TROMS - ALLE TIDERS MÃTESTED - Troms fylkeskommune
TROMS - ALLE TIDERS MÃTESTED - Troms fylkeskommune
TROMS - ALLE TIDERS MÃTESTED - Troms fylkeskommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Inne ved Idjanjunni i Dividalen hadde mellom 15 og 20 svenske samiske familier sine sommerboplasser i perioden 1920-1930. Omlag like mange i Devddesvuopmi. Geitgammene<br />
har sin historie og forteller om et nært samarbeid mellom de svenske samene som hadde sommerboplasser her og bygdefolk i Dividalen, Rostadalen og Kirkesdalen. Når samene<br />
kom flyttende på våren og det ble grønt i fjellet, dro de til bygda og hentet geitene. Når de flyttet østover på høsten, dro de til bygda med geitene. Foto: Hans Prestbakkmo<br />
Nasjonalstater og skattlegging<br />
På midten av 1200-tallet ble <strong>Troms</strong>ø-området manifestert<br />
som en nordlig utpost for den norske statsmakta, og det<br />
ble etablert en grense ved Lyngstuva mellom norsk og<br />
russisk skatteland. Skansen og den første Mariakirka på<br />
Prostneset i <strong>Troms</strong>ø (1250) ble symboler for sørnorsk<br />
maktutøvelse i nord.<br />
Over store deler av <strong>Troms</strong>, spesielt på innlandet og inne i<br />
fjordene var det en stor samisk befolkning. Fra slutten av<br />
1500-tallet var <strong>Troms</strong> grenseområde mellom kongeriket<br />
Sverige og kongeriket Danmark/Norge. En viktig faktor<br />
bak grenseforståelsen var den samiske tilstedeværelsen.<br />
Ved å beskatte og styre handel kunne staten knytte til seg<br />
den samiske befolkningen, og dermed oppnå suverenitet<br />
over området. I 1551 overtar den svenske kongemakta<br />
birkarlenes skattlegging av samene. Kalmarkrigen (1611-<br />
1613) mellom Danmark/Norge og Sverige var en krig om<br />
ressursene i nord. Den svenske kongen drev inn skatt fra<br />
den samiske befolkningen i <strong>Troms</strong> til midten av 1700-tallet.<br />
I 1751 settes grensene mellom Danmark/Norge og Sverige.<br />
I tillegg til grenseavtalen blir Lappekodisillen utarbeidet.<br />
Denne regulerer de sesongmessige reinflyttingene over<br />
grensen. Reindriftssamene, som etter grensetrekkingen i<br />
1751 ble svenske statsborgere, forsynte markedsplassene<br />
i <strong>Troms</strong> med varer fra østlige markeder. Dette samiske<br />
handelssystemet, som ble beskattet fra Sverige, avtok og<br />
ble oppløst da de norske handelshusene etablerte seg i<br />
<strong>Troms</strong> fra begynnelsen av 1800-tallet.<br />
Da statsmyndighetene i 1604 for første gang opprettet<br />
sivil forvaltning i nord, ble <strong>Troms</strong> en del av Nordlandene,<br />
før det i 1787 ble en del av Finnmarken. Med bakgrunn<br />
i problemene med å forvalte et område som i areal<br />
utgjorde en femdel av landet og som hadde dårlig utbygde<br />
kommunika sjoner, ble det nye fylket,<strong>Troms</strong>ø amt, opprettet<br />
1. oktober 1866.<br />
Tørrfiskens betydning<br />
Allerede fra 1000-tallet var tørrfisk en viktig eksportartikkel.<br />
Tørrfisk ble eksportert til land som Italia og Portugal, hvor<br />
dette var viktig kost under katolikkenes faste. Bergen<br />
utviklet seg som økonomisk knutepunkt for befolkninga i<br />
nord. Først var sannsynligvis bare Vågan i Lofoten knyttet<br />
til dette nettverket, men fram til omkring 1400 omfattet<br />
tørrfiskhandelen hele kysten opp til Finnmark. Nord-Norge<br />
ble et fiskerbondesamfunn etter hvert som spesialisert fiske<br />
for tørrfiskproduksjon i kombinasjon med jordbruk og<br />
hjemmefiske slo igjennom.<br />
Sjøsamene i <strong>Troms</strong> beholdt i sterkere grad en mer differensiert<br />
næringsstruktur, mens reindrifta ble en spesialisert næring<br />
for samer på tvers av de nåværende statsgrensene.<br />
22
Change language