TROMS - ALLE TIDERS MÃTESTED - Troms fylkeskommune
TROMS - ALLE TIDERS MÃTESTED - Troms fylkeskommune
TROMS - ALLE TIDERS MÃTESTED - Troms fylkeskommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Viken gård er et godt eksempel på en tidlig 1900-tallsgård i <strong>Troms</strong>. Gården under<br />
fredning og består av våningshus, fjøs, smie/verksted, stabbur og masstu (jordkjeller).<br />
Foto: Olav Austlid<br />
Samiske kulturminner som er eldre enn 100 år er automatisk fredet iht<br />
kultur minneloven. Foto: <strong>Troms</strong> <strong>fylkeskommune</strong><br />
De første fredningene i <strong>Troms</strong> har en overrepresentasjon<br />
av store bolighus. Dette gjelder både for byhus og<br />
gårdsbebyggelse. I <strong>Troms</strong>ø var det de største og mest<br />
påkostede kjøpmanns- og embetsmannsgårdene fra<br />
byens oppbygging på tidlig 1800-tall som ble fredet. I<br />
sørfylket var det de store hovedbygningene på gårdene.<br />
Disse hovedbygningene har røtter tilbake til sist på<br />
1700-tallet. Tre av de største handelsstedene ble også<br />
fredet. Dette er Hamnvik i Ibestad, Havnnes i Nordreisa<br />
og Maursund i Skjervøy kommune. I Hamnvik ble<br />
hele anlegget fredet. På Havnnes ble et utvalg på fem<br />
av de femten dokumenterte bygningene fredet og på<br />
Maursund kun hovedbygningen. Fredningen av små og<br />
store bygninger på disse handelsstedene gjør at antall<br />
bygningstyper blir relativt variert.<br />
På 1980– og 1990-tallet ble fredningslisten supplert med<br />
en del bygninger og anlegg som ble vurdert som spesielle<br />
for <strong>Troms</strong> med bygninger som tidligere ikke var vurdert<br />
som fredningsverdige. Gjenreisningsgårdene Slettnes og<br />
Niemeniaukku i Kvænangen er gode eksempler på den<br />
type bygninger som ble bygd opp igjen etter tyskernes<br />
brenning av Nord-<strong>Troms</strong> og Finnmark under andre<br />
verdenskrig.<br />
Andre bygninger som ble tatt med i denne runden var<br />
Verdensteateret kino fra 1915, Nord-Europas eldste<br />
kinobygning som fortsatt er i bruk til sitt opprinnelige<br />
formål, Skjerstad Sildoljefabrikk fra 1920-tallet, som<br />
sov sin tornesrosesøvn til den ble gjenoppdaget på<br />
1980-tallet og Fogd Drejers gate 16 i <strong>Troms</strong>ø som<br />
er et godt eksempel på de nye byggmesterhusene som<br />
ble oppført på frittstående tomter i byens utkant fra<br />
begynnelsen av 1900-tallet. Lista ble også supplert med<br />
en del eldre bygninger slik som Rådstua i <strong>Troms</strong>ø, byens<br />
første rådhus og fjellgården Strømsør i Bardu.<br />
I 2002 hadde fylkeskulturutvalget en ny gjennomgang<br />
av fredningslista, og en oppgradering av denne lista ble<br />
gjort ved at nye anlegg ble vurdert som fredningsverdige.<br />
Av disse er likhuset på Karsløy kirkegård og den gamle<br />
kirkestua på Karlsøy nå fredet. Gården Bratrein i<br />
Karlsøy, Kirsten Sandhuset i <strong>Troms</strong>ø og Viken Gård i<br />
Bardu står for tur, sammen med en av de gamle hyttene<br />
på <strong>Troms</strong>øya; Lille Strandheim. Når det gjelder Bratrein,<br />
vil dette være den første komplette 1800-talls kystgården<br />
som blir fredet i <strong>Troms</strong>. Denne typen bygninger/<br />
gårdsanlegg er nok den mest typiske for den bebyggelsen<br />
vi i dag finner mange steder i fylket, og må slik sett kunne<br />
sies å være et viktig tilskudd til fredningslista. Gjennom<br />
landsverneplanene er flere bygg og anlegg fredet. Dette<br />
gjelder blant annet bruer, veger, fyr, fyrstasjoner og<br />
militære kulturminner.<br />
Kartet viser fredete bygninger i <strong>Troms</strong>ø by. Ill: Olav Austlid<br />
41