TROMS - ALLE TIDERS MØTESTED - Troms fylkeskommune

Mikroflekker fra eldre steinalder, funnet under arkeologiske utgravinger på Tønsnes, Tromsø kommune i 2008 og 2009. Foto Adnan Icagis©Tromsø Museum, Universitetsmuseet
kulturlandskap kan og skal synliggjøres/fremstilles i
kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner.
Plan og bygningslovens formålsparagraf, § 1-1, sier
blant annet: ”Planlegging etter loven skal bidra til å
samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver
og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av
ressurser”.
Arealplaner er et verktøy for blant annet å
synliggjøre vern. Kulturminneforvaltningen gir
innspill til kommunenes planarbeid om kulturminner,
kulturmiljøer og kulturlandskap som må, eventuelt
bør, avmerkes som hensynssoner på plankartene med
riktige bestemmelser. Alle nødvendige undersøkelser,
med unntak av arkeologiske utgravinger, etter
kulturminneloven skal være gjennomført før
kulturminneforvaltningen gir endelig uttalelse på
reguleringsplannivå.
I PBLs byggesaksdel, Byggesaksforskriften § 13-5 pkt j,
heter det at det skal foreligge sentral godkjenning
for ansvarsrett for utførende i tiltaksklasse 1,2,3
for ”arbeid på bevaringsverdige byggverk”. Dette
vil bidra til å sikre kvalitetsmessig istandsetting av
bevaringsverdige bygninger. Riksantikvaren arbeider
for å opprette en slik sentral godkjenningsordning.
Fylkeskommunen har også et ansvar av betydning for
miljøvern etter plan- og bygningsloven samt oppgaver
etter friluftsloven av 1957 og har et samordningsansvar
innenfor alle disse fagområdene
Konvensjonen legger grunnlaget for en mer systematisk
innsats for å dokumentere og fremme immaterielle
kulturuttrykk.
Den europeiske landskapskonvensjonen av 1. mars
2004 gir overordnete føringer for vern, forvaltning
og planlegging av landskap. Aktuelle lover er først og
fremst plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven
og kulturminneloven. Andre viktige måter å arbeide på
er forvaltning av ordninger for økonomiske tilskudd
og samarbeid mellom ulike sektorer. Informasjon
og veiledning brukes for å øke kunnskapen og
bevisstheten om landskapsverdiene.
Stortingsmelding nr 15 (2000-2001) Nasjonale
minoritetar i Noreg – Om statlig politikk overfor
jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar er en
oppfølging av at Norge i 1999 ratifiserte Europarådets
rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter.
Stortingsmeldingen er en gjennomgang av prinsippene
som skal ligge til grunn for statens politikk overfor
jøder, kvener, rom, romani og skogfinner, blant annet
for å ivareta disse gruppenes kultur.
Samene ble anerkjent som urfolk da Norge i 1990
ratifiserte ILOs konvensjon nr 169 om urfolk og
stammefolk i selvstendige stater av 1989 (ILO).
Sametinget har forvaltningsansvaret for de samiske
kulturminnene.
Den 17. januar 2007 ble Unesco-konvensjonen av
17. oktober 2003 om vern av den immaterielle
kulturarven, ratifisert av Norge ved vedtak i Stortinget.
12