ved skolen med hovedvekt på 

fagene norsk og matematikk. 

Fast stilling som inspektør er ledig fra 1. august 2011. 

Vi søker en pedagog som har: 

• sterkt fokus på elevenes læringsmiljø og læringsresultater 

• vilje og evne til skoleutvikling og samarbeid 

• høyt engasjement, stor arbeidskapasitet og godt humør 

• gode kommunikasjonsevner i forhold til ansatte, elever og foreldre 

• god kjennskap til gjeldende lovverk og Kunnskapsløftet 

• god kjennskap til IKT- baserte lederverktøy 

Formell lederutdanning og ledererfaring er ønskelig. Personlig egnethet 

vil bli vektlagt. 

Kontaktperson: Inspektør Linda Eek tlf 66 93 86 84. 

Elektronisk søknadsskjema og fullstendig utlysning finnes på 

kommunens hjemmeside: www.skedsmo.kommune.no 

Søknadsfrist: 30. april 2011. 

50

BARNEHAGER 

”Ski skal være en kommune der innbyggerne har gode 

og stimulerende levekår og opplever tilhørighet”. 

Pedagogiske ledere og førskolelærere 

Vi tilbyr lønn etter avtale. 

Ski kommune ligger ca. 2 mil sør for Oslo, med sentral beliggenhet 

og gode kommunikasjoner. De kommunale barnehagene har ledig et 

antall faste stillinger og vikariater fra 1. august 2011. Mottatt søknad 

vil gjelde stillinger som blir ledige i alle barnehager. Det kreves 

utdanning som førskolelærer. Søkere som ønsker å arbeide deltid er 

velkomne. 

Nærmere opplysninger ved barnehagekonsulent 

Ketil Aldrin tlf. 64 87 86 33 eller konsulent 

Morten Gulbrandsen tlf. 64 87 84 61. 

Søknad m/ CV sendes fortrinnsvis elektronisk på 

http://www.ski.kommune.no/NYHETER-OG-KUNNGJORINGER/ 

Ledige-stillinger-i-Ski-kommune/. Ved bruk av skriftlig søknad 

sendes søknad med CV, kopier av vitnemål og attester til 

Ski kommune, Barnehageseksjonen, postboks 3010, 1402 Ski. 

De som ansettes må legge fram tilfredsstillende helseattest i forhold 

til tuberkulose og politiattest av ny dato. 

Søknadene blir behandlet etter hvert som de kommer inn. 

Saksnr. 11/219. 

Ski kommune 

STILLLING LEDIG 

Pedagogisk-psykologisk rådgiver, sak nr. 11/1251 

100% fast st. er ledig fra 01.08.2011 v/PPT-tjenesten i Elverum kommune. 


• Søkere oppfordres til å bruke kommunens søknadsrutiner på internett. 

• Anmodning om unntatt offentlighet for søknader sendes: 

postmottak@elverum.kommune.no 

• For nærmere info ta kontakt med servicekontoret, 62 43 33 00 eller 

www.elverum.kommune.no 

Lillehammer kommune 

I Lillehammer satser vi på systematisk utvikling på alle nivå 

innen skolen med særlig fokus på ledelse, læring og vurdering. 

Våre skoler deltar i den statlige satsingen Vurdering for læring. 

Vi tilbyr kompetanseheving for ledere gjennom Rektorskolen 

og vi har systematisk veiledning av nyutdanna lærere. 

Rektorstillinger i Lillehammer kommune 

REKTOR HAMMARTUN SKOLE 

Distriktets mest spennende rektorjobb 

Hammartun skole er en barne- og ungdomsskole med 550 elever og 

ca 115 ansatte. Skolens lederteam består av rektor, ass. rektor og tre 

undervisningsinspektører. 

REKTOR/STYRER – SAKSHEIM SKOLE OG NATURBARNEHAGE 

Saksheim skole og naturbarnehage ligger i Saksumdal ca 12 km fra 

Lillehammer sentrum. 

Skolen har 28 elever fra 1.–7. trinn. Barnehagen har ca 30 barn. 

Rektor/styrerressursen er på 100% 

annonser: Øst-Norge 


ULLENSAKER KOMMUNE 

Tilgjengelig ULLENSAKER - attraktiv KOMMUNE - handlekraftig 

Ullensaker er vertskommune for landets hovedflyplass og har ca 30.000 

innbyggere. Kommunen har høy befolkningsvekst, noe som gir store muligheter 

og svært spennende arbeidsoppgaver. Ullensakerskolen består av 14 grunnskoler 

med 4137 elever. Vi satser sterkt på skole- og kompetanseutvikling. 

Rektor – Borgen skole 

Skolen er en veldrevet grendeskole med 205 elever på 1. til 7. trinn. 

Skolen står sentralt i et meget aktivt nærmiljø, og det er en flott 

idrettshall i umiddelbar nærhet. 

Vi trenger en ny rektor som har fokus på elevenes læring. 

Opplysninger om stillingen ved ass. kommunaldirektør Olav Neander, 

telefon 66 10 80 00. 

Søknad med kopier av vitnemål og attester sendes Ullensaker 

kommune innen 29. april 2011. 

Elektronisk søknad anbefales. – Oppgi saksnr 11/1215 

REKTOR/STYRER – BUVOLLEN SKOLE OG BARNEHAGE 

Skolen har 45 elever fra 1.–7. klasse. Barnehagen har ca 30 barn. 

Rektor/styrerressursen er på 100%. 


Alle stillingene er 100%, og ledig fra 1.8.11. 

For nærmere opplysninger om stillingene ta kontakt med skolesjef 

Terje Næss, tlf 61 05 08 50, e-postadresse: 

terje.nass@lillehammer.kommune.no 

Fullstendig annonsetekst finnes på 

www.lillehammer.kommune.no/ledigestillinger og på nav.no 

For å søke på stillingene brukes Lillehammer kommunes elektroniske 

rekrutteringssystem, Web Cruiter. 

