TROMS - ALLE TIDERS MØTESTED - Troms fylkeskommune

Paulsengården i Langhamn er bygget i 1904 som nytt våningshus på handelsstedet etter at det gamle brant. Huset er et vakkert sveitserhus og et flott eksempel bevaring av
kulturarven. Både våningshus, uthus og hage er bevart. Det gamle bildet er et postkort fra 1914, den nye bildet er fra 2010. Foto: Åse Kristiansen, Dyrøy historielag
i økonomi og næringspolitikk har ført til at mange
fiskebruk er nedlagte, fiskerheimer og rorbuanlegg er
ikke like nødvendige lengre ettersom fiskebåtene er blitt
større og fiskerne bor om bord. I jordbruket har gårder
blitt sammenslått og driftsmåtene endret. De siste årene
har det vært en kraftig nedgang i antallet bruk. En del
gårdstun er i ferd med å bli borte og mange av bygningene
som tidligere var nødvendige på gården og i været er gått
ut av bruk, til dels revet eller ikke vedlikeholdt. Dette
gjelder smier, stabbur, masstuer, sommerfjøser, torvsjåer,
nothjeller, naust og brygger.
Tettsteder og byer har vokst utover 1900-tallet. Mange
tettsteder vokste opp tidlig på 1900-tallet. Sveitserhusene
var godt representert på flere av disse stedene, blant
annet på Sjøvegan i Salangen og i Tovik i Skånland.
I dag er bosettingen preget av tilflytting til byene. Det er
stort utbyggingspress og store, moderne bygninger har
mange steder erstattet småhusbebyggelsen. Det er derfor
viktig å bevare et utvalg av den gamle bebyggelsen i
tettstedene og byene i fylket. Dette representerer viktige
verdier knyttet til oppvekst og opplevelser.
Etter krigen har det skjedd store endringer i byggeskikken.
Det er mye spennende, ny arkitektur i Troms, men
i kulturarvplanen omtales ikke moderne historie og
byggeskikk. Dagens løpende debatt om arkitektursyn og
utbygging i fylket må vurderes i andre sammenhenger.
Kulturhuset på Skjervøy er godt tilpasset omgivelsene gjennom utforming og materialbruk. Foto: Olav Austlid
31