TROMS - ALLE TIDERS MØTESTED - Troms fylkeskommune

Tranøya har antakelig vært kirkested siden middelalderen. Den nåværende kirken er fra 1775. Det eldste huset på prestegården er i dag museum, mens den øvrige bygningsmassen
brukes av Tranøy gård som botilbud for personer med nedsatt funksjonsevne. Foto: Marit Chruickshank
1 SAMMENDRAG
Planen beskriver grunnlaget for Troms fylkeskommunes
arbeid innenfor kulturarvfeltet og konkretiserer tiltak
i planperioden. Det er valgt fire hovedstrategier for
arbeidet:
• Formidling og informasjon – kunnskapen og
bevisstheten om kulturarven skal styrkes
• Forvaltning – kulturarven skal gjøres tilgjengelig
som premissgiver i arealplanleggingen
• Registre - oversikten over hvor kulturminnene finnes
og hvilken tilstand de er i skal oppdateres
• Kulturarven som ressurs – kulturarven skal brukes
i næringsutvikling, reiseliv og opplevelse. Et utvalg
kulturminner fra hele fylket skal gjøres tilgjengelig
for alle
Kapittel 2 beskriver den faglige basisen for kulturminnevernet
i Troms. Det kulturelle mangfoldet
understrekes. Samiske og kvenske kulturminner løftes
fram, det blir satt fokus på at kulturminnene fra de
eldste tider og fram til i dag skal bli bedre kjent for
publikum. Kapitlet beskriver kulturminnene som kilder
til erkjennelse og ettertanke, samtidig som de kan være
betydelige bruksressurser og grunnlag for næring.
Sametinget, museene og frivillig sektor er viktige
medspillere for å formidle og ta vare på kulturarven.
Kapittel 3 trekker opp det formelle rammeverket for
kulturminnevernet. Lovverk og nasjonale føringer
presenteres, organiseringen av kulturminnevernet i
Norge beskrives og kulturminneforvaltningens databaser
og registre vurderes.
Kapittel 4 tar for seg korte trekk av historien i Troms,
fra de første menneskene brukte området for mer
enn ti tusen år siden, til 1800-tallets byframvekst og
1900-tallets store strukturendringer. Byene i Troms:
Tromsø, Harstad og Finnsnes, omtales særskilt.
Kapittel 5 handler om kulturminnebestanden i Troms
og omtaler kulturminnetyper som fylkeskommunen
har forvaltningsansvar for. Dette er automatisk fredete
og vedtaksfredete kulturminner, samt kulturminner
fredet gjennom de statlige landsverneplanene. Det gis en
oversikt over nye resultater fra de siste års arkeologiske
undersøkelser. Utfordringer knyttet til kulturminner
fra siste verdenskrig og fra den kalde krigen omtales.
Immaterielle kulturminner og handlingsbåren
kunnskap beskrives, i tillegg til landskapets plass i
kulturminneforvaltningen.
Kapittel 6 peker på utfordringer kulturminnevernet i
Troms har og hvilke satsingsområder som skal prioriteres
i planperioden. Dette kan oppsummeres gjennom
følgende spørsmål: Hvordan aktivisere kulturminnene
til å bli ressurser i lokalsamfunnene Hvordan forvalte
kulturlandskapet Hvordan gi tilstrekkelig informasjon
til eiere av kulturminner Hvordan ta vare på og
videreføre tradisjonshåndverk Hvordan formidle
kunnskap om kulturminnene på en måte som engasjerer
Hva må til for å få god oversikt over hva som finnes av
kulturminner og hvilken tilstand de er i
Kapittel 7 er en oversikt over konkrete tiltak som
planlegges gjennomført eller startet i planperioden.
5