Neste utgivelse 06.05 

For tekniske spesifikasjoner 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

51

annonser: Øst-Norge/sØr-Norge 

Lillehammer kommune 

I Lillehammer satser vi på systematisk utvikling på alle nivå 

innen skolen med særlig fokus på ledelse, læring og vurdering. 

Våre skoler deltar i den statlige satsingen Vurdering for læring. 

Vi tilbyr kompetanseheving for ledere gjennom Rektorskolen 

og vi har systematisk veiledning av nyutdanna lærere. 

Inspektørstillinger i grunnskolen 

RØYSLIMOEN BARNESKOLE (330 elever) 

VINGAR BARNESKOLE (175 elever), 

HAMMARTUN SKOLE (1–10) (650 elever), 

KRINGSJÅ BARNESKOLE (kan bli ledig) (365 elever) 


Alle stillingene er 100%, og ledig fra 1.8.11. 

For nærmere opplysninger om stillingene ta kontakt med skolesjef 

Terje Næss, tlf 61 05 08 50, e-postadresse: 

terje.nass@lillehammer.kommune.no 

Fullstendig annonsetekst finnes på 

www.lillehammer.kommune.no/ledigestillinger og på nav.no 

For å søke på stillingene brukes Lillehammer kommunes elektroniske 

rekrutteringssystem, Web Cruiter. 

Hof kommune 

Hof kommune har en meget sentral beliggenhet nord 

i Vestfold. Med 20 km til Holmestrand og ca 40 km til 

Tønsberg, Kongsberg og Drammen, er vi midt i «smørøyet». 

Hof har ca 3100 hyggelige innbyggere og varierte kultur- og 

fritidstilbud. Flott natur gir fine fritidsmuligheter. 

Fra 01.08.11 er det ledig spennende og allsidig fast stilling som 

100 % undervisningsinspektør 

ved Hof skole 

Skolen er eneste skole i kommunen og har inneværende skoleår 

435 elever fra 1. til 10. klasse fordelt på 20 klasser. I tillegg er det 

skolefritidsordning med om lag 100 barn. 

Til sammen i skole og SFO er ca 70 ansatte. 

Inneværende år har skolen lesing, matematikk og vurdering som 

satsningsområder. 

Stillingens hovedarbeidsområde er barnetrinnet. 

Nærmere opplysninger kan du få ved å kontakte rektor Åse Marie 

Green, tlf 33 09 52 50/52. 

Fullstendig utlysning på kommunens hjemmeside, 

www.hof.kommune.no eller www.nav.no 

Søknad sendes elektronisk til 

https://e-skjema.no/hof/ stillingsref. 11/739 

Attester og vitnemål tas med til eventuelt intervju. 



Rådhuset 

3300 Hokksund 

Tlf. 32 25 10 00 

Fax 32 25 10 90 

Skole- og barnehageseksjonen 

Rektor 

Vestfossen ungdomsskole 

Det er ledig stilling som rektor ved 

Vestfossen ungdomsskole. 

Vestfossen ungdomsskole har ca 260 elever. 

Skolen byr på et bredt og spennende 

fagmiljø. 

Som i øvrige skoler i Øvre Eiker er det et 

tydelig mål at relasjonsperspektivet skal 

ligge til grunn for all samhandling i 

organisasjonen, hvor det bærende prinsipp 

er at læreren tar ansvaret for kvaliteten på 

relasjonen. 

Ref: ID 430 

Søknadsfrist: 27. april 2011. 

Fullstendig utlysning finnes på 

kommunens hjemmeside. 

Vi ber om at det søkes via vårt elektroniske 

søknadsskjema som ligger på hjemmesiden 

Nome kommune 

Nome kommune har 6500 innbyggere og er den største 

kommunen i Midt-Telemark. Nome ligger sentralt plassert 

mellom kyst og fjell like nord for byene Skien og Porsgrunn. 

Skole- og barnehagesjef 

Vår skolesjef gjennom flere år går nå av med pensjon, og vi 

søker en ny leder som pådriver i arbeidet med å videreutvikle skole- og 

barnehagesektoren i Nome kommune. Vi ønsker et sterkt fokus på 

kvalitet i skole og barnehage, utvikling av organisasjon og struktur, 

fysisk infrastruktur og medarbeiderskap. 

Nome har 3 skoler og 5 barnehager med til sammen 1100 barn. 

For nærmere informasjon om stillingen kontakt rådmann Bjørn G. 

Andersen på telefon 35 94 63 01. 

Fullstendig annonse er lagt ut på kommunens hjemmeside 

www.nome.kommune.no Søknaden sendes elektronisk og merkes med 

Arkivsaknummer 11/1284. Søknadsfrist 1. mai 2011 

Mandal kommune 

SAMMEN 

SKAPER VI ET 

LIVSKRAFTIG 

ØVRE EIKER 

www.ovre-eiker.kommune.no 

UNDERVISNINGSINSPEKTØR 

IME SKOLE 

Det er ledig fast stilling som undervisningsinspektør ved Ime skole. 

Ime skole er en sentrumsnær 1–7 barneskole med ca 400 elever. 

Skolen har egen skolefritidsordning med ca 100 barn. Det er 43 

ansatte ved skolen. 

Stillingen er ledig fra 1.8.2011, med søknadsfrist 30.4.2011. Kontakt for 

stillingen er rektor Trond Storaker, tlf. 38 27 32 73, mobiltlf. 958 04 814. 

Mer informasjon og elektronisk søknadsskjema på 

www.mandal.kommune.no Stillingsid: 561 

Det utarbeides offentlig søkerliste i tilsettingsprosessen. 

52

Ullensvang herad 

Ynskjer du å fl ytta til Ullensvang i Hardanger 

Då ynskjer me deg velkomen som søkjar på ledige stillingar 

hjå oss. 

Undervisningsstillingar, Vines og Vikebygd skular 

Frå 01.08.11 er det ledig to heile faste stillingar ved hhv. Vines skule og 

Vikebygd skule. 

Stillingane kan verta tillagt kontaktlærarfunksjon. 

Sjå vår nettside www.ullensvang.herad.no, for nærare opplysningar. 

Gode pensjons- og forsikringsordningar. Flyttegodtgjersle etter 

reglement. 


