TROMS - ALLE TIDERS MØTESTED - Troms fylkeskommune

“Optegnelser 1914 . Havde med fra Kristiania den der kjøpte stamhingst ” Torbein”, 4
aar, pris kr 3500.00. Det gik godt paa turen, men nù siden har han været slem der han
har været. Det var ikke det bedste at reise med en saadan hest alene. Johan O. Rognmo”
Før traktoren og bilen kom var en avhengig av gode hester, og avlshingster av god ætt
var viktig for kvaliteten. I 1914 kjøpte man inn til Målselv dølahingsten Torbein fra
jubileumsutstillingen i Oslo. Det er denne hesten Johan omtaler.
Foto: Målselv historielag
Tjære fra Bardu og Målselv er kjent for god kvalitet. Bildet viser en tjæremile på
Rognmo og viser tre rognmosøstre på besøk ved mila. Foto: Målselv historielag
Utover 1500-tallet ble handelen monopoliserte til
kjøpmenn i Bergen, Trondheim og København.
Dette resulterte i at det vokste fram en ny og
viktig handelsforbindelse østover, Pomorhandelen.
Forbindelsen til Russland og særlig til Arkhangelskområdet,
ble et viktig innslag i nordnorsk økonomi og
folkeliv til den russiske revolusjonen i 1917. Fra midten
av 1700-tallet ble handelssystemene endret. Nå kunne
lokale kjøpmenn i nord få handelsprivilegier, mot at de
også ble gjestgivere. Slik oppstod nær 300 priviligerte
handelssteder i Nord-Norge fram til begynnelsen av
1800-tallet, steder drevet av lokale nessekonger. Dette
har gitt opphav til tettstedsdannelser og bygningsmønster
som ennå preger landsdelen. I 1789 grunnla den
dansk-norske kongen de første byene i nord: Vardø og
Hammerfest. Det var strid om lokaliseringa av den tredje
byen som gjorde at Tromsø først oppsto som by fem år
seinere, i 1794.
Markedet i Skibotn
Markedet i Skibotn er et av de eldste i Nord-Norge, første
gang nevnt i 1571. Markedet holdt sin posisjon som et av
de største på Nordkalotten. Her møttes reindriftssamer,
handelsmenn fra Tornedalen, norske handelsmenn og
nordmenn, samer og kvener fra nærområdet. Markedet
i Skibotn var sentralt for både handel og statlig
skatteinnkreving. Høstmarkedet ble gjerne referert til
som et lappemarked, mens vårmarkedet ble omtalt som
kvenmarkedet. Etter 1900 avtok markedshandelen.
Utbygging av jernbane, dampskipsruter og nye veier
effektiviserte varetransporten innen nasjonalstatene.
Handelen over grensene fikk økt konkurranse, sammen
med politisk uvilje mot grensehandelen gjorde dette at
markedshandelen etter hvert mistet sin betydning. Det
siste markedet var i 1955.
Innvandring til Troms
Troms har til alle tider vært et samfunn hvor folkegrupper
fra ulike områder og ulike etniske grupper har møttes
og levd sammen. I dag er mer enn hundre nasjonaliteter
representert i Troms. På 1700- og 1800 var det kvensk
innvandring fra Finland til Troms. Bosettingen skjedde i
områder med furuskog, en ressurs som er sentral i den
kvenske tilpasningen. Bosettingen var en forskyvning av
den finske bondekolonialiseringen av lappmarkene.
Fra slutten av 1700-tallet kom det innvandrere fra
Gudbrandsdalen og Østerdalen og bosatte seg blant
annet i Bardu og Målselv. Dette var områder som hittil
hadde vært i bruk av samene. Mange av innflytterne var
husmenn som så muligheten til å bli selveiere. Det var
uår i de indre østlandsbygdene, og i indre Troms la fogd
Jens Holmboe i Senjens og Tromsø fogderi til rette for at
folk kunne få rydningssedler og bosette seg. Det vokste
frem store gårdsbruk i Bardu og Målselv. Stedsnavn,
dialekt og byggeskikk bærer ennå i dag sterkt preg av
innvandringen. Her er navn som Østerdalen og Elverum,
kirka i Bardu er en kopi av Tynset kirke og dialekten
er særegen. Hans Nielsen Hauge begynte sin religiøse
vekkelse i 1796 og vant stor tilslutning på innlandet i
Troms utover 1800-tallet.
23