Namsskogan kommune 

Velkommen til NAMSSKOGAN – Toppen i Namdalen 

Namsskogan kommune ligger i Indre Namdal, Nord- 

Trøndelag fylke med ca. 920 innbyggere. Med sine 1417 km2 

er kommunen rik på muligheter for natur og friluftsliv (bla. 

Børgefjell Nasjonalpark), jakt og fi ske. Kommunen har to 

skoler og tre barnehager med god standard og med fi ne 

uteområder for friluftsliv, ballspill og skiaktiviteter, samt at kommunen har 

to svømmehaller og en stor fl erbrukshall. Gode kommunikasjoner med fi ber 

bredbånd, E6 og jernbane gjennom kommunen. 

Vi har ledig 100% stilling som 

Rektor ved Trones skole 

(fådelt 1–10 skole ca 25 elever) 

Ca 60% administrasjon og 40% undervisning 

2x 100% undervisningsstillinger 

ved Namsskogan skole 

(fådelt 1–10 skole ca 90 elever) 

Ønsket kompetanse: Allmennlærerutdanning med norsk, matte, 

engelsk, musikk og IKT. 

73% fødselsvikariat ved Namsskogan skole 

Fra skolestart 1.8.2011 til 30.6.2012 

Søknadsfristen er 10. mai 2011 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås hos Oppvekstskjef Aslaug 

Pettersen tlf 74 33 33 01/917 88 383. 

Søknaden sendes elektronisk på www.namsskogan.kommune.no 

Stillingsannonse i Utdanning 

kontakt Berit Kristiansen 

bk@utdanningsnytt.no 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Romfart og undervisning 

Ledig stilling i et internasjonal miljø 

Fysiker/ 

Cand. 

Scient. 

Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) har 

ledig stilling som fysiker/cand. scient. 

Undervisning/veiledning for elever, lærere og studenter, 

deltakelse i utviklingsprosjekter av faglig og pedagogisk 

karakter og kontakt med samarbeidende skoler, høgskoler, 

universiteter og næringsliv er noen av arbeidsoppgavene. 

Søknadsfrist er 6. mai. 

Full utlysning av stillingen finnes på www.narom.no 

Andøya Rakettskytefelt AS (ARS) er verdens nordligste permanente 

base for oppskyting av forskningsraketter, og tilbyr tjenester innen 

atmosfæreforskning ved hjelp av raketter, ballonger og bakkeinstrumenter. 

ARS har 65 ansatte, og konsernet har en omsetning 

på ca 100 mill.kr. ARS har en stor prosjektportefølje og er i sterk 

utvikling. NAROM (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring) 

er lokalisert til ARS. NAROM ivaretar en omfattende opplærings- og 

rekrutteringsvirksomhet til real- og teknologifagog romrelaterte fag, 

og der de unike ressursene ved rakettskytefeltet i form av laboratorier, 

instrumenter og kompetanse, brukes aktivt. 

NAROM, Postboks 54, 8483 Andenes. Telefon: 76 14 45 34 

Den norske skole Costa Blanca 

Ledige stillinger skoleåret 2011/2012 

er annonsert på skolens nettside: 

http://www.costablancaskole.com 

Den norske skole Costa Blanca, Alfaz del Pi, Spania – +34 965 887 767 

e-post: costablancaskole@costablancaskole.com 

Stipend til elev- og lærerutveksling i Norden 

Søknadsfrist 15.mai 

Foreningen Nordens reisestipend tildeles elever og lærere som vil besøke 

nordiske vennskaps- og samarbeidsklasser. Utvekslingsreiser i Norden gir 

mulighet til å styrke elevenes kunnskap om nordiske lands kultur, samfunn og 

språk, og kan legge grunnlag for vennskap og samarbeid over landegrensene. 

Søknadsskjema finnes på www.norden.no under Norden i skolen/stipend. 

Søkere må være skolemedlem av 

Foreningen Norden (kr. 450,- pr år) 

www.norden.no 

53 

annonser: Vest-Norge/MIDt-Norge/NorD-Norge/UtLANDet/KUNNgJØrINger 

Utdanning > nr 8/20. april 2011

annonser: KUNNgJØrINger 

Ledelse i Skolen 30stp 

Et samlingsbasert nettstøttet studium over ett studieår 

Studiet skal bidra til å utvikle forutsetningene for ledelse 

i skolen gjennom å skape en helhetlig forståelse av skolen 

som organisasjon, og hvordan ulike prosesser, relasjoner, 

ledelse og rammeforutsetninger påvirker skolens virksomhet 

og utvikling. 

Studiet er beregnet for ledere i skolen og andre som ønsker 

å kvalifisere seg for lederoppgaver i skole og utdanning. 

Ingen studieavgift. 

Studiestart høst 2011. 

Søknadsfrist 15.05.2011 

For mer informasjon se: www.hint.no 

eller ta kontakt med studieveileder: 

Ole Christian Tidemann 

tlf: 74 11 20 31 

e-post: ole.c.tidemann@hint.no 

Spennande tverrfagleg 

master utdanning i meistring 

og myndiggjering. 

I samarbeid med 

Høgskulen i Volda. 

Studiestad: Haugesund 

Oppstart: August 2011 

www.hsh.no 

Søknadsfrist: 1.mai 

Kontaktperson: 

Studiekonsulent Wenke Jortveit, 

52 70 27 06 


hint.no 

Høgskolen i Nord-Trøndelag 

Postboks 2501 e NO-7729 STEINKJER 

(+47) 74 11 20 00 e postmottak@hint.no 

KOMBINÈR JOBB OG VIDEREUTDANNING! 

SKUT tilbyr følgende videreutdanninger studieåret 2011 - 2012: 

• Bygningslære 1, 10 stp. 

• Coaching, 30 stp. 

• Engelsk for lærere 1, 30 stp. - emnebasert 

• Flerkulturell pedagogikk 1, 30 stp. 

• GLSM - Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, 30 stp. 

• Helserett og saksbehandling, videreutdanning - fleksibel modell, 30 stp. 

• Konsekvenspedagogikk 1, 30 stp. 

• Konsekvenspedagogikk 2, 30 stp. 

• Ledelse i barnehagen, 30 stp. 

• Livsstil og livsstilsendringer, 10 stp. 

• Matematikk 1 (1. - 7. trinn), 30 stp. - emnebasert 

• Norsk 1 (1. - 7. trinn), 30 stp. - emnebasert 

• Norsk 1, emne 103, 10 stp. (utgående studiemodell) 

• Pedagogikk - grunnleggende enhet, 30 stp. 

• Personaladministrasjon/personalledelse, 15 stp. 

• Småbarnsstudier, 30 stp. 

• Spesialpedagogikk 1, 30 stp. 

• Spesialpedagogikk 2 - sosiale og emosjonelle vansker, 60 stp. 

• Støttekontakt- og hjelpevergefunksjon i dagens samfunn, 10 stp. 

• Systemisk familiearbeid 2, 30 stp. 

• Utdanningsvalg, 30 stp. 

• Videoproduksjon, 10 stp. 

• Å leve med diabetes, 10 stp. 

Rabattert pris ved søknad innen 15. mai 2011! 

Senter for 

kompetanseutvikling 

SKUT 

www.skut.hiof.no 

www.hivolda.no 

Nynorsk skriftkultur 

[mastergrad] 

Mastergradsstudentane i Volda går inn i eit aktivt og kreativt miljø. 

Studentane arbeider tett med undervisarar og rettleiarar frå fleire fagmiljø 

i Volda, og frå andre institusjonar i inn- og utland. Mastergradsstudiet i 

nynorsk skriftkultur er eineståande i Noreg, og legg vekt på skriftkulturen 

allment, samstundes som det nynorske eksempelet vert brukt for å vise 

korleis menneska har forma skrifta, og skrifta har forma menneska. 

Studiet tilsvarar 120 studiepoeng, og kan takast på heiltid eller deltid. 

Undervisninga er organisert i tre vekesamlingar kvart semester. Det er 

også opning for utanlandsopphald. Studiet gir brei kulturkompetanse og 

kvalifiserer for arbeid i fagstillingar ved museum, i offentleg og privat 

kultursektor, i utdanningssektoren, i forlag, i media, i kulturadministrasjon, 

ved kulturformidlingsinstitusjonar. Fullført mastergrad gir høve til å søkje om 

opptak ved doktorgradsprogram. 

Kontakt instituttleiar Stephen Walton, e-post: stephen.walton@hivolda.no, T: 70 

07 52 17 eller Roger Ole Rangsæter: ror@hivolda.no, tlf: 70 07 50 16 

Kunngjøring 

Nytt undervisningstilbud 

for store og små 

Bli med på skattejakt på havets bunn, 

syng en shanty, utforsk stumme tidsvitner, 

hør den gamle piraten fortelle, 

bli med på en tidsreise tilbake til dansketidens 

Bjørvika, hør om sjøfolks 

mugne klær og mark i brødet og se 

Slaveskipet Fredensborg sine skatter. 

For barnehage, grunnskole og VGS. 

www.marmuseum.no 

54


LOV&RETT. 

Forslag til nye regler om 

oppfølging av sykmeldte 

Ill. foto: Erik M. Sundt 

> Regjeringen la i april fram lovforslag 

til endringer i arbeidsmiljøloven 

og folketrygdloven (Prop. 89 L 

(2010–2011)), der siktemålet er å gi 

en tidligere og tettere oppfølging av 

sykmeldte. 

Et gjennomgående trekk er at 

det foreslås mer effektive reaksjoner 

overfor dem – arbeidsgiver, 

arbeidstaker og sykmelder – som 

ikke følger opp sine forpliktelser 

i sykefraværsarbeidet. Målet med 

de nye forslagene er ifølge statsråden 

i Arbeidsdepartementet ikke 

å straffe, men å få innarbeidet en 

oppfølgingskultur hvor de ulike 

aktørenes oppgaver i sykefraværsarbeidet 

løses som forutsatt. 

Det er uklart når lovprosessen 

vil være gjennomført, og hva det 

endelige resultatet vil bli, men uansett 

vil vi gi informasjon når den 

tid kommer. 

Det foreslås endringer for når 

aktørene skal utarbeide oppfølgingsplan 

i forbindelse med en 

sykmelding. I dag skal arbeidsgiver 

i samarbeid med arbeidstaker utarbeide 

oppfølgingsplan innen seks 

uker. Forslaget som fremmes, er at 

dette må skje innen fire uker. 

I dag skal Nav innhente oppfølgingsplan 

fra arbeidsgiver innen 

tolv uker. Forslaget nå er at arbeidsgiver 

skal sende oppfølgingsplan 

til sykmelder innen fire uker, og at 

Nav skal få oversendt oppfølgingsplanen 

innen ni uker. 

I lovforslaget vil det nå gå kortere 

tid – fra dagens tolv uker til sju 

uker – før det avholdes dialogmøte 

1, i regi av arbeidsgiver. Dialogmøte 

1 skal holdes for alle sykmeldte, 

også de gradert/delvis sykmeldte. 

Tidspunktet for når dialogmøte 

2, i regi av Nav, skal avholdes, 

foreslås fortsatt å være innen seks 

måneder fra sykmelding inntrådte, 

men det presiseres i lovforslaget at 

et slikt dialogmøte kan avholdes på 

et tidligere tidspunkt ved behov. 

Det foreslås som nytt tiltak at 

arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder 

eller Nav kan kreve at det avholdes 

et dialogmøte 3 i regi av Nav i tiden 

etter dialogmøte 2. 

Foto: Erik M. Sundt 

Av: Bjørn Saugstad 

> advokat 

«Det foreslås mer effektive 

reaksjoner overfor dem som ikke 

følger opp sine forpliktelser i 

sykefraværsarbeidet.» 

Reaksjonene overfor de ulike 

aktørene i sykefraværsarbeidet 

strammes også opp. 

Når det gjelder arbeidstaker, kan 

vedkommende i dag tape retten til 

sykepenger dersom han/hun ikke 

medvirker. Gjeldende rett opprettholdes 

i lovforslaget, men det presiseres 

i ordlyden at arbeidstaker 

plikter å medvirke ved utarbeiding 

og gjennomføring av planer og å 

delta på dialogmøter. 

Nytt i forslaget er at arbeidstaker 

vil motta en påminnelse fra 

Nav om sine medvirkningsplikter, 

gjennom kopi av varselbrev 

til arbeidsgiver, ved manglende 

innsending av informasjon etter 

dialogmøte 1. 

Også arbeidsgivers forpliktelser 

strammes inn. Når det gjelder opplæringsplan, 

kan Nav i dag ilegge 

gebyr eller tvangsmulkt dersom 

arbeidsgiver ikke utarbeider eller 

utleverer oppfølgingsplan. I forslaget 

åpnes det for at manglende 

overholdelse av reglene om oppfølgingsplaner 

kan føre til at det ilegges 

et gebyr på rundt 5000 kroner, 

etter at det er sendt varsel. 

Samme muligheten til å ilegge 

arbeidsgiver et gebyr på rundt 

5000 kroner kan gis dersom dialogmøte 

1 og 2 ikke holdes. 

Erfaringen viser at sykmeldere 

(leger) ofte ikke har møtt fram til 

dialogmøter. Dette ønsker lovgiver 

å få endret. Det foreslås en ny sanksjonsbestemmelse 

i folketrygdloven, 

som innebærer at sykmeldere 

som uten gyldig grunn unnlater å 

møte opp til sju dialogmøter i løpet 

av 24 måneder, kan ilegges et gebyr 

på 10.000 kroner. 

Det foreslås videre at Nav skal 

sende varsel om slikt gebyr dersom 

det registreres at sykmelder har 

uteblitt fra 10 dialogmøter i løpet 

av en periode på 24 måneder. Før 

det ilegges gebyr, skal sykmelder 

gis anledning til å forklare årsaken 

til manglende deltakelse. Dersom 

sykmelder blir ilagt to gebyrer 

grunnet manglende deltakelse 

innen en periode på 24 måneder, 

kan vedkommende i inntil 12 

måneder utelukkes fra å utstede 

sykmeldinger som grunnlag for 

ytelser fra trygden. 

Som nevnt foran vil mer informasjon 

bli gitt når den endelige 

lovteksten foreligger. 

55


fra forbundet. 

En mer praktisk ungdomsskole 

> I siste nummer av Bedre skole skriver lærer 

Arne Olav Walbye tankevekkende om tiltak for 

å skape en mer praktisk ungdomsskole: 

«Bruk av hendene til å utføre arbeid er sjølve 

kjernen i vår utvikling. Vi kan takke teknisk orienterte 

geni og menneske med praktisk sans for 

at vi er på det velstandsnivået vi er i dag. Noreg 

er på god veg inn i eit postindustrielt samfunn 

med innleigd utanlandsk arbeidskraft til meir 

og meir av det manuelle arbeidet, men uansett 

korleis vi ønskjer å forme framtida, vil det vekse 

opp ungdomar med ulike styrker og interesser. 

Mange har det i seg at dei likar fysisk arbeid, er 

tilfredse med å skape eit produkt og få ting til å 

verke. Færre og færre av desse ungdomane finn 

rollemodellar eller miljø som kan forme dei. 

Ungdomsskulen treng ei meir praktisk orientering 

for å stimulere desse elevane. Eg meiner 

tida er overmogen for ei omstilling.» 

Etter påske legger regjeringen fram den lenge 

varslede stortingsmeldingen om ungdomsskolen. 

Det skal bli spennende å se hvilke tiltak 

Kristin Halvorsens departement anbefaler. Vi 

kommer til å trenge mer enn gode intensjoner 

og fromme ønsker. Det har Utdanningsforbundet 

også markert tydelig i våre innspill til 

Kunnskapsdepartementet underveis. 

Ungdomstrinnet har i lang tid fått ufortjent 

liten plass i den utdanningspolitiske debatten. 

Sånn sett går det en klar linje fra tidligere 

statsråd Gudmund Hernes’ utsagn om at ungdomsskolen 

har vært i «skyggenes dal», til 

statsråd Halvorsens erkjennelse i Stortinget 

i mars 2010 om at «ungdomsskolen er et litt 

forsømt skoletrinn». 

En kunne tro at hovedproblemet var stillstand 

og manglende oppmerksomhet. I virkeligheten 

er det verre. Noen av oss husker så langt tilbake 

som da det nye inntektssystemet for kommuner 

og fylkeskommuner, «Alt i en sekk», 

ble innført midt på 80-tallet. Den gangen hadde 

ungdomsskolen en egen ressursnøkkel, kalt 

47,5-timersrammen. Til hver klasse ble skolene 

tildelt 47,5 uketimer. Det innebar at skolene 

kunne bruke 17,5 timer til ulike styrkings- og 

differensieringstiltak pr. klasse hver uke i tillegg 

til den ordinære undervisningsressursen på 6 

lærertimer pr. dag. Denne ressursnøkkelen forsvant 

med det nye inntektssystemet. I årene som 

fulgte, forsvant også store deler av tilleggsressursene. 

Ungdomsskolen har ikke bare blitt oversett. Den 

har samtidig blitt utarmet. Slikt har sin pris. I 

vårt innspill til departementet framhever vi hvor 

viktig det er med mer praktisk tilnærming til 

læring i alle fag for å motvirke en for teoritung 

skole. Vi har mer tro på det enn på en avgrenset 

valgfagsmodell. Det vi foreslår og etterlyser, er 

mer og bedre praktisk tilnærming som et generelt 

tiltak på ungdomstrinnet. Slik vi en gang faktisk 

hadde bedre mulighet til. 

Det kommer til å koste, fordi det også handler 

om å styrke lærertettheten. Utfordringen med å 

praksisorientere opplæringen er komplisert og 

kan ikke møtes med enkle tekniske eller organisatoriske 

grep alene. Lærernes kompetanse er 

avgjørende for at undervisningen skal kunne 

få en mer praktisk og gjerne yrkesrettet innfallsvinkel. 

I tillegg til kompetanse handler det 

også om ressurser. En praktisk tilnærming i 

alle fag vil ofte kreve mindre grupper, høyere 

lærertetthet, særskilt utstyr, verktøy eller materiale, 

egnede rom, alternative læringsarenaer 

osv. Professor Kåre Heggen pekte i høst på det 

samme: «Det vil koste, for ein meir variert skule 

vil også vere ein meir kostbar skule» (Heggen, 

Sunnmørsposten 06.11.2010). 

Det er tid for å rette opp gamle feilgrep. Følg 

med fredag etter påske! 

Haldis Holst 

> 1. nestleder i Utdanningsforbundet 

Foto: Tom-Egil Jensen 

«Ungdomsskolen har 

ikke bare blitt oversett. 

Den har samtidig blitt 

utarmet.» 

56

Kompetanse i UH-sektoren: 

Situasjonen i dag 

Grunnivået 

Det er to faglege karrierevegar i universitets- 

og høgskulesektoren. Den eine 

er vitskapleg/kunstnarleg, medan den 

andre er relatert til eit breiare fagleg 

grunnlag. Grunnlaget er hovudfag/ 

mastergrad. Tilsetjing som høgskolelektor/universitetslektor. 

Internasjonalt: 

Assistent Professor. 

Mellomnivået 

Vitskaplege/kunstnarlege karrierer: 

førsteamanuensis med ein doktorgrad. 

Med breiare, men likeverdig 

profesjonsretting: Førstelektor. Internasjonalt: 

Associated Professor. 

Magne Rydland 

> medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet 

Arkivfoto: Lena Opseth 

Toppnivået 

Førsteamanuensen fører til professor. Førstelektoren til dosent. For begge 

er kravet topp produksjon på internasjonalt nivå ut over førstestilling. Internasjonalt: 

Professor. 

Grunngiving for ei endring 

Forskrifta frå 2006 gir rom for ulike tolkingar og ulik praksis. Mellomnivået 

har skapt eit A-lag og eit B-lag. Det er det ikkje heimel for. Vi kjenner til 

at førstelektorar har vorte oppmoda til å kvalifisera seg til førsteamanuensis. 

Det er ein svært uheldig praksis. Toppstillinga har gjort det same med 

professor og dosent. At Nokut har vore med å skape forvirring på dette 

området ved å differensiera i spørsmål om status, gjer ikkje saka betre. 

Forskarforbundet nyttar omgrepet «førstestilling» for mellomnivået i eit 

vedtak frå hausten 2010. Tanken om to «spor» har ført til tanken om to 

lag. Forskrifta seier dei er likeverdige. Difor ville det beste vera å leggja eitt 

spor, utan sporvekslarar! 

Utdanningsforbundet Troms 

Postboks 1245, 9262 Tromsø / Storgata 25, 2. etasje. 

Tlf: 77 60 53 30, troms@utdanningsforbundet.no 

Fylkesstyret, 

Utdanningsforbundet Troms, 

2009–2012 

Leder: Anne Løkse Berthinussen 

Tlf.: 77 60 53 33 / 918 85 596 

anne.lokse.berthinussen@utdanningsforbundet.no 

Nestleder: Geir Wedel Hestdahl 

Tlf.: 77 60 53 31 / 930 49 876 

geir.wedel.hestdahl@utdanningsforbundet.no 

Leder for medlemsgruppe barnehage: Randi Lillegård 

Tlf.: 77 60 53 47 / 995 06 196 

randi.lillegard@utdanningsforbundet.no 

Leder for medlemsgruppe grunnskole: Thomas Nordgård 

Tlf.: 77 60 53 32 / 906 56 629 

thomas.nordgard@utdanningsforbundet.no 

Leder for ledere i skole og barnehage: Anita Richardsen 

Tlf.: 77 60 53 46 / 957 72 696 

anita.richardsen@utdanningsforbundet.no 

Hovedtillitsvalgt for videregående: Magne Reigstad 

Tlf.: 77 60 53 42 / 926 95 473 

magne.arne.reigstad@utdanningsforbundet.no 

Leder for medlemsgruppe videregående/fagskole: Jon A. Haugen 

Tlf.: 77 60 53 43 / 901 97 328 

jon.haugen@utdanningsforbundet.no 

Leder for medlemsgruppe høyskoler og universitet: Karin Rørnes 

Tlf.: 77 66 04 64 / 934 49 603 

karin.rornes@utdanningsforbundet.no 

Forslag 

Grunnivået: Høgskolelektor/universitetslektor / Assistant Professor. Mellomnivået: 

Førstelektor / Associated Professor. Toppnivået: Professor/Professor. 

Modellen kan då sjå slik ut: 

Grunnstilling: Høgskolelektor/universitetslektor. Kompetansekrav: 

Som no. 

Mellomstilling: Førstelektor. Kompetansekrav: Kategori A: Fullført doktorgrad, 

som no. Kategori B: Kunstnarleg verksemd, som no. Kategori C: 

Breiare og meir praksisretta kompetansegrunnlag som i arbeid svarar til 

ein doktorgrad, som no. 

Toppstilling: Professor. Kompetansekrav: Kategori A: Vitskapleg arbeid 

av internasjonal standard, som no. Kategori B: Kunstnarleg verksemd på 

høgste nivå, som no. Kategori C: Breiare, meir praksisretta kompetansegrunnlag 

på høgste nivå som i arbeid svarar til krava i kategori A, som no. 

Ny forskrift 

Sjølv om noverande forskrift utan vanskar vil heimle ein slik ny struktur, vil eg 

sterkt rå til at det vert utarbeidd ei ny forskrift der formuleringane er meir presise. 

Departementet bør òg syte for at det kjem utfyllande retningsliner for ei 

detaljert forståing av forskrifta. 

Anne Løkse Berthinussen og Geir Wedel Hestdahl er lederduoen i 

Troms fylkeslag. Arkivfoto: Marianne Ruud 

57


fra forbundet. 

> Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen 

i Utdanningsforbundet. 

Delta på Global 

Action Week! 

> Med slagordet «it´s a Right! Make it Right! 

Education for Women & Girls Now!» oppfordrer 

Utdanningsforbundet skoler og barnehager 

til å delta på Global Action Week 2.–8. mai. 

Jenters utdanning står på dagsordenen i årets 

aksjonsuke når millioner av elever, lærere og 

andre verden rundt vil aksjonere ved å lese og 

fortelle historier. 

Registrer gjerne at dere har deltatt i aksjonen 

på www.globalactionweek.org/ 

Mer om aksjonen, blant annet undervisningstips 

finner du på utdanningsforbundet. 

no/internasjonalt 

Ikke tid til FoU 

> – Tid til forskning har blitt et privilegium og 

ikke en plikt, tilsatte har rett til FoU-tid, men 

får det ikke, sier sentralstyremedlem Magne 

Rydland. 

Utdanningsforbundet gjennomførte i desember 

2010 en undersøkelse blant medlemmer 

i vitenskapelige stillinger i universitets- og 

høgskolesektoren. Ansatte i sektoren har i lang 

tid rapportert om manglende tid til FoU, noe 

rapporten bekrefter. Hele 8 av 10 mener de 

ikke har tilstrekkelig tid til forskning og utvikling. 

Les mer på våre nettsider www.udf.no og 

last ned rapporten. 

Lærere skyter 

raketter 

> Er du realfaglærer og ønsker tips til en mer 

praktisk undervisning Nordic Teacher Space 

Camp gir inspirasjon! Meld deg på innen 1. 

mai. 

7.–12. august samles lærere fra hele 

Norden til kurs om romrelaterte emner på 

Andøya rakettskytefelt i Nordland. Som 

avslutning skyter kursdeltakerne opp sin 

egenkomponerte rakett! I tillegg til teori og 

praktiske oppgaver er det lagt inn en tur på 

havet med hvalsafari. Realfaginteresserte 

lærere i grunnskolen og videregående vil ha 

stor nytte av kurset. Arrangør er Nasjonalt 

senter for romrelatert opplæring (NAROM) i 

samarbeid med Utdanningsforbundet. 

Mer info og påmelding på udf.no og 

narom.no. 

Gode intensjo 

sats på komp 

– Meldingen om spesialundervisning har klare målsettinger. Skal vi lykkes 

med å nå dem, må Stortinget stille strengere kompetansekrav, sier 

Mimi Bjerkestrand. 

> Kunnskapsdepartementets stortingsmelding 

nr. 18, «Læring og fellesskap», ble lagt fram 

i 8. april. Meldingen bygger på det såkalte 

Midtlyngutvalgets rapport, «Rett til læring», fra 

2009. 

– Vi støtter de gode tiltakene og den 

hovedretningen meldingen har. Regjeringen 

gir en god diagnose av utfordringene 

en står overfor, sier Mimi Bjerkestrand, leder i 

Utdanningsforbundet. 

Forbundet er fornøyd med at meldingen så 

klart understreker at et mangfoldig fellesskap gir 

de beste rammene for den enkeltes muligheter til 

læring. Vi slutter oss også fullt ut til målsettingen 

om at spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning 

må organiseres slik at den ikke medfører 

segregering av barn og unge. 

Vil ha flere lærere 

I meldingen stiller regjeringen ingen nye 

konkrete krav til kompetanse hos dem som skal 

jobbe med barn og unge som trenger spesialundervisning 

og -oppfølging i barnehager og 

skoler. 

Stortinget bør nå ta initiativ til at det lages 

nasjonale krav til kompetanse for dem som 

Mimi Bjerkestrand, 

leder i 

Utdanningsforbundet. 

skal jobbe med barn i barnehage og skole og 

som ikke er førskolelærere eller lærere. På den 

måten kan en ivareta de gode målsetningene 

om å sette inn innsatsen tidlig. 

– Uten flere førskolelærere i barnehagene 

og en minstenorm for lærertetthet i skolen 

vil vi ikke lykkes med tidlig innsats, fortsetter 

Bjerkestrand. 

Opprydning trengs 

Bruken av ufaglærte assistenter i skolen har økt 

kraftig de siste årene. Utfordringen i dag er at 

mange elever som trenger lærere med spesialkompetanse, 

ikke får dette. Vi ønsker å beholde 

assistentene som et supplement til lærere og 

forventer at deres ansvarsområder blir klargjort. 

Her trengs det en opprydning. 

– Det er viktig at de som skal ha et særlig 

ansvar for barn og elever med spesielle behov, 

har relevant kompetanse. Vi ønsker flere yrkesgrupper 

inn i skole og barnehage til å utføre 

andre oppgaver enn undervisning. Dette kan 

for eksempel være barne- og ungdomsarbeidere, 

helsesøstre og vernepleiere, understreker 

Bjerkestrand. 

Må sikre gode tiltak 

Utdanningsforbundet er glade for at kravet om 

obligatorisk språkkartlegging i barnehagen er 

lagt bort. Forslaget fra departementet nå er at 

alle barn skal ha tilbud om slik kartlegging. 

– Språkkartlegging i seg selv løser ingen 

problemer. Det aller viktigste er at de riktige 

tiltakene blir satt i gang når behov avdekkes, 

sier Mimi Bjerkestrand. 

Statped og PP-tjenesten 

Statped omorganiseres slik at kommuner over 

hele landet kan få hjelp fra ett regionkontor i 

Flere lærere vil ta videreutdann 

Mimi Bjerkestrand slår allerede nå fast at langt 

flere enn 3700 lærere ønsker videreutdanning. 

> Utdanningsforbundet er en av partene i 

videreutdanningsstrategien Kompetanse for 

kvalitet, som er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, 

Utdanningsdirektoratet, 

arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter 

og høgskoler. Inntil 2500 lærere får muligheten 

til å ta videreutdanning i år. 

– Det er flott at over 3700 lærere har søkt om 

videreutdanning. Dette er en solid økning fra i 

fjor, da 1800 søkte. Videreutdanning av lærere 

58

ner – 

etanse 

WWW.UDF.NO 

Nytt på udf.no 

> Vi har endret litt på forsiden vår. Nå er det 

lettere å finne nyheter fra utdanningsnytt.no, 

andre nyheter om utdanning i mediene og vår 

side på Facebook. Vi har også gjort diskusjonsforumet 

enklere – gå inn og ta del i debatten! 

Barnehagelærer 

> Utdanningsforbundet vil vite hva førskolelærere 

og førskolelærerstudenter mener om 

å bytte yrkestittel til barnehagelærer. Skal 

det hete førskolelærer eller barnehagelærer 

Hvorfor Vi vil ha gode argumenter for og imot 

navneendringen som antydes – ta debatten i 

vårt diskusjonsforum www.udf.no/diskusjoner 

eller på Facebook! 

Lønnsoppgjøret 2011 – følg med 

> Forhandlingsstart er rett rundt hjørnet i 

områdene KS, staten, Oslo kommune og Spekter. 

De starter 27. april, i KA går startskuddet 

30. mai. Følg med på våre nettsider www.udf. 

no/lonn2011 for informasjon om lønnsoppgjøret 

2011. 

Utdanningsforbundet mener regjeringen gir en god diagnose av situasjonen, men er opptatt av at 

det nå stilles nasjonale krav til kompetanse. Foto: Ole Walter Jacobsen 

Ny publikasjon 

> Vi har lagt ut en ny rapport på www.udf. 

no/publikasjoner: Rapport fra undersøkelse 

1/2011: Tid til forskning og utviklingsarbeid 

ing 

stedet for flere kompetansesentre som i dag. 

Statpeds rolle som støttesystem skal tydeliggjøres 

overfor kommuner og fylkeskommuner. 

De skal få støtte av Statped, som skal være 

tilgjengelig og ha bredere kompetanse. Statped 

skal også få en flerfaglig profil. 

Meldingen legger opp til at PP-tjenesten skal 

videreutvikles, ha økt tilgjengelighet, utarbeide 

er helt nødvendig for en god skole, sier Mimi 

Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet. Hun 

mener imidlertid at det reelle tallet på lærere 

som ønsker denne videreutdanningen, er langt 

høyere. Rektor må nemlig godkjenne lærernes 

søknader før de sendes. 

– Dette har trolig ført til at noen ikke har 

serviceerklæringer og bidra med kompetanse 

og veiledning. 

For at PP-tjenesten skal gi det tilbudet meldingen 

legger opp til, mener Utdanningsforbundet 

at det kreves sterkere statlige føringer som gjør 

at tilbudet blir likt over hele landet. Dette kan 

for eksempel være krav til saksbehandlingstid, 

bemanning og kompetanse. 

søkt. Ikke minst vet vi at flere kommuner og 

fylkeskommuner har sagt blankt nei til å gi sine 

lærere muligheten til å søke om videreutdanning, 

fortsetter Bjerkestrand. Kommunene med 

søkere skal prioritere mellom sine lærere innen 

15. april. 

Arbeidstid i barnehager 

og SFO 

> Arbeidstidsforhandlinger i barnehage og 

SFO ble nemndbehandlet 11. april. Nemndbehandlingen 

kommer etter at forhandlingene 

om arbeidstid med motparten KS i fjor høst ikke 

førte fram. Kjennelse vil med stor sannsynlighet 

komme i første halvdel av mai. 

For Utdanningsforbundet er det sentralt å 

sikre at pedagoger i barnehagen fortsatt har 

rett til fire timer ubunden tid i uka til faglig 

ajourføring og planlegging av det pedagogiske 

arbeidet. Det er en grunnpilar for 

å kunne utøve pedagogisk arbeid av god 

kvalitet. Sikring av tid til ledelse er også et 

vesentlig punkt for oss. 

59

B-Postabonnement 

Returadresse: Utdanning 

Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo 

Opplevelser, historie og kultur 

Suksessen fortsetter. Kvalitetsreiser med norsk reiseleder. 

14.990,- 

Tillegg for enkeltrom 2.590,- 

16.990,- 


21.990,- 


Egypt 

11 dager, avreise 4/10 

Vietnam 


Sør-Afrika 


Cruise på Nilen med helpensjon, togreise 

fra sør til nord, pyramidene i Giza. Vi reiser 

i faraoenes fotspor i Luxor med Kongenes 

Dal og det imponerende Karnak-templet. 

I Aswan seiler vi mellom klippeøyene og 

opplever Isis-tempelet. I Kairo utforsker vi 

Det Egyptiske Museum, der vi blant annet 

besøker Tut Ankh Amons gravskatter og 

basaren, der vannpiper, te og svalende drikker 

bidrar til eksotisk stemning. 

Vakker natur, livlige markeder, små landsbyer 

og pulserende metropoler. Først idyllisk 

seiltur blant 3 000 grønnkledte klipper 

i den vakre Halongbukten. Så står hovedstaden 

Hanoi for tur, etterfulgt av et besøk 

i den gamle keiserhovedstaden Hué og 

kulturarvbyen Hoi An. Videre til storbyen 

Saigon (Ho Chi Minh City). Eventyret 

avsluttes med en bedagelig seiltur i det 

frodige Mekongdeltaet. 

Vinsmaking, ville dyr, Cape Town og 

Mandelas fangeøy Robben Island. Rundreise 

med skolebesøk. Først storbystemning 

i vakre Cape Town. Vi besøker et 

berømt vindistrikt og får nærkontakt med 

apartheidpolitikkens historie i en av de 

beryktede ”townships” og Robben Island. 

Etter storbylivet venter safari i Entabeni, 

i åpne biler med påfølgende grillmiddag 

med fantastisk mat i stjernelys. 

For dagsprogram, reiseplan og booking, se www. albatros-travel.no/ut eller ta kontakt på 

telefon 800 58 106 eller epost: info@albatros-travel.no . NB! Begrenset antall plasser! 

UTDANNING 

Mandag til fredag kl. 09.30 – 17.00

Utdanning 08/2011 her (pdf) - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?